Mulige konsekvenser for utbyttepolitikk og struktur av endringer i rammevilkårene

Transkript

1 BRANSJESEMINAR OM EGENKAPITALBEVIS Mulige konsekvenser for utbyttepolitikk og struktur av endringer i rammevilkårene Jon Gunnar Pedersen 16/09/2009

2 og hva er disse rammevilkårene? Ny lovgivning om egenkapitalbeviset Ny lovgivning om strukturmuligheter i sparebankvesenet Nye kapitaldekningsregler Nye styringssignaler for finanssektoren Opprydding i markedsplassene for verdipapirer Revisjon av nye regnskapsregler 2

3 Noen rammevilkår vil ikke ha spesielle konsekvenser for sparebanksektoren Nye styringssignaler for finanssektoren Opprydding i markedsplassene for verdipapirer Revisjon av nye regnskapsregler Betydelig oppmerksomhet rundt nye produkter, belønningsordninger og insentiv- og prisingsstrukturer i finansnæringen En blanding av forbrukerbeskyttelse, stabiliseringstiltak og politisk engasjement Rammer i liten grad norsk sparebanksektor Etableringen av nye markedsplasser har splittet handelen i verdipapirer Kostnadene har gått ned, men meglerhusenes makt har økt Nye muligheter for markedsmanipulasjon og front-running Investorer, myndigheter og selskaper har fått mindre reelt innsyn i markedsplassene Regnskapsreglene har gitt kontraintuitive utslag, og forvirrende utslag fordi selskap ikke må følge samme praksis Samtidig forvirrende at samme aktivum kan føres til ulik verdi i ulike regnskaper Regler reverseres sjelden det kommer nye i tillegg 3

4 De tre tunge endringene påvirker ulike dimensjoner Nye strukturmuligheter i sparebankvesenet Endringer i forhold til potensielle stordriftsfordeler Potensielt større press for å få tatt ut slike stordriftsfordeler Nye skalafordeler blir mer viktige: Kapital og compliance Nye kapitaldekningsmodeller En blanding av risikovektet og absolutt kapital Kjernekapitalpendelen kan gi ekstremutslag Tvil om strenge kapitaldekningsregler kan være bærekraftige Fallende egenkapitalavkastning i lang tid fremover Ny lovgivning om egenkapitalbevisene Sparebankenes oppbygging av egenkapital Prisingen av og prisutvikling for egenkapital Relasjonen mellom finansmarked, investorer og sparebanker Styring og utøvelse av eierskap 4

5 Nye strukturmuligheter 5

6 Det nye regelverket skaper bedre mulighet for strukturendringer Det vil bli større spenninger i sparebanksektoren Nå kan de store sparebankene vinne markeder ved å gjøre livet mer vanskelig for de små og få dem til å gi opp Driftsmessig har de store bankene ikke hatt spesielle stordriftsfordeler på kostnadssiden Regelverk, rating og kapitaldekning skaper skalafordeler Funding har en betydelig likviditetspremie Compliance og regelverksendring krever mer og tettere regelverksoppfølging Det blir mer utrygt ikke å kunne hente kapital i markedet Sparebankenes største verdier ligger fortsatt i eierskapet til kunden Verdien av tillit, tilstedeværelse og troverdighet gir direkte uttelling i kroner og øre Større kapitaldekningskrav skaper press i retning av mer spesialiserte forretningsmodeller 6

