Møteprotokoll Bystyret - ekstramøte

Transkript

1 øteprotokoll Bystyret - ekstramøte øtedato: Tidspunkt: fra kl til kl øtested: Fjernmøte via Zoom Fra til saksnr.: PS 27/21-PS 37/21 øtt ARBEIDERPARTIET 1. Jon-Ivar Nygård 2. Siri artinsen 3. Hege Dubec 4. Atle Ottesen 5. ohamed Amaleti Abdi 6. ohamed Saleban Warsame 7. Kari Agerup 8. alin Krå Simonsen 9. aria Dumitrascu Imrik 10. Haji Asif Husain 11. Simon Appelberg Laabak 12. Victor Kristiansen 13. ohodin Omar Abdi 14. Hilde Sandmæl 15. Rune Fredriksen 16. Vidar Schei 17. Helene Saloua Apenes atri 18. Dana Ghazi 19. ona athisen øtende varamedlemmer: HØYRE 1. Truls Velgaard 2. Anne arte Frestad Andersen 3. Rita Holberg 4. Eivind Leister 5. Arne Sekkelsten 6. Gretha Evelin Thuen 7. Jorulf Laabak 8. Aleksander Høymyr Abelsen FRESKRITTSPARTIET 1. Bjørnar Laabak 2. Anita Nock Carl-Henrik Amundsen 3. Eva Kristin Andersen 4. Eddie Gjerløw 5. Leif Eriksen 6. Ole Johan Lakselv 7. Bianca Skoglie Bystyrets møteprotokoll Side 1 av 34

2 ILJØPARTIET DE GRØNNE 1. Erik Skauen Ida Irene Julsen Henning Aall - Uavhengig argrete Kvalbein F Gunhild Vigdisdatter SENTERPARTIET 1. Elin Johanne Tvete Hans Ek Lise Thorsø ohr RØDT 1. Hannah Berg Hermund Arntzen Dale Dan Andre Syversen PENSJONISTPARTIET arianne Kristiansen Frank Kristian Bakken SOSIALISTISK VENSTREPARTI Camilla S. Eidsvold Silje Waters KRISTELIG FOLKEPARTI Lino Lubiana Kamilla Pletten Aaasgaard BYILJØLISTA Jonas arkus Qvale Gøran Karlsen VENSTRE Trond Svandal Fra administrasjonen: Kommunedirektør Nina Tangnæs Grønvold, direktør seksjon teknisk drift Atle Holten, direktør seksjon kultur, miljø og byutvikling Bente einert, direktør seksjon utdanning og oppvekst arianne Bekker, direktør for stab innovasjon og utvikling ette Christin Strand Leistad, direktør for stab virksomhetsstyring og økonomi Ole Sverre Strand, direktør, virksomhetsleder styring og eierskap Pål Henning Klavenes, etatsjef seksjon kultur, miljø og byutvikling Ole-Henrik Holøs Pettersen, virksomhetsleder kultur, miljø og byutvikling Espen Eggen, næringssjef Helge B. Hasvold og kinosjef Jørgen Søderberg Jansen. øtesekretær Tone yhra..... Jon-Ivar Nygård Siri artinsen Truls Velgaard Ordfører varaordfører. Bjørnar Laabak Bystyrets møteprotokoll Side 2 av 34

3 erknader På grunn av koronasituasjonen ble bystyrets møte gjennomført som fjernmøte via ZOO. Antall stemmeberettigede tilstede: 52 av 53 stemmeberettigede var tilstede ved møtets start kl Truls Velgaard (H) tiltrådte møtet kl , før behandling av sakene på sakslista. Hans Ek (Sp) fikk ikke avgitt stemme under votering av sak 27/21 på grunn av teknisk problemer. 53 av 53 var tilstede under votering av de øvrige sakene på sakslista. Saksrekkefølge: PS 27/21-33/21, 35/21, 34/21. På grunn av tidsrammen for bystyremøtet (kl ) ble ikke sakene 36/21 og 37/21 behandlet. Sak 36/21 settes på sakskartet til teknisk utvalg. Sak 37/21 settes på sakskartet til neste bystyremøte. Innkalling og saksliste: Det var ingen merknader til innkallingen, og den utsendte sakslisten med sakene 27/21-37/21. Habilitet: Ingen av representanten stilte spørsmål ved sin habilitet. Taletid Et enstemmig bystyre vedtok 3 minutters taletid. Fra sak 28/21 vedtok bystyret 2 minutters taletid. Bystyrets møteprotokoll Side 3 av 34

4 Sakliste PS 27/21 Næringsplan for Fredrikstad kommune PS 28/21 Fair Play Bygg Oslo og omegn sin etikkplakat - tilslutning fra Fredrikstad kommune PS 29/21 Strategi for områdesatsing i Fredrikstad PS 30/21 Kommunedelplan oppvekst PS 31/21 Plan for barnehagebygg PS 32/21 PS 33/21 PS 34/21 Fredrikstad Kino utvikling og markedsposisjonering Gamle Fredrikstad Golfklubb Søknad om redusert festeavgift Interpellasjon - reduserte kommunale avgifter for enslige PS 35/21 Valgstyret fullmakt til beslutning om valgkretser og valglokaler 2021 PS 36/21 PS 37/21 Interpellasjon: Gjenbruk av byggematerialer Spørsmål til ordfører Bystyrets møteprotokoll Side 4 av 34

5 PS 27/21 Næringsplan for Fredrikstad kommune Ordførers innstilling Ordfører anbefaler formannskapet å gi følgende innstilling til bystyret: 1. Næringsplan for Fredrikstad kommune vedtas, jf. vedlegg. Fredrikstad, Formannskapets behandling : Kommunedirektøren gjorde oppmerksom på at forslaget til plandokument ikke er oppdatert i sin omtale av Fredrikstad kommunes arrangementsstrategi. Kommunedirektøren vil, i etterkant av bystyrets behandling av saken, oppdatere plandokumentets omtale av kommunens arrangementsstrategi, i tråd med gjeldende vedtak på dette området. Votering Ordførers innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling til bystyret : 1. Næringsplan for Fredrikstad kommune vedtas, jf. vedlegg. Bystyrets behandling : På grunn av tidsrammen for bystyremøter (kl ) ble ikke saken behandlet, men settes på sakskartet til bystyrets neste møte. Bystyrets behandling : argrete Kvalbein (DG) fremmet på vegne av Ap, DG, R, SV og Bym følgende endringsforslag: Næringsplan for Fredrikstad kommune , del 1, vedtas med følgende endringer: a. Side 2, siste avsnitt: følgende bærekraftmål legges inn i teksten: 7 (Ren energi til alle) og 13 (Stopp klimaendringene). b. Side 3, under figuren av FNs bærekraftmål legges følgende tekst inn: Fredrikstad kommune styrer mot miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft gjennom en rekke redskaper. Næringsplanen må i likhet med klimaplanen ses som en integrert del av kommunens budsjettprosess. Kommuneplanens samfunnsdel og klimaplanen er også sentrale dokumenter som skal sikre at Fredrikstad bidrar til viktige internasjonale målsetninger om bærekraft og kutt i klimautslipp. Næringsplanen må leses i sammenheng med disse. Ambisjonen om å være en næringsvennlig kommune blir dermed også en ambisjon om å vise konkurransekraft i arbeidet med nye, grønne arbeidsplasser. I Fredrikstad satser vi særlig på sirkulærøkomomi, kompetanseinsitamenter knyttet til grønn innovasjon i samarbeid med de beste kunnskapsmiljøene og en bærekraftig opplevelsesnæring. c. Siste ledd i visjonen side 8 får følgende tillegg: Sysselsettingsveksten skal være større enn befolkningsveksten. NY: Næringslivet er med og tar ansvar for klimabudsjettet. d. Side 8, under ål og strategier endres: Bystyrets møteprotokoll Side 5 av 34

