UTDANNING, KOMPETANSE OG FoU Læring for arbeidslivet i arbeidslivet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTDANNING, KOMPETANSE OG FoU Læring for arbeidslivet i arbeidslivet"

Transkript

1 UTDANNING, KOMPETANSE OG FoU Læring for arbeidslivet i arbeidslivet

2 Utgiver: Næringslivets Hovedorganisasjon Avdeling for Kompetanse og FoU Mars 00 Opplag: 000 Forsidefoto: Ole Musken Produksjon og trykk: Mediehuset GAN ISBN --0-0

3 Forord 1. Utfordringer Kunnskaps- og ferdighetssamfunnet Livslang og livsvid læring fleksible utdannings- og yrkeskarrierer. Skolepolitikk Kvalitet og organisering Teknologi og realfag Næringsliv i skolen og Ungt Entreprenørskap. Rekruttering og yrkesveiledning. Fag- og yrkesopplæring. Fagskoleutdanning 1. Høyere utdanning 1 Lærlingordning i høyere utdanning 1. Forskning og utvikling

4 FORORD I januar 00 lanserte NHO sin næringspolitiske plattform SKAPE. Her presenteres utfordringer, muligheter og ambisjoner for norsk næringsliv frem mot 00. Kompetanse og utdanning utgjør en viktig del av næringshelheten. Med en stadig sterkere global konkurranse må verdiskaping i Norge baseres på høyt kunnskapsnivå i utvikling av produkter, tjenester og produksjonsprosesser. NHO oppfordrer derfor til mobilisering både i det offentlige og blant bedriftene innenfor kompetanse og forskning. Grunnutdanningen må være målrettet og ha relevans for arbeidsliv og samfunn. Nasjonale prøver og kvalitetssikringssystem i grunnutdanningen er nødvendige tiltak for å tilpasse og utvikle opplæringen til beste for den enkelte elev og for samfunnet. Arbeidslivet som læringsarena får en stadig økende betydning og anerkjennelse. Den økonomiske verdien av den læringen som skjer i arbeid, er minst like stor som hele grunnutdanningen. Skreddersydd etter- og videreutdanning tilpasset arbeidslivets behov kan gi store gevinster. I arbeidet med ordninger for anerkjennelse av realkompetanse er Norge kommet lengre enn de fleste andre land. Med de kunnskaper og erfaringer vi har om arbeidslivet som opplæringsarena, lanserer NHO nå tanken om en lærlingordning i høyere utdanning. System- og holdningsendringer er en stor utfordring både for universitets- og høyskolesektoren og for utdanningsmyndighetene. Det er et sentralt mål for NHO å styrke næringslivets egen forskning og utvikling og å legge til rette for fremvekst av nye kunnskapsbaserte næringer. Dette er nødvendig dersom landets næringsliv skal overleve i fremtiden. Oslo, mars 00 Sigrun Vågeng Direktør, Område for arbeidslivspolitikk

5 Foto: EBA 1. UTFORDRINGER Kunnskaps- og ferdighetssamfunnet Bedriftenes verdiskaping og samfunnets velferdsutvikling er avhengige av landets evne til å forvalte befolkningens kompetanse. Nesten alle indikatorer som måler det vi vanligvis oppfatter som kriterier på et godt liv helse, arbeid, inntekt henger sammen med utdanningsnivå. Det er en entydig sammenheng mellom utdanningsnivå og livskvalitet. Det sentrale er kunnskapens relevans og evne til å skape handling og verdier. Gjennom Lisboa-strategien har EU satt som mål å utvikle verdens mest konkurransedyktige økonomi. Kompetanse hos individer og virksomheter trekkes frem som det viktigste virkemidlet for å nå målet. Norge bruker ca. ni prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på offentlig grunnutdanning, formalisert etter- og videreutdanning og forskning og utvikling (FoU). Målt per individ er dette helt i verdenstoppen. Men et høyt kvantitativt nivå på kompetansesatsingen er ikke nok. Kvalitet og relevans må sikre at både virksomheter og individer nyter godt av satsingen. Det må arbeides kontinuerlig med sikring og bedring av kvaliteten i grunnopplæringen. Produksjon av kunnskap flyttes mer og mer over i bedriftene, noe som også skjer internasjonalt. I løpet av de siste 0 årene har FoU utført i foretakssektoren steget Hva må gjøres? Det må utvikles systemer som gir samspill mellom de to læringsarenaene: Utdanningssystemet og bedriftene. Lærlingordningen må bli mer fleksibel. Deler av høyere utdanning bør foregå gjennom praksis på arbeidsplass. Fleksibilitet og valgmuligheter må ikke svekke kjernefagenes plass i skolen. Realfag må få større plass både i lærerutdanningen og i elevenes utdanningsløp. Det må satses aktivt på å motivere elever og studenter til å velge realfag. Det må satses mer på forskning og utvikling som styrker næringslivets konkurransekraft. Entreprenørskap må bli tema i hele utdanningssystemet. Smidigere overgang mellom utdanning og yrke.

