KS Utdanning. Rammeverk for. kvalitetssikring av utdanningen ved NHH

Transkript

1 KS Utdanning Rammeverk for kvalitetssikring av utdanningen ved NHH Vedtatt av Styret ved NHH 24.april 2012

2 Innhold Innhold Innledning KS Utdanning Organisering - KS Utdanning Høyskolens organisering Roller og deltagelse i KS Utdanning Kvalitetsaspekter i KS Utdanning Styringskvalitet Rammekvalitet Inntakskvalitet Program- og undervisningskvalitet Resultatkvalitet Relevanskvalitet Intern rapportering Kursrapport fra foreleserne Instituttenes årlige undervisningsrapport Programutvalgenes bidrag til Rapport og planer Rapport og planer Risikoanalyser Ressurser til kvalitetsutvikling av utdanningen Eksterne evalueringer av NHH Vedlegg 1: Eksterne føringer Vedlegg 2: Rutiner for opprettelse og kvalitetssikring av nye studieprogrammer (inkludert nye masterprofiler) Vedlegg 3: Retningslinjer for programevalueringer

3 1. Innledning Formål Formålet med NHHs kvalitetssystem for utdanningen er å sikre at høyskolens studieprogrammer holder høy kvalitet og er i en positiv utvikling. Systemet skal sikre kontinuerlige forbedringer, avdekke sviktende kvalitet, gi tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet med kvalitet i utdanningen og bidra til å følge opp NHHs strategiske målsettinger. Eksterne føringer Kvalitetssystemet er basert på føringer i Universitets- og høgskoleloven, forskrift fra Kunnskapsdepartementet om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og NOKUTs forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning. 3

4 2. KS Utdanning Dette dokumentet, KS Utdanning Rammeverk for kvalitetssikring av utdanningen ved NHH, angir hovedelementene og hovedprosessene i høyskolens kvalitetssikring av utdanningen. Rammeverket omfatter rolle- og ansvarsfordeling, rapporteringsrutiner og prosesser som har betydning for utdanningskvaliteten, fra informasjon til mulige søkere til avslutningen av studiet og arbeidsliv. I tillegg til dette dokumentet består kvalitetssystemet i sin helhet (heretter benevnt som KS Utdanning ) av følgende elementer: Konkretisering av de generelle hovedlinjene på programnivå Jfr. NHHs nettsider om kvalitet i utdanningen Prosess- og rutinebeskrivelser, inkludert rutiner for evalueringer Dokumenter som genereres i forbindelse med kvalitetssikring av utdanningen. Dette inkluderer årlig rapportering fra bl.a. instituttene, programutvalgene og Læringsmiljøutvalget, programevalueringer, studentevalueringer og andre undersøkelser som blir gjennomført med NHH-studentene som målgruppe. NHHs system for kvalitetssikring av utdanningen ble første gang godkjent av NOKUT i

5 3. Organisering - KS Utdanning Kvalitetsarbeidet ved NHH er forankret i hele organisasjonen på ledelsesnivåer, blant ansatte og blant studentene Høyskolens organisering Styret er høyskolens øverste styringsorgan, rektor er høyskolens faglige leder og leder av styret. Administrerende direktør har det daglige ansvaret for høyskolens administrative virksomhet. Direktøren er sekretær for styret og skal forberede og tilrå i saker som skal behandles i styret. Faglig er høyskolens utdanningstilbud organisert etter en matrisemodell (se figuren under; forkortelser brukt i figuren er forklart i kp 3.2). Fem institutter er leverandører av kurs, mens programutvalgene for de enkelte studienivåene ivaretar etterspørselssiden. For høyskolens etter- og videreutdanningstilbud har man et eget programutvalg. Matriseorganisering reflekterer at NHH tilbyr studieprogram som innbefatter brede og tverrfaglige/flerfaglige studietilbud. De respektive studieprogrammene fremstår som samarbeidstiltak mellom de enheter som bidrar til programmene. Graden av bredde er avhengig av studienivå. Bachelornivået har det bredeste studieprogrammet, mens man på doktorgradsnivå er mer disiplinbasert. 5

6 3.2. Roller og deltagelse i KS Utdanning Høyskolens styre og rektorat Høyskolens styre og rektorat har det overordnede ansvaret for utforming og oppfølging av høyskolens strategi, ressursstyring og prioritering, behandling av Rapport og planer osv. Videre har styret og høyskolens ledelse ansvaret for kvalitetsarbeidet ved institusjonen. Dette innebærer bl.a. ansvar for: å vedta endringer i kvalitetssystemet å følge opp kvalitetsarbeidet ressursmessig å følge opp strategiske målsettinger ved å fastsette styringsparametre for utdanning og ambisjonsnivå for høyskolen å vedta Rapport og planer Instituttene Høyskolen har fem institutter som alle er aktivt involvert i både forskning, formidling og undervisning. Instituttene ledes av en valgt instituttleder og et valgt instituttstyre. Institutt for foretaksøkonomi (FOR) Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon (FSK) Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap (RRR) Institutt for samfunnsøkonomi (SAM) Institutt for strategi og ledelse (SOL) Instituttene er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av undervisningen. Dette innebærer bl.a. å følge opp resultater av studentevalueringene, i dialog med de kursansvarlige og dekanene. Hovedansvarsområder for instituttene mht. kvalitetssikring: Utarbeidelse av kursbeskrivelser Planlegging og gjennomføring av undervisningen Utarbeidelse og kvalitetssikring av eksamensoppgaver samt sensurering Veiledning og oppfølging av master- og doktorgradsstudenter Utarbeidelse av milepælsplaner for PhD-kandidatene Årlig fremdriftsrapportering om PhD-kandidatene Årlig undervisningsrapportering med data og vurderinger av kursporteføljen Medarbeidersamtaler på bakgrunn av kursrapporter fra foreleserne og resultater fra studentevalueringer Dialogmøter med dekanene Deltakelse i opptakskomiteer, programutvalg og øvrige faglige utvalg Deltakelse i bedømmelseskomiteer og disputaser Programutvalgene NHHs styre har delegert det faglige ansvaret for høyskolens studieprogrammer til programutvalgene. NHH har følgende fire programutvalg: Programutvalget for bachelorutdanningen (PBU) Programutvalget for masterutdanningen (PMU) Programutvalget for doktorgradsutdanningen (PDU) Programutvalget for NHHE 6

