msbanken fjellbanken skobanken familiebanken Suta ust fjordbanken Når du sparebanken byggebanken seniorba

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "msbanken fjellbanken skobanken familiebanken Suta ust fjordbanken Når du sparebanken byggebanken seniorba"

Transkript

1 imebanken ungdomsbanken fjellbanken skobanken f nken gründerbanken fjordbanken sparebanken bygg n seniorbanken bygdebanken Sutalausbanken heimeb gdomsbanken fjellbanken skobanken familiebanken ust fjordbanken Når du sparebanken byggebanken seniorba eig ein ting, eig han og Pengar er som møk gdebanken deg Sutalausbanken heimebanken ungdomsba - dei gjer kun gavn om dei vert spredd llbanken skobanken familiebanken gründerbanken f Passar du på ørene, Ein mong, nken sparebanken passar krona byggebanken seniorbanken bygdeb eller ei månelanding? seg sjølv Ein mill, talausbanken heimebanken ungdomsbanken fjellban to mill, tre mill Den obanken familiebanken Sutalaust enklaste måten fjordbanken spare å skaffa seg ein liten formue på, ggebanken seniorbanken bygdebanken Sutalausbank er å starta med Den som ein stor kjøper det han ikkje treng, må imebanken ungdomsbanken Spar fjellbanken skobanken f ofte selja det han pengar det kan unnvera kan vere dei nken gründerbanken fjordbanken blir noko sparebanken bygg verd n seniorbanken bygdebanken Sutalausbanken heimeb Kroner ein, gdomsbanken fjellbanken skoban heimebanken ungd kroner to, kroner tre nken fjellbanken skobanken familiebanken gründerb n fjordbanken sparebanken byggebanken seniorbank gdebanken Sutalausbanken heimebanken ungdomsba llbanken skobanken familiebanken SKOBANKEN fjord n sparebanken byggebanken seniorbanken bygdebank talausbanken heimebanken ungdomsbanken fjellban obanken familiebanken gründerbanken fjordbanken banken byggebanken ÅRSRAPPORT 2012 heimebanken un msbanken fjellbanken skobanken familiebanken Suta rdbanken sparebanken byggebanken seniorbanken b 1

2 Innhald Styret si årsmelding 5 Resultat 12 Balanse 13 Notar 16 Revisor si fråsegn 32 Årsmelding frå kontrollkomiteen 34 Tilitsvalde 34 Gåver til ålmennyttige føremål 34 AURLAND SPAREBANK SOM LOKAL VERDISKAPAR Årets tema er entreprenørskap innan naturbasert næring. I regionen vår har vi lenge vore næringsbanken til ildsjelar som har satsa på mathandverk og dei gode opplevingane tufta på tradisjon og kultur. Mat er ein viktig identitetsbærar, og kjernen for å forstå kvifor vi bur og lever her. Saman med den storslagne naturen skapar desse entreprenørane gode produkt og ein heilskap som er viktig for eit mangfaldig og sterkt reiseliv. Banken er stolt støttespelar til enkeltbedrifter i bygda.

3 Olav Loven kitty midje hjelle Olav Borlaug Lise Løland Borlaug Gunnar Skahjem Therese turlid Gunnar J. O. SuleN Banksjef Britt Julusmoen Bakk Jan Fredrik Hagen Robert Haugen tone hille Edith Høisæth Visjonen vår Banken til beste for bygda I Aurland har me 1714 sambygdingar som gjev oss utfordringar som krev både kløkt og handlekraft. For oss handlar det om verdiar i ulike former. Verdiskaping er langsiktig tenking, ikkje så reint få gode idear, gode vegval og mot til å handle. I banken vår lyttar vi til kundane og finn dei beste løysingane på små og store bank- og forsikringstenester. Sutalaust, tenkjer kunden. Då veit me at me gjer ein god jobb. Aurland Sparebank driftsåret 2012 Aurland Sparebank er ein sjølvstendig bank, stifta 18. mai Banken har hovudkontor på Aurlandsvangen, og filial i Flåm i Aurland kommune. Banken sin forretningside er å tilby finansielle tenester til kundar innan både personmarknaden og næringsliv med tilhald i banken sitt primærområde. Banken sitt primærområde innan næring er Aurland kommune, medan primærområdet for privatkundar kan vera heile landet. Vi skal vera ein lokalbank med godt kvalifiserte medarbeidarar, som skal syta for at kundane våre opplever oss som ein fleksibel bank dei kan ha tillit til. Banken si verksemd skal vera tufta på soliditet og lønsemd. Vi skal vera i forkant og ha kundane våre i fokus. Vi vil vera ein bank som tek samfunnsansvar, og som er ein aktiv bidragsytar i utviklinga av lokalsamfunnet. Banken sin visjon er Banken til beste for bygda! Vi ynskjer å vera den viktigaste bankverksemda og 1. valet for kundar i Aurland. Vi ynskjer å ta ein aktiv posisjon i den lokale marknaden vår. Vi ynskjer å byggja lojalitet til kundar og lokalsamfunnet. Det skal vera trygt og godt å vera kunde i banken vår. Gjennom målretta arbeid, og godt samspel med kundane våre, skal vi vera konkurransedyktige på både pris, kompetanse og service. Vi skal vera ein aktiv medspelar i positiv utvikling av samfunnet kring oss, kundar, leverandørar og tilsette. Vi skal fylgja kundane våre i alle fasar i livet, både som ung, vaksen og senior. Vi ynskjer ein open dialog med kundane våre. Vi vil prøva å hjelpa dei med å skreddarsy løysingar tilpassa behov og økonomisk evne. Tillit og soliditet skal vera grunnpilaren i banken sitt arbeide og i tilhøvet til kundane. Banken har i alle år vore ein aktiv bidragsytar til lokalsamfunnet gjennom gåvetildeling og støtte til lag og organisasjonar har vore eit krevjande år for banken. Året har vore prega av lågt rentenivå, og av konsolidering av ny organisasjon, etter at fleire tidlegare nøkkelpersonar i banken har gått av med pensjon. Finanstilsynet stiller strenge krav til soliditet og drift av bankane, noko som fører til mykje ny rapportering og nye tiltak for å møta dei nye krava i rammevilkåra for finansnæringa. Aurland Sparebank har nytta mykje ressursar for å tilpassa seg dei nye krava til finansnæringa, og tykkjer vi ser nye moglegheiter av dei tiltaka vi har jobba med i Vi er difor nøgde med at Aurland Sparbank nok ein gong kan levera eit positivt resultat - til beste for deg som kunde og bygda vår! 3

4 på stølen leim treff du dei som byr på moderne stølsdrift og ein smak av verdsarven. Ta turen opp og smak! styret SI ÅRSMELDING 2012

5 Norsk økonomi Norsk økonomi var også i 2012 prega av vekst, godt hjelpt av høg investeringsaktivitet i energinæringane og i bygg og anlegg. Sysselsettinga steig og arbeidsløysa heldt seg på langt lågare nivå enn i nabolanda våre. Finansnæringa fekk eit godt år, godt hjelpt av små tap i bankane og låge skadeprosentar i skadeforsikring. Noregs Bank vurderer det slik at risikoen i det norske finanssystemet samla sett er noko redusert i løpet av året. gjer at kredittmarknaden har blitt strammare. Det er difor mange verksemder i industri og eksport som slit med å gjennomføra planane sine. Utsikta for aktiviteten i norsk økonomi er framleis dempa, som fylgje av utviklinga ute. Norske verksemder møter lågare etterspurnad i eksportmarknaden, og uro i finansmarknaden vil difor framleis påverka og dempa verksemdene sitt forbruk og investeringar. Sentralbanken senka styringsrenta si, foliorenta, frå 1,75 % til 1,5 % i rentemøtet sitt i mars. Pengemarknadsrentene fall med eit heilt prosentpoeng gjennom året, til i underkant av 2 %. Kredittmarknadene, som tidvis var turbulente, enda året med ganske normale marginar for dei fleste kreditttypar. Frå 1. januar til årets slutt steig Oslo Børs med sterke 16 %. Bustadprisane auka i alle delar av landet, med sterkast vekst i dei mest sentrale byane. Årsveksten blei 7,7 %, for året sett under eitt, samanlikna med fjoråret. Kredittveksten låg gjennom store deler av fjoråret på om lag 7 %. Hushaldningane sin lånevekst var stabil, medan verksemdene sin etterspurnad etter lån tok seg gradvis opp gjennom fjoråret. Konsumprisveksten var relativt låge 0,8 % i 2012, til tross for at lønnsveksten truleg hamna på i overkant av 4 %. Til tross for god vekst i kjøpekrafta, nedgang i rentenivåa og stigande bustadprisar, heldt spareraten til hushaldningane seg høg gjennom fjoråret. Innskota deira i bank auka markant. Utsiktene for neste år er i skrivande stund gode både for Noreg og norske bankar. Bankane sine marginar er på mange produktområde høgare enn dei var for eitt år sidan. Bustadprisane vil venteleg stiga, om enn noko svakare enn i fjor. Låneveksten vert anteken å vera ganske robust i år, utan at vi ser nokon markert auke i tap. Noreg er likevel sårbar for eventuelle alvorlege tilbakeslag i internasjonal økonomi. Noregs Bank har varsla at dei kan koma til å auka renta både i år og neste år. Vi opplever at folk i Noreg er uroa for den auka arbeidsløysa og økonomiske nedgangen i andre land. Dei førebur seg på andre tider, sjølv om dette enno ikkje har råka norske husstandar. Den stendig låge renta gjer det mogleg for dei å oppretthalda kjøpekrafta. Likeeins ser vi at folk prøver å spara meir. Dei førebur seg til meir usikre tider. Bustadmarknaden er sårbar for fall i bustadprisane, og vi ser at gjeldstyngda aukar blant norske husstandar. Nye krav til auka eigenkapital (15 %) for unge bustadkjøparar, har også ført til store vanskar for unge som skal ha sin første bustad. Også næringslivet har merka finansuroa i verda. Fleire verksemder som jobbar internasjonalt, har hatt store utfordringar med å få finansiert investeringane og driftsutfordringane sine. Myndigheitene sine krav til bankane har auka, noko som Generelt Folketalet i kommunen har vore stabilt dei siste åra, og var ved utgangen av året kring 1700 personar. Utviklinga i folketalet er ei utfordring for bygda vår. Aurland Sparebank har sitt primære marknadsområde i Aurland kommune. Om vi ynskjer vekst i åra som kjem, må vi leggja forholda endå betre til rette for nyetableringar, bustader og utvikling av eksisterande verksemder. Vi må også inspirera ungdomen til å ta høgare relevant utdanning som næringslivet i kommunen treng, slik at dei kan koma attende til bygda med ny kompetanse og iver etter å etablera seg i heimbygda. Vi treng heilårs arbeidsplassar, og vi treng møteplassar der folk kan treffast og drøfta visjonar og planar i lag. Med samspel og felles dugnad er det ikkje vanskeleg å vera ein positiv pådrivar og støttespelar til nye idear og planar. På den måten vil bygda stå saman om utviklinga. Banken ynskjer å spela ei aktiv rolle i dette arbeidet, og vil gjerne spela på lag med dei som ynskjer å realisera planane sine. Bustader Aurland kommune har i dag fleire tilgjengelege og rimelege bustadtomter, sjølv om etterspurnaden ikkje er stetta. Banken har difor sett i gang ein privat reguleringsplan for Ryggjatun, slik at interesserte kjøparar også kan vurdera bygging av leilegheiter i det gamle hotellbygget. Bygget kan også vera aktuelt til bustader for tilsette som tidvis jobbar i turistnæringa i bygda. Auka tilgang på bustader kan vera ei god løysing for å sikra seg at tilreisande og lokal ungdom ikkje flytter ut av kommunen. Dette kan og vera med på å stimulera til at dei etablerer seg i Aurland. Greier ein dette vil ein stabilisera folketalet, og bidra til å auka optimismen for framtida. Utdanning For ungdomane våre er det vanleg å ta vidaregåande utdanning utanom kommunen etter fullførd eksamen på Aurland barne- og ungdomsskule (ABU). Dei fleste reiser til Sogndal, t.d. på vidaregåande skule eller på Høgskulen. Det er sett opp pendlarrute med båt for elevane frå Aurland, noko som er eit særs godt tiltak for at elevane framleis kan bu heime. Oppvekstvilkår Aurland kommune har fokus på trivsel og gode oppvekstvilkår for ungdomen i bygda. Idrettsanlegga og Aurlandshallen er døme på dette. I tillegg har kommunen engasjert seg i tiltak som Ungt Entreprenørskap, m.a. gjennom Sogn regionråd-prosjektet System for styrka læring. Sjølv om tilboda ligg der, er det viktig at ungdomen blir motivert av oss vaksne til å setja pris på bygda, bygda si historie og dei Foto: sakte sognefjord, PETTER SOLEHIM 5

