Årsrapport 2009 Luftkvaliteten i Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 2009 Luftkvaliteten i Oslo"

Transkript

1 Årsrapport 2009 Luftkvaliteten i Oslo I Oslo er det svevestøv (PM 10 og PM 2.5 ) og nitrogendioksid (NO 2 ) som er de viktigste komponentene når det gjelder luftforurensning og helseeffekter. Biltrafikken er i dag hovedkilden til luftforurensning i Oslo. I tillegg bidrar ved- og oljefyring, langtransportert forurensning og generell bakgrunnsforurensning i byen. Tiltak som har blitt gjennomført de siste årene mot dannelse og oppvirvling av veistøv har hatt positiv effekt, og forskriftens krav til PM 10 ble i 2009 oppfylt for tredje året på rad. Når det gjelder nitrogendioksid (NO 2 ), tyder målinger på at konsentrasjonene holder seg ganske stabile. Flere steder i Oslo ligger konsentrasjonene over forskriftens krav som trådte i kraft 1. januar Juni 2010

2 Forord Kommunen skal ha oversikt over positive og negative faktorer i miljøet som kan innvirke på befolkningens helse i kommunen, jfr. Forskrift om miljørettet helsevern (hjemlet i Lov om helsetjenesten i kommunene). Helse- og velferdsetaten overvåker derfor luftkvaliteten. Helse- og velferdsetaten samarbeider nært med en rekke andre etater og instanser på fagfeltet, blant annet Friluftsetaten, Statens vegvesen og Samferdselsetaten. I Oslo er det Friluftsetaten som har blitt delegert forurensningsmyndighet etter forurensningsforskriften. Statens vegvesen og Samferdselsetaten er viktige aktører siden veitrafikk er hovedkilden til luftforurensningen i Oslo. Denne årsrapporten omhandler blant annet status for luftforurensningen i Oslo, utvikling i konsentrasjoner de siste årene, helseeffekter som oppstår på grunn av luftforurensning og tiltak rettet mot luftforurensning. Gyda Berg direktør 2

3 Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Tittel: Luftkvaliteten i Oslo Årsrapport 2009 Forfatter: Christine Oppegaard christine.oppegaard@hev.oslo.kommune.no Stikkord: Luftkvalitet, NO 2, PM 10, forurensningsforskriftens del 3 om lokal luftkvalitet, nasjonale mål, luftkvalitetskriteriene, helseeffekter Dato: Godkjent: Tone Høysæter Rapport nr.: Sammendrag/hovedpunkter: Luftforurensning er et helse- og miljøproblem i Oslo, hovedsakelig om vinteren. Biltrafikken er i dag hovedkilden til luftforurensning i Oslo. I tillegg bidrar ved- og oljefyring, langtransportert forurensning og generell bakgrunnsforurensning i byen (skip, anleggsmaskiner osv.). I Oslo er det svevestøv (PM 10 og PM 2.5 ) og nitrogendioksid (NO 2 ) som er de viktigste komponentene når det gjelder luftforurensning og helseeffekter. Forurensningsforskriftens del 3 om lokal luftkvalitet setter juridisk bindende minstekrav til luftkvaliteten i form av grenseverdier. I Oslo er det grenseverdien for svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ) som byr på utfordringer. På bakgrunn av en tiltaksutredning ble Handlingspakke for bedre luftkvalitet i Oslo utarbeidet og vedtatt av Oslo Bystyre i De fleste av tiltakene som ble foreslått er iverksatt. Mange av tiltakene retter seg mot veistøv, og i 2009 ble forskriftens krav til PM 10 oppfylt for tredje året på rad. Arbeidet med å revidere denne handlingspakken ble påbegynt i 2009, da målinger viser at det er behov for flere og kraftigere tiltak rettet mot NO 2, som i hovedsak stammer fra eksos. Konsentrasjonene av NO 2 (både kort- og langtidsmidler) har holdt seg ganske stabile de ti siste årene, mange steder liggende over den nye forskriftens grenseverdier (som trådte i kraft 1. januar 2010). I denne rapporten er det lagt særlig vekt på måleresultater, utvikling i konsentrasjoner de siste årene, helseeffekter av luftforurensning og tiltak mot luftforurensning. Det vises flere ganger til Vedlegg til årsrapport 2009 Luftkvaliteten i Oslo statistikk og bakgrunnsinformasjon. Her finner man alle måledata og figurer, samt noe tilleggsinformasjon. 3

4 City of Oslo Health and Welfare Agency Title: The air quality in Oslo in 2009 Report for the year 2009 Author: Christine Oppegaard Keywords: Air quality, NO 2, PM 10, the Norwegian Pollution Regulations, national goals, air quality criteria, health effects Date: 2010/6/15 Approved: Tone Høysæter Report nr.: Abstract: Air pollution is a health and environmental problem in Oslo, primarily in the winter. The main source of the air pollution in Oslo today is traffic. In addition, there are contributions from wood burning, oil heating, long range air pollution and general background pollution in the city (pollution from ship traffic, construction machines etc.). In regards to air pollution and health effects, the main components in Oslo are particulate matter (PM 10 and PM 2.5 ) and nitrogen dioxide (NO 2 ). The Pollution Regulations provisions on local air quality are legally binding, and set minimum standards for all outdoor air. The main challenges in Oslo are the provisions for particulate matter (PM 10 ) and nitrogen dioxide (NO 2 ). The City of Oslo and the Norwegian Public Roads Administration suggested an air quality action plan in This action plan was adopted by the city council in Most of the measures suggested have been implemented. Air quality measurements in recent years show that measures to reduce particulate matter have a positive effect. In 2009, the Pollution Regulations provisions for particulate matter were met for the third year in a row. In connection with new provisions for nitrogen dioxide (effective from 1 January 2010), a revision of the existing action plan is necessary. This work started in Measurements in recent years show too high levels of this compound, both for short (hour) and long term (year) concentrations. The main source of nitrogen dioxide in Oslo is car exhaust. This report primarily considers measurements of air quality in Oslo, development in concentrations recent years, health effects from air pollution and measures to improve the local air quality. All data and figures can be found in the appendix Vedlegg til årsrapport 2009 Luftkvaliteten i Oslo statistikk og bakgrunnsinformasjon. The appendix also consists of some additional information on local air quality. 4

5 Innhold Innhold...5 Figurregister...6 Tabellregister Innledning Hva er lokal luftforurensning? Hvor kommer luftforurensningen fra? Luftforurensning og helseeffekter /3 av befolkningen er følsomme for redusert lokal luftkvalitet Helseeffekter fra ulike forurensningskomponenter Målestasjonene i Oslo Meteorologi og luftforurensning Måleresultater for Kort oppsummering av året Utvikling i vintermidler Maksimalverdier Forurensningsforskriftens grenseverdier for lokal luftkvalitet: Måleresultater og tiltak rettet mot luftforurensning Juridisk bindende grenseverdier Handlingspakken for bedre luftkvalitet i Oslo Gjennomførte tiltak i Kommentarer til målte årsmidler i Oslo pr Kommentarer til antall overskridelser av grenseverdiene i Oslo pr Målinger av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAHer) Nasjonale mål Luftkvalitetskriteriene ESCAPE (European Study of Cohorts for Air Pollution Effects) Varsling av luftforurensning Du kan bidra til renere luft...37 Referanser

6 Figurregister Figur 1: Ring 3 ved Sogn/Ullevål på en forurenset vinterdag...7 Figur 2: Størrelsesforhold mellom PM 10, PM 2.5, PM 0.1 og et hårstrå...8 Figur 3: Eksempler på bestanddeler i svevestøv...10 Figur 4: Plassering av målestasjoner pr Figur 5: Målestasjonen i Bygdøy allé Figur 6: Konsentrasjonen av NO 2 på Alnabru 7. og 8. januar 2009 sammenlignet med stabiliteten i luftmassene målt på Valle Hovin meteorologistasjon...18 Figur 7: Gjennomsnittelige månedskonsentrasjoner av PM 10 på utvalgte stasjoner i Figur 8: Gjennomsnittelige månedskonsentrasjoner av NO 2 på utvalgte stasjoner i Figur 9: Vintermiddel PM 10 for utvalgte stasjoner i Oslo i perioden 1998/ / Figur 10: De 30 høyeste døgnmidlene av PM 10 i Kirkeveien i Figur 11: De 30 høyeste døgnmidlene av PM 10 på Manglerud for hvert år i perioden Figur 12: Maksimalt timemiddel av NO2 for utvalgte stasjoner i Oslo i perioden Figur 13: Utvikling i vintermiddelkonsentrasjon av PM 10 i Kirkeveien og piggdekkandel (i %)...26 Figur 14: Årsmiddel for NO 2 i perioden for utvalgte stasjoner...28 Figur 15: Antall overskridelser av grenseverdien for PM 10 i perioden Figur 16: Antall overskridelser av grenseverdien for NO Figur 17: Prosent av tiden fordelt på de forskjellige varslingsklassene i Kirkeveien i Tabellregister Tabell 1: Utdrag fra forurensningsforskriftens del Tabell 2: Målte årsmiddelkonsentrasjoner for benzo(a)pyren i Oslo Tabell 3: Helsevirkninger knyttet til de nasjonale varslingsklassene for lokal luftforurensning

7 1 Innledning 1.1 Hva er lokal luftforurensning? Lokal luftforurensning er en forringelse av kvaliteten på utendørs luft i områder der man til daglig oppholder seg. Luftforurensning angis som mengde skadelige stoffer per volum luft. Ofte brukes konsentrasjonsenheten µg/m 3, d.v.s. mikrogram per kubikkmeter luft. Det er viktig å skille mellom lokalt luftforurensende stoffer og klimagasser, selv om de ofte kan ha samme opphav. I eksos er det f. eks. både karbondioksid, svevestøv og nitrogendioksid. Karbondioksid er en klimagass som knyttes til oppvarming av jordkloden. Den er imidlertid ikke farlig å puste inn. Svevestøv 1 og nitrogendioksid derimot, er lokalt forurensende stoffer som kan gi betydelige helseeffekter når de tas opp i kroppen. 1.2 Hvor kommer luftforurensningen fra? Lokal luftforurensing er et stort problem i flere større byer og tettsteder. Noe av forurensningen er langtransportert, men hovedkildene ligger i lokalmiljøet. Industri og oljefyrte varmeanlegg, som ga store utslipp av svoveldioksid og sot, var tidligere en viktig kilde til lokal luftforurensning i Oslo. Dette har imidlertid endret seg med årene, blant annet som følge av lover og restriksjoner 2. De viktigste kildene til luftforurensning i Oslo per i dag er veitrafikk og ved- og oljefyring. Figur 1: Ring 3 ved Sogn/Ullevål på en forurenset vinterdag. (Kilde: Helse- og velferdsetaten) 1 Svevestøv kan i tillegg ha betydning for klimaendringer. 2 F. eks. Forskrift om svovelinnhold i fyringsolje (FOR ) 7

8 Veitrafikk og ved- og oljefyring genererer blant annet svevestøv og nitrogendioksid. Svevestøv er små partikler som kan holde seg svevende i lufta i kortere eller lengre perioder, i motsetning til nedfallsstøv. Man deler gjerne inn svevestøv i kategorier basert på diameteren til partiklene. Med PM 10 menes svevestøv som har en diameter som er 10 mikrometer eller mindre. Tilsvarende er PM 2.5 partikler som har en diameter som er 2.5 mikrometer eller mindre. Differansen PM 10 - PM 2.5, også kalt grovfraksjonen, domineres av mineralpartikler fra asfaltslitasje, d.v.s. veistøv. Finere svevestøv, PM 2.5, også kalt finfraksjonen, skyldes i hovedsak forbrenningspartikler, d.v.s. partikler fra vedfyring og eksos. Det er også noe PM 2.5 som stammer fra asfaltslitasje. Det har i den senere tid blitt stadig mer fokus på de minste partiklene i finfraksjonen, ultrafine partikler 3, PM 0.1, da det er grunn til å tro at denne størrelsesfraksjonen også kan medføre negative helseeffekter. Figur 2 viser innbyrdes størrelsesforhold mellom PM 10, PM 2.5, PM 0.1 og et hårstrå. Figur 2: Størrelsesforhold mellom PM 10, PM 2.5, PM 0.1 og et hårstrå. (Kilde: Folkehelseinstituttet) Hovedkilden til nitrogendioksid (NO 2 ) er eksos. Noe er direkte utslipp (~10 %), men mesteparten skyldes at eksosens innhold av NO, nitrogenmonoksid, reagerer med bakkenær ozon og danner NO 2. Av NO og NO 2 er det sistnevnte som er forbundet med mest helseskade. Forholdstallet mellom NO 2 og NO har generelt økt de siste ti årene, antagelig p.g.a. større innslag av dieselbiler i bilparken. Andre kilder som lokalt kan bidra til luftforurensningen i Oslo, er utslipp fra skip og havn, og utslipp og støvgenerering i forbindelse med bygg- og anleggsarbeid. I tillegg bidrar langtransportert forurensning, d.v.s. forurensning som føres med vinden fra andre land/regioner. 3 Også kalt nanopartikler. Stammer hovedsakelig fra forbrenningsprosesser og kjemiske reaksjoner i atmosfæren. 8

9 2 Luftforurensning og helseeffekter Nedenfor er en kort innføring i luftforurensning og helseeffekter. Opplysningene er i stor grad hentet fra rapporten Helseeffekter av luftforurensning i byer og tettsteder i Norge (Folkehelseinstituttet, Transportøkonomisk institutt, Statens forurensningstilsyn 2007), samt fra den nettbaserte kunnskapsdatabasen til Folkehelseinstituttet, Miljø og helse /3 av befolkningen er følsomme for redusert lokal luftkvalitet Personer med hjerte-karsykdom, diabetes, astma, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og andre lungesykdommer er særlig følsomme for den luftforurensningen som dominerer i Oslo. Eldre med nedsatt helse, blant annet hjerte-karsykdom, er en spesielt mottakelig gruppe. Også fostre, barn og unge er definert som sårbare grupper. Lungeutviklingen hos fostre og barn er utsatt for skade ved langt lavere konsentrasjoner enn det man finner hos voksne. Dette skyldes hovedsakelig at barn inhalerer mer luft per kilo kroppsvekt. Et barn vil ta inn % mer luft sammenlignet med en voksen, og vil dermed i større grad utsettes for luftforurensning. Disse følsomme gruppene utgjør om lag en tredjedel av befolkningen. I tillegg er det enkelte yrkesgrupper som er spesielt utsatt for forurensning, som veiarbeidere, yrkessjåfører og andre som har sin arbeidsplass langs trafikkerte veier, i garasjeanlegg eller i annet miljø med mye forurensning. Friske personer vil som regel ikke merke noe til luftforurensningen, i hvert fall ikke ved lave og moderate konsentrasjoner. Ved svært forurenset luft kan imidlertid også friske personer oppleve forbigående slimhinneirritasjoner og ubehag. 2.2 Helseeffekter fra ulike forurensningskomponenter Sammenhenger mellom helseeffekter og eksponering for luftforurensning blir ofte undersøkt ved befolkningsstudier. I tillegg har man undersøkt effekten av ulike typer svevestøv og gasser på frivillige personer i kammer, på forsøksdyr og i cellekulturer fra både mennesker og dyr. Både korttidseksponering (timer/døgn) og langtidseksponering (måneder/år) for luftforurensning kan gi helseeffekter. Begge typer eksponering kan bidra til å forverre helsetilstanden til allerede syke personer. Langtidseksponering for økte nivåer av luftforurensning ser i tillegg ut til å kunne bidra til utvikling av sykdom. Den relative risikoen ved eksponering for luftforurensning er liten. I byer er imidlertid luftforurensning et betydelig helseproblem, siden store deler av befolkningen er eksponert. 9

10 Nedenfor er en oversikt over helseeffekter fra ulike forurensningskomponenter. Pr. i dag er det hovedsakelig svevestøv og nitrogendioksid som forurenser Oslolufta, og det er derfor lagt størst vekt på helseeffekter fra disse stoffene. Svevestøv (PM 10, PM 2.5 og PM 0.1 ) Svevestøv består av en kompleks blanding av partikler av ulik størrelse, form og kjemisk sammensetning. Generelt sett har svevestøv en partikkelkjerne, bestående av for eksempel mineraler eller karbon, med tilheftede stoffer på overflaten. Hvilke stoffer som inngår er avhengig av kilde, men metaller, allergener, bakterierester (endotoksin) og sopprester er noen eksempler på stoffer som kan feste seg på overflaten til svevestøv. Figur 3 viser noen eksempler på hva svevestøv kan bestå av. Flere studier tyder på at enkelte kilder, som svevestøv fra trafikk, kan ha større betydning enn andre kilder når det gjelder helseeffekter, men man har foreløpig for lite kunnskap til å kunne rangere svevestøvkilder i forhold til helseskadelig potensial. Figur 3: Eksempler på bestanddeler i svevestøv. Helseskader oppstår antageligvis p.g.a. kombinasjonseffekter av de ulike komponentene i svevestøvet. (Kilde: Folkehelseinstituttet) De største partiklene i svevestøvet, som i hovedsak består av mineralpartikler fra asfaltslitasje, avsettes for det meste i de øvre og midtre delene av luftveiene (munn, nese og hals). En liten andel (10 20 %) av de grove partiklene avsettes også i de perifere luftveiene. 10

11 Mindre partikler, PM 2.5, stammer i hovedsak fra forbrenningsprosesser. Flere undersøkelser viser at fint svevestøv kan ha større helsemessige virkninger enn grovt svevestøv, men det er fortsatt en del usikkerhet knyttet til dette. For en gitt vektmengde har små partikler relativt sett større overflateareal enn større partikler. Økt overflateareal kan blant annet medføre økt kapasitet for tilhefting av skadelige stoffer på partikkeloverflaten. Ultrafine partikler, PM 0.1, vil i vesentlig grad avsettes i de perifere luftveiene. Det er også funn som kan tyde på at ultrafine partikler i noe grad vil kunne gå over i blodsirkulasjonen og ende opp i andre organer enn lungene, d.v.s. i f.eks. hjerte/karsystemet og hjernen. Korttidseksponering for svevestøv Studier 4 har vist at kortvarig eksponering for økte nivåer av svevestøv blant annet er assosiert med økt antall dødsfall og registrerte sykehusinnleggelser for luftveis- og/eller hjerte-karsykdom. Folk med lungesykdommer, som astma og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), er utsatte grupper. Det er blant annet funnet økt frekvens i sykehusinnleggelser, nedsatt lungefunksjon, betennelsesreaksjoner i de nedre luftveiene, økt bruk av medisiner og hjerteproblemer hos pasienter med KOLS etter eksponering for svevestøv. Det er også flere studier som har rapportert sammenhenger mellom korttidseksponering for svevestøv og dødsfall eller innleggelse på grunn av hjerte-karsykdom, spesielt hjerteinfarkt 5. Studier viser at barn med astma som bor i områder med høy luftforurensning og deltar i utendørsaktiviteter, i større grad er utsatt for økt hyppighet av astmaanfall. Studier har også vist at daglige nivåer av PM 10 er assosiert med akutt innleggelse for luftveissykdommer hos barn, fravær i skole og barnehage, nedsatt lungekapasitet hos barn uten astma og økt medisinering av barn med astma 6. Svevestøv kan også spille en rolle i forbindelse med allergiske reaksjoner 7. Langtidseksponering for svevestøv Det finnes langt færre studier av langvarig eksponering for svevestøv. I amerikanske studier er det observert at et økt nivå av PM 2.5 er assosiert med økt risiko for død fra hjerte-karsykdommer og lungekreft 8. Studier har også vist at eksponering for PM 2.5 er assosiert med redusert vekst i lungefunksjon hos barn 9. 4 F. eks. Brunekreef and Forsberg Studie av 772 hjerteinfarktpasienter i Boston. En økning i PM 2.5 økte risikoen for et nytt infarkt innen kort tid. 6 American Thoracic Society`s Environmental and Occupational Health Assembly 7 F.eks. Nygaard et al I The Six City Study så man på dødelighet i seks amerikanske storbyer. Man observerte da en 18 % økning i risiko forbundet med død fra hjerte-karsykdommer per 10 µg/m 3 økning i årsmiddel av PM 2.5. I en annen amerikansk studie, American Cancer Society Study, fant man en 6 % økning i risiko for død fra hjerte-karsykdom og en 8 % økning i risiko for død fra lungekreft per 10 µg/m 3 økning i årsmiddel av PM The Children`s Health Study. Ca barn ble fulgt i fire år. 11

12 Økningen i risiko for tidlig dødsfall er betydelig høyere ved langtidseksponering enn ved korttidseksponering. I en nederlandsk studie fant man at den helsemessige betydningen av langvarig eksponering for luftforurensning, målt i tap av antall gode leveår, er sammenlignbar med betydningen av trafikkulykker 10. Effekten av kortvarig eksponering var betydelig lavere, og kunne sammenlignes med betydningen av passiv røyking. Nitrogendioksid (NO 2 ) Et problem med studier av utendørs luftforurensning og helseeffekter er samspillet mellom ulike forurensningskomponenter. Det har vært vanskelig å påvise helseeffekter av NO 2 som med sikkerhet er uavhengige av svevestøv. Nivåene av NO 2 er nesten alltid korrelert med partikkelnivåene, og da spesielt med den fine og ultrafine fraksjonen. Kliniske studier har imidlertid vist at NO 2 også alene kan utløse effekter. På grunn av den relativt lave vannløseligheten til NO 2, tas lite opp i de øvre luftveier. Mesteparten av gassen trenger ned i de dypere lungeavsnitt, og avsettes spesielt i overgangen mellom de minste luftveiene og gassutvekslingssonen i lungeblærene. Eksponering for NO 2 kan føre til oksidasjon av fettsyrer i cellemembranen, noe som kan utløse betennelsesreaksjoner, samt celledød eller skade i lungevevet. Korttidseksponering for nitrogendioksid Effekten på lungefunksjon i kliniske studier (kammer) viser store forskjeller mellom forsøkspersoner. Hos friske voksne er den laveste konsentrasjonen der det er funnet effekt på lungefunksjon ca µg/m 3, en konsentrasjon som bare forekommer under meget spesielle forhold (eksempelvis i lange tunneler). Hos personer med ulike lungesykdommer, og spesielt astmatikere med mild til moderat astma, er det rapportert svake negative effekter av NO 2 på lungefunksjonen ved 200 til ca 500 µg/m 3. Dette er tilsvarende de nivåer som opptrer i forurensningsepisoder i Oslo. Reaktiviteten i luftveiene ved eksponering for ulike stimuli, som kald luft eller allergener, er vist å øke ved samtidig eller forutgående eksponering for NO 2. Det er sterkere holdepunkter for at kortvarig NO 2 -eksponering er assosiert med økt antall innleggelser for astma og akutte luftveissykdommer hos barn enn hos voksne. Innleggelser for astma synes å øke med 2-3 % ved en økning i timemiddel av NO 2 på omtrent 20 µg/m 3. Langtidseksponering for nitrogendioksid Epidemiologiske undersøkelser 11 tyder på at langtidseksponering for NO 2 kan gi økt forekomst av sykelighet og død fra hjerte/kar- og luftveissykdommer. Det er imidlertid stor usikkerhet forbundet med slike studier, siden det er vanskelig å ta høyde for andre luftforurensningskomponenter. De beste holdepunktene for at langvarig NO 2 - eksponering gir negative helseeffekter kommer derfor fra studier av innendørsforurensning, selv om man heller ikke her helt kan utelukke andre 10 De Hollander et al F. eks. Næss et al Man så her på eksponering for luftforurensning og dødsårsak (fra hjerte/karsykdom, KOLS og lungekreft) for ca individer i Oslo i alderen år i perioden

13 komponenter. En samlet analyse av flere separate undersøkelser av barn som bor i hus med gasskomfyrer har påvist en sammenheng mellom kronisk eksponering for NO 2 og forekomsten av sykdom i luftveiene. En økning av NO 2 -konsentrasjonen på 28 µg/m 3 over lang tid hadde sammenheng med en 20 % økning i forekomst av bronkitt, kronisk piping i brystet, kronisk hoste, infeksjoner i brystet, hoste med slimpropp og episoder med pusteproblemer. I en annen undersøkelse av hus med gasskomfyrer var en økning på 37 µg/m 3 assosiert med en økning på % i hyppighet av luftveissymptomer (tetthet og piping i brystet) ved nivåer rundt 50 µg/m 3 NO 2. Polyaromatiske hydrokarboner (PAHer) i luft PAHer er en stor gruppe organiske forbindelser som dannes ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale. På landsbasis er hovedutslippskildene til PAHer industri (særlig aluminiumsverk), forbrenningsprosesser (som f. eks. fyring med olje og ved) og biltrafikk. I Oslo er det de to sistnevnte kildene som er de største. Mange av PAHene er bundet til svevestøv, som for eksempel PAHet benzo(a)pyren, B(a)P. PAHer kan reagere med lungeceller når de pustes inn, og de kan også nå andre typer vev i kroppen. Den største helsemessige ulempen ved PAH er antageligvis dets evne til å skade arvestoffet og å sette i gang og fremme kreftutvikling. Laboratorieforsøk indikerer imidlertid at det kreves svært høye konsentrasjoner av PAHer i lufta før alvorlige helseeffekter inntreffer. Det ble påbegynt målinger av PAHer i uteluft i Oslo i (Se kapittel 5.4.6) Benzen Benzen er en flyktig organisk forbindelse som finnes i oljeprodukter. Hovedkilden til benzen i uteluft er utslipp fra trafikk. Benzen kan skade arvematerialet, og er kreftfremkallende. En økt forekomst av blodkreft (leukemi) er vist hos arbeidere eksponert for benzen i høye konsentrasjoner. I Oslo måles det benzen i Kirkeveien og på Smestad. De registrerte årsmidlene for 2009 var henholdsvis 4.4 og 3.4 µg/m 3. Dette er under forskriftsgrensen på 5 µg/m 3 som trer i kraft fra 2010, men over det nasjonale målet på 2 µg/m 3. (Se blant annet kapittel 6.) Et årsmiddel på 2 µg/m 3 er beregnet til å føre til ca. ett krefttilfelle i Norge i året, noe som anses som lavt sammenlignet med andre risikoer vi utsettes for. Bakkenær ozon (O 3 ) Det meste av ozonet i atmosfæren befinner seg høyt over jordoverflaten i det såkalte ozonlaget, der det bidrar til å redusere intensiteten av den ultrafiolette strålingen på jordoverflaten. Nær bakken er ozon en forurensningskomponent og kan gi skader både på helse og vegetasjon. Forekomst av høye nivåer av bakkenær ozon i Norge skyldes som regel transport langveisfra, men lokal produksjon kan også bidra. Konsentrasjonene av ozon er vanligvis spesielt høye på dagtid om våren og tidlig sommer. Ozon dannes ved reaksjoner som involverer nitrogendioksid (NO 2 ), oksygen, flyktige organiske 13

14 forbindelser og sollys, og kan transporteres over lange avstander. Utslipp av NO 2 og flyktige organiske forbindelser vil i stor grad bestemme ozonkonsentrasjonen. Direkte utslipp av ozon er av liten betydning. En betydelig del av ozonet kan tas opp i øvre luftveier, men ozon kan også trenge dypt ned i luftveiene, spesielt ved høy fysisk aktivitet. Ut i fra befolkningsstudier og studier i kammer, er følgende helseeffekter av ozon påvist hos mennesker etter kortvarig eksponering: Redusert lungefunksjon Overfølsomhet i luftveiene Betennelsesreaksjoner i luftveiene Luftveissymptomer (hoste, brystsmerter, økt slimproduksjon etc.) Forverring av sykdommer i luftveiene som medfører besøk hos lege / sykehus Økt dødelighet p.g.a. sykdommer i luftveis- og hjerte-karsystemet Sammenhengen mellom langvarig eksponering for ozon og helseeffekter er foreløpig usikker. I Oslo måles det ozon på Grønland målestasjon. De registrerte konsentrasjonene er generelt ganske lave. Ozon er meget reaktivt, så i forurenset byluft vil ozon som regel reagere med andre komponenter slik at nivåene reduseres 12. Det kan imidlertid forekomme perioder på våren og sommeren der konsentrasjonene kan medføre helseeffekter for sensitive grupper. Karbonmonoksid (CO) Karbonmonoksid i luft stammer hovedsakelig fra ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Biltrafikk er derfor den største utslippskilden i de fleste byer. CO binder seg sterkere til hemoglobin i røde blodlegemer enn oksygen, og påvirker dermed oksygentransporten i blod og oksygentilførsel til vev. Funksjonen i følsomme organer og vev, som hjerne og blodårevegger, kan dermed påvirkes. Personer med hjerte/karlidelser er en av gruppene som er mest følsomme overfor CO - forurensning. Etter innføring av katalysatorer på biler på begynnelsen av 1990-tallet, har CO - konsentrasjonene i europeiske byer blitt redusert betydelig. I Oslo måles det CO i Kirkeveien. De registrerte konsentrasjonene har de siste årene vært så lave at de ikke medfører helseeffekter. CO kan imidlertid forekomme i langt høyere konsentrasjoner i lange tunneler eller i parkeringsanlegg med dårlig ventilasjon 13. Svoveldioksid (SO 2 ) Industri og oljefyrte varmeanlegg ga tidligere store utslipp av blant annet svoveldioksid i Oslo. Dette har imidlertid endret seg med årene, blant annet som følge av lover og restriksjoner. 12 Ozon kan for eksempel reagere med NO og danne NO 2, som også er en helseskadelig komponent. 13 Forurensningsforskriften gjelder ikke i tunneler og parkeringsanlegg. 14

15 Siden SO 2 er så vannløselig, absorberes gassen oftest raskt i de øvre luftveier. De skadelige effektene øker dersom gassen avsettes lenger ned i luftveiene, noe som kan inntreffe ved fysisk aktivitet. Forsøk i kammer tyder på at korttidseksponering for SO 2 er koblet til nedsatt lungefunksjon, særlig hos astmatikere. Det kreves imidlertid konsentrasjoner som ligger langt over det som observeres i uteluft pr. i dag. De samme helseskadelige virkningene har blitt observert ved langtidseksponering. I Oslo måles det SO 2 på Grønland målestasjon. De registrerte konsentrasjonene har de siste årene vært så lave at de ikke medfører helseeffekter. 15

16 3 Målestasjonene i Oslo I 2009 var det 12 operative målestasjoner i Oslo, inkludert meteorologistasjonen på Valle Hovin. Figur 4 viser hvor de ulike stasjonene var plassert pr Figur 4: Plassering av målestasjoner pr Grønt representerer skoger og parker, og beige representerer bebyggelse. (Kilde: Statens vegvesen) Målenettverket er et samarbeid mellom Statens vegvesen og Oslo kommune, ved Samferdselsetaten, Helse- og velferdsetaten og Friluftsetaten. Kostnadene er grovt sett fordelt etter ansvar i henhold til ulike lovverk, som Forurensningsloven og Lov om helsetjenesten i kommunene. Målenettverket består derfor av målestasjoner langs statlige veier, målestasjoner langs kommunale veier og målestasjoner i bybakgrunn 14. De fleste stasjonene måler på helårsbasis. Unntakene er stasjonene ved RV4 Aker og på Smestad, som måler i perioden oktober april, d.v.s. i perioden da luftforurensningen i Oslo er høyest. Det var generelt god datadekning i 2009, og nesten alle instrumentene hadde mer enn 80 % datadekning. Hovedunntakene var PM 2.5 -instrumentet på Alnabru, som var ute av drift i ca. 5 måneder p.g.a. reparasjon, og PM 2.5 -instrumentet i Sofienbergparken, hvor data i perioder ikke kunne forklares Med bybakgrunn menes en plassering der målingene ikke er direkte påvirket av én spesifikk kilde. 15 PM 2.5 -instrumentet i Sofienbergparken viste i perioder mye høyere konsentrasjoner enn PM 10 -instrumentet. Etter en sammenligning med andre målestasjoner ble konklusjonen at PM 2.5 -dataene i perioder ikke var reelle og måtte forkastes. Diverse reparasjoner og instrumentjusteringer ble utført. 16

17 Stasjonen på Knud Knudsens plass ble lagt ned i november. Dette er en mobil stasjon, som plasseres midlertidig på ulike steder i byen for ca. 2 år av gangen for å dokumentere luftkvaliteten langs trafikkerte kommunale veier i Oslo. Den er planlagt flyttet til Åkebergveien i Hvilke konsentrasjoner av luftforurensning som registreres på en gitt stasjon, for en gitt komponent, er avhengig av faktorer som f. eks. nærhet til vei, trafikkmengde- og type, trafikkens hastighet, fyringsmengde, samt topografiske og lokale meteorologiske og klimatiske forhold. Det er derfor til dels store forskjeller mellom de registrerte konsentrasjonene av luftforurensning på ulike steder i Oslo. Figur 5 viser målestasjonen i Bygdøy allé. Dette er en av stasjonene i Oslo hvor det registreres mye eksosforurensning. Dette kan blant annet forklares ved at stasjonen ligger tett inntil en sterkt trafikkert vei, og at det er et lyskryss i nærheten som gjør at trafikken ofte blir stående rett ved siden av boden. I tillegg er det bygninger/hindringer på begge sider av gata, noe som bidrar til dårlig luftutskiftning. Figur 5: Målestasjonen i Bygdøy allé. (Kilde: Helse- og velferdsetaten) På nettstedet kan man til enhver tid se oppdaterte data fra målestasjonene i Oslo 16. Nye data kommer inn hver time, året rundt. Her finner man også rapporter og annen informasjon om lokal luftkvalitet. Detaljert informasjon om de ulike målestasjonene og hva de måler, er gitt i tabell 1 i kapittel A i vedlegget. 16 Nettstedet er utviklet og driftes av Norsk Institutt for Luftforskning (NILU), på vegne av Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF, tidligere SFT), Statens Vegvesen og NILU. Disse aktørene har alle sentrale roller i den nasjonale oppfølgingen med å overvåke og forbedre luftkvaliteten. 17

18 4 Meteorologi og luftforurensning For en gitt utslippsmengde er det i stor grad meteorologien som bestemmer hvor høy konsentrasjonen av luftforurensning blir. Dersom det er lite vind og stabile luftmasser vil luftforurensningen som regel bli høy, uansett forurensningskomponent. Med stabile luftmasser menes at temperaturen er lavest ved bakken og at den stiger oppover, til en gitt høyde. Ved denne tilstanden, som kalles inversjon, blir den kalde lufta ved bakken stengt inne. Man sier gjerne at det har dannet seg et inversjonslokk. Under dette lokket vil luftforurensningen akkumuleres, helt til inversjonen brytes ned. Inversjon inntreffer ofte i Oslo om vinteren, og er en av hovedårsakene til at luftforurensningen er betydelig høyere om vinteren enn om sommeren. Figur 6 viser hvordan konsentrasjonen av NO 2 på Alnabru målestasjon varierer med stabiliteten i luftmassene i løpet av et par dager i januar Konsentrasjon NO2 [μg/m3] NO2 Alnabru Stabilitet 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00-0,20 Stabilitet [ΔT] -0, :00 03:00 05:00 07:00 09:00 11:00 13:00 15:00 17:00 19:00 21:00 23:00 01:00 03:00 05:00 07:00 09:00 11:00 13:00 15:00 17:00 19:00 21:00 23:00 Klokkeslett -0,60 Figur 6: Konsentrasjonen av NO 2 på Alnabru 7. og 8. januar 2009 sammenlignet med stabiliteten i luftmassene målt på Valle Hovin meteorologistasjon. Med stabilitet menes temperaturforskjell T mellom 2 og 10 meters høyde. Positive verdier betyr at det er stabile luftmasser (inversjon), mens negative verdier betyr ustabile luftmasser. Visse meteorologiske parametre kan også delvis dempe luftforurensningen. Høy luftfuktighet og nedbør vil f. eks. gi lave svevestøvnivåer. Meteorologi kan i enkelte tilfeller også styre selve kildene til forurensning. Når det er kaldt er det naturlig at det er mer ved- og oljefyring, og derfor også mer utslipp av fyringspartikler. Meteorologiske data for 2009 er gitt i kapittel K i vedlegget. 18

19 5 Måleresultater for Kort oppsummering av året Januar var preget av perioder med kaldt, tørt og stabilt vær, med lite vind. Dette førte til perioder med forurenset luft som følge av både eksos, veistøv og vedfyring. De stabile luftmassene førte til at den kommende forskriftsgrensen for timemiddel av NO 2 17, ble overskredet allerede i januar i enkelte sterkt trafikkerte områder. I februar og første halvdel av mars var det også mye kaldt og stabilt vær, som ga perioder med mye eksosforurensning. Det var imidlertid en del nedbør, noe som naturlig demper svevestøv fra veislitasje og vedfyring. Siste halvdel av mars og hele april var preget av lengre perioder med tørt vær, noe som ga perioder med mye veistøv. Piggdekksesong og miljøfartsgrense opphørte 19. april. Siste støvdempingstiltak ble gjennomført i begynnelsen av april, både langs statlige og kommunale veier. På samme tid startet vårrengjøringen, der det tas opp flere tusen tonn asfaltstøv. Etter at vårrengjøringen var ferdig i midten av mai, ble luftkvaliteten betydelig bedre. I mai, juni, juli, august og september var luftkvaliteten generelt god. Det er typisk at Oslo-lufta bedres i perioden mai september. Dette skyldes i hovedsak et noe lavere kildeutslipp (ingen piggdekk, lite vedfyring etc.), og at det generelt er mer ustabile luftmasser i denne perioden. I fellesferien er det i tillegg en liten nedgang i trafikken. Oktober var preget av tørt, kaldt vær med til dels stabil luft. Både nedbørsmengden og middeltemperaturen var lavere enn normalen for måneden. Dette førte til mye veistøv, hovedsakelig i sterkt trafikkerte områder. En forklaring på det høye nivået av veistøv kan være at en del bilførere la om til vinterdekk i oktober på grunn av det kalde været. Tiltakssesongen, med blant annet støvdemping, piggdekkavgift og miljøfartsgrense, startet derimot ikke før 1. november. Det var også noe eksosforurensning i oktober. November var varmere og hadde mer nedbør enn normalen for måneden. Det var også en del vind i november. Dette førte til en måned med generelt lite forurenset luft. I desember var det enkelte perioder med kaldt, tørt og stabilt vær, med lite vind. Dette førte til noe forurensning fra både eksos, veistøv og vedfyring. Figur 7 og Figur 8 viser gjennomsnittelige månedskonsentrasjoner av henholdsvis PM 10 og NO 2 (i mikrogram per kubikkmeter) på utvalgte stasjoner i Det tillates maksimalt 18 timer med NO 2 -konsentrasjoner over 200 mikrogram per kubikkmeter fra I Oslo stammer NO 2 i hovedsak fra eksos. 19

20 45 40 Kirkeveien Hjortnes Skøyen 35 Konsentrasjon [μg/m3] Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Måned Figur 7: Gjennomsnittelige månedskonsentrasjoner av PM 10 på utvalgte stasjoner i I Oslo er veistøv og vedfyring hovedkildene til PM 10. De høyeste konsentrasjonene registreres derfor på vinteren når det er tørt, kaldt og stabilt vær, og på våren når mildværet gjør at veibane og veikant tørker opp Kirkeveien Hjortnes Grønland 70 Konsentrasjon [μg/m3] Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Måned Figur 8: Gjennomsnittelige månedskonsentrasjoner av NO 2 på utvalgte stasjoner i I Oslo er eksos hovedkilden til NO 2. De høyeste konsentrasjonene registreres i vinterhalvåret når det er stabil luft (inversjon) og lite vind. 20

21 5.2 Utvikling i vintermidler I Oslo er luftforurensningen betydelig høyere om vinteren enn om sommeren. Dette skyldes hovedsakelig at lufta er mer stabil om vinteren. I tillegg har man utslipp fra oppvarming (ved- og oljefyring) og piggdekkbruk, som øker utslippene av partikler. Med vintermiddel menes høyeste seks måneders middelverdi for vintersesongen (oktober til april). Utviklingen i vintermiddel for PM 10 har generelt vist en nedadgående trend siden midten av 2000-tallet, noe som tyder på at de iverksatte tiltakene mot veistøv har hatt positiv effekt. Dette er tiltak som piggdekkavgift, miljøfartsgrense og støvdemping med magnesiumklorid. Utviklingen i vintermiddel for PM 10 på utvalgte stasjoner er vist i Figur 9. Det ser nå ut til at konsentrasjonene har stabilisert seg, noe som er ventet, siden intensiteten i tiltakene ikke har endret seg nevneverdig de siste to tre årene. 60 Konsentrasjon [µg/m3] Kirkeveien Alnabru Manglerud Skøyen RV4 Aker Sofienbergp. Bygdøy Allé Smestad K.Knudsens pl. Hjortnes / / / / / / / / / / /09 Vinter Figur 9: Vintermiddel PM 10 (i µg/m 3 ) for utvalgte stasjoner i Oslo i perioden 1998/ /09. Når det gjelder vintermidler for NO 2 og PM 2.5, har verdiene vært ganske stabile i de senere årene. For tallgrunnlag og mer informasjon om vintermidler, se kapittel C i vedlegget. 21

22 5.3 Maksimalverdier Når det gjelder svevestøv, inntreffer som regel de høyeste døgnmidlene på vinteren, når det er kaldt, tørt og stabilt vær, og på våren, når det tørker opp på veiene. Figur 10 viser når de 30 høyeste døgnmidlene 18 inntraff i Kirkeveien i Konsentrasjon PM10 [μg/m3] Dato Figur 10: De 30 høyeste døgnmidlene av PM 10 (i µg/m 3 ) i Kirkeveien i Ofte inntreffer det aller høyeste døgnmiddelet for svevestøv 31. desember eller 1. januar, på grunn av ekstra bidrag fra nyttårsraketter. Ved flere av de veinære stasjonene har de høyeste døgnmidlene av PM 10 gått noe ned i de senere årene. Det er sannsynlig at dette i hovedsak skyldes gjennomførte tiltak. Figur 11 viser de 30 høyeste døgnmidlene 19 av PM 10 på Manglerud for hvert år i perioden De høyeste verdiene av NO 2 inntreffer som regel på vinteren, når det er lite vind og stabile luftmasser. Når det gjelder maksimalt timemiddel av NO 2 har det ikke vært noen særlig endring i de senere årene. Figur 12 viser maksimalt timemiddel av NO 2 for utvalgte stasjoner i Oslo i perioden Faste døgnmidler, d.v.s. at gjennomsnittet er beregnet fra midnatt til midnatt. 19 Faste døgnmidler. 22

23 Konsentrasjon PM10 [μg/m3] Døgn nr. Figur 11: De 30 høyeste døgnmidlene av PM 10 (i µg/m 3 ) på Manglerud for hvert år i perioden Konsentrasjon [µg/m3] Grønland Kirkeveien Alnabru Manglerud Rv4 Aker Smestad Bygdøy Allè K.Knudsens pl. Hjortnes År Figur 12: Maksimalt timemiddel av NO2 (i µg/m 3 ) for utvalgte stasjoner i Oslo i perioden For mer informasjon om maksimalverdier, se kapittel D i vedlegget. 23

24 5.4 Forurensningsforskriftens 20 grenseverdier for lokal luftkvalitet: Måleresultater og tiltak rettet mot luftforurensning Juridisk bindende grenseverdier Del 3 i forurensningsforskriften omhandler lokal luftkvalitet. Grenseverdiene som er fastsatt her er juridisk bindende. Et utdrag fra forurensningsforskriftens del 3 er vist i Tabell 1. Tabell 1: Utdrag fra forurensningsforskriftens del 3 Komponent Midlingstid Grenseverdi Antall tillatte overskridelser av grenseverdi Svoveldioksid (SO 2 ) Dato for oppnåelse av grenseverdi 1 time 350 µg/m 3 24 ganger pr. år døgn (fast) 125 µg/m 3 3 ganger pr. år Nitrogendioksid (NO 2 ) Svevestøv (PM 10 ) 1 time 200 µg/m 3 18 ganger pr. år Kalenderår 40 µg/m døgn (fast) 50 µg/m 3 35 ganger pr. år Kalenderår 40 µg/m Svevestøv (PM 2.5 ) Kalenderår 25 µg/m Bly (Pb) Kalenderår 0,5 µg/m 3 Benzen (C 6 H 6 ) Kalenderår 5 µg/m Karbonmonoksid (CO) Ozon (O 3 ) Maks daglig 8-timers gjennomsnitt Maks daglig 8-timers gjennomsnitt 10 mg/m µg/m 3 25 ganger pr. år i gj.sn. over tre år I Oslo er det grenseverdiene for døgnmiddel av PM 10, og både timemiddel og årsmiddel av NO 2, som byr på de største utfordringene. Som man ser av Tabell 1 inngår det både kortere og lengre midlingstider i grenseverdiene. Dette skyldes at både korttids- og langtidseksponering for luftforurensning kan gi helseeffekter, jfr. kapittel 2. Begge typer eksponering kan bidra til å forverre helsetilstanden til allerede syke personer. Langtidseksponering for økte nivåer av luftforurensning ser i tillegg ut til å kunne bidra til utvikling av sykdom. 20 Korttittel for Forskrift om begrensning av forurensning. 24

25 5.4.2 Handlingspakken for bedre luftkvalitet i Oslo I følge forurensningsforskriftens del 3 skal det utarbeides en tiltaksutredning dersom målinger viser fare for at en eller flere av grenseverdiene overskrides. Fare for overskridelse for en kommende forskriftsgrense foreligger når toleransemarginen i det angitte år overskrides, se tabellene 8 og 10 i vedlegget. Toleransemarginen for NO 2 21 er overskredet på enkelte stasjoner, både når det gjelder timemiddel og årsmiddel. Etter at tidspunkt for overholdelse av grenseverdiene har funnet sted, foreligger fare for overskridelse dersom øvre vurderingsterskel overskrides (se forskriften for mer informasjon om dette). For PM 10, CO og SO 2 var dato for oppnåelse av grenseverdien Tabellene 9 og 11 i vedlegget viser henholdsvis øvre vurderingsterskel for disse komponentene og antall overskridelser. Når det gjelder PM 10 er det tydelig at det fortsatt foreligger fare for overskridelse av forurensningsforskriften. For Oslo har det blitt utarbeidet en tiltaksutredning: Luftkvalitet i Oslo tiltaksutredning med forslag til handlingspakker 22, som ble politisk behandlet høsten Tiltaksutredningen i sin helhet er tilgjengelig på under rapporter/oslo. De fleste av tiltakene som ble foreslått er iverksatt. Mange av tiltakene rettet seg mot veistøv, og i 2009 ble forskriftens krav til PM 10 oppfylt for tredje året på rad. Siden det, som nevnt over, fortsatt foreligger fare for overskridelse, begynte man på arbeidet med å revidere denne handlingspakken i Både målinger og modellberegninger viser at det er behov for flere og kraftigere tiltak rettet mot NO 2, som i hovedsak stammer fra eksos. Konsentrasjonene av NO 2 (både kort- og langtidsmidler) har holdt seg ganske stabile de ti siste årene, mange steder liggende over forskriftens grenseverdier som trer i kraft fra 1. januar Det er også behov for å opprettholde, og muligens styrke, tiltakene rettet mot veistøv og vedfyring Gjennomførte tiltak i 2009 Anleggseiere som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av grenseverdiene har et selvstendig ansvar for å følge opp forurensningsforskriften ved blant annet å gjennomføre tiltak. I den forbindelse er det Statens vegvesen 23 og Samferdselsetaten 24 som er de viktigste anleggseierne i Oslo. I 2009 ble det gjennomført flere tiltak mot dannelse og oppvirvling av veistøv, som piggdekkavgift, støvdemping med magnesiumklorid, økt rengjøring av veibane, miljøfartsgrense og vårrengjøring av veibane. 21 Toleransemarginene for NO 2 pr er hhv. 210 og 42 µg/m 3 for timemiddel og årsmiddel. 22 Oslo kommune, Statens vegvesen Region øst (2004): Luftkvalitet i Oslo tiltaksutredning med forslag til handlingspakker. 23 Les mer på 24 Les mer på 25

26 Tiltak mot dannelse og oppvirvling av veistøv Piggdekkavgift: Piggdekk sliter på asfalten og danner partikler som etterpå kan virvles opp og bli til svevestøv. Piggfriandelen vinteren 2008/09 var 83,5 %. Piggfriandelen har generelt økt de senere årene. Figur 13 viser utviklingen i piggdekkandel de siste årene, sammenstilt med vintermiddelkonsentrasjonen av PM 10 i Kirkeveien. Støvdemping med magnesiumklorid: Tiltaket har blitt gjennomført siden vinteren 2005/06 langs alle riksveier og kommunale hovedveier i sentrum, og siden 2006/07 også langs kommunale veier i Alnabruområdet. Økt rengjøring av veibane: Tiltaket gjennomføres ukentlig langs kommunale hovedgater i sentrumsområdet og i Alnabruområdet, ved tørr veibane i vinter- og vårsesongen. Miljøfartsgrense: Miljøfartsgrense ble innført på riksvei 4 Trondheimsveien (RV4) fra vinteren 2005/06, på Ring 3 (Manglerud) fra 2006/07 og på E18 vestover høsten Vårrengjøring: Vårrengjøringen starter så snart vær- og føreforhold tillater det. Det tas blant annet opp flere tusen tonn asfaltstøv som har blitt akkumulert i løpet av vinteren. Vintermiddelkonsentrasjon av PM10 [µg/m3] Vintermiddelkonsentrasjon Piggdekkandel Piggdekkandel [%] / / / / / / / / / / / / / / / / /09 Vintersesong Figur 13: Utvikling i vintermiddelkonsentrasjon av PM 10 (i µg/m 3 ) i Kirkeveien og piggdekkandel (i %). Piggdekkavgift er ett av flere innførte tiltak mot veistøv. Denne avgiften ble først innført i Den opphørte midlertidig i perioden , for så å bli gjeninnført i Det har i tillegg blitt støvdempet i Kirkeveien siden midten av 2000-tallet. Det er derfor særlig vanskelig å tolke hvor mye de ulike tiltakene har bidratt til å holde konsentrasjonene nede etter dette. Man må i slike resonnementer heller ikke glemme andre faktorer som kan spille inn, som for eksempel meteorologi. 26

27 Eksempler på andre tiltak: Redusere utslipp av partikler fra vedfyring: Det er etablert en tilskuddsordning ved utskifting av gamle vedovner til rentbrennende vedovner 25. Denne ble i 2007 differensiert til kr for området innenfor Ring 3 og kr for områdene utenfor. Dette tiltaket er i regi av Enøketaten 26. Nye ovner gir renere forbrenning, og en utskifting av gamle ovner bidrar dermed til å redusere partikkelutslipp fra vedfyring. Samordnet areal- og transportplanlegging (ATP-tiltak): Strategien innebærer blant annet en arealbruk som demper behovet for bruk av egen bil, som f. eks. fortetting ved kollektivknutepunkter. Redusere antall problempunkter: Antall problempunkter med dårlig luftkvalitet (såkalte hot spots) søkes redusert ved bygging av tunneler/kulvert med rensning 27. Dette kan gi stor forbedring i det aktuelle området. Lavutslippssoner for tungtransport: Tunge kjøretøy utgjør omtrent 4 % av kjøretøyene i Norge, men står for eksempel for nærmere halvparten av veitrafikkens utslipp av NOx på landsbasis 28. En fremskynding av utskiftingen av tunge kjøretøy med høye avgassutslipp til høyere EURO-krav 29 vil derfor kunne ha stor effekt på mengde utslipp. Redusere utslipp fra tyngre kjøretøy: Ruter AS tildeler kontrakter etter anbudskonkurranse om busskjøring i Oslo og på Romerike. Ved å stille strenge miljøkrav til bussene reduseres utslippene. I forbindelse med nye renovasjonskontrakter for innsamling av husholdningsavfall fikk halvparten av Oslos befolkning fra 28. september 2009 nye renovatører. Miljøkrav ble tillagt stor vekt, og de nye renovasjonsbilene (26 ordinære biler for restavfall og 7 ordinære for papir) oppfyller EURO 5 kravet til utslipp 30. Mobilitetsplanlegging: Rådgivningstilbudet Mobility Oslo ble opprettet av Samferdselsetaten i Målet er å få til mer miljøvennlig transport i forbindelse med arbeids- og tjenestereiser. Prosjektet ble evaluert i Virksomhetene har hittil vist liten interesse for tilbudet. 25 Enøketaten har også tilskuddsordninger for overgang til fjernvarme, trepellets og varmepumpe. 26 Les mer på 27 Dersom tunnelluften ikke renses, kan konsentrasjonen av luftforurensning ved tunnelmunningene bli svært høy. Pr. i dag finnes det ikke kostnadseffektive løsninger for rensing av tunnelluft, og ingen renseanlegg er i drift i tunneler i Osloregionen. 28 Lavutslippssoner i norske byer miljørestriksjoner på tunge kjøretøy (Samferdselsdepartementet 2005) 29 EURO-kravene (avgasskrav i EU) setter standarder for utslipp av CO, HC, NO x og partikler fra nye kjøretøy. CO 2 -utslipp er ikke inkludert. EURO 5-kravene trådte i kraft i 2009, og EURO 6 vil tre i kraft i Nesten alle bilene går på biogass, som, i tillegg til å gi reduserte utslipp av nitrogenoksider og partikler, er et karbondioksidnøytralt drivstoff. Biogass som drivstoff gir dessuten reduksjon i støynivå. 27

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: august 004 Bra luftkvalitet I august var det god luftkvalitet i Oslo. Det har ikke vært overskridelser av nasjonale mål eller av grenseverdiene

Detaljer

LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune

LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE Ciens frokostseminar - 26.4.2017 Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune LUFTMÅLENETTVERKET I OSLO HVILKE STOFFER MÅLES I OSLO? Nitrogenoksider

Detaljer

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Varslingsklasser for luftkvalitet

Varslingsklasser for luftkvalitet Varslingsklasser for luftkvalitet Et voksent menneske puster inn 11 000 liter luft hver eneste dag. Det sier seg selv at kvaliteten på luften vi puster inn kan påvirke helsa vår. Det er derfor viktig å

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: april 2004 Flere dager med mye veistøv i april Det ble det målt konsentrasjoner av PM 0 over nasjonalt mål på alle stasjoner i april. På gatestasjonene

Detaljer

Svevestøv. Veitrafikk er viktigste kilde. Svevestøv klassifiseres etter partikkelstørrelse. Publisert 30.05.2005, oppdatert 30.03.

Svevestøv. Veitrafikk er viktigste kilde. Svevestøv klassifiseres etter partikkelstørrelse. Publisert 30.05.2005, oppdatert 30.03. Svevestøv Publisert 30.05.2005, oppdatert 30.03.2011, 15:11 Svevestøv er en kompleks blanding av mikroskopiske partikler i luften vi puster inn. Slike partikler kan dannes ved forbrenningsreaksjoner og

Detaljer

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.) Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder

Detaljer

Støv og helse. Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Støv og helse. Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Støv og helse Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Ulike typer svevestøv fra veitrafikk Forbrenningspartikler (fra eksos) Diesel/biodiesel Bensin Gass Slitasjepartikler

Detaljer

Luftkvalitet i Bærum

Luftkvalitet i Bærum BÆRUM KOMMUNE Folkehelsekontoret Miljørettet helsevern Luftkvalitet i Bærum Rapport fra luftovervåkningen 2014 og 2015 Mestasjon E16, Sandvika Nord på Rud Målestasjonen ved E16 Sandvika Nord på Rud Tittel:

Detaljer

LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD

LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD Fredrikstad kommune LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD Årsrapport 2012 ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 10. januar 2013 SIDE

Detaljer

Luftforurensning ute og inne. Helseeffekter av luftforurensninger. Helseeffekter av luftforurensning. Byluft

Luftforurensning ute og inne. Helseeffekter av luftforurensninger. Helseeffekter av luftforurensning. Byluft Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hvorfor er utendørs

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2015.

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2015. MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2015. Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. På målestasjonene Bangeløkka ble det målt

Detaljer

Månedsrapport luftforurensninger november 2004

Månedsrapport luftforurensninger november 2004 Månedsrapport luftforurensninger november 004 Flere dager med høy luftforurensning i november Det var flere dager med høye konsentrasjoner av svevestøv og nitrogendioksid denne måneden. Dette skyldes stabile

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: juni 004 Lite luftforurensning i juni Luftkvaliteten var generelt god denne måneden. Det var stabilt vær de første dagene i juni. Dette medførte

Detaljer

Aktuelle utfordringer i miljørettet helsevern: Lokal luftforurensing. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet

Aktuelle utfordringer i miljørettet helsevern: Lokal luftforurensing. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Aktuelle utfordringer i miljørettet helsevern: Lokal luftforurensing Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Sykdomsbyrde i Norge, 2015 FHI rapport 2017: http s : //www.fhi.no/publ/2017/sykdomsbyrd

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: mai 2004 Lite luftforurensning i mai Målinger i mai viser at luftkvaliteten denne måneden stort sett var god. Det var generelt lave konsentrasjoner

Detaljer

Månedsrapport luftforurensninger November og desember 2012

Månedsrapport luftforurensninger November og desember 2012 Oslo kommune Månedsrapport luftforurensninger November og desember 2012 Noe forurenset luft i november og desember Både i november og desember var de registrerte forurensningsnivåene generelt lavere enn

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: mars 2004 Tørt, stabilt og solrikt vær med lite vind medførte høye konsentrasjoner av svevestøv fra oppvirvlet veistøv. Mye svevestøv i mars Det

Detaljer

Årsrapport 2008 Luftkvaliteten i Oslo

Årsrapport 2008 Luftkvaliteten i Oslo Årsrapport 2008 Luftkvaliteten i Oslo Biltrafikken er i dag hovedkilden til luftforurensning i Oslo. I tillegg bidrar vedfyring, annen fyring, langtransportert forurensning og generell bakgrunnsforurensning

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Tittel: Luftkvaliteten i Oslo Årsrapport 2006 Rapport nr.: 200700290-1 Forfatter: Susanne Lützenkirchen susanne.lutzenkirchen@hev.oslo.kommune.no Stikkord: Luftkvalitet,

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: juli 004 God luftkvalitet i juli Luftkvaliteten var bra denne måneden. Årsaken til dette var ustabile værforhold samt at det lett forekommer sjø-/landbris

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: februar 2004 Flere dager med forurenset luft i februar Det var en varm februar med stabile værforhold, til dels lite vind (Tabell 6) og bare, tørre

Detaljer

Månedsrapport luftforurensninger september 2004

Månedsrapport luftforurensninger september 2004 Månedsrapport luftforurensninger september 004 God luftkvalitet i september Luftkvaliteten var generelt god i Oslo denne måneden. Dette skyldes at værforholdene var gunstige, bl.a. sjø- /landbris på dager

Detaljer

Luftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner fra tiltaksutredningen

Luftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner fra tiltaksutredningen Luftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner fra tiltaksutredningen Oktober 2004 Oslo kommune Kart som viser målestasjonenes plassering, type målestasjon og trafikkvolum (ÅDT) i Oslo Luftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner

Detaljer

Luftkvaliteten i Oslo i 2015 En oppsummering

Luftkvaliteten i Oslo i 2015 En oppsummering Oslo kommune Luftkvaliteten i Oslo i 2015 En oppsummering Generelt var 2015 et forholdsvis gjennomsnittlig år når det gjelder luftforurensning. Stabile værforhold og eksosforurensning I januar og februar

Detaljer

Miljødirektoratet Postboks 5672, Sluppen 7485 TRONDHEIM VURDERING AV LUFTKVALITETSSITUASJONEN I LILLEHAMMER

Miljødirektoratet Postboks 5672, Sluppen 7485 TRONDHEIM VURDERING AV LUFTKVALITETSSITUASJONEN I LILLEHAMMER Miljødirektoratet Postboks 5672, Sluppen Dato: 11.3.215 Vår ref.: MIKKVASN 14/65-3 Arkivkode: K23 Løpenum: 15/3821 Deres ref: 7485 TRONDHEIM VURDERING AV LUFTKVALITETSSITUASJONEN I LILLEHAMMER Bakgrunn

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I november måned var det i over

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten. Luftkvaliteten i Oslo Status 2004

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten. Luftkvaliteten i Oslo Status 2004 Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Luftkvaliteten i Oslo Status 2004 Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Tittel: Luftkvaliteten i Oslo Status 2004 Rapport nr.: Forfatter: Susanne Lützenkirchen og

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I desember måned var det i over

Detaljer

Månedsrapport luftforurensninger Desember 2011

Månedsrapport luftforurensninger Desember 2011 Oslo kommune Månedsrapport luftforurensninger Desember 211 Noe eksosforurensning, lite veistøv og vedfyring I desember var det ingen lengre perioder med tørt vær. Dette førte til generelt lite veistøv,

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over

Detaljer

Helsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet

Helsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Helsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Rapport på oppdrag for Miljødirektoratet, nov 2018 Helsemessige konsekvenser av luftforurensning

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I januar måned var det i over

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: januar 004 God luftkvalitet i januar Det var generelt god luftkvalitet i hele byen i januar. Dette skyldes hovedsakelig gunstige værforhold med

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars måned var det i over 80 %

Detaljer

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Befolkningsstudier viser sammenheng

Detaljer

Oslo Lufthavn AS. Luftkvalitet. Utgave: 1 Dato:

Oslo Lufthavn AS. Luftkvalitet. Utgave: 1 Dato: Oslo Lufthavn AS Luftkvalitet Utgave: 1 Dato: 2011-06-01 Luftkvalitet 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Oslo Lufthavn AS Rapportnavn: Luftkvalitet Utgave/dato: 1 / 2011-06-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St. Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar var det i over 87

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I desember måned var det i over

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 95 % av

Detaljer

I vurderingen er det lagt til grunn en fremtidig situasjon i 2020, som er beregningsår. Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendt materiale.

I vurderingen er det lagt til grunn en fremtidig situasjon i 2020, som er beregningsår. Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendt materiale. Oppdragsgiver: OPUS Bergen AS Oppdrag: 521314 Luftkvalitetsvurdering Birk Barnehage Del: Skrevet av: Eirik Csák Knutsen Dato: 2009-04-17 Kvalitetskontroll: Kristin Strand Amundsen Dato: 2009-04-17 INNLEDNING

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars måned var det i over 82 %

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel

Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Byrådssak MIDLERTIDIG FORSKRIFT OM MIDLERTIDIG TRAFIKKREGULERENDE TILTAK VED HØY LUFTFORURENSNING I OSLO KOMMUNE Sammendrag: Saken gjelder forslag til

Detaljer

TILTAKSUTREDNING. Vurdering av tiltak mot PM 10 i Drammen kommune

TILTAKSUTREDNING. Vurdering av tiltak mot PM 10 i Drammen kommune TILTAKSUTREDNING Vurdering av tiltak mot PM 10 i Drammen kommune Statens vegvesen Drammen kommune Desember 2005 1 INNLEDNING 3 2 LUFTKVALITETEN I DRAMMEN 4 2.1 HVA STYRER LUFTKVALITETEN I DRAMMEN 4 2.2

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St. Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars var det i over 98 % av tiden

Detaljer

Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften?

Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften? Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften? Helsebegrunnelser Bedre byluft forum 29. april 2014 Seniorrådgiver/lege Anders Smith Particulate matter (PM) (partikkelforurensning) PM10 0,1 µm langtransport

Detaljer

Luftkvaliteten i Oslo i 2018 En oppsummering

Luftkvaliteten i Oslo i 2018 En oppsummering Konsentrasjon i µg/m3 Oslo kommune Bymiljøetaten Luftkvaliteten i Oslo i 18 En oppsummering Generell bedring i luftkvaliteten Generelt ble det registrert relativt lave konsentrasjoner av luftforurensning

Detaljer

Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold

Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold 2011 Rapporten inneholder en oppsummering av luftkvaliteten i de respektive byene i 2011. Fredrikstad Sarpsborg Moss Halden 2 Sammendrag De 4 største bykommunene

Detaljer

Årsrapport 2005 Luftkvaliteten i Oslo

Årsrapport 2005 Luftkvaliteten i Oslo Årsrapport 2005 Luftkvaliteten i Oslo De tiltakene som har blitt gjennomført til nå, og i det omfanget de til nå har blitt gjennomført, er ikke tilstrekkelig til at grenseverdiene overholdes. Samtidig

Detaljer

Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning

Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 15.10.2012

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over

Detaljer

Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes

Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem Magne Refsnes - Hva ønsker jeg å belyse Hva eksos består av, og hvilke helserisiko ulike komponenter i eksosen kan representere Ta mer mest utgangspunkt i eksos

Detaljer

Eksponering fra luftforurensning og støy og helseutfall et innlegg på Byseminar II - 30.03.16

Eksponering fra luftforurensning og støy og helseutfall et innlegg på Byseminar II - 30.03.16 Eksponering fra luftforurensning og støy og helseutfall et innlegg på Byseminar II - 30.03.16 Knut R Skulberg BSc, MD, PhD Kommuneoverlege Elverum kommune Smog London 1952-1953 Kuldeperiode med sterk øking

Detaljer

Vedlegg. til Årsrapport 2015 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon

Vedlegg. til Årsrapport 2015 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon Vedlegg til Årsrapport 2015 Luftkvaliteten i Oslo statistikk og bakgrunnsinformasjon Oktober 2016 Innhold INNHOLD... 2 FIGURREGISTER... 3 TABELLREGISTER... 4 A. MÅLESTASJONER... 5 B. TRENDER... 7 I. Langtidstrend...

Detaljer

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

MÅLENETTVERKET I GRENLAND MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport juni 218 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter juni 218... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Lensmannsdalen

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport oktober 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter oktober 218... 3 Tabell 2: Antall

Detaljer

Helga Raa. Luftkvalitet Raa Grønnstølen. Utgave: 1 Dato: 2012-05-25

Helga Raa. Luftkvalitet Raa Grønnstølen. Utgave: 1 Dato: 2012-05-25 Luftkvalitet Raa Grønnstølen Utgave: 1 Dato: 2012-05-25 Luftkvalitet Raa Grønnstølen 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Luftkvalitet Raa Grønnstølen Utgave/dato: 1 / 2012-05-25 Arkivreferanse:

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2018

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2018 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I januar måned var det i over

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for desember 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser

Detaljer

Vedlegg. til Årsrapport 2012 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon

Vedlegg. til Årsrapport 2012 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon Vedlegg til Årsrapport 2012 Luftkvaliteten i Oslo statistikk og bakgrunnsinformasjon Juli 2013 Innhold INNHOLD... 2 FIGURREGISTER... 3 TABELLREGISTER... 4 A. MÅLESTASJONER... 5 B. TRENDER... 7 I. Langtidstrend...

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 96 % av

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport august 18 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter august 18... 3 Tabell 2: Antall timer

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport november 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter november 218... 3 Tabell 2: Antall

Detaljer

Vedlegg. til Årsrapport 2011 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon

Vedlegg. til Årsrapport 2011 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon Vedlegg til Årsrapport 211 Luftkvaliteten i Oslo statistikk og bakgrunnsinformasjon Oppdatert juli 212 Innhold INNHOLD... 2 FIGURREGISTER... 3 TABELLREGISTER... 4 A. MÅLESTASJONER... 5 B. TRENDER... 7

Detaljer

Informasjonsskriv om luftkvalitet

Informasjonsskriv om luftkvalitet Informasjonsskriv om luftkvalitet Før jul i 2018 kom folkehelseinstituttet med en rapport om helsemessige konsekvenser av luftforurensning fra Saint Gobain Ceramic Materials (SGCM) sin virksomhet i Lillesand.

Detaljer

Luftforurensning - bakgrunn. Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014

Luftforurensning - bakgrunn. Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014 Luftforurensning - bakgrunn Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014 Innhold Komponenter Kilder Helseeffekter Regelverk Luftforurensningen i norske byer Tiltak Viktige forurensninger

Detaljer

Vedlegg til Årsrapport 2009 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon

Vedlegg til Årsrapport 2009 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon Vedlegg til Årsrapport 2009 Luftkvaliteten i Oslo statistikk og bakgrunnsinformasjon Juni 2010 Innhold INNHOLD...2 FIGURREGISTER...3 TABELLREGISTER...4 A. MÅLESTASJONER...5 B. TRENDER...7 I. Langtidstrend...7

Detaljer

Månedsrapport desember 2014 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport desember 2014 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 11 Månedsrapport desember 2014 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Det ble ikke registrert noen døgnverdioverskridelser av svevestøv PM10 i desember på noen av målestasjonene selv om desember

Detaljer

Bergen Kommune. Statens vegvesen Hordaland

Bergen Kommune. Statens vegvesen Hordaland Bergen Kommune Statens vegvesen Hordaland Luftkvalitet i Bergen 2002 I slutten av 2002 kom ny om lokal luftkvalitet. Formålet med denne forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel, og beskytte

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport desember 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter desember 218... 3 Tabell 2: Antall

Detaljer

Vedlegg. til Årsrapport 2017 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon

Vedlegg. til Årsrapport 2017 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon Vedlegg til Årsrapport 2017 Luftkvaliteten i Oslo statistikk og bakgrunnsinformasjon Juli 2018 Innhold INNHOLD... 2 FIGURREGISTER... 3 TABELLREGISTER... 4 A. MÅLESTASJONER... 5 B. TRENDER... 7 I. Langtidstrend...

Detaljer

Vedlegg. til Årsrapport 2016 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon

Vedlegg. til Årsrapport 2016 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon Vedlegg til Årsrapport 2016 Luftkvaliteten i Oslo statistikk og bakgrunnsinformasjon November 2017 Innhold INNHOLD... 2 FIGURREGISTER... 3 TABELLREGISTER... 4 A. MÅLESTASJONER... 5 B. TRENDER... 7 I. Langtidstrend...

Detaljer

Vedlegg. til Årsrapport 2010 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon

Vedlegg. til Årsrapport 2010 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon Vedlegg til Årsrapport 2010 Luftkvaliteten i Oslo statistikk og bakgrunnsinformasjon August 2011 Innhold INNHOLD... 2 FIGURREGISTER... 3 TABELLREGISTER... 4 A. MÅLESTASJONER... 5 B. TRENDER... 7 I. Langtidstrend...

Detaljer

2.2 Rapport luftforurensning

2.2 Rapport luftforurensning 2.2 Rapport luftforurensning RAPPORT SIDE 18 AV 18 C:\01 Oppdrag\19099115 Reguleringsplan Mære\14 Fagområder\Regulering\Merknadsbehandling\Revisjon 25_10_2017\ETM_20_A_00064_2017-10- 23.docx -14 OPPDRAG

Detaljer

Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold

Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold 2010 Rapporten inneholder en oppsummering av luftkvaliteten i de respektive byene i 2010. Fredrikstad Sarpsborg Moss Halden 2 Sammendrag De 4 største bykommunene

Detaljer

Luftkvaliteten i Fredrikstad november 2015

Luftkvaliteten i Fredrikstad november 2015 FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad november 215 Veinær målestasjon, St.Croix

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport Mars 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter mars 19... 3 Tabell 2: Antall timer

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

Luftovervåking Fredrikstad Årsrapport 2017

Luftovervåking Fredrikstad Årsrapport 2017 Luftovervåking Fredrikstad Årsrapport 217 9.1.218 1.Innledning Forurensningsforskriftens bestemmelser om lokal luftkvalitet er basert på et EU-direktiv og er hjemlet i forurensningsloven. Forurensningsforskriften

Detaljer

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vedlegg 5 Ørskog kommune Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vurdering av lokal luftkvalitet 2015-01-29 Revisjon: J01 J01 2015-01-29 Til bruk ThSol KJB ATFot Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll

Detaljer

Månedsrapport februar 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport februar 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 11 Månedsrapport februar 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag I februar ble det registrert 6 døgn med overskridelse av svevestøv PM 10 på Lensmannsdalen målestasjon. Ved Øyekast og Sverresgate

Detaljer

Tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Oslo

Tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Oslo Oslo kommune Rådhuset 0037 OSLO Oslo, 12.02.2016 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/906 Saksbehandler: Nina Landvik Tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Oslo Tilbakemelding

Detaljer

Oslo kommune Bymiljøetaten. Notat. Luftsonekart for Oslo for PM10 (svevestøv) og NO2 (nitrogendioksid) etter retningslinje T-1520. 1.

Oslo kommune Bymiljøetaten. Notat. Luftsonekart for Oslo for PM10 (svevestøv) og NO2 (nitrogendioksid) etter retningslinje T-1520. 1. Oslo kommune Bymiljøetaten Notat Utarbeidet av: Miljødivisjonen i Bymiljøetaten Dato: 26.11.213 Saksbehandlere: E-post: Christine Oppegaard og Erik Aune christine.oppegaard@bym.oslo.kommune.no erik.aune@bym.oslo.kommune.no

Detaljer

Luftkvaliteten i Oslo i 2017 En oppsummering

Luftkvaliteten i Oslo i 2017 En oppsummering Oslo kommune Bymiljøetaten Luftkvaliteten i Oslo i 217 En oppsummering Generell bedring i luftkvaliteten Generelt ble det registrert lavere konsentrasjoner av luftforurensning i Oslo i 217 sammenlignet

Detaljer

Beredskapsplan og tilhørende tiltakskort ved dårlig luftkvalitet.

Beredskapsplan og tilhørende tiltakskort ved dårlig luftkvalitet. Dato: 3. november 2011 Byrådssak 1498/11 Byrådet Beredskapsplan og tilhørende tiltakskort ved dårlig luftkvalitet. SMA SARK-86-201100380-55 Hva saken gjelder: Gjeldende beredskapsplan for området, datert

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for oktober 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser

Detaljer

Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen

Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen Bergen har overskridelser av forurensningsforskriftens grenseverdier og de nasjonale målene for luft som er strengere enn forskriftenes grenseverdier.

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport januar 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter januar 19... 3 Tabell 2: Antall timer

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for november 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser

Detaljer

Lokal luftkvalitet. Orientering for Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg

Lokal luftkvalitet. Orientering for Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg Lokal luftkvalitet Orientering for Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg 7.2.17 Innhold Kommunenes ansvar og rolle Resultater etter tilsyn fra Fylkesmannen Målestasjoner og måleresultater Helsevirkninger

Detaljer

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo September og oktober 2018

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo September og oktober 2018 Oslo kommune Bymiljøetaten Miljødivisjonen Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo September og oktober Innhold SIDE Tabell 1. Prosent av tiden over Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttets

Detaljer

MULTICONSULT. Seut Brygge. Rapport 412836-02. Beregning av luftforurensning fra vegtrafikk

MULTICONSULT. Seut Brygge. Rapport 412836-02. Beregning av luftforurensning fra vegtrafikk MULTICONSULT Rapport 412836-02 Seut Brygge for Arkitektene AS Januar 2008 R a p p o r t Oppdrag: Emne: Seut Brygge Rapport: Oppdragsgiver: R-LUFT-01 Arkitektene AS Dato: 25. januar 2008 Oppdrag / Rapportnr.

Detaljer

Luftkvaliteten i Fredrikstad april 2015

Luftkvaliteten i Fredrikstad april 2015 FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad april 215 Veinær målestasjon, St.Croix Bybakgrunnsstasjon,

Detaljer

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Januar 2019

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Januar 2019 Oslo kommune Bymiljøetaten Miljødivisjonen Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Januar 2019 Innhold SIDE Tabell 1. Prosent av tiden over Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier

Detaljer

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo April 2019

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo April 2019 Oslo kommune Bymiljøetaten Miljødivisjonen Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo April 2019 Innhold SIDE Tabell 1. Prosent av tiden over Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier

Detaljer

Nye varslingsklasser for luftkvalitet. Bedre byluftsforum 26. november 2015

Nye varslingsklasser for luftkvalitet. Bedre byluftsforum 26. november 2015 Nye varslingsklasser for luftkvalitet Bedre byluftsforum 26. november 2015 - Introduksjon: Nina Landvik, Miljødirektoratet - Fastsettelse av varslingsklassene: Marit Låg, Folkehelseinstituttet - Bedre

Detaljer

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Februar og mars 2019

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Februar og mars 2019 Oslo kommune Bymiljøetaten Miljødivisjonen Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Februar og mars Innhold SIDE Tabell 1. Prosent av tiden over Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttets

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for april 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser hvor

Detaljer

Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015

Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015 FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 215 Veinær målestasjon, St.Croix

Detaljer