7 Nye kapitaldekningskrav vil skape nye forretningsmodeller 7

8 Store forventede lånetap gjorde at Swedbank måtte annonsere sin andre emisjon på under ett år Swedbank annonserte 17.august 2009 en ny egenkapitalemisjon på SEK 15 mrd. for å styrke bankens kapitalsituasjon. Bankens mulighet til å oppnå funding på konkurransemessige vilkår sto i fare Swedbank gjennomførte en egenkapitalemisjon mot slutten av De vanskelige markedsforholdene gjorde at dette ble strukturert som en preferanseaksje. Det gjorde det også mulig med en relativt liten rabatt til den nominelle aksjekursen og til TERP (den teoretiske verdien av aksjen etter en emisjon) Rabatten for den kommende emisjonen ligger på 40 pst i forhold til TERP, og emisjonen skjer til under 50 pst av sluttkurs siste handledag før vilkårene ble fastsatt (SEK 39 mot SEK 79 pr aksje). Det vil sikre et effektivt annenhåndsmarked i tegningsrettene (teoretisk verdi SEK 13 pr tegningsrett), samt beskytte garantistene Markedet frykter større lånetap i den svenske porteføljen til Swedbank etter hvert som rentenivået heves igjen Kvartalsvise avskrevne lån, brutto (SEKm) Andel av avskrevne lån, brutto pst (utlån til allmennheten) 8

9 Sparebankenes utvikling i lånetap Lånetap som pst av brutto utlån for konsern per 2.kvartal ,55 0,50 0,45 0,40 0,35 0,30 0,53 0,43 0,41 0,32 0,52 0,42 0,33 0,33 0,30 0,31 0,29 0,46 0,29 0,32 0,29 0,49 0,39 0,45 0,36 0,48 0,28 0,25 0,20 0,21 0,19 0,21 0,21 0,25 0,17 0,15 0,14 0,10 0,07 0,07 0,07 0,09 0,05 0,00 SR-Bank SMN SP.Nord-Norge SP.Hedmark SP.Møre Sandenes SP SP.Pluss SP.Sør 2008 Q1 09 Q2 09 H Kilde: Bankenes halvårs finansielle tall

10 P/BV P/E De nordiske bankene opplevde et større fall, dels som en følge av sektor- og geografisk eksponering samt internasjonal prising Nordiske bankers P/E multippelfall var massivt Multiplene som de nordiske bankene var verdivurdert på falt kraftig fra januar % 11,0x -58% 11,1x -49% 11,0x -53% 11,5x -38% 11,2x -41% 11,5x -63% 12,9x -64% 12,5x -61% 12,1x -62% 11,7x -54% 12,0x -59% 11,7x Mens analytikerne etter hvert har tatt ned forventningene til inntjening de neste årene har multiplene blitt høyere. I Swedbank ventes nå tap i både 2009 og 2010 Den baltiske risikopremien som SEB og Swedbank fikk, ga en stor rabatt mot egenkapital før emisjonene ,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 7,0x 6,8x 5,3x 5,6x 5,4x 5,5x 4,7x 4,8x 4,5x 4,7x 4,5x 4,8x DnB NOR Nordea SHB SEB Swedbank Danske 1 Y fwd 2 Y fwd 1 Y fwd 2 Y fwd 1 Y fwd 2 Y fwd 1 Y fwd 2 Y fwd 1 Y fwd 2 Y fwd 1 Y fwd 2 Y fwd Nordiske bankers P/BV multippelfall var særlig stort for de med baltisk eksponering -87% -89% -72% -64% -86% -80% -88% -81% -70% -62% -80% -81% 2,24x 2,14x 2,02x 1,99x 2,01x 1,93x 1,97x 1,89x 1,83x 1,81x 1,73x 1,75x 0,72x 0,69x 0,56x 0,54x 0,37x 0,35x 0,37x 0,30x 0,28x 0,34x 0,24x 0,24x DnB NOR Nordea SHB SEB Swedbank Danske 1 Y fwd 2 Y fwd 1 Y fwd 2 Y fwd 1 Y fwd 2 Y fwd 1 Y fwd 2 Y fwd 1 Y fwd 2 Y fwd 1 Y fwd 2 Y fwd Kilde: FactSet, multipler fra 31.januar 2009 før emisjoner ble annonsert av andre nordiske banker i