6 moglegheitene som ligg i ein sunn oppvekst nær natur og oppleving. Det er difor viktig at vi som vaksne og næringsdrivande i kommunen, kan gå nye vegar i arbeidet med å gje skuleelevar sommarjobbar og trainee-stillingar i dei lokale næringane våre. Arbeidsplassar Det har i mange år vore mangel på faste arbeidsplassar i bygda. Dette gjer at mange må dagpendla til nabokommunane våre, t.d. Lærdal, Årdal og Voss. Vi treng å stimulera til nyetableringar i kommunen, og det er viktig at kommunen legg til rette areal for næring og næringsbygg. Utan ein tilrettelagt infrastruktur for næringsverksemder, får vi ingen ny tilvekst til bygda. Ei ekstra utfordring er det å leggja til rette for kompetansearbeidsplassar i kommunen. Med spesialkunnskap innan turisme, kortreist mat og grøn energi, burde eit samspel med universitet og høgskular kunne gje verdifull tilvekst til nye arbeidsplassar i kommunen. Med ny teknologi og synleg satsing på forsking på t.d. fjord, fjell og natur, kan dette gje Aurland kommune fortrinn i arbeidet med å utvikla kompetanse og arbeidsplassar. Det vil også vera eit spanande tiltak for å få ungdom tilbake til bygda etter fullført utdanning. Eit felles løft i bygda for å realisera Fjordportalen, kan vera ein god start på slike arbeidsplassar. Gjennom etablering av Aurland Næringsutvikling AS, har Aurland kommune og Aurland Sparebank teke initiativ til å hjelpa dei som ynskjer å starta opp eiga verksemd, samt å gje interesserte verksemder hjelp og støtte til etablering i kommunen. I tillegg ynskjer vi å leggja til rette for nettverksbygging og erfaringsutveksling mellom alle næringsdrivande i kommunen. På den måten kan ein stimulera og læra av kvarandre gjennom samspel, dialog, nytenking og auka forretning gjennom B2B-business to business. Vi har fleire døme på at dette gjev ny vekst for lokale verksemder. Banken opplever at det er mange som ynskjer å bidra til utvikling av Aurlandssamfunnet, og som har både idear og engasjement. Den årlege Aurlandskonferansen er ein viktig møteplass. Der deltek lokale og regionale verksemder, og verksemder som har lukkast andre stader i fylket og i Noreg. For mange er denne konferansen til stor inspirasjon og motivasjon til eigen utvikling. Einskilde verksemder innan servicenæring og handel merkar nok nye tider, og ein del mindre verksemder slit med dårleg inntening. Nokon har diverre lagt ned drifta si i kommunen. Skal kommunen framleis ha levande sentrum, er det heilt naudsynt at bygdefolket støttar opp om dei lokale næringsdrivande. Kvifor skal vi køyra til nabokommunane, når vi kan handla lokalt? Vi har i fleire år sett konsekvensane av endra rammevilkår for landbruksnæringa i kommunen, og mange har slutta med kjøt- og mjølkeproduksjon. Vi ser at det er utfordringar for primærnæringa, bruk vert lagt ned, og dei fleste må ha anna inntekt for å kunne effektivisera drifta. Samstundes er det ei positiv utvikling innafor deler av landbruket, der nokon bruk går nye vegar, og satsar på nytt med t.d. kortreist matproduksjon. Skal ein auka lønsemda i landbruket må det endringar til, enten ved å endra på driftsopplegget/produksjonen, eller ved å satsa på samdrift og større einingar, der fleire deltek. Fleire aktørar har og samla seg med andre småskala verksemder, og marknadsfører seg gjennom t.d. Sakte i Aurland. Dette kan vera ei spanande samhandling. Aurland har relativt mange sysselsette innan bygg- og anlegg. Det er fleire verksemder i desse bransjane som er lokalisert her i kommunen, og alle har hatt god tilgang på arbeid. Lokale maskinentreprenørar har også i 2012 vore mykje engasjert i arbeid utanfor kommunen, og dei fleste har hatt eit godt år med gode prisar og rikeleg med arbeid vart eit varierande år for turistnæringa. Antal cruiseskip aukar, og Flåmsbana meldar om rekordhøge passasjertal. Verksemdene i Flåm meldar også om eit godt driftsår, noko som gjev grunnlag for optimisme også for neste år. Meldingar frå Europa, kan likevel tyda på at det framleis er mørke skyar r på himmelen for den tradisjonelle europeiske turiststrømmen til Noreg pga finansuroa i Europa. Difor får vi håpa på ein auke i turistar frå andre stader, som til dømes Russland, Asia og Noreg. Antal cruiseskip til Flåm er også aukande, noko som gjer at vi har godt håp om nok ei god turistsesong i vår kommune. Samspel med reiseoperatørar, betre fokus på kurs- og konferansar, samt utvikling av eit nytt heilårs turistkonsept må starta opp. Heile næringa vil tena på dette, og samspelet mellom kommunane kring Sognefjorden innan denne sektoren, gjennom td. det nyskipa Visit Sognefjorden AS, er noko vi har forventningar til. Det vert stadig drive med nybygging og oppgradering innan reiselivet, noko som er nødvendig for at ein skal vera attraktive i marknaden. Både Flåmsbrygga og Fretheim Hotel er døme på dette. Det er og mange små verksemder som no etablerar seg i kjølvatnet av dei store turistverksemdene. Det er positivt for heile turistnæringa i bygda. Det er også større fokus på heilårsturisme, og for Aurland er det eit stort potensiale for auke i turisttrafikken utanom høgsesong. Det lovar godt for ambisjonen om heilårs reiselivskonsept i kommunen.. Aurland Sparebank har i 15 år vore lokal medeigar i Aurland Ressursutvikling AS, saman med Aurland kommune. I fleire år har selskapet vore eit godt døme på kva bank og kommune kan få til om ein samhandlar. Etter at SIVA også kom inn som eigar, og seinare Hurtigruten ASA, har selskapet utvikla seg til å verta ein av dei største og viktigaste arbeidsplassane i kommunen, og skapt grunnlag for den veksten vi har sett i Flåm. På landsbasis har kombinasjonen Flåmsbana og den store cruisetrafikken gjort Aurland til ein av dei viktigste destinasjonane for reiseliv i Noreg. Det å ha SIVA med som eigar og samarbeidspartnar gjev selskapet økonomiske musklar og innovative fortrinn. Etter vårt syn er det ein slik aktør som kan vera med å løfte selskapet vidare, og bidra til at vi får ny utvikling og heilårsturisme i Aurland. I 2012 selde Hurtigruten ASA sine aksjar, og i dag er desse fordelt mellom Aurland Sparebank og SIVA, etter at Aurland kommune ikkje gjorde bruk av sin forkjøpsrett. Avtalen med NSB vert no venteleg sluttforhandla, og den viktigaste oppgåva for aksjonærane vil vera å bli samde om ein ny strategi, og kanskje vurdera nye eigarar inn i selskapet. Aurland Skofabrikk AS har opna sitt visningssenter i tillegg til fabrikkutsalet, som kan nyttast til å marknadsføra Aurlandskoen. Dei har utvikla nye fargerike og flotte modellar, som vil bidra til å nå eit større kundegrunnlag. Aurland Sparebank har i 2012 selt seg ut av Aurland Skofabrikk. Kvart år deler Aurland Næringsutvikling AS, i samarbeid med Aurland kommune og Aurland Sparebank, ut ein næringspris. Næringsprisen