7 Programutvalgene blir ledet av oppnevnte dekaner og har det overordnede ansvaret for kvalitetssikringen av utdanningen og oppsyn med høyskolens studietilbud. De skal sørge for at studieprogrammene blir gjennomført etter de føringer, mål og resultatkrav som styret har satt. Videre skal de påse at programmene til enhver tid er faglig, pedagogisk og ressursmessig best mulig tilpasset NHHs strategi. Dekanene spiller en sentral rolle i utviklingen og kvalitetssikringen av studieprogrammene ved NHH, samtidig som de også inngår i Faglig lederforum (FLF) og derved bidrar til utviklingen av NHH mer generelt. Vervene innehas av fagpersoner som nyter bred respekt og som har god oversikt over og innsikt i NHHs studietilbud og fagportefølje. Programutvalget for masterutdanningen utnevner profilkoordinatorer med ansvar for de ulike masterprofilene. Underutvalget for masterstudiet i regnskap og revisjon (UMRR) har ansvar for at masterstudiet i regnskap og revisjon (MRR) gjennomføres i tråd med de føringer, planer, fastsatte mål og resultatkrav som er vedtatt av styret og PMU. Underutvalget er underlagt PMU, og studieplan og endringer i denne skal legges frem for PMU til behandling. Underutvalget har delegert myndighet til å godkjenne kursplaner innenfor studieplanen. Underutvalget har et ansvar for å kvalitetssikre studiet, og å ta initiativ til videreutvikling, slik at det til enhver tid er faglig og ressursmessig best mulig tilpasset nåværende og fremtidige behov i arbeidsmarked og samfunn. Hovedansvarsområder for programutvalgene: Utforming av målsettinger for studiet og overordnede læringsmål Godkjenning og koordinering av kurstilbudet Oppfølging av kursevalueringer og instituttenes årlige undervisningsrapport Jevnlige dialogmøter med rektoratet og instituttene Implementering av kvalifikasjonsrammeverket Gjennomføring og oppfølging av programevalueringer Årlig rapportering om mål, oppnådde resultater og kvalitetsarbeidet i utdanningen gjennom bidrag til Rapport og planer Plan og strategiutvalget (PSU) PSU har ansvar for utvikling og implementering av NHHs strategi. Utvalget består av rektoratet, administrerende direktør og to medlemmer fra høyskolens styre (faglig ansatt og studentrepresentant). Utvalget ledes av rektor. Læringsmiljøutvalget (LMU) LMUs arbeid er regulert i 4-3 i Lov om universitet og høgskoler. LMU skal være et rådgivende organ for styret mht. studentenes læringsmiljø. Utvalget består av like mange studenter og tilsatte. Hvert kalenderår velges en ny leder, vekselvis blant institusjonens og studentenes representanter. Hovedansvarsområder for LMU: Delta i planleggingen av tiltak vedrørende læringsmiljø Følge utviklingen i spørsmål som angår studentenes trygghet og velferd Bidra med å legge til rette for studenter med særskilte behov Gjennomføre og følge opp tilfredshetsundersøkelser 7

