UTDANNING, KOMPETANSE OG FoU Læring for arbeidslivet i arbeidslivet

Transkript

1 UTDANNING, KOMPETANSE OG FoU Læring for arbeidslivet i arbeidslivet

2 Utgiver: Næringslivets Hovedorganisasjon Avdeling for Kompetanse og FoU Mars 00 Opplag: 000 Forsidefoto: Ole Musken Produksjon og trykk: Mediehuset GAN ISBN --0-0

3 Forord 1. Utfordringer Kunnskaps- og ferdighetssamfunnet Livslang og livsvid læring fleksible utdannings- og yrkeskarrierer. Skolepolitikk Kvalitet og organisering Teknologi og realfag Næringsliv i skolen og Ungt Entreprenørskap. Rekruttering og yrkesveiledning. Fag- og yrkesopplæring. Fagskoleutdanning 1. Høyere utdanning 1 Lærlingordning i høyere utdanning 1. Forskning og utvikling

4 FORORD I januar 00 lanserte NHO sin næringspolitiske plattform SKAPE. Her presenteres utfordringer, muligheter og ambisjoner for norsk næringsliv frem mot 00. Kompetanse og utdanning utgjør en viktig del av næringshelheten. Med en stadig sterkere global konkurranse må verdiskaping i Norge baseres på høyt kunnskapsnivå i utvikling av produkter, tjenester og produksjonsprosesser. NHO oppfordrer derfor til mobilisering både i det offentlige og blant bedriftene innenfor kompetanse og forskning. Grunnutdanningen må være målrettet og ha relevans for arbeidsliv og samfunn. Nasjonale prøver og kvalitetssikringssystem i grunnutdanningen er nødvendige tiltak for å tilpasse og utvikle opplæringen til beste for den enkelte elev og for samfunnet. Arbeidslivet som læringsarena får en stadig økende betydning og anerkjennelse. Den økonomiske verdien av den læringen som skjer i arbeid, er minst like stor som hele grunnutdanningen. Skreddersydd etter- og videreutdanning tilpasset arbeidslivets behov kan gi store gevinster. I arbeidet med ordninger for anerkjennelse av realkompetanse er Norge kommet lengre enn de fleste andre land. Med de kunnskaper og erfaringer vi har om arbeidslivet som opplæringsarena, lanserer NHO nå tanken om en lærlingordning i høyere utdanning. System- og holdningsendringer er en stor utfordring både for universitets- og høyskolesektoren og for utdanningsmyndighetene. Det er et sentralt mål for NHO å styrke næringslivets egen forskning og utvikling og å legge til rette for fremvekst av nye kunnskapsbaserte næringer. Dette er nødvendig dersom landets næringsliv skal overleve i fremtiden. Oslo, mars 00 Sigrun Vågeng Direktør, Område for arbeidslivspolitikk

5 Foto: EBA 1. UTFORDRINGER Kunnskaps- og ferdighetssamfunnet Bedriftenes verdiskaping og samfunnets velferdsutvikling er avhengige av landets evne til å forvalte befolkningens kompetanse. Nesten alle indikatorer som måler det vi vanligvis oppfatter som kriterier på et godt liv helse, arbeid, inntekt henger sammen med utdanningsnivå. Det er en entydig sammenheng mellom utdanningsnivå og livskvalitet. Det sentrale er kunnskapens relevans og evne til å skape handling og verdier. Gjennom Lisboa-strategien har EU satt som mål å utvikle verdens mest konkurransedyktige økonomi. Kompetanse hos individer og virksomheter trekkes frem som det viktigste virkemidlet for å nå målet. Norge bruker ca. ni prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på offentlig grunnutdanning, formalisert etter- og videreutdanning og forskning og utvikling (FoU). Målt per individ er dette helt i verdenstoppen. Men et høyt kvantitativt nivå på kompetansesatsingen er ikke nok. Kvalitet og relevans må sikre at både virksomheter og individer nyter godt av satsingen. Det må arbeides kontinuerlig med sikring og bedring av kvaliteten i grunnopplæringen. Produksjon av kunnskap flyttes mer og mer over i bedriftene, noe som også skjer internasjonalt. I løpet av de siste 0 årene har FoU utført i foretakssektoren steget Hva må gjøres? Det må utvikles systemer som gir samspill mellom de to læringsarenaene: Utdanningssystemet og bedriftene. Lærlingordningen må bli mer fleksibel. Deler av høyere utdanning bør foregå gjennom praksis på arbeidsplass. Fleksibilitet og valgmuligheter må ikke svekke kjernefagenes plass i skolen. Realfag må få større plass både i lærerutdanningen og i elevenes utdanningsløp. Det må satses aktivt på å motivere elever og studenter til å velge realfag. Det må satses mer på forskning og utvikling som styrker næringslivets konkurransekraft. Entreprenørskap må bli tema i hele utdanningssystemet. Smidigere overgang mellom utdanning og yrke.