7 2012 gjekk til Flåm Camping og Vandrarheim AS. Dei har i fleire år vore ein av landets beste overnattingsverksemder, og det er ein velfortent pris til familieverksemda i Flåm. Det er også fleire verksemder som utmerkar seg med nasjonale prisar innan sitt felt, og både Ægir-ølet i Flåm og den kvite geitosten frå Undredal er vinnarar i sine klassar. Aurland er og ein kraftkommune. Det er difor svært positivt for bygda at det vert nye framtidsretta arbeidsplassar innan fornybar energi, og signal frå E-CO Energi AS om vidare utbygging i Aurlandsfjella er positive for heile kommunen. Det er difor all grunn til å gratulera verksemder i bygda med innsatsen i 2012 og ynskje dei lukke til i komande år. SAMFUNNSANSVAR Aurland Sparebank kan i 2012 sjå attende på 129 års drift, og styret kan konstatera at banken har hatt ei positiv utvikling. Dei siste 14 åra har forvaltningskapitalen auka frå 342,9 mill. kroner til 879,2 mill. kroner, dette er ein auke på 536,3 mill. kroner eller 156 %. Banken sin eigenkapital har i same periode auka frå 51,4 mill. kroner til 110,7 mill. kroner, ein auke på 59,3 mill. kroner eller 115,4 %. Aurland Sparebank har som mål å vera ein positiv bidragsytar til lokalsamfunnet, og dette ligg til grunn for all aktiviteten vår. Med nøktern og god drift, i lag med god oppslutnad frå kundane våre i og utanfor bygda, vil styret arbeida for å auka avsetningane til gåvefondet. Eit solid gåvefond kan nyttast til beste for bygda og innbyggjarane.vi støttar frivillige lag og organisasjonar med store summar kvart år. Banken har sponsoravtalar m.a. med Aurland Idrettslag, Aurland Skyttarlag og Flåm Musikklag. I 2012 har vi også sponsoravtale med Vilde Torheim Skjerdal, som er ei ung jente frå Aurland, som har eit stort talent innan song og musikk. Elles sponsar vi mange andre gode tiltak, og er spesielt opptekne av turisme, kortreist mat, og ulike tiltak for bygda sine eldre, barn og ungdom. I den samanheng vil vi spesielt trekkja fram vår mangeårige avtale med å støtta Englandsturen til avgangselevane ved ABU. Vi har og vore aktive med sponsormidlar til Aurlandsmarknaden. I 2009 kjøpte Aurland Sparebank det konkursråka Ryggjatun Panorama Hotell, for å sikra banken sine eigne pantekrav. Seinhausten 2009 byrja arbeidet med å få fram eit konsept for hotelldrift, samstundes som vi såg etter ei løysning kombinert med andre aktivitetar. Banken sitt mål er å skapa arbeidsplassar og ny positiv aktivitet i bygget. Inntil vidare vil banken stå som eigar av den gamle hotellbygningen, men banken vil no intensivera arbeidet med å selja hotellet, etter at vi har fullført ein privat reguleringsplan for området. TERRA-GRUPPEN STYRKAR LOKALBANKEN! Aurland Sparebank er aksjonær i Terra-Gruppen og med i Terraalliansen, saman med 77 andre lokalbankar. Terra-Gruppen sitt strategiske fundament er å styrkja lokalbankane. Finanskonsernet Terra-Gruppen vart etablert i 1997 og er eigd av 78 sjølvstendige og lokalt forankra norske sparebankar, samt OBOS (Oslo Bolig- og Sparelag). Aksjonærane i Terra-Gruppen utgjer til saman ein av Noregs største finansgrupperingar, med ein samla forvaltningskapital på om lag 270 milliardar kroner (inkludert Terra BoligKreditt). Selskapet vedtok i 2012 å skifta namn til Eika. Namneskiftet vil bli gjennomført 1. kvartal Ein viktig allianse med høg kundelojalitet Terra og sparebankane bidreg til eit viktig mangfald i finansnæringa, med lokal verdiskaping og nærleik til kundane. Lokalbankane som er tilslutta Terra-Gruppen har totalt ca kundar og ein sterk lokal forankring. Både i personmarknaden og bedriftsmarknaden har bankane landets høgaste kundetilfredsheit og lojalitet blant fysisk bemanna bankar. Terrabankane har til saman ein betydeleg distribusjonskapasitet, med 190 bankkontor i 105 kommunar. Kostnadseffektive og konkurransedyktige løysingar Terra-Gruppen styrkjer lokalbankane gjennom leveransar av kostnadseffektive tenester og konkurransedyktige produkt og tenester som dekker både bankane og kundane sine behov. Terra Forsikring er Noregs femte største forsikringsselskap, og leverer eit breitt spekter av skade- og personforsikringsprodukt gjennom bankane. Terra Finans og Kredittbank produserer kort- og salspantprodukt som debet- og kredittkort, leasing og salspantlån. Terra Forvaltning leverer fondsprodukt for personkundar og bankane. Terra Aktiv Eiendomsmegling er landsdekkande med meklarkjedene Terra Eiendomsmegling og Aktiv Eiendomsmegling. I 2012 blei det vedteke å slå saman desse kjedene under namnet Aktiv Eiendomsmegling. I 2012 blei Terra BoligKreditt AS skilt ut frå Terra-Gruppen slik at selskapet i dag er direkte eigd av aksjonærane i Terra-Gruppen AS. Selskapet har ein forvaltningskapital på omlag 50 milliardar og er med tilgangen sin til den internasjonale marknaden for Obligasjonar med fortrinnsrett (OMF) ei viktig fundingkjelde for lokalbankane sin bustadlånsportefølje. Stor og solid kundemasse Bankane som er tilslutta Terra-Gruppen har totalt ca kundar og dei har den høgaste kundetilfredsheit og lojalitet i landet både i personmarknaden og bedriftsmarkmarknaden - blant bankar med fysisk kundekontakt i Noreg. Terrabankene har samla ein betydeleg distribusjonskapasitet med 190 bankkontor i 105 kommunar. Slik sett bidreg Terra og sparebankane til mangfald i finansnæringa, lokal verdiskaping og nærleik til kundane. Konkurransedyktige produkt til bankane Terra-Gruppen sitt produktselskap har sidan selskapet blei etablert i 1997 levert konkurransedyktige produkt og tenester som dekker aksjonærbanken sitt behov. Dei viktigaste produktselskapa er Terra BoligKreditt, som bidreg til bankane si funding med bustadlån, og Terra Forsikring som leverer skade- og personforsikring. Terra Finans og Kredittbank (tidlegare Terra KortBank og Terra Finans) produserer løysingar innan debet- og kredittkort, og leasing og salgspantlån, medan Terra Forvaltning leverer fondsprodukt for personkundar og bankane. Stordriftsfordelar i Terra Alliansen Terra-Gruppen sitt dotterselskap Terra-Alliansen bidreg til at Aurland Sparebank og dei andre bankane oppnår gode vilkår for effektiv drift og strategiske og økonomiske gevinstar. Gjennom Terra Alliansen får banken vår levert fellestenester innan IT, betalingsformidling og kompetanseutvikling gjennom Terra-Skulen. Terra-Gruppen er største aksjonær i SDC, som leverer bankane sine IT-system, og Terra Alliansen utøver eit tett samarbeid med SDC (Skandinavisk Date Center AS) innan drift og utvikling. 7

8 Fordeling mellom kvinner og menn i forstandarskapet og styret i prosent Funksjon kvinner menn Forstandarskap Styret Etter styret si meinig er likestillinga tilfredsstillande. UTDANNING OG KOMPETANSE Banken har som mål å vera ein attraktiv og god arbeidsplass, med medarbeidarar som er kundeorienterte, byggjer gode relasjonar til kundane og har god fagkompetanse. Aurland Sparebank har difor lagt til rette for tilleggsutdanning gjennom nettbasert utdanning via Terra Skulen. Dette for å få oppdatert bankfagleg kompetanse til dei tilsette, slik at me kan yta kundane våre best mogleg rådgjeving og service. For tida er det fleire tilsette som er i gang med å ta utdanning som kunderådgjevarar. Elles er det fleire av dei tilsette som har gjennomført eksterne spesialkurs på ulike arbeidsområde, og dei tilsette viser stor interesse for faglege kurs og oppdateringar. Eitt av måla til banken er å vera ein attraktiv og god arbeidsplass, som kan dyktiggjera sine tilsette til å stetta dei krav kundar og styringsmakta stiller. Vedlikehald og utvikling av eigen kompetanse er difor ein særs viktig og kontinuerlig prosess. UTSIKTENE FRAMOVER Årsrekneskapen er sett opp under føresetnad av at banken skal halda fram drifta. Til grunn for denne vurderinga ligg god og sunn bankdrift, den finansielle stillinga, og dessutan vurderinga vår av framtidsutsiktene. Etter styret si meining gjev årsrekneskapen og årsmeldinga ein rettvis oversikt over banken sine eignelutar og gjeld, finansielle stilling og resultat. TAKK TIL KUNDAR, TILLITSVALDE OG TILSETTE Styret vil til slutt retta ei takk til kundane våre, både nye og gamle, busette i nærområdet og i andre delar av landet, for den tilliten og oppslutninga som vert synt banken. Dette forpliktar oss alle til å yta god service og dekka kundane sine behov for banktenester. Banken vil også takka dei tillitsvalde i forstandarskapet, kontrollkomiteen og andre utval, og ikkje minst dei tilsette i banken for god innsats og godt samarbeid, med von om framleis vekst for banken og bygda. Styret vil framleis gjera sitt beste for at Aurland Sparebank skal bli ein endå betre bank for kundane og bygda. Banken har i dag 6 tilsette som er Autoriserte Forsikringsrådgjevarar, og 2 tilsette som er Autoriserte Finansielle Rådgjevarar (AFR). Ytterlegere 2 tilsette er i gang med AFR-utdanning. Banken har reduksjon i tal tilsette i 2012, då 2 medarbeidarar har gått av med tidlegpensjon. Aurland, 1. februar 2013 I styret for Aurland Sparebank Helge Indrelid Sigrid Sønnerheim Tønnessen Arve Tokvam Leiar Turid Veum Ådland Kitty Midje Hjelle Gunnar J. Onarheim Sulen Tilsett Banksjef