8 LMU rapporterer årlig om mål og oppnådde resultater innenfor læringsmiljørelaterte saker, gjennom bidrag til Rapport og planer. I tillegg legger LMU hvert år frem årsrapport for styret. Faglig lederforum (FLF) Faglig lederforum er en møteplass for faglige ledere ved høyskolen. FLF ledes av rektor og møtes vanligvis i forkant av styremøtene. FLF drøfter aktuelle styresaker og andre felles problemstillinger på tvers av instituttene og programutvalgene. Forsknings- og formidlingsutvalget (FFU) Forsknings- og formidlingsutvalget er et rådgivende organ for styret og alle enheter ved institusjonen når det gjelder saker av forskningspolitisk/-strategisk karakter. Utvalget ledes av viserektor og består i tillegg av en representant fra hvert institutt. FFU rapporterer årlig om mål og oppnådde resultater i forsknings- og formidlingsvirksomheten, gjennom bidrag til Rapport og planer. I tillegg legger FFU hvert år frem årsrapport for styret. Pedagogikkutvalget Pedagogikkutvalget består av dekanene for bachelor- og masterprogrammene, NHHs professor II i pedagogikk og én studentrepresentant. NHH har som mål at undervisningen skal holde et høyt faglig og pedagogisk nivå og legge til rette for gode læringsprosesser. Pedagogikkutvalget har ansvar for å initiere og koordinere fellesaktiviteter som støtter opp under høyskolens mål om fremragende undervisning med varierte undervisnings- og vurderingsformer. Internasjonalt utvalg (IU) Internasjonalt utvalg er et rådgivende organ for ledelsen og styret i strategiske spørsmål vedrørende NHHs institusjonelle, internasjonale relasjoner. Utvalget har særlig ansvar for utvikling og oppfølging av NHHs studentutvekslings- og samarbeidsprogrammer med utenlandske læresteder, herunder kvalitetssikring av samarbeidsavtaler, kursgodkjenning og innpassing av studieopphold i utlandet som del av utdanningen ved NHH. Utvalget har også ansvar for tilrettelegging og gjennomføring av NHHs deltakelse i internasjonale akkrediteringer og rangeringer. Utvalget ledes av prorektor og består i tillegg av tre representanter fra fagstaben og en student. Utvalget rapporterer årlig om mål og oppnådde resultater innenfor internasjonalisering gjennom bidrag til Rapport og planer. Tilsettingsutvalget (TU) Tilsettingsutvalget er tilsettingsorgan for undervisnings- og forskerstillinger. Utvalget ledes av prorektor. Styret har delegert myndighet i tilsettingssaker mv til TU. Dette omfatter tilsetting i alle undervisnings- og forskerstillinger, men med bl.a. unntak av stillinger der loven krever at styret selv foretar tilsetting. Tu har også myndighet til å innvilge forskningspermisjoner (forskningstermin). TUs oppgaver innebærer at utvalget i enkeltsaker bestemmer utlysningstekst/ stillingsomtale, oppnevner sakkyndig komité og tilsetter etter innstilling fra institutt eller spesialoppnevnt innstillingsorgan. Klagenemnda Klagenemndas oppgave er å behandle: Klager over enkeltvedtak jfr. universitets og høyskoleloven Vedtak om annullering av eksamen eller prøve og utestenging eller bortvisning jfr. universitetsog høyskoleloven og

9 Klager over formelle feil ved eksamen jfr. universitets og høyskoleloven 5-2 Andre klagesaker som gjelder studentene og som ikke er enkeltvedtak Klagenemnda består av fem medlemmer to vitenskapelig ansatte, to studenter og en lagdommer som fungerer som leder. Administrasjonen Det er i første rekke Studieadministrasjonen, Internasjonalt kontor og NHH Executive som er ansvarlig for støtte til forelesere, studenter og faglige utvalg med ansvar for undervisning. Blant oppgavene er: Planlegging og gjennomføring av markedsføringstiltak (brosjyremateriell, annonsering, messe- og skolebesøk osv.) Praktisk gjennomføring av lokale opptak og deler av Samordna opptak Informasjon og veiledning av studenter Undervisnings- og timeplanlegging Administrasjon av studentutveksling Gjennomføring av eksamen Utforming og vedlikehold av KS-systemet, inkludert praktisk gjennomføring av ulike studentevalueringer Studentenes deltagelse i kvalitetsarbeidet Studentene ved høyskolen tar aktivt del i kvalitetsarbeidet på individuell basis og gjennom representasjon. På denne måten sikres studentenes kontroll og medbestemmelse i saker som angår kvalitetsarbeidet ved høyskolen. I følge Universitets- og høyskoleloven skal studentene ha minst 20 prosent av medlemmene i alle kollegiale organ som tildeles beslutningsmyndighet. Der dette ikke utgjør mer enn ett medlem, skal studentene ha rett til å møte med ytterligere en student med taleog forslagsrett. Det individuelt baserte kvalitetsarbeidet omfatter deltakelse i ulike studentevalueringer, bl.a. kursevalueringer, programevalueringer osv. Ved representasjon tar studentene del i kvalitetsarbeidet gjennom deltakelse i høyskolens styre samt ulike råd og utvalg. Studentene er bl.a. representert i Plan- og strategiutvalget, programutvalgene, Læringsmiljøutvalget, Klagenemnda og opptaksnemnder. Rektoratet og administrerende direktør har jevnlig møter med representanter fra Kjernestyret (studentforeningens styre) og studentmedlemmene i NHHs styre. Her utveksler man generell informasjon og diskuterer saker som studentene er opptatt av. På denne måten kan man på et tidlig tidspunkt gripe fatt i potensielle problemområder, samt finne frem til hvilke beslutningsorganer som vil være mest hensiktsmessige å bringe saker videre til. Også studieadministrasjonen har regelmessige møter med representanter fra Kjernestyret. Man tar opp generelle temaer, sørger for oppdatering, innsyn og et godt samarbeid mellom studentene og administrasjonen. Fagutvalget ledes av fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret. Utvalget arrangerer bl.a. semestervise Studentpanel med representanter fra hvert kull for å evaluere undervisningen. Fagutvalget har representanter i programutvalgene og i instituttstyrene og sørger for at studentenes stemme blir hørt i alle saker. 9

