Medie- og kulturbruksundersøkelsen 2012

Transkript

1 Notater Documents 32/2013 Mathias Killengreen Revold Medie- og kulturbruksundersøkelsen 2012 Dokumentasjonsrapport

2

3 Notater 32/2013 Mathias Killengreen Revold Medie- og kulturbruksundersøkelsen 2012 Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

4 Notater I denne serien publiseres dokumentasjon, metodebeskrivelser, modellbeskrivelser og standarder. Statistisk sentralbyrå Standardtegn i tabeller Symbol Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Tall kan ikke forekomme. Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Oppgave mangler.. Publisert juli 2013 Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offentliggjøres : Null - ISBN (trykt) Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 ISBN (elektronisk) Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 ISSN Foreløpig tall * Emne: Kultur og fritid Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Trykk: Statistisk sentralbyrå Desimaltegn,

5 Notater 32/2013 Medie- og kulturbruksundersøkelsen 2012 Forord I dette notatet legger Statistisk sentralbyrå (SSB) fram en metodisk dokumentasjon av Norsk mediebarometer Avdeling for datafangst (SSB) sto for innsamlingen av dataene i undersøkelsen, som ble gjennomført på oppdrag fra Seksjon for levekårsstatistikk (SSB). Undersøkelsen er finansiert med midler fra Medietilsynet og Telenor. Odd Frank Vaage ved Seksjon for levekårsstatistikk var faglig ansvarlig for undersøkelsen. Marit Wilhelmsen ved Seksjon for datafangstmetoder og Mathias Killengreen Revold ved Seksjon for intervju har vært ansvarlig for planlegging og gjennomføring av undersøkelsen. Jytte Miftari-Duemark ved Seksjon for datafangst trakk og tilrettela utvalget, programmerte intervjuskjemaet og foretok filetableringen. Statistisk sentralbyrå, 23. juni 2013 Hans Henrik Scheel Statistisk sentralbyrå 3

6 Medie- og kulturbruksundersøkelsen 2012 Notater 32/2013 Sammendrag SSB har siden 1967 gjennomført utvalgsundersøkelser om bruk av massemedier. Fra og med 1991 har SSB hvert år gjennomført kvartalsvise undersøkelser om mediebruk. I 2012 inkluderte også undersøkelsen en del om kulturbruk. Denne har tidligere vært inkludert i 1991, 1994, 1997, 2000, 2004 og Det ble trukket et utvalg på personer i alderen 9 79 år. 59 prosent av bruttoutvalget svarte på undersøkelsen. Dette er lavere enn i Vi kom ikke i kontakt med 20 prosent av utvalget, og dette var den viktigste grunnen til frafall. Økning i andel vi ikke kommer i kontakt med er den viktigste årsaken til at svarprosenten har vært fallende over tid. Den nest viktigste frafallsårsaken i 2012 var at respondenter ikke ønsket å delta. I intervjuet får hver respondent en referansedag som han eller hun skal oppgi mediebruket for. Svarprosenten er ganske lik for alle referansedagene, men respondenter som skal oppgi mediebruken på søndag hadde høyest svarprosent og respondenter med torsdag lavest. Rapporten undersøker om frafallet har introdusert skjevheter for kjennetegnene alder, kjønn, landsdel, utdanning og innvandringsbakgrunn. Avvikene mellom netto- og bruttoutvalgene er små, og vil i de fleste tilfeller ha liten betydning for analysene. Det er ingen avvik mellom kjønnene, men vi finner noen avvik mellom aldersgruppene. Personer i alderen år er noe underrepresentert i nettoutvalget, mens personer mellom 67 og 79 år er noe overrepresentert. Det er også avvik på utdannelsesnivå og innvandringsbakgrunn. Personer med grunnskole som høyeste utdanning har deltatt i mindre grad enn gjennomsnittet og personer med høyere utdanning har deltatt i større grad. Respondenter født utenfor Norge utgjør også en mindre del av netto- enn bruttoutvalget. 4 Statistisk sentralbyrå

7 Notater 32/2013 Medie- og kulturbruksundersøkelsen 2012 Innhold Forord... 3 Sammendrag... 4 Innhold Bakgrunn og formål Utvalg Datafangst Innsamlingsmåte Feltperiode og feltarbeid Avgang og frafall Statistisk usikkerhet og feilmarginer ved utvalgsundersøkelser Eksempel på bruk av formel og tabell Intervjumetode, innsamlingsfeil og bearbeidingsfeil Utlevering av data til NSD Statistisk sentralbyrå 5

8 Medie- og kulturbruksundersøkelsen 2012 Notater 32/ Bakgrunn og formål Statistisk sentralbyrå (SSB) har siden 1967 gjennomført flere undersøkelser om bruk av massemedier. Fra og med 1991 har SSB årlig gjennomført kvartalsvise undersøkelser med et tverrsnittsutvalg av personer mellom 9 og 79 år. I 2012 ble undersøkelsen utvidet med spørsmål om kulturbruk. Kultur- og mediebruksundersøkelsene gjennomføres hvert fjerde år og er tidligere gjennomført i 1991, 1994, 1997, 2000, 2004 og Formålet med undersøkelsen er å gi en samlet framstilling av nordmenns bruk av ulike typer massemedier og kulturtilbud og tilgangen på slik underholding. Årlig publiseres resultatene i Norsk mediebarometer. Intervjuene ble foretatt i fire omganger, henholdsvis februar-mars, mai-juni, augustseptember og november-desember, men resultatene publiseres for hele året samlet. Intervjuene er fordelt på alle ukedagene for å kunne gi et bilde av sesongmessige variasjoner i massemediebruken. Siden formålet med undersøkelsen er å gi en samlet framstilling av bruk av massemedier, spørres det om bruk av flere ulike medier: bruk og omfang av lydmedier (radio, musikkavspilling), filmmedier (fjernsyn, video, opptak fra tv etc.), Internet, og trykte medier (bøker, aviser, tidsskrifter, ukeblader etc.). I kulturdelen spør vi om bruk og tilbud av kino, bibliotek, konserter, kunst, museum og festival og om man spiller instrument. Tabell 1. Nøkkeltall for Mediebruksundersøkelsen Kvartal Feltperiode Nettoutvalg Frafall Bruttoutvalg Avganger Utvalg I alt februar-28. desember kvartal februar 2. april kvartal mai 30. juni kvartal august 29. september kvartal november 28. desember Gjennomsnittlig intervjutid: minutter Innsamlingsmetode:... Telefonintervju 2. Utvalg Til undersøkelsen ble det trukket et landsomfattende utvalg på personer i alderen 9 79 år. Utvalget er trukket fra SSBs demografi- og befolkningsdatabase BEREG 1 blant personer som står registret med telefon. Personer mellom 9 og 15 år er trukket med dobbelt så høy sannsynlighet som personer i andre aldersgrupper og overrepresentert i utvalget. I de publiserte resultatene vektes aldersgruppene så alle er riktig representert. For å få et mest mulig oppdatert utvalg, ble det trukket så nært opptil intervjustart som praktisk mulig. Delutvalgene ble derfor trukket i februar, mai, august og november og fordelt tilfeldig med lik proporsjonalitet på ukedagene. I de publiserte resultatene vektes det så alle referansedagene teller like mye, selv om de har noe ulik svarprosent. På grunn av lav svarprosent de to første kvartalene ble utvalgene økt med 154 personer i 3. og 4. kvartal. Formålet var å øke antallet i det totale nettoutvalget. Siden dette er en telefonundersøkelse, ble utvalget trukket blant personer som er registrert med telefon, for å redusere andelen ikke truffet. 1 BEREG er den sentrale demografi-/befolkningsdatabasen i SSB. Den oppdateres daglig med opplysninger fra Det sentrale folkeregisteret. 6 Statistisk sentralbyrå