6 Være en aktiv pådriver for næringsutvikling som en del av Osloregionen til: NY: Være en aktiv pådriver for næringsutvikling, omstilling og grønne arbeidsplasser i Nedre Glomma, Søndre Viken og Osloregionen I tillegg erstattes deler av teksten under dette målet med følgende (understreket): Osloregionen er en viktig arena for næringsutvikling. Det er i samarbeid med Oslo kommune og kommunene rundt Oslo at man kan skape større prosjekter som blir synlige både nasjonalt og internasjonalt. Fredrikstad er en aktiv part i utviklingen av Osloregionen og bør i denne sammenheng være pådriver for omstilling, og aktivt legge til rette for framtidens grønne arbeidsplasser. e. Side 9 under målet: Legge til rette for bedrifter som ønsker å vokse, endres teksten med følgende strykninger og tillegg (understreket): Historien forteller oss at flere bedrifter har flyttet ut av kommunen, fordi de ikke fant rom til ekspansjon. ye skyldes mangel på areal Kommunen har lagt ned et arbeid i å sikre nye næringsarealer inn i kommuneplanens arealdel. Neste skritt er å utvikle kommunens plantjenester og saksbehandling, slik at grunneierne opplever en effektiv prosess når de detaljregulerer og tilrettelegger, slik at tomtene gjøres byggeklare. Videre vil kommunen initiere og støtte tiltak hvor bedriftene styrker sin konkurransekraft basert på grønn vekst innenfor kommunens klimaambisjoner, og kan lede an i å levere på nasjonale og internasjonale forpliktelser. Silje Waters (SV) fremmet på vegne av SV, DG, Sp, R, Bym og Ap følgende forslag: Følgende implementeres i del 1, på side 12: «ange unge fullfører ikke videregående opplæring, det er størst andel elever som ikke fullfører på yrkesfag og vi har stort og økende behov for faglært arbeidskraft. Det er sammensatte og komplekse årsaker til at elever ikke fullfører videregående skole. For å imøtekomme denne utfordringen må det samarbeides på tvers av kommunesektorer, forvaltningsnivåer og offentlig og privat sektor, slik at ungdommen kan få den rette hjelpen og de rette verktøyene for å kunne fullføre utdanningsløpet. Kommunen ønsker, i samarbeid med næringslivet, å stimulere ungdommen til å ta høyere utdanning, ved å synliggjøre hvilke jobber man kan få og hvordan dette kan bidra til et godt liv. NAV blir også en aktiv part i dette arbeidet.» Følgende tilføres side 3 i del 2 av planen: «Et rikt kulturliv er en viktig faktor for å skape en næringsvennlig kommune. Kulturell næring og kulturaktivitet er med på å skape en attraktiv by som kan tiltrekke seg mennesker med unik arbeidskompetanse. Kulturnæring er også en viktig del sett i et innovasjonsperspektiv, og satsing på fagmiljøer innen kulturell næring er således en bidragsyter inn i å utvikle kommunens næringsattraktivitet på flere områder.» Kommunen går i dialog med kommuner som har arbeidet prosjektbasert med å få personer utenfor arbeidslivet inn i jobb, fortrinnsvis kommuner eksemplifisert gjennom KS arbeidsgiverpolitikk om inkluderende arbeidsliv, for eksempel «TaAsker-sjansen» i Asker kommune, for å vurdere liknende tiltak i Fredrikstad. Ny del om blå/marin næring og en ny del om landbruk/primærnæring legges frem for politisk behandling senest høsten Bystyrets møteprotokoll Side 6 av 34

7 Elin Johanne Tvete (Sp) fremmet på vegne av Ap, DG, Sp, R, SV og Bym følgende forslag: Del 1 strategidokumentet. s. 8 «Sikre arealer til nye bedrifter» Tillegg i avsnitt to: Kommunen må ha en bevisst og proaktiv holdning til å verne matjord. atjorda er landbrukets grunnlag, kvaliteten på matjorda må hele tiden forvaltes og den må holdes i hevd. s. 9 «Legge til rett for bedrifter som ønsker å vokse» Nytt avsnitt tre: Tilleggsnæringer knyttet til gårdsbruk bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser og kommunen må tilrettelegge for vekst og videreutvikling av næring og bygningsmasse. Tiltak som styrker konkurransekraften knyttet til kortreist mat, herunder bedret distribusjon vil vi ønske velkommen s. 30 i Næringsplanen strykes/tas ut i sin helhet BONDELAGENE ØNSKER EN TETTERE DIALOG O LANDBRUKSRELATERT NÆRINGSUTVIKLING. DET ER BEHOV FOR Å UTVIKLE NYE FORRETNINGSODELLER, OG Å FINNE FRA I JUNGELEN AV REGLER OG STØTTEORDNINGER. Landbruket i Fredrikstad består først og fremst av en rekke små gårder. De fleste bønder kombinerer landbruk med annen virksomhet på eller utenfor gården. Rundt 10 bønder er heltidsbønder og driver gjerne med dyrehold. For å oppnå tilstrekkelig inntekt på gården kombinerer man landbruket med håndverksyrker, entreprenørvirksomhet, gårdsbarnehage, lagring av båter og campingvogner. Enkelte har avtaler med lokale skoler som gjør at barn kan oppleve dyr og landbruk eller åpne tilbud til befolkningen gjennom «inn på tunet» eller «åpen gård» aktiviteter. Thorsø gård fikk besøkende på en dag, men det bidrar lite til økonomien. Jakt og fiske drives det med, men lite er kommersialisert. Noe inntekter har bøndene hatt ved å selge boligtomter. ulighetene for dette er imidlertid blitt færre gjennom nye retningslinjer for arealbruk og myndighetenes ønske om sentralisering og fortetning av byer. Småskalanæring på gårdene er populært. Det blir imidlertid ofte nødvendig å omregulere til næring, noe som er tid- og kostnadskrevende. Næringen ønsker seg større fleksibilitet. an har stor moderne bygningsmasser som krever forrentning. Bygningsmassen må kunne benyttes til mer enn landbruksbasert virksomhet. Bygningene har ofte store takflater som kan benyttes til produksjon av elektrisitet ved hjelp av solceller. Gårdene har også mange skråninger som ikke brukes til landbruksproduksjon. Denne lokale energiproduksjonen kan bidra positivt til klimautfordringene. Næringen etterspør kompetanse og forretningsmodeller som gjør dette lønnsomt. Kan Fredrikstad kommune være en pilotkommune? Landbruket kan bidra til det grønne skiftet ved blant annet å lagre karbon. I Østerrike har landbruket kontrakt med næringslivet for å samle karbon. Dette er 5 års kontrakter hvor humusinnholdet i jorda blir målt (man registrerer hvor mye karbon som blir samlet). Enda bedre er det å føre biokull tilbake til jorda gjennom pyrolyse. I stedet for at trær råtner i skogen, kan man lage biokull av ressursene. Det forslås at kommunen kan ha et pyrolyseanlegg på Øra hvor man kan kjøpe biokull. Slam kan bli så rent at det kan brukes til gjødsel. Landbruk og biogassproduksjon kan det også jobbes videre med. Bondelagene bemerker at det er feil å verne jord og skog i et klimaperspektiv. Bønder er ofte kreative. De har mange ideer for nye produkter, men møter ofte komplekse og rigide lover og regler. Det er vanskelig for enkeltpersoner å passere disse hindringene. Bondelagene mener derfor at kommunen kan bidra til ny næring på gårdene ved å hjelpe til med å finne fram i jungelen av regler og støtteordninger. Det er viktig at kommunen har kompetanse og kapasitet til å hjelpe til. De trenger veiledning på hvordan man skal gå fram. Landbruket har gjennom mange år vært flinke til å drive samvirke og andelslag. Belgia og Nederland har kommet enda lenger og det kan hentes kunnskap og inspirasjon til nye forretningsmodeller i de landene. Bondelagene ønsker en tettere dialog om landbruksrelatert næringsutvikling, gjerne en gang i året før budsjetter og økonomiplaner utarbeides. Småskalabedriftene ser stadig oftere til reiselivet som ny næringsvei. Kommunen bør legge til rette for kobling til eksisterende reiselivsnettverk. Bystyrets møteprotokoll Side 7 av 34