10 4. Kvalitetsaspekter i KS Utdanning Ved NHH struktureres de ulike prosessene og aktivitetene innenfor følgende hovedområder: Styringskvalitet Inntakskvalitet Program- og undervisningskvalitet Resultatkvalitet Relevanskvalitet Rammekvalitet 4.1. Styringskvalitet Styringskvalitet er institusjonens evne til å styre og administrere kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningen. Ved NHH anser vi følgende elementer som viktige mht. styringskvalitet: Instituttene er ansvarlig for å initiere nye kurs og planlegge, gjennomføre og kvalitetssikre eksisterende kurs. Programutvalgene er ansvarlig for å initiere, bestille, godkjenne og kvalitetssikre kurs innenfor det enkelte program. Programutvalgenes arbeid ledes av dekaner. Internasjonalt utvalg har særlig ansvar for utvikling og oppfølging av NHHs studentutvekslings- og samarbeidsprogrammer med utenlandske læresteder, herunder kvalitetssikring av samarbeidsavtaler, kursgodkjenning og innpassing av studieopphold i utlandet som del av utdanningen ved NHH. Utvalget ledes av en Dean (prorektor) Styret er ansvarlig for opprettelse og evt. nedleggelse av studieprogrammer. Rapportering om studiekvalitet, forskning og formidling blir aggregert og vurdert i det årlige dokumentet Rapport og planer. Rapporten blir behandlet i styret og oversendt Kunnskapsdepartementet Instituttene skriver årlig en undervisningsrapport, mens programutvalgene skriver sine vurderinger om undervisningen i Rapport og planer. NHH er medlem av prestisjetunge organisasjoner som CEMS the Global Alliance in Mamagement Education og PIM Partnership in Management. NHH har ansvar for å følge opp sine forpliktelser ved disse medlemskapene. Det avholdes semestervise dialogmøter mellom den enkelte dekan og det enkelte institutts ledelse. Dekan for bachelorutdanningen har jevnlige fellesmøter med foreleserne i bachelorstudiet. Dekan for masterutdanningen har jevnlige fellesmøter med profilkoordinatorene i masterstudiet Rammekvalitet Rammekvalitet omfatter læringsmiljøet alle ressurs- og trivselsmessige faktorer som er viktige for å skape en god studiesituasjon (rom og fasiliteter, bibliotek, IT-tilgang, studentkafeene osv.). Ved NHH anser vi følgende elementer som viktige mht. rammekvalitet: Læringsmiljøet blir ivaretatt av studentforeningen (NHHS), Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) og administrasjonen i fellesskap. LMU har et særskilt ansvar for å overvåke og videreutvikle læringsmiljøet. LMU skriver en årsrapport om læringsmiljøet som oversendes styret. 10

11 SiB og NHH samarbeider for å utvikle det helhetlige læringsmiljøet for studenter. SiB tilbyr velferdsordninger og aktiviteter mht. helse, rådgiving, barnehager, bolig, idrett og karrieretjenester NHH skal legge forholdene til rette for at studenter med særskilte behov kan studere på lik linje med andre studenter. NHH har en særskilt kontaktperson for studenter med funksjonshemming. NHH har utarbeidet en egen handlingsplan for studenter med funksjonshemming. Klagenemda ved NHH behandler klager i studentsaker. Bibliotekfaglig råd er et rådgivende organ for biblioteket. Bibliotekfaglig råd oppnevnes av styret og har 10 medlemmer. Sekretærfunksjonen er lagt til biblioteksjefen. Bibliotekets samarbeid med bibliotekfaglig råd og arbeidsgruppen for Research Infrastructure NHH skal sikre bibliotekressursenes faglige relevans. Evalueringer Det gjennomføres jevnlig tilfredshetsundersøkelser blant fulltidsstudentene. NHHs bibliotek blir jevnlig evaluert ved hjelp av internasjonale brukerundersøkelsen LibQUAL. Undersøkelsen måler servicekvalitet og gir biblioteket tilbakemeldinger om bl.a. grunnlag for vurdering, sammenlikning og fastsetting av gode standarder for tilbud og tjenester Inntakskvalitet Inntakskvalitet dreier seg om studentenes forutsetninger og kunnskaper før oppstart av studiet, antall søkere, kjønnsfordeling, geografisk fordeling m.m. Ved NHH anser vi følgende elementer som viktige mht. inntakskvalitet: Rekrutteringsprosessene har særskilt fokus på kvinner, minoritetsstudenter, geografisk spredning og internasjonale gradsstudenter. Opptaksnemnder blir oppnevnt for de ulike studieprogrammene. Opptaket til bachelorstudiet organiseres gjennom Samordna opptak. NHH er selv ansvarlig for opptak til masterstudiene, PhD-studiet, etter- og videreutdanningstilbudet og for utvekslingsopphold, CEMS og doble grader. Nye studenter får oppfølging med bl.a. informasjon i posten, pr e-post, på informasjonsmøter og på NHHs nettsider Evalueringer Opptaks- og mottaksprosessene evalueres jevnlig, ved hjelp av undersøkelser og/eller intern gjennomgang av prosessene Program- og undervisningskvalitet Programkvalitet omfatter blant annet kvalitet i studieplaner og i organiseringen av læringsarbeidet, innhold og mål for studiet, undervisnings-, arbeids- og vurderingsformer. Undervisningskvalitet omfatter kvalitet på selve læringsarbeidet, det vitenskapelige personalets faglige og pedagogiske formidlingskvalitet osv. Ved NHH anser vi følgende elementer som viktige mht. program- og undervisningskvalitet: Informasjon om studieveiledning, kursbeskrivelser osv. er tilgjengelig for studentene på NHHs nettsider. Ansvaret for pedagogisk utviklingsarbeid ligger hos de kursansvarlige, instituttene og programutvalgene. Alle nyansatte i vitenskapelig stab må dokumentere tilfredsstillende pedagogisk kompetanse eller gjennomføre kurs i pedagogikk etter ansettelse. 11