11 P/E P/E Norske sparebanker hadde en multippelreduksjon i begynnelsen av finanskrisen, men har hentet seg sterkt tilbake P/E multippelutvikling 1.januar januar 2009 (1) De fleste norske sparebankene klarte seg bedre enn de nordiske storbankene, men også noen av disse hadde kraftige fall i inntjeningsmultiplene Flere banker har har vist en sterk multippelvekst de siste seks månedene. Særlig SR-Bank har blitt reratet basert på inntjeningsmultippel Forandringen i mutipler er også drevet av analytikerens nedjustering av estimatene % -48% -23% -45% -48% -55% -16% -49% -38% -43% +1% -31% 14,9x 12,8x 13,1x 13,0x 12,3x 12,4x 11,8x 11,9x 10,8x 11,0x 10,9x 10,1x 9,9x 10,1x 11,0x 11,3x 6,7x 6,7x 7,0x 7,1x 6,4x 6,3x 6,1x 5,6x SpareBank 1 SR SpareBank 1 SMN Sparebanken Møre SpareBank 1 Nord Norge Sparebanken Øst Sparebanken Vest 1 Y fwd 2 Y fwd 1 Y fwd 2 Y fwd 1 Y fwd 2 Y fwd 1 Y fwd 2 Y fwd 1 Y fwd 2 Y fwd 1 Y fwd 2 Y fwd P/E multippelutvikling 31.januuar september % +31% +84% +85% +15% +39% +3% +47% +51% +59% 18,1x +30% +4% 14,8x 12,3x 12,4x 11,6x 9,7x 9,9x 10,2x 9,4x 10,1x 9,5x 9,7x 11,0x 11,3x 6,7x 6,7x 7,0x 7,3x 6,4x 6,3x 7,1x 7,4x 6,1x 5,6x SpareBank 1 SR SpareBank 1 SMN Sparebanken Møre SpareBank 1 Sparebanken Øst Sparebanken Vest Nord Norge 1 Y fwd 2 Y fwd 1 Y fwd 2 Y fwd 1 Y fwd 2 Y fwd 1 Y fwd 2 Y fwd 1 Y fwd 2 Y fwd 1 Y fwd 2 Y fwd Kilde: FactSet, multipler fra 31.januar 2009 før emisjoner ble annonsert av andre nordiske banker i

12 P/BV P/E P/BV Norske sparebanker fikk kraftig multippelreduksjon i påvente av at store lånetap skulle spise opp kapitalen er noe bedre nå P/BV multippelutvikling 1.januar januar 2009 (1) Sparebankene gikk fra å omsettes til en høy premie til bokført kapital til å omsettes til en stor rabatt Forventning om store lånetap og forvitring av egenkapitalen drev denne utviklingen 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-68% -70% -68% -70% -72% -58% -57% -71% -42% -40% -73% -65% 2,01x 2,06x 1,94x 1,91x 1,85x 2,00x 1,98x 1,96x 1,59x 1,57x 1,66x 1,63x 0,92x 0,94x 0,83x 0,84x 0,65x 0,62x 0,57x 0,54x 0,61x 0,57x 0,44x 0,57x SpareBank 1 SR SpareBank 1 SMN Sparebanken Møre SpareBank 1 Sparebanken Øst Sparebanken Vest Nord Norge 1 Y fwd 2 Y fwd 1 Y fwd 2 Y fwd 1 Y fwd 2 Y fwd 1 Y fwd 2 Y fwd 1 Y fwd 2 Y fwd 1 Y fwd 2 Y fwd Sparebankene har ikke kommet tilbake til noen premie i forhold til egenkapital, men SR-Bank omsettes nå på linje med forventet egenkapital ,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,65x +55% 1,01x +55% 0,96x 0,62x P/BV multippelutvikling 31.januar september % 0,93x 0,57x +61% +13% +6% +64% +63% +82% +33% 0,87x 1,04x 1,00x 1,00x 0,92x 0,94x 0,93x 0,80x 0,76x 0,54x 0,61x 0,57x 0,57x 0,44x +10% 0,91x 0,83x +5% 0,88x 0,84x 0,2 0,0 SpareBank 1 SR SpareBank 1 SMN Sparebanken Møre SpareBank 1 Nord Norge Sparebanken Øst Sparebanken Vest 1 Y fwd 2 Y fwd 1 Y fwd 2 Y fwd 1 Y fwd 2 Y fwd 1 Y fwd 2 Y fwd 1 Y fwd 2 Y fwd 1 Y fwd 2 Y fwd Kilde: FactSet, multipler fra 31.januar 2009 før emisjoner ble annonsert av andre nordiske banker i