9 Notater 32/2013 Medie- og kulturbruksundersøkelsen Datafangst 3.1. Innsamlingsmåte Undersøkelsen er gjennomført som telefonintervju, og alle intervjuene ble foretatt av SSBs intervjukorps. Ved intervju med personer i alderen 9 15 år har foreldre eller andre foresatte vært tilgjengelig og svart på spørsmål om husholdningen og forsørgers kjennetegn. Spørsmålene er stilt ved PC-assistert intervjuing (jf. 4.4) Feltperiode og feltarbeid Feltperioden for Mediebruksundersøkelsene var delt i fire datafangstperioder planlagt over fire fem uker (jf. tabell 1). Datafangstperiodene er februar, juni, september og desember. Hoveddelen av intervjuene gjennomføres de første tre ukene av datafangstperioden. I noen tilfeller ble periodene noe utvidet for å oppnå ett tilstrekkelig antall observasjoner. Figur 1 viser hvilke uker intervjuene ble gjennomført. Figuren viser at hovedandelen av intervjuene gjennomføres den første og andre uka. Deretter synker antall intervju per uke relativt raskt. Figur 1. Antall gjennomførte intervju per uke Antall 180 Prosent Antallintervju Svarprosent Figur 1 viser at svarinngangen var høyest i starten av hvert kvartal, og at den så gradvis avtok. Dagbestemt intervjuing For å få et godt datagrunnlag, fordeles intervjuene på alle ukedagene (referansedager). Alle personene i utvalget får tildelt én bestemt ukedag som de skal intervjues om. For at respondenten skal huske hva han eller hun har hørt, lest eller sett i mediene, foretas intervjuet én eller to dager etter referansedagen. For referansedagen fredag kan det intervjues inntil tre dager etter, fordi intervjuerkapasiteten er begrenset på lørdager og det normalt ikke intervjues på søndager. De siste ukene i intervjuperioden ble det åpnet opp så man kunne intervjue alle respondentene hver dag. Dersom intervjuene fordeler seg helt likt vil 14,3 prosent av intervjuene bli gjennomført for hver referansedag. I tabell 2 ser vi at det er noe variasjon. For referansedagene mandag og torsdag er det gjennomført litt for få intervjuer, og respondenter med disse referansedagene utgjør Statistisk sentralbyrå 7

10 Medie- og kulturbruksundersøkelsen 2012 Notater 32/2013 under 14 prosent av nettoutvalget. Respondenter med referansedag søndag er derimot noe overrepresentert. Ellers er spredningen mellom referansedagene relativt jevn. Tabell 2. Antall intervju etter referansedag, fordelt på kvartal og totalt for Antall og prosent av nettoutvalg Hele kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent I alt Mandag , , , , ,1 Tirsdag , , , , ,9 Onsdag , , , , ,3 Torsdag , , , , ,5 Fredag , , , , ,5 Lørdag , , , , ,1 Søndag , , , , ,7 Selv om vi finner en god spredning av referansedager, anbefaler vi likevel brukere av datamaterialet til å vekte etter referansedagens inverse responssannsynlighet. I tall som publiseres i Norsk mediebarometer fra 1991 til 2011 tas det hensyn til eventuelle skjevheter som introduseres med hensyn til ukedag og kvartal. Dette gjøres ved at det vektes slik at alle ukedagene teller like mye (se Vaage 2012:83) Avgang og frafall I alle utvalgsundersøkelser kan det oppstå skjevheter. Utvalgsskjevhet innebærer at fordelingen etter et bestemt kjennetegn er annerledes blant de som svarte enn de som ble forsøkt intervjuet. I en utvalgsundersøkelse kan skjevhet introduseres på tre forskjellige måter. For det første snakker vi om skjevhet når fordelingen av et bestemt kjennetegn er annerledes i utvalget enn i populasjonen som undersøkelsen omfatter. Slik utvalgsskjevhet kan oppstå i utvalgstrekkingen hvor tilfeldigheter kan føre til at enkelte kjennetegn er ulikt fordelt i utvalget og populasjonen. Denne skjevheten skyldes tilfeldigheter i trekkingen. Det blir kontrollert for utvalgsskjevhet når det gjelder alder, kjønn og fylke under trekkrutinen, og vi kan derfor se bort fra dette i Mediebruksundersøkelsen. For det andre kan det oppstå skjevhet i forbindelse med avganger. Med avgang menes personer som ikke lenger er i målgruppen for undersøkelsen, herunder døde og personer som er utvandret til utlandet. Av tabell 3 ser vi at 12 av det opprinnelige utvalget på personer er avganger. Siden utvalget er trukket fra BEREG såpass nært opp til intervjustart som mulig, er avgangene for få til å innføre utvalgsskjevheter. Avganger kan gi utvalgsskjevhet hvis utvalgsplanen er gammel, eller hvis en ikke kjenner populasjonen en trekker fra. Tabell 3 under viser avgangene etter årsak. Tabell 3. Avgang etter årsak. Antall og prosent Avgangsårsak Antall Prosent Prosent av utvalg I alt ,4 Død ,03 Bosatt i utlandet i over 6 måneder ,3 Andre årsaker ,06 Antallet personer vi står igjen med etter at avganger er fjernet, kalles bruttoutvalg. Bruttoutvalget er det utvalget vi faktisk forsøker å intervjue. Antallet personer vi oppnådde intervju med, kalles nettoutvalget. Differansen mellom brutto- og 2 Vaage, Odd Frank: Norsk Mediebarometer 2012 Statistiske analyser 8 Statistisk sentralbyrå

11 Notater 32/2013 Medie- og kulturbruksundersøkelsen 2012 nettoutvalget kalles frafall. Frafall er den tredje kilden til skjevhet i en utvalgsundersøkelse. Når fordelingen mellom brutto- og nettoutvalget for et bestemt kjennetegn er annerledes blant de som svarte enn blant de som ble forsøkt intervjuet, kan det føre til skjevhet. Det innebærer at nettoutvalget ikke er statistisk representativt for målgruppen. Skjevhet i forhold til ett kjennetegn medfører ikke nødvendigvis at nettoutvalget er skjevt i forhold til andre kjennetegn. På den annen side gir godt samsvar mellom fordelingene i nettoutvalget og bruttoutvalget for ett eller flere kjennetegn ingen garanti for at utvalget ikke er skjevt på andre kjennetegn. I vurderingen av utvalgsskjevhet bør avvikene mellom netto- og bruttoutvalget analyseres. I tabell 4 undersøker vi om det er skjevheter grunnet frafall for kjennetegnene kjønn, alder, landsdel og utdanning. Dette gjør vi ved å sammenlikne fordelingene i bruttoutvalget med fordelingene i nettoutvalget. Der forskjellene mellom brutto- og nettoutvalget er signifikant på 5-prosentnivå i en tosidig T-test er differansen markert med en stjerne. Tabell 4 viser at det er noen skjevheter i svarvilligheten til de forskjellige aldersgruppene. Respondentene mellom 16 og 24 år svarer i mindre grad enn de andre gruppene, mens den eldste gruppen (67-79 år) er overrepresentert i det endelige utvalget. Barna har også en litt høyere svarprosent sammenlignet med utvalget som helhet, men dette er ikke signifikant forskjellig fra bruttoutvalget. Personene med Universitets- eller høyskolegrader utgjør fire prosentpoeng mer av nettoutvalget enn bruttoutvalget, mens personene med grunnskole som høyeste utdanning er underrepresentert med fire prosentpoeng. Blant personene uten fullført utdanning og videregående som høyeste fullførte utdanning er det ingen klare skjevheter. Det er flere personer i dette utvalget uten fullført utdanning enn det er i populasjonen ettersom barna som ikke har fullført grunnskolen, og som er overrepresentert, havner i denne gruppen. Dersom man kun ser på respondentene over 15 år er også gruppen med ukjent eller ingen fullført utdanning signifikant underrepresentert. Personer født utenfor Norge er også signifikant underrepresentert blant dem som lot seg intervjue og utgjør tre prosentpoeng mindre av nettoutvalg enn bruttoutvalg. Det er ingen signifikante skjevheter mellom kjønnene eller landsdelene der respondenten bor. Statistisk sentralbyrå 9

12 Medie- og kulturbruksundersøkelsen 2012 Notater 32/2013 Tabell 4. Bruttoutvalget og nettoutvalg etter kjønn, alder landsdel og utdanning med markering for signifikante skjevheter Prosent Bruttoutvalg Nettoutvalg Differanse netto-brutto Kjønn Kvinner... 50,1 50,1 0 Menn... 49,9 49,9 0 Alder 9-15 år... 18,2 20, år... 15,3 14,4-0, år... 30,0 26,0-4* år... 25,7 27,0 1, år... 10,8 13,4 2,6* Landsdel Oslo og Akershus... 22,4 24,0 1,6 Hedmark og Oppland... 7,7 8,0 0,3 Østlandet ellers... 18,5 18,3-0,2 Agder/Rogaland... 15,9 15,0-0,9 Vestlandet... 18,3 18,9 0,6 Trøndelag... 8,3 7,8-0,5 Nord-Norge... 8,9 8,0-0,9 Høyeste fullførte utdanning Ukjent eller ingen... 21,2 22,0 0,8 Grunnskole... 22,0 18,0-4* Videregående... 33,3 32,6-0,7 Universitet/høgskole... 23,6 27,4 3,8* Innvandrere Født i Norge... 89,0 91,9 2,9* Født i annet land... 11,0 8,1-2,9* Antall personer Som tidligere nevnt bør en i vurderingen av utvalgsskjevhet knytte større oppmerksomhet til skjevhet som skyldes frafall enn til andre former for utvalgsskjevhet. Dette skyldes at de personene som deltar kan skille seg systematisk fra de som ikke deltar. Tabell 5 gir en oversikt over de viktigste årsakene til frafall i undersøkelsen. 10 Statistisk sentralbyrå

13 Notater 32/2013 Medie- og kulturbruksundersøkelsen 2012 Tabell 5. Svarprosent og frafall etter årsak fordelt på kjønn, alder, landsdel og utdanning Prosent Intervju Ønsker ikke å delta Forhindret 3 Ikke truffet Antall I alt... 59,1 17,4 3,7 19, Kjønn Menn... 59,1 16,9 3,0 21, Kvinner... 59,1 17,9 4,3 18, Aldersgrupper 9-15 år... 65,6 18,8 2,0 13, år... 55,6 14,7 2,3 27, år... 51,3 15,7 4,6 28, år... 62,0 19,3 2,9 15, år... 68,0 18,8 2,0 13,6 363 Landsdel Akershus og Oslo... 63,1 11,5 4,6 20,7 757 Hedmark og Oppland... 60,9 18,8 2,7 17,6 261 Østlandet ellers... 58,6 17,9 3,0 20,5 625 Agder og Rogaland... 56,1 21,1 5,1 17,8 535 Vestlandet... 60,9 16,6 2,9 19,6 619 Trøndelag... 55,7 19,6 3,9 20,7 280 Nord-Norge... 53,5 22,7 2,3 21,4 299 Høyeste fullførte utdanning Ukjent eller ingen... 61,5 17,3 5,2 15,9 715 Grunnskole... 48,5 21,7 5,0 24,8 741 Videregående... 57,8 18,2 2,7 21, Universitet/ høyskole... 68,7 12,3 2,5 16,5 796 Innvandrere Født i Norge... 61,1 18,3 1,8 18, Født i et annet land... 43,6 9,7 18,8 28,0 372 Antall personer Den største frafallskategorien er Ikke truffet. 20 prosent av utvalget havnet i denne gruppen av personer som ikke har svart på SSBs oppringninger eller fordi vi ikke har funnet telefonnummer til dem. En nesten like viktig frafallskategori er Ønsker ikke å delta som inkluderer respondenter som aktivt har uttrykt at de ikke vil delta i undersøkelsen av prinsipielle grunner eller fordi det ikke passer når vi kommer i kontakt med dem. Den siste, og minste, frafallskategorien Forhindret omfatter personer som ikke er i stand til å gjennomføre et intervju, f.eks. på grunn av kortvarig eller langvarig sykdom, eller på grunn av språkproblemer. Annet frafall er også regnet som forhindret, men kun 0,2 prosent av bruttoutvalget har fått denne statusen. Når vi ser på frafall fordelt på årsaker, ser vi at det er veldig små forskjeller mellom kjønnene. Menn har i noe større grad enn kvinner fått statusen «Ikke truffet», mens kvinner noe oftere ikke ønsker å delta i undersøkelsen. Kontaktraten varierer en del med respondentens alder. Den eldste og yngste gruppen har lavest andel med statusen Ikke truffet. Dette er nok fordi disse gruppene er mer tilgjengelig enn de andre gruppene. Intervju med barna krever bare at vi kommer i kontakt med en av de foresatte som gir godkjenning til at barnet blir intervjuet og så gir telefonen til det aktuelle barnet. Dette øker også kontaktmulighetene. Gruppen mellom 25 og 44 år har lavest kontaktrate. Dette kan henge sammen med at mange i den alderen er i en arbeidssituasjon der de har lite tid tilgjengelig, og er en gjennomgående trend i frivillige personundersøkelser. Det er ingen klare forskjeller i frafallsgrunner mellom landsdelene. Det er større forskjell på svarprosent og frafallsgrunn mellom respondenter med ulik utdanning. I gruppen med høyere utdanning er det flest som svarer og færrest 3 Inkluderer også frafall som ikke passer i noen av de andre kategoriene. Statistisk sentralbyrå 11

14 Medie- og kulturbruksundersøkelsen 2012 Notater 32/2013 som ikke ønsker å svare. Det er også gruppen der vi kom i kontakt med nest flest. Svarprosenten synker og andelen i alle frafallskategorier øker jo lavere utdanning respondenten har, bortsett fra for respondentene uten registrert utdanning. Disse personene har høy svarprosent og høy kontaktrate, men som nevnt over er nok dette fordi barna som ikke har fullført grunnskolen havner i den gruppen og der er det ofte foreldrene som er kontaktpunktet. Forhindret er klart høyest for de to gruppene med lavest utdanning. Dette er fordi flesteparten av respondentene som ikke snakker norsk havner i disse gruppene. Blant innvandrerne i utvalget er det også svært høy andel Forhindret, nesten utelukkende på grunn av språkproblemer. Det er også en lav kontaktrate, noe som igjen fører til lav svarprosent. Blant respondentene vi kom i kontakt med og som kunne gjennomføre intervjuet på norsk var det derimot få som nektet å la seg intervjue. Fordi Mediebruksundersøkelsen er en referansedagbestemt undersøkelse, er det nødvendig med en jevn fordeling av intervjuer på de ulike referansedagene (jf. tabell 2). I tabell 6 vises svarprosent og årsaker til frafall fordelt på referansedager i Tabell 6. Svarprosent og frafall etter årsak på referansedager Prosent Intervju Ønsker ikke å delta Forhindret Ikke truffet Antall Hele ,1 17,4 3,7 19, Mandag 57,1 17,6 4,4 21,0 482 Tirsdag 60,2 15,8 3,9 20,1 482 Onsdag 60,4 16,0 3,7 19,9 482 Torsdag 55,2 18,3 2,7 23,9 482 Fredag 58,7 17,6 3,7 19,9 482 Lørdag 58,4 18,0 4,4 19,3 483 Søndag... 64,9 18,4 2,9 14,7 483 I tabell 6 og figur 2 ser man at det er noe variasjoner mellom de ulike referansedagene. Svarprosenten ligger godt over gjennomsnittet på søndag og under gjennomsnittet på mandag og torsdag. Det er særlig andelen som er truffet som varierer mellom dagene og påvirker svarprosenten. Figur 2. Svarprosent og frafall på referansedagene Prosent Intevju Ønsker ikke å delta Forhindret Ikke truffet 10 0 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 12 Statistisk sentralbyrå

15 Notater 32/2013 Medie- og kulturbruksundersøkelsen 2012 Mediebruksundersøkelsen skal måle utviklingen av mediebruk over tid. I den forbindelse er det også viktig å se på utviklingen i svarprosenten. Grafen i figur 3 viser utviklingen i svarprosent i perioden Ser vi på trenden fra 1991 er utviklingen negativ. Nesten åtte av ti lot seg intervjue på begynnelsen av 1990-tallet, mens den lå rundt 70 prosent fra slutten av 90-tallet til I 2008 ble kulturdelen, som gjennomføres hvert fjerde år, inkludert i undersøkelsen og svarprosenten falt kraftig (se dokumentasjonsrapport fra ). I 2009, 2010 og 2011 lå svarprosenten i overkant av 60 prosent, mens den falt like under dette i 2012 da kulturdelen igjen ble inkludert. Figur 3. Svarprosent Prosent I en undersøkelse som Mediebruksundersøkelsen som gjennomføres hvert år, ser vi også på hvordan frafallet fordeler seg over tid. Dersom frafallet endrer seg eller vi får en annen type frafall enn tidligere, kan det gi en ny type usikkerhet for estimatene. Figur 4 viser utviklingen av de ulike årsakene til frafall i perioden Mediebruksundersøkelsen ble ikke gjennomført i Paulsen, Solaas Kari og Wilhelmsen Marit. Kultur og mediebruksundersøkelsen Dokumentasjonsrapport. 28/2010 Statistisk sentralbyrå 13

16 Medie- og kulturbruksundersøkelsen 2012 Notater 32/2013 Figur 4. Frafall fordelt på årsaker Prosent Ønsker ikke å delta Forhindret 20 Ikke truffet Annet frafall I figur 4 ser vi at mye av fallet i svarprosenten kan forklares med at vi kommer i kontakt med færre av respondentene. På starten av 2000-tallet var det rundt 10 prosent av respondentene som fikk statusen Ikke kontakt mens nesten 20% fikk denne statusen i år. Vi kan også se at andelen som ikke ønsker å delta har en tendens til å være høyere i årene da kulturdelen er inkludert i mediebruksundersøkelsen (2000, 2004, 2008 og 2012). Dette er nok fordi undersøkelsen er lenger disse årene. 5. Statistisk usikkerhet og feilmarginer ved utvalgsundersøkelser Utvalget til Kultur- og mediebruksundersøkelsen er trukket tilfeldig fra BeReg, Statistisk sentralbyrås kopi av Folkeregisteret. Gjennom utvalgsundersøkelser kan vi anslå forekomsten av ulike fenomener i en stor gruppe (populasjonen) ved å måle forekomsten bare i et mindre utvalg som er trukket fra populasjonen. Det gir store besparelser sammenlignet med om vi skulle gjennomført målingen i hele populasjonen, men samtidig får vi en viss usikkerhet i anslagene. Denne usikkerheten kan vi beregne når vi kjenner sannsynligheten for at hver enkelt enhet i populasjonen skal bli trukket til utvalget. Metoden som brukes til å beregne et anslag (estimatet), kalles en estimator. Det er to aspekter ved en estimator som er viktige. For det første bør estimatoren gi omtrent korrekt verdi ved gjentatte forsøk. Det vil si at den treffer målet i den forstand at ved gjentatt trekking av utvalg, vil gjennomsnittsverdien av estimatene være sentret rundt den sanne populasjonsverdien; estimatoren er forventningsrett. I tillegg trenger vi et mål på hvor stor variasjon rundt populasjonsverdien estimatene har ved gjentatt trekking av utvalg. Det er denne variasjonen som er den statistiske usikkerheten til estimatet, og det vanlige målet er standardfeilen, SE (fra det engelske begrepet standard error ), til estimatet. SE er definert som det estimerte standardavviket til estimatoren. SE forteller dermed hvor mye et anslag i gjennomsnitt vil avvike fra den sanne verdien. Som en illustrasjon: La oss si vi ønsker å estimere prosentandelen kvinner, P 0, i en befolkning (populasjon) med størrelse N. Anta utvalget av størrelse n er trukket tilfeldig, det vil si at alle enheter har samme sannsynlighet n/n for å bli med i utvalget. La P være prosentandelen kvinner i utvalget. Da er P en forventningsrett estimator for P 0 og standardfeilen er gitt ved: 14 Statistisk sentralbyrå

17 Notater 32/2013 Medie- og kulturbruksundersøkelsen 2012 P(100 P) n SE( P) (1 ). n N Estimeringsfeilen vi begår er forskjellen mellom P og P 0. Denne er selvfølgelig ukjent, men vi kan gi et anslag, feilmarginen, på hvor stor den med en gitt sannsynlighet kan være. Feilmarginen er definert som 2 SE. Intervallet (P 2 SE, P + 2 SE) er et 95 prosent konfidensintervall. Det betyr at sannsynligheten for at intervallet dekker den sanne verdien P 0 er 0,95 (95 prosent). Eller sagt på en annen måte, ved gjentatte utvalg så vil 95 prosent av intervallene dekke den sanne verdien P 0. Vi sier da et det er 95 prosent sikkerhet for at det beregnede intervallet dekker den sanne verdien. For utledning av disse formlene og tilsvarende resultater for andre typer variable og for mer kompliserte utvalgsplaner som stratifiserte utvalg og flertrinnsutvalg viser vi til Bjørnstad (2000). I faktaboksen oppsummeres begrepsdefinisjoner og formler for estimering av prosenttall i en populasjon. Statistisk usikkerhet for estimering av prosentandel av et kjennetegn ved enkelt tilfeldig utvalg N antall enheter i populasjonen n antall enheter i utvalget, trukket enkelt tilfeldig P 0 prosentandel i populasjonen med kjennetegn a x antall enheter i utvalget med kjennetegn a P prosentandel i utvalget med kjennetegn a, P = 100 (x/n) 100 P prosentandel i utvalget som ikke har kjennetegn a P0 100 ) Utvalgsvarians Var(P) = ( P0 n (1 ) n N 95 prosent konfidensintervall for P 0 : P ± 2 SE P(100 P) n Standardfeil: SE = (1 ) n N Feilmargin = 2 SE I de fleste utvalgsundersøkelsene i SSB utgjør utvalget en svært liten del av populasjonen. Undersøkelsene tar sikte på å dekke store populasjoner, som for eksempel den norske befolkningen i sin helhet, alle arbeidstagere, alle norske bedrifter osv. Utvalgene som skal dekke disse populasjonene er små i forhold til populasjonsstørrelsene. Det betyr at utvalgsandelen n/n er neglisjerbar i formelen for SE, og vi kan benytte formelen SE = P ( 100 P) n Vi legger merke til at konfidensintervallets størrelse er avhengig av størrelsen på utvalget, men ikke av populasjonen. Standardfeilen blir mindre dess flere som er med i utvalget, og sammenhengen mellom størrelsen på standardfeilen og n er ikke Statistisk sentralbyrå 15

18 Medie- og kulturbruksundersøkelsen 2012 Notater 32/2013 lineær. For å få standardfeilen halvert, med samme verdi av P, så må utvalgsstørrelsen firedobles. Vi ser at standardfeilen er størst når utvalgsresultatet er 50 prosent, og avtar symmetrisk etter hvert som prosentandelen nærmer seg 0 og 100. I stedet for å foreta beregninger for hvert enkelt resultat, kan tabell 1 benyttes. Den viser standardfeil for observerte prosentandeler etter utvalgets størrelse, trukket enkelt tilfeldig. Tabell 5. Standardfeil i prosentpoeng for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser, for enkelt tilfeldig utvalg. n: \ P: 5/95 10/90 15/85 20/80 25/75 30/70 35/65 40/60 45/55 50/ ,4 6,0 7,1 8,0 8,7 9,2 9,5 9,8 9,9 10, ,1 4,2 5,0 5,7 6,1 6,5 6,7 6,9 7,0 7, ,2 3,0 3,6 4,0 4,3 4,6 4,8 4,9 5,0 5, ,5 2,1 2,5 2,8 3,1 3,2 3,4 3,5 3,5 3, ,3 1,7 2,1 2,3 2,5 2,6 2,8 2,8 2,9 2, ,0 1,3 1,6 1,8 1,9 2,0 2,1 2,2 2,2 2, ,7 0,9 1,1 1,3 1,4 1,4 1,5 1,5 1,6 1, ,6 0,9 1,0 1,2 1,3 1,3 1,4 1,4 1,4 1, ,6 0,8 0,9 1,0 1,1 1,2 1,2 1,3 1,3 1, ,5 0,7 0,8 0,9 1,0 1,0 1,1 1,1 1,1 1,1 Et utvalgsresultat på 40 prosent fra enkelt tilfeldig utvalg med enheter har en standardfeil på 1,4 prosentpoeng. Dvs. at feilmarginen er 2,8 prosentpoeng og 95 prosent konfidensintervall er (37,2-42,8) prosent. Vi kan anslå med 95 prosent sikkerhet at andelen i populasjonen ligger mellom 37,2 og 42,8 prosent Eksempel på bruk av formel og tabell Vi ønsker å anslå hvor mange nordmenn som ser på TV en gjennomsnittsdag. Vi har fått svar fra respondenter (n) som er trukket fra den norske befolkningen mellom 9 og 79 år. I 2012 var dette omtrent fire millioner personer (N) (x) av de spurte oppgir at de har sett på TV på referansedagen. De resterende 449 respondentene har altså ikke lest bok den aktuelle dagen. Andelen som leser bok er altså x/n = 1547 / = 0,775, eller 77,5 prosent. Siden n/n = 0,0005 så kan vi bruke den forenklede formelen for SE og får konfidensintervallet 77,5(100 77,5) 77,5 2 = 77,5 2 (0,9) = 77,5 1, Estimatet for andelen som ser på TV er altså 77,5 prosent. Feilmarginen for estimatet er 1,8 prosentpoeng, mens konfidensintervallet med 95 prosent sikkerhet forteller at andelen ligger mellom 76,6 og 78,4 prosent. Vi kan også bruke tabell 5. Vi går inn på raden og kolonnen 20/80; som er en av kolonnen som ligger nærmest resultatet. I tabell 1 leser vi at standardfeilen er 0,9. Et 95 prosent konfidensintervall blir da 77,5 2 (0,9) = 77,5 1,8, som er det samme som over. 6. Intervjumetode, innsamlingsfeil og bearbeidingsfeil I enhver undersøkelse, både i totaltellinger og utvalgsundersøkelser, vil det forekomme svar som er feil. Feilene kan oppstå både i forbindelse med innsamlingen og under bearbeidingen. 16 Statistisk sentralbyrå

19 Notater 32/2013 Medie- og kulturbruksundersøkelsen 2012 Datainnsamlingen i denne undersøkelsen foregikk ved at intervjuerne ringte opp respondentene, leste opp spørsmålene og registrerte svarene i et dataprogram. Programmet gir mulighet for direkte kontroll av svarkonsistens mellom ulike spørsmål. For hvert spørsmål er det lagt inn grenser for gyldige verdier, og det er bygget inn et omfattende feilmeldingssystem dersom intervjueren taster inn et svar som er inkonsistent i forhold til tidligere svar. Programmet sikrer mot registrering av ugyldige verdier og redusert frafall på enkeltspørsmål ved at mulighetene for hoppfeil reduseres. Vi har ingen indikasjoner på at det har vært feil i dataprogrammet for mediebruksundersøkelsen i Redusert datakvalitet kan for eksempel være et resultat av dårlig formulerte spørsmål, eller at det er dårlig samsvar mellom spørsmål og svaralternativer. Innsamlingsfeil kan også komme av at intervjupersonen oppgir feil svar. Det kan skyldes vansker med å huske forhold tilbake i tid, for eksempel når man blir spurt om medie- og kulturbruk den siste måneden eller året. Det kan også skyldes misforståelser av spørsmål. Når det blir spurt om forhold som folk erfaringsmessig finner kompliserte, må en regne med å få en del feilaktige svar. Bearbeidingsfeil er avvik mellom den verdien som registreres inn og den verdien som til slutt rapporteres ut. Gjennom ulike kontroller har man søkt å finne feil og rette dem opp og vi har ingen indikasjoner på at andre verdier enn de som ble oppgitt har blitt registrert i denne undersøkelsen. 7. Utlevering av data til NSD En anonymisert fil av Kultur- og mediebruksundersøkelsen 2012 blir levert til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) der den så er tilgjengelig for forskere og studenter. En fil med intervjudata blir sendt til NSD like etter publiseringen av Norsk kulturbarometer 6. Det er lagt på vekter så alle aldersgrupper, referansedager og måneder teller like mye. Vektene er beskrevet i Norsk kulturbarometer For å anonymisere filen blir all informasjon som direkte identifiserer respondenten fjernet. I tillegg blir kommunenummer fjernet fra filen. For å få utlevert data på individnivå fra NSD må man være tilknyttet en godkjent forskningsinstitusjon. Forskeren eller studenten må selv sende melding til personvernombudet. Informasjon om hvilke undersøkelser som er tilgjengelig og hvordan man går frem for å få utlevert mikrodata finnes på nettsidene til NSD: 6 Vaage, Odd Frank Norsk kulturbarometer 2012 : Statistisk sentralbyrå 17

20 Medie- og kulturbruksundersøkelsen 2012 Notater 32/ Vedlegg Vedlegg1: Informasjonsbrev Oslo, august 2012 Saksbehandler: Mathias Killengreen Revold Telefon: ( ) Avdeling for datafangst 2. Kultur- og mediebruksundersøkelsen 2012 I løpet av de nærmeste dagene vil en intervjuer fra Statistisk sentralbyrå kontakte deg i forbindelse med en undersøkelse om bruk av kulturtilbud og massemedier. Undersøkelsen gjennomføres i samarbeid med Kulturdepartementet, og med støtte fra Medietilsynet. Formålet er å lage offisiell statistikk om tilgang til og bruk av kulturtilbud og massemedier. Informasjonen er nyttig for myndigheter og andre som legger til rette slike tilbud. Resultatene blir også brukt i våre egne publikasjoner, i forskning og undervisning. Du er en av personer i alderen 9 79 år som er trukket tilfeldig fra Folkeregisteret for å delta i undersøkelsen. Intervjuet gjennomføres på telefon. For å få så gode og riktige resultater som mulig er det viktig at alle som er trukket ut deltar. Vi kan ikke erstatte deg med en annen. Derfor er dine svar til stor hjelp for oss. Det er frivillig å delta, men din deltakelse vil være med på å sikre gode resultater. Undersøkelsen gjennomføres i henhold til statistikkloven og personopplysningsloven, og intervjueren har taushetsplikt. Du kan når som helst trekke deg fra undersøkelsen og kreve alle opplysningene slettet. Du kan lese mer om dette i den vedlagte brosjyren. For å gjøre intervjuet kortere og for å øke utbyttet av svarene vil vi benytte opplysninger fra Folkeregisteret om ditt og dine foresattes fødeland, og opplysninger om udanning som Statistisk sentralbyrå årlig henter inn fra skoler, fylker og Lånekassen. Innen ett år vil vi anonymisere datamaterialet slik at identifisering av den enkelte ikke er mulig. Mer informasjon om undersøkelsen og hvordan du kontakter oss finner du i den vedlagte brosjyren. Vi håper du vil delta! Med vennlig hilsen Hans Henrik Scheel adm. direktør Bente Hole seksjonssjef 18 Statistisk sentralbyrå

21 Notater 32/2013 Medie- og kulturbruksundersøkelsen 2012 Oslo, november 2012 Saksbehandlar: Mathias Killengreen Revold Telefon: ( ) Avdeling for datafangst Undersøking om bruk av kulturtilbod og massemedium 2012 I løpet av dei næraste dagane vil ein intervjuar frå Statistisk sentralbyrå kontakte deg i samband med ei undersøking om bruk av kulturtilbod og massemedium. Undersøkinga blir utført i samarbeid med Kulturdepartementet, og med støtte frå Medietilsynet. Føremålet med undersøkinga er å lage offisiell statistikk om tilgang til og bruk av kulturtilbod og massemedium. Denne informasjonen er nyttig for styresmaktene og andre som legg til rette slike tilbod. Resultata blir og nytta i våre eigne statistikkar, i forsking og undervisning. Du er ein av personar i alderen 9 79 år som er trekte tilfeldig frå folkeregisteret til å vere med i undersøkinga. Intervjuet gjennomførast på telefon. For å få så gode resultat som råd er, er det viktig at alle som er trekte ut blir med. Det er ikkje mogleg å erstatte deg med ein annan. Dine svar vil vere til stor hjelp for oss. Det er frivillig å delta, men din deltaking vil være med på å sikre gode resultat. Undersøkinga blir gjennomført i samsvar med statistikklova og personopplysningslova, og intervjuaren har teieplikt. Du kan når som helst trekkje deg frå undersøkinga og krevje alle opplysningane sletta. Du kan lese meir om dette i den vedlagde brosjyren. For å gjere skjemaet kortare og for å auke utbyttet av informasjonen vi samlar inn vil vi hente inn opplysningar frå Folkeregisteret om ditt og dine føresette sitt fødeland, og opplysningar om utdanning som Statistisk sentralbyrå årleg hentar inn frå skolar, fylke og Lånekassa. Innan eit år blir opplysningane anonymiserte slik at ingen kan identifiserast. Meir informasjon om undersøkinga og korleis du kan kontakte oss finn du i den vedlagde brosjyren. Vi vonar du vil vere med! Med venleg helsing Hans Henrik Scheel adm. direktør Bente Hole seksjonssjef Statistisk sentralbyrå 19

22 Medie- og kulturbruksundersøkelsen 2012 Notater 32/2013 Vedlegg 2: Foresattebrev Oslo, november 2012 Saksbehandler: Mathias Killengreen Revold Telefon: ( ) Avdeling for datafangst 3. Kultur- og mediebruksundersøkelsen 2012 Årlig gjennomfører Statistisk sentralbyrå en undersøkelse om mediebruk med støtte fra Kulturdepartementet og Medietilsynet. Til informasjon har din datter eller sønn blitt trukket ut til å delta i år og om kort tid vil en intervjuer fra Statistisk Sentralbyrå kontakte dere i forbindelse med undersøkelsen. Formålet er å lage offisiell statistikk om tilgang til og bruk av kulturtilbud og massemedier. Informasjonen er nyttig for myndigheter og andre som legger til rette for slike tilbud. Resultatene blir også brukt i våre egne publikasjoner, i forskning og undervisning. Det er trukket personer tilfeldig fra Folkeregisteret i alderen 9-79 år til undersøkelsen. Din datter eller sønn har kommet med i utvalget. Det er frivillig å delta, men din sønns eller datters deltakelse vil være med på å sikre gode og riktige resultater. Intervjuet foregår på telefon. Undersøkelsen gjennomføres i henhold til Statistikkloven og Personopplysningsloven, og intervjueren har taushetsplikt. Dere kan når som helst trekke dere fra undersøkelsen og kreve alle opplysningene slettet. Dette kan dere lese mer om i den vedlagte brosjyren. For å gjøre intervjuet kortere og for å øke utbyttet av svarene, vil vi benytte opplysninger fra Folkeregisteret om barnets og foresattes fødeland. Opplysninger om utdanning hentes fra SSB sitt utdanningsregister. Innen ett år vil vi anonymisere datamaterialet slik at identifisering av den enkelte ikke er mulig. Mer informasjon om undersøkelsen og hvordan dere kontakter oss finner dere i den vedlagte brosjyren. Vi håper dere vil delta! Med vennlig hilsen Hans Henrik Scheel adm. direktør Bente Hole seksjonssjef 20 Statistisk sentralbyrå

23 Notater 32/2013 Medie- og kulturbruksundersøkelsen 2012 Oslo, november 2012 Saksbehandlar: Mathias Killengreen Revold Telefon: ( ) Avdeling for datafangst Undersøking om bruk av kulturtilbod og massemedium 2012 Årleg gjennomfører Statistisk sentralbyrå (SSB) ei undersøking om mediebruk med støtte frå Kulturdepartementet og Medietilsynet. Til informasjon har dottera di eller sonen din blitt trekt ut til å delta i år og om kort tid vil ein intervjuar frå Statistisk sentralbyrå kontakte dykk i samband undersøkinga. Føremålet med undersøkinga er å lage offisiell statistikk om tilgang til og bruk av kulturtilbod og massemedium. Denne informasjonen er nyttig for styresmaktene og andre som legg til rette slike tilbod. Resultata blir og nytta i våre eigne statistikkar, i forsking og undervisning. Det er trekte personar tilfeldig frå Folkeregisteret i alderen 9-79 år til undersøkinga. Dottera di eller sonen din komme med i utvalet. Det er frivillig å vere med, men det at dottera di eller sonen din deltek er med å gjere resultata frå undersøkinga best mogelig. Intervjuet gjennomførast på telefon. Undersøkinga blir gjennomført i samsvar med Statistikklova og Personopplysningslova, og intervjuarane har teieplikt. De kan når som helst trekkje dykk frå undersøkinga og krevje alle opplysningane sletta. De kan lese meir om dette i den vedlagde brosjyren. For å gjere skjemaet kortare og for å få betre utbytte av informasjonen vi samlar inn, vil vi hente inn opplysningar frå Folkeregisteret om fødeland for barnet og dei føresette. Opplysningar om utdanning hentar vi frå SSB sitt utdanningsregister. Innan eit år blir opplysningane anonymiserte slik at ingen kan identifiserast. Meir informasjon om undersøkinga, og korleis de kan kontakte oss finn de i den vedlagde brosjyren. Vi vonar de vil vere med! Med venleg helsing Hans Henrik Scheel adm. direktør Bente Hole seksjonssjef Statistisk sentralbyrå 21

24 Medie- og kulturbruksundersøkelsen 2012 Notater 32/2013 Vedlegg 3: Brosjyre 22 Statistisk sentralbyrå

25 Notater 32/2013 Medie- og kulturbruksundersøkelsen 2012 Statistisk sentralbyrå 23

26 Medie- og kulturbruksundersøkelsen 2012 Notater 32/2013 Vedlegg 4: Instruks til intervjuerene Kultur- og mediebruk 2012 Produktnummer 5904 Instruks Orientering og veiledning for intervjuere Forord... 3 Sammendrag... 4 Innhold Bakgrunn og formål Utvalg Datafangst Innsamlingsmåte Feltperiode og feltarbeid... 7 Dagbestemt intervjuing Avgang og frafall Statistisk usikkerhet og feilmarginer ved utvalgsundersøkelser Eksempel på bruk av formel og tabell Intervjumetode, innsamlingsfeil og bearbeidingsfeil Utlevering av data til NSD Vedlegg Kultur- og mediebruksundersøkelsen Kultur- og mediebruksundersøkelsen ORIENTERING OM UNDERSØKELSEN GJENNOMFØRING AV UNDERSØKELSEN Utvalg Innsamlingsmetode: telefonintervju Målsetting Dagbestemt intervjuing - viktig! Avtaler på CATI: Kultur- og mediebruksundersøkelsen er sårbar IO-brev og brosjyre VEILEDNING TIL INTERVJUARBEIDET Første kontakt med IO og innledningstekst Intervju med barn Forhåndsavtale om intervju Frafall og avgang OM ENKELTSPØRSMÅL Endringer fra 2011 til Roterende skjemastruktur Generelt De enkelte spørsmål KULTUR- OG MEDIEBRUKSUNDERSØKELSEN Statistisk sentralbyrå

27 Notater 32/2013 Medie- og kulturbruksundersøkelsen 2012 Jeg ringer fra Statistisk sentralbyrå i forbindelse med en landsomfattende undersøkelse om bruk av kulturtilbud og massemedier der vi ønsker å intervjue... Vi har nylig sendt deg et brev om dette. Passer det for deg å la oss få et intervju om dette nå? Intervjueren svarer: Ingen av delene RAD. 6 Nå kommer noen spørsmål om radio. Har du hørt på radio i løpet av de sist syv dager? 34 Radiolytting på internett regnes også med, men ikke podcasting Ja Nei RAD. 2 Hørte du på radio ^KontaktPer? Tenk på perioden fra kl. 6 om morgenen til kl. 6 neste morgen. Radiolytting på internett regnes også... med, men ikke podcasting. 34 RAD. 3 Hørte du på radio A. NRK P B. NRK P C. NRK P D. NRK, USPESIFISERT ELLER ANDRE NRK-KANALER E. P F. RADIO NORGE G. LOKALRADIO, SOM FOR EKSEMPEL RADIO1, P5, RADIO METRO H. ANNEN RADIOLYTTING RAD. 1 Kan du ta inn lokalradiosendinger på stedet der du bor? Distriktsendinger på NRK skal ikke inkluderes. Det er kun NRK, Radio Norge og P4 som ikke er lokalradio MUS. 1A Har du kassettspiller hjemme eller i bil? MUS. 1C Har du CD-spiller hjemme eller i bil? FJERN MUS 2A. KASSETTSPILLER MUS *FJERN. 3 Har du i tillegg til fjernsynssendinger fra NRK mulighet til å ta inn37 FJERN. 6 Så du på tekst-tv ^KontaktPer? FJERN. 8 Så du på fjernsyn Video *VIDEO. 1b Har du DVD-eller Blu-ray-spiller hjemme? Vi tenker ikke på spiller installert i PC. Blu- Ray er en digitalplate med større lagringsplass og bedre bildekvalitet enn DVD *VIDEO. 1c Har du harddiskopptaker, også kalt PVR, hjemme, altså en spiller som kan ta opp og spille av fjernsynsprogrammer? En harddiskopptaker/pvr kan ta opp og spille av fjernsynsprogrammer uten bruk av videobånd eller DVDplater. Den kan også være integrert i endekoder for kabel-tv eller satellitt-tv, eller være integret i DVD- eller Blueray spiller VIDEO. 1a Har du videobåndspiller hjemme? Vi tenker her på VHS eller liknende.39 *VIDEO. 2A. Så du på DVD, Blu-ray, harddiskopptaker eller videofiler lagret på PC, eller videobånd ^KontaktPer? Tenk på perioden fra kl. 6 om morgenen til kl. 6 neste morgen VIDEO. 2Ab Så du på DVD eller Blu-Ray ^KontaktPer? Tenk på perioden fra kl. 6 om morgenen til kl. 6 neste morgen VIDEO. 2Aa Så du på videobånd ^KontaktPer? Tenk på perioden fra kl. 6 om morgenen til kl. 6 neste morgen. VHS eller annen type videobånd VIDEO. 2Ad Så du på videofiler lastet ned på PC, nettbrett eller andre bærbare heneter ^KontaktPer? Tenk på perioden fra kl. 6 om morgenen til kl. 6 neste morgen VIDEO. 2Ac Så du på harddiskopptak ^KontaktPer? Tenk på perioden fra kl. 6 om morgenen til kl. 6 neste morgen Statistisk sentralbyrå 25

28 Medie- og kulturbruksundersøkelsen 2012 Notater 32/2013 VIDEO. 2C. Så du opptak av fjernsynsprogram ^KontaktPer? VIDEO. 2D. Så du kjøpt eller leid film på DVD, Blu-Ray eller VHS ^KontaktPer? 40 AVIS BLAD Blader BLAD 1 Har du lest noe tidsskrift, foreningsblad eller lignende i løpet av de siste 7 dager? Dersom IO spør skal ikke tidsskrift, foreningsblad eller lignende på Internett inkluderes45 BLAD 2A BLAD BLAD 2A Leste du noe tidsskrift, foreningsblad eller lignende ^KontaktPer? BLAD 2B. Hva slags tidsskrift eller blad av denne typen leste du ^KontaktPer? Leste du i flere, 45 nevn det du leste mest i BLAD. 3 Omtrent hvor lang tid brukte du på å lese tidsskrift, foreningsblad eller lignende 46 ^KontaktPer? BLAD. 4 Har du lest noe ukeblad eller tegneserieblad i løpet av de siste 7 dager? 46 Ta ikke med høytlesing for barn Ta ikke med høytlesing for barn Ta ikke med høytlesing for barn BLAD. 6B Hvilke tegneserieblad leste du ^KontaktPer? DONALD DUCK MIKKE MUS FANTOMET TOMMY OG TIGEREN PONDUS BILLY WENDY TOM & JERRY WITCH NEMI ANDRE TEGNESERIEBLADER UKJENT BLAD. 7 Omtrent hvor lang tid brukte du på å lese slike blad ^KontaktPer? Bøker BOK. 0 Er du medlem av en bokklubb BOK. 1 Har du lest noen bok i løpet av de 7 siste dager? Bøker som brukes i forbindelse med 47 arbeid, skole eller annen utdanning skal ikke tas med. Ta heller ikke med høytlesing for 47 barn. Dersom IO spør er det kun trykte bøker som skal inkluderes BOK. 2 Leste du noen bok ^KontaktPer? Tenk på perioden fra kl. 6 om morgenen til kl. 6 neste 47 BOK. 3 Når på døgnet leste du bøker ^KontaktPer? BOK. 4 Omtrent hvor lang tid brukte du på å lese bøker ^KontaktPer? TIMER MINUTTER B. FORFATTER: Statistisk sentralbyrå

29 Notater 32/2013 Medie- og kulturbruksundersøkelsen 2012 BOK. 5 Hva slags bok leste du? Hvis du leste i flere bøker, nevn den du leste mest i. 48 B. FORFATTER: Kulturbruksbolken IT-ansvarlig: Jytte Duemark Planlegger: Mathias Revold Statistisk sentralbyrå 27

30 Medie- og kulturbruksundersøkelsen 2012 Notater 32/ ORIENTERING OM UNDERSØKELSEN SSB har gjennomført årlige mediebruksundersøkelser siden Hvert fjerde år har vi i tillegg stilt spørsmål om folks bruk av kulturtilbud. Formålet med undersøkelsen er: - å kartlegge omfanget av folks bruk av kulturtilbud og massemedier og endringer fra år til år, - å gi et bilde av kultur- og massemediebruken i ulike perioder av året, - å finne ut hva slags medieinnhold og kulturtilbud ulike befolkningsgrupper velger. - å kartlegge mulige årsaker til at noen bruker kulturtilbudene og andre ikke gjør det. Undersøkelsen gjennomføres i samarbeid med Kulturdepartementet og Medietilsynet. Disse etatene er svært opptatt av hvordan både mediebruken og kulturbruken utvikler seg. Kulturtilbudet er i stor grad statlig finansiert. Vår undersøkelse er den eneste undersøkelsen i landet som gi et godt svar på om disse kulturmidlene kommer befolkningen til gode ved at kulturtilbudene blir brukt. I tillegg til offentlige etater er disse dataene også mye etterspurt blant skoleelever, studenter og forskere. Massemediene er også ivrige brukere av disse undersøkelsene og sprer i stor grad innholdet til allmennheten gjennom avisspaltene og i radio- og TV-program.. SSB publiserer årlig "Norsk mediebarometer". Du kan finne mediebarometeret her: SSB publiserer hvert 4 år Norsk kulturbarometer. Du kan finne kulturbarometeret her: I 2008 kom det dessuten en publikasjon i serien Statistiske analyser som heter Kultur- og mediebruk i forandring Bruk av kulturtilbud og massemedier fra 1991 til 2006 (SA 95). I 2009 ble det gitt ut en rapport om Kultur og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn, fra undersøkelsen i Rapporten ligger her: Dere kan lese mer på ssb.no: GJENNOMFØRING AV UNDERSØKELSEN Utvalg Til undersøkelsen er det trukket et utvalg på personer i alderen 9-79 år. Dette er et tilfeldig utvalg fra hele landet. Utvalget er fordelt med 770 IO i henholdsvis februar-mars, mai-juni, august-september og november-desember. Det er trukket dobbelt så mange i alderen 9 15 år. Oversikt over aldersfordeling i utvalget Aldersgr år år år år år år år år Antall Innsamlingsmetode: telefonintervju Intervjuene skal gjennomføres over telefon, og intervjutiden er i gjennomsnitt ca minutter. Delen om mediebruk varer ca 20 minutter, mens delen om kulturbruk varer i 10 minutter. I tillegg er det noen bakgrunnsspørsmål. Innsamlingsperiode Innsamlingsperioden for Kultur og mediebruksundersøkelsen 2012 strekker seg over 5 uker. I all hovedsak er det sentrale intervjuere som kommer til å jobbe med undersøkelsen. 28 Statistisk sentralbyrå