6 fra en tredjedel til halvparten av den totale nasjonale forsknings- og utviklingsaktiviteten. Det er samme tendens i kunnskapsformidlingen. Arbeidslivet er en enorm kunnskapsressurs som vi har manglet systemer for å utnytte og dokumentere. Arbeidslivet bruker 0-0 milliarder kroner hvert år på etter- og videreutdanning. Legger vi til verdien av den læring som skjer uformelt gjennom kontakt med kolleger, kunder og leverandører, og gjennom perfeksjonering i det daglige arbeidet, antar vi at verdien av den samlede læring i arbeidslivet minst er på samme økonomiske nivå som læringen som skjer i det offentlige utdanningssystemet. Livslang og livsvid læring fleksible utdannings- og yrkeskarrierer Kravet om relevant kompetanse for å opprettholde livskvalitet og konkurranseevne blir stadig mer aktuelt. Den gamle faseinndelingen av livet i lek, skole, arbeid og pensjon erstattes av mer omskiftelighet og variasjon. I alle vestlige land er livslang læring langt oppe på den politiske agendaen. Land som lykkes med å skape et lærende samfunn forankret i de store utfordringene næringslivet står overfor, vil ha et betydelig konkurransefortrinn i en globalisert økonomi. En av de viktigste forutsetningene for å lykkes, er å fjerne de mange formelle sperrene mellom utdanningsnivåer, fagretninger, sektorer osv. På samme måte må vi utvikle nye og enklere ordninger for veksling mellom utdanning og arbeid. Arbeidet med disse spørsmålene utfordrer samarbeidet mellom arbeidslivets parter, myndighetene og utdanningsinstitusjonene. For å finne gode tiltak som kan møte utfordringene om større nasjonal og internasjonal mobilitet og mobilisering, må det etableres nye samarbeidsorganer som bygger videre på den samarbeidskulturen vi har i Norge. Norge burde ha gode forutsetninger for å lykkes her: Vi har gode tradisjoner for samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene. Fagopplæringen er et eksempel på dette. Vi ser eksempler på at de samme prinsippene tas i bruk i høyere utdanning. Vi er godt i gang med å utvikle systemer for dokumentasjon av realkompetanse. Det er nå åpnet for opptak til høyere utdanning også ut fra realkompetanse. Utdanningsinstitusjonene har utviklet metoder for å bruke ny teknologi. Dette er en forutsetning for å få til en mer fleksibel opplæring.

7 Foto: Scanpix. SKOLEPOLITIKK Flere internasjonale rapporter de siste årene (jf. PISA, TIMSS) har gitt norske utdanningsmyndigheter flere tankevekkere. Samtidig påviser OECD at Norge er av de land i verden som bruker mest penger på utdanning. Utgiftene per elev i grunnskolen ligger 0 0 prosent over OECD-gjennomsnittet. Norske elever gjør det dårligere i basisferdighetene skriving, lesing og matematikk enn det som kan forventes. En viktig faktor ser ut til å være deres dårlige strategier for læring. Det er urovekkende når nærmere 0 prosent kommer ut av grunnskolen uten å beherske lesing og skriving så godt at de kan benytte seg av det i praksis. Mange faller ut av videregående skole og lærebedrifter melder om lærlinger som mangler basiskunnskaper. Kvalitet og organisering Det er nå lagt grunnlag for et nytt nasjonalt system for kvalitetsvurdering. Dette skal bidra til kvalitetsutvikling i skole og fagopplæring og gi informasjon for avgjørelser på alle nivåer i grunnutdanningen. En vesentlig del av systemet er nasjonale prøver i lesing, matematikk og engelsk som kan gi viktig informasjon til elever, foreldre, lærere og myndigheter om kunnskapsnivå og grad av måloppnåelse. Kunnskapsløftet det offisielle navnet på den siste reformen i grunnutdanningen, settes i verk fra høsten