13 Kapitaldekningen er ulik uten at prisingen reflekterer det Kapitaldekning for konsern per 2.kvartal 2009 (1) ,5% 2,5% 12,0% 3,4% 11,1% 1,4% 10,2% 1,6% 11,7% 0,0% 11,5% 1,8% 12,4% 1,6% 14,0% 3,2% Kapitaldekning Kjernekapitaldekning 13,3% 2,0% 11,4% 2,5% ,0% 8,6% 9,7% 8,6% 11,7% 9,7% 10,8% 10,8% 8,9% 11,4% SR-Bank SMN SP.Nord- Norge SP.Vest SP.Hedmark SP.Møre SP.Sør SP.Øst Sandnes SP SP.Pluss (1) SpareBank 1 SR, SpareBank 1 SMN, SpareBank 1 Nord-Norge, Sparebanken Vest benytter seg av IRB-Foundation Kilde: Bankenes halvårstall 13

14 Kjernekapital Kjernekapital Kjernekapital Kjernekapital Økte krav til kjernekapitaldekning gir lavere pris/egenkapitalmultipler Sensitivitet til kjernekapitaldekning og operative variabler P/BV sensitiviteter Utlånstaps 1.57x 0.20% 0.30% 0.40% 0.50% 0.60% 7.0% 2.86x 2.56x 2.26x 1.95x 1.65x 7.5% 2.60x 2.32x 2.04x 1.76x 1.49x 8.0% 2.38x 2.12x 1.86x 1.60x 1.35x 8.5% 2.19x 1.95x 1.71x 1.47x 1.23x 9.0% 2.02x 1.80x 1.57x 1.35x 1.12x 9.5% 1.87x 1.66x 1.45x 1.24x 1.03x 10.0% 1.75x 1.55x 1.35x 1.15x 0.95x P/BV sensitiviteter Andel 100% vektere 1.57x 30% 40% 50% 60% 70% 7.0% 3.54x 2.77x 2.26x 1.89x 1.61x 7.5% 3.20x 2.51x 2.04x 1.71x 1.45x 8.0% 2.91x 2.29x 1.86x 1.56x 1.32x 8.5% 2.67x 2.10x 1.71x 1.42x 1.21x 9.0% 2.45x 1.93x 1.57x 1.31x 1.11x 9.5% 2.27x 1.79x 1.45x 1.21x 1.02x 10.0% 2.11x 1.66x 1.35x 1.12x 0.95x P/BV sensitiviteter Utlånsmargin 1.57x 1.00% 1.25% 1.50% 1.75% 2.00% 7.0% 1.50x 1.88x 2.26x 2.63x 3.01x 7.5% 1.35x 1.69x 2.04x 2.39x 2.74x 8.0% 1.22x 1.54x 1.86x 2.18x 2.51x 8.5% 1.11x 1.41x 1.71x 2.01x 2.31x 9.0% 1.01x 1.29x 1.57x 1.85x 2.13x 9.5% 0.93x 1.19x 1.45x 1.72x 1.98x 10.0% 0.85x 1.10x 1.35x 1.60x 1.84x P/BV sensitiviteter Kostandsprosent 1.57x 40% 45% 50% 55% 60% 7.0% 3.02x 2.64x 2.26x 1.87x 1.49x 7.5% 2.75x 2.39x 2.04x 1.69x 1.34x 8.0% 2.51x 2.19x 1.86x 1.54x 1.21x 8.5% 2.31x 2.01x 1.71x 1.41x 1.10x 9.0% 2.14x 1.86x 1.57x 1.29x 1.01x 9.5% 1.98x 1.72x 1.45x 1.19x 0.92x 10.0% 1.85x 1.60x 1.35x 1.10x 0.85x 14