12 Studentassistentene gjennomfører introduksjonskurs i pedagogikk. NHH arrangerer jevnlig pedagogisk dag, kurs i pedagogiske metoder samt andre aktiviteter for pedagogisk utvikling. NHH har tilsatt en Professor II i pedagogikk som støtter den øvrige fagstaben mht. pedagogisk utvikling. Kursansvarlig rapporterer om gjennomføringen av undervisningen til institutt eller tilsvarende nivå på NHH Executive. Studentevalueringene, forelesernes kursrapporter og kommentarer og instituttenes årlige undervisningsrapporter blir behandlet av programutvalgene. Programutvalgene etterspør kurs undervist på engelsk, slik at tilbudet til studenter på utvekslingsopphold ved NHH og studenter i engelskspråklige masterprofiler blir best mulig. All undervisning i PhD-programmet blir gitt på engelsk. Studenter på bachelor-, master og PhD-nivå har tilbud om utvekslingsopphold ved et utenlandsk universitet. I Executive MBA-programmene er utenlandsopphold en integrert del av studiene. NHH vurderer og kvalitetssikrer utvekslingsavtaler og studietilbudet studentene får under sine utvekslingsopphold ved utenlandske institusjoner. Programutvalgene er ansvarlig for at studentene får tilbakemeldinger om resultater fra evalueringer om undervisningen. CEMS har overordende retningslinjer for hvordan medlemsinstitusjonene skal gjennomføre CEMS-Master in Management-programmet og foretar jevnlig peer-reviews for å sikre at så skjer. Biblioteket har et variert kurstilbud som tar sikte på å styrke studentenes informasjonsferdigheter, som skriving og etisk bruk av referanser og informasjonssøking. Kursene holdes på engelsk og norsk etter behov. Masterstudentene får før oppstart av det selvstendige arbeidet tildelt en faglig veileder. NHHs studentforening (NHHS) har eget fagutvalg for bachelor- og masterstudiene. NHHS er representert i programutvalgene, i de respektive instituttstyrene og i andre relevante utvalg. Evalueringer Studieprogrammene blir jevnlig vurdert gjennom helhetlige programevalueringer. Alle kurs på NHH blir evaluert av studentene. Kurs som inngår i CEMS-samarbeidet blir evaluert i regi av CEMS.. Corporate partners evalueres indirekte ved deres deltagelse i Business project og Skill seminar. Utvekslingsopphold ved NHH og ved utenlandske samarbeidsinstitusjoner blir evaluert av studentene Resultatkvalitet Resultatkvalitet omhandler eksamensresultater, gjennomføringstid og studentenes læringsutbytte i forhold til studieplanens mål. Ved NHH anser vi følgende elementer som viktige mht. resultatkvalitet: Instituttene og den enkelte foreleser er ansvarlige for at eksamensoppgavene er kvalitetssikret. Det benyttes ekstern sensor ved alle skoleeksamener. Eksamenskontoret er behjelpelig mht. tilrettelegging av eksamen for studenter med særskilte behov. Studenter i fulltidsstudiene med lav progresjon får særskilt oppfølging av studieadministrasjonen. Beskrivelser av kurs-, og studieprogrammer tilpasses det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, hvilket bl.a. betyr klargjøring av studentenes forventede læringsutbytte. Evalueringer 12

13 Karakterrapporter i regi av Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) og UHR Relevanskvalitet Relevanskvalitet dreier seg om hvorvidt institusjonen utdanner kandidater som samfunnet har behov for. Relevanskvalitet omfatter blant annet relasjoner mellom utdanning og anvendelse av kunnskaper. Ved NHH anser vi følgende elementer som viktige mht. relevanskvalitet: NHH Alumni, som er et sosialt og faglig nettverk hvor tidligere studenter holder kontakt med dagens NHH-miljø og andre som også har studert ved NHH Studentsamskipnaden i Bergen og NHH samarbeider om karriereveiledning for NHH-studentene. Bred kontakt med næringslivet ved bl.a. gjesteforelesere eller case fra næringslivet, masterutredninger i samarbeid med næringslivet og internships for studenter i bedrifter og organisasjoner. Evalueringer Interne og eksterne arbeids- og relevansundersøkelser gjennomføres hvert år. 13

14 5. Intern rapportering En stor del av ansvaret for oppfølging av resultatene fra studentevalueringene er tillagt fagmiljøet ved instituttene. Instituttene er, som kurstilbydere og personalansvarlige for de kursansvarlige, de viktigste aktørene i arbeidet med å sikre høy kvalitet i utdanningen. Programutvalgene har ansvar for kvalitet og helhet i de ulike studieprogrammene. KD & NOKUT Rapport og planer Styret Rapport og planer / Årsrapporter Styrevedtak PSU Bidrag til Rapport og planer / Årsrapporter Programutvalg LMU, FFU, IU Adm. enheter Undervisningsrapport Institutt Kursrapport Kursansvarlig rapport Resultater fra kursevaluering Nøkkeltall (fra FS, Agresso, DBH mm.) Resultater fra ulike spørreundersøkelser rapport Studenter 5.1. Kursrapport fra foreleserne Resultatene fra kursevalueringene går direkte til foreleser, som utarbeider en kursrapport. I rapporten kommenterer foreleseren resultatene fra studentevalueringen og gjør sine egne 14