9 Foto: sakte sognefjord, PETTER SOLHEIM FLÅM GUIDE SERVICE Tek DEG MED PÅ EI FERD I DET EVENTYRLEGE FJORDRIKET 9

10 Med eit profesjonalisert prosjekt- og utviklingsmiljø leverer Terra Alliansen også nye digitale løysingar, som kundeløysingar på nett og mobil og integrerte løysingar som effektiviserer kunde og sakshandsamarsystema i bankane. Utover desse fellestenestene leverer Terra-Gruppen tenester innan økonomi- og rekneskapsservice, merkevarebygging og kommunikasjon. I tillegg arbeider Terra-Gruppen med å fremja bankane sine næringspolitiske interesser gjennom dialog med relevante myndigheiter. Aurland Sparebank inngjekk i 2011 samarbeid med Terra Økonomiservice, som no fører rekneskapen for banken. FORVALTNINGSKAPITAL Forvaltningskapitalen til banken var ved årsskiftet 879,2 mill. kroner. Dette er ein auke i høve fjoråret på 68,6 mill. kroner (8,5 %) INNSKOTSUTVIKLING Ved årsskiftet utgjorde innskot frå kundar 683,2 mill. kroner. Dette er ein auke på 47,0 mill. kroner eller 7,4 % samanlikna med føregåande år. UTLÅNSUTVIKLING Utlåna har siste året auka med 22,5 mill. kroner og utgjorde ved årsskiftet 737,5 mill. kroner. Dette er ein auke på 3,1 % i forhold til I tillegg har banken formidla samla utlån til TBK på kr.15,3 mill. Utlån til personkundar utgjer 80,3 % (592,4 mill. kroner) av den totale utlånsmassen, næringslivet utgjer 19,7 % (145,1 mill. kroner). Tilsvarande tal for 2011 var 80,1 % til personkundar og 19,9 % til næringslivet. TAP PÅ UTLÅN OG GARANTIAR Aurland Sparebank har i 2012 tapsført 0,298 mill. kroner på utlån og garantiar. Banken har ikkje hatt tap på garantiar. Etter styret si vurdering må avsetjingane til tap vurderast som tilstrekkelege i forhold til dei tap som kan påreknast. Med den soliditeten Aurland Sparebank har, er banken godt rusta med tanke på framtida. RESULTATREKNESKAP Året 2012 var samla sett eit godt år for Aurland Sparebank. Resultat før skattekostnad er på kr Etter skattekostnad, som er rekna til kr , er overskotet kr Styret gjer framlegg om at overskotet vert disponert slik: Overført til sparebankfondet kr ,- Overført gåvefondet kr ,- Banken sin rentenetto er 18,2 mill. kroner, mot 18,1 mill. kroner i Netto andre driftsinntekter utgjer 5,0 mill. kroner, mot 6,5 mill. kroner i Totale driftskostnader er på 17,4 mill. kroner. Dette er ein auke på 1,1 mill. kroner i høve til Auken skuldast både overlapping av tilsette ved rekruttering/tidlegpensjon, samt investeringar i ny teknologi og kursverksemd i samband med nye autorisasjonskrav. Årsrekneskapen er lagt fram under føresetnad om framleis drift. Styret kjenner ikkje til at det er vesentleg tvil knytt til årsrekneskapen, og dei kjenner ikkje til ekstraordinære tilhøve som har innverknad på banken sin rekneskap. Det har ikkje skjedd tilhøve etter rekneskapsårets slutt som har innverknad på vurdering av rekneskapen. SOLIDITET/EIGENKAPITAL Eigenkapitalen viser at banken er svært solid. Eigenkapitalen i Aurland Sparebank utgjer ved årsskiftet 109,2 mill. kroner. Dette er 12,4 % av forvaltningskapitalen. Banken har ein kapitaldekning på 21,25 % ved utgangen av året, medan minstekravet frå styresmaktene er 8 %. Kapitaldekningskravet vert utrekna etter ei gradering i bestemte risikogrupper av banken sine aktiva, målt mot ansvarleg kapital. BANKEN SI RISIKOSTYRING OG INTERNKONTROLL Banken har risikostyring i.h.h.t. BASEL II jfr. Finansieringsvirksomhetsloven m/ forskrift. Det føl av desse reglane at banken skal ha ein eigen prosess for å vurdera banken sitt kapitalbehov. Denne prosessen vert kalla ICAAP (Internal Capital Adequacy Assessment Process). Vurderinga av banken sitt kapitalbehov skal vera framtidsretta, noko som gjer at kapitalbehovet skal vurderast i.f.t. banken sin noverande og framtidige risikoprofil. Det er difor eit overordna prinsipp at banken i tillegg til å berekna behovet ut i frå gjeldande eksponering, også vurderer kapitalbehovet i lys av planlagt vekst og strategiske endringar. Banken si drift er bunden av ei rekkje tilhøve. Av særleg innverknad er renterisiko og kredittrisiko. Andre store risikoområde er likviditetsrisiko og kursrisiko på verdipapir. Bankverksemda medfører og ein operasjonell risiko. Styret har fastsett rammer for risiko innan kredittgjeving og handel med verdipapir. Det er utvikla eit eige internkontrollsystem for den totale bankverksemda. I samsvar med den nye kapitalforskrifta Basel II og ICAAP, har styret evaluert risikoprofilen og kapitalbehovet til banken. Etter dei nye reglane vert eigenkapitalkravet noko høgare enn tidlegare. Soliditeten til Aurland Sparebank gjer at banken ikkje har problem med å oppfylla det nye kapitalkravet. Kravet til eigenkapital går i korte trekk ut på at banken skal ha ein forsvarleg grad av kapital sett i høve til den risikoen banken er eksponert for. KREDITTRISIKO Kredittrisiko vert definert som risiko for tap knytt til at kundar eller andre motpartar ikkje kan gjera opp for seg i rett tid og i.f.t. inngått avtale, samt at motteken sikkerheit ikkje dekker uteståande krav. Kredittrisikoen er den største risikoen for banken, og er i det vesentlege knytt til banken sine utlån og garantiar, ettersom obligasjonsbehaldninga stort sett er obligasjonar med relativt liten kredittrisiko. Det er på utlån og kredittar til næringslivet at banken har den største kredittrisikoen. Lån til næringslivet vert difor i hovudsak berre ytt innan primærområde til banken. Tap på utlån knyter seg til kundane si evne til å betala lånegjelda si, og til endringar i panteverdiar som vert påverka av rentenivå, eigedomsprisar og sysselsetting. Desse tilhøva vert det teke omsyn til i kreditthandsaminga. Styring av kredittrisikoen skjer gjennom fullmaktsystem, risikoklassifisering og fastsette retningsliner frå styret.

