Kampanje for energieffektivisering og klimatiltak i landbruket

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kampanje for energieffektivisering og klimatiltak i landbruket"

Transkript

1 ENERGIGÅRDEN AS Senter for bioenergi -- fornybar energi i teori og praksis ENERGIGÅRDEN AS Røykenviklinna Brandbu Tlf Fax post@energigarden.no Kampanje for energieffektivisering og klimatiltak i landbruket Sluttrapport Energigården AS Senter for bioenergi Februar

2 SAMMENDRAG Prosjektet beskriver et prosjekt som over vel to år ( ) har utarbeidet en metodikk for å registrere og beregne energibruk, utslipp og binding av klimagasser på gårdsnivå i Norge. Med grunnlag i dette er det utarbeidet en tiltaksplan for å redusere energibruken, klimagassutslippene og øke karbonbindingen. I tillegg utarbeides det enkle kalkyler for investeringer og kostnader knyttet til tiltakene. Metoden er utviklet med bakgrunn data og informasjon hentet fra syv norske gårdsbruk. I valget av garder er det lagt vekt på å få en bredde av produksjonsformer representert, fra ulike deler av landet. Fem av syv er husdyrbruk. Målsettingen med prosjektet er å utvikle en metodikk som kan bli et verktøy for å redusere utslippene av klimagasser - med inntil 30 % i løpet av 5 år, Dette skal skje blant annet gjennom energieffektivisering og energiomlegging, endrete produksjons- og dyrkingsformer m.m. for de som følger prosjektet. Hvis tiltakene som er foreslått ved disse gårdene settes ut i livet vil energibruken gjennomsnittlig reduseres med 9% og utslippene av klimagasser med ca 14%. Hvis gjødselgassen utnyttes vil utslippene av klimagasser kunne reduseres med ca. 70%. Beregningene omfatter den direkte energibruken og de direkte klimautslippene ( d.v.s. som brukeren selv har ansvaret for og har mulighet til å påvirke) De tiltakene som det teknisk og økonomisk sett er mulig å gjennomføre i dag vil redusere driftskostnadene med gjennomsnittlig ca. kr per år og gardsbruk. 2

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Referansegruppe Kontakt med jord- og skogorganisasjonene Andre kampanjer/prosjekter Klimagassene og landbruket Energibruk i landbruket Utslipp Avgrensing Beskrivelse av kampanjen Mål Innhold Tiltak Virkemidler Formidling Rollup produsert til markedsføring av prosjektet Gjennomføring og resultater Måloppnåelse/evaluering av vertsgårdene Resultat og vurderinger av hvert enkelt tiltak Kartlegging av energibruken og klimautslippene samt teknisk/økonomisk tiltaksplan for de syv vertsgårdene Gjennomføringsmatrise for prosjektet Diskusjon Problemstillinger i neste prosjektperiode ( ) Tiltaksliste Revidert Prosjektregnskap Kostnader Utbetalingsoversikt Vedlegg

4 1 Innledning Prosjektet bygger på et forprosjekt for Kampanje for energieffektivisering og klimatiltak i jordbruket som ble gjennomført av Energigården i Som et resultat av dette ble det i slutten av 2010 gitt støtte fra SLF til hovedprosjektet Kampanje for energieffektivisering og klimatiltak i landbruket for perioden Prosjektet beskriver en kampanje som over vel 2 år ( ) har utarbeidet en metodikk for å registrere og beregne energibruk, klimagassutslipp og -binding på gårdsnivå. Med grunnlag i dette er det utarbeidet en tiltaksplan som skal redusere energibruken, klimagassutslippene og øke karbonbindingen. I tillegg utarbeides det enkle kalkyler for investeringer og kostnader knyttet til tiltakene. Metoden er utviklet med bakgrunn data og informasjon hentet fra syv norske gårdsbruk. Disse har stor spredning produksjonsmessig, geografisk og klimamessig, men med dominans av husdyrbruk. Målsettingen er å redusere utslippene av klimagasser med inntil 30 % i løpet av 5 år, blant annet gjennom energieffektivisering og energiomlegging, endrete jordarbeiding m. for de gardsbrukene som følger rådene og gjennomfører klimatiltaksplanen. Energigården har sammen med andre organisasjoner og institusjoner etablert en referansegruppe for kampanjen. Hensikten er å koordinere og samhandle arbeidet i kampanjen opp mot andre tilsvarende prosjekter, bl.a. andre prosjekter som inngår i Statens Landbruksforvaltnings tiltaksprogram. I tillegg opererte gruppen som en ekspertgruppe, og skal kvalitetssikre de anbefalinger og tiltak som kampanjen benytter. Energigården har leid inn tjenester fra gruppa og andre institusjoner. Referansegruppa er sammensatt av representanter fra forskningsmiljøer og - institusjoner, rådgivning og forvaltning. Ved siden av norske miljøer benytter Energigården også utenlandsk ekspertise innenfor energi og klima i landbruket. Mange av organisasjonene og institusjonene i gruppa har velutviklede kommunikasjonskanaler ut til landbruksnæringen, og en koordinering av disse har gjort det mulig å nå ut med informasjon til flere gardsbruk. I tillegg er eller vil informasjonen bli gjort tilgjengelig på internett, sammen med de digitale verktøyene som utvikles gjennom prosjektet. 4

5 1.1 Referansegruppe Denne har bestått av: Bioforsk v/lillian Øygarden o o o o o Halm som biobrensel Jordarbeidingsmetoder Gjødsling Produksjon og bruk av biogass fra planteproduksjon og husdyrgjødsel Energieffektivisering og klima- og energiregnskap for jordbruk og husdyrproduksjon Norsk Landbruksrådgivning v/jon Mjærum o Formidling og informasjon om klimakuttkampanjen via NLRs infokanaler og web til ringmedlemmer spesielt og gardbrukere generelt. Agro Utvikling v/lars Martin Julseth o Kurs/videre utdanning av gardbrukere, pilotgard/-senter for klimavennlig jordbruk på Romerike 1.2 Kontakt med jord- og skogorganisasjonene Gjennom Energigårdens kontakt med Bondelaget, Norsk Bonde og Småbrukarlag, Skogeiersamvirket og Norsk Landbruksrådgivning, var meldingen at det er behov for informasjon til næringen om praktiske tiltak for å redusere klimautslipp og energibruk. Kampanjen faller derfor godt sammen med arbeidet til Landbrukets energi- og klimautvalg, som bl.a. har som mandat å kartlegge landbrukets samlede utslipp av klimagasser, og se på hvilke tiltak som kan iverksettes for å redusere disse gjennom endret ressursbruk, utslippsreduksjoner og bruk av fornybar energi. Kampanjen er også i tråd med anbefalingene landbruksnæringen har fått fra IPCC (FNs klimapanel). 1.3 Andre kampanjer/prosjekter Prosjektet er koordinert med andre relevante prosjekter. Disse er: Innovasjon Norges Bioenergiprogram Agro Utvikling - Lavenergi og klimatiltak i landbruket Norsk Landbruksrådgivings informasjonskampanje innen klima Hedmark Landbruksrådgivning Klimaregnskap for jordbruket 5

