Litterære samtaler som faglig praksis

Transkript

1 Litterære samtaler som faglig praksis Aslaug F. Gourvennec Stipendiat i lesevitenskap lesesenteret.no

2 Plan for økten Kort om materialet hvor kommer eksemplene fra og hva er funnene mine fundert i? Litterære gruppesamtaler Elevenes rekontekstualisering av praksis Noen tanker om implikasjoner for litteraturundervisningen 2

3 Til grunn for mine funn... Hvem? 3 klasser, vgs med høye opptakskrav (høytpresterende elever), akademisk stolthet og tradisjon Fokusgrupper, vg1-vg3 Hva? Litterære gruppesamtaler (vg1 høst, vg1 vår, vg2 vår, vg3 vår), uten lærer, åpen instruksjon, ukjent dikt valgt av lærer Gruppeintervju i forlengelse av de litterære samtalene Observasjon over 4-5 uker, (vg1 tidlig høst, genren lyrikk; vg3 vår: modernismen) (Funn publisert i Gourvennec et al. 2014, Gourvennec 2016 og Gourvennec submitted) 3

4 To fjernsyn To fjernsyn som snør mot hverandre i en nattestille stue kunne vi være, og det skulle snø utenfor også, ned over huset, et svimlende snøfall som kosmisk støy, og endelig skullevi ikke forstå hverandre. Tor Ulven, fra Samlede dikt Første gang publisert i tidsskriftet Vinduet i

5 Utdrag fra samtale 1: Kristian, Marianne og Helena Kristian Marianne Kristian Nei, jeg tenkte på begynnelsen av diktet. To fjernsyn som snør. Hvis fjernsynene snør, da har det ikke kontakt Mm eller det er bare antennestøy. Sant, og hva kan det bety, hvis det ( ). To, eh kan være to folk som ikke forstår hverandre. 5

6 Kristian Men hva legger dere i et fjernsyn som snør? Du vet jo det i eh Helena ( ) det se- jeg ser sånn gammelt, gammel tv for meg, [sånn skurrer, ja] Krisitan [ja, og så krrr ((lager skurrelyd))] Marianne Ja, og så får vi usikker [(informasjon)] Helena [( )] sånn hvite ting, sånn= Krisitan Marianne Kristian =Ja= =Og så usikre folk, eller sånn, vet ikke, hva ser du for deg? Det er vanskelig å beskrive det òg, for jeg tenker= det er ingen ting, det blir altså ikke input Marianne Nei Kristian på det fjernsynet. Det er bare støy [ ] =Jeg tenker bare 6

7 Helena [ ] Kristian Helena Kristian [ ] Kristian det jeg s-, ser at det begynte å snø inne før det begynte å snø ute fordi hvis du tar det ord for ord og det skulle snø /utenfor også så det har ikke, det s- har ikke liksom snødd utenfor, men det er derfor jeg tenker at det er to som må holde sammen selv om de ikke passer sammen fordi hvis de bryter sammen altså hvis de bryter opp, noe, hvilket de kommer til å gjøre, så snør det utenfor òg Hvis du ikke tenker på kosmisk støy da, altså det sånn fjernsynssnø, men heller, så er det jo egentlig ganske i ro fordi snø er jo stille Ja, veldig stille Så kanskje vi ikke skal tenke To fjernsyn som snør at det nødvendigvis må være må være støy 7

8 Utdrag fra samtale 2: Lise, og Lise Ehm, To fjernsyn som snør, eh, som kosmisk støy står det, står det senere. Hva dere tenker på når det er snø på fjernsyn, snør? Jeg tenker at det er noe som ikke fungerer Ja, noe [som] som er bare [rot] [Eh] [Ja] mm= =Det som er, det er at det, den snøen som du ser på tv, det er kosmisk støy. Det er dét det egentlig er... Mm Lise Åja, [sånn] [vitenskapelig, liksom] [((ler))] [Det er, det er] [Det (heter) liksom], [ja] Ja, vitenskapelig sett, så er det dét.= 8

9 Lise Lise =Å ja, kult Og det er, det er informasjon som kommer fra, ut-, omkring i verdensrommet, liksom Åh= =som skaper det der, det er kosmisk støy [Kult] [Åh] Hm. Og så det jeg liksom, da kommer jeg automatisk, altså siden= =Ja= =tittelen er jo To fjernsyn, og det, så videre så tenker jeg at det handler egentlig om støy Ja Eh= =Allting som handler om støy Og så, de-, den aller siste linjen ikke, at de ikke forstår hverandre, så tar jeg, jeg vet ikke 9

10 Gruppenes oppsummering: Marianne, Helena og Kristian Marianne Men det står kunne vi være. Helena Ja, det var det jeg skulle si. ((Helena og Marianne ler)) kunne vi være, så de er ikke det [ ] Marianne Men de snakker jo om hva som kunne skjedd, hva som skulle skjedd. [ ] Helena Men her, hvis de ikke snør, hva gjør de da? Jo, de tar inn kanaler [ ] Marianne Da kunne de ( ) kommunisert, kanskje det handler om kommunikasjon, da 10

11 Gruppenes oppsummering: gruppe 2 Lise Mm. Men når det gjaldt tema, da, sånn underliggende Kaos Lise Kaos. Ja= =Ja= =Kjærlighet= =[Ja, ja, tsss, ja, ja] Lise =[og, ja, kjærlighet, [litt kjærlighet, jo] [Kanskje det,det er litt sånn (finne)] sammen i ( ). Finne en person du, du føler at du passer sammen med 11

12 Tekstens spenning og kodeknekking Lise [ ] Jeg tror vi liksom har knekt koden på de to første Ja, [men ikke den] siste i det hele tatt= [Men den siste] = og endelig skulle vi / ikke forstå hverandre ((hvisker)) Jeg tror kanskje vi har knekt det, jeg tror [at den] [med at] Lise [Ja] [Men og endelig skulle] de / ikke forstå hverandre [hva søren [er] det?] 12

13 Samtalene som mulighetsrom vilje til å ta ansvar og risiko aksept av situasjonen/oppgaven, alvor faglig og sosial/fagligsosial risiko investering, svare på teksten med de erfaringene som er tilgjengelige søke helhetsforståelse: meningsskaping fra del til helhet søke forankring av helhetsforståelsen i teksten Ø Jf. Sammenligning av vg1-samtale og forskersamtale (Gourvennec et al. 2014) faglig identitetsbygging skape en faglig plass for seg selv (jf. investering og risiko) bekrefte de andres faglige identitet som relevant 13

14 Utfordringer Tekstens spenning og motstand som trussel mot forankring av tolkningen søken mot å oppløse spenningen/oksymoronet Tolkningsmangfold som trussel mot forankring av tolkningen kodeknekking synet på teksten som uttrykk for noe annet uenighet forfølges/utforskes i liten grad Ø Jf. Forskernes samtale: tolkningsmangfold som berikende 14

15 En faglig kjerne? En eller flere praksiser/fag? Elevenes bilder av faglige kjerneverdier Ulike baner i praksisen 15

16 Organisatoriske rammer for tekstarbeidet Det individuelle forarbeidet Møtet med medelever Møtet med lærer Tidsbruk 16

17 Fagspesifikke rammer for tekstarbeidet Oppskrifter for tekstarbeidet Fagspesifikk kunnskap og erfaring Ø Åpnende og berikende eller lukkende og reduserende? 17

18 Møtet med teksten Den utfordrende teksten krever noe annet enn oppskrifter? er reelle problemstillinger kan rokke ved forståelsen av hva en skjønnlitterær tekst kan være Ø Inviterer til deltakelse 18

19 Noen tanker om implikasjoner for undervisningen... Literacy som tilgangskompetanse På ulike nivå: komme inn i skriften, teksten og skriftkulturelle fellesskap (Skaftun, 2014) Deltakelse Eneste vei inn i et praksisfellesskap Gi elevene tilgang til mutual engagement with other members, to their actions and their negotiation of the enterprise, and to the repertoire in use (Wenger 1998, s. 100). Arbeid med utfordrende tekster, over tid, med ulike arbeidsformer 19

20 Litteratur Dreyfus, H. L., & Dreyfus, S. E. (1986). Mind over machine : the power of human intuition and expertise in the era of the computer. Free Press. Gourvennec (submitted). Litteraturfaglig praksis. Avgangselevers retrospektive blikk på arbeid med litterære tekster i videregående skole. Gourvennec, A. F. (2016). En plass for meg? Faglig identitetsbygging i en litterær praksis. Acta Didactica Norge, 10(1). Retrieved from Gourvennec, A. F., Nielsen, I., & Skaftun, A. (2014). Inn i norskfaget? : litterære samtaler som faglig praksis. In A. Skaftun, P. H. Uppstad, & A. J. Aasen (Eds.), Skriv! Les! 2: Artikler fra den andre nordiske konferansen om skriving, lesing og literacy (pp ). Bergen: Fagbokforlaget. Johansen, M. B. (2015). Jeg har forstået den sådan, at den ikke skal forstås når 6.A. læser Franz Kafka. Acta Didactica Norge, 9(1), Art. 6, 20 sider. Lave, J., & Wenger, E. (1991). Situated learning : legitimate peripheral participation. Cambridge University Press. Nicolaysen, B. K. (2005). Tilgangskompetanse : arbeid med tekst som kulturdeltaking. I Nicolaysen, Bjørn Kvalsvik & Aase, Laila (Red.), Kulturmøte i tekstar : litteraturdidaktiske perspektiv (s. 9 31). Oslo: Samlaget. Skaftun, A. (2014). Leseopplæring og fagenes literacy. I A. Skaftun, O. J. Solheim, & P. H. Uppstad (Red.), Leseboka: leseopplæring i alle fag på ungdomstrinnet, (s ). Oslo: Cappelen Damm akademisk. Skaftun, A. (2009). Litteraturens nytteverdi (Vol. nr. 178). Bergen: Fagbokforlaget. Wenger, E. (1998). Communities of practice : learning, meaning, and identity. New York: Cambridge University Press. 20