6 fra en tredjedel til halvparten av den totale nasjonale forsknings- og utviklingsaktiviteten. Det er samme tendens i kunnskapsformidlingen. Arbeidslivet er en enorm kunnskapsressurs som vi har manglet systemer for å utnytte og dokumentere. Arbeidslivet bruker 0-0 milliarder kroner hvert år på etter- og videreutdanning. Legger vi til verdien av den læring som skjer uformelt gjennom kontakt med kolleger, kunder og leverandører, og gjennom perfeksjonering i det daglige arbeidet, antar vi at verdien av den samlede læring i arbeidslivet minst er på samme økonomiske nivå som læringen som skjer i det offentlige utdanningssystemet. Livslang og livsvid læring fleksible utdannings- og yrkeskarrierer Kravet om relevant kompetanse for å opprettholde livskvalitet og konkurranseevne blir stadig mer aktuelt. Den gamle faseinndelingen av livet i lek, skole, arbeid og pensjon erstattes av mer omskiftelighet og variasjon. I alle vestlige land er livslang læring langt oppe på den politiske agendaen. Land som lykkes med å skape et lærende samfunn forankret i de store utfordringene næringslivet står overfor, vil ha et betydelig konkurransefortrinn i en globalisert økonomi. En av de viktigste forutsetningene for å lykkes, er å fjerne de mange formelle sperrene mellom utdanningsnivåer, fagretninger, sektorer osv. På samme måte må vi utvikle nye og enklere ordninger for veksling mellom utdanning og arbeid. Arbeidet med disse spørsmålene utfordrer samarbeidet mellom arbeidslivets parter, myndighetene og utdanningsinstitusjonene. For å finne gode tiltak som kan møte utfordringene om større nasjonal og internasjonal mobilitet og mobilisering, må det etableres nye samarbeidsorganer som bygger videre på den samarbeidskulturen vi har i Norge. Norge burde ha gode forutsetninger for å lykkes her: Vi har gode tradisjoner for samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene. Fagopplæringen er et eksempel på dette. Vi ser eksempler på at de samme prinsippene tas i bruk i høyere utdanning. Vi er godt i gang med å utvikle systemer for dokumentasjon av realkompetanse. Det er nå åpnet for opptak til høyere utdanning også ut fra realkompetanse. Utdanningsinstitusjonene har utviklet metoder for å bruke ny teknologi. Dette er en forutsetning for å få til en mer fleksibel opplæring.

7 Foto: Scanpix. SKOLEPOLITIKK Flere internasjonale rapporter de siste årene (jf. PISA, TIMSS) har gitt norske utdanningsmyndigheter flere tankevekkere. Samtidig påviser OECD at Norge er av de land i verden som bruker mest penger på utdanning. Utgiftene per elev i grunnskolen ligger 0 0 prosent over OECD-gjennomsnittet. Norske elever gjør det dårligere i basisferdighetene skriving, lesing og matematikk enn det som kan forventes. En viktig faktor ser ut til å være deres dårlige strategier for læring. Det er urovekkende når nærmere 0 prosent kommer ut av grunnskolen uten å beherske lesing og skriving så godt at de kan benytte seg av det i praksis. Mange faller ut av videregående skole og lærebedrifter melder om lærlinger som mangler basiskunnskaper. Kvalitet og organisering Det er nå lagt grunnlag for et nytt nasjonalt system for kvalitetsvurdering. Dette skal bidra til kvalitetsutvikling i skole og fagopplæring og gi informasjon for avgjørelser på alle nivåer i grunnutdanningen. En vesentlig del av systemet er nasjonale prøver i lesing, matematikk og engelsk som kan gi viktig informasjon til elever, foreldre, lærere og myndigheter om kunnskapsnivå og grad av måloppnåelse. Kunnskapsløftet det offisielle navnet på den siste reformen i grunnutdanningen, settes i verk fra høsten

8 Foto: NHO 00. Reformen legger vekt på de fem grunnleggende ferdighetene å kunne lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, og å kunne bruke digitale verktøy. En mer fleksibel skole med delegert ansvar og myndighet vil kunne gi effektivisering, bedre samspill med arbeidslivet og en positiv kvalitativ utvikling i hele skolesystemet. Derfor er det viktig med mangfold i valgmulighetene. NHO ser positivt på at det blir mulig for aktører med andre og nye innfallsvinkler til organisering og pedagogisk tilnærming å starte frittstående grunn- og videregående skoler. Med unntak av arbeid hvor sikkerhetskrav fordrer særskilte sertifikater, blir realkompetanse i dag brukt ved ansettelse i de aller fleste jobber. Dette bør også gjelde for arbeid i skolen. For NHO er det viktig at dimensjoneringen av utdanningstilbudene harmonerer med arbeidslivets behov for kvalitet, kvantitet og fleksibilitet. Hvorvidt utdanningstilbudet kommer fra en offentlig eller privat institusjon, er underordnet.

9 Større mangfold i innhold og organisering av skolene skaper utvikling, dynamikk og bedre kvalitet også i den offentlige skolen. Dette er erfaringer gjort i Sverige, hvor friskoler har eksistert siden 1. NHO har tro på at de samme mekanismene vil gjøre seg gjeldende også i Norge. Andel høyskoleutdannede innen teknisk-naturvitenskapelige fag per innbyggere i alderen 0 år. År: 000 Irland Frankrike Storbritannia Finland OECD Sverige Danmark USA Tyskland Norge Nye EU-land Nederland Kilde: OECD NHO mener: Det er viktig med et nasjonalt kvalitetssystem. Det er viktig med valgfrihet og nedtonet sentral rammestyring. Skoleeier må gis mulighet til å ansette personale med relevant realkompetanse. Frittstående skoler vil kunne avhjelpe arbeidslivets behov og inspirere den offentlige skolen. 0 Teknologi og realfag Til tross for realfagenes økende betydning for verdiskaping og sysselsetting, opplever de fleste vestlige land en merkbar rekrutteringssvikt til mange studier. I Norge er dette problemet særlig alvorlig. I gjennomsnitt blir det uteksaminert 100 kandidater med realfag per i arbeidsstyrken i OECD-området. Norge ligger betydelig under dette snittet med 0 per Foto: NTNU