6 2 Klimagassene og landbruket Karbondioksid (CO 2 ) inngår i karbonets kretsløp mellom atmosfære og biosfære. Ved opptak gjennom fotosyntese lagres karbonet i biomasse, torv, humus og skogsjord, og det atmosfæriske CO 2 -nivået reduseres temporært. Når biomasse, humus og torv nedbrytes eller forbrennes, frigjøres karbonet tilbake til atmosfæren og kretsløpet er sluttet. Norske skoger har et nettoopptak av CO 2 i størrelsesorden 30 millioner tonn. Landbrukets utslipp av CO 2 er i klimagassregnskapet knyttet til utslipp fra fossil energibruk, og utgjør om lag en prosent av de nasjonale utslippene. Lystgass (N 2 O) kan dannes ved nedbryting av nitrogenforbindelser i jorda, ved nedbryting av husdyrgjødsel lagret under oksygenfattige forhold og ved dårlig drenering/høy jordfuktighet. Det dannes også lystgass under produksjon av kunstgjødsel. Økt tilførsel av nitrogenforbindelser, som ved gjødsling, øker risikoen for dannelse og utslipp av lystgass. Ved nitratlekkasje til overflate- og grunnvann blir en del av nitrogenet omdannet til lystgass. Slik lekkasje oppstår når tilførselen er større enn det vegetasjonen kan ta opp, og ved erosjon. Utvasking av næringssalter og erosjon antas å øke betydelig ved de pågående klimaendringene. Landbruket står for om lag 49 prosent av de nasjonale lystgassutslippene. Metangass (CH 4 ) dannes når organisk materiale brytes ned uten tilgang på oksygen som for eksempel i myr og sumpområder eller fra husdyrgjødsel under lagring. Om lag 85 prosent av metanutslippene fra husdyrholdet produseres av drøvtyggernes bakterier i vomma som bryter ned fiber slik at metan rapes opp. Landbruket står for om lag 50 prosent av de nasjonale metanutslippene. For å kunne sammenligne gassene med hverandre må de standardiseres etter sitt potensial for global oppvarming ved å multiplisere med en GWP faktor (GWP = global warming potential). Ved å bruke en slik faktor omregnes alle klimagasser til CO 2 -ekvivalenter. Per molekyl er metan og lystgass henholdsvis 21 og 310 ganger mer virksom som klimagass enn CO Energibruk i landbruket Energibruken i landbrukssektoren var i 2007 på om lag 3,7 TWh, hvorav 1,6 TWh (42 prosent) var diesel brukt i landbruksmaskiner, 0,4 TWh (11 prosent) var andre fossile brensel til varme og 1,7 TWh (47 prosent) var elektrisitet. I perioden har energibruken generelt økt fra i underkant av 3 TWh til i underkant av 4 TWh Utslipp I Stortingsmelding nr. 39: Klimautfordringene landbruket en del av løsningen slås det fast at det er realistisk å ha et mål om å redusere utslippene i Norge med millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i 1 St.meld.nr. 39 ( ): Klimautfordringene landbruket en del av løsningen 2 Energieffektivisering. Lavenergiutvalget (OED), juni

7 forhold til referansebanen, slik den er presentert i nasjonalbudsjettet for 2007, når skog er inkludert. Dette innebærer i så tilfelle at om lag to tredjedeler av Norges totale utslippsreduksjon tas nasjonalt. Det er beregnet at landbruket står for om lag ni prosent av Norges utslipp av klimagasser. Landbrukets utslipp av CO 2 fra bruk av fossile energikilder er inkludert i dette. Utslippene har vært stabile over tid og er særlig knyttet til husdyrhold, gjødsling, jordarbeiding,, dreneringstilstand og jordpakking. For å sikre legitimitet og utvikling må landbruket ta ansvar for å redusere klimagassutslippene.1 Det er også et uttalt mål for regjeringen at Norge skal være blant de ledende land i arbeidet med kunnskapsproduksjon for et klimatilpasset landbruk. Regjeringen har som mål for primærnæringene og avfallssektoren at eksisterende og nye virkemidler skal utløse en reduksjon på 1-1,5 mill. tonn CO 2. Klimakur 2020 lister i tillegg opp bioenergi og biodrivstoff som et sentralt tiltak for å redusere de nasjonale utslippene av klimagasser. 2.3 Avgrensing Et viktig mål for nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket er å øke kompetansen for faktiske klimautslipp fra jordbruket. Videre skal klimaprogrammet legge til rette for å synliggjøre og gjennomføre effektive tiltak for reduksjon av klimatiltak. Det vil i være naturlig å inkludere alle utslipp og all energibruk på gården som en enhet uavhengig om dette er driftsavhengige utslipp, som for eksempel tørking og gjødsling, eller driftsuavhengige utslipp, som oppvarming av egne bolighus. Akkurat som det vil være vanskelig å identifisere hvilke utslipp eller energibruk som skal tilskrives jordbruk eller skogbruk ved et kombinasjonsbruk, vil det også være vanskelig å skille mellom driftsog privatbruk. Dette er derfor inkludert i kampanjens datagrunnlag. Klimameldingen for landbruket har et næringsperspektiv. Hensikten med Energigårdens klimakuttkampanje har vært å bryte klimameldingen ned på gårdsnivå, fra beskrivelse til anvendelse, og vise til konkrete tiltak som hver enkelt driftsenhet kan gjennomføre innenfor et tidsperspektiv på 2-10 år. Kampanjen belyser teknikk, økonomi, energi- og klimaregnskap for gardens klimatiltak. 7

8 3 Beskrivelse av kampanjen 3.1 Mål Kampanjen er innrettet for gjennomføring og synliggjøring av effektive klimatiltak i jordbruket. Hovedmålet med kampanjen er å: Redusere klimagassutslippene med 30 % innen 5 år for de gårdsbruk som følger kampanjen, med vekt på energieffektivisering og energiomlegging som virkemiddel. Kampanjen har rettet seg inn mot delmål 1, 2, 6 og 7 i Landbruks- og matdepartementets mandat til nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket. Disse delmålene skal nås ved: Økt bevissthet om energibruk og klimagassutslipp i næringen. Økt kunnskap om landbruket som bidragsyter til redusert energiforbruk og klimagassutslipp i befolkningen og opinionen. Gjennom utvikling av nettverk og samarbeid skal det skapes interesse, entusiasme, bevissthet og synergieffekter rundt energibruk og klimagassutslipp. Kartlegging av hvor stor energi- og klimagassutslippsreduksjon de ulike gardstiltakene gir, samt kartlegge kostnader, kostnadsreduksjoner og inntekter ved de ulike tiltakene. 3.2 Innhold Forarbeidet for kampanjen ble gjennomført i 2009/2010 gjennom et forprosjekt finansiert av Statens landbruksforvaltning. Hovedprosjektet Kampanje for energieffektivisering og klimatiltak i jordbruket, ble gjennomført i perioden f.o.m 4. kvartal 2010 tom 4. kvartal Kampanje har benyttet et sett av tiltak rettet mot prosess- og punktutslipp, samt stasjonær og mobil energibruk, å gi råd om hvordan energiforbruket og klimagassutslippet kan reduseres. Nedenfor vises noen eksempler på konkrete råd som ble benyttet til tiltakspakker og beregninger mht. reduksjon i energiforbruk og klimagassutslipp. Det ble hentet inn ekstern kompetanse, og inngått samarbeid med andre relevante prosjekter og institusjoner for planleggingen og gjennomføringen av tiltakene som er presentert i tabellen. Energigården har siden etableringen i 1991 hatt som mål å posisjonere seg som et bindeledd mellom forskning og næring. En del av forretningsideen er nettopp å distribuere og videreformidle oppdatert informasjon ut til landbruket. Vi mener at det per i dag ikke finnes en lettfattelig og lett tilgjengelig tiltaksliste for gårdbrukere som ønsker å redusere sine klimagassutslipp og energibruk. Som en del av oppstartsfasen samlet prosjektet inn relevant informasjon, kunnskap og kompetanse fra anerkjente forsknings- og kompetanseinstitusjoner og samlet dette til en anvendelig tiltaksliste som blir benyttet i neste fase av prosjektet - fra beskrivelse til anvendelse. Tiltakslisten vi utarbeider vil gjenspeile Energigårdens og våre samarbeidspartneres spesialområde. Dette gjelder spesielt utslippsreduksjoner gjennom reduksjon av energibehov og energiomlegging i gardsbygninger, transport effektivisering og optimal gjødsling. 8