8 Og erstattes med: Landbruksrelatert næringsutvikling Aktive matprodusenter i landbruket i Fredrikstad ønsker tett dialog om næringsutvikling og vil være en sentral aktør i det grønne skiftet. Fredrikstadlandbrukets bidrag til sirkulær økonomien, fangst og lagring av karbon vil være sentralt fremover. Landbrukets primære oppgave er å produsere mat og energi på lokale ressurser. Dette utfra det løpende mat og beredskapshensynet og som en sentral aktør i det grønne skiftet. Kort om landbruket i Fredrikstad. Av Fredrikstads totalt dekar er 35% produktiv skog, 23% fulldyrka jord og bebyggelse/samferdsel står for 13,5 %. Fredrikstad er Østfolds 4. største jordbrukskommune, og på da dyrkes det korn på 85%. Antall gårdsbruk er nå 220. Landbruket generer til næringsmiddelindustrien et betydelig antall arbeidsplasser. Landbruket er en svært viktig råvareleverandør til en stor del av næringsmiddelindustrien i Østfold. Landbruket bidrar til levende bygder, attraktivt kulturlandskap og gode oppvekstmiljøet i lokalsamfunnene. Landbruket som kulturlandskapsforvalter er en premiss for attraktivitet for tilreisende, hytteeiere og innbyggere. 60% av arealet i Fredrikstad eies av private grunneiere. Beskrivelser av næringer knyttet til gårdsbruk. Gårdsbarnehager, Inn på tunet, andelslandbruk, entreprenørvirksomhet, lokalmat, gårdsbutikker, bioenergiproduksjon, energiproduksjon, golfbaner, ride og hestesentra, næringsmiddelproduksjon, lagerutleie, verksteder, videreforedling, systuer, møtelokaler, kulturopplevelser mm. Landbruket som energiprodusent. En sentral leverandør av bioenergi. Ved nybygg/energiomlegging i kommunen bør nærprodusert varme vurderes. Det er et betydelig antall låvetak, som ligger godt til rette for produksjon av kortreist solstrøm. Kommunen kan initiere samarbeidsprosjekt for å kunne legge til rette for bruk av lokal strøm. Stimulere til levering av gjødsel til et sentralt mottak for biogassproduksjon, dette bør prioriteres og videreføres i samarbeid med områdets bønder. Kommunen bør vurdere å etablere et sentralt biokullanlegg hvor bønder og innbyggere kan levere råvarer. Både landbruket og kommunen kan så lagre biokullet i jorda og bidra til økt lagring av karbon samt øke jordkvaliteten. Skogbruket drives profesjonelt, foryngelse og skjøtsel av skog er bærebjelken. Skogeieren er en sentral aktør for utvikling av sagvirke, bioenergi, protein og biooljeprodukter. Næringen er innovativ, tar i bruk ny teknologi og har en høy grad av effektivisering. Næringen ønsker samarbeidsprosjekt med kommunen med uttesting av ny teknologi som f.eks. robotikk, fossilfrie løsninger, lokal strømproduksjon og bruk av biogass. Grunneierrettigheter. Jord og skogbrukere har betydelig arealressurser, som både er næringsmessig inntjening og rekreasjonsområder. Det er viktig å fremme forståelse for bruk av områdene og hindre motsetninger mellom næring og rekreasjon. Landbruksnæringen ønsker at mer av boligutbygging og fortetting skal skje i lokalsamfunnene i godt samarbeide med grunneiere. Da vil man kunne nytte fullt ut ledig skolekapasitet, få levert nærprodusert energi og sikre verdiskaping utenfor sentrum. Landbruksnæringen kan med fordel bli involvert tidlig i utviklingsprosjekter for boligområder og skoler for å etablere f.eks. «urban farming» og lære fremtidens innbyggere viktigheten av å se samspillet fra «jord til bord». Jordvern. atjorda er næringens grunnlag, kvaliteten på denne må hele tiden forvaltes. Kommunen må ha en bevisst og proaktiv holdning til å verne matjorda. Den brede politiske viljen til å tilbakeføre næringsområder til LNF må videreføres. Kommunen bør innføre en 0- visjon for nedbygging av matjord for nærings og boligbebyggelse, men for kritisk infrastruktur må man være arealeffektiv. Kommunen må tilpasse seg klimaendringer, dette krever god arealplanlegging for å ta imot mer nedbør, hindre flom og avrenning. Bystyrets møteprotokoll Side 8 av 34