10 Se Næringsliv i skolens egne nettsider: Se Ungt Entreprenørskaps egne nettsider: NHO støtter tiltak for å gjøre undervisningen i disse fagene levende og interessant for elevene. Gjennom partnerskapsavtaler mellom skoler og bedrifter, etablering av matematikkrom og støtte til realfagsprosjekter, stimuleres det til større interesse for matematikk og fysikk. NHO deltar sammen med Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) i Norges teknisk naturvitenskapelige universitets (NTNU) organ RENATE som har som oppgave å samordne tiltak for real- og naturfag- og teknologiundervisningen i Norge. NHO mener: Rekrutteringssvikten til real- og naturfagene er alvorlig. Større satsing på etter- og videreutdanning av realfagslærere er nødvendig. Andre yrkesgrupper med realfaglige kvalifikasjoner må kunne ansettes i utdanningssystemet. Satsing på realfagselementer i partnerskap mellom skole og bedrift må stimuleres. Næringsliv i skolen og Ungt Entreprenørskap Allerede i grunnskolen må elevene gjøres kjent med arbeidslivet gjennom forskjellige tiltak som besøks- og hospiteringsordninger. Mange bedrifter bidrar i sterk grad til dette. Fra har NHO gjennom arbeidsfeltet Næringsliv i skolen arbeidet kontinuerlig med å gjøre partnerskapskonseptet kjent. Flere landsforeninger og mange opplæringskontorer har bidratt i dette arbeidet. NHO har også et stort engasjement i Ungt Entreprenørskap. Gjennom metodiske konsepter for elevbedrift, ungdomsbedrift og studentbedrift for henholdsvis grunnskole, videregående skole og høyere utdanning, får elever og studenter verdifull erfaring med arbeids- og næringslivet. Opplæring og trening i nyskaping, nytenking og innovasjon er viktig for arbeidsliv og samfunn. NHO mener: Samarbeid mellom utdanningssystemet og arbeidsog næringslivet må formaliseres gjennom partnerskapsavtaler. Bedriftene må bidra med mentorer til Ungt Entreprenørskaps elev-, ungdoms- og studentbedrifter. Entreprenørskapsundervisningen må systematiseres og forankres i utdanningssystemets planer.

11 Foto: EBA. REKRUTTERING OG YRKESVEILEDNING Tilgang på tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft til yrkesfagene er avhengig av god og tilgjengelig informasjon. Gjennom NHOs kontinuerlige arbeid i samarbeid med landsforeningene og deres bransjeorganisasjoner oppdager mange at et fag- eller svennebrev som basis, åpner gode muligheter for videre utdanning. Yrkesveiledning har vært et tilbakevendende tema i et stort antall undersøkelser, utredninger og politiske dokumenter, men lite er skjedd. Kvalitetsutvalgets innstilling behandlet temaet forholdsvis grundig og ga en analyse som ble støttet av NHO. Det er uten tvil behov for en modernisering og en kvalitativt bedre utdannings- og yrkesveiledningstjeneste i Norge. For å oppnå dette, bør behovene defineres og følges opp med konkrete tiltak. NHO støtter prinsippet og er enig i at det skal være rom for å handle lokalt, men mener i tillegg at det må være en nasjonal oppgave å etablere et bedre tilbud enn det som finnes i dag. NHO har overfor Utdannings- og forskningsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet foreslått etablering av statlige regionale yrkesveiledningssentra med et lovpålagt ansvar for all yrkesveiledning for både unge og voksne. Slike sentra vil kunne dekke det uttrykte behovet fra ungdom om bred og nøytral informasjon om de utdannings- og yrkesmuligheter som til enhver tid finnes. Gjennom behandlingen av St. meld. 0 (00-00) støtter Stortinget utprøving av tilsvarende modellen. Det er store samfunnsmessige verdier å spare gjennom en godt organisert informasjons- og veiledningstjeneste. I et livslangt perspektiv vil kravet til videreutvikling av egen kompetanse forsterkes i et stadig mer kunnskapsintensivt arbeidsliv. Det må tas nye valg i nye livsfaser og situasjoner. NHO mener: Det må opprettes regionale yrkesveiledningssentra som kan dekke ungdom og voksnes behov for en bred og nøytral utdannings- og karriereveiledning. Det er nødvendig med en kvalitetsheving av dagens yrkes- og utdanningsinformasjon. Se utdanning/article.html

12 FAG- OG YRKESOPPLÆRING Gjennom Reform ble fagopplæringen lagt om. Nyordningen medførte et betydelig opplæringsansvar for bedriftene i samarbeid med utdanningsmyndighetene. Hovedtrekkene i fagopplæringssystemet blir videreført i den nye grunnutdanningsreformen Kunnskapsløftet. Det vil bli lettere å tilpasse opplæringen til lokale behov. Den enkelte vil dessuten få bedre mulighet til å bli kjent med fagtilbud i videregående skole gjennom de nye programfagene på ungdomstrinnet. Rådet for fagopplæring i arbeidslivet (RFA) og opplæringsrådene er erstattet av henholdsvis et samarbeidsorgan mellom myndighetene og organisasjonene; Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) og av fagråd, som tillegges større myndighet enn tidligere. SRY og fagrådene har felles sekretariat i Utdanningsdirektoratet. For at opplæringen skal være tidsmessig og relevant i forhold til det arbeidslivet forventer, vil det fortsatt være nødvendig å arbeide kontinuerlig med struktur og innhold i tilbudene, som for eksempel læretiden i de enkelte fag. Opplæringen som gis i skolen, må være tilpasset den opplæringen som senere skal skje i arbeidslivet. Det hviler et betydelig ansvar på NHOs medlemsbedrifter for å tilby det antall læreplasser som er nødvendig for å sikre tilstrekkelig tilgang på kvalifiserte arbeidstakere. Samtidig er det NHOs oppgave å formidle lærebedriftenes behov for fornuftige rammevilkår. Bedriftene må på sin side sørge for at opplæringen som gis lærlingene, tilfredsstiller kravene som er satt i læreplanverket.