15 Hva skjer med og som følge av kapitaldekningsreglene? Reglene blir tøffere myndighetene vil overreagere, og det er bare kjernekapital som teller Midlertidig statskapital skal erstattes av markedsbasert kjernekapital Mange internasjonale finansaksjer i markedet Nasjonale prioriteringer skaper mer nasjonalt orienterte banker Vi får nytt regelverk og nye institusjoner som skal beskytte oss mot systemrisiko Kapitaldekningsreglene vil bli strammere, og også bygge på ikkerisikovektet balanse Bankene må ta større ansvar for det de har skapt i sin egen balanse Men kravet om større kapitaldekning vil gi lavere avkastning på egenkapitalen og må korrigeres og gjøres mer sofistikert over tid Enkelte forretningsmodeller er døende Nye vil bli skapt som følge av at bankbalansene blir for dyre i bruk 15

16 Ny lovgivning er en invitasjon til investorene 16

17 Kursutvikling de siste tre årene Relativ kursutvikling for sparebanker, nordiske banker og europeiske banker Rebasert til Nordiske banker Norske sparebanker Europeiske banker september.2006 september.2007 September.2009 september Kilde: FactSet 13.september 2009

18 Relativ kursutvikling siste 12 måneder Relativ kursutvikling de siste tolv måneder Rebasert til september.2008 SpareBank 1 SR-Bank SpareBank 1 SMN SpareBank 1 Nord-Norge DnB NOR september.2009 Siste 3 mnd Kilde: FactSet 13.september 2009

19 P/E Lav forventet inntjening sørger for høye inntjeningsmultipler P/E multippel - utvikling siden SR-Bank Nordic Bank index 25.0 European Bank index Banker handles til lave pris/egenkapital- multipler, selv om de har hentet seg inn noe i det siste Usikkerhet rundt bankenes fremtidige avkastning gitt høyere kapital krav resulterer i lavere pris på egenkapitalen 19

20 P/BV Multiplene for pris/egenkapital er lave i et historisk perspektiv P/BV multippel - utvikling siden SR-Bank Nordic Bank index European Bank index SR-Banks egenkapitalbevis omsettes ikke lenger til en rabatt. Denne ble innhentet gjennom

21 Relative verdivurderingsmultipler P/E e Norske sparebanker Nordiske banker E 2010E 91,4 55, ,2 32, ,3 12,4 9,7 9,4 10,2 11,6 9,5 9,7 7,3 7,4 18,1 14,8 11,2 13,8 14,2 19,9 13,1 18,1 0 SpareBank 1 SR SpareBank 1 SMN Sparebanken Møre SpareBank 1 Nord Norge Sparebanken Øst Sparebanken Vest DnB NOR Nordea Handelsbanken SEB Swedbank Danske P/BV e Norske sparebanker Nordiske banker 2,0 2009E 1,5 2010E 1,33 1,31 1,44 1,39 1,0 1,01 0,96 0,93 0,87 1,04 1,00 1,00 0,93 0,80 0,76 0,91 0,88 0,94 0,89 1,04 1,07 0,76 0,78 0,94 0,90 0,5 0,0 Sparebank 1 SR Sparebanken Midt Norge Sparebanken Møre Sparebank 1 Nord Norge Sparebanken Øst Sparebanken Vest DnB NOR Nordea Handelsbanken SEB Swedbank Danske 21 Kilde: FactSet 13.september 2009