9 3.3 Tiltak Ulike tiltak på gårdsnivå med tilhørende tiltak for reduksjon i energibruk og klimautslipp Energieffektivisering i bygningsmassen. Energibesparende tiltak på gårdens bygningsmasse kan redusere energiforbruket med 5-40 %, avhengig av alder og tidligere utført tiltak for bygningsmassen. Energireduksjon vil også føre til redusert CO2 utslipp Konvertering fra fossil oppvarming til biovarme i driftsbygninger og våningshus. Kartlegging av energikilder som benyttes til oppvarming av bygninger, samt oppvarming av varmtvann. Ved bruk av fossil oppvarmingskilde eller elektrisitet, foreslås det konvertering til biobrensel, solvarme og evnt. varmepumpe. Mange gårder kan være selvforsynt med ved, flis, halm etc. En slik konvertering vil ikke spare energi, men vil redusere CO2 utslipp til nær null Redusert drivstofforbruk ved opplæring i optimal kjøring og bruk av landbruksmaskiner. I forbindelse med fm utarbeidelse av gardens klimaplan vil gardbrukere få tilbud om opplæring i optimal kjøring (gjennom for eksempel dags/kveldskurs). Dette er et eksempel på et lavkostnadstiltak Omlegging til biodrivstoff Råd og veiledning til gardbrukere om muligheter og konkrete tiltak for å legge om til biodrivstoff på traktorer og biler. Dette vil i første omgang dreie seg om biodiesel som en rekke traktorfabrikanter godkjenner bruken av, i innblandet form eller som 100 % vare. I neste omgang vil biogass også kunne bli et tilgjengelig biodrivstoff i landbruket Økt karbonbinding ved optimalisering av driftsformer planteproduksjon og gjødsling i jordbruket Gårdenes gjødselplaner danner grunnlaget for det som benyttes på dette punktet. For å begrense utslipp av karbon legges det vekt på at jorda er godt drenert og at plantedekket er mest mulig intakt. Til sammenligning blir det i svenske gjødselsplaner ført et gjødselregnskap hvor det synliggjøres hvilke næringselementer som er i jorda etter avlingen er høstet. Denne nyttes for å foreslå rett jordbearbeiding som et ledd i arbeidet med å begrense faren for utvasking. Prosjektet har i denne første perioden ikke hatt tid og ressurser til å gå tilstrekkelig inn i tiltak som kan redusere lystgassutslippene fra jordbruket. Dette vil ha betydelig økt fokus i neste prosjektperiode Redusert jordarbeiding Gjennom veiledning av gårdbrukere vil ulike måter å gjennomføre jordarbeiding på bli gjennomgått, noe som igjen skal kunne redusere energibruken ved for eksempel å endre kjøreteknikken og kjøremønsteret. Effekten av jordarbeiding på karbon-tap vil også inngå. 9

10 3.3.7 Optimal av skogbehandling gjødsling og virkeproduksjon Med utgangspunkt i skogbruksplan og forskrifter for skogbruket skal tiltak som planting, ungskogpleie, tynning, gjødsling og sluttavvirkning analyseres med mål om å oppnå en høyest mulig aktivitet, økt karbonbinding og biomasseproduksjon Energieffektiv høsting, lagring og transport av jordbruksprodukter Her inngår planlegging og bruk av jordbruksredskaper og maskiner under innhøsting, transport og lagring av avling. Gardbrukernes vedlikeholdsvaner og innstillinger av jordbruksredskapene behandles. Transportform for frakt av avling mellom jorder og brukersted er et annet tema som reises. I tillegg foreslås forbedringer og besparelser ved tørking og lagring av avling Håndtering av gjødselgass fra jord- og husdyrbruk Økt kunnskap ute hos den enkelte bruker om hvordan gjødsel lagres og håndteres slik at det utvikles minst mulig gjødselgass herunder metan. Kartlegge muligheten for husdyrbruk til å utnytte biogassen fra gjødsla til oppvarming eller foredling Økt trebruk i driftsbygninger og andre bygninger Kartlegge muligheten for å bruke tre som materiale ved nybygg eller rehabilitering av bygninger, og beregne klimaeffekten. Oppfordre og stimulere til økt trebruk. 10

11 4 Virkemidler 4.1 Formidling Etter et omfattende arbeide med å utvikle metodikk for kartlegging og tiltaksgjennomføring kunne prosjektet i sluttfasen starte arbeidet med å å gi råd og informasjon til landbruksnæringen.. Prosjektet er presentert gjennom foredrag på NBS landsmøte, flere fylkesårsmøter og lokal temamøter. Videre er det presentert for Agro Utvikling, møter med bioenergibransjen, Alliansen for bioenergiforskning i Innlandet (Allbio), og Landbruksrådet i Oppland Fylkeskommune. Kurs, fagdager, arrangementer i samarbeid med myndigheter og organisasjoner. Informasjonsstand på Dyrskun 2012, Agroteknik 2012, NoBios Bioenergidager, og Hadelandsmessa, foredrag til klasser fra høgskoler om prosjektet. Artikler i Bondebladet og Bedre Gardsbruk, samt diverse hjemmesider innen landbruket. Utviklet og spredning av informasjonsmateriell, folder og rollup. Svart på henvendelser via e-post og telefoner Energigården og de samarbeidende institusjoners websider inneholder generelle råd, tiltakspakker for hvordan man kan oppnå reduksjon i energibruk og klimagassutslipp, og Excel-verktøy for beregning av reduksjoner. Link til relevante aktiviteter hos andre relevante samarbeidspartnere. Kampanjen har benyttet Energigårdens personell, referanse og informasjonsgruppen samt innleid kompetanse i formidlingsarbeidet. Det er vist stor interesse for prosjektet fra både organisasjoner og lokalt veiledningsapparat innen landbruk. Samarbeidet med NBS har gjennom 2012 blitt stadig sterkere, til gjensidig nytte for begges klimaprosjekter. Utarbeidelse av klimaplaner for de syvdeltakende gårdsbruk som er med i kampanjen. Disse inkluderer kalkyler for investeringer, finansieringsplan og driftsbudsjett for tiltaksplanen på gården. Antallet gårder er lavere enn i opprinnelig prosjektsøknad. Dette skyldes et mer omfattende registreringsarbeid og analyse enn den som opprinnelig var planlagt. Det grundige datamaterialet har vist seg svært nyttige i arbeidet med å utarbeide den enklere metoden som skal nyttes i neste fase av prosjektet. 11

12 4.2 Rollup produsert til markedsføring av prosjektet 12

13 5 Gjennomføring og resultater 5.1 Måloppnåelse/evaluering av vertsgårdene De syv utvalgte gårdsbrukene er undersøkt for hvert av de ti foreslåtte tiltaksområdene og det er utarbeidet oversikt over dagens forbruk og klimagassutslipp. I tillegg er det er gitt råd om konkrete tiltak med forslag til endringer i driftsopplegg samt investeringer og driftsøkonomien For tiltakene. Det er også utarbeidet er en oversikt over forbruk og utslipp etter at tiltakene er gjennomført. Excel-verktøyet som er utarbeidet i kampanjen er benyttet i planlegging og gjennomføring av 10- punkts tiltakene. 5.2 Resultat og vurderinger av hvert enkelt tiltak Etter at kartlegging, analyse og tiltaksplan ble utarbeidet har vi kommet fram til en utvidet og revidert liste over prosjektplanenens 10 tiltakspunkt: Energieffektivisering i bygningsmassen EOS (Energioppfølgingssystem, manuelt eller automatisk ca 3-5 % Sparepærer og LED Styring av lys (fotocelle) Styring av varme Ventilering Isolering Sparedusj Fra fossil til fornybar energi til oppvarming Mange gårdsbruk i Norge benytter fossil energi til oppvarming. Elektrisitet også mye benyttet, men denne regnes per i dag kun som begrenset klimanøytal, ut fra kriteriene myndighetene nytter. På mange gårdsbruk ligger forholdene godt til rette for å konvertere fra fossil eller el.kraft som oppvarmingskilde til bioenergi som ved, flis, halm e.l. siden de fleste gårdene har tilgang på råvarer fra egen eiendom. Utslippene vil da bli tilnærmet klimanøytrale. For effektiv varmetransport forutsettes det at gården har eller investerer i et vannbårent varmesystem, slik at det kan legges opp til et lite gårdsvarmeanlegg, med selvforsynt energikilde. Om gårdsbruk som mangler tilgjengelige bioenergi eller ombygging medfører store kostnader, bør det undersøkes om varmtvannforbruk, spesielt i driftsbygninger, kan konverteres til fornybare varmekilder. 13

14 To av vertsgårdene har flisfyringsanlegg. Vedkjel Redusert drivstoffbruk ved opplæring i optimal kjøring av jord og skogbruksmaskiner Fire av gårdbrukerne deltok på kurs i økokjøring på Lilleborg Landbruksskole ved Karlstad i Sverige. Kurset var over en dag, med vekt på optimal bruk av maskinkraften i en traktor i forhold til oppgavene. Vesentlig vekt på kjøremønster og planlegging under kjøringen. I kurset ble en arbeidsoppgave planlagt og gjennomført før teoridelen. Etter teoridelen ble oppgaven gjennomført en gang til. Under begge gjennomkjøringene ble hver deltaker vurdert etter forbrukt tid og drivstoff som ble omregnet til maskinkostnad pr time og evt CO2 utslipp. Kurset er produsert av LRF-konsult og benyttes som en del av arbeidet med energiøkonomisering av maskinførere i jordbruket i Sverige. De norske deltakerne hadde i likhet med svenske erfaringer en utslipps- og kostnadsreduksjon på mellom 10 og 22 prosent, med gjennomsnittlig reduksjon på ca. 15 prosent. Biodiesel kan redusere netto utslippene med 60 % Omlegging til biodrivstoff Omlegging fra fossil diesel til biodiesel er det enkelttiltaket som har høyest lønnsomhet og klimanytte. Det vil alene redusere klimautslippene med ca. 60 prosent av energien som brukes til til transport. Besparelsen utgjør 30 prosent av de samlede klimakuttene i undersøkelsen. 14