11 I 2012 auka utlåna med 3,2 %. Den største utlånsveksten var til privat sektor (lønstakarar), der tapa er minimale. Alle lånesaker vert lagde fram for styret. Styret får kvartalsvis rapport over misleghald og overtrekk. Fordelinga mellom personmarknaden og næringsmarknaden er 80,3 % og 19,7 %. Det er styret si meining at så lenge vedtekne retningsliner og fullmakter vert haldne, er kredittrisikoen låg. Det vil likevel alltid vera ein risiko ved å låna ut pengar, og styret er innforstått med at vi som lokalsamfunnet sin bank må vera villig til å ta ein viss risiko, men sjølvsagt innafor forsvarlege grenser. Alle lån til næringslivet er risikoklassifisert, nye lån vert fortløpande risikoklassifiserte i saksgangen. Utlån til privatkundar vert vurdert i høve inntekt og betjeningsevne, saman med pantesikkerheit i eigedomen. Styret vurderer kredittrisikoen som liten for lån til personkundar og noko større, men godt innafor det akseptable, for utlån til næringslivet. Det er ikkje noko som tilseier at tap på utlån og garantiar vil endra seg vesentleg i høve til tidlegare år. KURS- OG RENTERISIKO Renterisikoen er risikoen for tap på grunn av renteutviklinga i marknaden. Renterisiko kan oppstå i samband med banken si utlåns- og innskotsverksemd, og i tilknyting til aktivitetar i den norske penge- og kapitalmarknaden. Renterisikoen er eit resultat av at rentebindingstida for banken si aktiva- og passivaside ikkje er samanfallande. Banken hadde ved årsskiftet 4 lån med fastrente, saldo på desse låna utgjorde 6,6 mill. kroner. På innskot har vi ingen fastrenteinnskot. Renteendringar i marknaden vil difor i liten grad påverka banken sitt driftsresultat, i og med at innskots- og utlånsrenter kan regulerast i tråd med rentenivå i marknaden. Etter styret si vurdering er banken soleis lite eksponert for renterisiko på desse balansepostane. Om marknaden og etterspurnad etter fastrentelån endrar seg i 2013, vil banken kunne tilby dette gjennom samarbeidspartnarane Terra Boligkreditt as eller Eiendomskreditt as. Banken har og kursrisiko knytt til aksjar, grunnfondsbevis og obligasjonar. Papira har god spreiing og volumet er delt på fleire sektorar. Den største einskildsektoren er bankar og finansinstitusjonar. Banken driv ikkje aktivt med kjøp og sal av verdipapir. Styret får kvartalsvis rapportar som viser behaldningar. VALUTARISIKO Valutarisiko er risikoen for tap når valutakursane endrar seg. Aurland Sparebank har ikkje lån i valuta. All valutaomsetning vert gjort som kommisjonær for valutabank. Banken har stilt garanti for eit valutalån til ein av våre kundar med 1,5 mill. kroner. I tillegg har vi ein valutarisiko i samband med valutatransaksjoner mot dataleverandør. LIKVIDITETSRISIKO Likviditetsrisiko er risiko for manglande likviditet til å kunne innfri forpliktingane sine ved forfall, og denne vert vurdert som låg. Banken sin utlånsportefølje har etter måten lang løpetid, medan ein stor del av innskota frå kundar kan takast ut utan oppseiing. Dette inneber ein likviditetsrisiko. Sidan innskota frå kundar er fordelt på svært mange uavhengige innskytarar, er risikoen liten for at ein stor del av innskota skal bli tekne ut på same tid. Banken reknar difor ordinære kundeinnskot som ein del av den langsiktige finansieringa. Ved årsskiftet utgjorde innskot frå kundar 92,6 % av brutto utlån, mot 89,0 % ved førre årsskifte. Banken utfører også ein ny likviditetsrapport (LCR) tilpassa krav frå Finanstilsynet. Likviditeten i banken er god, og over dei krav og mål vi har sett. Beholdninga av verdipapir er i det vesentlege vurdert som lett å omsetja. Banken har langsiktige lån i marknaden på 75 mill. kroner. Risikoen for plutselege svingingar i likviditeten er i tillegg sikra gjennom trekkrettar i DNB. OPERASJONELLRISIKO Med operasjonell risiko forstår vi risiko for at tilsette, rutinar og dataløysingar ikkje fungerer slik dei skal, og dette kan medføra risiko for tap. Årsakene til at slike forhold oppstår, kan vera svikt i teknisk infrastruktur via hendelege uhell, til svikefull eller kriminell åtferd. Banken er svært avhengig av moderne teknologi, særlig IT-løysingar. I samarbeid med eksterne leverandørar er det lagt ned eit omfattande arbeid for å sikra stabilitet og tryggleik i desse løysingane, for å hindra uvedkommande i å få tilgang til banken sine data. Det kan oppstå feil på grunn av manglande kontroll, kompetansesvikt og menneskelege feil. For å ivareta desse viktige områda er det etablert eit system for internkontroll. Banken sitt internkontrollsystem byggjer på Finanstilsynet si forskrift om internkontroll. PERSONALE ARBEIDSMILJØ Aurland Sparebank har hovudkontor i Aurland og filial i Flåm. Filialen i Flåm er open kvar dag i perioden april til oktober, om vinteren er filialen open to dagar i veka. Ved utgangen av året hadde banken 12 fast tilsette (inkl. banksjef). Til saman vart det i 2012 utført 11,5 årsverk, medrekna ferievikar. Arbeidsmiljøet i banken vert rekna som tilfredstillande. Styret ynskjer at arbeidsplassane, arbeidslokala, maskinanlegga og miljøet skal vera så tenlege og trivelege som mogleg for både tilsette og kundane. Sjukefråværet i banken er lågt. Verksemda til banken forureinar ikkje det ytre miljø. Av banken sine 12 fast tilsette er 6 menn og 6 kvinner. Etter styret si vurdering er likestillinga i organisasjon tilfredstillande. Det er av den grunn ikkje sett i verk eller planlagt spesielle tiltak for å betra likestillinga. Etter gjeldande pensjonsordning har tilsette rett til pensjon ved fylte 67 år. Gjennom tariffavtalen var banken med i ordninga avtalefesta førtidspensjon (AFP). Denne vert nå vidareført i dei nye reglane for fleksibel pensjon i privat sektor. I løpet av 2012 har banken omorganisert, med klårare roller og ansvarsdeling. I tillegg er det sett i gang eit stort kompetanseløft med fokus på autorisasjonseksamen for tilsette. Både styret og dei tilsette har vore involverte i banken sin strategiske prosess gjennom heile Dette arbeidet held fram i Banken er godt rusta til å møta dei krav kundane vil stilla til service og rådgjeving, og ynskjer å leva opp til visjonen: Banken til beste for bygda!. 11

12 resultatrekneskap (i tusen kroner) Notar Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av sertifikater og obligasjoner Andre renteinntekter og lignende inntekter - - Sum renteinntekter og lignende inntekter Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer - - Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital - - Andre rentekostnader og lignende kostnader 2 - Sum rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Inntekter av aksjer, andeler og verdipapirer med variabel avkastning Inntekter av eierinteresser i tilknyttede selskaper - - Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper - - Sum utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning Garantiprovisjoner Andre gebyr- og provisjonsinntekter Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Garantiprovisjon - - Andre gebyr og provisjonskostnader Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende vp 68-4 Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Netto verdiendring og gev/tap på valuta og finansielle drivater Sum netto verdiendring og gev/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler Driftsinntekter faste eiendommer Andre driftsinntekter 2 76 Sum andre driftsinntekter Lønn Pensjoner Sosiale kostnader Administrasjonskostnader Sum lønn og generelle administrasjonskostnader 6, Ordinære avskrivninger Nedskrivninger - - Sum avskr. m.v. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader Sum andre driftskostnader Tap på utlån Tap på garantier m.v. - - Sum tap på utlån, garantier m.v Nedskriving/reversering av nedskrivning Gevinst/tap - - Sum nedskr./reversering av nedskrivning og gev./tap på verdip. som er anl.m Resultat av ordinær drift før skatt Skatt på ordinært resultat Resultat for regnskapsåret Ekstraordinære inntekter Overført til/fra sparebankens fond Avsetning til gaver - Overført til gavefond Sum overføringer og disponeringer

13 balanse eiendeler (i tusen kroner) Notar Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Sum netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner Kasse-/drifts- og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån Sum utlån og fordringer på kunder, før nedskrivninger 11, Individuelle nedskrivninger på utlån Nedskrivninger på grupper av utlån Sum netto utlån og fordringer på kunder Overtatte eiendeler Sertifikater og obligasjoner utstedt av det offentlige - - Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre Sum sertifikater og obligasjoner Aksjer, andeler og grunnfondsbevis Andeler i ansvarlige selskaper, kommandittselskaper m v - - Sum aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Eierinteresser i andre tilknyttede selskaper - - Sum eierinteresser i tilknyttede selskaper - - Eierinteresser i andre konsernselskaper Sum eierinteresser i konsernselskaper 17, Goodwill - - Utsatt skattefordel Andre immaterielle eiendeler - - Sum immaterielle eiendeler - - Maskiner, inventar og transportmidler Bygninger og andre faste eiendommer Sum varige driftsmidler Andre eiendeler Sum andre eiendeler Opptjente ikke mottatte inntekter Overfinansiering av pensjonsforpliktelser Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader Sum forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter SUM EIENDELER Gjeld og Egenkapital (i tusen kroner) Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Sum gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid Sum innskudd fra og gjeld til kunder 19, Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak - - Obligasjonsgjeld - - Egne ikke-amortiserte obligasjoner - - Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer - - Annen gjeld Sum annen gjeld Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter

14 Pensjonsforpliktelser Utsatt skatt Individuelle avsetninger på garantiansvar Andre avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Sum avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Evigvarende ansvarlig lånekapital/fondsobligasjonslån - - Annen ansvarlig lånekapital - - Sum ansvarlig lånekapital - - SUM GJELD Sparebankens fond Gavefond Sum opptjent egenkapital SUM EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL Poster utenom balansen Garantiansvar Pantstillelse Norges Bank Aurland, 31. desember februar 2013 I styret for Aurland Sparebank Helge Indrelid Sigrid Sønnerheim Tønnessen Arve Tokvam Leiar Turid Veum Ådland Kitty Midje Hjelle Gunnar J. Onarheim Sulen Tilsett Banksjef

15 Foto: sakte sognefjord, Actionphoto UNDREDAL STØLSYSTERI BIDREG TIL VERDISKAPING BÅDE SOM SUKSESSRIK BEDRIFT OG SOM VIKTIG FAKTOR INNAN NATURBASERT REISELIV. 15

16 Noter GENERELT Bankens årsregnskap for 2012 er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven av 1998, forskrift om årsregnskap for banker samt god regnskapsskikk. Under enkelte noter er det inntatt ytterligere forklaring og henvisning til poster i resultatregnskap og balanse. Alle beløp i resultatregnskap, balanse og noter er i hele tusen kroner dersom ikke annet er oppgitt. NOTE 1 FINANSIELL RISIKO Aurland Sparebank sitt rammeverk for risikostyring og kontroll definerer risikovilje og prinsipper for styring av risiko og kapital som bygger på Basel II regelverket. Banken er pålagt risikogjennomgang i henhold til kapitalkravsforskriften og internkontrollforskriften. Bankens resultatmål er en konkurransedyktig egenkapitalavkastning og resultatvekst. Risikostyringen skal bidra til at dette målet oppnås, både ved at forretningsmessige muligheter utnyttes, og at potensielt negative resultatutslag begrenses. Det er utviklet rutiner og instrukser i forbindelse med risikogjennomgangen som skal sikre at risikofaktorene håndteres på en tilfredsstillende måte. Det overvåkes periodisk at risikohåndteringen etterleves og fungerer som forutsatt. NOTE 2 SPESIFIKASJON AV PROVISJONSINNTEKTER OG INNTEKTER FRA BANKTJENESTER Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Garantiprovisjon Betalingsformidling Verdipapirforvaltning og -omsetning Provisjon ved salg av forsikring Andre provisjons- og gebyrinntekter Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester NOTE 3 SPESIFIKASJON AV GEBYR- OG ANDRE PROVISJONSKOSTNADER MV Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Transaksjonsavgifter og lignende Betalingsformidling, interbankgebyrer Andre provisjonskostnader Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Note 4 Spesifikasjon av netto verdiendring og gevinst/-tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler Netto gevinst/-tap på valuta og verdipapirer Kursgevinst ved oms. av aksjer/andeler/grunnfondsbevis Kurstap ved oms. av aksjer/andeler/grunnfondsbevis - - Kursregulering aksjer/andeler/grunnfondsbevis Netto gevinst/-tap aksjer/andeler/grunnfondsbevis Kursgevinst ved omsetning av obligasjoner 54 - Kurstap ved omsetning av obligasjoner - - Kursregulering obligasjoner 14-4 Netto gevinst/-tap obligasjoner 68-4 Kurstap-/gevinst+ fra finansielle derivater og valuta Sum netto gevinst/-tap på valuta og verdipapirer