22 % av totalt aksjer omsatt siste 12mnd % av totalt aksjer omsatt per uke siste 12mnd Egenkapitalbevisenes problem er ikke prisingen, men mangel på likviditet Relativ likviditet i egenkapitalbevis for de største sparebankene (gjennomsnittlig omsetning av totalt antall bevis per uke) 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 SpareBank 1 SR-Bank SpareBank 1 SMN SpareBank 1 Nord-Norge Sparebanken Møre Gjennomsnitt omsetning pr uke SpareBank 1 SR: 0.35 % SpareBank 1 SMN: 0.59% Sparebanken Møre: 0.17% SpareBank 1 Nord-Norge: 0.38% 1,5 1,0 0,5 0,0 Omsetning i pst av totalt utestående aksjer/bevis over en 12 måneders periode 550 Norske sparebanker Nordiske banker 550,0% 173,0% ,0% ,0% 101,0% 104,0% ,4% 30,5% 19,6% 3,9% SpareBank 1 SR SpareBank 1 SMN SpareBank 1 Nord Norge Sparebanken Møre DnB NOR Nordea Swedbank Handelsbanken SEB Danske Bank 22 Kilde: FactSet 13.september 2009

23 Eierskapsstruktur i de største sparebankene 1 COIL INVESTMENT GROUP AS 5.08% REITANGRUPPEN AS 8.77% Pareto Aksjer Norge 5.35% PARETO AKSJE NORGE 5.70% 2 KØHLERGRUPPEN AS 1.94% PROTECTOR EIENDOM AS 1.77% Pareto Aktiv 2.89% MP PENSJON 4.75% 3 CLIPPER A/S 1.90% AKER ASA 1.59% Frank Mohn AS 2.34% PARETO AKTIV 3.04% 4 FRANK MOHN A/S 1.66% CITIBANK N.A. NEW YORK BRANCH 1.54% MP Pensjon 2.13% GRUNNFOND INVEST AS 1.94% 5 STANGELAND TRYGVE 1.62% FRANK MOHN A/S 1.51% Tonsenhagen Forretningssentrum AS 1.78% BEKA HOLDING AS 1.87% 6 LÆRDAL AS 1.24% THE RESOURCE GROUP TRG AS 1.44% JPMorgan Chase Bank klientkonto 1.63% FARSTAD SHIPPING ASA 1.58% 7 THE NORTHERN TRUST CO. 1.21% THE NORTHERN TRUST CO. 1.32% Framo Development AS 1.33% BROWN BROTHERS HARRIMAN & CO 1.29% 8 BANK OF NEW YORK MELLON 1.08% GRUNNFOND INVEST AS 1.19% Mellon Bank AS klientkonto 1.20% STIFTELSEN KJELL HOLM 1.23% 9 BROWN BROTHERS HARRIMAN & CO 1.07% MP PENSJON 1.15% Sparebankstiftelsen DnB NOR 0.97% SPAREBANKEN MØRE 1.10% 10 STATE STREET BANK AND TRUST CO. 0.96% I K LYKKE AS 1.11% Forsvarets Personallservice 0.96% SPAREBANKSTIFTELSEN DNB NOR 0.86% 11 BJERGSTED INVESTERING AS 0.94% JPMORGAN CHASE BANK 0.97% Karl Ditlefsen 0.91% SLYNGSTAD ODD ALFRED 0.85% 12 VERDIPAPIRFONDET NORDEA NORGE VERD 0.91% TONSENHAGEN FORRETNINGSSENTRUM AS 0.91% SpareBank 1 SR-Bank Finans 0.86% WENAASGRUPPEN AS 0.84% 13 WESTCO AS 0.88% STIFTELSEN UNI 0.87% Trond Mohn 0.80% TONSENHAGEN FORRETNINGSSENTRUM AS 0.73% 14 GRUNNFOND INVEST AS 0.81% FORSVARETS PERSONELLSERVICE 0.83% Citibank N.A. 0.79% U AANDALS EFTF AS 0.67% 15 STANGELAND OLAV 0.80% HEGLUND HOLDING AS 0.67% Sparebanken Rogaland Pensjonskasse 0.78% J E DEVOLD AS 0.56% 16 FORSAND KOMMUNE 0.76% JPMORGAN CHASE BANK 0.66% Lærdal Finans AS 0.75% LAPAS AS 0.52% 17 SOLVANG SHIPPING A/S 0.71% STATE STREET BANK AND TRUST CO. 0.64% Olsen & Co's pensjonskasse 0.70% SPAREBANKEN HEDMARK 0.51% 18 SLETHEI AS LEIF INGE 0.67% SPAREBANKEN ROGALAND PENSJONSKASSE 0.58% Troms Kraft Invest AS 0.68% PARETO VERDI VPF 0.51% 19 PARETO AS 0.64% JOW INVEST AS 0.51% Terra Utbytte Verdipapirfond 0.64% FORSVARETS PERSONELLSERVICE 0.48% 20 HELLAND A/S 0.61% STATE STREET BANK & TRUST CO. 0.51% State Street Bank and Trust 0.57% WAHL KNUT 0.41% 21 SKAGEN VEKST 0.59% UBS AG, LONDON BRANCH 0.51% AL RÅDHUSETS PERSONELLSERVICE BA 0.40% 22 VERDIPAPIRFONDET NORDEA AVKASTNING 0.57% BANK OF NEW YORK MELLON 0.49% ODD SLYNGSTAD A/S 0.38% 23 RINGERIKES SPAREBANK 0.57% MORCKEN DØDSBO OTTO BIRGER 0.45% TRONDHEIM KOMMUNE 0.36% 24 MORCKEN DØDSBO OTTO BIRGER 0.57% BERGEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE 0.43% MOLDE OG OMEGN AVHOLDSLAG 0.34% 25 COOP ØKONOM BA 0.49% SJØMO LARS 0.42% AURSKOG SPAREBANK 0.34% 26 VERDIPAPIRFONDET NORDEA KAPITAL 0.47% VP DANSKE INVEST AK INST I 0.41% JP MORGAN CHASE BANK 0.33% 27 TRYGVES HOLDING AS 0.47% STUDENTSAMSKIPNADEN I TRONDHEIM 0.40% TERRA UTBYTTE VPF 0.33% 28 SPAREBANKSTIFTELSEN DNB NOR 0.46% LÆRDAL FINANS AS 0.40% I.O.G.T. I ROMSDAL 0.31% 29 FORSVARETS PERSONELLSERVICE 0.45% TERRA UTBYTTE VPF 0.39% BKK PENSJONSKASSE 0.30% 30 DANSKE BANK A/S 0.40% NORGESINVESTOR PRO AS 0.39% HEGER ELSA PIHL 0.30% otalt 30.52% 32.85% 28.06% 32.83% Ingen av de største egenkapitalbevisene har de større forvaltningsmiljøene som aksjonærer; med unntak for Pareto og Terra, som eier flere av egenkapitalbevisene Felles for alle sparebankene er en relativt spredt eierskapsstruktur, hvor de 30 største aksjonærene kun eier rundt 30 pst av bankenes utstedte egenkapital 23

24 Hva er de sentrale endringene for egenkapitalbevisene? Avvikling av utvanningseffekten Gjør eksponeringen lik den eksponeringen en aksjonær opplever Eierbegrensningsbestemmelsene gjør at investorer får de facto like mye innflytelse som i en forretningsbank Begrensning i vektleggingen av utbytte Bankene tvinges til å tilbakeholde kapital, og bygge verdi i instrumentet Eierbrøken synker ved utbetalinger fra utjevningsfond (utvanning) Eierbrøken øker ved emisjoner (innvanning) Eierbrøken øker ved underskudd (innvanning) Fortsatt beskyttet kapital 24

25 De nye rammene er ikke prøvet i markedet Historisk har egenkapitalbevisene hatt god kursutvikling sammenlignet med finansaksjer Men aksjonærmassen har svakere institusjonell kapital enn tilsvarende i aksjemarkedet Ryktet for egenkapitalbevisene vil bestemmes av de første par-tre emisjonene som gjennomføres Betydelig opplæringsoppgave; ønskelig med samordning men kanskje ikke mulig Vellykkede egenkapitalbevis i sparebankene kan påvirke Gjensidiges børsnotering Krever aktivitet overfor investorene og Oslo Børs Store endringer raskt er utfordrende, fordi egenkapitalbevisene har lav likviditet 25