13 Her spiller opplæringskontorene og de fylkeskommunale yrkesopplæringsnemndene en viktig rolle for bedriftene. NHO arbeider for at dimensjoneringen av skoletilbudet i videregående opplæring rettet mot fag- og yrkesopplæringen skal være tilpasset arbeidslivets behov for arbeidskraft med den nødvendige kompetansen. Samarbeidet mellom fylkeskommunenes utdanningsmyndigheter, de videregående skolene og arbeidslivet lokalt, må styrkes for å få dette til. Også på fagopplæringsområdet foregår det etter hvert et betydelig internasjonalt arbeid. Gjennom Brügge- og København-erklæringene arbeides det med å etablere et felles europeisk grunnlag for yrkesopplæring. For NHOs videre arbeid med fag- og yrkesopplæringen vil det være viktig å følge med på utviklingen som følger av disse vedtakene. NHO mener: Fleksibilitet i opplæringen må videreutvikles. Lærefagenes lengde bør vurderes. Læreplanene må utvikles kontinuerlig og må være enkle å endre. Rammevilkårene må være stabile og budsjettuavhengige. Fagopplæringssystemet må gi plass til både kvantitativt store og små fag. Fagopplæringen må tilpasses internasjonal utvikling.

14 Foto: EBA. FAGSKOLEUTDANNING Fagskolene må bygges opp til å bli en synlig og viktig del av det norske utdanningslandskapet. Det er behov for å videreutvikle gode karrieremuligheter for de som ønsker å bygge videre på et fagbrev, men som ikke har planer om å starte på en høyere utdanning. NHO arbeider for å utvikle bransjetilpassede tilbud i fagskolene. Dette vil være en interessant karrierevei for dem som ønsker en kort og praktisk utdanning. Slik utdanning vil bidra til å skape et interessant rekrutteringsgrunnlag for norsk næringsliv. Den eksisterende tilbudsstrukturen i fagskolene må utvikles videre gjennom å legge til rette for kortere, målrettet opplæring som alternativ til dagens -årige løp. Særlig i forhold til å skape en behovstilpasset fleksibilitet for norsk industri og å gjøre det mer attraktivt for faglærte å videreutdanne seg, er dette et sentralt virkemiddel. Fagskolene bør kunne utvikles til også å ta et større ansvar for entreprenørskapsutdanning, både som egne studietilbud og som en del av den eksisterende mesterbrevordningen. NHO mener: Fagskolene er et viktig alternativ for fagarbeidere som ønsker videreutdanning. Tilbudsstrukturen i fagskolene må videreutvikles og legge til rette for korte, målrettede utdanninger.

15 . HØYERE UTDANNING I 1 tok NHO initiativ til en bred debatt om universitets- og høyskolesektorens rolle for næringslivet. NHO foreslo et «Åpent Universitet» som kunne ivareta næringslivets behov. Debatten omkring «Åpent Universitet» var medvirkende til den reformprosess som ble igangsatt. Stortinget sluttet seg til de fleste av forslagene som kom i kjølvannet av Mjøsutvalget og St.meld. «Gjør din plikt Krev din rett» ved endringer i universitetsog høyskolelovgivingen. Norge satser mye på høyere utdanning. Totalt bruker samfunnet årlig over 1 milliarder kroner på dette feltet. Utdanningstilbøyeligheten øker. Omtrent halvparten av ungdomskullet tar utdanning etter endt videregående opplæring. Norge har ca..000 studenter, hvorav ca. prosent er tilknyttet private institusjoner. Med de stadig sterkere krav til generell og spesiell kunnskap som stilles i alle deler av arbeidslivet, vil utdanningstilbøyeligheten fortsatt vokse i alle deler av befolkningen. Men samtidig kan den økende omstillingstakten i arbeidslivet peke mot at det er utdanning og opplæring etter påbegynt yrkesliv, og gjerne i kombinasjon med yrkesutøvelse, som vil få den fremtidige veksten. Det blir en stor utfordring å lage systemer som både ivaretar kravene til kvalitet i høyere utdanning, relevans i forhold til arbeidslivet, og som muliggjør læring i kombinasjon med arbeid. Lærlingordning i høyere utdanning Skal Norge forbli en ledende kunnskapsnasjon, må vi ta i bruk alle kunnskapsressursene vi har på en optimal måte. En bedre samordning mellom det formelle utdanningssystemet og det uformelle er en effektiv måte å gjøre det på. I fag- og yrkesopplæringen har vi tatt konsekvensene av dette 0 prosent av ungdommene får fagopplæring i våre bedrifter. Men innenfor høyere utdanning har det ikke skjedd en tilsvarende utvikling. Utdanningen tas oftest helt uten kontakt med arbeidslivet. Resultatet er vansker med overgangen fra utdanning til arbeid for svært mange, og kandidater som må omlæres i virksomhetene før de kan komme til nytte. Tiden er inne for å ta lærdom av erfaringene vi har gjort i fagopplæringen. Ved kjemiingeniørstudiet ved Høgskolen i Østfold praktiserer studentene i bedrift gjennom hele studiet. Ved Høgskolen i Gjøvik er det utviklet et masterstudium i prosjektarbeid hvor studentene er i full jobb og bruker sitt daglige arbeid som prosjektoppgave. Her får de i praksis faglig uttelling for det de gjør i jobben eller dokumentert sin realkompetanse, som vi også kaller det. Norge høster internasjonal anerkjennelse for å være helt i front når det gjelder å utvikle et nasjonalt system for å dokumentere og anerkjenne realkompetanse. Det vil være et helt naturlig Foto: NTNU Et tenkt eksempel: Etter et par års praksis som sykepleier og arbeid som lokal tillitsvalgt, begynte Arne i Sykepleierforbundet på heltid. Etter fem år der og ti år i Helsedepartementet mente han å ha fått så god innsikt i politiske og samfunnsmessige prosesser at han faglig var minst på høyde med de nyutdannede samfunnsviterne han jobbet sammen med. Han tok kontakt med samfunnsvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Oslo. Basert på dokumentasjon av hva han hadde lært gjennom års arbeidspraksis, intervju med to vitenskapelig ansatte ved fakultetet og et par tester, ble det laget et eget opplegg for Arnes masterstudium. Han måtte avlegge to eksamener innenfor samfunnsteoretiske emner og legge frem en prosjektoppgave. Denne skrev han på bakgrunn av et kapittel han hadde vært med å utarbeide i en stortingsmelding om folkehelse. Samlet brukte Arne et halvt årsverk på mastergraden, men han fordelte det over to år