9 Rammebetingelser Opprettholde og styrke landbrukskontorets rolle og landbruksfaglig kompetanse. Tettere samarbeid og dialog mellom næringsavdelingen og landbruksavdelingen er sentralt. Omstillingen som landbruket skal gjennom må ha drahjelp fra dyktige ansatte på landbrukskontoret. De må videre støtte opp om prosjekter og arbeide for å hente tilskudds- og prosjektmidler til kommunen. Tilrettelegge og støtte opp under nisjeprodusenter som et viktig supplement til volumproduksjon. Kommunen har via sine innkjøp og anbudsrunder stor makt over hvilke leverandører som får inngå avtaler. Lokale tilbydere av kortreiste varer og tjenester bør videreføres som i dag. Landbruket i Fredrikstad er aktivt, robust og bærekraftig. Primærnæringen vil fremover være en sentral aktør for Fredrikstadsamfunnet. Trond Svandal (V) fremmet følgende forslag: Næringsplanen med vedtatte tilleggsforslag sendes til kommunedirektøren for innarbeiding i plandokumentet. Revidert plan legges fram for formannskap og bystyret for endelig vedtak. Bjørnar Laabak (FrP) fremmet følgende forslag: Tillegg innlemmes i planen: Kommunen skal sammen med fagmiljøer og næringslivet utvikle samarbeid om framtidens omsorg. arianne Kristiansen (Pp) fremmet følgende forslag: Saken utsettes. Votering over utsettelsesforslaget Utsettelsesforslaget fikk 13 stemmer (Frp 7, R 3, Pp 2, Eivind Leister H) og ble ikke vedtatt. Votering Forslag fra Trond Svandal (V) fikk 11 stemmer (V 1, H 8, KrF 2) og ble ikke vedtatt. Forslag fra Bjørnar Laabak (FrP) fikk 9 stemmer (FrP 7, Pp 2) og ble ikke vedtatt. Forslag fra Silje Waters (SV) ble vedtatt med 35 stemmer (Ap 19, DG 3, R 3, Sp 2, SV 2, KrF 2, Bym 2, V 1, Uavh 1) mot 17 stemmer (H 8, FrP 7, Pp 2). Forslag fra argrete Kvalbein (DG) ble vedtatt med 33 stemmer (Ap 19, DG 3, R 3, SV 2, KrF 2, Bym 2, V 1, Uavh 1) mot 19 stemmer (H 8, FrP 7, Sp 2, Pp 2). Forslag fra Elin Johanne Tvete (Sp) ble vedtatt med 35 stemmer (Ap 19, DG 3, R 3, Sp 2, SV 2, KrF 2, Bym 2, V 1, Uavh 1) mot 17 stemmer (H 8, FrP 7, Pp 2). Ny innstilling, med vedtatte forslag og endringer, ble vedtatt med 35 stemmer (Ap 19, DG 3, R 3, Sp 2, SV 2, KrF 2, Bym 2, V 1, Uavh 1) mot 17 stemmer (H 8, FrP 7, Pp 2) som stemte for formannskapets innstilling. Bystyrets vedtak : 1. Næringsplan for Fredrikstad kommune vedtas, jf. vedlegg med følgende endringer: Følgende implementeres i del 1, på side 12: «ange unge fullfører ikke videregående opplæring, det er størst andel elever som ikke fullfører på yrkesfag og vi har stort og økende behov for faglært arbeidskraft. Det er sammensatte og komplekse årsaker til at elever ikke fullfører videregående skole. For å imøtekomme denne utfordringen må det samarbeides på tvers av kommunesektorer, forvaltningsnivåer og offentlig og privat sektor, slik at ungdommen kan få den rette hjelpen og de rette verktøyene for å kunne fullføre utdanningsløpet. Kommunen ønsker, i samarbeid med næringslivet, å stimulere ungdommen til å ta høyere utdanning, ved å synliggjøre hvilke jobber man kan få og hvordan dette kan bidra til et godt liv. NAV blir også en aktiv part i dette arbeidet.» Bystyrets møteprotokoll Side 9 av 34

10 Følgende tilføres side 3 i del 2 av planen: «Et rikt kulturliv er en viktig faktor for å skape en næringsvennlig kommune. Kulturell næring og kulturaktivitet er med på å skape en attraktiv by som kan tiltrekke seg mennesker med unik arbeidskompetanse. Kulturnæring er også en viktig del sett i et innovasjonsperspektiv, og satsing på fagmiljøer innen kulturell næring er således en bidragsyter inn i å utvikle kommunens næringsattraktivitet på flere områder.» Side 2, siste avsnitt: følgende bærekraftmål legges inn i teksten: 7 (Ren energi til alle) og 13 (Stopp klimaendringene). Side 3, under figuren av FNs bærekraftmål legges følgende tekst inn: Fredrikstad kommune styrer mot miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft gjennom en rekke redskaper. Næringsplanen må i likhet med klimaplanen ses som en integrert del av kommunens budsjettprosess. Kommuneplanens samfunnsdel og klimaplanen er også sentrale dokumenter som skal sikre at Fredrikstad bidrar til viktige internasjonale målsetninger om bærekraft og kutt i klimautslipp. Næringsplanen må leses i sammenheng med disse. Ambisjonen om å være en næringsvennlig kommune blir dermed også en ambisjon om å vise konkurransekraft i arbeidet med nye, grønne arbeidsplasser. I Fredrikstad satser vi særlig på sirkulærøkomomi, kompetanseinsitamenter knyttet til grønn innovasjon i samarbeid med de beste kunnskapsmiljøene og en bærekraftig opplevelsesnæring. Siste ledd i visjonen side 8 får følgende tillegg: Sysselsettingsveksten skal være større enn befolkningsveksten. NY: Næringslivet er med og tar ansvar for klimabudsjettet. Side 8, under ål og strategier endres: Være en aktiv pådriver for næringsutvikling som en del av Osloregionen til: NY: Være en aktiv pådriver for næringsutvikling, omstilling og grønne arbeidsplasser i Nedre Glomma, Søndre Viken og Osloregionen I tillegg erstattes deler av teksten under dette målet med følgende (understreket): Osloregionen er en viktig arena for næringsutvikling. Det er i samarbeid med Oslo kommune og kommunene rundt Oslo at man kan skape større prosjekter som blir synlige både nasjonalt og internasjonalt. Fredrikstad er en aktiv part i utviklingen av Osloregionen og bør i denne sammenheng være pådriver for omstilling, og aktivt legge til rette for framtidens grønne arbeidsplasser. Side 9 under målet: Legge til rette for bedrifter som ønsker å vokse, endres teksten med følgende strykninger og tillegg (understreket): Historien forteller oss at flere bedrifter har flyttet ut av kommunen, fordi de ikke fant rom til ekspansjon. ye skyldes mangel på areal Kommunen har lagt ned et arbeid i å sikre nye næringsarealer inn i kommuneplanens arealdel. Neste skritt er å utvikle kommunens plantjenester og saksbehandling, slik at grunneierne opplever en effektiv prosess når de detaljregulerer og tilrettelegger, slik at tomtene gjøres byggeklare. Videre vil kommunen initiere og støtte tiltak hvor bedriftene styrker sin konkurransekraft basert på grønn vekst innenfor kommunens klimaambisjoner, og kan lede an i å levere på nasjonale og internasjonale forpliktelser. Del 1 strategidokumentet. s. 8 «Sikre arealer til nye bedrifter» Tillegg i avsnitt to: Bystyrets møteprotokoll Side 10 av 34