17 Noter Note 5 Pensjon Ifølge Norsk Regnskaps Standard, blir pensjonskostnadene registrert når de påløper og fordelt/periodisert systematisk over opptjeningsperioden. De aktuarmessige beregningene for regnskapsårene 2012 og 2011 (grunnlag for estimerte verdier), i henhold til standarden, er utført på basis av balansesituasjonen Rapporteringen omfatter pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser. For de sikrede ordningene er bankens pensjonsmidler med tillegg av ikke resultatførte estimatavvik, større enn pensjonsforpliktelsene både i 2012 og Overfinansieringen balanseføres som langsiktig fordring. Pensjonsforpliktelsene knyttet til underfinansierte ordninger er balanseført som langsiktig gjeld. Pensjonsmidler Ved verdsettelse av pensjonsmidlene, som inkluderer ordinært pensjonspremiefond, premiereserve, andel av tilleggsavsetninger og kursreserve, benyttes estimert verdi ved regnskapsavslutningen. Denne estimerte verdi korrigeres hvert år i samsvar med oppgave fra livsforsikringsselskapet over pensjonsmidlenes flytteverdi. Pensjonsforpliktelser Ved måling av nåverdien av påløpte pensjonsforpliktelser benyttes estimert forpliktelse ved regnskapsavslutningen. Estimert påløpt pensjonsforpliktelse korrigeres hvert år i samsvar med aktuarberegnet oppgave fra livsforsikringsselskapet. Forutsetningene er endret fra foregående år når det gjelder avkastning, diskonteringstrente, årlig lønnsvekst, regulering av pensjoner under utbetaling og forventet G-regulering. Endringene er i samsvar med anbefalinger fra NRS. Overgang til ny AFP-ordning i privat sektor AFP- tilskuddsloven ble vedtatt , men har ikke virkning for personer som går av med AFP før i Gammel AFP- ordning ble lukket per , og lukkingen av denne er behandlet regnskapsmessig som avkorting. Den nye AFP- ordningen er en ytelsesbasert flerforetaksordning som den gamle AFP- ordningen i LO/NHO-området. Den nye AFP- ordningen anses regnskapsmessig som en ny ordning, ikke som en endring av den eksisterende ordningen. Avkortningen for den gamle ordningen ble resultatført i Gjenværende regnskapsført forpliktelse etter 2010 er knyttet til betjening av AFP- pensjonister gått av før 2011 (25 % egenandel samt premie for årene ). Som erstatning for den gamle AFP-ordningen er det etablert en ny AFP-ordning. Den nye AFP-ordningen er, i motsetning til den gamle, ikke en førtidspensjonsordning, men en ordning som gir et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte kan velge å ta ut den nye AFP-ordningen fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb, og den gir ytterligere opptjening ved arbeid fram til 67 år. Den nye AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosent av lønn. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende og ingen avsetninger foretas i regnskapet. Det er ikke fondsoppbygging i ordningen, og det forventes at premienivået vil øke for de kommende årene. Økonomiske forutsetninger Diskonteringsrente 3,90 % 3,80 % Forventet avkastning på midlene 4,80 % 4,60 % Lønnsvekst 4,00 % 4,00 % Årlig forventet G-regulering 3,75 % 3,75 % Årlig forventet regulering av pensjoner under utbetaling 0,70 % 0,50 % Pensjonsmidler og pensjonsplikter Kollektiv pensjonsforsikring: Endring Nåverdien av påkomne pensjonsplikter (10 268) (13 975) Virkelig verdi av pensjonsmidler (3 559) Netto pensjonsmidler ) Arbeidsgiveravgift ) Ikke resultatført effekt av estimeringsendringer (1 255) Netto pensjonsforpliktelse (1 091) Avtalefestet førtidspensjon: Nåverdien av påkomne pensjonsplikter (388) (484) 96 Arbeidsgiveravgift (41) (51) 10 Ikke resultatført effekt av estimeringsendringer 129) (334) 463 Påkomne pensjonsplikter (869) (869) 569 Årets pensjonskostnad: 2012 Kostnadsført til kollektiv pensjonsordning (1 430) Kostnadsført til AFP-ordning 281 Kostnadsført til ny AFP-ordningen - 24 Pensjonsordningen behandles i henhold til Norsk Regnskaps Standard for pensjonskostnader og er gjenstand for aktuarberegning av pensjonsmidler og nåverdi av pensjonsforpliktelse. I henhold til denne standarden skal pensjonsordningen behandles som en ytelsesplan. 17

18 Noter Note 6 Spesifikasjon av lønn og generelle administrasjonskostnader Lønn og generelle administrasjonskostnader Lønn til ansatte Honorar til styre og tillitsmenn Honorar eksterne tjenester Pensjoner Arbeidsgiveravgift Kurs, velferd, øvrige personalutgifter Kontorrekvisita, blanketter, trykksaker Telefon, porto, frakt Reklame, annonser, markedsføring Diett, reiser, øvrige utgifter EDB-kostnader Sum lønn og generelle administrasjonskostnader Antall ansatte pr Antall årsverk pr Gjennomsnittlig antall årsverk i året Note 7 Ytelser og lån til ledende personer m.v. (beløp i hele kroner) Lønn og honorarer Annen godtgjørelse Betalt pensjonspremie Samlede ytelser Lån Representantskap Kontrollkomité Styret Ledergruppe Banksjef Sum Sum ledergruppe Lån til ansatte er gitt etter særskilte regler vedtatt av styret, og ytes til normrente. Beregnet rentesubsidiering, er differansen mellom lånerente og myndighetenes normrente. Differansen, kr 0,- for 2012, er ikkje grunnlag for fordelsbeskatning av ansatte. Beløpet er ikke ført som kostnad, men reduserer bankens renteinntekter tilsvarende. Lån til Banksjef følger generelle vilkår for øvrige ansatte. Lånene er gitt innenfor 60 % av verdi. Lån, garantier og sikkerhetsstillelser til tillitsvalgte er gitt etter samme vilkår som for bankens øvrige kunder, og er sikret i henhold til bestemmelsene for slike lån og garantier.

19 Noter Note 8 Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Bygning og andre faste eiend. Maskiner / Inventar Bolig, hytte, tomt Kunst Sum Kostpris Tilgang Avgang Kostpris Akkumulerte avskrivinger Tilbakeførte avskrivninger på - solgte driftsmidler Ordinære avskrivinger Akkumulerte avskrivinger Bokført verdi Note 9 Spesifikasjon av andre driftskostnader Andre driftskostnader Driftskostnader faste eiendommer Fremmede tjenester Leie av lokaler Maskiner, inventar og transportmidler Kostnader Terra-Gruppen AS Kostnader alarm og verditransport Øvrige kostnader Sum andre driftskostnader Spesifikasjon av revisjonshonorar: Lovpålagt revisjon Attestasjon - Skatterådgivning - Andre tjenester utenfor revisjon 9 8 Sum revisjonshonorar inkl. mva Note 10 Skattekostnad Skattekostnaden består av: Betalbar skatt: 28 % av skattemessig resultat. For mye eller for lite avsatt betalbar skatt ved fjorårets ligning. Utsatt skatt/utsatt skattefordel: Knyttes til periodisering av skatt på inntekts- og kostnadsposter hvor den regnskapsmessige periodiseringen avviker fra den skattemessige. Andre skattebegrep: Resultatforskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige resultat deles i: Permanente forskjeller: Ikke fradragsberettigede kostnader, skattefrie inntekter. Midlertidige forskjeller: Forskjeller mellom regnskap og skattemessige periodiseringer som skal reverseres i senere perioder fordi det er det samme beløp som samlet skal komme til fradrag eller som skal inntektsføres over tid. 19

20 Noter Beregning av skattekostnad Resultat før skattekostnad Ikke fradragsberretiget - 12 Gevinst/tap aksjer Skattepliktig inntekt - 14 Utbytte Skattepliktig inntekt Skattemessig mindreavskr Nedskrivning obligasjoner Pensjonsforpliktelser Skattegrunnlag % inntektsskatt For mye avsatt skatt i fjor ,3 % formueskatt Betalbar skatt Endring utsatt skatt Sum kostnadsført skatt i resultatregnskapet Skattemessig meravskriving Pensjonsforpliktelser Urealisert kurstap Grunnlag utsatt skatt+/utsatt skattefordel % utsatt skatt NOTE 11 TAP PÅ UTLÅN, GARANTIER MV Risikoklassifisering KLASSIFISERING Kredittkvaliteten håndteres ved at banken benytter sine interne retningslinjer for kredittratinger. Tabellen nedenfor viser den akkumulerte (økonomi og sikkerhet) kredittkvaliteten for utlånsrelaterte eiendeler. Personmarkedet Brutto utlån Ubenyttede trekkrettigheter Garantier Individuelle nedskrivninger Risikoklasser A Lav risiko B C Normal risiko D E Høy risiko Ikke klassifisert Totalt bedriftsmarkedet Brutto utlån Ubenyttede trekkrettigheter Garantier Individuelle nedskrivninger Risikoklasser A Lav risiko B C Normal risiko D E Høy risiko Ikke klassifisert Totalt Risikoklassifisering Ved utgangen av 2012 er 100 % av lån 99,3 % av garantier risikoklassifisert. Banken har valgt å vektlegge risiko ved prising av utlånsengasjementer, noe som også fremgår av prisliste. Det er derfor en klar sammenheng mellom risikoklasse og pris på lån: Lån med lav risiko har også tilsvarende lav rente. Andel av brutto lån med lav risiko utgjør en høgare andel av brutto utlån ved utgangen av 2012 enn ved utgangen av % av lånene er i risikoklasse lav risiko mot 87,3 % forrige år. Vi har i liten grad overført lån til Terra Boligkreditt. 87,0 % av avgitte garantier ved årsskiftet er klassifisert med lav risiko og 97,5 % av avgitte garantier er klassifisert med lav eller moderat risiko. Ved forrige årsskifte var tallene henholdsvis 87,7 % og 96,0 %. Dette skuldast i all vesentligheit en endring i klassifiseringa.

Delårsrapport 1. kvartal 2015

Delårsrapport 1. kvartal 2015 Delårsrapport 1. kvartal 2015 DELÅRSRAPPORT PR. 31.12.2014 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

Delårsrapport 2. kvartal 2015

Delårsrapport 2. kvartal 2015 Delårsrapport 2. kvartal 2015 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 0,9 millioner (8,7 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 1,6 millioner (18,5 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes hovedsakelig

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 2. kvartal viser en økning på 0,5 millioner (4,6 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 31.03.2013 Konsern Konsern Konsern

BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 31.03.2013 Konsern Konsern Konsern BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 31.03.2013 Konsern Konsern Konsern 2012 1. kv 2012 1. kv 2013 (alle tall i hele tusen) Note 1. kv 2013 1. kv 2012 2012 Renteinntekter og lignende inntekter 228 57 29 Renter

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2016

Delårsrapport 1. kvartal 2016 Delårsrapport 1. kvartal 2016 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2016 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 31.03.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2010

Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsrapport 1. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Kvartalsregnskap BB Finans ASA

Kvartalsregnskap BB Finans ASA BBF BBF BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 30.06.2013 Konsern Konsern Konsern 2. kv 2013 2. kv 2012 2012 1.-2. kv 2013 1.-2. kv 2012 (alle tall i hele tusen) Note 1.-2. kv 2013 1.-2. kv 2012 2012 Renteinntekter

Detaljer

Delårsregnskap 2. kvartal 2010

Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Kvartalsregnskap BB Finans ASA

Kvartalsregnskap BB Finans ASA BBF BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 31.12.2013 Konsern Konsern 4. kv 2013 4. kv 2012 1.-4. kv 2013 1.-4. kv 2012 (alle tall i hele tusen) Note 1.-4. kv 2013 2012 Renteinntekter og lignende inntekter 13

Detaljer

Kvartalsregnskap BB Finans ASA

Kvartalsregnskap BB Finans ASA BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 30.06.2015 Konsern Konsern Konsern 2014 1-2. kv 2014 1-2. kv 2015 (alle tall i hele tusen) Note 1-2. kv 2015 1-2. kv 2014 2014 Renteinntekter og lignende inntekter 63 15

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 2. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.06.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

Delårsrapport 3. kvartal 2015 ort

Delårsrapport 3. kvartal 2015 ort Delårsrapport 3. kvartal 2015 ort 3. kvartal 2015 Bank Sparing Forsikring Du er velkommen innom Delårsrapport 3. kvartal 2015. Rekneskapsprinsipp. Det er nytta same rekneskapsprinsipp som i rekneskapen

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Delårsrapport 1.kv a r t a l 2 0 14

Delårsrapport 1.kv a r t a l 2 0 14 Delårsrapport 1.kv a r t a l 2 0 14 Bank Sparing Forsikring Du er velkommen innom Delårsrapport 1. kvartal 2014. Rekneskapsprinsipp. Det er nytta same rekneskapsprinsipp som i rekneskapen for 2013. Delårsrekneskap

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 31.03.2015

Kvartalsrapport pr. 31.03.2015 Kvartalsrapport pr. 31.03.2015 Endring av regnskapsprinsipp Fra 1.1.2015 har banken anvendt IAS 19R, og dermed endret regnskapsprinsipp, for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Banken

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010 Kvartalsrapport 1. kvartal 2010 SSTTYYRREETTSS KKOOMMEENNTTAARR TTI IILL KKVVAARRTTAALLSSRREEGGNNSSKKAAPPEETT PPRR 3311...0033...22001100 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Delårsrapport 3. kvartal 2014 Regnskapsprinsipper Andre driftskostnader Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i Andre driftskostnader utgjorde 16,30 mill. kroner

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2008

Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsrapport 1.kvartal 2008 Regnskapsprinsipp Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2007. Delårsregnskapet er ikke revidert. Resultatet. Kvinesdal

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009 Saksnr. A2009 035 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009 (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 2. kvartal 2006 RESULTAT Bankens resultat ved utgangen av andre kvartal 2006 utgjør 137 mill. kr før skatt. Det er en nedgang i forhold til foregående

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 1. kvartal 2006 RESULTAT Resultatet ved utgangen av første kvartal 2006 utgjør 84 mill. kr før skatt. Det er en forbedring i forhold til foregående

Detaljer

Delårsrekneskap. 1.kvartal 2016. VOSS SPAREBANK vossabanken.no

Delårsrekneskap. 1.kvartal 2016. VOSS SPAREBANK vossabanken.no Delårsrekneskap 1.kvartal 2016 VOSS SPAREBANK vossabanken.no VOSS SPAREBANK MORBANK RESULTATREKNESKAP Budsjett 2016 2015 2015 (Heile tusen kroner og prosent av 31.03.16 1. kvartal 1. kvartal Heile året

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010 Saksnr. A2010 021 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 1. KVARTAL 2015 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 1. kvartal 2014 HOVEDTREKK FØRSTE KVARTAL Sunn bankdrift og godt resultat i kvartalet. Kostnader utgjør

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2012 1

Delårsrapport 1. kvartal 2012 1 Delårsrapport 1. kvartal 2012 1 Rapport for første kvartal 2012 Resultatregnskap Resultat av ordinær drift utgjør pr 1. kvartal i år kr 6,6 mill. før skatt eller 0,73 % av gjsn. forvaltningskapital, mot

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 3. kvartal postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.09.07 er forvaltningskapitalen på 669

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Endring av regnskapsprinsipp Banken har endret regnskapsprinsipp for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Tidligere har banken benyttet korridormetoden

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 2. KVARTAL 2015 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

Organisasjonsnummer IFRS 31.12.2014 = = = =

Organisasjonsnummer IFRS 31.12.2014 = = = = Skatteetaten Næringsoppgave 4 for For banker, finansieringsforetak mv. Se i rettledningen (RF-1174) om fortegnsbruk i skjema Vedlegg til selvangivelsen Foretakets navn, adresse mv: Regnskapsperiode Fra

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010

KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010 KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010 RESULTATREGNSKAP PR. 31.03.2010 1.kvartal Hele 2010 2009 2009 kr.1000 % av GFK kr.1000 % av GFK kr.1000 % av GFK Renteinntekter og lignende inntekter 30.478 4,04 41.334 5,54

Detaljer

www.haugesund-sparebank.no e-post: post@haugesund-sparebank.no KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 2015

www.haugesund-sparebank.no e-post: post@haugesund-sparebank.no KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 2015 www.haugesund-sparebank.no e-post: post@haugesund-sparebank.no KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 2015 DRIFTSRESULTATET Haugesund Sparebank har ved utgangen av 3. kvartal 2015 et driftsresultat før tap og gevinster

Detaljer

Kvartalsrapport 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 30.09.2014 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 3. kvartal utgjør 36,0 mill. kr eller 1,22 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 5,574 mill. mot NOK

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 12,684 mill. mot NOK

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 1. kvartal 2011

DELÅRSRAPPORT 1. kvartal 2011 DELÅRSRAPPORT 1. kvartal 2011 Voss, 27. april 2011 Voss Veksel- og Landmandsbank ASA Postboks 10, 5701 Voss Telefon: 56 52 35 00 fax. 56 51 27 47 www.vekselbanken.no E-post: post@vekselbanken.no DELÅRSRAPPORT

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 18.593 mill. mot NOK

Detaljer

1. kvartalsrapport 2008

1. kvartalsrapport 2008 1. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 1. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et underskudd på 6,6

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 6.489 mill. mot NOK

Detaljer

Halvårsrapport pr. 30.06.2010

Halvårsrapport pr. 30.06.2010 Halvårsrapport pr. 30.06.2010 Luster Sparebank, Sentrum, 6868 GAUPNE LUSTER SPAREBANK Normtal RESULTATREKNESKAP 30.06.10 % av 30.06.09 % av 2. kv.10 % av 2. kv.09 % av 2009 % av saml.ba ( 1.000 KR ) GFK

Detaljer

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet)

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Lavere driftsresultat enn samme periode i fjor Lavere rentenetto enn samme periode

Detaljer

Kvartalsrapport. 30. juni 2015

Kvartalsrapport. 30. juni 2015 Kvartalsrapport 30. juni 2015 Vik Sparebank RESULTAT isolert Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 Renteinntekter og lignende inntekter 8.120 8.076 16.819 18.952 43.404 Rentekostnader og lignende kostnader

Detaljer

REGNSKAP. Pr. 30.06.09 SETSKOG SPAREBANK

REGNSKAP. Pr. 30.06.09 SETSKOG SPAREBANK REGNSKAP Pr. 30.06.09 SETSKOG SPAREBANK KVARTALSREGNSKAP FOR SETSKOG SPAREBANK 2. KVARTAL 2009 Utviklingen hittil i 2009 Norges Bank reduserte styringsrenten i 2. kvartal. Den er nå på 1,25%. Børsene har

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006 i bruk den

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 27.311 mill. mot NOK

Detaljer

1.kvartal 2014. VOSS SPAREBANK vossabanken.no. Delårsrekneskap. Vinterlandskap mot Raude Kross-hytta og Hangurstoppen,. Januar 2014 foto:svein Ulvund

1.kvartal 2014. VOSS SPAREBANK vossabanken.no. Delårsrekneskap. Vinterlandskap mot Raude Kross-hytta og Hangurstoppen,. Januar 2014 foto:svein Ulvund Delårsrekneskap 1.kvartal 2014 Vinterlandskap mot Raude Kross-hytta og Hangurstoppen,. Januar 2014 foto:svein Ulvund VOSS SPAREBANK vossabanken.no Stemningsbilete frå toppen på Horgaletten, 12. Januar

Detaljer

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet)

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Bedre driftsresultat enn samme periode i fjor Lik rentenetto som samme periode i

Detaljer

Delårsregnskap 3. kvartal 2006

Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsrapport 3.kvartal 2006 Regnskapsprinsipp Banken har fra 01.01.2006 endret regnskapsprinsipp når det gjelder behandling av tap på utlån. Banken følger nå Forskrift om

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 Saksnr. A2014 059 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2013

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2013 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2013 (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006 i bruk den nye

