Rapport. Trondheim Arealbehov og investeringsbehov for kommunens tjenester

Transkript

1 Rapport Trondheim 2030 Arealbehov og investeringsbehov for kommunens tjenester

2 2 FORORD MANDATET Innhold Forord Sammendrag Bakgrunn Mandatet Avgrensninger Befolkningsutviklingen Felles forutsetninger Nybyggingsbehov Tomtearealbehov Rehabiliteringsbehov Investeringskostnader Nybyggkostnader Tomtekostnader Rehabiliteringskostnader Bykassefinansierte investeringer Behov for infrastruktur og transportløsninger AS-er og stiftelser Forutsetninger - tjenesteområdene Barnehager Barne- og ungdomsskoler Helse- og velferdssentre Kategoriboliger Idrett, park og friluftsliv Kulturbygg Kirkebygg Kirkegårder Kommunale veger Tomter til studentboliger Nybyggingsbehovet fram til Tomtearealbehov fram til Rehabiliteringsbehov fram til Investeringsbehovet samlet Investeringsramme Avsluttende kommentar TRONDHEIM 2030 TRONDHEIM KOMMUNE

3 Forord FORORD MANDATET Felles for de norske storbyene er at de er inne i en periode med sterk befolkningsvekst, og Trondheim er blant de norske byene som vokser mest. Dette er bakgrunnen for prosjektet Trondheim Rådmannen utformet i februar 2011 mandat og opprettet en prosjektgruppe for å arbeide med sentrale utfordringer som Trondheim kommune står overfor når det gjelder investeringer og arealbehov fram til 2030, med bakgrunn i den forventede demografiske utviklingen. 3 Mandatet er omtalt i kapittel 2 og gjengitt i vedlegg 2. Sammenholdt med opprinnelig framdriftsplan er rapporten forsinket. Arbeidet er utført med kommunens egne ansatte, og medlemmene i prosjektgruppa har arbeidsoppgaver ved siden av. I tillegg kommer at informasjonsarbeidet rundt prosjektet har vært høyt prioritert. Vinteren og våren 2012 er det blitt informert om prosjektet og foreløpige resultater både internt i Trondheim kommune og i eksterne fora. De politiske organer er gjort kjent med arbeidet gjennom orienteringer i bystyrekomiteene og i formannskapets arbeidsmøte. Foreløpige resultater har også vært omtalt i media. Det er grunn til å tro at Prosjekt 2030 har bidratt til den økende offentlige interessen for byveksten og de mer langsiktige utviklingstrekkenes betydning, som vi har sett det siste halve året. Prosjektgruppa har bestått av Snorre Glørstad, Ole Ivar Folstad, Øyvind Hognestad Karlsen, Vidar Kvamstad, Eva Nærum, Hans Ole Rolfsen, Åge Singsaas, Ellen-Birgitte Strømø, Merete Wist og Sigmund Knutsen. Sigmund Knutsen har vært prosjektleder. Utredningsarbeidet har foregått i perioden mars april Prosjektgruppa har hatt 13 møter, hvorav to heldagsmøter, ett av disse sammen med prosjektgruppa for kommuneplanens arealdel. Prosjektleder har rapportert til kommunaldirektør Carl- Jakob Midttun, og rådmannens ledergruppe er styringsgruppe for arbeidet. Ledergruppa har løpende fått informasjon om arbeidet. I tillegg til prosjektgruppas medlemmer har en lang rekke fagmiljø og medarbeidere i Trondheim kommune bidratt, blant andre: Byplankontorets statistikk- og prognosegruppe v/ Svein Åge Relling, Sveinung Eiksund og Bente Gravaas, og Enhet for kommunalteknikk v/ Svein Bjørn Vodahl, Elisabeth Schøttler, Øistein Åsmul. Fra rådmannens fagstab har blant andre følgende bidratt: Gerhard Dalen, Øystein Døhl, Edna Godvik, Espen Johansen, Steinar Johnsen, Brage Risstad, Marit Sivertsen, Pia Skog, Einar Spjøtvoll, Rolf Jørun Viken. Torhild Hovdenak ved Kirkelig fellesråd i Trondheim har bidratt til kapitlene om kirker og kirkegårder. Rapporten er en dokumentasjon av det utredningsarbeidet som er gjort og den søker å besvare de spørsmål som er stilt i mandatets første del. Dette omhandler de investeringsmessige og arealmessige konsekvensene av forventet befolkningsvekst. Prosjektets konklusjoner om tomtearealbehov til offentlige formål er innarbeidet i rådmannens forslag til kommuneplanens arealdel Prosjektet er også nært koblet til flere andre saker som angår problemstillingene i prosjektet, blant annet utredningen av et eventuelt tomtefond. Hensikten med utredningen er å vise behovet det vil være for å øke kapasiteten i de kommunale tjenestene som følge av befolkningsveksten på lang sikt, gitt de samme dekningsgrader og standarder som i dag. Det er med andre ord foretatt en framskrivning av behov ut fra gitte forutsetninger. I et lengre tidsperspektiv kan en rekke forutsetninger bli endret, noe som vil påvirke resultatene. Nøyaktighetsgraden som det har vært mulig å operere med tilsier også at tallene som framkommer ikke kan forstås eller brukes som eksakte størrelser. På flere områder er det benyttet gjennomsnittsberegninger for flere år i perioden, noe som tildekker at det i praksis vil være betydelige årlige variasjoner. Dette arbeidet har først og fremst til hensikt å angi dimensjoner på kapasitetsendringer som følge av forventet befolkningsutvikling. Når det for eksempel er angitt at det er behov for fire nye barneskoler innen 2020 så betyr ikke det nødvendigvis bygging av fire nye skoler, men et økt kapasitetsbehov som tilsvarer dette. TRONDHEIM KOMMUNE RAPPORT FRA PROSJEKT 2030

4 4 FORORD MANDATET Rapporten utreder de sannsynlige behovene for kommunale tjenester som oppstår som følge av sterk framtidig befolkningsvekst, og er ikke ment å være en langsiktig handlingsplan/økonomiplan for denne delen av kommunens virksomhet. I det løpende arbeidet med handlingsplaner/budsjett avveies behov mot de ressurser som er til rådighet, og prioriteringer mellom og innen ulike virksomhetsområder foretas. I analysene av framtidig behov er dagens standarder og løsninger lagt til grunn. Rapporten drøfter ikke løsninger på de økonomiske utfordringene, men dette er spørsmål som det bør arbeides videre med. Rapporten er vedlegg til en sak som behandles politisk i Trondheim kommune høsten Trondheim, Sigmund Knutsen Prosjektleder TRONDHEIM 2030 TRONDHEIM KOMMUNE

