ENERGIRAPPORTEN. Mandal kommune ble vinner av Årets lokale klimatiltak 2012 Les mer! Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ENERGIRAPPORTEN. Mandal kommune ble vinner av Årets lokale klimatiltak 2012 Les mer! Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA"

Transkript

1 Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 9 Nummer 37 Torsdag. november ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Mandal kommune ble vinner av Årets lokale klimatiltak 2 Energibruken i husholdningene fra 20 til 80 kwh per m2 3 Overskuddsvarme fra solfangere lader energibrønner 4 80 flisfyringsanlegg produserer 26 GWh trær per innbygger 2 Kraftkommentar 3 Uten eksportmuligheter hadde vannet gått rett på havet 3 Mandal kommune ble vinner av Årets lokale klimatiltak Les mer! Klikk på tekst eller bilde, og du kommer direkte til saken! Energioversikt Spotpriser Nasdaq OMX og EEX side 6 Sluttbrukerpriser Terminpriser Nasdaq OMX og EEX side 6 Elektrisitet side 9 Standard variabel kraftpris side 7 Energipris varmepumper side 0 Elsertifikater side 7 Fyringsolje side 0 Brent Blend (Nordsjø-olje) side 7 Propan side 0 Naturgass UK (Storbritannia) side 8 Pellets side Kull side 8 Briketter side Fyllingsgrader side 8 Flis side Kraftutveksling side 9 CO2-kvoter side 9 Klikk på teksten, og du kommer direkte til diagrammet med prisen!

2 EnergiRapporten Årgang 9 Nummer 37 - Side 2 Anne Jortveit i Zero gratulerer varaordfører Even Tronstad Sagebakken (til venstre) og energileder Sem Ove Ueland i Mandal kommune med prisen Årets lokale klimatiltak. Foto: Zero Mandal kommune ble vinner av «Årets lokale klimatiltak» Mandal kommune ble vinner av Zero og KS konkurranse «Årets lokale klimatiltak», tett fulgt av Oslo og Drammen. Tekst: Tekniske Nyheter Mandag ble prisen for Årets lokale klimatiltak delt ut på Zero-konferansen. Mandal kommune gikk til topps med prosjektet Speilen nærvarme, hvor det hentes varme fra grunnbrønner, solfangere og om vinteren også fra en kunstisbane (se omtale av anlegget på side 4). En viktig del av det kombinerte anlegget er lagringen av overskuddsvarme dypt nede i bakken, og dette trekkes fram av juryen som en teknologi det er stort behov for hvis Europas energibalanse skal bli fossilfri. Dette melder Zero. Vi vant fordi vi hadde løsninger på solvarme og jordvarme, og løsninger i forbindelse med isflaten Speilen, sier varaordfører Even Tronstad Sagebakken i Mandal kommune til avisen Lindesnes. Dette er en anerkjennelse både av administrasjonen, folk som planla dette, og til politikerne som vedtok det, sier han. Fossilfri fyring i Oslo Oslo sikret seg annenplassen med sitt prosjekt om å fase ut all oljefyringen i de kommunale byggforetakene Undervisningsbygg, Omsorgsbygg og Boligbygg, og erstatte den med en rekke forskjellige miljøvennlige energikilder. Med dette prosjektet har Oslo kommune faset ut all fossil fyring i egne bygg. Dette er et godt forbildeprosjekt med stor overføringsverdi, fastslår juryen. Tredjeplass til Drammen Eiendom Rehabiliteringen av den verneverdige, 98 år gamle Brandengen skole til lavenergistandard ga Drammen kommune tredjeplassen. Det største potensialet for energisparing i byggsektoren finnes i eksisterende bygg, og juryen peker på at Drammen har utviklet gode løsninger som kan brukes av mange andre norske kommuner og byggeiere. Juryen har bestått av tidligere stats- Fortsetter neste side

3 EnergiRapporten Årgang 9 Nummer 37 - Side 3 råd Åslaug Haga (juryleder), tidligere statsråd Einar Steensnæs, direktør Ellen Hambro i Klima- og forurensningsdirektoratet, adm. direktør Sigrun Vågeng i KS og daglig leder Marius Holm i miljøstiftelsen Zero. I tillegg til de tre vinnerne var også Eid og Trondheim kommuner nominert til prisen. I alt kom det inn 7 søknader fra hele landet i konkurransen, som i år ble arrangert for annen gang for å skape oppmerksomhet om, og inspirere til, effektive klimaløsninger i norske kommuner. Følgende kommuner deltok i årets konkurranse: Arendal, Asker, Bamble, Bergen, Drammen, Eid, Farsund, Mandal, Nord-Aurdal, Nordre Land, Orkdal, Oslo, Skedsmo, Skien og Porsgrunn (felles søknad), Sør-Aurdal, Trondheim og Træna. Fjorårets vinner ble Os kommune, med bygget Oseana kunst- og kultursenter. Det ble tredjeplass til Drammen Eiendom KF i kåringen Årets lokale klimatiltak. På bildet fra venstre: Teknisk leder Geir Andersen og daglig leder Paul Røland i Drammen Eiendom KF. Foto: Zero Energibruken i husholdningene fra 20 til 80 kwh per m2 Energibruken i husholdningene flater ut, men husholdningene bruker mer av den til oppvarming enn tidligere antatt. Det viser Energibruksrapporten fra NVE. Ifølge rapporten har den samlede energibruken i husholdningene de siste 20 år bare har hatt en svak vekst. Fra 995 er den nærmest flatet ut på et nivå på rundt 45 TWh. Unntaket var da energibruken var oppe i TWh på grunn av det kalde været. Energibruksrapporten beskriver energibruken i alle sektorer i Fastlands- Norge frem til med hovedvekt på stasjonær energibruk og energibruk i husholdningene. Redusert vekst i areal Nedgangen i energibruken i den enkelte husholdning skyldes hovedsakelig redusert vekst i arealet per person og mindre energibruk per kvadratmeter. Dessuten har mildere klima redusert behovet for å varme opp boliger, forklarer Birger Bergesen, leder for energibruksseksjonen i NVE i en pressemelding. For mens energibruken i husholdningene i 990-årene var på om lag 20 kwh per kvadratmeter, er den i dag redusert til om lag 80 kwh per kvadratmeter. Det skyldes blant annet forbedringer av eksisterende boliger, bedre kvalitet på nye boliger som følge av skjerpede energikrav i nye bygningsforskrifter og bedre oppvarmingssystemer. Flere nye studier viser at andelen energi som går til å varme opp boligen er høyere enn tidligere antatt. De nye studiene tyder på at 66 prosent av energien går til oppvarming, mens Energibruksrapporten anslo at 58 prosent av husholdningenes energibruk gikk til å varme opp boligen, sier Bergesen. Ny formålsfordeling for husholdningenes energibruk viser at om lag 66 Nedgangen i energibruken i den enkelte husholdning skyldes hovedsakelig redusert vekst i arealet per person og mindre energibruk per kvadratmeter, sier Birger Bergesen, leder for energibruksseksjonen i NVE. Foto: NVE prosent går til oppvarming av rom, om lag 2 prosent til varming av tappevann og om lag prosent til elektriske apparater og belysning.

4 EnergiRapporten Årgang 9 Nummer 37 - Side 4 Bildet viser maskinrommet i Speilen nærvarmeanlegg. Foto: Tor Anders Madsen, Mandal kommune Overskuddsvarme fra solfangere lader energibrønner Speilen nærvarmeanlegg i Mandal har nå vært i drift i cirka et år. Anlegget består av blant annet 0 m2 solfangere og 80 energibrønner. Resultatene fram til. november i år, viste at det var blitt produsert kwh fra varmepumpen og 000 kwh fra solfangerne. Tekst: Tekniske Nyheter Nærvarmeanlegget førte til at Mandal kommune vant prisen Årets lokale klimatiltak på Zerokonferansen i begynnelsen av uken (se sak på side 2 i denne utgaven). Produksjonen fra solfangere og varmepumper vil bli større enn det resultatet viste per. november. Varmepumpen har ikke vært i drift hele året på grunn av driftsproblemer. Det har også vært en del trøbbel med solfangeranlegget. Det var ikke tatt høyde for ekspansjon i kobberrørene. De gikk i stykker hver gang det ble ordentlig varmt, sier energiansvarlig Sem Ove Ueland i Mandal kommune til Tekniske Nyheter. Men, en del innkjøringsproblemer må vi regne med på et nytt anlegg. Vi regner med at solfangeranlegget vil produsere cirka kwh per år når alt fungerer som det skal, sier Ueland. Nærvarmeanlegget fungerer både som kjøleanlegg for Speilen isbane, i tillegg til å varme opp Furulunden- og Blomdalen skole, samt Mandalshallen med svømmebasseng. Basseng, dusjvann, ventilasjonsanlegg, radiatorer og gulv skal varmes opp av nærmiljøanlegget, sier Ueland. Anlegget er beregnet å produsere 2,5 GWh i året. Varmt fjell Varmepumpens varmekilde er grunnvarme som hentes fra 80 brønner på mellom 60 og 200 meters dybde. Brønnene er plassert under parkeringsplassen ved Mandalshallen. Brønnhullene er boret rett nedover, eller litt ut til siden der det blir trangt om plassen. Diameteren er seks tommer. Vi har et veldig varmt fjell. Vi målte det i sommer, og da var det oppe i 0 grader. Normalt ligger temperaturen på seks til syv grader, sier Ueland. Vi sender vann med en temperatur på 5 plussgrader ned i brønnene, og vi får en returtemperatur på 8 til 9 grader. Til våren vil temperaturen Forsetter neste side

5 EnergiRapporten Årgang 9 Nummer 37 - Side 5 bli lavere, da vi har hentet ut en del varme av fjellet, sier Ueland. Varmepumpen produser vann med en temperatur på 60 grader. 0 m2 vakuumrørsolfangere på taket På taket på Mandalshallen er det montert 0 m2 med vakuumrørsolfangere. Om sommeren er varmen fra solfangerne tilstrekkelig til å varme opp vannet i svømmehallen. Varmen går rett inn i nærvarmeanlegget, sier Ueland. Vi har koblet det slik at overskuddsvarmen sendes ned i energibrønnene. Isbane fungerer som solfanger Kunstisbanen på Speilen ble bygd samtidig som nærvarmeanlegget. Det er lagt til rette for at overskuddsvarmen fra frysemaskineriet skal tilføres nærvarmeanlegget og at kjølerørene om sommeren kan fungere som solfangere. Isbanen er på 200 m2. Kjølerørene ligger med 0 centimeters mellomrom. Til sammen er det cirka 2 kilometer med rør. Kjølemaskinen har en effekt på 270 KW. Varmen vi får fra solfangerne i isbanen, skal vi veksle rett mot energibrønnene. Om sommeren starter vi pumpene når det er varmt nok. Vi har ikke gjort det i år, fordi vi brukte lite varme fra energibrønnene sist vinter, sier Ueland. Skulle egentlig ha flisanlegg I utgangspunket skulle vi bygge et nærvarmeanlegg basert på flisfyring. Men det var ingen som ønsket dette anlegget i nærheten av seg. Vi fant Bildet viser legging av rør på isbanen. Banen fungerer som solfanger i sommerhalvåret. Varmen brukes til å lade energibrønnene. Foto: Tor Anders Madsen, Mandal kommune rett og slett ingen plass å sette det. Problemet var at det ville komme totre lastebiler i uka for å fylle opp flis, midt i et område med mange barn, sier Ueland. Og så var det vel heller ingen som ønsket pipa på flisfyringsanlegget velkommen. Så ble det snakk om å bygge isbane. Da spurte Ueland hva de hadde tenkt å gjøre med den varmen som ville komme fra en slik bane. Nei, den hadde de bare tenkt å hive rett ut. Da foreslo jeg at vi måtte ta vare på varmen. Dette førte til at vi endte opp med et varmepumpeanlegg, sier Ueland. Dette er ren energi, og bergvarmepumpen vil være mye mer miljøvennlig og framtidsrettet enn det opprinnelige planlagte flisfyringsanlegget, sier Ueland. Selv om dette anlegget, basert på varmepumper, koster mer er et flisfyringsanlegg ville ha gjort, så er det mindre driftskostnader med dette anlegget. Dette er rett og slett en moderne energiinvestering for framtiden, sier energileder i Mandal kommune Sem Ove Ueland. På taket av Mandalshallen er det montert 0 m2 med vakuumrørsolfangere. Foto: Tor Anders Madsen, Mandal kommune

6 EnergiRapporten Årgang 9 Nummer 37 - Energioversikt Side 6 Spotpris uke 46* Gjennomsnittlig daglig systempris hos Nord Pool: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag, 26,,3 24,9,0 24,4 24, Gjennomsnitt for uke 46 Elkraft Systempris Nord Pool EEX*** APX ****,2,3 39,2 NO** NO2** NO3** NO4** NO5**,0,0,0,, Gjennomsnitt oktober :,4,4,6,0,4 Gjennomsnitt 3. kvartal : 2,7 3, 6,3 6,0,8 Øre/kWh Spotpris 3 Diagrammet viser en sammenligning av systemprisene hos Nord Pool i årene til, og prisen på EEX og APX i. Kilde: Nord Pool Spot, EEX og APX EEX APX * Prisene er oppgitt i øre per kilowattime (kwh). ** For oversikt over elspotområdene, klikk her! *** EEX (European Energy Exchange) **** APX Nederland Elterminmarkedet Nasdaq OMX EEX Desember 2 28,3 34, Januar 3 29,8, Februar 3,6 37,0 Mars 3 27,9 33,2 April 3 26,5 32,5 Mai 3 23,8, ,0 34, , 34, ,2 34,8 Prisene er oppgitt i øre/kwh og er innhentet tirsdag i utgivelsesuken. Omregningen fra EURO til NOK er basert på siste ukes gjennomsnittskurs fra Norges Bank. Kilde: Nasdaq OMX (tidligere Nord Pool) og EEX (European Energy Exchange) Sammenligning av NO, NO2, NO3, NO4 og NO5 Øre/kWh NO NO2 NO3 NO4 NO5 Diagrammet viser utviklingen i prisene for elspotområdene NO, NO2, NO3, NO4 og NO5. For oversikt over elspotområdene, klikk her!

7 EnergiRapporten Årgang 9 Nummer 37 - Øre/kWhk Sammenligning av standard variabel kraftpris Diagrammet viser den laveste prisen per uke for leverandører i Oslo på Konkurransetilsynets liste i årene til. Energioversikt Elsertifikater Side 7 Prissammenligning tirsdag i uke 49 - Listen over viser oppdaterte priser hos de leverandørene som har de laveste prisene på standard variabel kraftpris i Oslo, i følge Konkurransetilsynets oversikt. Prisen er oppgitt for et forbruk på kwh i øre per kwh, og inkluderer moms. Haugaland Kraft AS,92 Gudbrandsdal Energi,93 Tafjord Marked AS 7,90 Eidsiva Marked AS 8, Pris uke 46: 6,8 øre/kwh Prisen gjelder elsertifikater i det norsksvenske elsertifikatmarkedet. Prisen er i NOK og er basert på informasjon fra flere kilder. Prisen er eks. mva Elsertifikater Olje (Brent Blend) Gjennomsnittspris uke 46*: 09, Gjennomsnittspris : 0,95 Gjennomsnittspris : 80,27 Gjennomsnittspris : 62,8 Gjennomsnittspris : 98,96 Gjennomsnittspris : 72,27 Gjennomsnittspris 2006: 64,88 Gjennomsnittspris 2005: 53,54 Gjennomsnittspris 2004: 38,4 Gjennomsnittspris 2003: 28,72 * Prisene er oppgitt i US dollar per fat. Kilde: Reuters og SSB US dollar per fat Oljepris Brent Blend

8 EnergiRapporten Årgang 9 Nummer 37 - Energioversikt Side 8 46: 20,5 øre/kwh Naturgass Futures* Prisen er et ukesgjennomsnitt basert på tall fra flere byråer som refererer prisene på den britiske gassbørsen NBP (National Balancing Point). Prisen over og i tabellen gjelder for levering i den etterfølgende måned. Dette er en engelsk markedspris, og er ikke relevant for det norske gassmarkedet. 5 8 Naturgass 29 Januar 3 2,3 Februar 3 2,3 Mars 3 20,7 April 3 9,9 Mai 3 9,5 Juni 3 9,2 Juli 3 9,2 August 3 9,5 * Prisen er et ukesgjennomsnitt basert på tall fra flere byråer som refererer futures-priser på den britiske gassbørsen NBP (National Balancing Point), og er oppgitt i øre/kwh. Prisene er omregnet fra pence/therm. En therm = 29,3 kwh. Omregningen fra GBP til NOK er basert på siste ukes gjennomsnittskurs fra Norges Bank. Kull 46: 7,6 øre/kwh Kull Prisen gjelder kull levert Rotterdam, Amsterdam og Antwerpen. Prisene er omregnet fra US dollar/tonn til øre/ kwh. Energiinnhold: 7 kwh/kg. Omregningen fra US dollar til NOK er basert på siste ukes gjennomsnittskurs fra Norges Bank. Øre pr. kwh Vannmagasinenes fyllingsgrad 46 Hele landet 85, Elspotområde NO 8,8 Elspotområde NO2 90,0 Elspotområde NO3 79,9 Elspotområde NO4 82,2 Elspotområde NO5 82,4 Få oversikt over elspotområdene, klikk her! Fyllingsgrad i prosent Median Diagrammet viser en sammenligning av fyllingsgradene i årene fra til, samt median fra 990 til og med 2005.

9 EnergiRapporten Årgang 9 Nummer 37 - Energioversikt Side 9 Kraftutvekslingen med utlandet ** * * ,2 TWh + 2,2 TWh 6,5 TWh GWh Totalt ** GWh Totalt 2006** 800 GWh Totalt ** GWh Totalt 2005** GWh Totalt ** GWh Totalt GWh Totalt ** GWh Totalt 2003** 7 8 GWh Totalt ** GWh Totalt 2002 ** GWh Forklaring på diagrammene Diagrammet under til venstre viser kraftutvekslingen per år fra 2003 til og med, og utvekslingen hittil i. Diagrammet under til høyre viser utviklingen i, sammenlignet med utviklingen i,,, og. + = Eksport = Import * Kilde: Statnett ** Kilde: NVE GWh Kraftutveksling GWh CO2-kvotehandel 46 Kvotehandel CO2 Desember :,4 Desember 203: 52,6 Desember 204: 55,5 Prisene er i NOK per tonn CO2 og viser prisen for fredag i gjeldende uke. Kilde: Nasdaq OMX NOK Omregningen fra EURO til NOK er basert på siste ukes gjennomsnittskurs fra Norges Bank. 2 Sluttbrukerpriser for næringsmarkedet Elektrisitetspris Pris uke 46: 57,4 øre/kwh Elektrisitet Prisen er basert på: - Siste ukes gjennomsnittspris fra NO(Øst-Norge) - Påslag på øre per kwh - Nettleie på 20 øre per kwh - Forbruksavgift,39 øre per kwh Merverdiavgift er ikke medregnet Kraftutveksling 29 UKE Øre/kWh UKE

10 EnergiRapporten Årgang 9 Nummer 37 - Energioversikt Energipris ved bruk av varmepumper Side 0 Priser uke 46 COP 2,5*: 23,0 øre/kwh COP 3** : 9, øre/kwh Energipris varm epum per Prisen er basert på: - COP luft til luft 2,5* - COP væske/vann til vann 3** - Siste ukes gjennomsnittspris fra NO(Øst- Norge) - Påslag på øre per kwh - Nettleie på 20 øre/kwh - Forbruksavgift,39 øre per kwh Merverdiavgift er ikke medregnet. COP/Varmefaktor Sier hvor mange ganger mer varme du får igjen i forhold til tilført elektrisitet. Finnes ved å dele avgitt effekt med tilført effekt. Øre/kWh UKE COP 2,5 COP 3 Fyringsolje Pris uke 47*: 64,8 øre/kwh Fyringsolje * Prisen er basert på prosents rabatt på veiledende pris til bedriftskunder hos de største leverandørene, og er inklusiv mineraloljeavgift, men eksklusiv merverdiavgift og transporttillegg. Det er ikke gjort korreksjon for virkningsgrad UKE Pris uke 46*: 60,0 øre/kwh * Prisen er basert på tall fra flere byråer som refererer den internationale propanprisen. Historisk sett er prisen vi opererer med stort sett sammenfallende med prisene i Platts-indeksene som er hovedreferansen i det norske markedet, men i enkelte måneder vil det være merkbare forskjeller. Dette pluss tankstørrelse og lokale leveringsforhold kan gjøre at prisen vi oppgir kan variere i forhold til prisen som oppnås hos norske leverandører. Prisen er inklusiv et påslag på kr.,20 per kilo, og tar utgangspunkt i et årsforbruk på cirka 0 tonn. Påslaget inkluderer frakt i Oslos nærområde. Prisene er omregnet fra cent/gallon til øre/kwh. Energiinnhold: 2,87 kwh per kg. Fra.9. inkluderer prisen CO2-avgift på kr. 0,65 per kg (5,05 øre/kwh). Omregningen fra US dollar til NOK er basert på siste ukes gjennomsnittskurs fra Norges Bank. Propan Propan 29 Det er ikke gjort korreksjon for virkningsgrad. Prisen er eks. mva.

11 EnergiRapporten Årgang 9 Nummer 37 - Energioversikt Pellets Side Pris uke 46*: 35,9 øre/kwh Pellets * Prisen gjelder bulkleveranser til kunder innenfor en radius på 2 km. Leveransen må bestå av fulle lastebillass (cirka tonn). Prisen er omregnet fra kilo til øre/kwh, og er en gjennomsnittspris basert på informasjon fra flere leverandører på Østlandet. Energiinnhold 4,8 kwh per kilo. Prisen er eksklusiv mva. Det er ikke gjort korreksjon for virkningsgrad Briketter Pris uke 46*: 23,0 øre/kwh * Prisen gjelder rene trebriketter fritt opplastet ved fabrikk og i fulle lastebillass. Briketter Prisen er omregnet fra kilo til øre/kwh, og er en gjennomsnittspris basert på informasjon fra flere leverandører i Sør-Norge. Energiinnhold: 4,5 kwh per kg Prisen er eksklusiv mva. Det er ikke gjort korreksjon for virkningsgrad Flis Pris uke 46: Stammevedflis Fuktighet: < 35 prosent: 26 øre/kwh > 35 prosent: øre/kwh Grotflis 7 øre/kwh * Prisen gjelder stammevedflis med en fuktighet over 35 prosent og under 35 prosent, og grotflis som normalt har en fuktighet på til prosent. Prisen er basert på informasjon fra leverandører i Sør- Norge, og inkluderer transport inntil 5 mil. Prisene er eksklusiv mva Flis 29 Stammevedflis < 35 prosent fuktighet Stammevedflis > 35 prosent fuktighet Grot

12 EnergiRapporten Årgang 9 Nummer 37 - Side 2 80 flisfyringsanlegg produserer 26 GWh En kartlegging utført av Mære Landbruksskole og Norsk institutt for skog og landskap viser at trønderske biovarmeprodusenter har tjent penger de siste fem årene. I antall er det bjørk vi har flest av, nesten fire milliarder fordelt på to bjørkeslag. Deretter kommer gran med 3, milliarder og furu med,4 milliarder. Dette melder Nationen. Kartleggingen viser at det i år vil brennes skogsflis nok til å varme eneboliger i Nord-Trøndelag. Undersøkelsen har talt opp 80 flisfyringsanlegg i fylket, i tillegg til skogindustriens egne anlegg. Disse 80 produserer rundt 26 GWh, nok til å varme eneboliger. Bruken av bioenergi er i stadig utvikling, og både internasjonal og nasjonal politikk tilsier at denne utviklingen vil fortsette, oppsummerer Helmer Belbo (Skog og landskap) og Geir Fisknes (Mære) ifølge Nationen. De har studert økonomien i tolv flisfyringsanlegg i fylket. 0 av 2 eiere mener anlegget har vært en lønnsom investering. I perioen til var samlede kostnader til kapital, brensel og drift mellom 37 og 54 øre per kwh for gårds- og gartnerianleggene. Anlegg som produserer fjernvarme lå mellom 5 og 8 øre. Det er konkurransedyktig. I samme periode var snittkostnaden for elektrisk 000 trær per innbygger Vi har akkurat rundet ti milliarder trær her i landet over dobbelt så mange som for 90 år siden. Det er 000 trær per innbygger i Norge. Nå skal satellittfotografering gjøre kartleggingen enklere. Dette melder Landbruks- og matdepartementet. I antall er det bjørk vi har flest av, nesten fire milliarder fordelt på to bjørkeslag. Deretter kommer gran med 3, milliarder og furu med,4 milliarder. På slutten av 800-tallet var skogene her i landet så uthogget at mange fryktet at vi ikke ville være selvforsynt med tømmer. Gjennom opprettelsen av Landsskogstakseringen i 99 var Norge først i verden med en landsomfattende kartlegging av skogressursene, og noen år senere kom den første skogloven. Mellom 9 og 970 foregikk det en massiv nyplanting, og noen år ble det plantet mer enn 00 millioner trær. Men til tross for at skogen har vokst svært raskt, har tømmerhogsten vært nesten konstant siden 9-tallet. I dag hogges det 0- millioner kubikkmeter tømmer i året, noe som er rundt prosent av tilveksten. Satellittfotografering og kartlegging Forskerne ved Skog og landskap har lenge supplert feltobservasjoner i skogen med satellittbilder, flyfoto og lasermålinger fra fly. Nå er de i ferd med å få et nytt hjelpemiddel. To oppvarming 95 øre per kwh for privatkunder og 80 øre for næring, skriver Nationen. Men skogeierandelslaget Allskog advarer mot utviklingen: Strømprisen stuper, og fulle magasiner og milde sesongvarsler tyder på at trenden fortsetter i 203. Det er klart prisen på alternativ energi påvirker inntjeningen til biovarmeprodusentene, sier Geir Fisknes ifølge Nationen. Illustrasjonsfoto: Tekniske Nyheter satellitter går i bane like ved hverandre og radarfotograferer jordoverflaten. Resultatet er bilder som vil kunne gi en ganske nøyaktig oversikt over skogvolumet helt ned på kommunenivå. Skogforskerne samarbeider med Norsk Romsenter om dette prosjektet.

13 EnergiRapporten Årgang 9 Nummer 37 - Side 3 Utgiver: Tekniske Nyheter DA Fjellveien Kråkerøy Telefon: Telefaks: E-post: Foretaksnr.: NO mva Antall utgaver per år: Abonnementspris: Kr. 670,- per år Bestill abonnement her! Ansvarlig redaktør: Stig Granås E-post: Salgsansvarlig: Annelen Granås E-post: ISSN Vår internettadresse: Kraftkommentar Kraftprisen 2 til 27 prosent lavere en i samme uke i Gjennomsnittlig ukespris lå på cirka øre/kwh i hele Norge i uke 46.Det er 2 til 27 prosent lavere enn i samme uke i fjor. Med unntak av Danmark, var snittprisene i Norden for uke 46 på samme nivå sammenlignet med uken før. Alle de nordiske elspotområdene hadde ukespriser som lå 2 til 45 prosent lavere enn i Norge har netto eksportert 7 TWh kraft så langt i år, grunnet store nedbørsmengder og høy vannkraftproduksjon. Dette gir betydelige inntekter til kraftprodusentene og samfunnet, samtidig som strømkundene nyter godt av lave priser. Uten eksportmuligheten måtte produsentene sluppet vann fra magasinene rett på havet, melder EnergiNorge i en pressemelding. Kraftproduksjonen så langt i år er nær 20 prosent høyere enn i samme periode i fjor, mens forbruket er omtrent det samme. Det har gitt et kraftoverskudd på 7 samme uke i fjor. Kraftprisene var omtrent uendrede i hele landet. I Nord-Norge var snittprisen uendret, mens de andre prisområdene hadde en nedgang på prosent. De norske prisene var på,0 øre/kwh i NO, NO2 og NO3, mens den i NO4 og NO5 lå på, øre/kwh. Høyere tilsig, mildere vær Uten eksportmuligheter hadde vannet gått rett på havet TWh, noe som tilsvarer rundt halvparten av hva norske husholdninger bruker av strøm på et år. Det betyr også at vi kan slå årsrekorden fra 2000 på drøyt 9 TWh eksportert kraft. Eksporten verdt 4 milliarder Målt ved markedsprisen på den nordiske kraftbørsen, er eksporten verdt nærmere fire milliarder kroner. Det er penger som kommer samfunnet til gode, ettersom de aller fleste kraftselskaper i Norge eies av det offentlige. Uten eksportmuligheten måtte kraftprodusentene sluppet vann rett på havet, fordi det og lavere vindkraftproduksjon i Danmark og på kontinentet, bidro til norsk eksportøkning i forrige uke. Magasinfyllingen økte i Sørvest- og Vest-Norge, mens den gikk ned i de andre norske elspotområdene. norske markedet ikke ville klart å ta unna all kraften, og magasinene allerede er fulle. Vi har hatt to kalde vintre med høyt forbruk og lite vann i magasinene, hvor vi ikke hadde klart oss uten importen. I år er situasjonen motsatt. Det viser utfordringene i et vannkraftsystem med sterkt varierende nedbørsmengder. Vi har behov for å forsterke kraftnettet både innad i Norge og mot utlandet. Kraftutveksling er god ressursutnyttelse og har verdi både for forbrukerne og kraftprodusentene, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i EnergiNorge. EnergiRapporten kan distribueres til medarbeidere på samme gateadresse Det er tillatt å distribuere EnergiRapporten til medarbeidere på samme arbeidssted. Det vil si til medarbeidere på samme gateadresse. All annen distribusjon er forbudt, med unntak av det som kommer frem i neste avsnitt. Neste utgave utgis torsdag 29. november Videreformidling mot tillegg i abonnentsprisen Mot et tillegg i abonnementsprisen kan EnergiRapporten videredistribueres til avdelingskontorer, datterselskaper, eller medarbeidere lokalisert på annen gate- eller veiadresse. For mer informasjon om dette, klikk her! EnergiRapporten kan ikke legges ut på websider Det er ikke tillatt å legge hele utgaver av EnergiRapporten ut på egne websider. Enkeltsaker kan legges ut etter tillatelse fra utgiver.

ENERGIRAPPORTEN. Kan få gratis oppvarmet. vann fra tre kilometer dyp energibrønn. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Kan få gratis oppvarmet. vann fra tre kilometer dyp energibrønn. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 10 Nummer 34 Torsdag 7. november ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Kan få gratis oppvarmet vann fra tre kilometer dyp energibrønn 2 Kan produsere strøm med en vanntemperatur

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Lønnsomt med overgang til sentralisert web-løsning Les mer! Flis og deponigass skal varme bygg i Steinkjer.

ENERGIRAPPORTEN. Lønnsomt med overgang til sentralisert web-løsning Les mer! Flis og deponigass skal varme bygg i Steinkjer. Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 8 Nummer Torsdag. august ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret Lønnsomt med overgang til sentralisert web-løsning 2 Lavere kostnader med sentralisert styring 3 Flis og deponigass

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Alle kystkommuner burde hente energi fra sjøvann Les mer! Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Alle kystkommuner burde hente energi fra sjøvann Les mer! Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang Nummer 2 Torsdag 6. juni ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret Alle kystkommuner burde hente energi fra sjøvann 2 Nytt oppdrag til Rambøll i Akershus EnergiPark 4 Kjøleanlegg

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Skal styre 10 prosent av norske gatelys. BioCHP kan bli en av løsningene i 500-800 nullutslippsbygg Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Skal styre 10 prosent av norske gatelys. BioCHP kan bli en av løsningene i 500-800 nullutslippsbygg Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 0 Nummer 5 Torsdag 7. februar ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Skal styre 0 prosent av norske gatelys 2 Ble hedret på Enovakonferansen 3 BioCHP kan bli en av løsningene

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Halmfyringsanlegg har lavest varmekostnad. Bølgekraftverk som skal fungere i ekstremvær. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA

ENERGIRAPPORTEN. Halmfyringsanlegg har lavest varmekostnad. Bølgekraftverk som skal fungere i ekstremvær. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 10 Nummer 24 Torsdag 22. august ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Halmfyringsanlegg har lavest varmekostnad 2 Bølgekraftverk som skal fungere i ekstremvær 4 Fartsdumper

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Strømstyringssystemet. vaktmesteren. kan installere selv. tonn. Fra 2010 til 2012 ventes det norske pelletsforbruket å øke med 55 000

ENERGIRAPPORTEN. Strømstyringssystemet. vaktmesteren. kan installere selv. tonn. Fra 2010 til 2012 ventes det norske pelletsforbruket å øke med 55 000 Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang Nummer 37 Torsdag 24. november 20 ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret Strømstyringssystemet vaktmesteren kan installere selv 2 Sandvika kan få verdens nordligste energipositive,

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Energiforbruk på 95,5 kwh per m2 i første driftssesong. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Energiforbruk på 95,5 kwh per m2 i første driftssesong. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 10 Nummer 1 Torsdag 10. januar ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Snøsmelteanlegg i Gjøvik kommune: Energiforbruk på 95,5 kwh per m2 i første driftssesong 2 Tilført energibruk

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Skal installere 450 000 m2 med solceller

ENERGIRAPPORTEN. Skal installere 450 000 m2 med solceller Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 8 Nummer 9 Fredag 3. juni ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret Pilotprosjekt innen rensing av vannbårne anlegg: Gjennomsnittlig nedgang i energibruken på 0 prosent 2 Overraskende

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Skal levere 2,6 GWh varme Les mer! Nå starter kampen om sannheten om hva som varmer opp Norge Les mer! Vanse nærvarmeanlegg er åpnet:

ENERGIRAPPORTEN. Skal levere 2,6 GWh varme Les mer! Nå starter kampen om sannheten om hva som varmer opp Norge Les mer! Vanse nærvarmeanlegg er åpnet: Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang Nummer 0 Torsdag 24. mars ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret Vanse nærvarmeanlegg er åpnet: Skal levere 2,6 GWh varme 2 Konsesjon til bygging av ny 32 kv kraftledning

Detaljer

Lønnsomhet/økonomi ved valg av ulike bioenergiløsninger. Per Jakob Svenkerud Senior rådgiver Energikontoret AS

Lønnsomhet/økonomi ved valg av ulike bioenergiløsninger. Per Jakob Svenkerud Senior rådgiver Energikontoret AS Lønnsomhet/økonomi ved valg av ulike bioenergiløsninger Per Jakob Svenkerud Senior rådgiver Energikontoret AS Type brensel (store lokale variasjoner!) Type brensel (store lokale variasjoner!) Valg av

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

Kraftsituasjonen pr. 12. april: : Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Norges første energipositive bygg skal ha cirka 2 100 m2 med solceller Les mer! vindkraft i 2011. Energioversikt

ENERGIRAPPORTEN. Norges første energipositive bygg skal ha cirka 2 100 m2 med solceller Les mer! vindkraft i 2011. Energioversikt Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 9 Nummer 10 Torsdag 22. mars 2012 ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Norges første energipositive bygg skal ha cirka 2 100 m2 med solceller 2 Blir Skandinavias største

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 21. juni:

Kraftsituasjonen pr. 21. juni: : Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 20. februar:

Kraftsituasjonen pr. 20. februar: Kraftsituasjonen pr. 2. februar: Høy eksport fra Sør-Norge Det var høy ensidig eksport fra Sør-Norge til Sverige og Danmark i uke 7. Dette kan forklares med høy vannkraftproduksjon og lavere pris i Sør-Norge

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 2. januar:

Kraftsituasjonen pr. 2. januar: : Høy norsk kraftimport i den siste uken av 27 Det var tilnærmet full import av elektrisk kraft til Norge i uke 52, og den samlede norske nettoimporten var 334. Det er den høyeste importen siden uke 4

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 18. mai:

Kraftsituasjonen pr. 18. mai: : Betydelig økning i fyllingsgraden Stor snøsmelting førte til at tilsiget til de norske vannmagasinene var 5,8 TWh i uke 19. Samtidig har kraftproduksjonen i Norge denne uken vært relativt lav. Sammenlignet

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 30. april:

Kraftsituasjonen pr. 30. april: Kraftsituasjonen pr. 3. april: Nedgang i norsk kraftproduksjon Den norske produksjonen av elektrisk kraft gikk ned med 11 prosent fra uke 16 til 17, og den samlede norske produksjonen var 2359 i uke 17.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. september:

Kraftsituasjonen pr. 12. september: Kraftsituasjonen pr. 12. september: Svak økning i magasinfyllingen Det nyttbare tilsiget til de norske vannmagasinene var 2,7 TWh, eller 2 prosent mer enn normalt i uke 36. Dette var litt mer enn kraftproduksjonen,

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport : Økt norsk kraftimport Det norske kraftforbruket økte med seks prosent fra uke 42 til uke 43, hovedsakelig på grunn av lavere temperaturer. Den norske kraftproduksjonen var imidlertid omtrent uendret.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 22. februar:

Kraftsituasjonen pr. 22. februar: : Lavere produksjon og eksport enn på samme tid i fjor Lavere tilsig og mindre snø i fjellet enn på samme tid i fjor har ført til at den norske kraftproduksjonen nå er lavere enn for ett år siden. I uke

Detaljer

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06 Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.6 Det nordiske kraftmarkedet Deregulert i perioden 1991-2 Pris bestemmes av tilbud og etterspørsel Flaskehalser gir prisforskjeller Produksjon og forbruk bestemmes av

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Andre kvartal 2014 Mildt vær og gunstige snøforhold i fjellet bidrog til høyt tilsig og en stadig bedret ressurssituasjon i det

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1 E-CO Energi Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no Q2 1. HALVÅR 2006 E-CO ENERGI Q2 E-CO Halvårsrapport 006 HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2006-30.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 15. november:

Kraftsituasjonen pr. 15. november: : Økt fyllingsgrad og lavere kraftpriser Mildt vær og mye regn har ført til tilsig som er større enn normalt de siste ukene. I uke 45 var tilsiget til de norske vannmagasinene 3, TWh, og det er 6 prosent

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Sammendrag Omlag 66 000 husholdningskunder skiftet leverandør i løpet av 2. kvartal 2006. Dette er en nedgang fra 1. kvartal 2006, da omlag 78 200 husholdningskunder

Detaljer

Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger. Knut Olav Knudsen

Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger. Knut Olav Knudsen Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger Knut Olav Knudsen 60% synes boliger med oljefyr er mindre attraktive enn andre boliger En oljekjel slipper ut like mye CO 2 tilsvarende 5 biler. I en undersøkelse

Detaljer

* Høyt tilsig, kjørepress, lavere forbruk og fallende priser. * Fortsatt snø igjen enkelte steder i fjellet

* Høyt tilsig, kjørepress, lavere forbruk og fallende priser. * Fortsatt snø igjen enkelte steder i fjellet * Høyt tilsig, kjørepress, lavere forbruk og fallende priser * Fortsatt snø igjen enkelte steder i fjellet * Nedbør over normalen og temperatur under normalen så langt denne «sommeren» * Urolige finansmarkeder,

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

* Nedbørrik mai måned med temperaturer over normalen. * Bedring i vannmagasinfyllingen og i den hydrologiske balansen

* Nedbørrik mai måned med temperaturer over normalen. * Bedring i vannmagasinfyllingen og i den hydrologiske balansen * Nedbørrik mai måned med temperaturer over normalen * Bedring i vannmagasinfyllingen og i den hydrologiske balansen * Tyskland har besluttet å fase ut all kjernekraft * Norned kabelen er tilbake i drift

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt

Detaljer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Sylvia Skar Framtidens byer, fagkoordinator stasjonær energi seksjon forskning og utvikling, Norconsult Bruksområder CO2-faktor Innsatsen innen de fire satsingsområdne

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1 Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no 2008 E-CO ENERGI Q1 KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2008-31. MARS 2008 (Tall for 2007 i parentes) Det ble et

Detaljer

! "" " " # " $" % & ' (

!    #  $ % & ' ( ! "" " " # " $" % & ' ( ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Det er fremdeles høy magasinfylling og det har vært høyere tilsig enn normalt. Vannmagasinstatistikk for uke 5 viser en fyllingsgrad på 65,3%.

Detaljer

* Makroøkonomisk uro og bekymring for situasjonen i eurosonen preger finansmarkedene. * Svakere brenselspriser og svekket euro

* Makroøkonomisk uro og bekymring for situasjonen i eurosonen preger finansmarkedene. * Svakere brenselspriser og svekket euro * Lavere kraftpriser * Kjøligere temperatur enn normalt har forsinket snøsmeltingen og dermed er det fortsatt godt med snø igjen i Langfjella og enkelte steder på Vestlandet * Makroøkonomisk uro og bekymring

Detaljer

Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013

Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013 Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013 Sammendrag Leverandørskifter Midlertidige 1 tall viser at det ble foretatt 85 600 leverandørskifter blant norske husholdninger i andre kvartal

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

!"#$%&' ( &)& * % +,$ - (. / (.

!#$%&' ( &)& * % +,$ - (. / (. !"#$%&' ( &)& * %,$ (. / (. 0 ( * &1 ! "# $% & ' ( ) *,. / / 01.0, 2 Mens september måned var en tørr måned, ble oktober måned som normalt. For uke 43 lå fyllingsgraden på 76,1 %, mot medianverdien for

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

! " # $ % & !$ ) * +,

!  # $ % & !$ ) * +, ! " # $ % & ''('(!$ ) *, ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Rekordhøy magasinfylling for årstiden. Temperaturer over normalen og kraftig tilsig er årsaken. Vi har gått fra rekordlav til rekordhøy magasinfylling

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Skog og Tre 2011 Substitusjon

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

Alle grafer og diagrammer

Alle grafer og diagrammer Home / Dette er Hafslund / Alle grafer og diagrammer Alle grafer og diagrammer Barnas miljøfestival - besøkende Annonse Aftenposten om Øya-samarb. Andel av Venture portefølje inkl REC Andre steder Østfold

Detaljer

* April måned har vært kjøligere enn normalen. * Årlige revisjoner for kjernekraftverkene har startet som planlagt i Sverige og Finland

* April måned har vært kjøligere enn normalen. * Årlige revisjoner for kjernekraftverkene har startet som planlagt i Sverige og Finland * April måned har vært kjøligere enn normalen * Forsinket snøsmelting * Årlige revisjoner for kjernekraftverkene har startet som planlagt i Sverige og Finland * Lav omsetning i elsertifikatmarkedet og

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv Kraftmarkedet Kraftnettet er den fysiske markedsplassen Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv De nordiske landene utgjør et felles engrosmarkedsområde Norge Sverige Danmark

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Hvor står gasskraftsaken?

Hvor står gasskraftsaken? Hvor står gasskraftsaken? Hvorfor blir det ikke bygd gasskraft i Norge? - hva om vi hadde hatt gasskraft i vinter? Geir Holler Direktør Statkraft SF Statkraft Eierposisjoner Ansatte Kraftprod. TWh Elkunder

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lys og varme gjennom 43 år: Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003 Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken

Lys og varme gjennom 43 år: Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003 Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken Lys og varme gjennom 43 år: Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003 Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken Det er en nokså vanlig oppfatning at norske husholdningers energiforbruk

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Energi for Norge. Hva kan vi velge?

Energi for Norge. Hva kan vi velge? Tekna Hedmark og Oppland Energi i ledninger Energi i rør Hvordan utnytte begge deler best mulig Energi for Norge. Hva kan vi velge? Gjøvik 28. september 2011 Hans H. Faanes 1 Energipolitikken må balansere

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011 Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 4. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 4. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 4. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 59 400 husholdningskunder skiftet leverandør i 4. kvartal 2005. Dette er en oppgang fra 3. kvartal i år. 1 Antall leverandørskifter er også

Detaljer

NyAnalyse AS. Kilde: SSB

NyAnalyse AS. Kilde: SSB Våre energi-vaner endrer seg og strøm får flere anvendelser. Det gjør at vi generelt blir mer energiavhengige. Samtidig blir det mindre vanlig med bruk av tradisjonelle varmekilder, slik som vedovner i

Detaljer

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioenergi Konferanse 2015 Trebasert bioenergi Løsningen for mange kommuner Øksnevad 28. januar 2015 Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioen as Mats Rosenberg Konsulent

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solfanger. Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com. Versjon: 15.01.14

Manual til laboratorieøvelse. Solfanger. Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com. Versjon: 15.01.14 Manual til laboratorieøvelse Solfanger Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com Versjon: 15.01.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Energibruk og fornybare energiressurser på Agder Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Rådgivningsspesialist på energi- og nettvirksomhet Tidligere Nettkonsult Inkluderer

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet 2. kvartal 28 Tor Arnt Johnsen (red.) 13 28 oktober september november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

Energi. Kvartalsrapport 2012. 4. kvartal 2012. 3. kvartal 2012. 1. kvartal 2012

Energi. Kvartalsrapport 2012. 4. kvartal 2012. 3. kvartal 2012. 1. kvartal 2012 Energi Kvartalsrapport 01 4. kvartal 3. kvartal 2. kvartal 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q1 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR - 31. MARS (Tall for i parentes) E-CO Energi oppnådde

Detaljer

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU Seminar: Kan vi effektivisere oss ut av energikrisen?, Radisson Blue Scandinavia Hotel, Oslo 3. juni 2010 Hvor kan det spares, og hvordan går vi frem? Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof

Detaljer

Innovative Varmepumpeløsninger. Grønn Byggallianse 23 oktober 2013

Innovative Varmepumpeløsninger. Grønn Byggallianse 23 oktober 2013 Grønn Byggallianse 23 oktober 2013 Kort om ABK Etablert 1991. Hovedkontor i Oslo Norges ledende grossist, leverandør og kompetansesenter innenfor varmepumper og varmeopptak 72 ansatte hvorav 17 ingeniører

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 36 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 3. kvartal 2005. Dette er en nedgang fra 2. kvartal i år. 1 Antall leverandørskifter er også

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Hyggelig å være her!

Hyggelig å være her! Hyggelig å være her! Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsforvalter Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsbedrift. Eier 300.000 m2 21 Skoler 25 Barnehager 7 Bo - servicesentere

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 UiO 26. februar 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet

Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet 21.oktober 2008 Universitetet i Agder Klima og energiplaner på Agder status og trender Arild Olsbu Status og trender Klimasituasjonen Energi og klimaplaner

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Olav Akselsen. Leiar av utvalet

Olav Akselsen. Leiar av utvalet Olav Akselsen Leiar av utvalet Men først litt om Mandat Energi- og kraftbalansen Ytre forhold 2030 2050 klimaendringar internasjonal utvikling Verdiskaping sysselsetting kompetanse/teknologiutvikling Mandat

Detaljer

Agenda. Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer

Agenda. Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer Agenda Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer Vår visjon Kraftfull og energisk Miljøvennlig energi og industriell utvikling for et bedre samfunn

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Nettleien 2009. Oppdatert 01.03.2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Nettleien 2009. Oppdatert 01.03.2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Nettleien 2009 Oppdatert 01.03.2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien

Detaljer

Ny kraft. innenlands bruk eller. eksport?

Ny kraft. innenlands bruk eller. eksport? Ny kraft innenlands bruk eller Klikk for å redigere undertittelstil i malen eksport? Energidagene NVE, Oslo, 15. oktober 2009 Jan Bråten sjeføkonom Ny fornybar kraft ha skal i bruke den til? Norge (og

Detaljer