16 Et tenkt eksempel: Etter avsluttet videregående, med russelue eller fagbrev i hånden, vil Johanne bli regnskapsmedarbeider, eller helst økonomisjef gjerne administrerende direktør for den saks skyld. Johanne kontakter den store norske bedriften Hydroil, og etter intervju blir hun tatt opp som praksistudent. Hydroil har et samarbeid med utdanningsinstitusjonen AI om et felles opplæringstilbud for Johanne. Den viktigste opplæringen er den hun får ved å tilbringe det meste av tiden i regnskapsavdelingen. Her starter hun på gulvet, men får mer ansvar etter hvert som hun lærer. Som i all utdanning ellers, er store deler basert på selvstudium. Lærebøkene er i stor grad erstattet av lærestoff som hentes ned fra nettet. Johanne har sin egen veileder i Hydroils regnskapsavdeling som følger henne og avdelingens andre traineer tett. Hyppige tester gir Johanne og hennes veileder tilbakemelding om hvor hun befinner seg i forhold til opplæringsplanen, og hvor det er nødvendig med ekstra hjelp. Hydroils egne fagfolk gir Johanne mye av den teoretiske opplæringen. I stor grad samordnes dette med etterutdanning av andre ansatte. For noe stoff er det nødvendig å hente inn kompetanse fra AI. Dette gjøres ved at Johanne følger undervisningen der eller ved kommunikasjon via nettet. Utdanningskostnadene dekkes dels av staten ved statstilskudd til AI, dels ved skolepenger som Johanne betaler til AI. AI refunderer Hydroil for den opplæringsjobben bedriften gjør. På den annen side mottar Johanne en godtgjørelse fra Hydroil for den verdiskaping hun bidrar til. Etter avlagt bachelor-eksamen blir Johanne tilbudt jobb i Hydroil. Som del av tilbudet inngår et masterprogram, også dette som et samarbeid mellom Hydroil og AI. Om hun takker ja til dette eller heller hopper på et minst like fristende tilbud fra det franske selskapet SHELF, som også inkluderer et studieopphold i Frankrike, er en annen historie. neste skritt at Norge nå også fronter utviklingen av studieforløp som bygger på all relevant kompetanse. Forutsetninger for å få dette på plass: Gode incitamentordninger for finansiering av høyere utdanning både for utdanningsinstitusjoner og bedrifter som involverer seg. Samme status for privatister som vanlige studenter. Universitets- og høyskoleinstitusjonene må utvikle systemer for studiepoeng for relevant kunnskap som er ervervet i arbeidslivet. Skreddersydde opplæringsmoduler for enkeltpersoner som trenger «å fylle opp» det de mangler for en særskilt eksamen eller en grad. Godt utviklede systemer for fjernundervisning gjennom bruk av IKT. Harmoniseringen av karakterskalaene og innføringen av bachelor- og mastergradsstudier har bidratt til et internasjonalt marked for høyere utdanningstjenester. Utenlandske læresteder rekrutterer aktivt betalingsdyktige, norske studenter. Norske universiteter og høyskoler bruker økte ressurser på markedsføring overfor potensielle studenter. Konkurranseevne er ikke lenger et begrep som bare gjelder for bedriftene, men også for norske universiteter og høyskoler. Konkurransedyktigheten til disse institusjonene blir derfor en nøkkelfaktor for å sikre konkurranseevnen til norsk næringsliv. Følgelig må universitets- og høyskolesektoren organiseres på en slik måte at den fremmer, og ikke hemmer, næringslivets konkurranseevne. Det må forventes av de høyere utdanningsinstitusjonene at de leverer kvalifisert og relevant kompetanse. For å sikre dette, bør kontakten mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet styrkes. Økt arbeidslivsrepresentasjon i de styrende organene vil være et virkemiddel. Et annet vil være å gi institusjonene en friere stilling i forhold til myndighetene. NHO mener: Universiteter og høyskoler må sørge for å utdanne det nødvendige antall kandidater med kvalifisert og relevant utdanning som bedriftene til enhver tid har behov for etablere lærlingordning for studenter bidra til etter- og videreutdanning i næringslivet være en kompetansepartner for næringslivet når det gjelder forskning, utvikling og andre faglige spørsmål tilby en utdanning som er konkurransedyktig på internasjonalt nivå på Norges satsingsområder.

17 . FORSKNING OG UTVIKLING Situasjonen for forsknings- og innovasjons-norge er bekymringsfull. Vi opplever en svekking av konkurranseevnen og en innovasjonssatsing som er under gjennomsnittet sammenlignet med andre land. På forskningsog utviklingssiden sakker vi akterut internasjonalt og næringslivsandelen til forskning er lavere enn i de fleste andre industrialiserte land. Likevel er det i næringslivet at satsingen på FoU er størst. Det har lenge vært et omforent politisk mål å bringe den norske FoU-innsatsen opp på OECD-gjennomsnittet målt som andel av BNP. OECD-gjennomsnittet er anslått til, prosent for 001. De norske FoU-investeringene utgjorde samme år 1, prosent av BNP. Selv om OECDgjennomsnittet ikke må være noe mål i seg selv, kan det være en god målestokk for å vurdere hvorvidt den norske FoU-innsatsen holder et nivå som sikrer næringslivet konkurransekraft. EU har som mål at prosent av BNP skal brukes på FoU innen 0, og at næringslivet skal stå for to tredjedeler av veksten. Norge kan ikke ha lavere ambisjoner enn sine konkurrenter i EU. Norge må satse mer på forskning og innovasjon fordi: FoU bidrar til et dynamisk og fremtidsrettet næringsliv. FoU styrker bedriftenes konkurranseevne. FoU skaper ny aktivitet og nye næringer gir norsk økonomi flere ben å stå på. Sammen med våre universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner representerer bedriftene dynamiske kunnskapsleverandører og -kunder i vårt innovasjonssystem. FoU-utgifter i utvalgte OECD-land i 001 Andel av BNP Sverige Finland Island Japan USA Tyskland Danmark Frankrike Østerrike Storbritannia Norge Spania,,0,0,,1,, 1, 1, 1, 0,, Kilde: OECD

18 Styrk forbindelsen mellom universiteter og høgskoler og næringslivet! Adm. dir. Hans Abrahamsen er helt klar i sitt råd til «forskningsmyndighetene». Hele samfunnet er avhengig av den uavhengige forskningen, men vi må våge å stille krav til at ny kunnskap også kan «omgjøres» til næring og næringsutvikling. Linken mellom næringsliv og forskningsmiljøene må gjøres tydeligere og være helhetlig. For å øke forsknings- og innovasjonsaktiviteten i norsk næringsliv, mener NHO det må satses på økt FoU-intensitet innenfor eksisterende bransjer nye FoU-tunge bedrifter med utgangspunkt i eksisterende bransjer og næringsklynger basert på nasjonale fortrinn oppstart av nye forsknings- og innovasjonsintensive bedrifter innen felt som kan utvikle seg til å bli helt nye bransjer eller næringsklynger hvor vi i dag ikke har opplagte nasjonale fortrinn å stimulere utenlandske bedrifter til å legge FoU-aktivitet til Norge. Satsingen bør bygge på to prinsipper langsiktighet og samspill. Norsk forsknings- og innovasjonspolitikk bør utformes i et 0-års perspektiv gjennom samspill mellom bedrifter, andre forsknings- og innovasjonsmiljøer i innog utland og offentlige myndigheter. Norsk næringslivs forskning, utvikling og innovasjon skjer i et tett samspill med kunnskapspartnere fra nasjonalt og internasjonalt på utøvende nivå. Utenlandske bedrifter bør i større grad oppmuntres til å etablere FoUvirksomhet i Norge. NHO har lenge arbeidet for skattefradrag for bedriftenes FoU-investeringer. Derfor er NHO glad for at det er innført en slagkraftig skattefradragsordning SkatteFUNN. Den ser ut til å bli en betydelig suksess ut fra det meget store antall bedrifter som har benyttet seg av ordningen. Dette gjelder særlig små og mellomstore foretak. Mange av disse har aldri vært i kontakt med det offentlige virkemiddelapparatet tidligere. Innføringen av SkatteFUNN har ikke vært nok til å oppveie en betydelig nedgang i bevilgningene til næringsrettet FoU. Det er nå på tide med et betydelig løft til denne sektoren. Dette må blant annet komme brukerstyrte programmer og IFU/OFU-ordningen (industrielle og offentlige utviklingskontrakter) til gode. NHO mener: SkatteFUNN-ordningen har vært en suksess og må utvikles videre. Næringsrettet FoU må økes med prosent innen 00. Bevilgningene til brukerstyrte programmer må øke betydelig. De store bedriftenes langsiktige og risikofylte FoUsatsing må stimuleres gjennom tiltak i regi av Forskningsrådet. Bevilgningene til IFU/OFU må femdobles. Utenlandsk næringsliv må stimuleres til å legge FoU-aktiviteter til Norge.

19

20 ISBN UTDANNING, KOMPETANSE OG FoU Læring for arbeidslivet i arbeidslivet Næringslivets Hovedorganisasjon Middelthuns gate Pb. 0, Majorstuen 00 Oslo Tlf Faks: Internett:

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Emneoversikt Litt om SL og NHO Mat og Bio Kunnskapsløftet, lokal organisering og behovet for godt samarbeid

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Foto: Jo Michael Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Are Turmo Kompetansedirektør, NHO Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 20 000 medlemmer og 500.000 ansatte i medlemsbedriftene

Detaljer

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009 Samarbeid med arbeidslivet - Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning. Hva må ivaretas for å lykkes? Helge Halvorsen, seniorrådgiver NHO Avdeling Kompetanse Foto: Jo

Detaljer

Kompetanse tilpasset arbeidslivets behov. Are Turmo, kompetansedirektør i NHO PULS-konferansen på Campus Helgeland, 29.

Kompetanse tilpasset arbeidslivets behov. Are Turmo, kompetansedirektør i NHO PULS-konferansen på Campus Helgeland, 29. Kompetanse tilpasset arbeidslivets behov Are Turmo, kompetansedirektør i NHO PULS-konferansen på Campus Helgeland, 29. august 2013 Foto: Jo Michael "NHO ønsker å styrke forbindelsen mellom utdanningspolitikken

Detaljer

NHO-bedriftenes politiske prioriteringer

NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Samarbeid mellom arbeidsliv og utdanning erfaringer og behov Kompetansedirektør Are Turmo, Næringslivets Hovedorganisasjon Foto: Jo Michael Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning

Detaljer

Næringsliv i skolen 20.06.2014. Merethe Storødegård, NHO Trøndelag

Næringsliv i skolen 20.06.2014. Merethe Storødegård, NHO Trøndelag Næringsliv i skolen 20.06.2014 Merethe Storødegård, NHO Trøndelag Våre landsforeninger NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er viktigst at NHO prioriterer? -Lavere

Detaljer

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012 Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Foto: Jo Michael NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er

Detaljer

Rekruttering og fagopplæring i kornsektoren

Rekruttering og fagopplæring i kornsektoren Rekruttering og fagopplæring i kornsektoren espen.lynghaug@nhomatogbio.no g@ g Tlf 97586495 Fagsjef kompetanse og fagopplæring g NHO Mat og Bio Skal ha ledende d kompetanse på: Bransjenes fremtidige kompetansebehov

Detaljer

Manglende infrastruktur

Manglende infrastruktur Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE

Detaljer

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 SRY Formål: arbeide for kvalitet og utvikling av fag- og yrkesopplæringen Oppgaver: foreslå endringer i rammevilkårene

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgiveren en nøkkelperson En god rådgivning i skolen bidrar til at elevene får: bedre muligheter til å realisere

Detaljer

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok?

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? NITOs kommentarer til INGEVA Marit Stykket President NITO 1 Kort om NITO Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer Representerer ingeniører

Detaljer

NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er viktigst at NHO prioriterer?

NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er viktigst at NHO prioriterer? Hvorfor bør norske utdanningsinstitusjoner sende studenter til Tyskland? Kompetansedirektør Are Turmo, Næringslivets Hovedorganisasjon Erasmus-seminar 21.11.2011 Foto: Jo Michael Dette er NHO Norges største

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Ungdom, utdanning og arbeid

Ungdom, utdanning og arbeid LOs nestleder, Tor-Arne Solbakken Ungdom, utdanning og arbeid hvordan hindre Råd for høyere utdanning I Nord-Norge Hurtigruta 9. november 2010 Hvem holdes utenfor arbeidslivet? Ordinært arbeidsledige og

Detaljer

Hovedlinjene i Seksjon kontor og administrasjon

Hovedlinjene i Seksjon kontor og administrasjon Hovedlinjene i Seksjon kontor og administrasjon For perioden 2013 2017 Innledning Fagforbundet Seksjon kontor og administrasjon er en del av Fagforbundets yrkesfaglige satsing. Seksjonen har som sitt ansvarsområde

Detaljer

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget 19.01.2009 Viser til Unios henvendelse om innspill til høringsvar på overnevnte NOU. Norsk Sykepleierforbund (NSF) tar

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Education at a Glance 2010

Education at a Glance 2010 Education at a Glance 2010 Sammendrag Kort om hovedfunn Norge er blant landene i OECD med høyest ressursnivå i utdanningssektoren, målt som årlig utgift per elev eller student korrigert for ulik kjøpekraft

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best

Detaljer

Industriell utnyttelse av gass hvilken kompetanse trenger industrien?

Industriell utnyttelse av gass hvilken kompetanse trenger industrien? Industriell utnyttelse av gass hvilken kompetanse trenger industrien? Gasskonferansen i Bergen onsdag 23. april 2003 Dir. Carla Botten-Verboven Prosessindustriens Landsforening (PIL) Litt om PIL og prosessindustrien

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland Gry Okan 23.november 2015 Velkommen til Nordland! o 700 km fra Andenes til Bindal o 240 000 innbyggere o 44 kommuner o Et variert næringsliv o 16 videregående

Detaljer

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING INNHOLD NOKUT Rollen i utdannings-norge Organiseringen Metoden Hva er fagskoleutdanning? Kriteriegrupper

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2012-2015. Foto: Jann S. Pettersen

HANDLINGSPLAN 2012-2015. Foto: Jann S. Pettersen HANDLINGSPLAN 2012-2015 Foto: Jann S. Pettersen YRKESOPPLÆRINGSNEMNDAS HANDLINGSPLAN 2012-2015 Yrkesopplæringsnemnda vil arbeide for en kvalitativ og kvantitativ god utvikling innenfor videregående opplæring.

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Opplæring med bakgrunn i industriens behov. Anita Lund, Leder Industriskolen, Norsk Industri

Opplæring med bakgrunn i industriens behov. Anita Lund, Leder Industriskolen, Norsk Industri Opplæring med bakgrunn i industriens behov Anita Lund, Leder Industriskolen, Norsk Industri Agenda 1. Om Norsk Industri 2. Opplæring ut fra industriens behov 3. Om Industriskolen 4. Tre eksempler fra Industriskolen

Detaljer

Suksessfaktorer for god utdanningskvalitet arbeidsgivers perspektiv

Suksessfaktorer for god utdanningskvalitet arbeidsgivers perspektiv Foto: Jo Michael Suksessfaktorer for god utdanningskvalitet arbeidsgivers perspektiv Are Turmo, kompetansedirektør i NHO Dette er NHO Norges største arbeidsgiverorganisasjon 22 500 medlemsbedrifter med

Detaljer

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN YRKESFAGKONFERANSEN 2014 Gyldendal Fredag 4. april 2014 Lars Jakob Berg YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN Lars Jakob Berg, Strømmen videregående skole SNU DEBATTEN

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Lindesnesregionen. Kompetanse, innovasjon og verdiskaping. Vest-Agder fylkeskommune. folkestyre - kompetanse - samarbeid www.vaf.

Lindesnesregionen. Kompetanse, innovasjon og verdiskaping. Vest-Agder fylkeskommune. folkestyre - kompetanse - samarbeid www.vaf. Lindesnesregionen Kompetanse, innovasjon og verdiskaping Vest-Agder fylkeskommune folkestyre - kompetanse - samarbeid Foto: Peder Austrud Kompetanse, innovasjon og verdiskaping Innhold i presentasjonen

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET!