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2015

Delårsrapport 1. kvartal 2015 Delårsrapport 2015 HjartdalBanken Resultat Hjartdal og Gransherad Sparebank oppnådde et resultat på kr 4,87 mill før skatt pr. 31.03.2015 mot kr 5,34 mill i samme periode i fjor. Etter skatt ble resultatet

Detaljer

4. kvartalsrapport 2007

4. kvartalsrapport 2007 4. kvartalsrapport 2007 Foreløpig årsregnskap 2007 Banken der du treffer mennesker 4.kvartalsrapport og foreløpig årsregnskap 2007 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av

Detaljer

Første kvartal 2013 * Balanse, resultat, noter og kontantstrømoppstilling

Første kvartal 2013 * Balanse, resultat, noter og kontantstrømoppstilling Første kvartal 2013 * Balanse, resultat, noter og kontantstrømoppstilling EnterCard Norge AS EnterCard Norge AS BALANSE PR. 31. MARS 2013 OG 2012 OG 31. DESEMBER 2012 NOK 1000 EIENDELER Note 1. KVT 2013

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 3. kvartal 2013... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 3. kvartal 78,5

Detaljer

Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1

Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1 Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1 Rapport for andre kvartal 2012 Resultatregnskap Resultat av ordinær drift utgjør pr 2. kvartal i år kr 16,8 mill før skatt, eller 0,92 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital,

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2011 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2011 et driftsresultat før skatt på NOK 19,301 mill. mot NOK

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2013... 3 3 Organisasjon... 5 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP Banken der du treffer mennesker 4. kvartal og foreløpig årsregnskap 2014 HOVEDTREKK FJERDE KVARTAL Effektiv bankdrift

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET -1. KVARTAL 2013 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de

Detaljer

Rapport for andre kvartal og første halvår 2015. Marker Sparebank

Rapport for andre kvartal og første halvår 2015. Marker Sparebank Rapport for andre kvartal og første halvår 2015 2. kvartal 2015: s resultat før tap i 2.kvartal var kr 17,4 mill., en økning på kr 1,5 mill. fra 2.kvartal 2014. Økte netto andre inntekter som fra inntektsføring

Detaljer

2.kvartal 2015. VOSS SPAREBANK vossabanken.no. Delårsrekneskap. Mølstertunet, Voss Folkemuseum F o t o : www.vossnow.

2.kvartal 2015. VOSS SPAREBANK vossabanken.no. Delårsrekneskap. Mølstertunet, Voss Folkemuseum F o t o : www.vossnow. Delårsrekneskap 2.kvartal 2015 Mølstertunet, Voss Folkemuseum F o t o : www.vossnow.net Svein Ulvund VOSS SPAREBANK vossabanken.no Mølstertunet, Voss Folkemuseum F o t o : www.vossnow.net Svein Ulvund

Detaljer

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015 Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Resultat før skatt Resultat før skatt etter andre kvartal er 37,9 mill. Resultat

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006 i bruk den nye

Detaljer

2. kvartalsrapport 2008

2. kvartalsrapport 2008 2. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 2. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et overskudd på 3,5

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal Kvartalsrapport 2013 3. kvartal DRIFTSRESULTAT 3. kvartal 2013 Bankens driftsresultat etter skatt i tredje kvartal 2013 ble 4,2 millioner kroner, som er en økning på 1,6 millioner kroner sammenlignet med

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 3. kvartal 2014 HOVEDTREKK TREDJE KVARTAL God bankdrift og godt resultat i kvartalet. Endringer på verdipapirer

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 2. kvartal 48,7

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.06.2014 er 8,085 mill. mot 5,848 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

1. halvår / 2.kvartal 2014

1. halvår / 2.kvartal 2014 Delårsrekneskap 1. halvår / 2.kvartal 2014 Nedre Kvålsdalstjørni med Hardingaskardet bak, Juni 2014 foto:svein Ulvund VOSS SPAREBANK vossabanken.no Kiellandbuen med Løkjedalsnuten, Fyksesund og Botnen

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL

DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL 2013 DELÅRSRAPPORT SPAREBANKEN NARVIK 3. kvartal 2013 (Samme periode i 2012 i parentes) Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.09.13: Resultat før skatt 55,3 mill. (59,9

Detaljer

Andebu Sparebank. Kvartalsrapport 2. kvartal 2014

Andebu Sparebank. Kvartalsrapport 2. kvartal 2014 Kvartalsrapport 2. kvartal 2014 Rapport for 2. kvartal 2014 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 2. kvartal utgjør 23,1 mill. kr eller 1,95 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital.

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 31.03.2016 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal utgjør 6,7 mill. kr eller 0,63 % av gjennomsnittlig

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 Saksnr. A2014 030 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2016

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2016 DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2016 RørosBanken Røros Sparebank Kvartalsrapport 12016 Resultatutvikling Netto renteinntekter hittil i år er høyere enn i 2015, i alt 19,1 mill. kroner (18,3 i 2015) som utgjør

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt ya Bank oppnådde i 4. kvartal 2013 et resultat før skatt på 31,4 MNOK, mens konsernet (eksklusiv MetaTech) oppnådde et resultat før skatt på 30 MNOK,

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2015

Kvartalsrapport 1. kvartal 2015 Kvartalsrapport 1. kvartal 2015 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 31.03.2015 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal utgjør 7,4 mill. kr eller 0,73 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2014

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning... 8 1 1 Nøkkeltall

Detaljer

Hjartdal og Gransherad Sparebank

Hjartdal og Gransherad Sparebank Kvartalsregnskap 31.03.2014 Resultat Hjartdal og Gransherad Sparebank oppnådde et resultat på kr 5,34 mill før skatt pr. 31.03.2014 mot kr 5,61 mill i samme periode i fjor. Etter skatt ble resultatet kr

Detaljer

Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL

Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL 0 Generelt Det er ikke foretatt endringer i regnskapsprinsippene i forhold til de prinsipper som ble benyttet i årsregnskapet. Resultatutvikling Orkdal Sparebank har ved

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2014

Kvartalsrapport 1. kvartal 2014 Kvartalsrapport 1. kvartal 2014 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 31.03.2014 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal utgjør 8,4 mill. kr eller 0,89 % av gjennomsnittlig

Detaljer

FORELØPIG REGNSKAP 2015

FORELØPIG REGNSKAP 2015 FORELØPIG REGNSKAP 2015 Styret i Sparebanken Narvik har behandlet foreløpig regnskap for 2015. Fullstendig regnskap vil foreligge etter beslutning i bankens forstanderskap 14.03.2016 og vil offentliggjøres

Detaljer

1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2

1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2 1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2 1. KVARTALSRAPPORT 2012 Resultat for første kvartal 2012 før skatt ble på 5,9 millioner kroner. Dette er 0,7 millioner kroner høyere enn samme periode i fjor. Resultatet

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 Delårsrapport pr. 31.03.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 6,4 mill. mot 6,3 mill. på same tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK)

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.09.2014 er 13,360 mill. mot 9,410 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2014

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2014 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2014 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning... 8 1 1 Nøkkeltall

Detaljer

Året. Tall i tusen kroner Note 2014 2013 2013

Året. Tall i tusen kroner Note 2014 2013 2013 Tall i tusen kroner Note Renteinntekter og lignende inntekter 26.123 25.349 105.063 Rentekostnader og lignende kostnader 13.193 13.466 55.795 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 12.930 11.884 49.269

Detaljer

Kvartalsrapport 2012 3. KVARTAL

Kvartalsrapport 2012 3. KVARTAL Kvartalsrapport 2012 3. KVARTAL 0 Generelt Det er ikke foretatt endringer i regnskapsprinsippene i forhold til de prinsipper som ble benyttet i årsregnskapet. Resultatutvikling Orkdal Sparebank hadde ved

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2012. Jernbanepersonalets Sparebank

Kvartalsrapport 1. kvartal 2012. Jernbanepersonalets Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Jernbanepersonalets Sparebank Kvartalsrapport pr. 31.3.2012 Markedsforhold Markedssituasjonen er fortsatt preget av lave renter og en presset konkurransesituasjon. Markedet

Detaljer

Rapport for 1. kvartal 2015. Marker Sparebank

Rapport for 1. kvartal 2015. Marker Sparebank Rapport for Rapport for RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift utgjør per 1. kvartal i år kr 10,7 mill. eller 1,20 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot kr 10,5 mill. og 1,25 % i fjor. Resultat

Detaljer

GDEBANKEN SUTALAUSBANKEN HEIMEBANKEN UNGDOMSBA LLBANKEN SKOBANKEN FAMILIEBANKEN GRÜNDERBANKEN F

GDEBANKEN SUTALAUSBANKEN HEIMEBANKEN UNGDOMSBA LLBANKEN SKOBANKEN FAMILIEBANKEN GRÜNDERBANKEN F IMEBANKEN UNGDOMSBANKEN FJELLBANKEN SKOBANKEN F NKEN GRÜNDERBANKEN FJORDBANKEN SPAREBANKEN BYGG N SENIORBANKEN BYGDEBANKEN SUTALAUSBANKEN HEIMEB GDOMSBANKEN FJELLBANKEN SKOBANKEN FAMILIEBANKEN UST FJORDBANKEN

Detaljer

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank 1. kvartal Delårsrapport For Landkreditt Bank 2010 Landkreditt Bank Delårsrapport pr. 31.03.2010 Landkreditt Bank kan i 1. kvartal vise til vesentlig bedre resultater enn i tilsvarende periode i 2009.

Detaljer

ya Holding ASA Konsern ya Bank AS

ya Holding ASA Konsern ya Bank AS ya Holding ASA Konsern Kvartalsrapport 4. kvartal 2011 Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) oppnådde et resultat før skatt på 4,3 MNOK i 4. kvartal 2011 som

Detaljer

Delårsrapport 3. kvartal 2014

Delårsrapport 3. kvartal 2014 Delårsrapport 3. kvartal 2014 Hjartdal og Gransherad Sparebank Resultat Hjartdal og Gransherad Sparebank oppnådde et resultat på kr 22,9 mill før skatt pr. 30.09.14. Etter skatt ble resultatet kr 17,3

Detaljer