NOKOBIT Universitetet i Tromsø november NOKOBIT-styret og redaksjonskomité

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NOKOBIT 2011. Universitetet i Tromsø 21. 23. november 2011. NOKOBIT-styret og redaksjonskomité"

Transkript

1 Norsk konferanse for organisasjoners bruk av informasjonsteknologi NOKOBIT 2011 Universitetet i Tromsø november 2011 NOKOBIT-styret og redaksjonskomité Terje Fallmyr Bendik Bygstad Jørgen Fog Laurence Habib Jon Iden John Krogstie Laila J. Matberg Universitetet i Nordland (redaktør, styreleder) Norges Informasjonsteknologiske Høgskole Departementenes servicesenter Høgskolen i Oslo Norges Handelshøyskole Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Høgskolen i Nesna

2 Norsk konferanse for organisasjoners bruk av informasjonsteknologi NOKOBIT 2011 Universitetet i Tromsø november 2011 NOKOBIT styre og redaksjonskomité Terje Fallmyr Universitetet i Nordland (redaktør, styreleder) Bendik Bygstad Norges Informasjonsteknologiske Høgskole Jørgen Fog Departementenes servicesenter Laurence Habib Høgskolen i Oslo Jon Iden Norges Handelshøyskole John Krogstie Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Laila J. Matberg Høgskolen i Nesna

3 NOKOBIT-stiftelsen og Tapir Akademisk Forlag, 2011 ISSN ISBN Det må ikke kopieres fra denne boka ut over det som er tillatt etter bestemmelser i «Lov om opphavsrett til åndsverk», og avtaler om kopiering inngått med Kopinor. Redaktør: Terje Fallmyr Digital trykk og innbinding: AIT Oslo AS Tapir Akademisk Forlag har som målsetting å bidra til å utvikle gode læremidler og alle typer faglitteratur. Vi representerer et bredt fagspekter, og vi gir ut rundt 100 nye titler i året. Vi samarbeider med forfattere og fagmiljøer i hele landet, og våre viktigste produktområder er: Læremidler for høyere utdanning Fagbøker for profesjonsmarkedet Vitenskapelig publisering Forlagsredaktør for denne utgivelsen: Tapir Akademisk Forlag 7005 TRONDHEIM Tlf.: Faks: E-post:

4 FORORD Velkommen til NOKOBIT 2011! NOKOBIT 2011 arrangeres av Universitetet i Tromsø, mens prosessen rundt det faglige programmet ble ledet fra Universitetet i Nordland. Dette er det 18. NOKOBIT siden starten i 1993, og det er 12. gang at NOKOBIT arrangeres sammen med NIK og fra 2008 også sammen med NISK. I år har vi mottatt 27 bidrag, og det er 20 bidrag som skal presenteres. Alle bidrag har vært gjennom en grundig fagfellevurdering (blind review) av tre uavhengige reviewere. I god NOKOBIT-tradisjon vil hver presentasjon ha en diskutant som er grundig forberedt, og bidragsytere må også fortelle hvordan de har forholdt seg til kommentarene fra reviewerne. Jeg vil gjerne takke alle reviewerne for konstruktive tilbakemeldinger. Uten deres innsats hadde det ikke blitt noen konferanse. Jeg vil også takke styret i NOKOBIT for et utmerket samarbeid. Til slutt vil jeg takke den lokale arrangementskomiteen, og spesielt Lars Ailo Bongo. Det har gått veldig fint å samarbeide over distanse. Vi gleder oss til en god konferanse! Terje Fallmyr Handelshøgskolen i Bodø, Universitetet i Nordland Redaktør og styreleder for NOKOBIT 2011

5 Lasse Berntzen Solveig Bjørnestad Bendik Bygstad Monica Divitini Kjell Ellingsen Asle Fagerstrøm Terje Fallmyr Anna-Mette Fuglseth Arne Kristian Groven Laurence Habib Hallstein Hegerholm Jon Iden Grete Jamissen Arild Jansen Lill Kristiansen Jens Kaasbøll John Krogstie Wolfgang Leister Eystein Mathisen Carl Erik Moe Judith Molka-Danielsen Eric Monteiro Anders Morch Bjørn Erik Munkvold Hugo Nordseth Dag H. Olsen Andreas Opdahl Tero Päivärinta Ragnvald Sannes Guttorm Sindre Abbas Strømmen-Bakhtiar Bjørnar Tessem Pieter Toussaint Leikny Øgrim

6 Extending Use and Misuse Cases to Capture Mobile Applications Sundar Gopalakrishnan, John Krogstie and Guttorm Sindre On Choosing User Participants in Local Systems Development: Preliminary Results Sturla Bakke Using the Personalized System of Instruction in an Introductory Programming Course Hallgeir Nilsen and Even Åby Larsen The Alignment of IS Development and IT Operations in System Development Projects: a Multi-method Research Jon Iden, Bjørnar Tessem and Tero Päivärinta Non Governmental Organisations as Change Agents in Implementation of new Software in the Health Information System in Tanzanian Regions - Ways of Handling Conflicts Ingeborg M. F. Klungland and Jens Kaasbøll Towards Integration-Oriented Complex System Development Liping Mu, Andreas Prinz and Carl Erik Moe The Community Case Study: A Research Methodology for Social Media Use in Eparticipation Marius Rohde Johannessen Design of a Social Communicative Framework for Collaborative Writing Using Blended ICT Judith Molka-Danielsen and Ole David Brask Initial Experience with Virtual Worlds for People with Lifelong Disability: Preliminary Findings Karen Stendal, Judith Molka-Danielsen, Bjørn Erik Munkvold and Susan Balandin IT Governance in Norwegian Public Sector Business as Usual? Arild Jansen and Tommy Tranvik Publishing Academic Articles: The Diffusion of Intellectual Contribution from Small Local Events to the Larger International Professional Community Tor J. Larsen and Ragnvald Sannes

7 Conducting Research with Business Intelligence Wanda Presthus and Bendik Bygstad Searching for the Meaning of Multitasking Vedrana Jez Decision Making and Information. Conjoined Twins? Kjell Ellingsen and Eystein Mathisen Critical Success Factors for ERP System Implementation Revisited Heidi Buverud, Anna Mette Fuglseth and Kjell Grønhaug ERP-implementering i en kunnskapsintensiv bedrift: en casestudie av et forlag Christian Hoff, Eli Hustad og Dag Håkon Olsen Enterprise Architecture to Enhance Organizational Agility? An Exploratory Study Terje Fallmyr and Bendik Bygstad Augmenting Online Learning with Real-Time Conferencing: Experiences from an International Course Bjørn Erik Munkvold, Deepak Khazanchi and Ilze Zigurs Sharing Practice in the Distributed Organization Inge Hermanrud Næringsrettet IKT-utdanning i praksis og forskning Tor Lønnestad og Carl Erik Moe

8 ERP-IMPLEMENTERING I EN KUNNSKAPSINTENSIV BEDRIFT: EN CASESTUDIE AV ET FORLAG Christian Hoff, Universitetet i Agder, Serviceboks 422, 4204 Kristiansand Eli Hustad, Universitetet i Agder, Serviceboks 422, 4604 Kristiansand, Dag H. Olsen, Universitetet i Agder, Serviceboks 422, 4604 Kristiansand, Sammendrag Denne studien fokuserer på hvordan ERP-implementering i en kunnskapsintensiv bedrift blir gjennomført, og identifiserer kritiske elementer i denne prosessen. En casestudie ble utført i et forlag. Funn fra studien viser en tung adopsjonsprosess da systemet ikke fungerte optimalt for hele organisasjonen. Redaktørene i forlaget unngikk å bruke systemet fordi det ble oppfattet som rigid og medførte merarbeid, og informasjon i systemet ble ikke kontinuerlig oppdatert. Framfor å endre prosesser i bedriften, ble systemet skreddersydd for å tilpasses etablerte rutiner. Dette resulterte i problemer og forsinkelser i prosjektet. Spesielle krav til funksjonalitet for beregning av royalty til forfattere, ble komplisert for konsulentbedriften å levere, og det gamle systemet kunne ikke utfases da nødvendig funksjonalitet manglet i ERP-systemet. Studien belyser utfordringer ved implementering av et ERP-system i en kunnskapsintensiv bedrift og har implikasjoner for praksis. Nøkkelord: ERP-implementering, kunnskapsintensive bedrifter, SMB, rigiditet, workarounds 1 INTRODUKSJON Forretningssystemer i dag er til stor nytte for organisasjoner, og da spesielt Enterprise Resource Planning (ERP)-systemer. Det finnes mange ulike grunner for å implementere et ERP-system, disse inkluderer forretningsmessige, men også tekniske årsaker (Markus & Tanis, 2000). Teknisk sett ønskes det en felles plattform. Dermed gis det en god integrasjon mellom funksjonaliteten til applikasjonene, vedlikeholdskostnadene minskes, redundante data fjernes og IT-arkitekturen forbedres (Ross & Vitale, 2000). Forretningsmessig ønskes en bedring i organisasjonens prosesser og ytelse, reduserte kostnader, økt kontroll og overvåking for ledelsen, samt forbedret beslutningstakingen (Davenport, 1998). Implementeringen av et ERP-system er imidlertid et omfattende prosjekt med høy grad av kompleksitet, og forskere og praktikere har utviklet rammeverk og fasemodeller for å forstå og håndtere livssyklusen til et ERP-prosjekt på en bedre og mer effektiv måte (eks. Markus & Tanis, 2000, Ross & Vitale, 2000). Et fokus på både tekniske og organisatoriske endringer er viktig, og hvis ett fokus utelates blir resultatene tilsvarende dårligere (Markus, 2004). Videre har empiriske studier relatert til ERP-implementering fokusert på hvordan organisasjoner kan håndtere implementeringsutfordringer, og en rekke kritiske suksessfaktorer har blitt identifisert (Somers & Nelson, 2004). For små og mellom store bedrifter (SMB er) kan kostnader for en mislykket ERP-implementering bli svært høy, og det er også en risiko for at selskapet kan gå konkurs (Sun et al., 2005). Tidligere ERP-forskning som fokuserer på kritiske suksessfaktorer, utelater imidlertid de kontekstuelle dimensjonene (Robey et al., 2002). Det er derfor et behov for empiriske studier som fokuserer spesielt på å avdekke utfordringer relatert til kontekst, og den kunnskapsintensive konteksten er spesielt interessant da denne kan skape konflikt med egenskaper til et ERP-system. Fram til nå, er det utført lite forskning som fokuserer på ERP-prosjekter i en kunnskapsintensiv kontekst. Målet med denne studien er derfor å kartlegge hvordan en kunnskapsintensiv bedrift implementerer et ERP-system, samt å identifisere kritiske elementer i denne prosessen. Vi har gjennom en casestudie studert 195

9 implementeringen av et ERP-system i et lite forlag med tretten ansatte. Verdiskapningen i et forlag baserer seg på kunnskap, og effektiv bruk av denne. Denne formen for organisasjon omtales ofte som kunnskapsintensiv (Alavi, 2000). Kjernen i et forlag er redaksjonen. En effektiv styring av kunnskapsarbeidere, som i dette tilfelle er redaktører, er krevende. Redaktører arbeider selvstendig i en setting der fleksibilitet er viktig. ERP-systemer kan redusere denne fleksibiliteten ved å introdusere disiplin i organisasjonen (Newman & Westrup, 2005). Selv om disiplin oppfattes som positivt blant ledelsen, kan denne oppfatningen være motsatt for de ansatte. Vi har tatt utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål: Hvordan gjennomfører en kunnskapsintensiv bedrift implementeringen av et ERP-system? Hvilke utfordringer kan en kunnskapsintensiv bedrift møte ved implementering av et ERP-system? Artikkelen er strukturert på følgende måte: kapittel to gir en teoretisk bakgrunn, kapittel tre beskriver forskningskonteksten og den metodiske tilnærmingen. Kapittel fire presenterer resultatene, mens kapittel fem analyserer og diskuterer funnene. Kapittel seks presenterer våre konklusjoner fra studien. 2 KONSEPTER OG RELEVANT FORSKNING Vi gir først en definisjon av konseptet ERP, og presenterer deretter relevant forskning for studien. Vi avslutter med en kort introduksjon til hva som kjennetegner en kunnskapsintensiv organisasjonskontekst. 2.1 Definisjon av ERP Davenport (2000) definerer ERP-systemer som følgende: These commercial software packages promise the seamless integration of all the information flowing through a company financial and accounting information, human resource information, supply chain information, customer information. I denne definisjonen blir det tydelig at ERP-systemer håndterer organisatoriske ressurser, og sikrer integrasjon av informasjon på tvers av avdelinger og funksjoner i bedriften. Informasjon omfatter alt fra finans og personalstyring, til verdikjeden og kundene. Et slikt system vil dermed kunne gi organisasjonen kontroll over for eksempel logistikk og økonomistyring. ERP-systemer tilbys som hyllevare i form av pakkeløsninger. De har moduler som støtter ulike forretningsfunksjoner som kjøres fra en felles database (Klaus et al., 2000). ERP-systemer involverer som regel hele virksomheten eller større deler av denne og gir muligheter for tilgang til sanntidsdata på tvers av bedriften. ERP-systemer medfører ofte utfasing av legacy systemer og kan erstatte inkompatible siloløsninger av informasjonssystemer (IS) og fjerne dataredundans og minke kostnader til vedlikehold (Jacobs & Weston Jr., 2007). På tross av utfordringer og høye implementeringskostnader, har ERP-systemer blitt populære, og stadig flere bedrifter implementerer denne type systemer for å opprettholde konkurransekraften. 2.2 Relevant ERP-forskning ERP-systemer innebærer imidlertid omfattende teknisk kompleksitet og medfører betydelige organisatoriske utfordringer ved implementering (Markus, 2004). Implementering av ERP-systemer vil ofte medføre omfattende endringer i roller og arbeidsprosesser på tvers av virksomheten (Volkoff et al., 2007). ERP-prosjekter ansees å være høyrisiko prosjekter som ofte overskrider budsjett og som også har resultert i feilslåtte prosjekter og i verste fall konkurs for noen bedrifter (Robey et al., 2002). Markus (2004) fremholder at teknologi som resulterer i endringer skaper høy risiko. Dermed trengs det en spesiell tilnærming for å kunne gjennomføre slike endringer med suksess. Markus (2004) kaller denne fremgangsmåten Technochange (technology-driven organizational change). Her brukes IT som en drivkraft for å oppnå organisatoriske endringer. Videre viser Volkoff et al. (2007) til ulike modeller for slike endringer. Her blir det tydelig at modellen enten utelater teknologien eller de organisatoriske endringene. Det er integrering av disse to som er viktig for suksess. Fokuset i artikkelen til Volkoff et al. (2007) fokuserer både på det teknologiske og det sosiale aspektet. 196

10 Artikkelen viser til tre organisatoriske elementer som kan skape endringer. Disse elementene er rutiner, roller og data. Volkoff et al. (2007) konkluderer med at IT er en viktig del av de organisatoriske endringene, men også integreringen av de ulike elementene og forholdene dem imellom er sentralt for en teknologidreven endring. En ERP-implementering medfører som regel endringer i organisasjonens prosesser (Robey et al., 2002, Ross & Vitale, 2000). Tilpasningen til de nye prosessene tvinger så organisasjonens ansatte til å utføre arbeidsoppgavene på en annen måte enn før (Soh & Sia, 2005). Dersom de nye prosessene ikke følges og oppgavene dermed utføres på en annen måte enn tenkt, omtales et slikt avvik som workarounds. Det blir dermed tydelig at workarounds vil kunne være en naturlig følge ved implementeringen av et nytt ERP-system. Koopman og Hoffman (2003) definerer workarounds som følger: When a path to a goal is blocked, people use their knowledge to create and execute an alternate path to that goal. (ibid., s. 71). En blokkering vil skyldes en av to ulike grunner. Den kan være i form av uvitenhet om løsningen. Det vil si brukeren mangler tilstrekkelig kunnskap om systemet og dets funksjonalitet. Den andre grunnen dreier seg om en tungvint eller ulogisk måte å bruke systemet på. Dermed vil brukeren skape egne løsninger for å kunne utføre arbeidsoppgavene enten ved å bruke systemet annerledes enn prosedyrene tilsier, eller ved å bruke alternative løsninger som oppfattes som enklere og mer brukervennlige (Boudreau & Robey, 2005). ERP-systemer krever disiplin og introduserer en form for kontroll gjennom nøyaktige prosedyrer. Gjennom disiplinering kan kontrollen over arbeidsoppgavene minke, samtidig som systemet fjerner brukernes fleksibilitet (Ignatiadis & Nandhakumar, 2009, Strong et al., 2001). Workarounds er ikke kun løsninger der systemet brukes på en annen måte en planlagt. I enkelte tilfeller vil bruken av eksterne løsninger vurderes for å kunne utføre arbeidsoppgavene. I andre tilfeller manipuleres dataene for å kunne utføre arbeidsoppgavene. Her vil ansatte fylle inn informasjon i systemet for å kunne utføre arbeidsoppgaven, dette til tross for at informasjonen ikke er korrekt (Allen, 2005). Vi ser at workarounds letter på brukernes daglige bruk av ERP-systemet. Workarounds har imidlertid negative innvirkninger for resten av organisasjonen. Siden ERP-systemer integrerer organisasjonens prosesser vil workarounds påvirke prosesser som går på tvers av avdelinger (Allen, 2005, Strong et al., 2001). Negative følger av workarounds er dermed en realitet, og påvirker ikke kun organisasjonens produktivitet og kontroll, men undergraver også potensielle fordeler ved en integrasjon (Soh et al., 2003). 2.3 ERP i kunnskapsintensive organisasjoner Alvesson (2004) definerer kunnskapsintensive organisasjoner som følgende: Organizations that offer to the market the use of fairly sophisticated knowledge of knowledge-based products. (ibid, s. 17). Produkter tilsvarer planer, prototyper eller masseproduserte produkter, der forsknings- og utviklingskostnadene overgår produksjonskostnadene. Kjerneaktivitetene til en kunnskapsintensiv bedrift er ofte innenfor innovasjon og utvikling, men også innenfor salg av produkter og tjenester. De ansatte besitter intellektuelle ferdigheter, som de trenger for å kunne utføre slikt arbeid. Disse ferdighetene kommer som oftest fra en høyere utdanning. Det kan være utfordrende og risikofylt å implementere et ERP-system som skal sikre kontroll og styring i en kunnskapsintensiv organisasjon hvor innovasjon og kreativitet er sentralt. Organisasjonen kan bli mer statisk på grunn av sementerte prosesser ved ERP-implementering, og det kan skape motsetninger når forretningsregler og kunnskap som ligger innbakt i systemet skal overføres til organisasjonens praksis (Lee & Lee, 2000). Dermed kan praksis som tillater dynamikk og fleksibilitet i rutiner bli tilsidesatt. Kunnskapsarbeidere er autonome og stiller krav til fleksibilitet (Newell et al., 2003). Ledelse av ansatte i en kunnskapsintensiv setting er ofte krevende og krever mer tilrettelegging framfor styring og kontroll (Davenport & Prusak, 1998). Som tidligere forskning har fremhevet, bringer ERP-systemer struktur og disiplin inn i en organisasjon (Newman & Westrup, 2005, Robey et 197

11 al., 2002). Denne typen system vil dermed kunne stå i konflikt med de ansattes naturlige behov for fleksibilitet og hvordan kunnskap formidles. 3 CASEBESKRIVELSE OG METODISK TILNÆRMING Dette kapittelet beskriver forskningskonteksten og vår metodiske tilnærming. Studien bygger på kvalitative intervjuer og vi har benyttet casestudie som metode. 3.1 Forlaget Forlaget (pseudonym) har spesialisert seg på produksjon av lærebøker for studenter. Utover dette har forlaget en liten nisjeproduksjon av bøker for grunnskolen. Forlaget har vært i bransjen i over tyve år og ifølge den administrerende direktøren holder de seg konkurransedyktige ved å gi ut de gode bøkene som er skrevet av dyktige forelesere og forskere. Dette er mulig ved å ha dyktige redaktører som velger ut og skaffer innhold til disse bøkene. Forlaget har tretten ansatte. Tidligere hadde Forlaget fire avdelinger; en grafisk avdeling for layout og grafisk produksjon, en markedsavdeling ansvarlig for salg og markedsføring, en redaksjon og en liten administrasjonsavdeling. Den grafiske produksjonen har nå blitt satt ut, slik at Forlaget i dag er konsentrert rundt salg og markedsføring og de redaksjonelle bearbeidingene, som hører til ved produksjon av bøker. Forlaget skiller seg derfor fra andre, og større forlag, som har en rekke ulike segmenter. Utover dette er de en liten bedrift som har utfordringer tilsvarende andre SMB er som skal gjennomføre et ERPprosjekt (Haddara & Zach, 2011). I tillegg representerer bedriften en kunnskapsintensiv kontekst som gjør den interessant og aktuell for vårt fokus i denne studien. Motivasjonen for å implementere ett ERP-system, var ønske om å anskaffe ett system som kunne dekke hele organisasjonens behov og hadde egnet funksjonalitet for redaktører, ansatte innen salgs- og markedsavdelingen, samt ledelsen. Før anskaffelsen av det nye systemet, opererte bedriften med to ulike forretningssystemer, Maconomy og Filmaker. Sistnevnte var det sentrale systemet for redaktørene som brukte dette til lagring av informasjon tilknyttet organisasjonens prosjekter, samt prosjektstyring. I FileMaker ble også designet til de ulike prosjektene utviklet. Opplysningene i dette systemet ble så manuelt overført til Maconomy, noe som var tungvint. I Maconomy ble opplysninger fra FileMaker brukt til ordrebestilling og fakturering. Dataene fra FileMaker ble også overført til nettbutikken hvor man kunne finne en oversikt over forlagets ulike produkter med opplysninger om hver bok. Planlegging av et nytt ERP-prosjekt startet i 2005, og Figur 1 presenterer en kronologisk oversikt over rekkefølgen av viktige hendelser i ERP-prosjektet. Figuren relaterer også til de fire fasene i Markus og Tanis (2000) livssyklusmodell. I tillegg gis det en oversikt over milepæler i prosjektet. Figur 1. Kronologisk rekkefølge av Forlagets ERP-prosjekt Frem til 2007 benyttet Forlaget seg av Maconomy og FileMaker. 1. Mai 2007 går Forlaget så live med SAP Business One (SBO). Implementeringen av det nye systemet fulgte en BigBang tilnærming. Det nye systemet blir brukt av både redaksjonen og administrasjons- og markedsavdelingen. Her blir opplysninger om hvert prosjekt lagret, samtidig som det har funksjonalitet for økonomistyring. FileMaker er ikke utfaset, men har i den nye settingen kun en liten rolle. Systemet brukes delvis og 198

12 dekker behovene til en CRM-oppfølging. Her er det også lagret opplysninger fra tidligere og systemet brukes dermed som en historikkdatabase. Det er imidlertid ingen kommunikasjon mellom SBO og FileMaker. Videre har Forlaget fortsatt en nettbutikk som gir en oversikt over organisasjonens ulike produkter. Overføringen av data fra SBO til internett er en halvautomatisk prosess. Etter etablering av samarbeid med et nytt trykkeri, må Forlaget nå forholde seg til et ekstra system. Dette systemet gir en oversikt over salgstall og over lagerbeholdningen. Alliansen med det nye trykkeriet endret bruken av SBO, der noe funksjonalitet ble overflødig. Overføringen av data er i hovedsak enveis. Dette er en halvautomatisk prosess der data blir overført til SBO. Dersom beslutninger tas om for eksempel prisendringer, blir denne informasjonen så overført til trykkeriets system. Denne prosessen er også halvautomatisk. 3.2 Metodisk tilnærming Denne studien har anvendt en fortolkende casestudie som forskningsmetode (Walsham, 2006). Fortolkende forskning søker å forstå vekselvirkningen mellom et informasjonssystem og organisasjonskonteksten systemet implementeres i (Walsham, 1995). En fortolkende tilnærming gjør det også mulig å være fleksibel og iterativ i forskningsprosessen som åpner opp for improvisasjon til å kunne tolke uventede resultater gjennom en hermeneutisk prosess (Klein & Myers, 1999). Vi valgte en enkeltstående casestudie for å kunne gå dybden på én organisasjon, for derved å være i stand til generere tykke beskrivelser for å oppnå rik innsikt vedrørende ERP implementeringsprosessen i en kunnskapsintensiv kontekst. Dette kunne vi oppnå gjennom vår utforskende design og forskningsspørsmålets formulering; hvordan gjennomfører en kunnskapsintensiv bedrift implementeringen av et ERP-system? Vi søker i tillegg å tolke de utfordringene bedriften møter. Fortolkningsbasert forskning har som målsetning å utvikle teorier, konsepter eller rik innsikt fra casestudier for å kunne generalisere funn. På grunn av rik innsikt om fenomenet ERP-implementering i en kunnskapsintensiv kontekst, har studien derfor en viss overføringsverdi til andre bedrifter med tilsvarende kontekst (rich insight se Walsham 1995 vedrørende generaliseringsmuligheter innen kvalitativ forskning). Vi brukte en induktiv teknikk for å samle inn data. Undersøkelsen omfattet åpne og semi-strukturerte intervjuer, i tillegg til dokumentstudier. Intervjuenes uformelle form gav rom for fleksibilitet og dialog, noe som støttet forståelse og gav oss økt kunnskap om prosjektet. Vi gjorde tretten intervjuer (tabell 1) som utgjør den primære datakilden. Sekundære datakilder omfatter interne dokumenter fra bedriften (eksempel kravspesifikasjon og andre prosjektdokumenter). Ni av intervjuene ble utført ved Forlagets lokaler og tre over telefon. I tillegg ble det utført et intervju med konsulenten som var engasjert av et eksternt konsulentselskap for å bistå implementeringen. Dette intervjuet forgikk i konsulentselskapets lokaler. Vi intervjuet alle ansatte i bedriften, med unntak av to. Det viste seg ikke mulig å få til intervjuer med de to resterende ansatte, men vi finner ingen indikasjoner på at de ville ha tilført studien ytterligere momenter. Det første intervjuet var med prosjektlederen. Dette intervjuet var et innledende intervju for å kartlegge prosjektet. Fokuset var på hvordan prosjektet ble gjennomført, hvilke organisatoriske og tekniske utfordringer som preget prosjektet, og hvilke personer som var involverte i prosjektet. Intervju 2 var et oppfølgingsintervju med prosjektlederen. Fokuset i dette intervjuet var rammeverket i Markus & Tanis (2000). Dette intervjuet gikk dermed i dybden på hver fase i prosjektet for å finne ulike utfordringer organisasjonen møtte på. Videre i intervjuet ble også organisasjonens IT-arkitektur kartlagt, og hvor godt kravene til systemet var oppfylt. Utover dette var det flere intervjuer med de ansatte. Disse intervjuene kan deles inn i to kategorier. Kategori 1 gjelder de ansatte som til en viss grad var involvert i prosjektet. Fokuset i disse intervjuene var både på prosjektet og bruken av systemet. Hensikten var å samle inn erfaringer om prosjektet og nytteverdien av det nye systemet. Kategori 2 gjelder de ansatte som ikke var involvert i selve prosjektet. Her ble det kun stilt overordnede spørsmål relatert til prosjektet, for dermed å avdekke hvor godt prosjektet var forankret i hele organisasjonen. Hovedfokuset i disse intervjuene var imidlertid bruken av det nye ERP-systemet. 199

13 Posisjon Avdeling Intervjutype Økonomisjef (Prosjektleder) Administrasjon/Marked Møte ved forlaget Økonomisjef (Prosjektleder) Administrasjon/Marked Møte ved forlaget - oppføling IT- og webkoordinator (Superbruker) Administrasjon/Marked Møte ved forlaget Produksjonsansvarlig Redaksjon Møte ved forlaget Forlagsredaktør 1 Redaksjon Telefonintervju Forlagsredaktør 2 Redaksjon Møte ved forlaget Daglig leder (Konsulent) Konsulentbedrift Møte ved Konsulentfirmaet Manusredaktør Redaksjon Møte ved forlaget Markedskonsulent Administrasjon/Marked Møte ved forlaget Administrerende direktør/ forlagssjef Redaksjon Møte ved forlaget Forlagsredaktør 3 Redaksjon Telefonintervju Regnskapsmedarbeider (sluttet) Administrasjon/Marked Telefonintervju Forlagsredaktør 4 Redaksjon Møte ved forlaget Tabell 1. Oversikt over intervjuene i studien Gjennom en hermeneutisk prosess ble datainnsamling, litteraturstudier, og analyser gjennomført i iterative sirkler for å oppnå en økende og etter hvert helhetlig forståelse av fenomenet. Her vil hver sirkel utgjøre deler som representerer informantenes uttalelser og tolkninger, mens helhetsbilde representerer den fulle forståelsen for fenomenet når datainnsamling og analyse har oppnådd en metning (nye intervjuer gir ikke ny informasjon). Alle intervjuene ble lagret digitalt og transkribert. The empiriske materialet ble videre systematisert og redusert (Miles & Huberman 1994). Deretter ble meninger kondensert ved å komprimere lange uttalelser ned til kortere sitater for å få tak kjernen i teksten, og for å generere tema gjennom å tolke meningen fra sekvenser/enheter i teksten (Kvale & Brinkmann 2009). Vi kombinerte eksisterende teori og forskningsstudier dokumentert i litteraturen (eks. kritiske suksessfaktorer, workarounds, ERP livssyklusmodeller) med emiriske funn for å oppnå en bredere forståelse for fenomenet ERP-implementering i en kunnskapsintensiv kontekst. 4 RESULTATER Vi presenter her de viktigste funnene fra studien i Forlaget. Funnene er kategorisert i hovedtema som framkom fra vår analyse. Disse tar utgangspunkt i prosessen rundt valg av system, opplæring og bruk av systemet, hvordan og hvorfor de ansatte i noen tilfeller valgte alternativer til systemet (workarounds), endringer i prosessene og innvirkning på organisasjonen, samt tekniske utfordringer relatert til innføringen. 4.1 Valg av nytt system Et viktig tema er selve valget av ERP-systemet. Frem til mai 2007 har Forlaget brukt en kombinasjon av flere systemer. Dette var en ugunstig situasjon, og et ønske og et behov oppsto om å anskaffe et felles system. Et slikt behov var imidlertid ikke felles for alle ansatte ved Forlaget. Fram til implementeringen av SBO, hadde bedriften benyttet FileMaker og Maconomy. Organisasjonen hadde tidligere en grafisk avdeling, og fokuset var rettet mot Mac-baserte programvareløsninger som har funksjonalitet som støtter grafisk arbeid. FileMaker er et skreddersydd system for Mac, og samtidig tilpasset redaktørenes behov. I dette systemet kan redaktørene opprette 200

14 nye prosjekter og lagre tilhørende opplysninger. I tillegg er det mulig å kunne utføre oppgaver relatert til design og layout. Dette systemet dekket dermed behovene til mange av de ansatte, og spesielt redaktørene. Den produksjonsansvarlige utalte: Det som var med FileMaker og at det var en suksess for oss, var at vår IT-ansvarlige hadde vært med på å bygge systemet. Hun kunne tilpasse systemet til vårt bruk. Administrasjons- og markedsavdelingen brukte Maconomy som økonomisystem. Maconomy er tilpasset Mac operativsystemer. I tillegg hadde Maconomy en funksjon som beregnet royalty (beregningsmodell for fortjeneste for forfattere). Redaktørene brukte ikke dette systemet. Til tross for skreddersydde systemer var det et behov for å anskaffe ett felles system som dekket alle funksjoner i bedriften. Prosessen for å finne et nytt system var ikke preget av hastverk, ettersom organisasjonen hadde etablerte rutiner som fungerte. Forlaget brukte dermed god tid på å velge nytt ERP-system. Forlaget stilte krav om at det nye systemet skulle oppfylle flere ulike kriterier. Et viktig kriterium var en modul for beregning av royalty for hver bok som selges. Et slikt kriterium førte til utelukking av flere ERP-systemer. Forlaget hadde mulighet til å oppgradere sitt eksisterende Maconomy-system. Dette systemet hadde en fungerende royalty funksjon, dog ikke helt optimal. En oppgradering viste seg å være svært kostbar, og ble derfor uaktuell. Schilling Data var et annet system som ble vurdert da det er flere større forlag som bruker dette. Systemet svarte til forventningene, men var kostbart for Forlaget som er en liten bedrift. Etter deltagelse på et ERP-seminar, fikk bedriften kontakt med leverandøren av SBO. Systemet oppfylte kriterier om lett integrering av tredjepartsløsninger, for eksempel en royalty modul. I tillegg hadde systemet funksjonalitet som gjorde informasjonen i systemet enkel og finne (god drill-down funksjon). Etter seminaret ble Forlaget kontaktet av et konsulentfirma som blant annet leverte SBO og andre ledende ERP-systemer, og i møter med konsulentene ble flere systemer vurdert. På grunn av kriteriet for en royaltyfunksjon, ble SBO utvalgt. Konsulentfirmaet påtok seg dermed ansvaret å utvikle en slik løsning. I oktober 2006 ble det så inngått en kjøpskontrakt. SBO er ett ERP-systemet egnet for mindre organisasjoner med opp til hundre ansatte. Moduler inkluderer finans, salg, innkjøp, lagerstyring og moduler som muliggjør integrering med forretningspartnere. I intervjuet med konsulenten kom det frem at SBO som system egner seg for Forlaget. Videre nevnes det at Forlaget har spesielle behov som påvirker bruken av SBO. Disse inkluderer informasjon om hver bok, som forside og bakside, der hvert felt inkluderer flere tusen ord. Dette er ikke vanlig for et økonomisystem. 4.2 Opplæring og bruk av systemet Det ble gitt ulik grad av opplæring til de ansatte, avhengig av funksjon og involvering i prosjektet. De ansatte som var involvert i selve prosjektet ble introdusert til systemet på en annen måte og fikk dermed opplæring underveis. For øvrig fikk alle ansatte en demonstrasjon av systemet og en dags opplæring av konsulentselskapet. Opplæring som ble gitt var en basisopplæring som dermed kan sees på som en introduksjon til systemet. Dette var et bevisst valg av prosjektleder: Når det kommer til opplæring gjorde vi det på den måten at vi lærte opp markedsavdelingen, for de hadde sine behov, så tok vi redaktørene for de hadde andre behov. Men vi lærte dem ikke opp i alt fra starten av, for da hadde de ikke klart å begynne [og bruke systemet]. Siden det kun ble gitt en basisopplæring, hadde ikke de ansatte alltid tilstrekkelig kunnskap om resten av systemet. Det ble derfor av og til problematisk å bruke systemet, og de ansatte prøvde dermed å hjelpe hverandre i den grad de kunne. Forlaget utnevnte derfor en superbruker som utviklet løsninger for de ansattes ulike problemer. Disse løsningene inkluderer opprettelse av skjermbilder som viste steg for steg beskrivelser av ulike operasjoner. Dette ble sett på som positivt blant de ansatte. På denne måten var det raskt å finne ut hvordan operasjoner skulle gjennomføres. Slik ble behovet for å konsultere de andre ansatte minimalisert. I noen sammenhenger ble det å konsultere andre ansett som ubehagelig. 201

15 De ansatte ved Forlaget hadde forskjellige holdninger til det nye systemet. Noen uttalte seg positivt om SBO, mens andre var derimot skeptiske. Forlaget har ulike avdelinger, der hver har sine egne behov og krav som stilles til funksjonalitet. Det er dermed ikke overraskende at det er en variasjon i hvor godt fornøyde de ansatte er med SBO. Under møtet med den administrerende direktøren ble dette framhevet: Jeg tror ikke hvis du ser på ansatte som en gruppe [at de var fornøyd med systemet] Ett miljø var mer fornøyd enn de andre, og det tror jeg er de som jobber med marked og salg. Det har noe med at de ansatte [fra andre miljø] har bygd opp sine rutiner rundt FileMaker, så finner de ikke igjen rutinen i SAP, og da skaper dette merarbeid for dem. I redaksjonen var behovet for et nytt system ikke like stort som i avdeling for marked og salg. FileMaker var godt likt av de fleste redaktørene. Dette systemet var skreddersydd til organisasjonen og spesielt redaktørene. SBO er derimot et annerledes system som i følge redaktørene ikke var like godt egnet til deres oppgaver. Dermed blir SBO ofte brukt til kun å legge inn informasjon om prosjektet, og finne opplysninger om andre prosjekter. Jeg har brukt systemet [SBO] på noen prosjekter og synes egentlig det er lite egnet for mitt bruk, fordi det er så statisk. Det man kan bruke det til er å legge inn info i ulike felt, og så kommer dette på en lang liste, og det er ikke egnet for meg. Det er ingen datoer, det er ingenting rett og slett. Da kan jeg gjerne skrive det i Word som er mye mer egnet for meg. (Forlagsredaktør 4). Redaktørene har behov for et godt prosjektverktøy, noe som ifølge redaktørene ikke var dekket i SBO. Under intervjuet med Forlagsredaktør 1 ble dette tydelig. SBO hadde over 90 % overflødig funksjonalitet i forhold til de daglige arbeidsrutinene. Utover dette opplevdes SBO som tungvint. Prosessen for å opprette nye data er et eksempel her. Dette er kun mulig ved å ta i bruk en rullegardinfunksjon. Videre er systemet bygd opp på en måte som gjør det mulig å drille ned i systemet. Dette resulterer i mange valgmuligheter. Ved så å bruke SBO, som ikke føltes naturlig, ble systemet mer en byrde og en nødvendighet i følge Forlagsredaktør 3: Jeg føler det litt sånn at det er en ekstra ting som må gjøres, jeg føler ikke at det har en sånn veldig positiv effekt. Noen av redaktører så på det nye systemet som en ny mulighet. De oppfattet FileMaker som et registreringssystem, og bruken var knyttet til hver enkelt. Hver redaktør hadde informasjon og opplysninger lagret på sitt lokale PC-området som var lite tilgjengelig for de andre. Ved hjelp av SBO ville denne situasjonen endre seg ved at systemet ville gi en felles oversikt for alle ansatte vedrørende et gitt prosjekt. Forlagsredaktør 2 hevdet: Noen var nok ikke så veldig entusiastiske i forhold til innføring av SAP. Ikke det at jeg heller gikk i taket, men jeg så at det var en del ved dette systemet som jeg trodde ville hjelpe oss Avdeling for administrasjon og marked brukte Maconomy før de fikk innført SBO. De ansatte var fornøyd med det nye systemet da det dekket økonomifunksjonene på en god måte. Samtidig ble systemet fremhevet som strukturert og oversiktlig da det lett gav tilgang til nødvendig informasjon om produksjon, salg, interne og eksterne kostnader. Denne oversikten var viktig for ledelsen for å kunne utføre de daglige arbeidsoppgavene. En tidligere regnskapsmedarbeider var av samme oppfatning og mente at systemet var godt egnet: Når alt kom på plass så synes jeg det programmet [SBO] var kjempebra. Lett og oversiktlig, lett å bruke. Det er jo veldig mange som synes at SAP er et veldig tunggrodd og vanskelig system. Men jeg synes det har vært kjempegreit å bruke og lett å forstå. Samme oppfatning bekreftes i intervjuet med IT- og webkoordinatoren. Her ble det nevnt at det var lett å utføre spørringer i SBO. Dataene er strukturerte og overgang fra Maconomy ble dermed oppfattet som positiv. 4.3 Workarounds Overgangen til et nytt system var ikke like lett for alle ansatte ved Forlaget. Noen av de ansatte var lite motiverte til å ta i bruk et nytt system, og funn viser at ikke alle ansatte brukte systemet i henhold til intensjonene. Opplysninger ble derfor ikke lagt inn i systemet på kontinuerlig basis. Noen ansatte oppdaterte SBO på ukentlig basis, i enkelte tilfeller på månedlig basis. Når SBO i tillegg oppleves som 202

16 tungvint å bruke, er det naturlig at systemet ikke alltid blir brukt som det skal, og at alternative løsninger velges. Produksjonsansvarlig hevdet: Videre så synes jeg det er et tungvint system, så det er mye trykking for å legge data der jeg ønsker å legge det. Derfor så velger jeg alternative måter å gjøre det på. Alternative måter å utføre disse arbeidsoppgavene på ligger i andre applikasjoner slik som Word og Excel. Disse verktøyene var i noen tilfeller bedre egnet for redaktørenes behov. Forlagsredaktør 4 uttalte: Litt Word og litt Excel og litt mailboks. Jeg skulle jeg gjerne hatt et ordentlig system som er litt rettet inn mot det vi driver med. Utover disse applikasjonene er det tidligere systemet FileMaker fortsatt i bruk. Utfasing av FileMaker skulle skje ved utrullingen av SBO, og senest i årsskifte 2007/2008. Grunnet mangelen på fullgode løsninger i SBO, brukes enkelte funksjoner i FileMaker fortsatt av markedsavdelingen. Eksempler er CRM-oppfølging slik som utsending av bokeksemplarer for vurdering. FileMaker inneholder også en del historikk som Forlaget fortsatt trenger. En regnskapsmedarbeider uttalte: Det beste for firmaet ville jo være at FileMaker kunne fjernes. Men all historikk som de ansatte i markedsavdelingen jobber med, blir ikke overført til SAP. Så vi får ikke den oversikten som vi trenger. Selv om SBO ikke alltid brukes som tenkt, ser de ansatte likevel nytten av et felles system. Gjennom SBO får de ansatte en bedre oversikt over de ulike prosjektene og hvordan situasjonen er i det gitte prosjektet. Det er nyttig fordi alle avdelingene har ett sted å melde inn tingene sine og du henter ut alt fra en plass. Det er også nyttig når det kommer nye inn i bedriften, og hvis man skal overta prosjekter, da er det et viktig arbeidsverktøy. (Markedskonsulent). Til tross for at de ansatte ser nytten av et slikt system viser det seg likevel at ansatte sjelden oppdaterer systemet med data. 4.4 Prosessendringer En omstilling i prosesser er ofte nødvendig for å kunne utnytte et ERP-system optimalt. Dette var også tydelig ved Forlaget: Noe av det viktigst vi har lært, det går på det med å forberede organisasjonen på at nye systemer kan kreve nye arbeidsrutiner og endring. (Administrerende direktør (Adm dir)). Forlaget gjorde imidlertid liten grad av endringer i rutinene og de ansatte hevdet at de ikke opplevde store endringer i arbeidsrutinene. Prosessene var i stor grad de samme som før, men noen ledd i prosesser hadde falt bort. Krav til innlegging av data i det nye systemet, var også annerledes. I intervjuet med konsulentfirmaet forklarte de at Forlagets prosesser stemte i stor grad med prosesser innbakt i SBO. Forlagets prosesser bygger på salg av et produkt til mange kunder noe som det er tilrettelagt for i SAP. Store endringer i prosessene var dermed ikke nødvendig for Forlaget. Noen ansatte fant sine rutiner godt igjen i det nye systemet. De trengte å gjøre seg kjent med SBO og oppbyggingen. For de som slet med overgangen til nytt system, ble det gjort lite forsøk på å tilpasse eller endre rutinene slik at de ble mer i overensstemmelse med det nye systemet. Men når man ikke har den nødvendige oversikten over systemet, så var det også vanskelig å se hvilke muligheter SBO hadde. Dette førte til lite bruk av systemet, og også til bruken av alternative løsninger. Nei, jeg er jo ikke noe IT-menneske, jeg synes dette er vanskelig. Jeg tenker på den måten jeg har gjort ting før, og da klarer ikke jeg å finne mine muligheter i et nytt system. Det må andre finne for meg. (Markedskonsulent). Det var ikke bare det å finne igjen arbeidsrutinene i et nytt system som var utfordrende, enkelte ansatte ble også tildelt nye arbeidsoppgaver. Noen prosesser hadde blitt kuttet ned med ett ledd. Dermed var noen ansatte ansvarlig for nye arbeidsoppgaver, som de ikke var kjent med. Nå er det jeg som legger inn infoen i systemet. Før så hadde vi en redaksjonssekretær som la inn infoen i systemet. (Forlagsredaktør 4). 203

17 4.5 Tekniske utfordringer SBO opererte ikke alltid feilfritt etter Go live. Utfordringene relatertes først og fremst til datakonvertering og til royaltymodulen, men andre mindre tekniske utfordringer var også til stede. Der funksjonaliteten ikke ble skreddersydd opplevdes ingen nevneverdige problemer. Prosjektlederen uttalte: Selve systemet fungerte veldig bra, altså den merkantile biten, fra dag én. Når det gjaldt å fintune selve royalty modulen, så var det en litt tyngre prosess. Så her ble det gjort noen grunnleggende feil. Det ble gjort flere forsøk på skreddersøm i ulike moduler, men de fleste endringene skapte problemer i systemet (eks. feilverdier i tabeller), og måtte reverseres, noe som medførte forsinkelser i prosjektet. De endringene som ikke ble reversert ledet til nye problemer. I enkelte tilfeller hadde de ansatte ikke tilstrekkelige tilgangsrettigheter til nødvendig funksjonalitet. Konsulenten bekrefter dette. Endringer gjort internt i konsulentfirmaets lokaler fungerte imidlertid utmerket. Når de ansatte så skulle gjøre de samme operasjonene, var dette ikke mulig. Årsaken til dette forklares ved at Forlaget byttet leverandør som hadde ansvar for serverne. Her ble det gjort noen grunnleggende feil med rettighetstildelingen. Dette problemet ble rettet opp i etterkant. Utover det var det problemer relatert til ulike felt i systemet og i databasene. Feilverdier påvirket rapportene som skulle hentes ut i SBO. Konsulenten forklarer at slike feil forekommer i et hvilket som helst ERP-prosjekt. Det var også utfordringer relatert til datakonvertering og vasking av data. Ettersom det nye systemet var bygd opp på en annen måte enn de tidligere systemene, var det en utfordring å forstå hvordan SBO fungerte. I den forbindelse var det dermed ikke lett å se hvor dataene ville befinne seg i det nye systemet. Prosjektlederen nevner at etter at de fikk bedre oversikt over strukturen i SBO så ble det mer tydelig hvilke data som skulle videreføres og hvilke som skulle vaskes. Selv om vaskingen av dataene ikke var en vanskelig prosess, ønsket Forlaget å føre over en rekke ulike felt til SBO. Prosjektlederen utalte her at ved å ha for mange felt, så ville mye av informasjonen i systemet bli overflødig. For mange felt er også et problem når data skal legges inn i systemet, ofte står mange felt tomme. Datakonverteringen gikk ikke feilfritt, noe som Forlaget ble mer bevisst på utover i prosjektet. Problemet var å få ut dataene fra FileMaker og Maconomy. Disse systemene kommuniserte ikke med hverandre, og informasjonen lagret i det ene systemet var ikke strukturert på samme måte som i det andre. En utfordring var dermed å få ut alle nødvendige data med riktig kvalitet. I tillegg var dataene lagret i flere filformater, og noen av disse var ukjente for konsulenten. Ingen problemer ble derimot dokumentert ved innføringen av dataene i SBO. Et viktig grunnlag for Forlaget er beregninger av royalty til forfatterne som har fått utgitt bøker ved forlaget. Utviklingen av denne modulen viste seg å være en utfordring. Utvikling av modulen tok lengre tid enn planlagt, og gikk over stipulert budsjett. Konsulentfirmaet undervurderte kompleksiteten til modulen. I møtet med konsulenten forklarte vedkommende hvordan utregningen i royalty-modulen foregår, og hvorfor dette ble en utfordring. Utgangspunkt for royalty beregning er fakturaen (antall solgte bøker) x (pris per bok) x (royaltysats) = (utbetalt royalty) Med dette som grunnlag, ble det gjort noen logiske feil. En feil relateres til kredittnoten og hvordan denne påvirker regnestykket. En annen feil relateres til ulike rabatter og hvilken provisjon denne trekkes fra, om det er Forlaget eller forfatteren. Disse usikkerhetene og lite testing gjorde denne modulen til et større problem enn antatt. Her tok konsulentfirmaet ansvaret, og integreringen av modulen endte med flere ikke-fakturerte timer. Vi trodde vi hadde en løsning og var godt fornøyd, og så dukket det opp en del problemer underveis. Igjen ble det tilbake til å lage programvare fra scratch, som er en utfordring. (Konsulenten). Disse problemene førte til at i noen situasjoner der opplysninger ble lagt inn i systemet og disse så ble endret, forskjøv opplysningene seg og ga dermed galt innhold. Et eksempel her er i forbindelse med endringer av prosentsatsene, som resulterte i at over 1000 linjer ble forskjøvet. 204

18 Problemer med royalty-modulen påvirket ikke det daglige arbeidet til de ansatte, ettersom royalty beregnes én gang i året. At beregningen er årlig ble imidlertid til et problem da det tok ett år før man oppdaget at de korrigerte problemene var mislykket. Frem til i dag rapporteres det feil relatert til denne modulen. En feil skyldes Forlagets nye boktype. Forlaget har i senere tid påtatt seg en annen type bøker. Disse bøkene har flere forfattere, der hver forfatter har kun et fåtall kapitler i en bok. En forfatter er derfor ikke ansvarlig for en hel bok, noe som gjør beregningen av royalty mer kompleks enn før. 5 DISKUSJON Denne artikkelen har sett på en ERP-implementering i en kunnskapsintensiv SMB. Forlaget representerer en slik type organisasjon, og dette stiller spesielle krav til ERP-systemet. Det var spesielt tre elementer som var kritiske i studien. For det første var valget av ERP-systemet av stor betydning. Økonomiske begrensninger gjorde at bedriften ikke valgte et system som ville vært velegnet for bedriften, og spesielt for redaktørenes behov. Forlaget gjennomførte et omfattende forprosjekt, men behovsanalysen viste seg å være mangelfull i forhold til redaktørenes behov. Dette er spesielt kritisk siden redaktørene står for den sentrale verdiskapningen i bedriften. Redaktørene stiller andre krav til systemet enn den administrative avdelingen, og deres aktiviteter er av en kreativ art. Systemet oppfattes imidlertid som rigid, og fungerer ikke godt nok som prosjektverktøy. Flere av redaktørene brukte alternative løsninger når systemet ikke var tilfredsstillende. I tillegg virket systemet overveldende for redaktørene som ikke var vant til å jobbe på en slik måte, og de mente systemet medførte ekstra arbeid. Redaktørene så derfor ikke verdien av det å legge inn data på kontinuerlig basis, og man endte opp med ett system som ikke var oppdatert for andre ansatte som søkte etter informasjon. Systemets hensikt med å oppnå sømløs informasjonsflyt og integrasjon mellom avdelingene, ble dermed ikke oppfylt. Dette ledet til at informasjon måtte etterspørres personlig; dette var slitsomt for den enkelte og ikke minst tidkrevende. Det mest optimale systemet for denne bedriften var Schilling, som er utviklet for forlags- og publiseringsindustrien. Dette systemet kom med en integrert royalty-modul. Det er tidligere påvist at siden SMB er vanligvis har begrensede økonomiske ressurser fører det lett til at de velger systemer som ikke er de mest optimale (Xia et al., 2009). Vi argumenterer derfor for at SMB er lett kan komme til å anskaffe forretningssystemer som ikke er optimale på grunn av økonomiske betraktninger. De valgte systemene kan imidlertid vise seg å bli langt dyrere på grunn av manglende egnethet og det medfølgende merarbeid. I Somers og Nelsons (2004) tabell over kritiske faktorer i initieringsfasen er Careful selection of package den tredje viktigste faktoren. For det andre ser vi at det oppsto konflikt mellom redaktørene og ERP-systemets krav til disiplin (Newman & Westrup, 2005). Det var et tydelig skille mellom de ulike brukergruppene i organisasjonen. Det var lite endringer i rutiner i administrasjons- og markedsavdelingen, ettersom overgangen fra Maconomy til SBO ikke satte krav til endringer. I denne avdelingen gikk overgangen til SBO derfor mer smertefritt. I redaksjonen var det behov for endringer i rutiner, men det oppstod motstand mot disse endringene. I en studie av Allen (2005) diskuteres verdikonflikter som var et resultat av manglende forståelse for bedriftens helhet vedrørende integrasjon av data og informasjonsflyt. Nødvendige data ble dermed ikke registrert fordi hver enkelt avdeling ikke så den lokale nytteverdien av de data som i følge prosedyren skulle registres i systemet. Når et nytt system blir introdusert i bedriften, oppstår det ofte motstand til bruken av systemet. Når det nye systemet i tillegg er tungvint å bruke blir systemet oppfattet som en ekstra byrde. Et ERP-system har en struktur og oppbygging som kan være krevende å forstå. Videre er systemet rigid og tvinger brukeren til å jobbe i faste sekvenser (Volkoff et al., 2007). Opplæring var begrenset, men var ikke årsaken til at systemet ikke ble optimalt adoptert. Tidligere forskning viser også at opplæringen er mest hensiktsmessig når systemet brukes aktivt i samarbeid med kollegaer (Boudreau & Robey, 2005). Aktiv bruk leder til bedre hukommelse over systemets funksjonalitet. I dette tilfelle bidro en superbruker til opplæringen etter at systemet var installert. 205

NOKOBIT 2011. Universitetet i Tromsø 21. 23. november 2011. NOKOBIT-styret og redaksjonskomité

NOKOBIT 2011. Universitetet i Tromsø 21. 23. november 2011. NOKOBIT-styret og redaksjonskomité Norsk konferanse for organisasjoners bruk av informasjonsteknologi NOKOBIT 2011 Universitetet i Tromsø 21. 23. november 2011 NOKOBIT-styret og redaksjonskomité Bendik Bygstad Jørgen Fog Laurence Habib

Detaljer

NOKOBIT 2012. Norsk konferanse for organisasjoners bruk av informasjonsteknologi. Universitetet i Nordland 19. 21. november 2012

NOKOBIT 2012. Norsk konferanse for organisasjoners bruk av informasjonsteknologi. Universitetet i Nordland 19. 21. november 2012 NOKOBIT 2012 Norsk konferanse for organisasjoners bruk av informasjonsteknologi ISSN 1892-0748 ISBN 978-82-321-0185-6 Norsk konferanse for organisasjoners bruk av informasjonsteknologi NOKOBIT 2012 Universitetet

Detaljer

Masteroppgave i informasjonssystemer

Masteroppgave i informasjonssystemer Masteroppgave i informasjonssystemer ERP-implementering i en SMB: En casestudie i en kunnskapsintensiv bedrift Christian Henrik Hoff i Forord Denne masteroppgaven er gjennomført i siste semester ved Mastergradsstudiet

Detaljer

NOKOBIT 2011. Universitetet i Tromsø 21. 23. november 2011. NOKOBIT-styret og redaksjonskomité

NOKOBIT 2011. Universitetet i Tromsø 21. 23. november 2011. NOKOBIT-styret og redaksjonskomité Norsk konferanse for organisasjoners bruk av informasjonsteknologi NOKOBIT 2011 Universitetet i Tromsø 21. 23. november 2011 NOKOBIT-styret og redaksjonskomité Terje Fallmyr Bendik Bygstad Jørgen Fog Laurence

Detaljer

Ti egenskaper for å evaluere nettsteders brukskvalitet. Den opplevde kvaliteten til nettstedet

Ti egenskaper for å evaluere nettsteders brukskvalitet. Den opplevde kvaliteten til nettstedet Ti egenskaper for å evaluere nettsteders brukskvalitet Den opplevde kvaliteten til nettstedet Bakgrunnen Det finnes: Ingen begrensninger på hvem som kan presentere informasjon på internett Mange forskjellige

Detaljer

Kurskatalog. Bluegarden Kurssenter

Kurskatalog. Bluegarden Kurssenter Kurskatalog Bluegarden Kurssenter Om Bluegarden Praktiske opplysninger Bluegarden er en total leverandør av systemer, outsourcing, tjenester og rådgivning innen lønn og personal. Ca 20 % av Skandinavias

Detaljer

Tyngdekraft og luftmotstand

Tyngdekraft og luftmotstand Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget

Detaljer

Studiedag om mobbing

Studiedag om mobbing Studiedag om mobbing Prosess Innled med et foredrag om mobbing for eksempel «Hvordan håndterer vi mobbesaker» og «Observasjon» Bruk kafebordmetoden jf. metodisk tips Vær nøye på å beregne tiden Bruk forslagene

Detaljer

Først vil jeg takke for invitasjonen til lanseringen av Rovdata.

Først vil jeg takke for invitasjonen til lanseringen av Rovdata. Først vil jeg takke for invitasjonen til lanseringen av Rovdata. Jeg har gledet meg til denne dagen lenge, og jeg gleder meg fortsatt til å se resultatene av arbeidet Rovdata skal gjøre når det nå kommer

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Bilag 1: Kundens kravspesifikasjon

BÆRUM KOMMUNE. Bilag 1: Kundens kravspesifikasjon BÆRUM KOMMUNE Bilag 1: Kundens kravspesifikasjon Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. OPPBYGNING... 4 2.1. ABSOLUTTE KRAV SOM ER UFRAVIKELIG... 4 2.2. VEDLEGG 1 PERSONAS... 4 2.3. VEDLEGG 2 BRUKERHISTORIER...

Detaljer

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet Definisjon av medarbeidersamtale: En medarbeidersamtale er en planlagt, forberedt og tilbakevendende personlig samtale mellom leder og medarbeider.

Detaljer

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. Rolleanalyse rollen som leder på NTNU Denne oppgaven går ut på å kartlegge hvilken

Detaljer

DISTRIBUERT UTVIKLING AV NETTTJENESTER ( BARE UTDRAG)

DISTRIBUERT UTVIKLING AV NETTTJENESTER ( BARE UTDRAG) Eksamen i: IN 26 Tid: Fredag 2. mai 2001 Tid for eksamen: 9.00 1.00 Oppgavesettet er på 4 sider Vedlegg: Ingen Alle trykte og skrevne hjelpemidler er tillatt. Kontroller at oppgavesettet er komplett før

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Lesing, skriftlige tekster Trinn: 1.trinn Tidsramme: 1 måned ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering

Detaljer

Månedsevaluering fra Perlå januar 2011

Månedsevaluering fra Perlå januar 2011 Månedsevaluering fra Perlå januar 2011 Det var en gang tre bjørner som bodde i et koselig lite hus langt inne i skogen Hei hei alle sammen! Nytt år og nye spennende ting som skjer på Perlå Vi vil først

Detaljer

Til vurdering Bestått meget godt Bestått Ikke bestått

Til vurdering Bestått meget godt Bestått Ikke bestått VURDERINGSKRITERIER I KONTOR-OG ADMINISTRASJONSFAGET Til vurdering Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Planlegging: Fremdriftsplan Hjelpemidler HMS De grunnleggende ferdigheter Planlegging av arbeidet

Detaljer

Virkningsfulle spørsmål i veiledningssamtaler

Virkningsfulle spørsmål i veiledningssamtaler i veiledningssamtaler (Dokumentet er hentet fra kapittel 8.2 i Universellrapport 1: 2016 «Studenter med ADHD og Asperger syndrom». Rapporten finner du på http://www.universell.no/inkluderendelaeringsmiljoe/studenter-med-adhd-og-asperger/)

Detaljer

Offshore oil platform. profesjonelles

Offshore oil platform. profesjonelles Offshore oil platform profesjonelles DEFINERE FOKUS Bakgrunn Vitenskapelig enighet om klimakrisen har ført til økende internasjonal og nasjonal oppmerksomhet. Dette har blant annet resultert i omfattende

Detaljer

Hva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion

Hva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion Hva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion Kort om SUN Skoleutvikling i naturfag Oppstart 2010 Bergen, Oslo, Trondheim, Tromsø 34 skoler (?) Berge n Målsettning Hovedmålet

Detaljer

Alta kommune. Sluttrapport: Samspillkommune 30 Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene

Alta kommune. Sluttrapport: Samspillkommune 30 Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene Alta kommune : Samspillkommune 30 Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene 02.04.2009 Godkjent av: Per Prebensen Side 2 av 6 Innhold 1. Bakgrunn for prosjektet... 3 2.

Detaljer

Presentasjon. Aker Surveillance. Gruppe 26. Hovedprosjekt ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Oslo, 24.5.2013

Presentasjon. Aker Surveillance. Gruppe 26. Hovedprosjekt ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Oslo, 24.5.2013 Presentasjon Aker Surveillance Gruppe 26 Hovedprosjekt ved Høgskolen i Oslo og Akershus Oslo, 24.5.2013 Public 2013 Aker Solutions Presentasjon Page 1 of 9 Innledning Dette er en presentasjon av hovedprosjektet

Detaljer

Studieåret 2014/2015

Studieåret 2014/2015 UiO Institutt for spesialpedagogikk SPED4090 / Retningslinjer for og krav til masteroppgaven Studieåret 2014/2015 A. FORBEREDELSE, PROSJEKTPLANLEGGING, VEILEDNING... 2 1. Forberedende arbeid... 2 2. Prosjektplanlegging...

Detaljer

Velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Velferdsteknologi i morgendagens omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne

Detaljer

Grete Hagebakken Høgskolen i Harstad. LUK-samling, Mo i Rana den 19/3 2012

Grete Hagebakken Høgskolen i Harstad. LUK-samling, Mo i Rana den 19/3 2012 Grete Hagebakken Høgskolen i Harstad LUK-samling, Mo i Rana den 19/3 2012 Avhandlingens tittel: Prosjektorganisering i kommunal sektor: Om forholdet mellom kontekstuelle variasjoner og prosjektutfall Hvorfor

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 17. desember 2015 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Hvordan møte kritikk?

Hvordan møte kritikk? Hvordan møte kritikk? 10. april, 2015 av Asbjørn Berland Det var en gang en pastor som mottok en anonym lapp der det stod «IDIOT!» på. Da pastoren neste morgen stod frem i menigheten sa han, «Jeg har fått

Detaljer

STATISTIKK FRA A TIL Å

STATISTIKK FRA A TIL Å STATISTIKK FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til statistikk S - 2 2 Grunnleggende om statistikk S - 3 3 Statistisk analyse S - 3 3.1 Gjennomsnitt S - 4 3.1.1

Detaljer

Unge Utforskere viser vei! Karin Gustavsen Barn og Unges Samfunnslaboratorium https://www.samfunnslab.com

Unge Utforskere viser vei! Karin Gustavsen Barn og Unges Samfunnslaboratorium https://www.samfunnslab.com Unge Utforskere viser vei! Karin Gustavsen Barn og Unges Samfunnslaboratorium https://www.samfunnslab.com. Barn og Unges Samfunnslaboratorium Hva: Hvorfor: Barn og Unge som utforskere med vekt på samfunnsutforskning.

Detaljer

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO Prosent Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO Enkelt opplegg Gjennomført med ei gruppe svakt presterende elever etter en test som var satt sammen av alle prosentoppgavene i Alle Teller uansett nivå.

Detaljer

Effektivitetsundersøkelsen 2008

Effektivitetsundersøkelsen 2008 Effektivitetsundersøkelsen 2008 Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Regiondirektør Rune Norbakk Effektivitetsundersøkelsen 2008 Undersøkelsen er gjort i September 2008,og bygger på svar fra 1181 bedrifter.

Detaljer

Sertifisering. i persolog Personmodell

Sertifisering. i persolog Personmodell Sertifisering i persolog Personmodell Sunn basis for personlig utvikling Persolog Personmodell I vår tid blir arbeid med mennesker stadig viktigere. Din oppgave som konsulent, coach eller som ansatt i

Detaljer

Lønnsomhet Kompetanse Nettverk. Fire kvelder med faglig påfyll.

Lønnsomhet Kompetanse Nettverk. Fire kvelder med faglig påfyll. Lønnsomhet Kompetanse Nettverk Fire kvelder med faglig påfyll. PRO-skolen er et casebasert kurs for små og mellomstore bedrifter. Foreleseren vil ta utgangspunkt i aktuelle problemstillinger, og sammen

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 19. oktober 2015 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 19. oktober 2015 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 19. oktober 2015 4 timer Ingen hjelpemidler, annet enn ordbøker som er kontrollert av SV-infosenter, er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 12. november

Detaljer

Fylkesråd for utdanning Unni M. Gifstad Strategisk kompetansestyring Kick Off Samling for ledere og tillitsvalgte Nfk Bodø, 26.

Fylkesråd for utdanning Unni M. Gifstad Strategisk kompetansestyring Kick Off Samling for ledere og tillitsvalgte Nfk Bodø, 26. Fylkesråd for utdanning Unni M. Gifstad Strategisk kompetansestyring Kick Off Samling for ledere og tillitsvalgte Nfk Bodø, 26. oktober 2011 Hei alle sammen! Jeg synes det er spennende å være tilstede

Detaljer

Opptak til masterprogram ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN)

Opptak til masterprogram ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN) Til Universitetets studiekomitè Fra Studiedirektøren Sakstype: Vedtakssak Møtesaksnr: Sak 3 Møtenr. 2/11 Møtedato: 17.03.2011 Notatdato: 28.02.2011 Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Birgitte Eikeset Opptak

Detaljer

Arkitekturprinsipper i spesialisthelsetjenesten. Versjon 1.0 Sist oppdatert: 27. nov 2014

Arkitekturprinsipper i spesialisthelsetjenesten. Versjon 1.0 Sist oppdatert: 27. nov 2014 Arkitekturprinsipper i spesialisthelsetjenesten Versjon 1.0 Sist oppdatert: 27. nov 2014 Nasjonal IKTs Fagforum Arkitektur forvalter arkitekturen for spesialisthelsetjenesten Som en del av dette er det

Detaljer

Kvalitative intervju og observasjon. I dag. Hva er kvalitative intervju? MEVIT2800 17. november 2008. Tanja Storsul. Kvalitative intervjuer

Kvalitative intervju og observasjon. I dag. Hva er kvalitative intervju? MEVIT2800 17. november 2008. Tanja Storsul. Kvalitative intervjuer Kvalitative intervju og observasjon MEVIT2800 17. november 2008 Tanja Storsul Kvalitative intervjuer I dag Observasjon Reliabilitet, validitet og generaliserbarhet Tema for neste gang Hva er kvalitative

Detaljer

På dette seminaret skal vi ha fokus på BAE-næringen og vårt bygde miljø.

På dette seminaret skal vi ha fokus på BAE-næringen og vårt bygde miljø. FORSVARSBYGG Forsvarssektorens egen eiendomsekspert Risk Management og sikkerhetsutfordringer i BAE-næringen Innledning og bakgrunn NBEF Scandic Solli, Oslo 6.juni 2016 v/ Knud Mohn På dette seminaret

Detaljer

GRONG KOMMUNE - et aktivt og robust regionsenter med livskvalitet og mangfold

GRONG KOMMUNE - et aktivt og robust regionsenter med livskvalitet og mangfold Hva har skjedd siden sist?? Vårt mål er å bedre nærværet samt sikre bedre omdømme av vår egen kommune med å jobbe med interne prosesser i eget hus. Verktøy Vi har arrangert samling for ambassadørene våre

Detaljer

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal Medarbeidersamtale Veiledningshefte Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 1 Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 2 Medarbeidersamtale

Detaljer

IKT-styring hvordan kan det gjøres bedre? Diskusjon med deltakelse fra salen

IKT-styring hvordan kan det gjøres bedre? Diskusjon med deltakelse fra salen IKT-styring hvordan kan det gjøres bedre? Innledning ved Arild Jansen, Avd. for forvaltningsinformatikk, UiO Kommentarer fra: Ingunn Cowan, Avdelingsdirektør, Lånekassen Tone Bringedal, Avdelingsdirektør

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Kreativ utvikling av engasjerte mennesker. Fylkesmessa 2009 Kristiansund

Kreativ utvikling av engasjerte mennesker. Fylkesmessa 2009 Kristiansund Kreativ utvikling av engasjerte mennesker Fylkesmessa 2009 Kristiansund Hva er det kunden vil ha? Kompetansebasert Innovasjon Behovs etterspurt Innovasjon Markedet Oppvarmingsøvelser Simple focus Fokus

Detaljer

NASJONALE PRØVER 2015. En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16

NASJONALE PRØVER 2015. En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16 NASJONALE PRØVER 2015 En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16 Gjennomføring av nasjonale prøver 2015 Nasjonale prøver for 5.trinn ble gjennomført i oktober 2015.

Detaljer

Vedlegg til rapport «Vurdering av eksamen i matematikk, Matematikksenteret 2015»

Vedlegg til rapport «Vurdering av eksamen i matematikk, Matematikksenteret 2015» Utvikling av oppgaver språklig høy kvalitet I forbindelse med presentasjonen av rapporten «Vurdering av eksamen i matematikk» som fant sted 13. januar 2016 i Utdanningsdirektoratet, ble vi bedt om å presisere

Detaljer

Kunnskapsbehov. Torleif Husebø PTIL/PSA

Kunnskapsbehov. Torleif Husebø PTIL/PSA Kunnskapsbehov Torleif Husebø Innhold Risiko, risikoforståelse og risikovurderinger Noen andre spesifikke forhold / utfordringer Risiko, risikoforståelse og risikovurderinger Bidrar risikovurderingene

Detaljer

FRA NOEN TIMER TIL MANGE DAGER Foreldreaktiv tilvenning etter Jåttåmodellen

FRA NOEN TIMER TIL MANGE DAGER Foreldreaktiv tilvenning etter Jåttåmodellen FRA NOEN TIMER TIL MANGE DAGER Foreldreaktiv tilvenning etter Jåttåmodellen Resultatet fra evaluering av tilvenning ved bruk av Jåttåmodellen, høsten 2014. Jåttåmodellens målsetting er å gi barna en base

Detaljer

Læringsmål og pensum. Utvikling av informasjonssystemer. Oversikt. Systemutvikling Systemutvikling i seks faser Femstegs prosedyre for programmering

Læringsmål og pensum. Utvikling av informasjonssystemer. Oversikt. Systemutvikling Systemutvikling i seks faser Femstegs prosedyre for programmering 1 2 Læringsmål og pensum TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 38 Utvikling av informasjonssystemer Læringsmål Kunne seks faser for systemanalyse og design Kunne femstegs prosedyre for programmering

Detaljer

Aon. Askøy kommune Notat

Aon. Askøy kommune Notat Aon Askøy kommune Notat 20.mai 2014 Sammendrag Askøy kommune har engasjert Aon Norway AS til å utrede pensjonsordningen i lys av at leverandør Storebrand i november 2012 varslet at de ville trekke seg

Detaljer

Tilsyn med brukeromtaler på www.expert.no

Tilsyn med brukeromtaler på www.expert.no Expert AS Postboks 43 1481 HAGAN Deres ref. Vår ref. Dato: Sak nr: 16/1402-1 30.06.2016 Saksbehandler: Eli Bævre Dir.tlf: 46 81 80 63 Tilsyn med brukeromtaler på www.expert.no 1. Innledning Forbrukerombudet

Detaljer

Anette Babcock Hvorfor ønsker du å stille til valg?

Anette Babcock Hvorfor ønsker du å stille til valg? Campusleder Anette Babcock Bachelor i historisk fag Jeg ønsker å stille til valg fordi jeg har lyst til å bidra til studentenes trivsel på skolen. Dessuten er det også mye ting som har endret seg siden

Detaljer

TrioVing Solo. Elektronisk, programmerbar høysikkerhetssylinder. for intelligent og fleksibel sikkerhet

TrioVing Solo. Elektronisk, programmerbar høysikkerhetssylinder. for intelligent og fleksibel sikkerhet TrioVing Solo Elektronisk, programmerbar høysikkerhetssylinder for intelligent og fleksibel sikkerhet Boligen Bedriften Kontoret Butikken Ingen kabling Ingen software Enkel montering 100% nøkkelkontroll

Detaljer

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.08.2016. Årstrinn: 8-10.

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.08.2016. Årstrinn: 8-10. Mat og livsstil 2 I dette undervisningsopplegget bruker en regning som grunnleggende ferdighet i faget mat og helse. Regning blir brukt for å synliggjøre energiinnholdet i en middagsrett laget på to ulike

Detaljer

Adventskalender. Regning i kunst og håndverk

Adventskalender. Regning i kunst og håndverk Adventskalender Regning i kunst og håndverk Laget av Eskil Braseth (Matematikksenteret) og Ingunn Thorland (Sunnland ungdomsskole) Dette undervisningsopplegget er inspirert av en oppgave hentet fra en

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Høringsuttalelse - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Bergen Rådhus Postboks 7700, 5020 Bergen Sentralbord 05556 Telefaks 55 56 74 99 postmottak.helse.sosial@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Det kongelige helse- og

Detaljer

Evaluering av kollokviegrupper i matematikk og programmering høsten 2014 28 jenter har svart på evalueringen

Evaluering av kollokviegrupper i matematikk og programmering høsten 2014 28 jenter har svart på evalueringen Evaluering av kollokviegrupper i matematikk og programmering høsten 2014 28 jenter har svart på evalueringen 1. Hvorfor meldte du deg på dette tilbudet? Tenkte det ville være lurt med litt ekstra hjelp

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Masteroppgave + Essay Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum

Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum Nivå: 9. klasse Formål: Arbeid med store tall. Bruke matematikk til å beskrive naturfenomen. Program: Regneark Referanse til plan: Tall og algebra Arbeide

Detaljer

Olav Ulleren, administrerende direktør, KS. Hva anbefaler KS? Arbeidsgiverpolitikk. Rekruttering. Belønning

Olav Ulleren, administrerende direktør, KS. Hva anbefaler KS? Arbeidsgiverpolitikk. Rekruttering. Belønning Arbeidsgiverpolitikk Belønning Rekruttering Hva anbefaler KS? Olav Ulleren, administrerende direktør, KS Stolt og unik Arbeidsgiverstrategi mot 2020 To hovedutfordringer Kommunenes evne til utvikling og

Detaljer

VEILEDNING BRUK AV NY LØSNING FOR PERIODISERING AV BUDSJETTER I MACONOMY

VEILEDNING BRUK AV NY LØSNING FOR PERIODISERING AV BUDSJETTER I MACONOMY VEILEDNING BRUK AV NY LØSNING FOR PERIODISERING AV BUDSJETTER I MACONOMY Bakgrunn Periodisering av budsjetter i Maconomy har blitt oppfattet som tungvint og uoversiktlig. Økonomiavdelingen har nå foretatt

Detaljer

VELKOMMEN SOM ELEV HOS OSS

VELKOMMEN SOM ELEV HOS OSS VELKOMMEN SOM ELEV HOS OSS "Mangfold, mestring, læring" Polarsirkelen videregående skole "STOR I NORD" VELKOMMEN SOM ELEV VED POLARSIRKELEN VGS Vi takker deg for at du har søkt skoleplass ved skolen vår,

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE BAKKELY BARNEHAGE Data fra enhetens styringskort for 2011-2013 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål 2013 2013 2012 2011 Ansatte Relevant 1. Faglig og personlig

Detaljer

Brukerundersøkelsen er anonym, og vi ber om at alle svarer slik at resultatet av denne undersøkelsen blir riktig. Dere må levere skjemaet senest.

Brukerundersøkelsen er anonym, og vi ber om at alle svarer slik at resultatet av denne undersøkelsen blir riktig. Dere må levere skjemaet senest. FORSLAG BRUKERUNDERSØKELSE FOR FORELDRE Barnehageåret nærmer seg slutten. Vi vil gjerne høre hva dere foreldre mener om det tilbudet barna får her i barnehagen, og ønsker å bruke deres svar i arbeidet

Detaljer

Læring og nye samarbeidsformer i byggenæringen Kunnskapsfrokost BI 26 februar

Læring og nye samarbeidsformer i byggenæringen Kunnskapsfrokost BI 26 februar Læring og nye samarbeidsformer i byggenæringen Kunnskapsfrokost BI 26 februar Lena E. Bygballe Senter for byggenæringen, BI Bakgrunn Senter for byggenæringen på BI Opprettet 01.01.05 på initiativ fra næringen

Detaljer

MU 2014. Totalrapport. Antall besvarelser: 113. Norsk Kulturråd. Svarprosent: 87% Totalrapport

MU 2014. Totalrapport. Antall besvarelser: 113. Norsk Kulturråd. Svarprosent: 87% Totalrapport Antall besvarelser: 113 MU 2014 Svarprosent: 87% HOVEDOMRÅDER 01 Grafen nedenfor viser enhetens samlede resultater på de ulike temaområdene i undersøkelsen. Hver temaområde består av flere enkeltspørsmål,

Detaljer

Søknad om prosjektmidler fra ExtraStiftelsen Mal for prosjektbeskrivelse (Maksimum 10 sider inkl. referanseliste)

Søknad om prosjektmidler fra ExtraStiftelsen Mal for prosjektbeskrivelse (Maksimum 10 sider inkl. referanseliste) Søknad om prosjektmidler fra ExtraStiftelsen Mal for prosjektbeskrivelse (Maksimum 10 sider inkl. referanseliste) Tittel/navn på prosjektet Vær kreativ når det gjelder å finne et navn på prosjektet. Husk

Detaljer

Etikk. Hans Jacob Busch, enhetsleder ved Arbeidsmiljøenheten

Etikk. Hans Jacob Busch, enhetsleder ved Arbeidsmiljøenheten Etikk Hans Jacob Busch, enhetsleder ved Arbeidsmiljøenheten Media og etikk De siste ukers hendelser og oppslag i media gjør meg ubekvem. Slik jeg kjenner Trondheim kommune, kan jeg ikke se at påstanden

Detaljer

EVALUERING SØLJE JANUAR 2011:

EVALUERING SØLJE JANUAR 2011: EVALUERING SØLJE JANUAR 2011: Så har vi tatt fatt på et nytt år og vi er allerede i 2011. Tiden går så utrolig fort og barna blir bare større og større. De mestrer mer og mer ting og vi ser stadig progresjon

Detaljer

Studieåret 2015/2016

Studieåret 2015/2016 UiO/Institutt for spesialpedagogikk SPED4090 / Retningslinjer for og krav til masteroppgaven Studieåret 2015/2016 A. PROSJEKTPLANLEGGING OG VEILEDNING... 2 1. Prosjektplanlegging... 2 2. Veiledning...

Detaljer

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det Vurdering på barnetrinnet Nå gjelder det 2 Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring endret. Denne brosjyren

Detaljer

Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper?

Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper? Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper? En av de mest avgjørende ferdighetene til en lærer er evne til å lede elevgrupper og undervisningsforløp. Klasse- og gruppeledelse kan defineres og forstås

Detaljer

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen?

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen? Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen? Kortversjon av SSBs rapport 42/2011 Behov for value added-indikatorer på grunn av økt interesse for skolens resultatkvalitet De

Detaljer

Endringer i introduksjonsloven

Endringer i introduksjonsloven Endringer i introduksjonsloven Loven ble endret ved Stortingets vedtak av 15. juni 2011 Endringene trer i kraft på forskjellige tidspunkter 1 1 Kort oversikt over endringene Personkretsen som har rett

Detaljer

Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk?

Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk? Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk? Ida Heiberg Solem og Inger Ulleberg Høgskolen i Oslo og Akershus GFU-skolen 21.01.15 L: Hva tenker du når du tenker et sektordiagram?

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Norsk, muntlig Tema: 2. verdenskrig - propagandakrigen Trinn: 9. trinn Tidsramme: 3 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda

7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda Pressemelding 2011-11-30 7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda Nettbanken Nordnet har gjennomført en undersøkelse blant nordmenn om gjeldskrisen. Resultatet støtter opp

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 48/13 24.06.2013 Kommunestyret 14.10.2013

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 48/13 24.06.2013 Kommunestyret 14.10.2013 Arkivsak. Nr.: 2012/2502-25 Saksbehandler: Jon Arve Hollekim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 48/13 24.06.2013 Kommunestyret 14.10.2013 Flyndra A/S - Forslag til aktivitet i Mosvik

Detaljer

Strukturerte eventyr og mareritt

Strukturerte eventyr og mareritt Strukturerte eventyr og mareritt 1. E-resept - et strukturert eventyr 2. Fritekst fungerer jo 3. Eventyret om strukturert journal 4. Hvordan realisere eventyret? og unngå et strukturert mareritt? 1. E-resept

Detaljer

konferansen få høre mer om de konkrete sidene ved dette, men jeg vil oppsummere hovedpoenget med følgende tre ord: SMÅTT ER GODT.

konferansen få høre mer om de konkrete sidene ved dette, men jeg vil oppsummere hovedpoenget med følgende tre ord: SMÅTT ER GODT. Åpningsinnlegg Petter Øgar, Ekspedisjonssjef for Kommunetjenesteavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal konferanse om investeringstilskudd 27.mars 2012 Halvveis til 12 000 Kommunene er vant

Detaljer

ALLEMED. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge

ALLEMED. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge ALLEMED Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge ALLEMED ALLEMED er et verktøy som skal gjøre det lettere å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgaven

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgaven Veiledning og vurdering av Bacheloroppgaven Nedenfor følger noen generelle retningslinjer for veiledning og vurdering av bacheloroppgaver i ITstøttet bedriftsutvikling (BABED). Dette er ment som et BABED-spesifikt

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Samfunnsfag (historie) Tema: 2. verdenskrig Trinn: 9. trinn Tidsramme: ca. 3 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/2371-4 Arkiv: A10 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGEN 2010

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/2371-4 Arkiv: A10 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGEN 2010 Saksfremlegg Saksnr.: 08/2371-4 Arkiv: A10 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGEN 2010 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Oppnå. økt salg! Keeping things together

Oppnå. økt salg! Keeping things together Oppnå økt salg! Keeping things together StoreSystem StoreSystem er et spesialutviklet butikkonsept for festeelementer som gir store fordeler for deg som forhandler samt for dine kunder. Systemets konstruksjon

Detaljer

Inf 1510: Bruksorientert design

Inf 1510: Bruksorientert design Inf 1510: Bruksorientert design Gjennomgang av prosjektrapport Rune Rosseland 18.01.2016 Læringsmål Fra emnesiden: Etter emnet skal studentene kunne bruke ulike metoder for bruks-orientert design og design

Detaljer

Best Value Procurement (BVP) Viel Sørensen Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser

Best Value Procurement (BVP) Viel Sørensen Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Best Value Procurement (BVP) Viel Sørensen Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Tenk om vi kunne fått en. Rask og smertefri konkurransegjennomføring Fremoverlente leverandører som føler

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Film Trinn: 10. trinn Tidsramme: 3-4 uker. ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering

Detaljer

Hva er de viktige grepene en må ta for å få et datasystem til å fungere over tid i en bedrift? av Kjetil Inge Bakkan og Kristine Langeteig Waage

Hva er de viktige grepene en må ta for å få et datasystem til å fungere over tid i en bedrift? av Kjetil Inge Bakkan og Kristine Langeteig Waage Hva er de viktige grepene en må ta for å få et datasystem til å fungere over tid i en bedrift? av Kjetil Inge Bakkan og Kristine Langeteig Waage Kommunikasjon Grensesnitt Hovedbrukere Opplæring Brukere

Detaljer

Ha ditt på det tørre. Bla om for en nyttig sjekkliste for deg som ønsker et optimalt våtrom.

Ha ditt på det tørre. Bla om for en nyttig sjekkliste for deg som ønsker et optimalt våtrom. Ha ditt på det tørre I Norge registreres det årlig ca. 80.000 vannskader. Årsaken til mange av disse skadene skyldes at arbeidene ikke er utført godt nok, eller at materialene som er benyttet er for dårlige.

Detaljer

Vedtatt av NRT Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag

Vedtatt av NRT Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag er utarbeidet av Nasjonalt

Detaljer

Hva skal til for å lykkes med de digitale løsningene. Eivind Skogen @eivindskogen

Hva skal til for å lykkes med de digitale løsningene. Eivind Skogen @eivindskogen Hva skal til for å lykkes med de digitale løsningene Eivind Skogen @eivindskogen Det er lett å snuble - Jeg skriver så mye jeg kan om alt jeg vet. Vi bryr oss mest om oss selv Forsiden Dype strukturer

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE I TRONDHEIMSBARNEHAGENE 2013

BRUKERUNDERSØKELSE I TRONDHEIMSBARNEHAGENE 2013 Oppvekstkontoret BRUKERUNDERSØKELSE I TRONDHEIMSBARNEHAGENE 2013 BARNEHAGERAPPORT ROMOLSLIA BARNEHAGE KOMMUNALE BARNEHAGER 20 14 TRONDHEIM KOMMUNE Innhold 1. Innledning... 5 1.1. Hvem er spurt?...5 1.2.

Detaljer

Hilsen Jørgen Larsen Epost: Tlf: 91 30 15 99 KFU Sandefjord

Hilsen Jørgen Larsen Epost: Tlf: 91 30 15 99 KFU Sandefjord Noen av punktene er tilknyttet noen kommentarer, tanker og refleksjoner omkring organiseringen av FAU i Sandefjordskolen. Dette er tenkt for å videre kunne ha et diskusjonsgrunnlag og at vi sammen skal

Detaljer

Debattnotat: Er lønn viktig for deg?

Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Til NSF-medlemmer i tariffområdet staten: Har du meninger om hva NSF bør prioritere i lønnsoppgjøret i 2016? Nå har du som medlem muligheten til å påvirke hva som er

Detaljer

Brukerveiledning for overvåking

Brukerveiledning for overvåking Innhold Introduksjon... 2 På- og avlogging... 2 Hovedmeny... 4 Endringsrapport... 5 Eksempel på endringsrapport... 7 Totalrapport... 8 Alarm... 9 Oppdater portefølje... 10 Innstillinger... 12 AAA Soliditet

Detaljer

Velkommen til. «Yrkesfagløftet i Finnmark»! Vil si noe om mine Forventninger til skole og opplæringsbedrift. Sett fra Krøderen Elektro sin side.

Velkommen til. «Yrkesfagløftet i Finnmark»! Vil si noe om mine Forventninger til skole og opplæringsbedrift. Sett fra Krøderen Elektro sin side. Velkommen til «Yrkesfagløftet i Finnmark»! Vil si noe om mine Forventninger til skole og opplæringsbedrift. Sett fra Krøderen Elektro sin side. - Vegard Jelstad, daglig leder, Krøderen Elektro AS - 1 barn

Detaljer

cchange søker samarbeidspartnere for CHALLENGE

cchange søker samarbeidspartnere for CHALLENGE cchange søker samarbeidspartnere for I c får mennesker fra hele verden muligheten til å se nye løsninger på klimautfordringen. Gjennom personlige endringsprosjekter i hverdagen og en skreddersydd opplæring

Detaljer

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla Klient- og resultatstyrt praksis i psykisk helsearbeid - Et terapeutperspektiv på implementering og tjenesteutvikling. Masteroppgave av Siri Vikrem Austdal En kort presentasjon av utvalgte resultater og

Detaljer

Hvorfor får jeg ikke det til??

Hvorfor får jeg ikke det til?? HVORFOR FÅR JEG DET IKKE TIL? Hvorfor får ikke jeg det til?? Hvorfor får jeg ikke det til?? Anne Marte Pensgaard Fagansvarlig idrettspsykologi Olympiatoppen & Professor idrettspsykologi NIH Norges idrettsforbund

Detaljer