5 1 Sammendrag SAMMENDRAG MANDATET Nybyggingsbehovet for bygg og anlegg (infrastruktur) til kommunens tjenester er beregnet med grunnlag i befolkningsprognoser. Beregnet arealbehov og kostnader er basert på dagens løsninger mht arealbruk, tettheter, byggestandard osv. Investeringskostnadene som følge av befolkningsveksten består av følgende elementer: 5 oppføring av bygget/anlegget inklusive inventar og utomhus opparbeidelse, tomteopparbeidelse/ infrastruktur, eksklusive tomteareal- og eiendomserverv kostnader til erverv av tomtearealer rehabiliteringskostnader for dagens eiendomsmasse. Det metodiske grepet som er valgt er at vi ut fra prognoser for befolkningsutviklingen estimerer behovet for kommunale tjenester i befolkningen i 2030 med flere innbyggere, når det forutsettes de samme dekningsgrader og standarder som i dag innen de ulike virksomhetsområdene. Eventuelle standardøkninger eller økte dekningsgrader er det sett bort i fra i beregningene. Det er med andre ord foretatt en teknisk framskrivning av behov for tjenester som følge av befolkningsveksten, ut fra bestemte forutsetninger. Flere tjenester/funksjoner vil kunne hevde at det per i dag foreligger en underdekning på noen områder. Slik underdekning inngår ikke framskrivningen av behovene her, med noen få spesielle unntak. Det framskrevne nybyggingsbehovet tilsier at kapasiteten må økes tilsvarende mer enn 300 nye bygg og anlegg til de forskjellige tjenestene i årene , hvorav ca 120 er parker, uterom og kirkegårdsanlegg (tabell 6.1). Det vil si at kapasiteten må økes tilsvarende ca 180 nye bygg og anlegg til tjenestene for øvrig innen Nybyggingsbehovet uttrykt ved antall bygg og anlegg er størst fram til 2020, med behov for bgging av nye bygg/anlegg hvert år. Dette representerer en utfordring. Nybyggingsbehovet vil måtte løses på flere måter. Blant annet gjelder dette skolene, hvor behovet for økt kapasitet kan løses både med helt nye skoler og tilbygg til dagens skoler. 13 av de 52 nye barnehagene skal erstatte midlertidige barnehager. I tallene for barne- og ungdomsskoler er erstatning av midlertidig kapasitet i form av paviljonger inkludert, men behovet kan være noe høyere enn kapasitet tilsvarende henholdsvis 7 barneskoler og 3 ungdomsskoler. Av de 35 byggene for kategoriboliger som må bygges innen 2030 er 7 forutsatt å dekke køen blant psykisk utviklingshemmede. Når det gjelder helse- og velferdssentra og kategoriboliger er nybyggingsbehovet stort også i perioden Vi har ikke undersøkt nybyggingsbehovet for øvrige tjenester i denne perioden. Til sammen er investeringskostnadene til nye bygg og anlegg for de kommunale tjenestene som følge av befolkningsveksten i perioden beregnet til ca 13,5 milliarder kroner. De største nybyggingskostnadene fram til 2030 gjelder nye helse- og velferdssentra med ca 4,0 milliarder kroner, deretter følger nye skolebygg med til sammen 2,9 milliarder kroner og nye idrettsanlegg med 1,8 milliarder kroner. Investeringskostnader til nye helse- og velferdssentra øker utover i perioden, også etter 2030, men kostnadene til nye skoler er størst i periodene og Samlet er tomtearealbehovet for det som bør bygges innen 2030 på mellom og dekar fordelt på vel 300 prosjekter. Parker/uterom og kirkegårder er da medregnet, disse utgjør knapt ca 400 dekar. Dersom en avgrenser til formålene barnehager, skoler, helse- og velferdssentra, kategoriboliger, idrettsanlegg, kultur- og kirkebygg og studentboligtomter, er tomtearealbehovet for bygging innen 2030 på i om lag 900 dekar. Medregnet de arealene en bør erverve før 2030 for å ha et handlingsrom også i årene , er behovet ca dekar fordelt på ca 350 prosjekter. Idrettsanlegg og kirkegårder har det største tomtebehovet, med behov for henholdsvis ca 300 og 292 dekar tomteareal. Deretter følger helse- og velferdssentra med 275 dekar, skoler med 240 dekar og barnehager med 220 dekar. TRONDHEIM KOMMUNE RAPPORT FRA PROSJEKT 2030

6 6 SAMMENDRAG MANDATET Det er behov for ca 234 tomteerverv om en ser bort fra parker/uterom. Av disse utgjør idrettsanlegg og barnehager de største kategoriene med henholdsvis 60 og 55 arealer. Deretter følger kategoriboliger med 45 tomtearealer. Skoler utgjør et mindre antall, men er minst like krevende, da det her er nødvendig med arealer på minimum 20 dekar. I tillegg kommer nye tomtearealer til parker og uterom, som utgjør det største antallet med 120, med utgangspunkt i dagens 400 parker og uterom i byen. Tallet er mer et uttrykk for et arealbehov enn et eksakt antall tomter. Det må avklares om hovedtyngden av parker/uterom bør være et stort antall små arealer i form av uterom og lignende, eller en velger å etablere et mindre antall større parkmessige arealer, eventuelt kombinasjoner av dette. Det er behov for å gjennomføre ca 200 tomteerverv i perioden og ca 150 i perioden Kostnadene til tomtearealer følger i stor grad av nybyggingsbehovet. De største kostnadene går til erverv av arealer til idrettsformål, helse- og velferdssentra, skoler og barnehager. Det melder seg store tomtearealkostnader i perioden , med 2,25 milliarder kroner. Kostnadene i perioden er anslått til 1,3 milliarder kroner. Dette gjenspeiler at tomteervervet fortrinnsvis må komme i forkant av byggeprosjektene. I den første tiårsperioden utgjør tomtearealer til barnehager den største enkeltposten med ca 550 millioner kroner. Skole samlet ligger på samme nivå, og tomtekostnader til helse og velferd inklusive kategoriboliger utgjør ca 630 millioner kroner. I perioden utgjør tomtekostnader til idrettsanlegg den største posten. Tomtearealer er en knapphetsfaktor allerede i dag, og konkurransen mellom aktørene om arealene vil øke. Det vil kreve en ekstraordinær innsats å dekke behovet for tomter til barnehager, skoler, helse- og velferdssentra, kategoriboliger, kulturbygg, idrettsanlegg, gravlunder/kirkegårder med mer de kommende årene. Kommuneplanens arealdel er av avgjørende betydning for mulighetene til å avsette arealer for offentlige formål, og konklusjonene om tomtearealbehov fra Prosjekt 2030 er innarbeidet i rådmannens forslag til kommuneplanens arealdel Gjennom denne og større områdeplaner og andre arealplaner kan kommunen legge føringer som sikrer arealer til disse viktige samfunnsformålene. Rådmannen arbeider med å utarbeide en oversikt over de tomtearealer som Trondheim kommune i dag eier, deres lokalisering, planstatus og andre egenskaper. Selv om Trondheim kommune eier en del tomtearealer som er egnet til formålet, er det allerede klart at det meste av tomtebehovet ikke kan dekkes av arealer som kommunen i dag eier. I en situasjon hvor det må skaffes til veie betydelige grunnarealer for å kunne yte tjenester til den voksende befolkningen, vil det være nødvendig å utrede og drøfte kommunens tomtestrategier. Finansiering av tomtearealkostnadene er en annen og beslektet utfordring. Bystyret vedtok i behandlingen av saken Alternativ anvendelse av midlene i Trondheim kommunes kraftfond (TKK) å be rådmannen komme tilbake med en utredning om eventuell etablering av et tomtefond med midler fra TKK. Rådmannen har startet arbeid med dette. Rehabiliteringskostnadene i perioden vil utgjøre mellom 14 og 15 milliarder kroner med de forutsetninger som er lagt til grunn, tilsvarende et årlig gjennomsnitt på over 700 millioner kroner. Dette er investeringskostnader som Trondheim kommune må dekke av bykassen og som kommer i tillegg til investeringer i nye bygg og anlegg, samt tomteerverv, til de samme tjenestene. Skolene utgjør den største posten når det gjelder rehabilitering, med et beregnet behov på 5,3 milliarder kroner, foran helse- og velferd med sykehjem, omsorgsboliger og kategoriboliger med 3,2 milliarder kroner. Kommunale veger, barnehager, idrettsanlegg følger deretter. Samlet behov er ca 31,8 milliarder kroner i investeringskostnader i perioden , dvs i gjennomsnitt 1,6 milliarder kroner årlig. Av dette utgjør kostnader til tomtearealer ca 3,5 milliarder TRONDHEIM 2030 TRONDHEIM KOMMUNE

7 SAMMENDRAG MANDATET 7 kroner. Kostnadene til nybygging og rehabilitering utgjør om lag like mye. Som nevnt er behovsberegningene basert på at utbyggingsbehov løses i henhold til dagens modeller og standarder. Barne- og ungdomsskolene står for den største delen av de samlede investeringskostnadene med knapt 9,0 milliarder kroner, deretter følger helse- og velferdssentra med ca 7,6 milliarder kroner. Vi vet at dette tjenesteområdet også vil ha betydelige investeringsbehov i perioden Idrettsanlegg og barnehager har hver for seg behov for ca 4,0 milliarder kroner. Det er videre slik at barnehager og skoler har større investeringsbehov enn i neste tiårsperiode. For tjenestene til helse og velferd er det motsatt, her kommer investeringsbehovet enda sterkere etter Avvikling av køen for boliger til psykisk utviklingshemmede gjør at kategoriboliger krever mest i første del av perioden. For øvrig er behovet i de øvrige tjenestene forholdsvis jevnt fordelt. Et grovt overslag over hva nye innbyggere betyr av investeringskostnader for kommunen, viser at om vi tar de samlede bykassefinansierte investeringene til nybygging og tomteerverv (17,4 milliarder kroner) og deler på nye innbyggere i perioden , blir kommunens investeringskostnad til tjenester per ny innbygger (netto økning) om lag kr kroner. Investeringsrammen øker noe utover i perioden, og er anslått å variere fra 810 millioner kroner i 2013 til 960 millioner kroner i 2030, eller enklere sagt fra ca 800 millioner kroner til nærmere 1,0 milliard kroner, gitt de forutsetninger som er lagt til grunn, blant annet kommunens handlingsregel om at investeringene ikke skal overstige 8 prosent av de frie inntektene. Realveksten i kommunens inntekter er satt til 1,75 prosent i årene og 4 prosent i perioden 2016 til Et rentenivå på 5,5 prosent er lagt til grunn i hele perioden. Så lenge renta holder seg lav (3,5-4 prosent per i dag), vil investeringsrammen være noe høyere. Rammen vil også påvirkes av forutsatt inntektsvekst i kommunen. En av rapportens viktigste konklusjoner er påpekningen av gapet som oppstår ved at det beregnede årlige investeringsbehovet til kommunale tjenester i perioden er om lag 1,6 milliarder kroner, samtidig som investeringsrammen er beregnet til mellom 800 millioner og nærmere 1,0 milliard kroner. Eksakt hvor stort gapet vil bli kan diskuteres. Forutsetninger både når det gjelder beregninger av investeringsbehov og av investerings-/låneramme kan bli endret, og bør også utredes nærmere. Hovedsaken er likevel at det vil være betydelig avstand mellom det som er et sannsynlig behov for investeringer i kommunale tjenester og kommunens mulighet til å finansiere disse i perioden Konklusjonene i rapportens kapittel 6 10 viser meget omfattende tomtearealbehov og behov for investeringer. Prosjektgruppa mener konklusjonene er realistiske ut fra de forutsetninger som er lagt til grunn. Det er likevel grunn til å understreke at utviklingen fra år til år de neste 20 årene kommer til å avvike fra rapportens konklusjoner. TRONDHEIM KOMMUNE RAPPORT FRA PROSJEKT 2030

8 8 SAMMENDRAG MANDATET TRONDHEIM 2030 TRONDHEIM KOMMUNE

9 2 Bakgrunn BAKGRUNN MANDATET Felles for de norske storbyene er sterk befolkningsvekst, og Trondheim er blant de norske byene som vokser mest. Dette er bakgrunnen for rådmannens arbeid med Prosjekt Veksten kan se ut til å bli langvarig. For storbykommunenes løsning av oppgaver vil veksten gi store utfordringer: for økonomi og budsjett, for byutvikling og boligbygging, for tjenesteyting, utvikling av kollektivtransport, transportløsninger og annen infrastruktur. Prosjekt 2030 ser på behovet for et mer helhetlig og langsiktig perspektiv for kommunens investeringer framover. Skal vi håndtere denne veksten på en god måte må vi heve blikket og utforme en strategi som både møter dagens utfordringer og de utfordringene som ligger noen år fram i tid Mandatet Kortversjonen av mandatet består av fire spørsmål: Hvor mye må vi utvide tjenestetilbudets kapasitet? Hvor mye haster det? Hva vil det koste? Hva har vi råd til? Mandatet i sin helhet er gjengitt i vedlegg 2. Av mandatet framgår at prosjektgruppa skal beskrive sentrale utfordringer som Trondheim kommune står overfor når det gjelder investeringer i dag og fram til ca 2030, med bakgrunn i den demografiske utviklingen en kan forvente ut fra prognoser. Prosjektgruppa skal søke å identifisere faktorer som er kritiske for håndteringen av utfordringer og behov innen samlet investeringsramme, og som bør ligge til grunn for en samlet strategi for framtidige investeringer. Arbeidet skal ta utgangspunkt i de investeringsutfordringer som bunner i demografiske utviklingstrekk, dvs i hovedsak se bort fra evt andre forhold som kan påvirke kommunens langsiktige investeringsbehov. Mandatet angir videre at prosjektgruppa på overordnet nivå skal vurdere kommunens samlede behov for investeringer i bygningsmasse til formålene barnehager, skoler, sykehjem, kultur og idrett ut fra forventet framtidig befolkningsvekst fram til ca 2030, samt forventet boligbehov til grupper med særskilte behov. Det skal tas utgangspunkt i middelalternativ for vekst, men et lavere og et høyere alternativ for befolkningsutvikling bør også vurderes. Det skal tas hensyn til at det over en slik tidsperiode vil være behov for vedlikehold/rehabilitering av dagens eiendomsmasse, foruten nye investeringsbehov. Prosjekt gruppa skal utrede en overordnet ramme for investeringer for de nevnte tjenesteområdene fram mot Med ramme menes her hva TK maksimalt vil ha til disposisjon til investeringer i nybygg/kapasitetsøkning til tjenesteområdene ut fra antatt inntektsvekst og innenfor handlingsregelen. Det skal gis en vurdering av forholdet mellom investeringsbehov og investeringsramme fram mot Tomtearealbehovet for de ulike tjenesteområder skal utredes og ses i sammenheng, med utgangspunkt i pågående planarbeid (bygg for barnehage, skole, eldre, kultur, idrett, boliger for grupper med spesielle behov). Prosjekt 2030 skal bidra i arbeidet med rullering av kommuneplanens arealdel, slik at det avsettes og sikres tilstrekkelige arealer til tjenesteområdene/kommunale formål i tilknytning til bystrukturen. Offentlig infrastruktur skal lokaliseres til arealer nær boligområdene og slik at det bidrar til å minimalisere det totale transportarbeidet. På bakgrunn av beregnede investeringskonsekvenser skal det gjøres en innledende vurdering av alternative modeller for /organiseringer av framtidige byggeprosjekter. Det bør vurderes elementer som kan bidra til mer effektiv bruk av kommunens bygninger/arealer (mer fleksible byggløsninger, sambruk, alternativ organisering, bedre/høyere tomteutnyttelse mm), om det er mulig å redusere byggekostnader og om bygningsløsninger sammen med nabokommuner kan være kostnadsbesparende. TRONDHEIM KOMMUNE RAPPORT FRA PROSJEKT 2030

10 10 BAKGRUNN AVGRENSNINGER Denne siste delen av mandatet avhenger av konklusjonene i første delen. Problemstillingene blir også belyst i et arbeid som er startet opp og som ser på kostnadsdrivende og besparende faktorer i investeringsprosjekt (KPH/budsjett , s 22). 2.2 Avgrensninger I henhold til mandatet utreder Prosjekt 2030 investeringsbehovet for kommunale bygg/anlegg , men med følgende avgrensninger: Prosjektet utreder økt behov som følge av befolkningsvekst, dvs forutsetter samme dekningsgrader som i dag innen de ulike virksomhetsområdene. Eventuell standardøkning og kapasitetsetterslep er ikke tatt med i beregningene. Det er arealer og nybygg/anlegg for kommunal tjenesteyting inkl parker, kultur, idrett og komunale veger som utredes her. Arealer og investeringer til bolig (jfr Boligprogrammet) og næring (jfr Strategisk næringsplan og IKAP), det meste av teknisk infrastruktur og transport kommer i tillegg. Når det gjelder investeringer omfattes kun bykassefinansierte investeringer, dvs investeringer som finansieres gjennom kommunens frie inntekter. Øvrige investeringer omtales som selvfinansierende investeringer, dvs investeringer som ikke belaster bykassen, men finansieres med ulike former for gebyrer, refusjoner og tilskudd. Kommunens vann- og avløpsnett er eksempel på dette. I en del tilfeller er ikke grensen mellom bykassefinansiering og selvfinansiering absolutt. Når det gjelder noen viktige AS-er hvor Trondheim kommune er eier eller medeier, er behov som følge av befolkningsveksten framskrevet. Dette er bygg/anlegg som er viktige for kultur- og idrettstilbudet. Det samme gjelder noen utvalgte stiftelser som kommunen har vært med på å opprette. Eventuelle kostnader er imidlertid i hovedsak forutsatt dekket av selskapene/stiftelsene. Investeringer som betyr en økning i tilbud eller standard eller erstatter dagens løsninger er av en annen karakter og ikke tatt med i overslagene. Økte driftsutgifter som følge av befolkningsveksten og økt aktivitet i nye bygg og anlegg er ikke et tema i denne analysen, men omtales kort. Det er i noen tilfeller vanskelig å skille kostnader til investering og kostnader til drift. F eks vil et omfattende etterslep av vedlikehold i en del tilfeller bli løst ved omfattende rehabilitering eller nybygging, fordi kravene til funksjonelle endringer og teknisk oppgradering samtidig er betydelig. Eventuelle tilskudd til bygging som skjer i regi av andre byggherrer føres over kommunens driftsbudsjett. Om kommunen selv hadde vært byggherre ville dette være investeringskostnad. Innen flere tjenesteområder er det gråsoner mellom hva som er private og hva som er offentlige kostnader. Det kan også være ulike offentlige aktører inne i bildet stat, fylke, kommune. Prosjekt 2030 foretar en langsiktig framskriving av investeringsbehovene som følge av befolkningsveksten. I Kommuneplanens handlingsdel økonomiplanen med budsjett foretas prioriteringer av behov innen økonomiske rammer. TRONDHEIM 2030 TRONDHEIM KOMMUNE

11 Befolkningsutviklingen BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN AVGRENSNINGER Til grunn for analysene av befolkningsutviklingen ligger Statistisk sentralbyrås framskrivninger for publisert juni 2011, og prognoser utarbeidet med KOMPAS-modellen, som Trondheim kommune, Byplankontoret, selv produserer. SSB s befolkningsframskrivninger bygger på ulike nasjonale forutsetninger, omfatter alle landets kommuner, og det lages ulike alternativer. 11 SSBs befolkningsframskriving for Trondheim. Tre alternativer. 2020, 2030 og År 2011 År 2020 År 2030 År 2040 Middels vekst - MMMM Lav vekst - LLML Høy vekst - HHMH Figur 3.1 Alternativer for befolkningsvekst i Trondheim. Kilde: SSB Prognoser innebærer usikkerhet. Vi legger et mellomalternativ til grunn, men det er en oppside som kan gi større utfordringer. Det må understrekes at også det lave alternativet for befolkningsutviklingen betyr en vekst. Befolkningen vil øke, spørsmålet er hvor stor veksten vil bli. Folketallet vil avhenge mye av omfanget av innvandring, men også av utviklingen i fødselsratene Befolkningsutviklingen i Trondheim og prognose Prognose Statistikk Figur 3.2 Folkemengden i Trondheim per 1.1. Statistikk Prognose Kilde: NSD ( ) SSB ( ) og Kompas TR05TO_04 (MH2011). Byplankontoret, Vi står i dag midt mellom 1980 med vel innbyggere og 2040 med innbyggere. TRONDHEIM KOMMUNE RAPPORT FRA PROSJEKT 2030

12 Yrkesaktive/forsørgede 12 BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN AVGRENSNINGER Trondheim økte med de 20 årene fra 1990 til Da økte også antall yrkesaktive i forhold til barn/unge og eldre fra 1,6 til 1,8. De neste 20 år fra 2010 til 2030 vil Trondheim øke med ca innbyggere. I denne perioden vil det bli gradvis færre yrkesaktive i forhold til barn og eldre: fra 1,8 til 1,6 i 2030 og videre ned til 1,5 i ,90 1,80 Antall i yrkesaktiv alder (20-66 år) i forhold til barn, unge og eldre. Trondheim. Statistikk , prognose (MH2011) 1,70 1,60 1,50 1,40 1,30 Figur 3.3 Antall i yrkesaktiv alder (20-66 år) i forhold til antall forsørgede (barn, unge, eldre). Trondheim per 1.1. Statistikk , prognose , Kompas MH2011. Figuren viser utviklingen i perioden Kurven viser at fra 2012 vil det bli relativt sett færre yrkesaktive i forhold til barn, unge og eldre, dvs forsørgerbyrden for de yrkesaktive vil øke. Dette øker også utfordringen med å finansiere velferdsoppgavene framover Barn 1-5 og 6-12 år i Trondheim per 1.1. Statistikk Prognose år 6-12 år Figur 3.4 Antall barn 1-5 år og 6-12 år i Trondheim per 1.1. Statistikk , prognose , Kompas MH2011. TRONDHEIM 2030 TRONDHEIM KOMMUNE

13 BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN AVGRENSNINGER 13 Byplankontorets befolkningsprognoser ligger tett opp til mellomalternativet fra SSB på kommunenivå, og kan også gi tall for befolkningsutviklingen på sonenivå, f eks for skolekretsene, gitt bestemte forutsetninger om flyttebevegelser, boligbygging mm. Prognosen legger i hovedsak fødselsrater 2010 til grunn fram til Vi ser at antallet barn øker både i barnehage- og barneskolealder. Vi har hatt 10 år med stagnasjon og til dels nedgang for begge gruppene. En sterk vekstperiode for barneskolealder har nettopp startet, den vil vare i ca 20 år. I denne perioden vil antallet barneskolebarn øke med ca 5 000, fra under til For barnehagealder har veksten pågått siden 2005 og vil vare til ca Grunnen til at barnetallene flater ut fra er først og fremst at SSB i sitt middelalternativ har forutsatt at innvandringen til Norge reduseres over tid. Det gjør at netto innflytting til Trondheim og regionen blir mer enn halvert sammenlignet med det som er nivået de nærmeste årene. Dette bidrar til at veksten i aldersgruppene år og år flater ut fra henholdsvis ca 2018 og 2028, noe som betyr en stagnasjon i veksten av antallet kvinner i fødedyktig alder, og dermed lavere antall fødte. De høye fødselstallene fra ca 1990 bidrar til å holde barnetallene oppe og forhindrer en nedgang, til tross for lavere innflytting. De to siste årene har antallet fødsler gått noe ned. Dette viser at barnetallene er usikre. Dersom innvandringen holder seg på samme nivå som i dag og det samme gjelder fødselsratene, vil antall barn fortsette å øke etter ca 2025 og den utflatingen som figur 3.4 viser vil ikke komme. På den annen side kan fødselsratene gå ned samtidig som innvandringen synker, og da vil vi få en reduksjon i barnetallet. Det er også en mulighet for at både innvandringen og fødselsratene kan øke Eldre 80 år og over i Trondheim per 1.1. Statistikk Prognose Figur 3.5 Antall eldre 80 år og over i Trondheim per 1.1. Statistikk , prognose , Kompas MH2011. For eldre er tallene betydelig mer robuste. For 80 år og over samlet har vi en stabil periode fram til ca 2020, men innen denne gruppen vil år reduseres noe samtidig som 90 år+ øker tilsvarende. Fra 2020 vil antall personer 80 år og over mer enn dobles, de øker fra vel til nesten i Trondheim utfordres både ved selve befolkningsveksten og ved endringene i befolkningssammensetningen. Når det både blir flere innbyggere og forsørgerbyrden samtidig øker, så øker også tjenestebehovet, og dermed arealbehovet og investeringsbehovet, raskere enn inntektene, gitt andre faktorer like. Trondheim må på kort og mellomlang sikt øke tilbudet til barn betydelig, samtidig som vi forbereder oss på økningen i antall eldre etter TRONDHEIM KOMMUNE RAPPORT FRA PROSJEKT 2030

14 14 BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN AVGRENSNINGER Kommunene i Trondheimsregionen utenom Trondheim vil trolig få en befolkningsutvikling som på flere måter ligner på Trondheims, mens de fleste distriktskommunene vil ha liten eller ingen vekst i folketallet. Mer befolkningsstatistikk er å finne under Enkelte forskere mener at Norge ut fra sin beliggenhet og sin attraktivitet kan få en større vekst enn mange andre land (f eks Laurence C. Smith, UCLA). I en slik situasjon vil innvandring være en større drivkraft for vekst enn forutsatt i mellomalternativet. Også barnetallet vil i så fall øke mer. Dette ligner SSBs høye alternativ (HHMH) hvor innvandringen er forutsatt å øke gradvis fra dagens per år til om lag per år i Også fødselsratene øker. I så fall vil Trondheim få innbyggere i 2030, ikke som i mellomalternativet. I dette alternativet er det barnegruppene som vil vokse mest. Antallet barn 1-5 år vil være 17 % høyere i 2030 sammenlignet med mellomalternativet, og andelen 6-12 år 14 prosent høyere. Til sammenligning vil både den yrkesaktive delen av befolkningen og personer 80 år og over bare være 7 prosent høyere enn i mellomalternativet. Dersom befolkningsveksten blir høyere enn forutsatt i det midlere prognosealternativet, blir forsørgerbyrden dermed enda større for den yrkesaktive delen av befolkningen. Imidlertid kan dette variere noe med innvandrernes alderssammensetning. TRONDHEIM 2030 TRONDHEIM KOMMUNE

15 4 Felles forutsetninger Foruten befolkningsutviklingen er det hovedelementer i utredningen som er felles for alle tjenesteområdene: FELLES FORUTSETNINGER NYBYGGINGSBEHOV 15 Nybyggingsbehov for kommunens tjenester som følge av befolkningsutviklingen Tomtearealbehovet Rehabiliteringsbehov for dagens eiendomsmasse Investeringsbehov- og kostnader Forventet investeringspotensial-/ramme og forholdet til investeringsbehov. 4.1 Nybyggingsbehov Nybyggingsbehovet for bygg og anlegg (infrastruktur) til kommunens tjenester er beregnet med grunnlag i befolkningsprognosene. En ting er total befolkningsvekst - hvilke alders- og befolkningsgrupper som vokser har også betydning. Nybyggingsbehovet er beregnet for tjenesteområdene: barnehager, barne- og ungdomsskoler, helse- og velferdssentra (sykehjem med omsorgsboliger og helsehus), kategoriboliger (boliger for psykisk utviklingshemmede, yngre fysisk funksjonshemmede, personer med psykiske lidelser og personer med rusproblemer), idrettsanlegg, parker, kulturbygg, kirkebygg, kirkegårder. I tillegg er kommunale veger og studentboliger med for en del kostnadselementer, noe vi skal forklare nærmere senere. Økt kapasitet for friluftsområdet er ikke kostnadsberegnet da vi mangler det nødvendige datagrunnlaget. Som nevnt er det foretatt en teknisk framskrivning av framtidige behov som følger av befolkningsveksten, ut fra bestemte forutsetninger. En viktig forutsetning er at det skal være samme dekningsgrad i befolkningen i 2030 som i Det er med andre ord ikke foretatt noen vurderinger av hvilke prioriteringer som bør foretas. Flere tjenester/funksjoner vil kunne hevde at det per i dag foreligger en underdekning på noen områder. Slik underdekning inngår ikke i framskrivningen av behovene her, med noen få unntak: Det er etablert løsninger i form av midlertidige barnehager ut fra målet om full barnehagedekning og paviljonger ved en flere barne- og ungdomsskoler som følge av tidligere elevtallsvekst. Disse har begrenset levetid og har også delvis tidsbegrenset lovlighet, og kan ikke betraktes som permanente løsninger. I tillegg kommer bystyrets vedtak i behandlingen av Boligprogrammet om å avvikle køen for boliger til psykisk utviklingshemmede innen 2016, samt subsidiere tomter til studentboliger med utgangspunkt i at Trondheim har en lavere dekningsgrad enn andre byer. Økning i dekningsgrad for ulike tjenester/funksjoner eller standardøkninger vil innebære større behov for nybygg enn de som her framkommer. Det vil også være etterspørsel etter andre funksjoner i bysamfunnet, som evt kommer i tillegg, jfr kap Tomtearealbehov Behovet for tomtearealer til bygg og anlegg for kommunens tjenester som følge av befolkningsveksten framkommer ved at beregnet antall nye bygg og anlegg for tjenesteområdene er multiplisert med forutsatte tomtestørrelser for de ulike formålene. I tillegg kommer et anslått tomtearealbehov for de ulike tjenestene i perioden , som bør avklares før 2030 for at kommunen ikke skal stå uten byggegrunn til viktige samfunnsoppgaver fra Foruten tomtearealbehov som følge av den framtidige veksten, er det behov for ekstra tomtearealer for nybygg til erstatning for midlertidige barnehager, tomter til nye studentboliger, boliger til psykisk utviklingshemmede i henhold til bystyrets vedtak, samt tomter til nye helse- og velferdssentra som må bygges for å erstatte gamle som går ut av bruk eller mister plasser pga rehabilitering. TRONDHEIM KOMMUNE RAPPORT FRA PROSJEKT 2030

16 16 FELLES FORUTSETNINGER REHABILITERINGSBEHOV 4.3 Rehabiliteringsbehov Det kan hevdes at dagens eiendomsmasse må rehabiliteres enten befolkningen vokser eller ikke. Slik sett kan rehabiliteringskostnader estimeres uavhengig av kostnader knyttet til vekst. Prosjektgruppa mener likevel at investeringsbehovet som følge av veksten også må ta hensyn til rehabiliteringsbehovet i dagens eiendomsmasse. For å dekke både befolkningsveksten og hele befolkningens framtidige behov i 2030, er det nødvendig ikke bare å bygge nytt, men også å sørge for at den eiendomsmassen vi har i dag framstår som egnet og tjenlig til formålet de neste 20 årene. Hvis dagens eiendomsmasse forfaller til et nivå som ikke er tilfredsstillende ut fra forskrifter og funksjonalitet, vil det presse fram ekstra nybyggbehov. I alle fall vil framtidige rehabiliteringskostnader inngå i kommunens totale investeringsramme, slik at disse kostnadene må med sammen med nybyggingskostnadene når en ser på hvor mye som totalt kan investeres sett i forhold til beregnet investeringsramme. Se mer om dette i kap og kap 10. Løpende basis vedlikehold av kommunens eiendommer finansieres over driftbudsjettet. Med rehabilitering av bygg/anlegg mener vi her tiltak for forlenget levetid, teknisk oppgraderingsbehov pga nye forskriftskrav, og bygningsmessige endringer pga nye funksjonskrav. I tillegg kommer etterslep av vedlikehold. Eksempler på tiltak som går utover vanlig vedlikehold er universell utforming, energisparingstiltak, forbedring av inneklima, tilpasning til nye bygningsstandarder. I mange tilfeller vil disse elementene finne en samlet løsning gjennom større rehabiliteringer, evt gjennom riving og nybygging. I sistnevnte tilfeller vil det være dokumentert både et stort teknisk oppgraderingsbehov, endrede funksjonelle behov og etterslep i vedlikeholdet. 4.4 Investeringskostnader Kostnadstallene er basert på dagens løsninger mht arealbruk, tetthet, kostnader osv. Investeringskostnadene som følge av befolkningsveksten vil bestå av: oppføring av bygget/anlegget inklusive inventar og utomhus opparbeidelse, tomteopparbeidelse/ infrastruktur, eksklusive tomteareal- og eiendomserverv kostnader til erverv av tomtearealer rehabiliteringskostnader for dagens eiendomsmasse. I de senere år har byggekostnadene til boliger og andre bygg økt mer enn gjennomsnittlig prisvekst i samfunnet. Med høy kapasitetsutnyttelse og forventet sterk etterspørsel etter nybygg framover som følge av befolkningsvekst, er det fare for at byggekostnadene vil fortsette å øke sterkere enn gjennomsnittlig prisveksten. Dette kan i så fall bidra til at vi i denne utredningen undervurderer investeringskostnadene ved nybygging Nybyggkostnader Beregning av nybyggkostnader legger 2011-priser/-byggekostnader for ulike bygningsformål til grunn. For en del formål benyttes erfaringstall for pris per plass som etableres ved nybygging, for andre formål er nybyggpris per boenhet eller anslag over kostnader for nybygget/anlegget som helhet benyttet. Strengere krav ved utbygging for å sikre bygg og infrastruktur mot klimaendringer og ekstreme værsituasjoner vil medføre høyere byggekostnader. Det samme gjelder også evt forsterkede krav til energieffektivitet i nye bygninger. Generelt kommer det stadig nye statlige retningslinjer og forskrifter som øker byggekostnadene Tomtekostnader. Ved beregning av tomtekostnader legger vi tomtepriser per 2011 til grunn, og da gjennomsnittspriser for kommunen under ett uavhengig av geografisk lokalisering. Tomtekostnader for parker og kirkegårder tar utgangspunkt i landbrukspriser, andre formål i et snitt av pris på bolig- og næringsarealer. TRONDHEIM 2030 TRONDHEIM KOMMUNE

17 FELLES FORUTSETNINGER BYKASSEFINANSIERTE INVESTERINGER Rehabiliteringskostnader Prosjektgruppa har i flere møter drøftet kostnader ved vedlikehold og rehabilitering av kommunens bygninger, blant annet med utgangspunkt i kostnadsberegningen fra sak til formannskapet om Styrking av vedlikehold av kommunens bygninger (sak 10/35925). Notat fra Eierskapsenheten av viderefører denne. Prosjektgruppa har også vurdert rehabiliteringsbehovet ut fra en levetidsbetraktning/avskrivningsmodell. Ulike beregningsmåter gir noe ulike resultater, blant annet avhengig av hvilke faktorer en legger inn i beregningene. Prosjektgruppa har konkludert med at vi i denne sammenheng velger å benytte en levetidsbetraktning som grunnlag for beregning av rehabiliteringskostnadene for bygg og anlegg, slik også saken til formannskapet anbefalte. Vi har forutsatt at alle bygg har 50 års levetid, tilsvarende 2% årlig avskrivning, med unntak av idrettsanlegg, parker og kirkegårder, hvor vi har satt levetiden til 40 år, tilsvarende 2,5 % årlig avskrivning. Som illustrasjon på hva dette innebærer kan nevnes at kommunen eier 53 skolebygg. 50 års levetid for skoler vil bety rehabiliteringskostnader tilsvarende om lag ett skolebygg hvert år, dvs ca 250 millioner kroner årlig. Det må understrekes at det her dreier seg om en gjennomsnittlig årlig rehabilitering over mange år, det er sannsynlig at det vil være årlige variasjoner. Også hvordan 250 millioner kroner anvendes til rehabilitering vil variere, noen år kan det meste av pengene gå til ett prosjekt, men oftere vil de fordeles på flere rehabiliteringsprosjekter. Byggenes levetid kan også påvirkes av endrede ytre faktorer som høyere lufttemperaturer, mer vind og mer nedbør og vil blant annet på lengre sikt kunne innebære større omfang av fukt- og råteskader i bygningsmassen. Dette vil også ha konsekvenser for inneklima for beboere, brukere og ansatte i kommunens boliger og institusjoner. Videre vil behovet for energiøkonomisering trolig bety flere byggtekniske tiltak i bestående bygningsmasse. Slike tiltak vil til gjengjeld gi positive utslag på driftskostnadene. I beregningen av rehabiliteringskostnader fram til 2030 har vi kun tatt med bygg/anlegg som er eid av Trondheim kommune, samt 10 prosent medfinansiering av rehabiliteringskostnader for noen AS-er og stiftelser som er viktige for kultur- og idrettstilbudet. Til grunn for rehabiliteringskostnader for de kommunale vegene ligger sak til formannskapet om Tilstandsnivået på det kommunale vegnettet (10/43981), jfr kap Bykassefinansierte investeringer Investeringer over kommunens budsjett er grovt sett todelt, investeringer som er selvfinansierende og investeringer som er bykassefinansierte. Det er bykassefinansierte investeringer som er i fokus i Prosjekt I praksis er det noen gråsoner og kombinasjonsformer, men vi ser i denne sammenheng bort fra dette. Det vil alltid være ønsker og forventninger om nye bygg og anlegg til befolkningen. Prosjektene er ofte initiert fra engasjerte interessegrupper, og de tar gjerne utgangspunkt i fritids- og opplevelsesbehov, som også kan gjøre byen mer attraktiv for innflytting og turisme. I dag er det ønsker om storbyhall, kunsthall, litteraturhus med mer. Samtidig kan vi i dag ikke overskue framtidens behov og etterspørsel etter nye fasiliteter, vi vet bare at det vil komme nye ønsker og krav. Slike nybygg-/anlegg vil ofte etterspørre finansiering fra Trondheim kommune og komme i tillegg til de bykassefinansierte investeringene som inngår i rapporten. 4.6 Behov for infrastruktur og transportløsninger Innen byutviklingsområdet er tjenester som vann, avløp og renovasjon selvfinansierende. Det samme gjelder bolig- og næringsarealer med mer. Flere større prosjekter som skal realiseres innen 2015 er ikke på samme måte selvfinansierende. De kommer i tillegg til de bykassefinansierte investeringene som behandles i fortsettelsen, blant andre: TRONDHEIM KOMMUNE RAPPORT FRA PROSJEKT 2030

18 18 FELLES FORUTSETNINGER AS-ER OG STIFTELSER fire nye brannstasjoner, kostnad 510 millioner kroner, hvorav 410 millioner kroner lånefinansiert av Trondheim kommune renere havn, kostnad 248 millioner kroner, hvorav 74 millioner kroner lånefinansiert av kommunen opprusting Torvet, kostnad 116 millioner kroner, hvorav 41 millioner kroner lånefinansiert av kommunen. nye anlegg for Trondheim bydrift. Per i dag har vi ikke og kan ikke ha - full oversikt over alle kostnadsfaktorer som følger av befolkningsveksten. Foruten tomtearealer til bolig og næringsvirksomhet er teknisk infrastruktur og transport blant de store utfordringene som følger av by- og befolkningsvekst. Av hensyn til kostnader, utslipp, miljø og effektiv transport vil det være av stor betydning å utvikle byen på en mest mulig arealeffektiv måte, samtidig som en ivaretar og utvikler parker og grønne arealer. Det innebærer en bystruktur som minimaliserer transportbehovet og legger til rette for kollektivtransport, gange og sykkelbruk. Gjennom rulleringen av Kommuneplanens arealdel (KPA), vil disse utfordringene bli behandlet på en helhetlig måte. I Trondheimsregionen som helhet vil en miljøvennlig utvikling måtte bety at boliger og næringsvirksomhet lokaliseres nær kollektivtransportårer og sentra med god kollektivdekning, slik Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP) legger opp til. I en integrert bo- og arbeidsmarkedsregion mellom Steinkjer og Oppdal vil utbygging av dobbeltspor og elektrifisering av jernbanen, sammen med utbygging av innfartsparkering i kommunene, være en nødvendig del av løsningen for å møte transportbehovene. I Prosjekt 2030 er investeringskostnader til nye kommunale veger, bolig- og næringsområder dels forutsatt å dekkes ved å være selvfinansierte eller dekket av utbyggingsprosjekter, dels ved at Trondheim kommune yter et årlig tilskudd på 10 millioner kroner til Miljøpakken for transport. I tillegg er det skjønnsmessig lagt inn et årlig beløp på kr 10 millioner kroner til nye kommunale veganlegg som følge av økt transportbehov på grunn av befolkningsveksten. Disse forutsetningene kan diskuteres, da det vil være betydelige vedlikeholdsbehov og behov for oppgradering framover. Befolkningsveksten medfører flere brukere og større slitasje. Det kan ikke utelukkes at en større del av disse kostnadene i framtiden vil måtte dekkes av Trondheim kommunes budsjetter. 4.7 AS-er og stiftelser For å finansiere nye bygg/anlegg utenom kommunens ordinære budsjetter, har kommunen i flere tilfeller organisert prosjektene som AS-er, stiftelser eller annet. Bortsett fra eventuelle mindre tilskudd til byggingen er forutsetningen at disse skal drive uten at det belaster bykassen. Eksempler på slike institusjoner i dag er Pirbadet, og Trondheim spektrum. Når det gjelder Olavshallen AS har Trondheim kommune dekket investeringer gjennom å betale kapitalkostnader. Institusjoner som Trøndelag teater, museer med mer er eid av andre offentlige aktører. Trondheim kommune deltar i mange tilfeller i finansieringen av slike institusjoner. Tilsvarende nybygg-/anlegg i framtiden vil etterspørre finansiering fra Trondheim kommune. Vi har i beregningene forutsatt at kommunen yter tilskudd tilsvarende 10 prosent av byggekostnadene til investeringer i noen slike bygg fram til Slike tilskudd dekkes over kommunens driftsbudsjett, men vi betrakter dem likevel i denne sammenheng som del av investeringsbehovet. Vi kan med stor sikkerhet si at det ligger latente rehabiliterings-/investeringsbehov i bygg/anlegg hvor Trondheim kommune som eier/medeier eller bakgrunnsaktør har forpliktelser i løpet av år. I tillegg kommer en usikkerhet knyttet til en rekke idrettsanlegg og andre prosjekter hvor private organisasjoner er eiere/drivere, men hvor kommunen kan møte forventninger og krav om bistand. Dette kommer eventuelt i tillegg til finansiering av helt nye institusjoner. Investerings- og driftskostnader til slike bygg og anlegg vil sannsynligvis over tid være relativt omfattende. Slike kostnader er ikke tatt med i de beregningene som presenteres i rapporten. TRONDHEIM 2030 TRONDHEIM KOMMUNE

19 FORUTSETNINGER - TJENESTEOMRÅDENE BARNEHAGER 5 Forutsetninger - tjenesteområdene Barnehager I Trondheim er det 77 private barnehager, 81 private familiebarnehager og 57 kommunale enheter (2011). De kommunale enhetene består av til sammen 108 barnehager, inkl 13 midlertidige. 61 prosent av barna går i kommunal barnehage. Ved utgangen av 2010 var det barn i ordinære barnehager og familiebarnehager i Trondheim. Dette tilsvarer 95 prosent av barna i alderen 1-5 år, noe som gir den høyeste dekningsgraden blant ASSS-kommunene. Som vist i kapittel 2 vil barnetallet øke betydelig fram til Dersom dagens fødselstall legges til grunn vil antallet 1-5-åringer øke fra i 2011 til nesten i 2028, før veksten stagnerer og barnetallet flater ut og går litt ned, til i Antallet 0-åringer vil øke fra 2460 i 2011 til ca 3100 i 2024 før veksten stagnerer. I beregningen av behov for barnehageplasser har vi lagt til grunn at 10 prosent av 0- åringene og 95 prosent av 1-5-åringene skal ha plass. Med grunnlag i dagens praksis er det her forutsatt 82 barn og 5 avdelinger i hver ny barnehage, og 4 dekar tomteareal i gjennomsnitt. Vi forutsetter videre at rtableringskostnad er kroner per ny plass eller ca 40 millioner kroner per ny barnehage inklusive inventar og opparbeidelseskostnader. Tomtearealkostnader kommer i tillegg. Beregningene viser at det må bygges ca 40 nye barnehager av denne størrelsen for å møte barnetallsveksten. Anslagene forutsetter at en greier å oppnå 100 prosent utnyttelse av plassene i alle barnehager også i framtiden. Dette er en krevende forutsetning på lengre sikt. Det er ikke usannsynlig at kravene til nærhet forsterkes over tid, som for skoletilhørighet, og at dette kan medføre at en vil trenge mer enn en plass per barn i gjennomsnitt for kommunen. I tillegg har kommunen 13 midlertidige barnehager som må erstattes. For noen barnehager utløper godkjenningene allerede i 2012, og en rekke godkjenninger utløper i Dersom bruken av noen disse barnehagene forlenges ytterligere, må det i enkelte av de leide byggene påregnes å gjøre en del bygningsmessige tiltak. For nye barnehager som bygges til erstatning for midlertidige, har vi forutsatt 65 barn per barnehage som i dag og 3,5 daa tomt. 10 av disse nybyggene trenger en ny tomt, 3 kan bygges på disponible arealer. Prisen for å erstatte en midlertidig barnehage av denne størrelse er satt til 34 millioner kroner (2011). Flere av kommunens barnehager har store rehabiliteringsbehov, i form av manglende fasiliteter for de ansatte (garderober, pause- og møterom), inneklima, tilrettelegging for småbarn og universell utforming. I Prosjekt 2030 har vi forutsatt et rehabiliteringsomfang tilsvarende 2 prosent årlig avskrivning. Det tilsvarer ca 2 kommunale barnehager per år i hele perioden, slik at i prinsippet kan nesten alle de 108 kommunale barnehagene være rehabilitert i løpet av vel 50 år. Kostnader for dette er satt til 68 millioner kroner årlig. Barnehagene skal primært lokaliseres i tilknytning til boligområder, sekundært langs viktige kollektivtransportårer og ved arbeidsplasskonsentrasjoner. Det meste av en barnehagetomt brukes til utearealer, og barnehageanlegg kan derfor passe godt i overgangen mellom utbyggingsområder og grønne områder. Det er også ønskelig med barnehager i nærheten av naturområder og andre besøksområder som idrettsanlegg og parker. Barnehager bør av hensyn til støv- og støyproblematikk ikke lokaliseres i direkte tilknytning til sterkt trafikkerte trafikkårer. TRONDHEIM KOMMUNE RAPPORT FRA PROSJEKT 2030