8 Foto: NHO Reformen legger vekt på de fem grunnleggende ferdighetene å kunne lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, og å kunne bruke digitale verktøy. En mer fleksibel skole med delegert ansvar og myndighet vil kunne gi effektivisering, bedre samspill med arbeidslivet og en positiv kvalitativ utvikling i hele skolesystemet. Derfor er det viktig med mangfold i valgmulighetene. NHO ser positivt på at det blir mulig for aktører med andre og nye innfallsvinkler til organisering og pedagogisk tilnærming å starte frittstående grunn- og videregående skoler. Med unntak av arbeid hvor sikkerhetskrav fordrer særskilte sertifikater, blir realkompetanse i dag brukt ved ansettelse i de aller fleste jobber. Dette bør også gjelde for arbeid i skolen. For NHO er det viktig at dimensjoneringen av utdanningstilbudene harmonerer med arbeidslivets behov for kvalitet, kvantitet og fleksibilitet. Hvorvidt utdanningstilbudet kommer fra en offentlig eller privat institusjon, er underordnet.

9 Større mangfold i innhold og organisering av skolene skaper utvikling, dynamikk og bedre kvalitet også i den offentlige skolen. Dette er erfaringer gjort i Sverige, hvor friskoler har eksistert siden 1. NHO har tro på at de samme mekanismene vil gjøre seg gjeldende også i Norge. Andel høyskoleutdannede innen teknisk-naturvitenskapelige fag per innbyggere i alderen 0 år. År: 000 Irland Frankrike Storbritannia Finland OECD Sverige Danmark USA Tyskland Norge Nye EU-land Nederland Kilde: OECD NHO mener: Det er viktig med et nasjonalt kvalitetssystem. Det er viktig med valgfrihet og nedtonet sentral rammestyring. Skoleeier må gis mulighet til å ansette personale med relevant realkompetanse. Frittstående skoler vil kunne avhjelpe arbeidslivets behov og inspirere den offentlige skolen. 0 Teknologi og realfag Til tross for realfagenes økende betydning for verdiskaping og sysselsetting, opplever de fleste vestlige land en merkbar rekrutteringssvikt til mange studier. I Norge er dette problemet særlig alvorlig. I gjennomsnitt blir det uteksaminert 100 kandidater med realfag per i arbeidsstyrken i OECD-området. Norge ligger betydelig under dette snittet med 0 per Foto: NTNU

10 Se Næringsliv i skolens egne nettsider: Se Ungt Entreprenørskaps egne nettsider: NHO støtter tiltak for å gjøre undervisningen i disse fagene levende og interessant for elevene. Gjennom partnerskapsavtaler mellom skoler og bedrifter, etablering av matematikkrom og støtte til realfagsprosjekter, stimuleres det til større interesse for matematikk og fysikk. NHO deltar sammen med Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) i Norges teknisk naturvitenskapelige universitets (NTNU) organ RENATE som har som oppgave å samordne tiltak for real- og naturfag- og teknologiundervisningen i Norge. NHO mener: Rekrutteringssvikten til real- og naturfagene er alvorlig. Større satsing på etter- og videreutdanning av realfagslærere er nødvendig. Andre yrkesgrupper med realfaglige kvalifikasjoner må kunne ansettes i utdanningssystemet. Satsing på realfagselementer i partnerskap mellom skole og bedrift må stimuleres. Næringsliv i skolen og Ungt Entreprenørskap Allerede i grunnskolen må elevene gjøres kjent med arbeidslivet gjennom forskjellige tiltak som besøks- og hospiteringsordninger. Mange bedrifter bidrar i sterk grad til dette. Fra har NHO gjennom arbeidsfeltet Næringsliv i skolen arbeidet kontinuerlig med å gjøre partnerskapskonseptet kjent. Flere landsforeninger og mange opplæringskontorer har bidratt i dette arbeidet. NHO har også et stort engasjement i Ungt Entreprenørskap. Gjennom metodiske konsepter for elevbedrift, ungdomsbedrift og studentbedrift for henholdsvis grunnskole, videregående skole og høyere utdanning, får elever og studenter verdifull erfaring med arbeids- og næringslivet. Opplæring og trening i nyskaping, nytenking og innovasjon er viktig for arbeidsliv og samfunn. NHO mener: Samarbeid mellom utdanningssystemet og arbeidsog næringslivet må formaliseres gjennom partnerskapsavtaler. Bedriftene må bidra med mentorer til Ungt Entreprenørskaps elev-, ungdoms- og studentbedrifter. Entreprenørskapsundervisningen må systematiseres og forankres i utdanningssystemets planer.