11 Kommunen må ha en bevisst og proaktiv holdning til å verne matjord. atjorda er landbrukets grunnlag, kvaliteten på matjorda må hele tiden forvaltes og den må holdes i hevd. s. 9 «Legge til rett for bedrifter som ønsker å vokse. Nytt avsnitt tre: Tilleggsnæringer knyttet til gårdsbruk bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser og kommunen må tilrettelegge for vekst og videreutvikling av næring og bygningsmasse. Tiltak som styrker konkurransekraften knyttet til kortreist mat, herunder bedret distribusjon vil vi ønske velkommen s. 30 i Næringsplanen strykes/tas ut i sin helhet Og erstattes med: Landbruksrelatert næringsutvikling Aktive matprodusenter i landbruket i Fredrikstad ønsker tett dialog om næringsutvikling og vil være en sentral aktør i det grønne skiftet. Fredrikstadlandbrukets bidrag til sirkulær økonomien, fangst og lagring av karbon vil være sentralt fremover. Landbrukets primære oppgave er å produsere mat og energi på lokale ressurser. Dette utfra det løpende mat og beredskapshensynet og som en sentral aktør i det grønne skiftet. Kort om landbruket i Fredrikstad. Av Fredrikstads totalt dekar er 35% produktiv skog, 23% fulldyrka jord og bebyggelse/samferdsel står for 13,5 %. Fredrikstad er Østfolds 4. største jordbrukskommune, og på da dyrkes det korn på 85%. Antall gårdsbruk er nå 220. Landbruket generer til næringsmiddelindustrien et betydelig antall arbeidsplasser. Landbruket er en svært viktig råvareleverandør til en stor del av næringsmiddelindustrien i Østfold. Landbruket bidrar til levende bygder, attraktivt kulturlandskap og gode oppvekstmiljøet i lokalsamfunnene. Landbruket som kulturlandskapsforvalter er en premiss for attraktivitet for tilreisende, hytteeiere og innbyggere. 60% av arealet i Fredrikstad eies av private grunneiere. Beskrivelser av næringer knyttet til gårdsbruk. Gårdsbarnehager, Inn på tunet, andelslandbruk, entreprenørvirksomhet, lokalmat, gårdsbutikker, bioenergiproduksjon, energiproduksjon, golfbaner, ride og hestesentra, næringsmiddelproduksjon, lagerutleie, verksteder, videreforedling, systuer, møtelokaler, kulturopplevelser mm. Landbruket som energiprodusent. En sentral leverandør av bioenergi. Ved nybygg/energiomlegging i kommunen bør nærprodusert varme vurderes. Det er et betydelig antall låvetak, som ligger godt til rette for produksjon av kortreist solstrøm. Kommunen kan initiere samarbeidsprosjekt for å kunne legge til rette for bruk av lokal strøm. Stimulere til levering av gjødsel til et sentralt mottak for biogassproduksjon, dette bør prioriteres og videreføres i samarbeid med områdets bønder. Kommunen bør vurdere å etablere et sentralt biokullanlegg hvor bønder og innbyggere kan levere råvarer. Både landbruket og kommunen kan så lagre biokullet i jorda og bidra til økt lagring av karbon samt øke jordkvaliteten. Skogbruket drives profesjonelt, foryngelse og skjøtsel av skog er bærebjelken. Skogeieren er en sentral aktør for utvikling av sagvirke, bioenergi, protein og biooljeprodukter. Næringen er innovativ, tar i bruk ny teknologi og har en høy grad av effektivisering. Næringen ønsker samarbeidsprosjekt med kommunen med uttesting av ny teknologi som f.eks. robotikk, fossilfrie løsninger, lokal strømproduksjon og bruk av biogass. Grunneierrettigheter. Jord og skogbrukere har betydelig arealressurser, som både er næringsmessig inntjening og rekreasjonsområder. Det er viktig å fremme Bystyrets møteprotokoll Side 11 av 34

12 forståelse for bruk av områdene og hindre motsetninger mellom næring og rekreasjon. Landbruksnæringen ønsker at mer av boligutbygging og fortetting skal skje i lokalsamfunnene i godt samarbeide med grunneiere. Da vil man kunne nytte fullt ut ledig skolekapasitet, få levert nærprodusert energi og sikre verdiskaping utenfor sentrum. Landbruksnæringen kan med fordel bli involvert tidlig i utviklingsprosjekter for boligområder og skoler for å etablere f.eks. «urban farming» og lære fremtidens innbyggere viktigheten av å se samspillet fra «jord til bord». Jordvern. atjorda er næringens grunnlag, kvaliteten på denne må hele tiden forvaltes. Kommunen må ha en bevisst og proaktiv holdning til å verne matjorda. Den brede politiske viljen til å tilbakeføre næringsområder til LNF må videreføres. Kommunen bør innføre en 0-visjon for nedbygging av matjord for nærings og boligbebyggelse, men for kritisk infrastruktur må man være arealeffektiv. Kommunen må tilpasse seg klimaendringer, dette krever god arealplanlegging for å ta imot mer nedbør, hindre flom og avrenning. Rammebetingelser Opprettholde og styrke landbrukskontorets rolle og landbruksfaglig kompetanse. Tettere samarbeid og dialog mellom næringsavdelingen og landbruksavdelingen er sentralt. Omstillingen som landbruket skal gjennom må ha drahjelp fra dyktige ansatte på landbrukskontoret. De må videre støtte opp om prosjekter og arbeide for å hente tilskudds- og prosjektmidler til kommunen. Tilrettelegge og støtte opp under nisjeprodusenter som et viktig supplement til volumproduksjon. Kommunen har via sine innkjøp og anbudsrunder stor makt over hvilke leverandører som får inngå avtaler. Lokale tilbydere av kortreiste varer og tjenester bør videreføres som i dag. Landbruket i Fredrikstad er aktivt, robust og bærekraftig. Primærnæringen vil fremover være en sentral aktør for Fredrikstadsamfunnet. 2. Kommunen går i dialog med kommuner som har arbeidet prosjektbasert med å få personer utenfor arbeidslivet inn i jobb, fortrinnsvis kommuner eksemplifisert gjennom KS arbeidsgiverpolitikk om inkluderende arbeidsliv, for eksempel «TaAsker-sjansen» i Asker kommune, for å vurdere liknende tiltak i Fredrikstad. 3. Ny del om blå/marin næring og en ny del om landbruk/primærnæring legges frem for politisk behandling senest høsten PS 28/21 Fair Play Bygg Oslo og omegn sin etikkplakat - tilslutning fra Fredrikstad kommune Ordførers innstilling Ordfører anbefaler formannskapet å gi følgende innstilling til bystyret: 1. Fredrikstad kommune signerer Fair Play Bygg Oslo og omegn sin etikkplakat. Det vil si at alle anskaffelsesprosesser i kommunen for bygg- og anleggsbransjen foregår i overensstemmelse med etikkplakaten. Fredrikstad, Formannskapets behandling : Votering Ordførers innstilling ble enstemmig vedtatt. Bystyrets møteprotokoll Side 12 av 34

13 Formannskapets innstilling til bystyret : 1. Fredrikstad kommune signerer Fair Play Bygg Oslo og omegn sin etikkplakat. Det vil si at alle anskaffelsesprosesser i kommunen for bygg- og anleggsbransjen foregår i overensstemmelse med etikkplakaten. Bystyrets behandling : På grunn av tidsrammen for bystyremøter (kl ) ble ikke saken behandlet, men settes på sakskartet til bystyrets neste møte. Bystyrets behandling : Votering Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Bystyrets vedtak : 1. Fredrikstad kommune signerer Fair Play Bygg Oslo og omegn sin etikkplakat. Det vil si at alle anskaffelsesprosesser i kommunen for bygg- og anleggsbransjen foregår i overensstemmelse med etikkplakaten. PS 29/21 Strategi for områdesatsing i Fredrikstad Utvalgsleders innstilling Utvalgsleder anbefaler kultur- og miljøutvalget å gi følgende innstilling til formannskapet: 1. Strategi for områdesatsing i Fredrikstad vedtas, jf. vedlegg Områdesatsing i tråd med strategi starter omgående for noen utvalgte områder. 3. Bystyret holdes orientert om fremdrift gjennom «tertialrapporteringen». Fredrikstad, Råd for personer med funksjonsnedsettelses behandling : Karianne Hjørnevik Nes fremmet følgende forslag til et nytt pkt. 4: ennesker med nedsatt funksjonsevne er en gruppe med store levekårsutfordringer. Disse menneskene bør være prioritert i ressursmobilisering og tjenesteutvikling i områdesatsingen. Klarer man å favne denne gruppen, vil mange fler dra nytte av tiltakene. Votering: Utvalgsleders innstilling pkt. 1, 2 og 3 i ble enstemmig vedtatt. Forslag til et nytt pkt. 4 fremmet av Karianne Hjørnevik Nes ble enstemmig vedtatt. Råd for personer med funksjonsnedsettelses uttalelse : 1. Strategi for områdesatsing i Fredrikstad vedtas, jf. vedlegg Områdesatsing i tråd med strategi starter omgående for noen utvalgte områder. 3. Bystyret holdes orientert om fremdrift gjennom «tertialrapporteringen». 4. ennesker med nedsatt funksjonsevne er en gruppe med store levekårsutfordringer. Disse menneskene bør være prioritert i ressursmobilisering og tjenesteutvikling i områdesatsingen. Klarer man å favne denne gruppen, vil mange flere dra nytte av tiltakene. Bystyrets møteprotokoll Side 13 av 34

14 Kultur- og miljøutvalgets behandling : Uttalelse fra Råd for personer med funksjonsnedsettelses ble sendt utvalgets medlemmer i e- post kl. 13:50. Anita Nock (FrP) fremmet på vegne av FrP følgende endringsforslag: 1. Strategi for områdesatsing i Fredrikstad jf. vedlegg 1 tas til orientering. 2. ed utgangspunkt i utviklingen, som fremkommer i levekårskartleggingene for Fredrikstad kommune, søkes det å inngå samarbeidsavtale med staten om områdesatsing for områdene Lisleby, Selbak og Holmen. 3. Dersom det oppnås samarbeidsavtale med staten om midler skal området, eller områdene som velges samt tiltak vedtas i egen sak. 4. Bystyret holdes orientert om fremdrift gjennom «tertialrapporteringen». Votering: Utvalgsleders innstilling ble vedtatt med 8 stemmer (1DG, 4 Ap, 1 BY, 1 H, 1 KrF), mot 1 stemme (1 FrP) som ble avgitt for forslag fremmet av Anita Nock (FrP). Kultur- og miljøutvalgets innstilling : 1. Strategi for områdesatsing i Fredrikstad vedtas, jf. vedlegg Områdesatsing i tråd med strategi starter omgående for noen utvalgte områder. 3. Bystyret holdes orientert om fremdrift gjennom «tertialrapporteringen». Rådgivende mangfolds- og inkluderingsutvalgs behandling : Det ble gitt orientering ved områdeutvikler Edel Pavlic. Et samlet utvalg fremmet følgende tilleggsforslag: Bred medvirkning fra ulike organisasjoner må inkluderes i fase 1. Utvalget stiller spørsmål om strategien legger for stor vekt på lokalsamfunnsutvalgene. Utvalget ber om å bli inkludert i arbeidet. Votering: Utvalgsleders innstilling med tillegg fremmet av utvalget ble enstemmig vedtatt. Rådgivende mangfolds- og inkluderingsutvalgs uttalelse : 1. Strategi for områdesatsing i Fredrikstad vedtas, jf. vedlegg Områdesatsing i tråd med strategi starter omgående for noen utvalgte områder. 3. Bystyret holdes orientert om fremdrift gjennom «tertialrapporteringen». 4. Bred medvirkning fra ulike organisasjoner må inkluderes i fase 1. Utvalget stiller spørsmål om strategien legger for stor vekt på lokalsamfunnsutvalgene. Utvalget ber om å bli inkludert i arbeidet. Eldrerådets behandling : Sissel Been-Larsen fremmet følgende forslag til et nytt pkt. 4: Satsingsområdene må utvikles slik at alle aldersgrupper ivaretas og kan dra nytte av hverandre. Votering: Utvalgsleders innstilling pkt. 1-3 ble enstemmig vedtatt. Forslag til et nytt pkt. 4 fremmet av Sissel Been-Larsen ble enstemmig vedtatt. Bystyrets møteprotokoll Side 14 av 34

15 Eldrerådets uttalelse : 1. Strategi for områdesatsing i Fredrikstad vedtas, jf. vedlegg Områdesatsing i tråd med strategi starter omgående for noen utvalgte områder. 3. Bystyret holdes orientert om fremdrift gjennom «tertialrapporteringen». 4. Satsingsområdene må utvikles slik at alle aldersgrupper ivaretas og kan dra nytte av hverandre. Fredrikstad ungdomsråds behandling : Votering: Utvalgsleders innstilling enstemmig vedtatt Fredrikstad ungdomsråds uttalelse : 1. Strategi for områdesatsing i Fredrikstad vedtas, jf. vedlegg Områdesatsing i tråd med strategi starter omgående for noen utvalgte områder. 3. Bystyret holdes orientert om fremdrift gjennom «tertialrapporteringen». Helse- og velferdsutvalgets behandling : På vegne av Pp og FrP fremmet arianne Kristiansen (Pp) følgende endringsforslag: 1 Strategi for områdesatsing i Fredrikstad jf. vedlegg 1 tas til orientering 2 ed utgangspunkt i utviklingen, som fremkommer i levekårskartleggingene for Fredrikstad kommune, søkes det å inngå samarbeidsavtale med staten om områdesatsing for områdene Lisleby, Selbak og Holmen. 3 Dersom det oppnås samarbeidsavtale med staten om midler skal området, eller områdene som velges samt tiltak vedtas i egen sak. 4 Bystyret holdes orientert om fremdrift gjennom «tertialrapporteringen». Votering: Forslaget fra arianne Kristiansen fikk 2 stemmer (Pp1, FrP1) og ble ikke vedtatt, og utvalgsleder innstilling ble vedtatt med 7 stemmer (Ap4, R1, DG1, H1). Helse- og velferdsutvalgets uttalelse : 1. Strategi for områdesatsing i Fredrikstad vedtas, jf. vedlegg Områdesatsing i tråd med strategi starter omgående for noen utvalgte områder. 3. Bystyret holdes orientert om fremdrift gjennom «tertialrapporteringen». Teknisk utvalgs behandling : Saksbehandler Sara Linnea Hovden fra Bærekraftig samfunnsutvikling orienterte til saken. Eivind A. Leister (H) fremmet forslag til tilleggspunkt 4 og 5: 4 Programgruppe opprettes i løpet av 1. kvartal Før utløpet av 2. kvartal 2021 skal programgruppen ha kommet i gang med fase 2 og lagt frem en plan for Bystyret for det videre arbeidet. Eivind A. Leister (H) fremmet forslag til tilleggspunkt 6: 6 Stillingen som programleder besettes ved intern rekruttering. Bystyrets møteprotokoll Side 15 av 34

16 Votering: Forslag fra Eivind A. Leister (H) fikk 2 stemmer (H 2) mot 7 stemmer (Ap 4, Sp 1. DG 1 og V 1) og ble ikke vedtatt. Utvalgsleders innstilling ble enstemmig vedtatt. Teknisk utvalgs uttalelse : 1. Strategi for områdesatsing i Fredrikstad vedtas, jf. vedlegg Områdesatsing i tråd med strategi starter omgående for noen utvalgte områder. 3. Bystyret holdes orientert om fremdrift gjennom «tertialrapporteringen». Oppvekstutvalgets behandling : Bianca Skoglie, FrP, fremmet følgende forslag: 1. Strategi for områdesatsing i Fredrikstad jf. vedlegg 1 tas til orientering 2. ed utgangspunkt i utviklingen, som fremkommer i levekårskartleggingene for Fredrikstad kommune, søkes det å inngå samarbeidsavtale med staten om områdesatsing for områdene Lisleby, Selbak og Holmen. 3. Dersom det oppnås samarbeidsavtale med staten om midler skal området, eller områdene som velges samt tiltak vedtas i egen sak. 4. Bystyret holdes orientert om fremdrift gjennom «tertialrapporteringen». Votering: Skoglies forslag fikk 1 stemme (FrP), utvalgsleders innstilling vedtatt med 8 stemmer (AP 3, SV, Rødt, DG, Høyre 2). Oppvekstutvalgets uttalelse : 1. Strategi for områdesatsing i Fredrikstad vedtas, jf. vedlegg Områdesatsing i tråd med strategi starter omgående for noen utvalgte områder. 3. Bystyret holdes orientert om fremdrift gjennom «tertialrapporteringen». Formannskapets behandling : Ordfører opplyste om at kultur- og miljøutvalgets behandling og votering av saken ikke var med i de utsendte sakspapirene. Bjørnar Laabak (FrP) fremmet på nytt endringsforslaget (4 punkter) som ble fremmet i Helseog velferdsutvalgets Bjørnar Laabak (FrP) fremmet i tillegg følgende nytt punkt: 5. NOU 2020:16 Levekår i byer - Gode lokalsamfunn for alle. Avgitt til Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet den16. desember 2020 tas med som tilleggskunnskap i det videre arbeidet med områdesatsing. Truls Velgaard (H) fremmet på nytt forslaget som ble fremmet i teknisk utvalg som et alternativ til kultur- og miljøutvalgets innstilling punkt 2. Votering Forslag fremmet av Bjørnar Laabak (FrP) fikk 2 stemmer (FrP 2) og ble ikke vedtatt. Forslag fremmet av Truls Velgaard (H) fikk 4 stemmer (H 2, FrP 2) og ble ikke vedtatt Kultur- og miljøutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. Bystyrets møteprotokoll Side 16 av 34

17 Formannskapets innstilling til bystyret : 1. Strategi for områdesatsing i Fredrikstad vedtas, jf. vedlegg Områdesatsing i tråd med strategi starter omgående for noen utvalgte områder. 3. Bystyret holdes orientert om fremdrift gjennom «tertialrapporteringen». Bystyrets behandling : På grunn av tidsrammen for bystyremøter (kl ) ble ikke saken behandlet, men settes på sakskartet til bystyrets neste møte. Bystyrets behandling : Silje Louise Waters (SV) fremmet på vegne av SV, Sp, DG og Bym følgende tilleggspunkt: 4. Kommunedirektøren skal gjøre følgende i det videre arbeidet med iverksetting av områdestrategien: a. Prosjektarbeidet skal gi rom for å igangsette umiddelbare tiltak dersom slike fremkommer gjennom medvirkningsarbeid, som skal foregå parallelt med det langsiktige arbeidet. b. Kjernegruppa og programgrupper skal ha en områderepresentantiv sammensetning. c. Representanter fra teknisk og kultur skal delta i programgruppe i fase 2 og 3 med sikte på kulturtiltak og bruk av skolen som nærmiljøarena. d I forbindelse med ressursmobiliseringen etableres egne ressursgrupper med barn og ungdom for å gi de unge et eget forum for deltakelse, etter HKHmodellen. e. Kommunen oppretter en lavterskel kanal for innbyggermedvirkning som også er operativ etter prosjektets slutt, slik at alle kan sikres medvirkning. Frank Bakken (Pp) fremmet på vegne av Pp og FrP følgende forslag: 1. Strategi for områdesatsing i Fredrikstad jf. vedlegg 1 tas til orientering 2. ed utgangspunkt i utviklingen, som fremkommer i levekårskartleggingene for Fredrikstad kommune, søkes det å inngå samarbeidsavtale med staten om områdesatsing for områdene Lisleby, Selbak og Holmen 3. Dersom det oppnås samarbeidsavtale med staten om midler skal området, eller områdene som velges samt tiltak vedtas i egen sak 4. Bystyret holdes orientert om fremdrift gjennom «tertialrapporteringen». Eivind Leister (H) fremmet følgende tilleggspunkter: 4. Programgruppe opprettes i løpet av 1. kvartal Før utløpet av 2. kvartal 2021 skal programgruppen ha kommet i gang med fase 2 og lagt frem en plan for Bystyret for det videre arbeidet. 6. Stillingen som programleder besettes ved intern rekruttering. Bjørnar Laabak (FrP) fremmet på nytt forslag til punkt 5 som ble fremmet i Formannskapet Bystyrets møteprotokoll Side 17 av 34

18 Votering Forslag fra Frank Bakken (Pp) fikk 9 stemmer (Pp 2, FrP 7) og ble ikke vedtatt. Forslag fra Silje Waters (SV) Punkt a. ble vedtatt med 44 stemmer (Ap 19, H 8, DG 3, Sp 3, R 3, SV 2, KrF 2, Bym 2, V 1, Uavh 1) mot 9 stemmer (FrP 7, Pp 2). Punkt b. ble vedtatt med stemmer 44 (Ap 19, H 8, DG 3, Sp 3, R 3, SV 2, KrF 2, Bym 2, V 1, Uavh 1) mot 9 stemmer (FrP 7, Pp 2). Punkt c. fikk 11 stemmer (SV 2, DG 3, Sp 3, Bym 2, V 1) og ble ikke vedtatt. Punkt d. ble vedtatt med 44 stemmer (Ap 19, H 8, DG 3, Sp 3, R 3, SV 2, KrF 2, Bym 2, V 1, Uavh 1) mot 9 stemmer (FrP 7, Pp 2). Punkt e. fikk 14 stemmer (SV 2, Sp 3, DG 3, Bym 2, R 3, V 1) og ble ikke vedtatt. Forslag fra Eivind Leister (H) fikk 11 stemmer (H 8, KrF 2, V1) og ble ikke vedtatt. Forslag fra Bjørnar Laabak (FrP) fikk 9 stemmer (FrP 7, Pp 2) og ble ikke vedtatt. Formannskapets innstilling ble vedtatt med 51 stemmer (Ap 19, H 8, FrP 7, DG 3, Sp 3, R 3, SV 2, KrF 2, Bym 2, V 1, Uavh 1) mot 2 stemmer (Pp 2). Bystyrets vedtak : 1. Strategi for områdesatsing i Fredrikstad vedtas, jf. vedlegg Områdesatsing i tråd med strategi starter omgående for noen utvalgte områder. 3. Bystyret holdes orientert om fremdrift gjennom «tertialrapporteringen». 4. a. Prosjektarbeidet skal gi rom for å igangsette umiddelbare tiltak dersom slike fremkommer gjennom medvirkningsarbeid, som skal foregå parallelt med det langsiktige arbeidet. b. Kjernegruppa og programgrupper skal ha en områderepresentantiv sammensetning. c. I forbindelse med ressursmobiliseringen etableres egne ressursgrupper med barn og ungdom for å gi de unge et eget forum for deltakelse, etter HKHmodellen. PS 30/21 Kommunedelplan oppvekst Utvalgsleders innstilling Utvalgsleder anbefaler oppvekstutvalget å gi følgende innstilling til formannskapet: 1. Kommunedelplan for oppvekst vedtas, jf. vedlegg 1. Fredrikstad, Råd for personer med funksjonsnedsettelses behandling : Orientering ved saksbehandler Trond Haugerud. Leder Karianne Hjørnevik Nes fremmet følgende forslag til uttalelse: Rådet noterer seg at innspillene fra rådet til høringsutkastet knyttes til temaplan heller til kommunedelplanen overordnede nivå. Rådet vil igjen bemerke at gruppen med barn med nedsatt funksjonsevne og deres pårørende ikke har medvirket i særlig grad i prosessen knyttet til kommunedelplan oppvekst. Rådet vil sterkt anbefale at man i den videre prosessen med ulike temaplaner sikrer medvirkning og at man bruker håndbok for innbyggerdialog. Kravene til medvirkning fra gruppen mennesker med nedsatt funksjonsevne er særskilte gitt denne gruppens manglende delaktighet i samfunnet. Bystyrets møteprotokoll Side 18 av 34

19 Rådet mener det er en alvorlig svakhet ved planen at den ikke forholder seg til en virkelighet der barn og unge med nedsatt funksjonsevne systematisk diskrimineres og ikke opplever likeverdig opplæring i Fredrikstadskolen. I lys av dette vil rådet anbefale at planen tydelig signaliserer visjonen om at alle barn og unge uavhengig av funksjonsevne har de samme grunnleggende behov for tilhørighet, delaktighet og felleskap, og de samme rettigheter til opplæring som alle andre barn. Valgene som blir tatt allerede i barnehagen har store konsekvenser for videre muligheter til deltagelse, opplæring og arbeid i samfunnet. Helt konkret kan man justere planens tekst på tre steder: 1. I teksten på side 7 om framtidens tjenester bør det gjøres klart at disse er inkluderende og bygger på alle barns rett til deltakelse og opplæring. Hensikten med å føye til en slik tekst er at kommunedelplanen bør gi tydelige føringer om alle barns rettigheter. Kommuneplanens samfunnsdel er tydelig på dette. 2. Det bør gjøres en presisering på side 9 under prikkpunktet helhet og sammenheng Venstre kolonne, andre setning: Kommunens tjenester på oppvekstområder, organiseres og utvikles med utgangspunktet i felles mål om barnets beste og grunnleggende rettigheter. 2. Side 11. tredje mål, slik gjør vi det, prikkpunkt 4. Ansatte har handlingskompetanse og tverrfaglig forståelse, som sikrer helhetlig, inkluderende og tidlig innsats. Votering: Leders forslag til uttalelse ble vedtatt som tillegg til utvalgsleders innstilling. Råd for personer med funksjonsnedsettelses uttalelse : 1. Kommunedelplan for oppvekst vedtas, jf. vedlegg 1, med følgende uttalelse: Rådet noterer seg at innspillene fra rådet til høringsutkastet knyttes til temaplan heller til kommunedelplanen overordnede nivå. Rådet vil igjen bemerke at gruppen med barn med nedsatt funksjonsevne og deres pårørende ikke har medvirket i særlig grad i prosessen knyttet til kommunedelplan oppvekst. Rådet vil sterkt anbefale at man i den videre prosessen med ulike temaplaner sikrer medvirkning og at man bruker håndbok for innbyggerdialog. Kravene til medvirkning fra gruppen mennesker med nedsatt funksjonsevne er særskilte gitt denne gruppens manglende delaktighet i samfunnet. Rådet mener det er en alvorlig svakhet ved planen at den ikke forholder seg til en virkelighet der barn og unge med nedsatt funksjonsevne systematisk diskrimineres og ikke opplever likeverdig opplæring i Fredrikstadskolen. I lys av dette vil rådet anbefale at planen tydelig signaliserer visjonen om at alle barn og unge uavhengig av funksjonsevne har de samme grunnleggende behov for tilhørighet, delaktighet og felleskap, og de samme rettigheter til opplæring som alle andre barn. Valgene som blir tatt allerede i barnehagen har store konsekvenser for videre muligheter til deltagelse, opplæring og arbeid i samfunnet. Helt konkret kan man justere planens tekst på tre steder: 2. I teksten på side 7 om framtidens tjenester bør det gjøres klart at disse er inkluderende og bygger på alle barns rett til deltakelse og opplæring. Hensikten med å føye til en slik tekst er at kommunedelplanen bør gi tydelige føringer om alle barns rettigheter. Kommuneplanens samfunnsdel er tydelig på dette. Bystyrets møteprotokoll Side 19 av 34

20 2. Det bør gjøres en presisering på side 9 under prikkpunktet helhet og sammenheng Venstre kolonne, andre setning: Kommunens tjenester på oppvekstområder, organiseres og utvikles med utgangspunktet i felles mål om barnets beste og grunnleggende rettigheter. 2. Side 11. tredje mål, slik gjør vi det, prikkpunkt 4. Ansatte har handlingskompetanse og tverrfaglig forståelse, som sikrer helhetlig, inkluderende og tidlig innsats. Fredrikstad ungdomsråds behandling : Votering: Utvalgsleders innstilling ble enstemmig vedtatt. Fredrikstad ungdomsråds utttalese : 1. Kommunedelplan for oppvekst vedtas, jf. vedlegg 1. Oppvekstutvalgets behandling : Uttalelse fra Fredrikstad ungdomsråd og Råd for personer med funksjonsnedsettelse ble sendt utvalget på e-post På vegne av SV, Ap, DG og R fremmet Silje Waters følgende endringsforslag: 1. Kommunedelplan for oppvekst vedtas, jf. vedlegg 1, men med følgende endringer: a) Innsatsområdet fra kommuneplanens samfunnsdel om miljømessig bærekraft må synliggjøres i planen, og det må vises gjennom kommende temaplaner at oppvekstseksjonen jobber konkret med det grønne skiftet. b) Følgende setning innlemmes under «Slik gjør vi det» på side 11: «Kommunen har et ansvar for å bistå unge i deres overgangsfase inn i voksenlivet, og særlig sårbare unge skal sikres oppfølging, også etter fylte 18 år.» c) Følgende setning innlemmes i det siste avsnittet på side 9 etter «en god oppvekst.»: «En måte å arbeide med dette på, er å ta i bruk skolen som nærmiljøarena.» d) Følgende setning innlemmes under «Slik gjør vi det» til målet Barn og unge vokser opp i helsefremmende omgivelser: «Kommunen jobber med å åpne skoler som nærmiljøarenaer.» Ytterligere tiltak knyttet til dette følges opp i etatenes temaplaner. e) Følgende setning innlemmes under «Slik gjør vi det» til målet Barn og unge får rett til hjelp, til rett tid og med bruk av riktig kompetanse: «Ansatte skal ha god kompetanse om å avdekke og arbeide mot seksuelle overgrep, vold, mobbing og trakassering.» f) Det skal konkretiseres hvilke fagområder man skal arbeide tverrfaglig med uten at det utelukker at man kan jobbe tverrfaglig med instanser som ikke nevnes. g) «Kommunen har ansvar for at barn og deres foresatte opplever at de får de tjenestene og den hjelpen de skal ha. Kommunen skal ha gode løsninger for å tidligst mulig iverksette tiltak, og først og fremst på barnas premisser.» Bystyrets møteprotokoll Side 20 av 34