15 De fleste traktorer kan bruke biodrivstoff slik de er i dag. Andre har behov for mindre ombygginger som anslås å ha en kostnad på ca kr. Den svenske utredningen «Omstillingskostnader for jord og skogbruksmaskiner i Sverige» gikk systematisk igjennom den samlede miljøeffekt av tiltaket og konkluderte med at kortsiktig hadde tiltaket høy nytteverdi i forhold til kostnader. En samlet klimaeffekt er beregnet til omkring 60 prosent med dagens bruk av 1.generasjons biodrivstoff Økt karbonbinding ved optimalisering av driftsformer i planteproduksjonen og gjødsling i jordbruket Samtlige deltakere hadde og bruker ferske gjødselplaner utarbeidet av landbruksrådgiving. Forslagene er knyttet til optimal bruk av husdyrgjødsel etter jordtype. Siden gjødselplanleggingen baserer seg på jordanalyser for hvert skift, er forslagene til endinger knyttet regrøfting og reduksjon bruk av kunstgjødsel på marker med høyt torvinnhold. Forslagene til forbedringer retter seg særlig mot å benytte mer husdyrgjødsel på torvmark og annen grøftet innmark. Med henvisning til pkt har prosjektet i denne første perioden ikke hatt tid og ressurser til å gå tilstrekkelig inn i tiltak som kan redusere lystgassutslippene fra jordbruket. Dette vil ha betydelig økt fokus i neste prosjektperiode Redusert jordarbeiding Punktet er slått sammen med og flyttet opp til pkt Redusert drivstoff forbruk ved opplæring i optimal kjøring av jord og skogbruksmaskiner Optimalisering av skogbehandling, gjødsling og virkesproduksjon Tiltakene innen skogbruket er basert på målet om å oppnå en størst mulig virkesproduksjon og dermed CO2 binding. De fleste eiendommene hadde eldre skogbruksplaner med et betydelig behov for oppdatering. Med bakgrunn i intervju med eier ble planene korrigert. Ved CO2 beregningen ble «Skogbrukets klimakalkulator» benyttet, med innlagte forutsetninger om plantetetthet og ungskogpleie. For evt. gjødsling i skog ligger det skogfaglige vurderinger bak forslagene. Som klimatiltak er høy aktivitet over hele eiendommen viktig. Det vil si avvirking med etterfølgende planting i hogstmoden skog, økt ungskogpleie og gjødsling i de bestand hvor gjødsel kan øke både CO2-bindingen og kubikkmassen. For de gårdene som har skog er optimalisering av skogbehandlingen blant tiltakene som påvirker gårdens klimaregnskapt mest. Selv på små skogeiendommer er virkningen betydelig. Tiltaket har en utelukkende en positiv virkning, men effekten avhenger av hogst og investeringsviljen. På alle eiendommene gir skogen et positivt dekningsbidrag til økonomien selv med et høyt investeringsnivå. 15

16 5.2.8 Energieffektiv høsting lagring og transport av biomasse Transportavstandene for gjødsel og avlinger er økende med økt andel arealer av leiejord. På mange eiendommer foregår en betydelig transport mellom innmark ofte i høyereliggende strøk og gårdsbruk liggende i lavlandet. Transporten er ofte en enveistransport med gjødsel på våren til innmarka mens avlinger kjøres den andre veien om høsten. Punktet beskriver hvordan planlegging og gjennomføring av høsting, transport og lagring kan gjøres på en gunstigst mulig måte i forhold til energibruk og klimautslipp. Et bevisst forhold til bruk av lastebil til transport i forhold til traktor mangler hos mange gårdbrukere. Ved at temaet belyses avdekkes potensialer for redusert energibruk og klimagassutslipp. Under dette punktet er det også framkommet at det er betydelige positive effekter på energibruk, utslipp og økonomi av å bedre l rutinene for vedlikehold og bruk av maskinene på gården, som for eksempel gjødselspredere og slåmaskiner. Solfangere til tørking av avling eller brensel. Solenergien brukes i dag i liten grad på gardstørker. Potensialet for å spare energi er stort ved bruk av en solfangertørke. En slik tørke kan brukes både til tørking av høy, ved, flis og annen biomasse Håndtering av metangass fra jord- og husdyrbruk Husdyrbrukene lagret alle gjødselen som våtgjødsel i godkjente kjellere. Fem av de syv gårdene er husdyrbrukere og representerer en bredde i forhold til størrelse og antall dyr. Tre av disse er melk- og kjøttprodusenter, en er smågrisprodusent og n er saueprodusent. Storfebrukene hadde gjødsellager rett under fjøset, mens smågrisprodusenten lagret gjødsla i nærheten av grisehuset. Gjødselen ble kjørt ut og pløyd ned i forbindelse med onnearbeid. Ingen av gårdene utnyttet gjødselgassen. Gjødselvolumene hos dem alle er for små til økonomisk å forsvare en utbygging av en egen biogassreaktor. Anslått kostnad pr reaktor er ca 3 mill. kr. Videre forskning og utvikling av mindre reaktorer kan gi et annet kostnadsbilde i framtiden, men i prosjektet har vi forholdt oss til dagens priser og teknolog. På alle gårdene er gjødselvolumene for små til en kommersiell utbygging. For å 16

17 nytte gassen vil det kreve økonomisk støtte langt ut over dagens nivå, samt et samarbeid mellom nabobruk til frakt av gjødsel fram til reaktor og avgasset gjødsel i retur. Ved de fem husdyrbrukene utgjør metan omregnet til CO2 ekv. ca 80 prosent av klimagassutslippene. Det manglet kunnskap om hvordan metan oppstår og hva som kan gjøres for å redusere gassen. Det er derfor grunn til å tro at det bør utarbeides bedre veiledning, forskrifter og regler for hvordan gjødsellagring og håndtering bør utføres slik at gassproduksjonen blir minimalisert. Tradisjonelt gjødsellager Økt trebruk i driftsbygninger og andre bygninger Gårdene har med ett unntak tradisjonelle driftsbygninger med gjødselkjeller og golv i betong og tre i de øvrige delene av drifstbygningene. Det siste bruket hadde betong i alle deler av driftsbygningen. Ved tre av brukene var det utbyggingsplaner hvor to ønsket å fortsette trebruken mens en ville bygge i betong. Trebruken på gårdene ser ut til å være tradisjonspreget og følger et innarbeidet mønster på gårdene og i bygda. Samtlige har ønske om betydelig bruk av trevirke som byggemateriale på gården der dette er hensiktsmessig Ved utregning er det benyttet normtall for bundet tre i bygninger på gården. Disse er avskrevet over 45 år. Planlagte tilbygg og nybygg er beregnet i tre og det er benyttet samme avskrivingstid. 17

18 5.3 Kartlegging av energibruken og klimautslippene samt teknisk/økonomisk tiltaksplan for de syv vertsgårdene. Tabellen viser middelverdier av hva som er beregnet på de syv gårdene. Tiltak 1.Energieffektivisering i bygningsmassen 2.Konvertering til oppvarming med biovarme 3. Redusert drivstofforbruk ved opplæring i optimal kjøring og bruk av skogs- og jordbruks-maskiner 1. Traktor 2 Bil 4. Omlegging til biodrivstoff B 100 (100% biodiesel) 5.Økt karbonbinding planteproduksjon jordbruket 6. Redusert drivstofforbruk og økt karbonbinding ved redusert jordarbeiding og jordpakking 7. Optimalisering av skog behandling og virkesproduksjon 8. Energieffektiv høsting, lagring og transport av biomasse 9. Håndtering av gjødselgass fra jord- og husdyrbruk Tidspunkt for gjennomføring Investering i kr per tiltak Drifts-kostnad i kr - er reduserte + er økte % reduksjon energibruk per tiltak % reduksjon klimagassutslipp per tiltak , , Traktor 2013 Gardsbil ,5 15 7, , ,6 Traktor ,6 Lastebil 2013 Stasjonære motorer , ,8 0,3 Er gjenomført, dvs klimaeffekten er tatt ut ,8 18, ,6 Sent (3 mill. (?)) Usikker, men betydelig (Over kr/år) 0 Totalt utslipp 300 t CO2 ekv; 82% av samlet utslipp 10. Økt trebruk ,2 10,8 0, ,5% 69,2% 100 % Sum reduksjon med bruk av gjødslegassen SUM reduksjon uten utnyttelse av gjødselgassen ( ) 9,1% 13,7 % 100 % - % reduksjon av totalt klimagassutslipp (andel av 100%) Tabellen i pkt.5.2 viser at de syv gardene gjennomsnittlig beregnet kan redusere energibruken med ca. 9 % og utslippene av klimagasser med ca. 14 % hvis de foreslåtte tiltakene gjennomføres. Dette 18