15 vurderinger om gjennomføringen av kurset. Kursrapporten er hoveddokumentet i den videre kvalitetssikringen av kursene. I kursrapporten skal foreleser gi en beskrivelse av hovedtendenser i henhold til studentenes tilbakemeldinger om kurset, egne vurderinger osv. På instituttnivå behandles kursevalueringene av instituttledelsen i samråd med eksamens- og undervisningsansvarlige. Ved avvik fra det som ansees som akseptable variasjoner skal evalueringene drøftes med den kursansvarlige og tiltak iverksettes dersom dette ansees som nødvendig. Kursevalueringene er også et tema i instituttledelsens medarbeidersamtaler med de faglig ansatte. Eksempler på tiltak kan være justeringer av pensum, tilbud om pedagogisk opplæring, bytte av kursansvarlig(e) og lignende Instituttenes årlige undervisningsrapport Foreleser videresender resultatene fra kursevalueringene sammen med sin kursrapport til instituttleder. I tillegg oversender studieadministrasjonen en rekke relevante nøkkeltall til instituttet. Instituttleder benytter dette materialet som grunnlag for instituttets årlige undervisningsrapport Programutvalgenes bidrag til Rapport og planer Instituttenes undervisningsrapporter oversendes til dekanene, sammen med resultatene fra kursevalueringene og forelesernes kursrapporter. I tillegg oversender studieadministrasjonen en rekke relevante nøkkeltall til programutvalgene. Dette materialet blir benyttet som grunnlag for programutvalgenes årlige rapportering om studiekvalitet til Rapport og planer. Kurs- og instituttrapportene følges opp i semestervise samtaler mellom dekanene og instituttledelsen. En oppsummering av kursevalueringene på aggregert nivå blir sendt ut til bachelor- og masterstudentene. I denne blir hovedfunnene i evalueringen presentert Rapport og planer Rapport og planer er en årlig aggregert tilstandsrapport om høyskolens virksomhet, og anses som et av høyskolens viktigste styringsdokumenter. I Rapport og planer rapporteres det om høyskolens kjernevirksomhet utdanning, forskning og formidling. I tillegg rapporteres det om internasjonalisering, organisasjon og ressurser. Rapporteringen er basert på en rekke nøkkeltall og resultater fra ulike evalueringer. Når det gjelder nøkkeltall, presenteres data for de fem siste årene. Oppnådde resultater og måloppnåelse blir analysert, og nye resultatmål blir fastsatt. I tillegg blir tidligere og kommende tiltak vurdert. Innholdet er strukturert ihht. føringer fra KD. Innholdet er også dekkende i forhold til NOKUT sitt krav om at vesentlig informasjon og vurderinger skal være tilstrekkelig dokumentert. I tillegg blir innholdet fastsatt ut fra en del andre kriterier. Nedenfor følger en oversikt over hovedkriteriene: Oppfølging av NHHs strategi 15

16 Vurdering av hvilken styringsinformasjon ledelsen og styret har behov for KDs krav til rapportering - gjennom tildelingsbrev og etatsstyringsmøte NOKUTs krav til rapportering om studiekvalitet Oppfølging av risikoanalyser Diverse interne og eksterne rapporteringskrav En rekke enheter og utvalg har ansvar for bidrag til Rapport og planer se rapporteringsfiguren over (punkt 5). Bidragene blir oversendt ledelsen, som har det overordnede ansvaret for innholdet. Ledelsen fullfører arbeidet med dokumentet gjennom dialog med og tilbakemeldinger til de rapporteringsansvarlige. Noen utvalg leverer egen årsrapport, i tillegg til bidrag til Rapport og planer. Rapport og planer behandles i styret før oversendelse til KD i mars. Styret får senere på våren oversendt den endelige versjonen av Rapport og planer Risikoanalyser Økonomiregelverket for staten og KD pålegger høyskolen å gjennomføre risikoanalyser. Risikoanalyser omfatter en kartlegging av kritiske suksessfaktorer for å nå høyskolens prioriterte mål, vurdering av sannsynlighet for, og konsekvenser av at målene ikke nås, og forslag til tiltak som bør iverksettes for å sikre måloppnåelse. Med utgangspunkt i høyskolens strategi blir det valgt ut områder det skal gjennomføres risikoanalyser for. Kriterier for utvelgelse er at det er knyttet usikkerhet til måloppnåelse på området, og at området anses som viktig for høyskolen. Områder som berører studiekvalitet blir jevnlig valgt ut som risikoområder. Risikoanalysene blir lagt frem for styret i september, og styrets prioriteringer følges opp i høstens budsjettprosess. En nærmere beskrivelse av risikoanalysene legges frem i Rapport og planer Ressurser til kvalitetsutvikling av utdanningen Høyskolens prosedyrer for ressursfordeling baserer seg på at instituttene som basisenheter for undervisning, forskning og formidling får en grunntildeling. I tillegg blir stillingsressurser til instituttene vurdert ut fra en fordelingsmodell der undervisningen spiller en helt sentral rolle. Modellen skal bidra til at ressurser fordeles til fagområder der undervisningsbelastningen er spesielt stor. Programutvalgene får tildelt midler som bl.a. blir benyttet som insentivmidler til kvalitetsfremmende tiltak i forbindelse med utvikling av nye kurs, endring i undervisnings- og vurderingsformer, særskilte behov osv. I tillegg til andre elementer av betydning for studiekvalitet, ser NHH betydningen av å følge med på studentenes oppfatninger av kvaliteten i utdanningen. Det blir derfor hvert år avsatt økonomiske og personellmessige ressurser til dette formålet. I Rapport og planer og i forbindelse med årlige risikoanalyser skisserer de rapporteringsansvarlige planlagte tiltak for året som kommer. Eventuelle behov for ekstra midler for å kunne gjennomføre tiltakene blir inkludert i budsjettprosessen. 16

17 6. Eksterne evalueringer av NHH NHH blir på jevnlig basis evaluert av eksterne aktører. Evalueringene kan ha ulikt utgangspunkt og fokus, men er viktige signaler til høyskolens interne kvalitetsprosesser. EQUIS EQUIS (European Quality Improvement System) er det ledende internasjonale systemet for kvalitetssikring, kvalitetsutvikling og akkreditering av handelshøyskoler og lignende institusjoner. Formålet med EQUIS er å bidra til kvalitetsutvikling av utdanning og forskning innenfor de økonomisk-administrative fagfeltene. EQUIS er utviklet og styrt av EFMD (The European Foundation for Management Development), en europeisk organisasjon med medlemmer fra næringsliv, offentlig forvaltning og akademia. Med bakgrunn i en europeisk universitetstradisjon forholder EQUIS seg til ulike organisasjonsmodeller og -kulturer og verdsetter ulike utdanningsmodeller, innholdsmessige forskjeller i utdanningene og undervisningsmetoder. EQUIS legger til rette for benchmarking, erfaringsutveksling og peer review -evalueringer. En EQUIS-akkreditering innebærer tilgang til internasjonale nettverk og forpliktelser i forhold til standarder for utdanningsinstitusjonene og peer review. EQUIS evaluerer ikke bare studieprogrammene, men alle deler av organisasjonen og aktiviteter, som for eksempel forskning, etter- og videreutdanning, relasjoner til samfunns- og næringsliv og grad av internasjonalisering. Videre vurderes bl.a. balansen mellom høy akademisk kvalitet og utdanningens relevans slik den er utviklet i samarbeid med næringslivet. Et bredt samarbeid med næringslivet er et krav i seg selv, og det åpner samtidig for store muligheter for forskning. Dimensjonene som evalueres av EQUIS er: Context, Governance and Strategy Programmes Students Faculty Research and Development Executive Education Contribution to the Community Resources and Administration Internationalisation Corporate Connections I etterkant av en EQUIS-evaluering og -akkreditering utvikler EFMD og institusjonen i samarbeid mål for videre utvikling av institusjonen de nærmeste årene. NHH ble evaluert og akkreditert første gang i 2001 og reakkreditert i 2006 og CEMS - The Global Alliance in Management Education NHH har vært medlem i CEMS siden CEMS-nettverket involverer i stor grad fagstaben ved NHH. Faglærere fra ulike institusjoner samarbeider om kursutvikling, lærerutveksling, gjesteforelesninger og intensivkurs med bidrag også fra bedriftspartnere. Institusjonene i nettverket samarbeider om en felles mastergrad, CEMS Master in Management. Det er lagt stor vekt på gjennomføring av Business Projects som del av utdanningen, slik at studentene får anvendelse av sin utdanning på bedriftsrelaterte problemstillinger. 17

18 CEMS gjennomfører jevnlige peer reviews av de tilknyttede institusjonene og studieprogrammene. Målet er å peke på hva institusjonene i nettverket kan tilføre hverandre og å forsikre seg om at programkvaliteten holder samme høye standard ved alle institusjonene. Det gjennomføres særskilte kursevalueringer for CEMS-studentene. På NHH blir evalueringsresultatene fulgt opp av Programutvalget for masterutdanningen. Internasjonale rangeringer NHH har som mål å hevde seg i internasjonale rangeringer. For internasjonale business schools er rangeringen i Financial Times den mest prestisjefylte, og det anses som et kvalitetsstempel å komme med på rangeringslisten. NHH har vært på rangeringslisten siden De nyeste rangeringslistene er tilgjengelig på nettsidene Business school rankings (Financial Times). Benchmarkingen som deltagelse i disse rangeringene innebærer blir benyttet intern på NHH som grunnlag for videre kvalitetsutvikling. Evaluering av økonomifaglig forskning i Norge Norges forskningsråd foretar jevnlige evalueringer av norske forskningsmiljøer. I 2007 ble de økonomifaglige forskningsmiljøene i Norge (inkludert deler av NHHs fagmiljøer) evaluert. NIFU NIFU gjennomfører med jevne mellomrom evalueringer på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. NIFU har tidligere evaluert bl.a. NHHs doktorgradsprogram. Formålet med evalueringene er å etablere et oppdatert kunnskapsgrunnlag om doktorgradsutdanningen som tilbys ved norske universiteter og høgskoler. 18

19 Vedlegg 1: Eksterne føringer Universitets- og høyskoleloven 1-6. Kvalitetssikring 1. Universiteter og høyskoler skal ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring. Studentevalueringer skal inngå i systemet for kvalitetssikring. 2. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om krav til kvalitetssystem i forskrift Forskrift fra KD om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning Kapittel 2. Internt system for kvalitetssikring for universiteter og høyskoler 2-1. Krav til kvalitetssystem 1. Universiteter og høyskoler skal ha et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet. 2. Kvalitetssystemet skal sikre og bidra til å utvikle kvaliteten i hele utdanningen, inkludert praksisstudier. Systemet skal omfatte alle forhold som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet inklusive studiets relevans for arbeidslivet. 3. NOKUT fastsetter, i samråd med sektoren, de kriterier som kvalitetssystemet skal evalueres i forhold til Evaluering av institusjonenes system for kvalitetssikring 1. NOKUT skal foreta evaluering av institusjonenes interne system for kvalitetssikring. Det skal ikke gå mer enn 6 år mellom hver evaluering av den enkelte institusjons system for kvalitetssikring. NOKUT fastsetter evalueringens innhold og omfang, samt en tidsplan for evalueringen. Institusjonene skal høres i denne prosessen. Evalueringene må være i samsvar med internasjonale krav. 2. Evalueringen skal munne ut i en tilråding om hvorvidt systemet sett under ett er tilfredsstillende, og eventuelt angi områder hvor institusjonen bør videreutvikle sitt system. 3. Dersom NOKUT finner at det foreligger vesentlige mangler ved kvalitetssystemet, skal institusjonen gis en rimelig frist på inntil 6 måneder til å rette opp forholdene Tilbaketrekking av rett til å søke om akkreditering av studier og myndighet til å etablere studier 1. Dersom NOKUT fatter vedtak om at kvalitetssystemet ikke er tilfredsstillende ved en institusjon som tilbyr akkrediterte studier mister institusjonen retten til å søke om akkreditering av nye studier. Institusjonen kan kreve at en ny evaluering av systemet for kvalitetssikring iverksettes når det har gått ett år etter at NOKUT fattet slikt vedtak. Dersom NOKUT etter ny evaluering finner systemet for kvalitetssikring tilfredsstillende, kan institusjonen igjen søke om akkreditering av nye studier. 2. Dersom NOKUT fatter vedtak om at kvalitetssystemet ikke er tilfredsstillende ved en institusjon som er akkreditert som høyskole, vitenskapelig høyskole eller universitet, skal vedtaket oversendes departementet. Departementet trekker tilbake institusjonens myndighet til å etablere nye studier etter lov om universiteter og høyskoler 3-3 første og annet ledd. Institusjonen kan kreve at en ny evaluering av kvalitetssystemet iverksettes når det har gått ett år etter at retten til å etablere studier er trukket tilbake av departementet. Dersom NOKUT etter ny evaluering finner systemet for kvalitetssikring tilfredsstillende, skal departementet gi institusjonen myndighet til å etablere nye studier som institusjonen er akkreditert for. 19

20 NOKUTs forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (tilsynsforskriften) Vedtatt av NOKUT 27. januar 2011 Kapittel 3 Evaluering av institusjonenes system for kvalitetssikring av utdanningen Kvalitetssystemet skal frambringe den kunnskapen som institusjonen trenger for å kunne vurdere kvaliteten i studiene. Kvalitetssikringen skal omfatte alle studietilbud som en institusjon gir, internt og eksternt, alle deler av studiet og alle formidlingsformer. Institusjonen skal ha faste rutiner og prosesser som i en årlig syklus frambringer, vurderer og anvender informasjon om det enkelte studium og om utdanningsvirksomheten generelt. Systemet skal bidra til at institusjonen vurderer resultatene i utdanningsvirksomheten, avdekker svakheter, iverksetter forbedringstiltak og foretar kontinuerlige vurderinger med sikte på kvalitetsutvikling. Vesentlig informasjon og vurderinger skal være tilstrekkelig dokumentert. Institusjonen utformer sitt system, hvilke data og informasjon som inngår, og hvilken dokumentasjon det frambringer ut i fra egen størrelse, faglig profil og lokale behov. Jamfør også Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning NOKUTs evaluering 1. Sakkyndige oppnevnt av NOKUT vurderer institusjonens kontinuerlige og systematiske arbeid for å sikre og forbedre kvaliteten i utdanningen. 2. De sakkyndige skal foreta en helhetlig bedømmelse av kvalitetssystemet og institusjonenes aktive bruk av det, der kriteriene nevnt i ses i sammenheng, jamfør Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning Institusjonenes kvalitetssystem evalueres ut fra følgende kriteriesett: a. Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur NOKUT skal vurdere hvorvidt kvalitetssystemet fremmer bred deltakelse i kvalitetsarbeidet blant ansatte og studenter og deres demokratiske organer, om det stimulerer til et kvalitetsarbeid som er preget av åpenhet engasjement og forbedringsvilje, og om informasjon og vurderinger er dokumenterte og tilgjengelige. b. Mål, plan og ledelsesforankring NOKUT skal vurdere hvorvidt kvalitetssystemet er beskrevet slik at det angir de målsettinger, prosesser, aktører og fora som inngår, om det er forankret i ledelsen og besluttende organ på de ulike nivåer, om arbeids- og ansvarsfordeling i kvalitetsarbeidet er fastsatt, og om selve kvalitetssystemet gjøres til gjenstand for jevnlig evaluering og utvikling med sikte på institusjonens eget behov. c. Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene NOKUT skal vurdere hvorvidt sikring og vurdering i hvert enkelt igangsatt studium bygger på informasjon som innhentes systematisk og fra flere kilder, og om systemet har særskilte prosesser for å kvalitetssikre oppretting av nye studier. d. Analyse, vurdering og rapportering NOKUT skal vurdere hvorvidt den informasjon som systemet genererer analyseres, vurderes og framstilles for ansvarlige fora og ledelsesnivå. e. Bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring 20