5 15 (FTF) Nordisk skjema for utredning av barns utvikling og atferd.

Transkript

1 5 15 (FTF) Nordisk skjema for utredning av barns utvikling og atferd. Generelle betraktninger Historikk oppbygning format Bruk Muligheter og begrensninger Forskning på 5 15 Elektronisk skåring Erfaringer og klinisk drøfting 1

2 5-15 formuläret Ansvariga för formulärets utformning Björn Kadesjö, Sverige, Marit Korkman, Finland, Anegen Trillingsgaard, Danmark, Katarina Michelsson, Finland, Gerd Strand, Norge, Lars-Olof Janols, Sverige, Christopher Gillberg, Sverige i samarbete med Nordiska expertgruppen för ADHD/DAMP (Noen av bildene er hentet fra Bjørn Kadesjø april 2012) 2

3 Symptomer diagnoser dimensjoner med mer. Ønskebildet: Alle med diagnosen A har de samme symptomene Symptomene peker på årsak, forløp og behandling Symptomene ses ikke i andre diagnosegrupper eller hos friske personer. Symptombildet er stabilt fra situasjon til situasjon 3

4 Forts. Virkeligheten: Symptommønsteret er ulikt fra person til person med samme diagnose. Symptomer kan gjenfinnes i andre diagnosegrupper Forskjellen fra friske personer er mer kvantitet enn kvalitet Variabilitet i symptombildet Foreligger en diagnose øker sannsynligheten sterkt for at det også foreligger flere 4

5 Konsekvenser for diagnostikk Mange har trekk, færre har diagnose: Viktig med flere informanter, kvalitativ vurdering av avvik / impairment, mål på statistisk avvik Komorbiditet og differensialdiagnostikk: Mange diagnostiske kategorier må vurderes Diagnosen gir bare hypoteser om vansker og rett behandling Funksjonskartlegging viktig for tiltak 5-15: (En del av) svaret på utfordringene 5

6 ESSENCE - Early Symptomatic Syndromes Eliciting Neuropsychiatric/Neurodevelopmental Clinical Examinations (ESSENCE) - C. Gillberg Major symptoms lasting - from one or more (usually several) of the following domains before age 4 years are the markers of ESSENCE General development Motor control/perception-sensory Communication/Language Activity/Impulsivity Attention Social interaction/reciprocity Behaviour Mood Sleep Feeding 6

7 ESSENCE II (Gillberg) Predictors of academic failure, social exclusion, substance misuse, psychiatric disorders, empathy problems, antisocial lifestyle. Prevalence: ADHD with or without ODD/CD: 5-7% Language disorders: 5% Developmental coordination disorder (DCD): 5% Intellectual disability: 2% Tics/TS/OCD: 1% Behavioral Phenotype Syndromes, including FAS: 1% Epilepsy/other neurological disorders: 0.6% Reactive Attachment Disorder: 0.5-1% PANS: Pediatr. Acute Onset Neuropsych. Syndromes: 0.1% 7

8 ESSENCE III (Gillberg) At least 10% under 18 years are/have been affected by neuropsych./ neurodevelop. disorders (Boys: 12% Girls: 8%) 50% discovered by age 6. More than half of this group will have persistent problems as adults A public health problem needing better screening Treatments/cures? Not really, but meaningful interventions Psycho-education Parent expertise/parent training Adaptive skills training ESSENCE friendly environments Remedial education Medication (ADHD comorbidities of ASD) 8

9 ESSENCE IV (Gillberg) If we suspect ESSENCE? Observation outside clinic Observation inside/out of clinic: joint attention attention/listening behavior communication activity impulsivity emotional regulation Parent/teacher questionnaires interviews Medical, neurological, psychiatric examination Hearing vision weight height metabolism sleep - genetic discussion EEG Intellectual function neuropsychological strengths and weaknesses 9

10 Diagnostikk og kartlegging Diagnostikk: Er pasientens symptomer i type, omfang, varighet og funksjonsnedsettelse i overensstemmelse med diagnosemanualen? Kartlegging: Beskrive styrker og svakheter, risiko og beskyttelsesfaktorer Legge premisser for diagnostikk Legge premisser for behandlingsplanlegging 10

11 Kartleggingsmetoder Anamnese Intervju utfylling fokuserte og generelle skjemaer Klinisk intervju Styrke: Eksempler oppfølgingsspørsmål Spørreskjemaer Styrker: Normbasert tidsbesparende Ulemper: Over- og underrapportering, tolkning av spørsmål Tester Ferdigheter (nevro)psykologiske - medisinske 11

12 Feilkilder ved bruk av spørreskjemaer Fortvilet/stresset informant kan rapportere generelt høye skårer. Rop om hjelp Hvem som ønsket utredning kan påvirke det som rapporteres. Benekte eller ikke se vansker God tilpasning hjemme eller på skolen kan kamuflere vansker. Uheldig for kartlegging, bra for tiltak 12

13 Diagnostiske intervjuer Generelle: DAWBA (Development and Well Being Assessment) Nettbasert med plass for fritekst K-SADS (Schedule of Affective Disorders and Schizophrenia for School-Age Children) Grunnmodul og oppfølgingshefter Spesifikke for autisme: DISCO (Diagnostic Interview for Social and Communication Disorders) ADI-R (Autism Diagnostic Interview Schedule for DSM-IV) 13

14 Spørreskjemaer vedr. ADHD Spesifikke ( narrow band scales ) Korte : Eks.: AD/HD-RS IV, SNAP-IV, Conners Rating Scale (10 spørsmål) Lange : BADDS (The Brown Attention-Deficit Disorder Scales for Children and Adolescents) -Conners Rating Scale Revised/ Conners3 Generelle ( broad band scales ) Eks.:5-15, CBCL/ASEBA. (Conners3?) 14

15 Historikk m.m. Nordisk ekspertgruppe for AD/HD (DAMP) Arbeid i 20 år Fokus på AD/HD OG tilleggsvansker Klinisk intervju skjema ville bli for omfattende Offisiell lansering utsagn som vurderes på 3 pkt skala Stemmer ikke stemmer i blant stemmer bra Muligheter for fritekst, bl.a. om ressurser Som intervjuskjema eller hjemmeutfylling Må følges opp av samtale / utdyping 15

16 ASSOCIERADE TILLSTÅND Svenska skolbarn Utvecklingsbetingade tillstånd Psykiatriska tillstånd AD/HD AD/HD 13% Mental retardation 47% Motorik problem (DCD) 40% Läs- och skrivsvårigheter 7% Aspergers syndrom 60% Trotssyndrom (ODD) 33% Tics Depression och ångest inte inbegripet Kadesjö & Gillberg

17 Skalar og delskalaer Motorisk område Grovmotorikk (7), finmotorikk (10) Eksekutivfunksjoner Oppmerksomhet (9), hyperaktivitet / impulsivitet (9), hypoaktivitet (4), plan / organisering (3) Persepsjon Rom / retning (5), tid (4), kroppspersepsjon (5), visuell persepsjon (4) Hukommelse (11) 17

18 Skalar og delskalaer II Språk Språkforståelse (5), ekspressivt språk (13), kommunikasjon (3) Læring Lesing / skriving (8), matematikk (5), generell læring (4), læringsstrategier (10) Sosiale ferdigheter (27) Emosjonelle / atferdsmessige vansker Internalisering (12), eksternalisering (13), tvang (8) 18

19 Domäner och subdomäner i FTF Domäner Subdomäner Item Motorik Grovmotorik 1-7 Finmotorik 8-17 Exekutiva funktioner Uppmärksamhet Impulsivitet/överaktivitet Hypoaktivitet Planlägga /organisera Perception Rum och relationer Tidsuppfattning Kroppsuppfattning Form, figuruppfattning Minne Minne

20 Domäner och subdomäner i FTF (forts.) Domäner Subdomäner Item Språk Förståelse av talat språk Uttala och uttrycka sig Kommunikation Inlärning Läsa, stava och skriva Räkna Nyinlärning Coping i inlärningssituationer Social kompetens Social kompetens Psykiska problem Internaliserade problem Externaliserade problem Tvångshandlingar/tvångstankar

21 Domänmedelvärden, pojkar/flickor, fall/ kontroller 21

22 Domänmedelvärde för huvuddiagnoser (fall med normal begåvning) Domän ADHD n=93 ADHD+ DCD/ DAMP Autism n=31 AS n=37 Tourettes syndrom n=41 Dyslexi n=74 90.e percent. n=116 Motorik,42,74,87,70,68,28 0,47 Executiva 1,18 1,19 1,21 1,07 1,41,63 0,88 funktioner Perception,48,65,71,56,63,22 0,39 Minne,70,77,76,71,75,38 0,55 Språk,46,61,79,42,63,27 0,33 Inlärning 1,05 1,15 1,31,94 1,05,84 0,81 Social,57,64,90,99,96,12 0,33 kompetens Psykiska,55,50,54,62,93,14 0,30 problem 22

23 Bruk av 5 15 skjemaet. Ansvar for bruk og tolkning: Fagperson med utredningskompetanse, forståelse for statistiske begreper, kunnskap om utvikling og utviklingsforstyrrelser. Kunnskap om 5 15 Fagpersoner i BUP, PPT og Hab.tjenesten: Psykologer, pedagoger med embetseksamen / testkompetanse, leger, personer med annen bakgrunn og relevant kompetanse Fortrinn ved 5 15: Nordiske normer gratis noen skalaer som ikke dekkes av andre instrumenter kan bruke og skåre utdrag av skjemaet. 23

24 Bruk av 5 15 skjemaet II Indikasjoner for bruk av 5 15: 5 15 må suppleres med anamnese, klinisk intervju (gjerne med utgangspunkt i skjemaet), informasjoner fra andre (lærere, barnet selv..), tester og ev. andre undersøkelser. Når 5 15 er første skjema kan hele skjemaet tas Når foreldre (nylig) har fylt ut andre skjemaer kan man vurdere å bruke deler av skjemaet Spm. 18 t.o.m 35 er AD/HD kriteriene Spm. 149 t.o.m 173 dekkes langt på vei av CBCL Dobbeltsjekk kan være positivt. 24

25 Bruk av 5 15 skjemaet III 5 15 skalaer som langt på vei ikke dekkes av andre skjemaer: Motorikk, hukommelse, persepsjon, læring (sosiale ferdigheter) Noen punkter å tenke på: Samleskalaene kan være for brede slik at info blir borte. Eks.: Hypo og hyperaktivitet sammen Noen skalaer har viktige, men få ledd: Eks.: Plan / organisering (3). Ledd fra andre skalaer kan supplere: Eks.: Læringsstrategier og EF. Kommunikasjon og sosiale ferdigheter 25

26 Forskning på 5-15 Normgrunnlag: Ca. 150 svenske barn på hvert årstrinn 6 ½ - 14 ½ 769 finske 5 åringer (5-0 til 5-6) Gjennomgående funn: Mer problemer hos gutter enn hos jenter (råskårer) Sammenheng problemnivå og foreldreutdanning Stort sett lavere råskårer med økende alder Unntak: Sosiale-emosjonelle vansker, sosiale ferdigheter Gj.sn.råskåre for hvert område varierer mye. Høy problemskåre for EF (inkl. AD/HD kriteriene) vanlig 26

27 Figure 1. Mean profiles on the FTF for boys and girls separately 0,45 0,4 0,35 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 0,05 0 boys girls Motor skills Executive functions Perception Memory Language Learning Social skills Emotional/behavioural problems 27

28 Forskning på 5 15 II Indre konsistens på skalaene:ok Korrelasjon mor / far: OK, ca. r.=0.7 i snitt Test retest stabilitet (6-8 uker): Finsk us. AD/HD i normmaterialet (N=45): Skåre 2 på 6 av 9 uoppmerksomhet og /eller hy./i AD/HD-I: 2.7% (3.3% g. 2.1% j.) AD/HD-H: 1.4% (1.8 g. 1.0 j.) AD/HD-C: 1.2% (1.5% g. 0.8% j.) 90% hadde 3 eller færre AD/HD symptomer 28

29 Forskning på 5 15 III Bohlin & Janols: 5 15 og CBCL: N= , sos.-em. vansker og skalaer med tilsvarende innhold på CBCL stemte godt overens Faktoranalyse av 5 15 gav to hovedfaktorer: Læring og sosial- emosjonell fungering Arkasinen & Michelsson: 2.3% med full AD/HD. 50% av disse med komorbiditet Foreldre fornøyd med skjemaet. Noen ønsket 5 pkt. skala. Foreldre til barn uten vansker: For langt 29

30 Forskning på 5 15 IV Korkman et.al: Screening av 5 åringer. 1 område over 90p= Risk Risk barn og en ktr.gruppe på 30 testet med NEPSY: EF, minne, persepsjon og språk Fant sign. korrelasjoner 5 15 og NEPSY 5 15 fant 93% av dem med vansker på NEPSY Men 63% med utfall på 1+ område i 5 15 hadde normal NEPSY Domeneskåre på 5-15 korrelerte ikke spesifikt med samme område i NEPSY For 5åringer: 5-15 fanger opp generelle vansker? 30

31 Forskning på 5 15 V Trillingsgaard et.al.: Us. et klinisk utvalg: Profil og nivå liknet de 10% med størst vansker i normgruppa 5 av 8 skalaer skilte mellom ulike diagnosegrupper Motorikk læring minne språk- sos.komp. (Ikke persepsjon og EF) 3 av skalaer korrelerte med tilsvarende i WISC III Hovedfunn: Klinisk utvalg har avvik på 5 15 Ulike kliniske grupper har ulik profil på 5 15 Ingen klar sammenheng mellom 5 15 utfall og IQ på 6 av 8 områder (unntak: språk og læring) 31

32 Pågående utviklingsarbeid Supplerende normering inkl. lærerversjon Større dansk prosjekt Ekstraspørsmål om nedsatt funksjon ( impairment ) Bruk i utredning av voksne. Foreldre svarer ut i fra barnet som 7-9 år. (Utvikling av versjon for år) Utvikling av småbarnsversjon Selvrapport: Aud Mork Bredesen 32

33 Samtaletemaer Egne erfaringer, problemstillinger, spørsmål, forslag Bruk av 5-15 i planlegging av behandling / tiltak Sannsynlige profiler i forhold til ulike diagnoser: Spesifikk dysleksi Språkrelaterte lærevansker Nonverbale lærevansker ADHD-C ADHD-I DCD: Developmental Coordination Disorder Tourettes syndrom Høytfungernde autisme / Asperger OCD 33