TREFFPUNKT SANDNES - Sandnes Øst

Transkript

1 TREFFPUNKT SANDNES - Sandnes Øst BNL Bolig og Infrastrukturprosjekt Noen refleksjoner nasjonalt, Ikke alt passer alle steder men allikevel noen bedre GREP enn andre. 27 november 2013 adm.dir. BNL Jon Sandnes

2 Jeg har spurt noen private utbyggere, Hvordan oppleves situasjonen? Markedet styrer gjennomføringen av bolig og næringsutvikling Kommuner lar i for liten grad private fremme alternawve områdeplaner Planene blir for detaljerte, resulterer mer om igjen planlegging Premissene kommer ikke på bordet i oppstartmøte De fleste erkjenner at brorparten av veksten må skje ved transformasjon. Eller som her i Sandnes i nye områder med forteyeing. Det betyr vekst i knutepunkter!!! Transformasjon krever betydelig høyere utnyyelse enn planleggerne vil ha for å være økonomisk gjennom førbare, og å tjene Wl å møte befolkningsveksten Næringslivet må selv ta ey større ansvar og se seg selv som en vikwg aktør for å bidra Wl å tjene samfunnets behov samwdig som man har en forretning å ha ansvar for. Samfunnsansvar

3 Utvikling av bærekrazige områder Politisk risiko (Planvedtak/ off..tillatelser/ Infrastrukturkostnader) Finansrisiko (Egen-/ fremmedkapital) Markedsrisiko (kunder) Utbyggingsrisiko (Entreprisekostnad (Salgsinntekt, leieinntekt/ verdi) Utbygging er konkurranseutsay og risikofylt. Alt er en balanse mellom forutsigbarhet og fleksibilitet

4 Transportløsninger seyer rammene Transportløsningene setter rammer for hvor folk skal bo og arbeide.

5 Næringslivet trenger Plansamarbeid Samfunnet trenger næringslivet for å bidra Wl bærekrazige teysteder

6 Infrastrukturbygging E39 RiksveineYet En bærekrazig boligbygging krever en velfungerende infrastruktur mellom bolig, arbeidsplass og fri9d: Teknisk infrastruktur Vann, avløp Sosial infrastruktur Skoler, barnehager, forretninger, etc. Samferdsel Tog, T- bane, vei Inter City trianglet

7 Nasjonal Dugnad= Samspill Mer effek9v planlegging Raskere og mer helhetlig utbygging Samarbeid med bransjene- langsikwg oppbygging Forutsigbar finansiering

8 EKSEMPEL FRA VÅRT NABOLAND

9 MX passasjerer. Det er erstayer 428 biler i rushwden, Wlsvarende en kø på 2,4 kilometer.

10 Tog Regiontoget Flirt. 295 passasjerer. Det er erstayer 256 biler i rushwden, Wlsvarende en kø på 1,4 kilometer. Buss er også vikwg for å løse KollekWvøkningen

11 Ett Eksempel på hvordan det IKKE bør gjøres, Gjønnes Bærum Kommune Tomten Totalt areal kvadratmeter Egen stasjon på nye Kolsåsbanen Nye Kolsåsbanen Sørbyhaugen - Kolsås: 2,9 milliarder kroner Bekkestua - Gjønnes stasjon: 120 millioner kroner Dagens løsning 90 småhus og eneboliger ( TomteutnyYelse ca. 11 prosent ) Resten av gården er bliy park Normalt ved kollek9vknutepunkt 1000 leiligheter fordelt på fire etasjer (TomteutnyYelse = 80) 650 leiligheter fordelt på fire etasjer (TomteutnyYelse = 50)

12 Hvorfor er Plansamarbeidet vikwg for næringslivet? 56 mrd 122 mrd SAMORDNING Spleiselag 152 mrd 7 mrd

13 Næringslivet er nødvendig Regionplanen som legger Wl reye for knutepunktløsninger med økt kollek2vsatsning må gjøres i tes samarbeid med næringslivet for å sikre nødvendig investeringer av stedlig kvalitet som forventes av innbyggere, enten det er bo- eller arbeids utnyyelse.

14 Samarbeid med næringslivet Utover regionplanen bør egne avtaler som FORPLIKTER stat, Fylkeskommune og kommune inngås med Private aktører : a) Knutepunkts struktur og transportsystem b) Om utbygging av transportsystem og driz av deye c) Utbygging i knutepunkter HENSIKTEN med retningslinjer for utvikling i TeSsteder/ knutepunkt er neyopp å legge Wl reye for ey GODT grunnlag for SAMARBEID og utvikling av regioner. Regionplanen som legger 9l rese for knutepunktløsninger med økt kollek9vsatsning må gjøres i tes samarbeid med næringslivet for å sikre nødvendig investeringer av Stedlig kvalitet som forventes av innbyggere, enten det er bo- eller arbeids utnyyelse.

15 De viktige grepene Regionsamarbeid bør pålegges i pressområdene Regionplan må forplikte kommune, fylke og stat Regionplaner må prioritere transportårer, utvikling av teysteder/ knutepunkter Knutepunkt : konsentrasjon av boliger med ey Wlbud av handel, service, og tjenester og som er betjent med kollekwvknutepunkt Private aktører inviteres Wl stedsutvikling Byggeplaner som er avklart i regionplan skal ikke gis innsigelsesmulighet Regionplaner må følges opp av stat og fylke ved : a) Økonomiske incenwver b) NTP og årlige budsjeyering av infrastruktur/ samferdselsinvesteringer i tråd med regionplanen.

16 Kommuneplaner : Arealformål Parkering Uteoppholdsareal Hensynssoner Miljø/ flom/snøskred Renovasjon Områdets karakter Planregime Kommuneplan Områderegulering Detalj regulering Samsvar Med plan og regulerings- bestemmelser Ja Søknad/ registering Uten nabovarsel Nei må søke Søknad med dispensasjon Saksbehandlingsfrist: 12 mnd. For større disp. 12 uker for mindre disp.

17 Planregime Forenklingsmulighet? Kommuneplaner : Arealformål Parkering Uteoppholdsareal Hensynssoner Miljø/ flom/snøskred Renovasjon Områdets karakter Regionplan Kommuneplan Områderegulering Detalj regulering Samsvar Med plan og regulerings- bestemmelser Ja Søknad/ registering Uten nabovarsel Nei må søke Søknad med dispensasjon Saksbehandlingsfrist: 12 mnd. For større disp. 12 uker for mindre disp.

18 Mange andre iniwawv Statlig nivå Nasjonal transportplan Høring- statlige planretningslinjer for samordnet bolig og transportplanlegging Høring- Ny statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel Høring- endring PBL- 5- års regelen Rundskriv MD- Retningslinjer for innsigelse i plansaker eyer PBL 6 prøvefylker med fylkesmannen som samordner mht statlige etaters innsigelse i plansaker. (3 år). Høring- forenklinger av PBL byggesaksdelen Energiregler i TEK- TEK 15- passivhus/lavenergi Faglig råd for byutvikling (MD) rapport ulwmo Strategi for boligsosialt arbeide Det regionale plansystemet er et samlet system for offentlig planlegging i fylkene som omfayer regional planstrategi (Oppdateres hvert 4 år),regional plan og regional planbestemmelse. regionalt nivå Plansamarbeidet Oslo & Akershus Samarbeidet fremwdens byer- fases ut 2014 Samarbeide mellom kommuner Stavangerregionen Bolyst Buffet samarbeidsprosjekt for boligutvikling mellom 5. kommuner i Hamar Regionen. Flere lokale/regionale samarbeidskonstellasjoner mellom kommuner,- Bergen,Vesmold,Drammen NHO- prosjekt. Bo og arbeidsmarkedsregioner, årskonferansen 2015 BNL, bolig- Infrastrukturprosjektet

19 Hvordan kan næringslivet være en hjelper for å lykkes? Regjeringen vil: Forenkle plan og bygningsloven Bygge flere studentboliger Øke BSU PrakWsere egenkapitalkravet på en fleksibel måte MålseWngen vil være en halvering av 9den i infrastrukturprosjekter Etablere et permanent byggekostnadsprogram i samarbeid med bransjen Regjeringen vil ha som mål at folk flest har mulighet Wl å eie sin egen bolig S9mulere 9l utbygging rundt sentrale kollek9vknutepunkt Ta vare på god matjord, men balansere jordvernet mot storsamfunnets behov Næringslivet : Plansamarbeid som resulterer i en forpliktende regionplan for kommune, fylke og stat.. Er uten tvil det sterkeste GREPET som kan gjøres. Næringslivet vil gjerne se PLANSAMARBEID i flere pressområder.

20 Takk for meg

21 Takk for meg Naturvernforbundets og SABIMAs nasjonale konferanse i Oslo 4. desember omtrent kl Temaet konferansen er «Naturmangfoldloven under lupen», og er åpen for alle interesserte (spesielt forvaltning, poliwkere og interesseorganisasjoner). Vi vil gjerne at du holder et 10 minuyers innlegg om boligbransjens erfaringer med og holdning Wl naturmangfoldloven, med temaet «Hvordan skal vi få bygget boliger?».