19 omfatter den direkte energibruken og de direkte klimautslippene ( d.v.s. som brukeren selv har ansvaret for og har mulighet til å påvirke) Disse tiltakene er det teknisk og økonomisk sett mulig å gjennomføre i dag, og vil redusere driftskostnadene med gjennomsnittlig ca. kr per år og gardsbruk. Av kolonnen helt til høyre går det fram at om lag 75% av utslippsreduksjonene har med energieffektivisering og energiomlegging knyttet til gårdens bygninger, tekniske anlegg og maskiner å gjøre, mens de siste 25% har med frigjøring og binding av klimagasser i planter og jordsmonn knyttet til jord- og skogbruket. I disse samleoversiktene er tiltak som ligger utenfor en teknisk/økonomisk rekkevidde i dag ikke inkludert. Hvis/når gjødselgassen ved de brukene som har husdyr blir mulig å utnytte vil reduksjonen i klimagassutslippene kunne bli vesentlig høyere; om lag 69 %, med ca. 14% redusert energibehov. Utnyttelse av gjødselgassen er imidlertid ikke økonomisk å gjennomføre med tilgjengelig teknikk for småskala utnyttelse og med dagens rammebetingelser. 19

20 5.4 Gjennomføringsmatrise for prosjektet Kampanjen ble inndelt i to faser. En oppstartsfase hvor Energigården med referansegruppene utarbeidet modeller for klimatiltaksplaner på gardsnivå. I tillegg ble det startet markedsføring av kampanjen og informasjon ble distribuert. Senere ble syv vertsgårder valgt ut, med ulike produksjoner og geografisk spredt. År k v 3. kv 4.kv 1.kv 2.kv 3.kv 4.kv Oppstart og koordinering Studieturer Kartlegging og revidering av tiltak X X X X X X X X X X X X X Utarbeiding og trykking av informasjonsmateriell X X Media og presse, møter, NBS etc. Distribusjon av informasjonsmateriell X X X X Utvikling av modeller for klimaplaner ved syv gardsbruk X X X X Presentasjon og analyse av energiog klimaplanene Evaluering og rapportering av kampanjen X X X X 20

21 6 Diskusjon Innledingsvis vil vi understreke at resultatene vi presenterer i denne første prosjektperioden må anses som midlertidige, da metoder og parametre må testes grundigere i samarbeid med relevante norske og utenlandske fagmiljøer, herunder prosjektets faggruppe. Dette gjelder spesielt beregning av lystgassutslippene fra jordsmonn og gjødsel. Prosjektet har benyttet en metodikk hvor det er samlet inn data som gir grunnlag for å beregne energibruken, binding og utslipp av klimagasser på gårdsnivå, og basert på denne kartleggingen presentere en tiltaksplan for hver gård. Målsettingen er å redusere forbruket av energi og utslipp av klimagassersamtidig med økt lagring og binding av CO2. Andre klimagasser (metan og lystgass) er omregnet til CO2 ekvivalenter. Opplæring i miljø- og kostnadsbevisst kjøring er svært effektivt m.h.t. å redusere energibruk, klimautslipp og kostnader. Metoden er hentet fra Sverige og bygger på et opplæringsopplegg som går over en dag, med evt. senere oppfølging. I Sverige utredes det for tiden hvordan miljø og kostnadsbevisst kjøring kan bli en del av opplæringen av sjåfører av tungtransport og større maskiner. i Satsing på energiomlegging av varmeproduksjon fra el- og fossil energi til bioenergi har et stort potensial på et flertall av norske gårdsbruk og bør derfor fortsettes. I tillegg til romoppvarming og varmt vann s er det mulig å gjenbruke varmtvann i mye større grad gjennom kjøleteknikk. Melkeprodusentene bruker i dag store mengder energi til produksjon av varmtvann som nyttes til rengjøring av melkeanlegg. Med avansert kjøleteknikk bør dette kunne gjenbrukes til nedkjøling av melken. Biodrivstoff er fra eldre tider det normale drivstoffet i jordbruket. Jfr høy og halm til hesten, som krevde 15-20% av arealet på et gjennomsnittsbruk. Med dieselmotorer ble fossil energi og utslipp en del av jordbruket. Avgassene fra fossilt CO2 nyttet i kjøretøy og motorer representerer i dag de største enkeltutslippene i jordbruket. En energiomlegging fra mineraldiesel til biodiesel ved de undersøkte gårdene gir ca. 60% netto reduksjon i forhold til dagens klimagassutslipp. Biodiesel var for få år siden i ferd med å bli innarbeidet som et alternativ til fossilt drivstoff. Ved statens avgifter på biodiesel ble denne dyrere enn fossil diesel. I dag er kostnadsbildet igjen gunstig for biodiesel, men de kommersielle aktørenes er blitt forsiktige og har redusert salg og markedsføring til innblanding av 3-7% biodiesel på pumpene. Ved husdyrbrukene representer metanutslippene rundt 80 prosent av de totale klimagassutslippene. Som beskrevet i avsnitt viser dette viktigheten av å få fram kunnskap til brukerne om gjødselhåndtering som gir minimum av utslipp, og der det er mulig, legge til rette for samling og bruk av metangassen til energi som alternativ til fossile kilder. P.g.a. de høye kostnadene forbundet med å utnytte gjødselgassen til energi er dette i dag kun et teknisk potensial, og ikke økonomisk gjennomførbart med de rammebetingelsene og energiprisene vi har. 21

22 7 Problemstillinger i neste prosjektperiode ( ) Energigården har gjennom prosjektet utviklet en metode for å beregne samlet direkte energibruk og klimautslipp knyttet til bruk av jord- og skogbruksmark, maskiner, tekniske anlegg og bygninger på en gård. Vi har i samlet inn en rekke relevante data fra gårdene som videre er nyttet for å utvikle en tiltaksplan for å redusere gårdens klimautslipp og energibruk. I neste prosjektperiode vil denne bli videreutviklet. Se Energigårdens prosjektbeskrivelse for Kampanje for energieffektivisering og klimatiltak i jordbruket Prosjektets metodikk og resultater skal testes og kvalitetssikres av faggruppa for prosjektet. Deretter skal det utarbeides et forenklet system for innhenting og presentasjon av energi- og klimagassdata samt for tiltaksplanen for de gårdene som skal delta i En utfordring er å finne en rasjonell metode som gir gode nok bakgrunnsdata for planene. Her må det skilles mellom de krav forskningsinstitusjonene stiller og hva som er tilstrekkelig nøyaktighetsnivå for den praktiske brukeren. I skal prosjektet velge ut 50 nye vertsgårder som skal benytte den forenklete modellen.. Disse skal plukkes ut i samarbeid med organisasjoner og veiledningstjenesten i landbruket. For å motivere til deltakelse skal det utarbeides informasjonsmateriell som viser hvilken nytte og fortjeneste den enkelte bruker har av energi- og klimatiltaksplan. Parallelt med at gårdbrukeren blir klar over hva som kan oppnås, vil det bli behov for å spre kunnskap om hvordan tiltakene kan utføres. Det bør derfor utvikles et tilbud med praktisk veiledning i samarbeid med det offentlige virkemiddelapparatet og deres støtteprogrammer for energieffektivisering og energiomlegging (Innovasjon Norge, Enova og SLF). Det vil også bli aktuelt å koble KSL-ordningen inn i dette arbeidet. 22