11 Foto: EBA. REKRUTTERING OG YRKESVEILEDNING Tilgang på tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft til yrkesfagene er avhengig av god og tilgjengelig informasjon. Gjennom NHOs kontinuerlige arbeid i samarbeid med landsforeningene og deres bransjeorganisasjoner oppdager mange at et fag- eller svennebrev som basis, åpner gode muligheter for videre utdanning. Yrkesveiledning har vært et tilbakevendende tema i et stort antall undersøkelser, utredninger og politiske dokumenter, men lite er skjedd. Kvalitetsutvalgets innstilling behandlet temaet forholdsvis grundig og ga en analyse som ble støttet av NHO. Det er uten tvil behov for en modernisering og en kvalitativt bedre utdannings- og yrkesveiledningstjeneste i Norge. For å oppnå dette, bør behovene defineres og følges opp med konkrete tiltak. NHO støtter prinsippet og er enig i at det skal være rom for å handle lokalt, men mener i tillegg at det må være en nasjonal oppgave å etablere et bedre tilbud enn det som finnes i dag. NHO har overfor Utdannings- og forskningsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet foreslått etablering av statlige regionale yrkesveiledningssentra med et lovpålagt ansvar for all yrkesveiledning for både unge og voksne. Slike sentra vil kunne dekke det uttrykte behovet fra ungdom om bred og nøytral informasjon om de utdannings- og yrkesmuligheter som til enhver tid finnes. Gjennom behandlingen av St. meld. 0 (00-00) støtter Stortinget utprøving av tilsvarende modellen. Det er store samfunnsmessige verdier å spare gjennom en godt organisert informasjons- og veiledningstjeneste. I et livslangt perspektiv vil kravet til videreutvikling av egen kompetanse forsterkes i et stadig mer kunnskapsintensivt arbeidsliv. Det må tas nye valg i nye livsfaser og situasjoner. NHO mener: Det må opprettes regionale yrkesveiledningssentra som kan dekke ungdom og voksnes behov for en bred og nøytral utdannings- og karriereveiledning. Det er nødvendig med en kvalitetsheving av dagens yrkes- og utdanningsinformasjon. Se utdanning/article.html

12 FAG- OG YRKESOPPLÆRING Gjennom Reform ble fagopplæringen lagt om. Nyordningen medførte et betydelig opplæringsansvar for bedriftene i samarbeid med utdanningsmyndighetene. Hovedtrekkene i fagopplæringssystemet blir videreført i den nye grunnutdanningsreformen Kunnskapsløftet. Det vil bli lettere å tilpasse opplæringen til lokale behov. Den enkelte vil dessuten få bedre mulighet til å bli kjent med fagtilbud i videregående skole gjennom de nye programfagene på ungdomstrinnet. Rådet for fagopplæring i arbeidslivet (RFA) og opplæringsrådene er erstattet av henholdsvis et samarbeidsorgan mellom myndighetene og organisasjonene; Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) og av fagråd, som tillegges større myndighet enn tidligere. SRY og fagrådene har felles sekretariat i Utdanningsdirektoratet. For at opplæringen skal være tidsmessig og relevant i forhold til det arbeidslivet forventer, vil det fortsatt være nødvendig å arbeide kontinuerlig med struktur og innhold i tilbudene, som for eksempel læretiden i de enkelte fag. Opplæringen som gis i skolen, må være tilpasset den opplæringen som senere skal skje i arbeidslivet. Det hviler et betydelig ansvar på NHOs medlemsbedrifter for å tilby det antall læreplasser som er nødvendig for å sikre tilstrekkelig tilgang på kvalifiserte arbeidstakere. Samtidig er det NHOs oppgave å formidle lærebedriftenes behov for fornuftige rammevilkår. Bedriftene må på sin side sørge for at opplæringen som gis lærlingene, tilfredsstiller kravene som er satt i læreplanverket.

13 Her spiller opplæringskontorene og de fylkeskommunale yrkesopplæringsnemndene en viktig rolle for bedriftene. NHO arbeider for at dimensjoneringen av skoletilbudet i videregående opplæring rettet mot fag- og yrkesopplæringen skal være tilpasset arbeidslivets behov for arbeidskraft med den nødvendige kompetansen. Samarbeidet mellom fylkeskommunenes utdanningsmyndigheter, de videregående skolene og arbeidslivet lokalt, må styrkes for å få dette til. Også på fagopplæringsområdet foregår det etter hvert et betydelig internasjonalt arbeid. Gjennom Brügge- og København-erklæringene arbeides det med å etablere et felles europeisk grunnlag for yrkesopplæring. For NHOs videre arbeid med fag- og yrkesopplæringen vil det være viktig å følge med på utviklingen som følger av disse vedtakene. NHO mener: Fleksibilitet i opplæringen må videreutvikles. Lærefagenes lengde bør vurderes. Læreplanene må utvikles kontinuerlig og må være enkle å endre. Rammevilkårene må være stabile og budsjettuavhengige. Fagopplæringssystemet må gi plass til både kvantitativt store og små fag. Fagopplæringen må tilpasses internasjonal utvikling.

14 Foto: EBA. FAGSKOLEUTDANNING Fagskolene må bygges opp til å bli en synlig og viktig del av det norske utdanningslandskapet. Det er behov for å videreutvikle gode karrieremuligheter for de som ønsker å bygge videre på et fagbrev, men som ikke har planer om å starte på en høyere utdanning. NHO arbeider for å utvikle bransjetilpassede tilbud i fagskolene. Dette vil være en interessant karrierevei for dem som ønsker en kort og praktisk utdanning. Slik utdanning vil bidra til å skape et interessant rekrutteringsgrunnlag for norsk næringsliv. Den eksisterende tilbudsstrukturen i fagskolene må utvikles videre gjennom å legge til rette for kortere, målrettet opplæring som alternativ til dagens -årige løp. Særlig i forhold til å skape en behovstilpasset fleksibilitet for norsk industri og å gjøre det mer attraktivt for faglærte å videreutdanne seg, er dette et sentralt virkemiddel. Fagskolene bør kunne utvikles til også å ta et større ansvar for entreprenørskapsutdanning, både som egne studietilbud og som en del av den eksisterende mesterbrevordningen. NHO mener: Fagskolene er et viktig alternativ for fagarbeidere som ønsker videreutdanning. Tilbudsstrukturen i fagskolene må videreutvikles og legge til rette for korte, målrettede utdanninger.

15 . HØYERE UTDANNING I 1 tok NHO initiativ til en bred debatt om universitets- og høyskolesektorens rolle for næringslivet. NHO foreslo et «Åpent Universitet» som kunne ivareta næringslivets behov. Debatten omkring «Åpent Universitet» var medvirkende til den reformprosess som ble igangsatt. Stortinget sluttet seg til de fleste av forslagene som kom i kjølvannet av Mjøsutvalget og St.meld. «Gjør din plikt Krev din rett» ved endringer i universitetsog høyskolelovgivingen. Norge satser mye på høyere utdanning. Totalt bruker samfunnet årlig over 1 milliarder kroner på dette feltet. Utdanningstilbøyeligheten øker. Omtrent halvparten av ungdomskullet tar utdanning etter endt videregående opplæring. Norge har ca..000 studenter, hvorav ca. prosent er tilknyttet private institusjoner. Med de stadig sterkere krav til generell og spesiell kunnskap som stilles i alle deler av arbeidslivet, vil utdanningstilbøyeligheten fortsatt vokse i alle deler av befolkningen. Men samtidig kan den økende omstillingstakten i arbeidslivet peke mot at det er utdanning og opplæring etter påbegynt yrkesliv, og gjerne i kombinasjon med yrkesutøvelse, som vil få den fremtidige veksten. Det blir en stor utfordring å lage systemer som både ivaretar kravene til kvalitet i høyere utdanning, relevans i forhold til arbeidslivet, og som muliggjør læring i kombinasjon med arbeid. Lærlingordning i høyere utdanning Skal Norge forbli en ledende kunnskapsnasjon, må vi ta i bruk alle kunnskapsressursene vi har på en optimal måte. En bedre samordning mellom det formelle utdanningssystemet og det uformelle er en effektiv måte å gjøre det på. I fag- og yrkesopplæringen har vi tatt konsekvensene av dette 0 prosent av ungdommene får fagopplæring i våre bedrifter. Men innenfor høyere utdanning har det ikke skjedd en tilsvarende utvikling. Utdanningen tas oftest helt uten kontakt med arbeidslivet. Resultatet er vansker med overgangen fra utdanning til arbeid for svært mange, og kandidater som må omlæres i virksomhetene før de kan komme til nytte. Tiden er inne for å ta lærdom av erfaringene vi har gjort i fagopplæringen. Ved kjemiingeniørstudiet ved Høgskolen i Østfold praktiserer studentene i bedrift gjennom hele studiet. Ved Høgskolen i Gjøvik er det utviklet et masterstudium i prosjektarbeid hvor studentene er i full jobb og bruker sitt daglige arbeid som prosjektoppgave. Her får de i praksis faglig uttelling for det de gjør i jobben eller dokumentert sin realkompetanse, som vi også kaller det. Norge høster internasjonal anerkjennelse for å være helt i front når det gjelder å utvikle et nasjonalt system for å dokumentere og anerkjenne realkompetanse. Det vil være et helt naturlig Foto: NTNU Et tenkt eksempel: Etter et par års praksis som sykepleier og arbeid som lokal tillitsvalgt, begynte Arne i Sykepleierforbundet på heltid. Etter fem år der og ti år i Helsedepartementet mente han å ha fått så god innsikt i politiske og samfunnsmessige prosesser at han faglig var minst på høyde med de nyutdannede samfunnsviterne han jobbet sammen med. Han tok kontakt med samfunnsvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Oslo. Basert på dokumentasjon av hva han hadde lært gjennom års arbeidspraksis, intervju med to vitenskapelig ansatte ved fakultetet og et par tester, ble det laget et eget opplegg for Arnes masterstudium. Han måtte avlegge to eksamener innenfor samfunnsteoretiske emner og legge frem en prosjektoppgave. Denne skrev han på bakgrunn av et kapittel han hadde vært med å utarbeide i en stortingsmelding om folkehelse. Samlet brukte Arne et halvt årsverk på mastergraden, men han fordelte det over to år

16 Et tenkt eksempel: Etter avsluttet videregående, med russelue eller fagbrev i hånden, vil Johanne bli regnskapsmedarbeider, eller helst økonomisjef gjerne administrerende direktør for den saks skyld. Johanne kontakter den store norske bedriften Hydroil, og etter intervju blir hun tatt opp som praksistudent. Hydroil har et samarbeid med utdanningsinstitusjonen AI om et felles opplæringstilbud for Johanne. Den viktigste opplæringen er den hun får ved å tilbringe det meste av tiden i regnskapsavdelingen. Her starter hun på gulvet, men får mer ansvar etter hvert som hun lærer. Som i all utdanning ellers, er store deler basert på selvstudium. Lærebøkene er i stor grad erstattet av lærestoff som hentes ned fra nettet. Johanne har sin egen veileder i Hydroils regnskapsavdeling som følger henne og avdelingens andre traineer tett. Hyppige tester gir Johanne og hennes veileder tilbakemelding om hvor hun befinner seg i forhold til opplæringsplanen, og hvor det er nødvendig med ekstra hjelp. Hydroils egne fagfolk gir Johanne mye av den teoretiske opplæringen. I stor grad samordnes dette med etterutdanning av andre ansatte. For noe stoff er det nødvendig å hente inn kompetanse fra AI. Dette gjøres ved at Johanne følger undervisningen der eller ved kommunikasjon via nettet. Utdanningskostnadene dekkes dels av staten ved statstilskudd til AI, dels ved skolepenger som Johanne betaler til AI. AI refunderer Hydroil for den opplæringsjobben bedriften gjør. På den annen side mottar Johanne en godtgjørelse fra Hydroil for den verdiskaping hun bidrar til. Etter avlagt bachelor-eksamen blir Johanne tilbudt jobb i Hydroil. Som del av tilbudet inngår et masterprogram, også dette som et samarbeid mellom Hydroil og AI. Om hun takker ja til dette eller heller hopper på et minst like fristende tilbud fra det franske selskapet SHELF, som også inkluderer et studieopphold i Frankrike, er en annen historie. neste skritt at Norge nå også fronter utviklingen av studieforløp som bygger på all relevant kompetanse. Forutsetninger for å få dette på plass: Gode incitamentordninger for finansiering av høyere utdanning både for utdanningsinstitusjoner og bedrifter som involverer seg. Samme status for privatister som vanlige studenter. Universitets- og høyskoleinstitusjonene må utvikle systemer for studiepoeng for relevant kunnskap som er ervervet i arbeidslivet. Skreddersydde opplæringsmoduler for enkeltpersoner som trenger «å fylle opp» det de mangler for en særskilt eksamen eller en grad. Godt utviklede systemer for fjernundervisning gjennom bruk av IKT. Harmoniseringen av karakterskalaene og innføringen av bachelor- og mastergradsstudier har bidratt til et internasjonalt marked for høyere utdanningstjenester. Utenlandske læresteder rekrutterer aktivt betalingsdyktige, norske studenter. Norske universiteter og høyskoler bruker økte ressurser på markedsføring overfor potensielle studenter. Konkurranseevne er ikke lenger et begrep som bare gjelder for bedriftene, men også for norske universiteter og høyskoler. Konkurransedyktigheten til disse institusjonene blir derfor en nøkkelfaktor for å sikre konkurranseevnen til norsk næringsliv. Følgelig må universitets- og høyskolesektoren organiseres på en slik måte at den fremmer, og ikke hemmer, næringslivets konkurranseevne. Det må forventes av de høyere utdanningsinstitusjonene at de leverer kvalifisert og relevant kompetanse. For å sikre dette, bør kontakten mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet styrkes. Økt arbeidslivsrepresentasjon i de styrende organene vil være et virkemiddel. Et annet vil være å gi institusjonene en friere stilling i forhold til myndighetene. NHO mener: Universiteter og høyskoler må sørge for å utdanne det nødvendige antall kandidater med kvalifisert og relevant utdanning som bedriftene til enhver tid har behov for etablere lærlingordning for studenter bidra til etter- og videreutdanning i næringslivet være en kompetansepartner for næringslivet når det gjelder forskning, utvikling og andre faglige spørsmål tilby en utdanning som er konkurransedyktig på internasjonalt nivå på Norges satsingsområder.

17 . FORSKNING OG UTVIKLING Situasjonen for forsknings- og innovasjons-norge er bekymringsfull. Vi opplever en svekking av konkurranseevnen og en innovasjonssatsing som er under gjennomsnittet sammenlignet med andre land. På forskningsog utviklingssiden sakker vi akterut internasjonalt og næringslivsandelen til forskning er lavere enn i de fleste andre industrialiserte land. Likevel er det i næringslivet at satsingen på FoU er størst. Det har lenge vært et omforent politisk mål å bringe den norske FoU-innsatsen opp på OECD-gjennomsnittet målt som andel av BNP. OECD-gjennomsnittet er anslått til, prosent for 001. De norske FoU-investeringene utgjorde samme år 1, prosent av BNP. Selv om OECDgjennomsnittet ikke må være noe mål i seg selv, kan det være en god målestokk for å vurdere hvorvidt den norske FoU-innsatsen holder et nivå som sikrer næringslivet konkurransekraft. EU har som mål at prosent av BNP skal brukes på FoU innen 0, og at næringslivet skal stå for to tredjedeler av veksten. Norge kan ikke ha lavere ambisjoner enn sine konkurrenter i EU. Norge må satse mer på forskning og innovasjon fordi: FoU bidrar til et dynamisk og fremtidsrettet næringsliv. FoU styrker bedriftenes konkurranseevne. FoU skaper ny aktivitet og nye næringer gir norsk økonomi flere ben å stå på. Sammen med våre universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner representerer bedriftene dynamiske kunnskapsleverandører og -kunder i vårt innovasjonssystem. FoU-utgifter i utvalgte OECD-land i 001 Andel av BNP Sverige Finland Island Japan USA Tyskland Danmark Frankrike Østerrike Storbritannia Norge Spania,,0,0,,1,, 1, 1, 1, 0,, Kilde: OECD

18 Styrk forbindelsen mellom universiteter og høgskoler og næringslivet! Adm. dir. Hans Abrahamsen er helt klar i sitt råd til «forskningsmyndighetene». Hele samfunnet er avhengig av den uavhengige forskningen, men vi må våge å stille krav til at ny kunnskap også kan «omgjøres» til næring og næringsutvikling. Linken mellom næringsliv og forskningsmiljøene må gjøres tydeligere og være helhetlig. For å øke forsknings- og innovasjonsaktiviteten i norsk næringsliv, mener NHO det må satses på økt FoU-intensitet innenfor eksisterende bransjer nye FoU-tunge bedrifter med utgangspunkt i eksisterende bransjer og næringsklynger basert på nasjonale fortrinn oppstart av nye forsknings- og innovasjonsintensive bedrifter innen felt som kan utvikle seg til å bli helt nye bransjer eller næringsklynger hvor vi i dag ikke har opplagte nasjonale fortrinn å stimulere utenlandske bedrifter til å legge FoU-aktivitet til Norge. Satsingen bør bygge på to prinsipper langsiktighet og samspill. Norsk forsknings- og innovasjonspolitikk bør utformes i et 0-års perspektiv gjennom samspill mellom bedrifter, andre forsknings- og innovasjonsmiljøer i innog utland og offentlige myndigheter. Norsk næringslivs forskning, utvikling og innovasjon skjer i et tett samspill med kunnskapspartnere fra nasjonalt og internasjonalt på utøvende nivå. Utenlandske bedrifter bør i større grad oppmuntres til å etablere FoUvirksomhet i Norge. NHO har lenge arbeidet for skattefradrag for bedriftenes FoU-investeringer. Derfor er NHO glad for at det er innført en slagkraftig skattefradragsordning SkatteFUNN. Den ser ut til å bli en betydelig suksess ut fra det meget store antall bedrifter som har benyttet seg av ordningen. Dette gjelder særlig små og mellomstore foretak. Mange av disse har aldri vært i kontakt med det offentlige virkemiddelapparatet tidligere. Innføringen av SkatteFUNN har ikke vært nok til å oppveie en betydelig nedgang i bevilgningene til næringsrettet FoU. Det er nå på tide med et betydelig løft til denne sektoren. Dette må blant annet komme brukerstyrte programmer og IFU/OFU-ordningen (industrielle og offentlige utviklingskontrakter) til gode. NHO mener: SkatteFUNN-ordningen har vært en suksess og må utvikles videre. Næringsrettet FoU må økes med prosent innen 00. Bevilgningene til brukerstyrte programmer må øke betydelig. De store bedriftenes langsiktige og risikofylte FoUsatsing må stimuleres gjennom tiltak i regi av Forskningsrådet. Bevilgningene til IFU/OFU må femdobles. Utenlandsk næringsliv må stimuleres til å legge FoU-aktiviteter til Norge.

19

20 ISBN UTDANNING, KOMPETANSE OG FoU Læring for arbeidslivet i arbeidslivet Næringslivets Hovedorganisasjon Middelthuns gate Pb. 0, Majorstuen 00 Oslo Tlf Faks: Internett: