Næringsmiddelborne parasittar

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Næringsmiddelborne parasittar"

Transkript

1 Næringsmiddelborne parasittar av Bjørn Gjerde 2015 Bjørn Gjerde 1

2 Hovudtypar av næringsmiddeloverførte parasittar Vevsparasittar parasittar med infektive stadium i organ/vev (spesielt i muskulatur) hos dyr; dei er alle zoonotiske. Smitte gjennom konsum av rått kjøt. Dei fleste har ein indirekte (toverts) livssyklus. Tarmparasittar parasittar som finst i tarmen hos dyr og/eller menneske. Fekal-oral smitteveg; direkte overføring, eller via fekalt ureina mat og drikkevatn. Både zoonotiske og humanspesifikke. Dei fleste har ein direkte (einverts) livssyklus Bjørn Gjerde 2

3 Parasittar med infektive stadium i organ og vev hos dyr Parasitt Toxoplasma gondii Sarcocystis hominis Sarcocystis suihominis Taenia saginata Taenia solium Trichinella spiralis Trichinella britovi Trichinella nativa Anisakidae (Anisakis simplex) Diphyllobothrium latum Infektivt vev; vertsdyr Muskulatur; sau, gris m.fl. Muskulatur; storfe Muskulatur; gris Muskulatur; storfe Muskulatur; gris Muskulatur; gris Muskulatur; hest, ville pattedyr Muskulatur; ville pattedyr Muskulatur; saltvassfisk Indre organ; ferskvassfisk 2015 Bjørn Gjerde 3

4 Smitteoverføring for parasittar som dannar vevsstadium Smitte skjer ved inntak av rått infisert vev (ofte kjøt). Smitte kan forhindrast gjennom tilstrekkeleg oppvarming (koking, steiking) eller nedfrysing av infisert vev før konsum. Smittepress avhengig av førekomst av parasittane hos vertsdyra eventuelle kontrolltiltak (m.a. kjøtkontroll) matvanar (type mat; tillaging; m.a. grad av oppvarming, frysing) sanitære tilhøve frekvens av infeksjon av dyr (når menneske er endevert) 2015 Bjørn Gjerde 4

5 Toxoplasma gondii - smitte med vevscyster Katt skil ut usporulerte oocyster med avføringa. Når oocystene er blitt infektive ute i det fri, kan dei smitta menneske og mange dyreslag. T. gondii formeirar seg mange stader i kroppen og dannar eit nytt infektivt stadium i muskulaturen (vevscyster). Menneske kan bli smitta av vevscyster ved å eta rått kjøt. Hos norske husdyr finst T. gondii ofte i sauekjøt, av og til i svinekjøt, aldri i storfekjøt. Smitte av gravide kan føra til abort eller fosterskadar. Infeksjonar hos born og vaksne er ofte symptomfrie eller influensaliknande Bjørn Gjerde 5

6 Taenia saginata og Taenia solium Berre T. saginata finst i Noreg. Menneske blir smitta av infektivt stadium (tinte=cysticerc) i storfekjøt (T. saginata) eller svinekjøt (T. solium). Utvikling til vaksen bendelorm i tunntarmen. Utskiljing av ledd fulle av egg med avføringa. Storfe og gris blir smitta av fôr/drikke ureina med avføring/egg frå smitta personar. Storfe blir helst smitta på beite Bjørn Gjerde 6

7 Taenia saginata - tinter Tinter (piler) i hjertemuskulatur av storfe. Alle storfeslakt (dyr > 6 veker) blir kontrollerte for tinter av Taenia saginata i kjøtkontrollen (hjerte- og tyggemusklar). Sporadisk påvising. Svært vanleg i land med dårlege sanitære tilhøve, mangelfull kjøtkontroll og dårleg oppvarming av storfekjøt før konsum. Infeksjon hos menneske vanlegvis symptomfri Bjørn Gjerde 7

8 Trichinella Art Geografisk utbreiing Vertsspekter; viktigaste vertar T. spiralis Alle verdsdelar Pattedyr (inkludert menneske); gris, villsvin, brun rotte, hund, katt og ville rovdyr T. nativa -T6 T. britovi -T8 -T9 Arktiske og subarktiske område - Grensa USA/Canada Tempererte område av Europa - Afrika (Sør-Afrika, Namibia) - Japan Pattedyr (inkludert menneske); ville rovdyr (isbjørn, polarrev, kvalross). Er den vanlegaste arta hos norsk raudrev. Pattedyr (inkludert menneske); ville rovdyr. Påvist hos norsk raudrev. T. murrelli USA Pattedyr (inkludert menneske); ville rovdyr T. nelsoni Afrika sør for Sahara (austlege del) T. pseudospiralis Alle verdsdelar Pattedyr (inkludert menneske); ville rovdyr Pattedyr (inkludert menneske) og fugl; ville rovdyr og altetarar T. papuae Papua Ny Guinea Pattedyr og krypdyr; gris T. zimbabwensis Afrika (Zimbabwe, Namibia) Krypdyr og pattedyr; krokodille 2015 Bjørn Gjerde 8

9 Trichinella spiralis Menneske blir smitta ved å eta rått svinekjøt (eller kjøt frå andre dyr) med trikin-larver i. Larvene utviklar seg til vaksne rundormar fremst i tunntarmen. Nye larver blir danna og spreidde med blodet til muskulaturen, der dei etablerer seg inni muskelceller. Her blir dei liggjande i årevis. Infeksjon kan føra til diaré i tidleg fase, store muskelsmerter når larvene slår seg ned i muskulaturen, og av og til død Bjørn Gjerde 9

10 Trichinella spiralis Larve (L1) i muskel; kompressorium med trikinprøvar; fri larve (L1); larve og vaksne Alle grise- og hesteslakt blir kontrollerte i kjøtkontrollen for muskellarver (trikinar) av Trichinella, vesentleg ved hjelp av fordøyingsmetode. Siste gong påvist hos gris i Noreg i To andre arter, T. nativa og T. britovi, er påviste hos raudrev. Desse er mindre smittefarlege for gris og menneske enn T. spiralis Bjørn Gjerde 10

11 Anisdakidae (kveis) Rundormar i mage/tarm hos kval og sel har larvestadium (L3=kveis) på indre organ og i muskulaturen hos saltvassfisk. Dersom menneske får i seg slike larver gjennom konsum av rå fisk (f.eks. sushi), vil larvene kunna trengja inn i veggen av magesekk eller tarm og framkalla intense magesmerter. Larver av arta Anisakis simplex er vanleg på indre organ av fisk langs norskekysten. Dei fleste larvene blir fjerna ved rask sløying av fisken, og ved koking/steiking av fisken før konsum blir eventuelle larver i muskulaturen drepne. Fisk som skal nyttast til sushi skal/bør frysast fyrst Bjørn Gjerde 11

12 Anisdakidae (kveis) 2015 Bjørn Gjerde 12

13 Tarmparasittar som kan smitta menneske via fekalt kontaminerte matvarer eller drikkevatn Humanspesifikke tarmparasittar (smitte vesentleg frå human avføring) Giardia duodenalis (= G. intestinalis) (genotype A og B) Entamoeba histolytica Isospora belli Cyclospora cayetanensis Cryptosporidium hominis (kan også smitta nokre dyreslag) Ascaris lumbricoides (kan også smitta gris) Trichuris trichiura Graden/frekvensen av kontaminering av matvarer er avhengig av førekomsten av desse parasitttane blant menneske, den personlege hygienen til dei som er smitta, og dei sanitære tilhøva Bjørn Gjerde 13

14 Zoonotiske tarmparasittar (Arter med direkte syklus lever i tarmen både hos dyr og menneske; arter med indirekte syklus lever i tarmen hos dyr og utanfor tarmen* hos menneske) Giardia duodenalis (= G. intestinalis) (genotype A og B) - frå ulike pattedyr (eller menneske) Cryptosporidium parvum - frå ulike pattedyr (eller menneske) Fleire andre Cryptosporidium-arter (av og til) - frå ulike pattedyr (C. felis, C. canis, C. ubiquitum, C. suis m.fl.) eller fugl (C. meleagridis), eller frå menneske Toxoplasma gondii* - frå katt Balantidium coli - frå gris eller menneske Echinococcus granulosus* - frå hund, ulv, rev Echinococcus multilocularis* - frå rev, hund, katt Ascaris suum - frå gris (blir ikkje kjønnsmoden hos menneske) Toxocara canis* - frå hund, rev Toxocara cati* - frå katt Alle desse parasittane blir overførte med meir eller mindre miljøresistente stadium (cyster, oocyster, egg) som blir skilde ut med avføringa. Dei formeirar seg ikkje i miljøet eller i matvarene (slik som mange bakteriar), men den infektive dosen er ofte låg. Menneske vil kunna medverka til utsmitting av miljøet med dei artene som kan formeira seg i tarmkanalen hos menneske Bjørn Gjerde 14

15 Når kan fekal kontaminering av matvarer skje? Vegetabilske matvarer (frukt, bær, grønsaker, urter) under dyrkinga gjødsling med humane fekaliar eller husdyrgjødsel bruk av kontaminert vatn til vatning eller sprøyting under innhaustinga (dårleg handhygiene hos dei som haustar produkta) etter innhaustinga vasking/spyling med kontaminert vatn før pakking under lagring/distribusjon lagerrom med tilgang for gnagarar, fugl, insekt kontaminerte flater i lagerrom Animalske matvarer (slakt) under slaktinga (kontaminering med feces/tarminnhald frå slaktedyret) Både vegetabilske og animalske matvarer under omsetjing (dårleg handhygiene hos dei som handterer produkta; kontaminerte flater der produkta er lagra/framlagde for sal) under tillaging (dårleg handhygiene hos dei som lagar maten; kontaminerte flater der maten blir tillaga) 2015 Bjørn Gjerde 15

16 Giardia duodenalis Smitte skjer peroralt med cyster. Aktive organismar (trofozoitar) lever og formeirar seg på overflata av tunntarmsslimhinna. Organismar som følgjer med tarminnhaldet bakover til tjukktarmen, kapslar seg inn og dannar infektive cyster, som blir skilde ut med avføringa og kan smitta nye individ. Kvalme, oppkast, diaré, luftplager. Kanskje matallergi. Ofte langvarig infeksjon, som kan behandlast. Cyster Trofozoitar 2015 Bjørn Gjerde 16

17 Giardia duodenalis genotypar og vertstilhøve Arta Giardia duodenalis blir inndelt i 8 ulike genotypar. Berre organismar frå genotype (Assemblage) A og B er påviste hos menneske. Genotype A og B er også vanlege hos mange dyreslag (lite vertsspesifikke) og ser ut til å vera zoonotiske. Genotype C-H ser ut til å vera spesifikke for visse dyreslag. Genotype Samling A Samling B Samling C Samling D Samling E Samling F Samling G Samling H Vertsspekter menneske, storfe, sau, geit, gris, hund, katt, m.fl. menneske, storfe, hest, hund, katt, bever, m.fl. hundedyr hundedyr klauvdyr (partåa), m.a. storfe, geit, sau, gris katt rotte, mus sel 2015 Bjørn Gjerde 17

18 Cryptosporidium Smitte skjer peroralt med oocyster. Deretter kraftig oppformeiring av parasitten på overflata av tarmslimhinna og utskiljing av store mengder med nye infektive oocyster med avføringa. Oocystene kan overleva lenge i miljøet. Tuntflytande diaré, kvalme, oppkast. Varer i 2-3 veker hos personar med normalt immunforsvar; i mange månader hos immunsvekte. Inga effektiv behandling. Oocyster Stadium på epitelceller 2015 Bjørn Gjerde 18

19 Cryptosporidium arter og vertstilhøve Slekta Cryptosporidium omfattar ca. 30 veldefinerte arter med eigne namn og mange andre genetiske typar. Berre C. hominis og C. parvum er vanlege hos menneske, men enkelte av dei andre artene kan av og til smitta menneske, særleg immunsvekte personar. Følgjande arter er påvist hos menneske: Art Vertsspekter C. hominis menneske C. parvum menneske, storfe, andre pattedyr C. meleagridis fugl, m.a. fjørfe, (menneske) C. felis katt, (menneske) C. canis hund, (menneske) C. andersoni storfe (menneske) C. cuniculus kanin, (menneske) C. fayeri pungdyr, (menneske) C. muris mus, (menneske) C. scrofarum gris, (menneske) C. suis gris (menneske) C. tyzzeri mus, (menneske) C. ubiquitum sau, hjortedyr (menneske) C. viatorum??, (menneske) 2015 Bjørn Gjerde 19

20 Cryptosporidium og Giardia - infeksjon via drikkevatn Arter i slektene Cryptosporidium og Giardia er dei viktigaste vassborne parasittane i vestlege industriland, og har ført til mange større og mindre utbrot av tarmsjukdom. Det største utbrotet (Cryptosporidium) var i Milwaukee, USA, i 1993 med ca smitta personar. Begge parasittane kan også overførast ved direkte kontakt med smitteførande avføring, eller via fekalt ureina frukt og grønsaker. Råvatnet til 147 norske vassverk blei undersøkt i Cryptosporidium-oocyster blei påvist i 24,5% og Giardia-cyster i 18,5 % av vasskjeldene. Konsentrasjonen var 1-3 oocyster/cyster pr. 10 liter vatn. Artsidentitet og potensiell infektivitet for menneske blei ikkje undersøkt. Det første registrerte utbrotet i Noreg skjedde i Bergen hausten Ca personar fekk påvist Giardia-infeksjon, men truleg blei mange fleire smitta, direkte eller indirekte. Vassboren smitte med ureina vatn frå Svartediket. Råvatnet truleg tilført avløpsvatn frå defekt kloakknett i nærliggjande bustadfelt (Knatten) i samband med kraftig nedbør og avrenning i månadsskiftet august/september Bjørn Gjerde 20

21 Cryptosporidium og Giardia - infeksjon via drikkevatn Cryptosporidium og Giardia er problematiske ved bruk av overflatevatn som drikkevatn fordi: Både dyr og menneske kan medverka til kontaminering av drikkevasskjeldene (utslepp av avløpsvatn, direkte tilførsel av human avføring, avrenning av gjødsel frå husdyr og ville pattedyr frå beiteareal eller gjødsla areal). Kolossal og rask oppformeiring av parasittane hos smitta individ med massiv utskiljing av oocyster/cyster til miljøet (opptil fleire millionar pr. gram avføring over mange dagar). God overleving (opptil 2-3 månader) av oocyster/cyster i vatn ved moderate temperaturar. Oocyster/cyster for små til å bli stoppa av raske sandfilter. Langsam sedimentering. Oocyster/cyster overlever klorering (vanlegaste forma for desinfeksjon av drikkevatn), men blir drepne av UV-stråling og ozonering. Låg infektive dose. Teoretisk er inntak av ei infektiv oocyste/cyste nok til å starta ein infeksjon Bjørn Gjerde 21

22 Cryptosporidium og Giardia - infeksjon via drikkevatn Tiltak for å førebyggja infeksjon med Cryptosporidium og Giardia via drikkevatn I størst mogeleg grad hindra at drikkevasskjelda/nedbørsfeltet blir kontaminert med parasittane gjennom tiltak mot ville dyr, beitebruk, gjødselspreiing, friluftsliv (sanitære tilhøve), og utslepp av avløpsvatn. Behandla vatnet i vassverka slik at parasittane blir fjerna eller inaktiverte. Membranfiltrering (fjernar alle oocyster/cyster) Langsam sandfiltrering (fjernar normalt alle; lite aktuelt i Noreg) Kjemisk felling og filtrering av utfelt materiale (fjernar dei aller fleste) Desinfeksjon vha. UV-stråling eller ozonering (DNA-skade, mistar infektiviteten) Ha eit tett distribusjonsnett, slik at eventuell lekkasje frå avløpsrøyr (som ofte går parallelt med vassleidningane) ikkje blandar seg med drikkevatnet. Konsumenten kan eventuelt filtrera vatnet sjølv, eller koka vatnet Bjørn Gjerde 22

23 Entamoeba histolytica Smitte med cyster frå menneske, formeiring i tjukktarmen, utskiljing av nye infektive cyster. Ingen eller moderate symptom så lenge parasitten held seg i tarminnhaldet. Men trofozoitane kan også trengja inn i tjukktarmsslimhinna og laga sår der, eller spreia seg med blodet til andre organ, der det oppstår abscessar. Ved skade på tarmslimhinna kan det bli livstruande blodig diaré (amøbedysenteri), feber og magesmerter. Vanleg i varmare land, sjelden i Norden. Cystene overlever berre kort tid i miljøet. Cyste 2015 Bjørn Gjerde 23

24 Balantidium coli Smitte med cyster frå menneske eller gris, formeiring i tjukktarmen, utskiljing av nye cyster. Symptomfri infeksjon så lenge parasitten (trofozoitane) held seg i tarminnhaldet, men dei kan også trengja inn i slimhinna og laga sår der. Fører då til vedvarande (blodig) diaré og magesmerter. Finst hos gris i Noreg. Cystene overlever berre kort tid i miljøet. Cyste 2015 Bjørn Gjerde 24

25 Cyclospora cayetanensis Smitte med oocyster frå menneske. Formeiring inni tarmepitelceller, utskiljing av nye oocyster. Desse blir først infektive etter fleire dagar i miljøet. Fører til langvarig sjukdom (opptil 3 mnd.) med kvalme, oppkast, magesmerter og tuntflytande diaré. Vanleg i tropiske/subtropiske delar av verda. Fleire utbrot i Nord-Amerika pga. smitte via ferske bringebær importert frå Sør-Amerika Bjørn Gjerde 25

26 Ascaris lumbricoides (spolorm hos menneske) og Ascaris suum (spolorm hos gris) Menneske kan bli smitta med egg av begge artene. Larver klekkjer frå egga i tarmen og vandrar via levra og lungene tilbake til tunntarmen. Denne vandringa kan gje luftvegssymptom. Dei vaksne ormane (opptil 30 cm lange) kan føra til magesmerter. Vanleg hos gris, sjelden hos menneske i Noreg. Svært vanleg hos menneske i andre land. Egga kan overleva i mange år i miljøet. Må unngå å gjødsla grønsaksåkrar med grisemøkk eller human avføring. Infektivt egg med larve inni 2015 Bjørn Gjerde 26

27 Toxocara canis - spolorm hos hund Vanleg hos hund, særleg under 1 år. Vaksne spolormar held til i tunntarmen og skil ut store mengder resistente egg til miljøet. Desse blir først infektive etter nokre veker, og kan då også smitta menneske. Larver frå egga vil kunna vandra i indre organ og føra til astmaliknande symptom, forstørra lever og synsskadar hos menneske. Viktig å redusera utsmittinga av miljøet ved å behandla yngre hundar med ormemiddel og fjerna fersk hundemøkk frå miljøet. Infektivt egg 2015 Bjørn Gjerde 27

28 Echinococcus granulosus og E. multilocularis Hydatide Egg Vaksne bendelormar lever i tunntarmen til hund og rev og skil ut ledd med egg inni. Egga til E. granulosus kan smitta større pattedyr og menneske, egga til E. multilocularis kan smitta gnagarar og menneske. Hos menneske og andre mellomvertar blir det danna store, blæreliknande mellomstadium i ulike indre organ og vev, noko som kan føra til ulike sjukdomssymptom. E. multilocularis er påvist i Sverige og på Svalbard, men ikkje i fastlands-noreg. Ei stamme av E. granulosus (E. canadensis ) fanst tidlegare hos tamrein/hund i Nord-Noreg. Arta E. granulosus blir i dag ofte delt inn i fleire nye arter og genotypar Bjørn Gjerde 28

29 Toxoplasma gondii - fekal smitte Toxoplasma gondii kan smitta menneske både med vevscyster i muskulaturen til ulike dyr og med oocyster i katteavføring. Det er særleg yngre kattar som skil ut oocyster til miljøet. Oocystene kan overleva i mange månader og smitta menneske via grønsaker eller drikkevatn. Fører som regel til ein symptomfri infeksjon, men det kan også vera ein influensaliknande sjukdom. Hos kvinner kan ein førstegongsinfeksjon under graviditeten føra til abort eller skade på fosteret (tapt/redusert syn og nedsette mentale evner hos barnet). Oocyster 2015 Bjørn Gjerde 29

Cryptosporidium og Giardia: vurdering av funn i drikkevatn

Cryptosporidium og Giardia: vurdering av funn i drikkevatn Cryptosporidium og Giardia: vurdering av funn i drikkevatn av Bjørn Gjerde Cryptosporidium og Giardia Funn av parasittar (oo/cyster) i drikkevatn Risiko for smitte og sjukdom hos menneske Cryptosporidium

Detaljer

Protozoa eincella parasittar

Protozoa eincella parasittar Protozoa eincella parasittar av Bjørn Gjerde 2007-2014 Bjørn Gjerde 1 Protozoa morfologi, formeiring Organismen/parasitten består av berre ei celle. Små/mikroskopiske; dei fleste 5-100 µm store. Stor formeiringevne

Detaljer

PARASITTAR I DRIKKEVATN GENOTYPING OG OVERLEVINGSEVNA

PARASITTAR I DRIKKEVATN GENOTYPING OG OVERLEVINGSEVNA PARASITTAR I DRIKKEVATN GENOTYPING OG OVERLEVINGSEVNA Forfattarar: Lucy Robertson og Bjørn Gjerde. Noregs Veterinærhøyskole Det gjennomførte prosjektet hadde delstudiar: (a) utvikling av (teknisk) kompetanse

Detaljer

Nematoda rundorm. av Bjørn Gjerde. 2007-2014 Bjørn Gjerde 1

Nematoda rundorm. av Bjørn Gjerde. 2007-2014 Bjørn Gjerde 1 Nematoda rundorm av Bjørn Gjerde 2007-2014 Bjørn Gjerde 1 Rundorm - morfologi Avlange; spoleforma, hår- eller trådliknande. Særkjønna, hoa er større enn hannen. 1 mm til 50 cm lange. Munnopning i fremre

Detaljer

Nematoda: Rhabditida og Ascaridida

Nematoda: Rhabditida og Ascaridida Nematoda: Rhabditida og Ascaridida av Bjørn Gjerde Rhabditida: Strongyloididae: Strongyloides Små, tunne nematodar (2-9 mm). Parasittar i tunntarmen (L3, L4, partenogenetiske hoer; ingen hannar). Egga

Detaljer

Plathyhelminthes flatorm Cestoda - bendelorm

Plathyhelminthes flatorm Cestoda - bendelorm Plathyhelminthes flatorm Cestoda - bendelorm av Bjørn Gjerde 2007-2011 Bjørn Gjerde 1 Cestoda aktuelle grupper Orden: CYCLOPHYLLIDA Familie: Taeniidae Slekt: Taenia, Echinococcus Familie: Anoplocephalidae

Detaljer

Plathyhelminthes - flatorm

Plathyhelminthes - flatorm Plathyhelminthes - flatorm av Bjørn Gjerde 2007-2014 Bjørn Gjerde 1 Flatorm Dorsoventralt avflata (samantrykte frå underside til overside); bladforma, bandforma. Haptororm (Monogenea), ikter (Trematoda)

Detaljer

Ekinokokker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2012

Ekinokokker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2012 Ekinokokker Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2012 Bendelmark (Cestoda) Human ekinokokkose er en sjelden zoonose forårsaket av fire forskjellige

Detaljer

Bjørn Gjerde. 11. utgåve

Bjørn Gjerde. 11. utgåve Kompendium i veterinærmedisinsk parasittologi Parasittar hos gris av Bjørn Gjerde 11. utgåve Føreord Dette kompendiet omtalar dei ulike parasittane som kan finnast hos gris her i landet. Parasittane er

Detaljer

Hvilke mikroorganismer kan være årsaken til de langvarige helseplagene etter Giardia-utbruddet i Bergen 2004? Torgeir Landvik

Hvilke mikroorganismer kan være årsaken til de langvarige helseplagene etter Giardia-utbruddet i Bergen 2004? Torgeir Landvik Hvilke mikroorganismer kan være årsaken til de langvarige helseplagene etter Giardia-utbruddet i Bergen 2004? Torgeir Landvik Giardia-utbruddet i Bergen 2004 5000-6000 smittede Giardia lamblia laboratoriemessig

Detaljer

Farlige parasitter hos rødrev Workshop Rødrev 2011

Farlige parasitter hos rødrev Workshop Rødrev 2011 Farlige parasitter hos rødrev Workshop Rødrev 2011 Rebecca K Davidson Seksjon for parasittologi Hva er en farlig parasitt? Zoonotiske Revens dvergbendelmark - Echinococcus multilocularis Trikiner - Trichinella

Detaljer

Arthropoda: Insecta. av Bjørn Gjerde. 2007-2014 Bjørn Gjerde 1

Arthropoda: Insecta. av Bjørn Gjerde. 2007-2014 Bjørn Gjerde 1 Arthropoda: Insecta av Bjørn Gjerde 2007-2014 Bjørn Gjerde 1 Kroppen er inndelt i tre regionar: caput (hovud), thorax (bryst) og abdomen (bakkropp). Har munndelar, antenner og eventuelle auge på hovudet.

Detaljer

Parasittar hos hund, rev og katt

Parasittar hos hund, rev og katt Kompendium i veternærmedisinsk parasittologi Parasittar hos hund, rev og katt av Bjørn Gjerde 10. utgåve Føreord Dette kompendiet gjev ein samla omtale av dei parasittane som kan finnast hos hund, rev

Detaljer

Parasittar hos hund og katt undersøking, prøvetaking og smittefare for menneske

Parasittar hos hund og katt undersøking, prøvetaking og smittefare for menneske Parasittar hos hund og katt undersøking, prøvetaking og smittefare for menneske av Bjørn Gjerde Parasittar hos hund Parasittar hos katt Hund/katt med ektoparasittar Eigar har observert småkryp på huda

Detaljer

Revens dvergbendelmark

Revens dvergbendelmark Revens dvergbendelmark jorn.daltorp@havass.skog.no 14.februar i år kom nyheten om at revens dvergbendelmark var påvist ved Udevalla i Sverige, ca.10 mil fra norskegrensa. Dette er første gangen dvergbendelmarken

Detaljer

Uttak og undersøking av fecesprøvar for parasittære strukturar

Uttak og undersøking av fecesprøvar for parasittære strukturar Uttak og undersøking av fecesprøvar for parasittære strukturar av Bjørn Gjerde 2007 2011 Bjørn Gjerde Figur 1: Unngå helst å ta fecesprøvar frå golvet eller bakken (a). Ved uttak av fecesprøvar rektalt

Detaljer

Innføring i parasittologi

Innføring i parasittologi Kompendium i veterinærmedisinsk parasittologi Innføring i parasittologi av Bjørn Gjerde 7. utgåve Føreord Dette kompendiet gjev ei kort innføring i veterinærmedisinsk parasittologi. Dei viktigaste omgrepa

Detaljer

Vaksinering av sau. Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau

Vaksinering av sau. Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau Vaksinering av sau Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau Helsetjenesten for sau Er sauenæringa sitt eget organ for bedre helse og velferd hos norske sauer Et samarbeid mellom Norsk Sau og Geit

Detaljer

Nematoda: Oxyurida, Spirurida og Enoplida

Nematoda: Oxyurida, Spirurida og Enoplida Nematoda: Oxyurida, Spirurida og Enoplida av Bjørn Gjerde Orden: Oxyurida: Oxyuridae Små til mellomstore nematodar; hoa gjerne vesentleg større enn hannen. Timeglasliknande oesophagus. Hoa har nåleform

Detaljer

Transport til slakteri kan vi bli betre?

Transport til slakteri kan vi bli betre? NSG - Norsk Sau og Geit Transport til slakteri kan vi bli betre? Forfatter Inge Midtvei, spesialveterinær, Animalia Sammendrag Noreg har om lag like låg andel transportdøde sau og lam som Storbritannia,

Detaljer

Fôring av Innvortes sau parasittar hos sau

Fôring av Innvortes sau parasittar hos sau Fôring av Innvortes sau parasittar og lam hos sau Svært mange parasittar, eller snyltarar, kan finnast hos sau her i landet. Desse tilhøyrer ulike grupper, som har ulikt levevis og smittar sau på ulike

Detaljer

Gastrointestinale parasittar, lungeorm og leverikter hos småfe

Gastrointestinale parasittar, lungeorm og leverikter hos småfe Gastrointestinale parasittar, lungeorm og leverikter hos småfe av Bjørn Gjerde Parasittgrupper Parasittar i løpe-tarm Koksidiar (Eimeria-arter) Bendelorm (Moniezia) Rundorm (mange slekter/arter) Parasittar

Detaljer

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C nynorsk fakta om hepatitt A, B og C Kva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i levra. Mange virus kan gi leverbetennelse, og dei viktigaste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Protozoa: Apicomplexa: Sarcocystidae, Haemosporina, Piroplasmida av Bjørn Gjerde Bjørn Gjerde 1

Protozoa: Apicomplexa: Sarcocystidae, Haemosporina, Piroplasmida av Bjørn Gjerde Bjørn Gjerde 1 Protozoa: Apicomplexa: Sarcocystidae, Haemosporina, Piroplasmida av Bjørn Gjerde 2007-2014 Bjørn Gjerde 1 Familie: Sarcocystidae - vevscystedannande koksidiar Intracellulære parasittar med ein obligatorisk

Detaljer

06.06.2016. Fæces Hud Blod. Fæces parasitter. Diagnostikk. Konsentrering Hurtigtest PCR

06.06.2016. Fæces Hud Blod. Fæces parasitter. Diagnostikk. Konsentrering Hurtigtest PCR Fæces Hud Blod Diagnostikk Konsentrering Hurtigtest PCR Fæces parasitter 1 Inndeling Nematoder Rundormer Enterobius Vermicularis Barnemark Ascaris Trichuris trichiura Hookworm Strongyloides Superpasienten

Detaljer

Smitte på gårdsbesøk. Line Vold Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern

Smitte på gårdsbesøk. Line Vold Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitte på gårdsbesøk Line Vold Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Disposisjon: Hva har norske husdyr som kan smitte direkte til mennesker? Aktuelle hendelser med direkte smitte siste

Detaljer

SJUKE BARN I BARNEHAGEN

SJUKE BARN I BARNEHAGEN SJUKE BARN I BARNEHAGEN INFORMASJON TIL FORELDRE SOM HAR BORN I SEIM BARNEHAGE BA SJUKE BARN I BARNEHAGEN Du kjem sikkert mange gonger til å stille deg sjølv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å

Detaljer

Parasittar hos bier. av Bjørn Gjerde. 2007 Bjørn Gjerde 1

Parasittar hos bier. av Bjørn Gjerde. 2007 Bjørn Gjerde 1 Parasittar hos bier av Bjørn Gjerde 2007 Bjørn Gjerde 1 Parasitt/vert - definisjon Ein parasitt (snyltar) er ein organisme som er avhengig av å leva hos, og ta opp næring frå, ein annan organisme (verten)

Detaljer

Kvalitetskrav for vann til jordvanning Uttalelse fra Faggruppen for hygiene og smittestoffer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Kvalitetskrav for vann til jordvanning Uttalelse fra Faggruppen for hygiene og smittestoffer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet Kvalitetskrav for vann til jordvanning Uttalelse fra Faggruppen for hygiene og smittestoffer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet Dato: 07.05.14 Dok. nr.: ISBN: 978-82-8259-133-1 Kvalitetskrav for vann

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Cryptosporidium og Giardia i drikkevasskjelder i Noreg

Cryptosporidium og Giardia i drikkevasskjelder i Noreg Cryptosporidium og Giardia i drikkevasskjelder i Noreg Forfattarar: Lucy Robertson og Bjørn Gjerde Noregs veterinærhøgskole SNT-Rapport 6 2000 3 Presentasjon av SNT Føreord ved SNT Statens næringsmiddeltilsyn

Detaljer

Eli Maria Stenklev. Villsvin

Eli Maria Stenklev. Villsvin Eli Maria Stenklev Villsvin Om Villsvin, sus scrofa Ekstremt imponerende, tilpasningsdyktig overlever Den er svært intelligent I likhet med sin tamme slektning er den kjent for å smake godt Har levd naturlig

Detaljer

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Vannforsyningens ABC Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Hvorfor laget vi denne Abc-en? Svaret er ganske enkelt: Fordi den ikke fantes, men det gjorde vi. Og

Detaljer

Risikohåndtering strategier og utfordringer

Risikohåndtering strategier og utfordringer Risikohåndtering strategier og utfordringer Karen Johanne Baalsrud seksjonssjef Mattilsynets hovedkontor Mai 2015 1 1944 1994 - påpeker kunnskapshull - foreslår tiltak 2 Hvilken risiko? For dyrehelse For

Detaljer

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Hindi/norsk

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Hindi/norsk Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hindi/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt

Detaljer

Samarbeid mellom Mattilsynet og kommunehelsetenesta ved mat eller vassboren smitte.

Samarbeid mellom Mattilsynet og kommunehelsetenesta ved mat eller vassboren smitte. Samarbeid mellom Mattilsynet og kommunehelsetenesta ved mat eller vassboren smitte. Smittevernkonferanse Skei 01.10.2013 Mattilsynet v. T.Hellan og G.M. Breisnes Tilfelle fra Luster august 2010. Telefon

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA

FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 99- var 7 (snittvekt,9 kg. I vart det fanga 7 sjøaure (snittvekt,9 kg, det svakaste resultatet sidan 997. Etter at villaksen har

Detaljer

SJØPOSTEN. September 2012

SJØPOSTEN. September 2012 SJØPOSTEN September 2012 Hei! Nå er me alt kome til september, og mange har kome godt i gang med innkøyringa. Me ser at dei aller fleste har byrja å bli trygge på sin avdeling og dei vaksne som er der.

Detaljer

Erfaringer og utfordringer med RAS i røyeoppdrett

Erfaringer og utfordringer med RAS i røyeoppdrett Erfaringer og utfordringer med RAS i røyeoppdrett Av: Sten I. Siikavuopio og Steinar Skybakmoen Seminar Sunndalsøra 27.-28. februar 2008 Røyas utbredelse 4 4 22 * 7 Konsesjoner for røye totalt 52 To i

Detaljer

Endoparasittbehandling av.hund.og.katt

Endoparasittbehandling av.hund.og.katt Endoparasittbehandling av.hund.og.katt Mars.2010 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Parasittologi... 4 Antiparasittære midler... 4 Utstedelse av markedsføringstillatelse, distribusjon og forskrivningsregler...

Detaljer

Vet. Ulf Erlandsen utdannet Berlin 1986. Tertnes & Gården Dyreklinikker

Vet. Ulf Erlandsen utdannet Berlin 1986. Tertnes & Gården Dyreklinikker Vet. Ulf Erlandsen utdannet Berlin 1986 Tertnes & Gården Dyreklinikker SNYLTERBEHANDLING HEST en oversikt over sykdomssymptomer ved endoparasittisme på hest, deres livssyklus og bekjempelse via korrekt

Detaljer

BEKJEMPING AV PARATUBERKULOSE

BEKJEMPING AV PARATUBERKULOSE Styrende dokument Utarbeidet av: 10571 Sist endret: 28.01.2015 Prosess: Føre tilsyn Prosesseier: Kristina Landsverk Retningslinje Utgave: 1 ephorte saksnr: 2014/123461 BEKJEMPING AV PARATUBERKULOSE Retningslinjene

Detaljer

Histologi-rapport. Kunden står fri til å kopiere denne analyserapporten, men ufullstendig gjengivelse må ha skriftlig godkjenning fra laboratoriet.

Histologi-rapport. Kunden står fri til å kopiere denne analyserapporten, men ufullstendig gjengivelse må ha skriftlig godkjenning fra laboratoriet. Rapport nr.: PAID56- Firma LANGSTEIN FISK A/S Anlegg LANGSTEIN Lokasjonsnr 8 Fiskeslag Rognkjeks Stamme Langstein Generasjon 6- Uttaksdato 9.5.6 Antall prøver 8 Prøve mottatt.5.6 Analyseperiode.5.6-3.5.6

Detaljer

Skule og barnehage i det postmoderne samfunnet Nødvendig kompetanse for arbeid i dagens barnehage og skule

Skule og barnehage i det postmoderne samfunnet Nødvendig kompetanse for arbeid i dagens barnehage og skule Skule og barnehage i det postmoderne samfunnet Nødvendig kompetanse for arbeid i dagens barnehage og skule Peder Haug, Institutt for pedagogikk, Høgskulen i Volda Innlegg ved: Innlandets utdanningskonferanse,

Detaljer

VESLEFRIKK. Ingrid, Elvira, Adam, David, Elena, Sofie, Anita, Mathilda. Emil, Odin, Frida, Oda, Celine, Aurora, Alvin, Pernille, Jonathan

VESLEFRIKK. Ingrid, Elvira, Adam, David, Elena, Sofie, Anita, Mathilda. Emil, Odin, Frida, Oda, Celine, Aurora, Alvin, Pernille, Jonathan Månadsbrev september 2014 VESLEFRIKK Tida fyk fort og allereie er det godt ut i september. Denne fyrste tida har det vore mykje leik både ute og inne. Det har vore lagt opp til at barna skal få skapa gode

Detaljer

FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT?

FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT? MILTPROSJEKTET FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT? Olav Rosef Torsdag 3.mars 2016 BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET Diskusjon om helsetilstand hos elg har foregått i mange år (små dyr) Diskusjon om årsaker og

Detaljer

2. Stabilitet. Vikahammaren hyttefelt, Boggestranda Nesset Skredfarevurdering

2. Stabilitet. Vikahammaren hyttefelt, Boggestranda Nesset Skredfarevurdering For enklare oversikt er skjeringane nummerert frå 1 til 4, sjølv om det i utgangspunktet er ei kontinuerleg bergblotting. Overflata til bergskjering 1 og 3 går omtrent vinkelrett ut mot hamna og for 2

Detaljer

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Fylkesmannens sauesatsingsprosjekt «Auka produksjon i sauehaldet i Rogaland» 2011 Veterinær Atle Domke Norges veterinærhøyskole Seksjon for småfeforskning

Detaljer

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet ECDC European Centre for Disease Prevention and Control Mange tenkelige

Detaljer

Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis

Betydningen av nye patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Gastroenteritt

Detaljer

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen Barnemark Varierer, men som oftest 4-6 uker Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen Kontaktsmitte,

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA

FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure - var (snittvekt, kg. I vart det fanga sjøaure (snittvekt, kg, som er noko betre enn dei tre føregåande åra. Etter at villaksen

Detaljer

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr

Detaljer

Antall forsøksdyr fordelt på opprinnelse

Antall forsøksdyr fordelt på opprinnelse Antall benyttede forsøksdyr, 2012, innrapportert til FDU Fremstillingen er utelukkende basert på de innrapporterte tall og disse er ikke kvalitetssikret av FDU 2012 1. Antall forsøksdyr fordelt på opprinnelse

Detaljer

Generell parasittologi

Generell parasittologi Kompendium i veterinærmedisinsk parasittologi Generell parasittologi av Bjørn Gjerde 15. utgåve Føreord Dette kompendiet handlar om ein del grunnleggjande omgrep innanfor parasittologien og ein del fellestrekk

Detaljer

BARNEVERNET. Til beste for barnet

BARNEVERNET. Til beste for barnet BARNEVERNET Til beste for barnet BARNEVERNET I NOREG Barnevernet skal gje barn, unge og familiar hjelp og støtte når det er vanskeleg heime, eller når barnet av andre grunnar har behov for hjelp frå barnevernet

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2012 kmål Vaksine for førebygging av livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Frå hausten 2009 får alle jenter

Detaljer

Regional samling april/mai 2014

Regional samling april/mai 2014 Regional samling april/mai 2014 Organisert beitebruk generelt Forskrift - høyringsforslag i korte trekk Anna info om beitelag Tap av sau -vs- rovvilterstatning Svanhild Aksnes, Fylkesagronom i Husdyr 1

Detaljer

Zoonoserapporten 2000

Zoonoserapporten 2000 Zoonoserapporten 2000 En rapport om sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker Norges situasjon 2000 2 Innhold Introduksjon 4 Informasjonskilder 5 Salmonellose 6 Campylobacteriose 9 Yersiniose 10

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA

FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA I perioden til var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg, og sjøaurar med snittvekt på, kg. I var fangsten laks (snittvekt, kg, om lag tre gonger så mykje som

Detaljer

Rutine for endring og omstilling i Samnanger kommune

Rutine for endring og omstilling i Samnanger kommune Rutine for endring og omstilling i Samnanger kommune Vedteken av arbeidsmiljøutvalet 03.11.2014 Innhald 1 INNLEIING OG MÅLSETTINGAR... 3 1.1 Innleiing... 3 1.2 Heimel for rutinen... 3 1.3 Målsettingar...

Detaljer

Koksidiose hos lam. Resistens og forebygging Ane Odden, stipendiat NMBU

Koksidiose hos lam. Resistens og forebygging Ane Odden, stipendiat NMBU Koksidiose hos lam Resistens og forebygging 03.03.2018 Ane Odden, stipendiat NMBU Koksidiose hos lam Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Om meg Ane Odden Fra Folldal, Nord-Østerdal Utdannet

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Bør alle vannverk analysere for parasitter?

Bør alle vannverk analysere for parasitter? Bør alle vannverk analysere for parasitter? Hva kan vi analysere i dag og hva har vi lært av de analysene som er gjort for å kartlegge utbredelsen i norske drikkevannskilder? Lucy Robertson, Norges Veterinærhøgskole

Detaljer

Nematoda: Strongylida Strongyloidea og Metastrongyloidea

Nematoda: Strongylida Strongyloidea og Metastrongyloidea Nematoda: Strongylida Strongyloidea og Metastrongyloidea av Bjørn Gjerde 2007-2014 Bjørn Gjerde 1 Orden: Strongylida Hannane har bursa copulatrix i bakre ende (bursogene). Overfamilie: Trichostrongyloidea

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK INNHALD 1. Å vere barn som pårørande 2. Kven kan hjelpe? Alle under 18 år som har forelder eller andre pårørande med alvorleg sjukdom eller skade kan få tilbod

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK INNHALD 1. Å vere barn som pårørande 2. Kven kan hjelpe? Alle under 18 år som har forelder eller andre pårørande med alvorleg sjukdom kan få tilbod om hjelp.

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA

FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 979-7 var 8 laks med snittvekt på,8 kg og 77 sjøaurar med snittvekt på, kg. Innrapportert fangst av laks har variert mykje i Rødneelva,

Detaljer

BPPV/krystallsykje. BEHANDLINGSTILTAK Behandling med Epleys manøver:

BPPV/krystallsykje. BEHANDLINGSTILTAK Behandling med Epleys manøver: svimmel BPPV / Krystallsykje BPPV/krystallsykje BPPV eller krystallsykje er ein sjukdom i det indre øyret, og er ein av dei mest vanlege årsakene til svimmelheit. Den førekjem oftare hos eldre, men kan

Detaljer

Protozoa: Apicomplexa: Coccidia

Protozoa: Apicomplexa: Coccidia Protozoa: Apicomplexa: Coccidia av Bjørn Gjerde 2007-2014 Bjørn Gjerde 1 Protozoa aktuelle grupper Apicomplexa (Sporozoa) (sporozoar) Coccidia (koksidiar) Piroplasmia (piroplasmar) Sarcomastigophora Flagellatar

Detaljer

Inntekt i jordbruket 2013

Inntekt i jordbruket 2013 Inntekt i jordbruket 213 Samla næringsinntekt i jordbruket 24 213 Tabell 1. Næringsinntekt frå jordbruk i alt, mill. kr. SSB, tabell 4984. Fylke 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Østfold 32 339 3 333 374

Detaljer

Rødreven som smittespreder. Knut Madslien Veterinær, seniorforsker Fagansvarlig vilthelse

Rødreven som smittespreder. Knut Madslien Veterinær, seniorforsker Fagansvarlig vilthelse Rødreven som smittespreder Knut Madslien Veterinær, seniorforsker Fagansvarlig vilthelse NJFF, Småviltseminar 16. mars 2018 Rødrev Fransk hjerteorm Revens dvergbendelmark Skabb Kort om zoonotiske parasitter

Detaljer

RELIGIØSE HØGTIDER I NOREG

RELIGIØSE HØGTIDER I NOREG 1 Høgtidsdagar I alle land, kulturar og religionar finst det dagar som vert feira eller markerte på ein spesiell måte. Dette vert gjort for til dømes å minnast ei historisk hending, både religiøs og nasjonal.

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 10 Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Pattedyr Basiskunnskap 2013 2 Et rådyr Rådyr er planteetere Trives i områder med gress i nærheten av gårder Spiser

Detaljer

Månadsbrev for Oransje, mars 2016.

Månadsbrev for Oransje, mars 2016. Månadsbrev for Oransje, mars 2016. Oppsummering/ evaluering av månad.. Språkutvikling Leik Prosjektarbeid 1. mars feira me Barnehagedagen 2016. Slagordet i år var «Les høgt for oss», noko som passa godt

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA

FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA I perioden til var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. I var fangsten laks (snittvekt, kg, som er det beste resultatet

Detaljer

Arbeid med dyr og smittefare

Arbeid med dyr og smittefare Arbeid med dyr og smittefare Arbeidstakere kan påvirkes av helsefarlige biologiske faktorer ved arbeid med husdyr og avfall fra dyrebehandling. Eksponering Personer som arbeider med dyr bl.a. innen landbruk,

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

«All-time-high» for Haugalandsbonden!!!!

«All-time-high» for Haugalandsbonden!!!! Pressemelding: «All-time-high» for Haugalandsbonden!!!! fører rekneskapen for i alt 1.5 gardsbruk i regionen, og i løpet av ein 3- årsperiode har ein fylgt utviklinga på eit knippe av desse bruka. Det

Detaljer

Nynorsk Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Nynorsk Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE VART INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HAUSTEN 2014 KVA ER ROTAVIRUSSJUKDOM? Rotavirus er

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

FØREBYGGE SPREIING AV VRE REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SMITTEVERN

FØREBYGGE SPREIING AV VRE REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SMITTEVERN FØREBYGGE SPREIING AV VRE REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SMITTEVERN 1 REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SMITTEVERN I HELSE VEST Regionalt kompetansesenter for smittevern (tidlegare Regionalt kompetansesenter

Detaljer

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune Tema Drikkevanns utbrudd Desinfisering av nyanlegg Egenskaper ved klor Kloreringsrutiner Kontrollanalyser Vannbåren sykdom I periode 1998-2012 har vi de 4 nordiske

Detaljer

Sjukdom som årsak til lammetap

Sjukdom som årsak til lammetap Sjukdom som årsak til lammetap Bakgrunn for beiteprosjektet 2010 Tidlegare kartlegging har vist at sjukdom forårsakar store direkte og indirekte tap (beiteprosjektet 2008,2009, Swatick m.m.) Stort dyrevelferdsproblem

Detaljer

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking Disposisjon Definisjoner Smittestoff / smittemåter Faktorer som påvirker epidemiologi Eksempler Vektor bårne

Detaljer

Ny kommunestruktur i indre Hordaland? Ein ny kommune i hjarta av fjord-noreg?

Ny kommunestruktur i indre Hordaland? Ein ny kommune i hjarta av fjord-noreg? Ny kommunestruktur i indre Hordaland? Ein ny kommune i hjarta av fjord-noreg? Litt om denne økta Intro og litt om tankane bak dette møtet Kva er stoda i dei ulike kommunane Moglege kommunemodellar i vårt

Detaljer

Nematoda rundorm Generell del. Orden: Strongylida

Nematoda rundorm Generell del. Orden: Strongylida Nematoda rundorm Generell del. Orden: Strongylida av Bjørn Gjerde 2007-2014 Bjørn Gjerde 1 Rundorm - morfologi Avlange; sylinderforma, spindelforma, trådliknande; usegmenterte; frå 1 mm til 50 cm lange.

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2016 Vaksine for å førebyggja livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomvirus (HPV)

Detaljer

Protozoa eincella parasittar

Protozoa eincella parasittar Protozoa eincella parasittar av Bjørn Gjerde 2007-2011 Bjørn Gjerde 1 Generell protozoologi: Ulike klassifikasjonar av gruppa Protozoa i relasjon til andre levande organismar Doméne Rike (5) Rike (8) Doméne/rike

Detaljer

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.10.2015 64580/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Detaljer

Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg

Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg Trond E. Isaksen 1, Karl F. Ottem 1, Egil Karlsbakk 2, Linda Andersen 1, Are Nylund 1 1 Institutt for biologi, Universitetet i Bergen 2 Havforskningsinstituttet

Detaljer

Parasitter hos rein i Fennoskandia en oversikt

Parasitter hos rein i Fennoskandia en oversikt 185 Parasitter hos rein i Fennoskandia en oversikt Mer enn 40 ulike arter av parasitter finnes hos rein. I denne artikkelen gir vi en oversikt over alle parasitter som forekommer eller kan forekomme hos

Detaljer

Orienteringssak: III b Saksnr.: 2012/3260 - HEHA/RIGE Møte: 22. mars 2012

Orienteringssak: III b Saksnr.: 2012/3260 - HEHA/RIGE Møte: 22. mars 2012 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Orienteringssak: III b Saksnr.: /3260 - HEHA/RIGE Møte: 22. mars Rekneskapsrapport pr. februar 1 Hovudtal MN-fakultetet har

Detaljer

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 I forbindelse med rotenonbehandlingen for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris i Skibotnregionen,

Detaljer

«HEILE NOREGS FRUKTFAT»: SATSING OG SUKSESS MED FRUKT OG BÆR I SOGN OG FJORDANE

«HEILE NOREGS FRUKTFAT»: SATSING OG SUKSESS MED FRUKT OG BÆR I SOGN OG FJORDANE «HEILE NOREGS FRUKTFAT»: SATSING OG SUKSESS MED FRUKT OG BÆR I SOGN OG FJORDANE Kristine Skarbø, Vestlandsforsking Bygdeforskingsdagen, 5.november 2013, Trondheim Stoda for 15 år sidan «Det var mykje

Detaljer

Orientering om jakt, fiske og hytteutleige på Suldal statsallmenning.

Orientering om jakt, fiske og hytteutleige på Suldal statsallmenning. SULDAL FJELLSTYRE Orientering om jakt, fiske og hytteutleige på Suldal statsallmenning. Suldal statsallmenning ligg i Dyraheio og er på 92 000 da. Ein liten del av allmenningen ligg i Breifonnområdet,

Detaljer

FVS` høstkurs 19. - 20. november 2015 PARATUBERKULOSE Bekjempelse. Tone Kjeang Mattilsynet, Hovedkontoret Seksjon dyrehelse

FVS` høstkurs 19. - 20. november 2015 PARATUBERKULOSE Bekjempelse. Tone Kjeang Mattilsynet, Hovedkontoret Seksjon dyrehelse FVS` høstkurs 19. - 20. november 2015 PARATUBERKULOSE Bekjempelse Tone Kjeang Mattilsynet, Hovedkontoret Seksjon dyrehelse Paratuberkulose bekjempelse Sjukdommen Hvordan har vi håndtert sjukdommen? Bakgrunn

Detaljer