23 7.1 Tiltaksliste Revidert Under sluttarbeidet med prosjektet er tiltakslisten revidert og gitt en noe annen struktur enn den første. Listen skal diskuteres med faggruppen før denne tilpasses endelig. Den reviderte tiltakslisten er som følger: 1. Energieffektivisering i bygningsmassen Tiltak 1. EOS (Energioppfølgingssystem) Tiltak 2. Energigjenvinings-anlegg Tiltak 3 Isolering (tetting av kuldebroer) Tiltak 4 LED o.a energibesparende belysning inne og ute 2. Konvertering til oppvarming med biovarme, solvarme og varmepumpe 3 Redusert drivstoff-forbruk ved opplæring i optimal kjøring 3.1. Redusert drivstoff-forbruk ved opplæring i optimal kjøring og bruk av skogs- og jordbruksmaskiner o.a. kjøretøyer. Traktorer Redusert drivstoff forbruk ved opplæring i optimal kjøring og bruk av skogs- og jordbruksmaskiner o.a. kjøretøyer. Gardsbiler Redusert drivstofforbruk ved redusert jordbearbeiding og jordpakking 4. Energieffektiv høsting, lagring og transport av biomasse 4.1. Energieffektiv høsting, lagring og transport av biomasse fra jordbruket 4.2 Energieffektiv høsting, lagring og transport av skogsvirke 5. Omlegging til biodrivstoff 5.1 Omlegging til biodrivstoff (biodiesel B , biogass og bioetanol) i traktorer 5.2 Omlegging til biodrivstoff i lastebiler 5.3 Omlegging til biodrivstoff i stasjonære motorer 6. Økt karbonbinding 6.1 Økt karbonbinding ved optimalisering av driftsformer, gjødsling og redusert jordbearbeiding i jordbruket 6.2. Økt karbonbinding ved optimalisering av skogbehandling, gjødsling og virkesproduksjon 7. Inn- og utleie av maskinkraft 7.1 Innleie av maskinkraft 7.2 Utleie av maskinkraft 8. Håndtering og utnytting av gjødselgass fra jord- og husdyrbruk 9. Økt trebruk (Karbon bundet i trelast) 23

24 8 Prosjektregnskap Kampanje for energieffektivisering og klimatiltak i landbruket Kostnader Element Kostnad Planlegging og koordinering Kurs, seminar Produksjon og trykking av informasjons-materiell, herunder hjemmeside og facebook Studietur Sverige eks. egenandel Klimatiltaksplaner, modellutvikling tilpasset gårdsbruk Klimaplaner, rådgivning og prosjektering til deltakende gårdsbruk Administrasjon og diverse kostnader Sum Energigården ble innvilget kr fra SLFs program for klimatiltak i jordbruket. Totalbudsjettet for kampanjen var kr for perioden Bevilgningen tilsvarte 70 % av de budsjetterte kostnadene. Av regnskapet og utbetalingsoversikten går det fram at støtten vil utgjøre 63 % av de samlete kostnadene etter avslutning av prosjektet. 8.2 Utbetalingsoversikt År Sum Prosjektstøtte SLF Hittil utbetalt Rest til utbetaling kr kr kr kr kr Energigården anmoder herved om å få utbetalt restbeløpet på kr

25 9 Vedlegg 1. Reportasje i Bedre Gardsdrift

26 2. Reportasje i Bondebladet

27 3.Eksemler på samarbeidsavtaler i prosjektet.. 27

28 28

29 29

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? - Energigårdens Klimakuttkampanje i samarbeid med SLF, Bioforsk, Agro Utvikling og Landbruksrådgivingen Erik Eid Hohle Energigården Senter

Detaljer

Kampanje for energieffektivisering og klimatiltak i jordbruket

Kampanje for energieffektivisering og klimatiltak i jordbruket Kampanje for energieffektivisering og klimatiltak i jordbruket Klimatiltak i jordbruket SLFs klimaseminar 16.januar 2012 Erik Eid Hohle Energigården Senter for bioenergi ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 St. meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 Klimautfordringene Temperaturen øker

Detaljer

Klimakuttkampanje i landbruket

Klimakuttkampanje i landbruket Klimakuttkampanje i landbruket - Energigårdens tiltaks- og rådgivingsplan i samarbeid med SLF og landbruksnæringen Erik Eid Hohle Energigården Senter for bioenergi Klimaseminar - Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit?

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? 20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? Erik Eid Hohle, medlem av Lavenergiutvalget Den Gode Jord Utfordringer og muligheter for matproduksjon i Norge og verden fram mot 2030 ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no

Detaljer

Utvikling av energi- og klimakalkulator med tiltaksplan for gårdsbruk

Utvikling av energi- og klimakalkulator med tiltaksplan for gårdsbruk ENERGIGÅRDEN AS Senter for bioenergi fornybar energi i teori og praksis ENERGIGÅRDEN AS Røykenviklinna 611 2760 Brandbu Tlf 61 33 60 90 Fax 61 33 60 95 post@energigarden.no www.energigarden.no Utvikling

Detaljer

Vestfold EnergiForum Til: Vestfold Energiforum - partnerskapet Dato: 18.01.2006 Status: Forslag Vedtatt av partnerskapet 18.01.

Vestfold EnergiForum Til: Vestfold Energiforum - partnerskapet Dato: 18.01.2006 Status: Forslag Vedtatt av partnerskapet 18.01. NOTAT Vestfold EnergiForum Til: Vestfold Energiforum - partnerskapet Dato: 18.01.2006 Status: Forslag Vedtatt av partnerskapet 18.01.2006 HOVEDSATSNINGSOMRÅDER OG ARBEIDSPLAN FOR PERIODEN 2006 TIL VÅREN

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Klimagasser fra landbruket i Oppland Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)

Detaljer

Energigården -Senter for bioenergi

Energigården -Senter for bioenergi Energigården -Senter for bioenergi ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no 6 SENTER FOR BIOENERGI Kurs og seminarer Prosjektering og konsulenttjenester Guidede turer/ omvisninger og demonstrasjoner Informasjonsmateriell,

Detaljer

Regional plan Klimautfordringene i Nordland 2011-2020

Regional plan Klimautfordringene i Nordland 2011-2020 Regional plan Klimautfordringene i Nordland 2011-2020 Karina M. Gregersen / miljøkoordinator 18.06.2013 Nåværende handlingsprogram Nåværende handlingsprogram vedtatt av fylkestinget i april 2011 sammen

Detaljer

Energi- og klimakalkulator med tiltaksplan for gårdsbruk. Erik Eid Hohle Energigården - Senter for bioenergi

Energi- og klimakalkulator med tiltaksplan for gårdsbruk. Erik Eid Hohle Energigården - Senter for bioenergi Energi og klimakalkulator med tiltaksplan for gårdsbruk Erik Eid Hohle Energigården Senter for bioenergi ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no SENTER FOR BIOENERGI 6 Kurs, undervisning og seminarer Rådgiver

Detaljer

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil

Detaljer

Landbrukets klimautfordringer

Landbrukets klimautfordringer Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Klimautfordringene i landbruket Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Hydroteknikk kummer og rør Grøfting Energi i landbruket Bioenergi

Detaljer

Saknr. 12/1385-5. Ark.nr. 243 &83 Saksbehandler: Per Ove Væråmoen. Grønn Varme i landbruket - 2011/2012. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 12/1385-5. Ark.nr. 243 &83 Saksbehandler: Per Ove Væråmoen. Grønn Varme i landbruket - 2011/2012. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 12/1385-5 Ark.nr. 243 &83 Saksbehandler: Per Ove Væråmoen Grønn Varme i landbruket - 2011/2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner

Detaljer

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement 4 Det kongelige landbruks-

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Næringsliv / industri og reduksjon i utslipp av klimagasser. Øyvind Sundberg, senior miljørådgiver

Næringsliv / industri og reduksjon i utslipp av klimagasser. Øyvind Sundberg, senior miljørådgiver Næringsliv / industri og reduksjon i utslipp av klimagasser Øyvind Sundberg, senior miljørådgiver Industrien har vist at de er en ansvarlig aktør Næringslivet / industrien har opp gjennom årene vist at

Detaljer

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av

Detaljer

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Utslippsmål for transportsektoren Muligheter og virkemiddel

Detaljer

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Elgstua, Elverum 2. Nov 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Klimaregnskap på gården 10 gårder med tilbud om klimarådgiving gjennomført

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud 8.11.2007 Hvor stor er utslippene Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall)

Detaljer

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016. Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016. Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016 Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring POLITISK PLATTFORM Bergen skal være Norges GRØNNESTE BY Mer bærekraftige og energieffektive

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Alta kommune. Sluttrapport: Samspillkommune 30 Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene

Alta kommune. Sluttrapport: Samspillkommune 30 Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene Alta kommune : Samspillkommune 30 Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene 02.04.2009 Godkjent av: Per Prebensen Side 2 av 6 Innhold 1. Bakgrunn for prosjektet... 3 2.

Detaljer

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 3 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 3... 1 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål... 1 1 Landbruk... 2 1.1 Status... 2

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

Seminar møte i ressursgruppa for energi- og klimaprogrammet, Hvam vgs 6.4.2011

Seminar møte i ressursgruppa for energi- og klimaprogrammet, Hvam vgs 6.4.2011 Seminar møte i ressursgruppa for energi- og klimaprogrammet, Hvam vgs 6.4.2011 11.00 Lunsj i gårdsbutikken Beite 11.45 Velkommen v/rektor Iver Husum 12.00 Orientering om 3-årig program for Energi- Klima-

Detaljer

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet Barnevern i barnehager. Delrapport I BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I BEBY-sak 262-04 Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager II: Barnehagenes formidling av bekymring til

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Energi- og klimaplan for Risør kommune

Energi- og klimaplan for Risør kommune Energi- og klimaplan for Risør kommune Litt om prosjektet Oppstart 2008 vedtatt aug. 2010 Støtte fra ENOVA 100 000,- Egenandel 100 000,- Var tenkt som kommunedelplan ble en temaplan Ambisjon: Konkret plan

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt

Detaljer

Landbrukets klimabidrag

Landbrukets klimabidrag Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle

Detaljer

Energi- og klimakalkulator med tiltaksplan for gårdsbruk. Erik Eid Hohle Energigården - Senter for bioenergi

Energi- og klimakalkulator med tiltaksplan for gårdsbruk. Erik Eid Hohle Energigården - Senter for bioenergi Energi- og klimakalkulator med tiltaksplan for gårdsbruk Erik Eid Hohle Energigården - Senter for bioenergi ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no SENTER FOR BIOENERGI 6 Kurs, undervisning og seminarer Rådgiver

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 17.11. 2010 Dato møte: 24.11. 2010 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadministrerende direktør omstilling og utvikling Mandat idéfase nybygg Gaustad, somatikk.

Detaljer

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket

Detaljer

Verdens energikilder. Prognose forbruk IEA

Verdens energikilder. Prognose forbruk IEA Verdens energikilder Prognose forbruk IEA Klimagasser Kilde: Cisero, klima forklart Energi og klimaspørsmål viktig for landbruket? Landbruket produserer bioenergi erstatter olje redusert CO2-utslipp Energieffektivisering

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland 2013 Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling 1 Utslepp av klimagassar frå jordbruk 2010 Norske utslepp totalt: 53,9 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter

Detaljer

Slam karbonbalanse og klimagasser

Slam karbonbalanse og klimagasser Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

Klimautfordringen biogass en del av løsningen

Klimautfordringen biogass en del av løsningen Klimautfordringen biogass en del av løsningen Reidar Tveiten Seksjon miljø og klima Statens landbruksforvaltning Statens landbruksforvaltning Utøvende og rådgivende d virksomhet under Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

Bellonakonferansen 2007. FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen

Bellonakonferansen 2007. FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen Norges egentlige andel av de globale klimautslippene... Norge har inntektene fra 2.7 % av verdens CO 2 utslipp Norge kan gå fra å være en del av problemet

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Først vil jeg takke for invitasjonen til lanseringen av Rovdata.

Først vil jeg takke for invitasjonen til lanseringen av Rovdata. Først vil jeg takke for invitasjonen til lanseringen av Rovdata. Jeg har gledet meg til denne dagen lenge, og jeg gleder meg fortsatt til å se resultatene av arbeidet Rovdata skal gjøre når det nå kommer

Detaljer

PROSJEKTPLAN. Bioenergi i Os, Fusa og Samnanger. Fra Jostein 4/12-2007

PROSJEKTPLAN. Bioenergi i Os, Fusa og Samnanger. Fra Jostein 4/12-2007 PROSJEKTPLAN Fra Jostein 4/12-2007 Bioenergi i Os, Fusa og Samnanger Forslag til prosjektplan for et forprosjekt for å øke bruken av bioenergi i de tre kommunene Os, Fusa og Samnanger Prosjektplan 1 INNHOLD

Detaljer

OVERORDNET HMS MÅLSETTING

OVERORDNET HMS MÅLSETTING OVERORDNET HMS MÅLSETTING Våre aktiviteter skal gjennomføres på en forsvarlig, organisert og sikker måte, slik at menneskers liv og helse, det ytre og indre miljø, samt materielle verdier ivaretas og ikke

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

ØstSamUng, 14.03.2012. Miljøvennlig hverdag er det vanskelig?

ØstSamUng, 14.03.2012. Miljøvennlig hverdag er det vanskelig? ØstSamUng, 14.03.2012 Miljøvennlig hverdag er det vanskelig? Hva skjer med klimaet? 2010 var det varmeste året på jorda siden målingene startet Våronna i Norge har aldri startet tet så tidlig som den gjør

Detaljer

Klima og skog de store linjene

Klima og skog de store linjene Klima og skog de store linjene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Klimasmart landbruk, Rakkestad 15.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanel FNs klimapanels 5. hovedrapport viser

Detaljer

Livets bibliotek står i brann

Livets bibliotek står i brann Livets bibliotek står i brann Vitne til den 6. største utryddelsen i jordas historie (Global Biodiversity Outlook 2) Utryddes i et tempo som vi ikke har sett siden dinosaurtiden for 65 millioner år siden.

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner.

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Dato: 20.02.2015 Dokument nr.: 14/01759-18 KS Budsjettundersøkelse 2015 1. Sammendrag KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Kommunene

Detaljer

Energi- og klimadata med tiltaksliste for landbruket i Gran, Lunner og Jevnaker

Energi- og klimadata med tiltaksliste for landbruket i Gran, Lunner og Jevnaker Energi- og klimadata med tiltaksliste for landbruket i Gran, Lunner og Jevnaker Rapport basert på bruk av Energigårdens Energi- og klimakalkulator for landbruket. Til intern bruk av oppdragsgiver RAPPORT

Detaljer

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.

Detaljer

Holdninger til jordvern i befolkningen

Holdninger til jordvern i befolkningen L a n d b r u k e t s Utredningskontor Holdninger til jordvern i befolkningen Anne Bunger ISSN 1503-2388 Notat 1 2011 Landbrukets Utredningskontor Schweigaardsgt. 34C Pb 9347 Grønland N-0135 OSLO Tlf:

Detaljer

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif Skog og klima Skog og Tre 2011 Elin Økstad, Klif Klifs rolle på skog og klima Årlig klimagassregnskap til FNs klimapanel utslipp/opptak Utrede tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Detaljer

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden

Detaljer

E-post fra landbrukssjefen 07.07.2015 til samarbeidskommunene med forslag til saksbehandling, saksutredning og uttalelse forslag til strategisk plan

E-post fra landbrukssjefen 07.07.2015 til samarbeidskommunene med forslag til saksbehandling, saksutredning og uttalelse forslag til strategisk plan E-post fra landbrukssjefen 07.07.2015 til samarbeidskommunene med forslag til saksbehandling, saksutredning og uttalelse forslag til strategisk plan for skogbruket i Akershus og Oslo 2016-2019: Utkast

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Oppdrag: Skog i klimasammenheng - vurdering av tiltak Dette er et fellesoppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Likelydende

Detaljer

Definisjoner og forklaring av terminologi. CO2-ekvivalent. Energifondet. Ordforklaring

Definisjoner og forklaring av terminologi. CO2-ekvivalent. Energifondet. Ordforklaring Ordforklaring Definisjoner og forklaring av terminologi CO2-ekvivalent CO2-ekvivalent er en enhet som brukes i klimaregnskap og tilsvarer effekten en mengde CO2 har på den globale oppvarmingen over en

Detaljer

Veiledning til program- og aktivitetsplan. Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst 2011.

Veiledning til program- og aktivitetsplan. Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst 2011. 1 2 Del 1 Programplan... 3 1. Sammendrag... 3 2. Innledning... 3 Formål med programplanen... 3 Bakgrunn... 3 3. Status og utfordringer for kommunens boligsosiale arbeid - kunnskapsgrunnlaget... 4 Forankring

Detaljer

Strømsø Grønn mobilitet. Mål, strategier, status, utfordringer,...

Strømsø Grønn mobilitet. Mål, strategier, status, utfordringer,... Strømsø Grønn mobilitet Mål, strategier, status, utfordringer,... Liv Marit Carlsen, byplanlegger 16. april 2012 Tiltak - oversikt Hovedgaten Bjørnstjerne Bjørnsons gate rehabiliteres, avlaster Strømsø

Detaljer

Velkommen til presentasjon av resultater fra TNS Gallups Klimabarometer 2013

Velkommen til presentasjon av resultater fra TNS Gallups Klimabarometer 2013 Velkommen til presentasjon av resultater fra TNS Gallups Klimabarometer 2013 7. Juni 2013 De største utfordringer Norge står ovenfor Vår 2009 Høst 2009 Vår 2010 Høst 2010 Høst 2011 Vår 2013 1 Utdanning

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Støtteprogram for bygg. Jan Peter Amundal

Støtteprogram for bygg. Jan Peter Amundal Støtteprogram for bygg Jan Peter Amundal Enova SF Enova er et statsforetak og våre mål fastsettes av Olje- og energidepartementet. Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon,

Detaljer

Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland

Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland Klimagasser? Klimagasser = gasser som bidrar til drivhuseffekten (oppvarminga av jorda). De tre viktigste er: Karbondioksid CO2, lystgass

Detaljer

Årsplan 2016. Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Årsplan 2016. Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplan 2016 Voksenopplæringen Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen

Detaljer

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Søknad om prosjektmidler fra ExtraStiftelsen Mal for prosjektbeskrivelse (Maksimum 10 sider inkl. referanseliste)

Søknad om prosjektmidler fra ExtraStiftelsen Mal for prosjektbeskrivelse (Maksimum 10 sider inkl. referanseliste) Søknad om prosjektmidler fra ExtraStiftelsen Mal for prosjektbeskrivelse (Maksimum 10 sider inkl. referanseliste) Tittel/navn på prosjektet Vær kreativ når det gjelder å finne et navn på prosjektet. Husk

Detaljer

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. Rolleanalyse rollen som leder på NTNU Denne oppgaven går ut på å kartlegge hvilken

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Metedato: 27.04.2016 Sak: 67/16. Resultat: Innstilling vedtatt

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Metedato: 27.04.2016 Sak: 67/16. Resultat: Innstilling vedtatt Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Metedato: 27.04.2016 Sak: 67/16 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 16/9 Tittel: SAKSPROTOKOLL: TROMSØREGIONENS LANDBRUKSFORVALTNING- EVALUERING OG VIDEREFØRING

Detaljer

Avhending av tidligere Ankerskogen videregående skole, Hamar kommune, gårds- og bruksnummer 1/2262

Avhending av tidligere Ankerskogen videregående skole, Hamar kommune, gårds- og bruksnummer 1/2262 Saknr. 14/4245-1 Saksbehandler: Kristin Bjerkli Avhending av tidligere Ankerskogen videregående skole, Hamar kommune, gårds- og bruksnummer 1/2262 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram

Detaljer

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Østerdalskonferansen, 9.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanels 5. hovedrapport viser

Detaljer

En fornybar revolusjon på fire hjul. Zero Emission Resource Organisation

En fornybar revolusjon på fire hjul. Zero Emission Resource Organisation Zero Emission Resource Organisation En fornybar revolusjon på fire hjul En fornybar revolusjon på fire hjul Elbilen muliggjør det grønne skiftet Vi står overfor store utfordringer. Økte klimagassutslipp

Detaljer

Gruppe 4 Bygg og anlegg

Gruppe 4 Bygg og anlegg Gruppe 4 Bygg og anlegg Delmål Energiforbruk: Energiforbruket i eksisterende bygg og anlegg skal reduseres med 20 prosent fra 2005 til 2020, korrigert for befolkningsøkning Resultatmål Strategi Tiltak

Detaljer

Energikrav i TEK - Foreløpige kommentarer -

Energikrav i TEK - Foreløpige kommentarer - Energikrav i TEK - Foreløpige kommentarer - Årsmøtet 2015 Norsk solenergiforening Ingeniørenes Hus, Oslo 18.mars 2015 Åse Lekang Sørensen www.solenergi.no Nye energikrav til bygg på høring Bakgrunn for

Detaljer

Klimatiltak i landbruket Mære Svein Skøien

Klimatiltak i landbruket Mære Svein Skøien Klimatiltak i landbruket Mære 21.11.2018 Svein Skøien Hvem er NLR? Eid av 29 000 bønder i hele landet 330 ansatte, 100 kontorsteder 10 sjølstendige regioner Tidligere: Forsøksringene Landbrukets HMS-tjeneste

Detaljer

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 8.12.2014 Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Klima og energi er to prioriterte områder i felles regional planstrategi 2012-2015 for Trøndelag. Alle parter i Trøndelagsrådets

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Det er også første gang vi har et møte som dette for å drøfte hvordan vi skal satse på Kina, og ikke om vi skal satse!

Det er også første gang vi har et møte som dette for å drøfte hvordan vi skal satse på Kina, og ikke om vi skal satse! Odd Eriksen Fylkesrådsleder Innlegg på seminar om Expo og Kina Bodø 14.12 2009 Velkommen til et historisk seminar! Det er gledelig at vi kan samle så mye erfarne og motiverte personer til dagens tema!

Detaljer

Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak

Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak Arkivsaknr: 2015/1638 Arkivkode: Saksbehandler: Helge D. Akerhaugen Saksgang Møtedato Formannskapet 03.05.2016 Kommunestyret 19.05.2016 Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak

Detaljer

Søknader rundt utvikling av fagskolestudier på Storsteigen videregående skole

Søknader rundt utvikling av fagskolestudier på Storsteigen videregående skole Saknr. 14/8956-2 Saksbehandler: Per Ove Væråmoen Birgit Aasgaard Jenssen Søknader rundt utvikling av fagskolestudier på Storsteigen videregående skole Innstilling til vedtak: Fylkeskommunen har en rolle

Detaljer

Prosjektplan. Framtidas grunnskole i Alvdal. utredningsprosjekt

Prosjektplan. Framtidas grunnskole i Alvdal. utredningsprosjekt Prosjektplan Framtidas grunnskole i Alvdal utredningsprosjekt Prosjekteier: Alvdal kommune Prosjekt start: April 2013 Prosjekt slutt: April 2014 2 Forutsetninger: I økonomiplanen 2013-2020 er det lagt

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Krødsherad kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Krødsherad kommune S i v i n g K j e l l G u r i g a r d A S A S Klimagassutslipp og energibruk i Krødsherad kommune 12.09.2009/Civitas-Gurigard/versjon 1.2 Foto: Krødsherad kommune Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 2

Detaljer

ÅLESUND KOMMUNALE EIENDOM. Kommunalt foretak med eget styre. Tett samarbeid med Teknisk Team (Virksomhet for Eiendomsdrift)

ÅLESUND KOMMUNALE EIENDOM. Kommunalt foretak med eget styre. Tett samarbeid med Teknisk Team (Virksomhet for Eiendomsdrift) ÅLESUND KOMMUNALE EIENDOM Kommunalt foretak med eget styre Utleie og Husbank Drift og Vedlikehold Prosjekt og Utbygging Tett samarbeid med Teknisk Team (Virksomhet for Eiendomsdrift) KLIMA- OG ENERGIPLAN

Detaljer

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Åsmund Langeland Felles ledermøte Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag 17 november 2015 Klimatiltak

Detaljer

Vedtatt av NRT Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag

Vedtatt av NRT Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag er utarbeidet av Nasjonalt

Detaljer

Videreføring av prosjekt "Utvikling av jordbruket i Sør Østerdal"

Videreføring av prosjekt Utvikling av jordbruket i Sør Østerdal Saknr. 12/956-14 Ark.nr. 223 Saksbehandler: Per Ove Væråmoen Videreføring av prosjekt "Utvikling av jordbruket i Sør Østerdal" Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses» Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen «Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses» St.meld.nr.39 (2008-2009) Fokus på landbruksforurensning 1970-80 Eks: Utslipp av

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON LILLEHAMMER KOMMUNE

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON LILLEHAMMER KOMMUNE LILLEHAMMER KOMMUNE KONTROLLUTVALGET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON LILLEHAMMER KOMMUNE 2013 2015 Behandlet i kontrollutvalget 1. november 2012 Innhold 1. Bakgrunn 3 2. Formål 3 3. Prosessen for valg av

Detaljer