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! LÆRLINGER TILFØRER VIRKSOMHETEN FERSK KUNNSKAP OG FRISKE ØYNE SKREDDERSY DIN FRAMTIDIGE MEDARBEIDER! En lærling kan læres opp til å bli den gode medarbeideren

Detaljer

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 1 Kompetansetiltak i klyngen Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 2 Hvorfor er bedriftene så opptatt av kompetanse i vår næring? Konkurransefortrinnet til Norge er utelukkende

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Dagens unge, regionens fremtid

Dagens unge, regionens fremtid Drivkraft UNGDOM Dagens unge, regionens fremtid I fremtiden blir kampen om de gode hodene stadig hardere. Dagens unge har hele verden som lekegrind når de skal velge karriere. I dag har regionen vår en

Detaljer

Politisk plattform 2014-2015

Politisk plattform 2014-2015 Politisk plattform 2014-2015 Vedtatt av Landsmøtet 28.09.2014, Sørmarka kurs- og konferansehotell Innledning Fagskoler sikrer kvalitetsutdannede yrkesarbeidere, og er en grunnstein i et mangfoldig utdanningsbilde

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

9. Forskning og utvikling (FoU)

9. Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Nesten 30 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge 2005. Dette

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Hvordan gi drahjelp til næringslivet?

Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Frokostmøte Asker og Bærum næringsråd 25. november 2003 Et godt utgangspunkt, men.. Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Så enkelt er det å ta inn lærlinger!

Så enkelt er det å ta inn lærlinger! 1 Bli godkjent lærebedrift 2 Finn lærlingen du ønsker 3 Inngå kontrakt og start med en lærling Kulde- og varmepumpemontør Så enkelt er det å ta inn lærlinger! Kulde- og varmepumpebransjen trenger fler

Detaljer

Morgendagens verdiskapere utdannes nå!

Morgendagens verdiskapere utdannes nå! Morgendagens verdiskapere utdannes nå! Næringskonferanse 19.09.13 Anne Kathrine Slungård Adm dir Ungt Entreprenørskap Norge = ikke gammelt = gå inn = ta fatt på = evne ikke gammelt gå inn ta fatt på evne

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Rammeplan for treårig revisorutdanning

Rammeplan for treårig revisorutdanning Rammeplan for treårig revisorutdanning Fastsatt 25. juni 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. Innledning...3 2. Formålet med utdanningen...3 3. Mål for studiet...3 4. Innhold...4 5. Struktur

Detaljer

Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering

Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering Årsmeldinga frå Bergen tekniske fagskole gjev ei oppsummering av dei viktigaste funna i student-, lærar- og sensorvurderingane

Detaljer

Innspill stortingsmelding om livslang læring og utenforskap

Innspill stortingsmelding om livslang læring og utenforskap Vår dato: 30.04.2015 Vår referanse: 15/23874 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 0032 OSLO Innspill stortingsmelding om livslang læring og utenforskap

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Sissel Øverdal ass. fylkesopplæringssjef 22.02.2010 Endres i topp-/bunntekst 1 STATISTIKK UTDANNINGSNIVÅ I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning

Detaljer

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015 Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?

Detaljer

Representantforslag 52 S

Representantforslag 52 S Representantforslag 52 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Giske, Marianne Aasen, Tone Merete Sønsterud, Christian Tynning Bjørnø og Martin Henriksen Dokument 8:52 S (2014

Detaljer

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Jørgen Leegaard direktør kompetansepolitikk, utdanning og rekruttering Byggenæringens Landsforening - BNL BNL 13 bransjeforeninger Rundt 4 000 medlemsbedrifter

Detaljer

kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 10. november 2011

kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 10. november 2011 Norsk kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 1. november 211 Det er kunnskapen som er vår viktigste kapital Realkapital Nåværende og framtidig arbeidsinnsats Finanskapital Petroleumsformue

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen En tilbudsstruktur med kvalitet og relevans Anita Østro og Kjetil Tvedt Norsk Industri Utreding av ny fag- og yrkesopplæring Et innhold

Detaljer

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Rica Saga Hotell, 23.05.2013, Geir Syvertsen, Østfold fylkeskommune 1 Mitt innlegg 2 Bakgrunnen OECD rapport og politiske

Detaljer

Løft for yrkesfagene. (http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/100640?_ts=13d35246b20)

Løft for yrkesfagene. (http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/100640?_ts=13d35246b20) Løft for yrkesfagene Det trengs et løft for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Arbeiderpartiet vil forsterke politikken for fagutdanningene i Norge, og legger derfor frem flere konkrete forslag. Vi

Detaljer

Kunnskapsparken Helgeland AS

Kunnskapsparken Helgeland AS INNSPILL FRA ARBEIDSLIVET GIR RESULTATER! Kunnskapsparken Helgeland AS Kompetansekonferanse 14. juni 2012 - Mo i Rana Kunnskapsparken Helgeland AS Kunnskapsparkens rolle Skape vekst og innovasjon på Helgeland

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller ønsker du å studere ved et universitetet eller en høyskole. Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv

Detaljer

NHOs kompetansebarometer 2015. Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter

NHOs kompetansebarometer 2015. Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter NHOs kompetansebarometer 2015 Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter Kort om kompetansebarometeret Årlig kartlegging av kompetansebehov i NHOs medlemsbedrifter Gjennomført av NIFU i februar 2015 18

Detaljer

NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen

NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen Kristian Ilner, NHO Avdeling kompetanse 2015 Foto:%Jo%Michael% NHO og fagopplæringen i tall! Norges største arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for næringslivet,

Detaljer

Kvinner innen realfag og teknologi hvorfor er det viktig? Edel Storelvmo, direktør Futurum AS

Kvinner innen realfag og teknologi hvorfor er det viktig? Edel Storelvmo, direktør Futurum AS Kvinner innen realfag og teknologi hvorfor er det viktig? Edel Storelvmo, direktør Futurum AS STRATEGI 2011-2015 Visjon EN STERK REGION - ET ATTRAKTIVT NARVIK Videreutvikling av solcelleindustrien I hvilken

Detaljer

Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet

Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet Håkon Høst 28-04-11 Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet Hordaland fylkeskommune 28. april 2011 «Alt var bedre før. Særlig ungdommen» Før da kunne de som hadde forutsetninger for det ta

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer