Det var en gang... fotografier fra Lenvik. bind II. Å glemme sine forfedre er å være en bekk uten kilde, et tre uten rot.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Det var en gang... fotografier fra Lenvik. bind II. Å glemme sine forfedre er å være en bekk uten kilde, et tre uten rot."

Transkript

1

2

3 Det var en gang... fotografier fra Lenvik bind II Å glemme sine forfedre er å være en bekk uten kilde, et tre uten rot.

4

5 Det var en gang... fotografier fra Lenvik bind II Redaksjon og tekster KÅRE RAUØ INGEBRIGT PEDERSEN PEDER PETTERSEN UTGITT AV LENVIK BYGDEMUSEUM 1987

6 LAY-OUT: INGEBRIGT PEDERSEN SATS, REPRO, TRYKK: A/S GRAFISK NORD, FINNSNES INNBINDING: JULIUS MASKE A/S SRIFT: OPTIMA PAPIR: 130 GRS MACOPRINT MATT LENVIK BYGDEMUSEUM, FINNSNES 1987 ISBN (KPL.) ISBN (KPL.)

7 Forord Til glede for mange og forargelse for få (?), er vi herigjen med et nytt bind i vår serie «Det var en gang... Også med dette bind av «ier fra Lenvik» vil vi søke en dialog med vårt publikum. Reaksjonene på første bind kom i form av større interesse for det vi driver med i museet og med en slags erkjennelse på at «de der karan på museet» er nå ikke så verst allikevel. Det synes som om folk flest har ment at dette tiltaket var prisverdig. Andre har ristet på hodet over våre sleivspark, og vært litt såre i de tilfeller vi har «bommet» på opplysninger til noen bilder. Dette forstår vi godt, og vi har prøvd å ta oss selv i nakkeskinnet og ristet kraftig. Forhåpentligvis har dette ført til at ting er falt på rett plass. Rettelser til bind 1 er tatt inn bakerst i boka. Den reaksjon som skulle gi seg utslag i at hele opplaget på tretusen eksemplarer skulle «rives» bort i løpet av kort tid, kom ikke! Vi solgte halvparten til jul, og selger sakte videre på restopplaget. Måtte vårt ønske om at den boka du nå holder i hendene dine skal selge som «varmt winerbrød på Fiskerheimen i Kabelvåg», slå til! Det vil i så fall gi oss økonomisk mulighet til å bygge videre ut museumstiltakene i Lenvik. Tekstene til bildene er denne gang skrevet av Peder Pettersen, Ingebrigt Pedersen og undertegnede. Jan Steinar Jensen har gjennom nitidig leting i kirkebøker, folketellinger m.m., skaffet oss opplysninger til bildene. Det er fortsatt vår eminente fotograf Ernst Lind som tildels med rennende, overanstrengte øyne har arbeidet med bildematerialet. Vårt lille kulturelle måltid er herved servert. Velbekomme! Bjorelvnes, 13. juli Kåre Rauø

8

9 Lenvik - jordbruk og fiskeri i gammel tid Jordbruk og fiskeri har fra gammelt av vært det ervervsmessige grunnlag i lenvikfolkets økonomi. Sammen med fangst, reindrift og handelsvirksomhet har de dannet basis for bosetningn i et geografisk område langt nord mot polen. På disse fem næringselementer ble vårt økonomiske, sosiale og politiske utvikling bygd. Fra denne basis har et folks totale historie vokst fram. Jordbruket Nyere forskning av forhistoria tyder på at de eldste mennesker som nyttiggjorde seg ressursene i det området som i dag rammes inn av kommunegrensene, både hadde kunnskap om fehold og åkerdyrking. Innføringa av jordbruk som en del av næringsgrunnlaget i en økonomi basert på jakt, fangst og fiske, blir gjerne kalt den neolitiske revolusjon. Kunnskap om tamdyrhold ser i nordnorsk sammenheng ut til å være utbredt allerede for fem til seks tusen år siden. Visse arkeologiske steinalderfunn fra Lenvik blir satt i forbindelse med en kultur som i tillegg til husdyrhold også kjente til åkerdyrkning. Imidlertid mangler vi pollenanalytisk materiale til å fastslå om dette var en kjennsgjerning i yngre steinalder. Vi må med alle forbehold kunne anta at tamdyrholdet gav en betydelig større andel av næringstilfanget enn åkerbruket. Og slik har det vært opp til nyere tid. Selv om de vekstfremmede faktorer har svingt i takt med klimaendringer og økt kunnskap, må en kunne si at området ikke hadde de beste forutsetninger for åkerbruk. Man må tvertom si at Lenvik med et førmekanisert jordbruk, lå på grensen til det mulige. Gjennom den nordnorske høvdingen Ottars beretning, får vi et lite innblikk i jordbruket på en nordnorsk storgård før år 900. Ottar fortalte bl.a. at han eide 20 kyr, 20 sauer og 20 griser og at «det lille han pløyde, pløyde han med hester». Jordbrukets tilstedeværelse på 13/1400-tallet kommer bl.a. til uttrykk i den såkalte Trondenes jordebok. Denne er en opplisting av garder eller gårdparter som lokale eller sentrale kirker eide. Bonden var ikke selveier, men leide jord hos jordeieren. Den årlige leia, landskylda, betalte han i et jordbruksprodukt. Enheten ble kalt spann eller pund smør. Etterhvert som salg av tørrfisk fikk økonomisk betydning, ble betalingsenheten vog, pund eller merker fisk. Kunnskapen om åkerbruk slik den hadde akkumulert seg hos nordlendingene over flere tusenår, synes å ha blitt neglisjert etter at tørrfisken i middelaldern ble en handelsvare. Generasjoners erfaring tilsa at avkastninga fra åkerbruket var et uvisst næringsemne å satse på. Da var det klokere utnyttelse av det arbeidspontensiale familien rådde over å rette dette mot fiske og husdyrhold i kombinasjon. Kornet kunne man skaffe seg gjennom bytte mot tørket fisk. Gjennom årtider utviklet det seg en arbeidsmodell der mannfolkene i hovedsak drev med sesongfiske, og kvinner og barn hadde ansvar for det daglige stell og tilsyn med buskapen. En større vektlegging på fiske som næringsvei, synes også å komme til uttrykk gjennom dannelsen av de såkalte gårdshaugene. Etter gammel lære skulle disse i hovedsak være dannet gjennom oppsamling av husdyrgjødsel. Gjødsla, som tidligere var blitt kjørt ut og spredt på åkrene, ble som følge avet minimalt åkerbruk bare kastet ut av fjøsene og ikke gjort nytte av. Nyere forskning har imidlertid påvist at opprinnelsen til gårdshaugene ikke er så entydig som denne modellen tilsier. På midten av 1500-tallet synes det som det er inntrådt en mer ugunstig situasjon for fiskerinæringa i området. Bytteforholdet mellom korn og fisk i Bergen ble ikke så gunstig som det hadde vært, samtidig som en mulig nedgang i tilgangen på fisk inntrådte. Folk flyttet inn fra værene og ryddet nye bruk på ledige plasser. Det kan se ut som om jordbruket igjen fikk en større næringsmessig betydning. 7

10 Avkastninga fra jordbruket ble avgiftsbelagt. Bøndene måtte fra 1100-tallet betale en tiendedel av bruttoavlinga Etter 1537 gikk denne tienden på deling til kongen, kirka og presteskapet. Fra 1622 har vi årvisse oppgaver over kongens part av korntienden. På grunnlag av dette kan vi regne oss fram til den totale avkastning hvert år. I tiåret fra 1622 var kornavlinga for Gisund tinglag i kilo tilnærmet slik: Skulle et individ være «velberget» med matkorn gjennom året, måtte det ha tilgang på 175 kg korn. Holder vi dette sammen med tallene for avkastninga de nevnte år, ser vi at det heimavla kornet ikke kunne gi mer enn en liten prosent av det totale kaloribehov hvert menneske måtte ha. For hele Nord-Norge under ett, er det beregnet at det heimavla kornet dekte 9% av næringsforbruket pr. person. Resten måtte skaffes gjennom annen mat eller ved kjøp av korn. Kornproduksjonen per hode er lavere i Gisund enn i de andre tinglagene i landsdelen. Dette gir det heimavla kornet en enda mindre andel av den kalorimengden hvert individ måtte ha. I tillegg viser oppgavene over tiendekornet at såkalte grønnår fant sted langt oftere i Gisund enn i sørligere tinglag. Denne type næringsaktivitet var med andre ord svært usikker. Skulle en ha brødvarer måtte råstoffet i all hovedsak skaffes utenfra. Situasjonen ble ofte slik Petter Dass oppfattet den: «I Senjen man nogensteds pløier og saar, Dog vil dem Afveksten ei lykkes hvert Aar, Thi Kulden der meget regjærer.» Men brødvarer måtte man ha! Melet ble derfor kjøpt på Bryggen i Bergen. Det skulle fortrinnsvis være rugmel. Flatbrød ble mye brukt i nordnorsk kosthold, og byggmelet dugde ikke til å bake tynne leiver av. Det brakk lett og egnet seg derfor dårlig som «Skrukke» sammen med torskemølje. I 1664 var det kornbruk på følgende garder i Gisund og Baltestad tinglag: Finnsnes, Trollvik, Bukkskinn, Sletnes, Lenvik, Grasmyr, Gibostad, Vang og Baltsfjord. I skifte etter Anne Christophersdatter i Finnfjord, nevnes det i 1711 at hun av «Korn og andre Huus Vahre» har: «7 Tønder Ruug Mel af forleden Aars Korn fra Bergen, 3 tdr hiemavlet Biug Meel og 7 tdr fjorgammel». I prøvematrikkelen 1723 er det gjort anslag over forventet korn- og ostetiende fra gårdene i Lenvik. Dersom man rangerer gårdene etter avkastninga, blir resultatet slik: Størst kornavling fra gårdene på begge sider av Gisundet, fra Trollvik og nordover til Lenvika Liten avling fra gårdene i indre Malangen, og ingen avling fra gårdene ved Malangsgapet. Størst melkeproduksjon finner en på gårdene på Lenvikhalvøya fra Øyjord til Lenvika, videre rundt Aglappen inn Malangen til Grønnjord, og på Senjasida fra Grasmyr til Vang. Lavest på gårdene på Nord-Senja og i indre Malangen. Tamdyrene av de gamle husdyrrasene i kystdistriktene var små. Dette hadde bl.a. sammenheng med at de ble sparsomt foret og tidlig satt i avl. Avkastninga både av ull, melk og kjøtt ble langt mindre enn hva vi i dag er vant med. Det var først ved innførsel av ny og bedre rase at dette forhold endret seg. Den 21. juni 1708 ble det holdt skifte etter Størker Christophersen fra Finnfjord. Buskapen besto av 16 melkekyr, 5 fullvoksne kviger og 5 såkalte halvmarkskviger. Videre 2 kalver, 11 voksne sauer, 6 gimrer, 13 voksne geiter, 6 heigner (mindre sauer), 4 lam, 4 kid, 1 gammel og en ung hest og 1 gammel og «udslæbet» stut. Boets aktiva var vel 172 riksdaler. Verdien av buskapen var knapt 80 riksdaler. Den 3. november 1708 ble det likeledes holdt skifte etter lensmann, bonde og fisker Nils Didriksen fra Skognes. Han hadde en buskap bestående av: 12 melkekyr, 4 fullvoksne kviger og to halvmarks kviger. Videre 1 okse, 3 kalver, 15 voksne geiter, 16 sauer og 5 lam, 1 stut og en gammel hest. Nils var en velstående mann som etterlot seg gjenstander av både gull, sølv, tinn, kobber, messing og malm. Boet ble oppgjort med aktiva for 224 riksdaler og 13 skilling. Verdien av buskapen var ca. 1/4 av dette beløp. Så godt stilt var ikke Jon Andersen fra Vika, men verdien av det han eide la i feet. Iflg. skifte etter han besto buskapet av 2 kyr, 1 voksen kvige, 4 voksne geiter, 2 heigner, 2 kid, 4 voksne sauer, 2 lam og en ung stut. Boets aktiva var vel 18 riksdaler. Verdien av buskapen 16 rdlr. Etter oppgaver fra året 1721 var det kyr hos følgende personer: Lars Olsen, Nordstrømmen 1 ku, Ole Larsen find, Strømsnes 1 ku, Hans Christensen, Rossfjord 4 kyr, Hans Joensen, Mols 5 kyr, Anders Nilsen find, Molsnes 1 ku, Erik Suiversen find, Molsnes 1 ku, Steffen Andersen, Sultenvik 3 kyr, Lars Olsen find, Sultenvik 1 ku, Nils Olsen find,sultenvik 1 ku, Peder Davidsen,Krakenes 3 kyr, Eidis Joensen, Krakenes 2, Lars Larsen, Grønjord 5 kyr, Halvor Arentsen, Grønjord 5 kyr, Anders Erichsen, Medskjær 6 kyr, Anders Arentsen, Tennskjær 4 kyr, Ole Larsen, Tennskjær 3 kyr, Christian Jensen, Lenvik 7 kyr, Anders Christensen, Lenvik 3 kyr, Rasmus Schelderup, Kårvik 10 kyr, Ole Pedersen, Sletnes 4 kyr, Peder Pedersen, Sletnes 2 kyr, Heming Pedersen, Bukkskind 6 kyr, Jon Pedersen, Bukkskind 6 kyr, Heming Pedersen, Bundjord 2 kyr, Jon Rasmussen, Leiknes 7 kyr, Endre Monsen, Troldvik 6 kyr, Morten Monsen, Troldvik 4 kyr, Christopher Christophersen, Finnsnes 2 kyr, Jon Christophersen, Finnsnes2 kyr, Ole Eidissen, Sandvika 4 kyr, Ole Christophersen, Sandvika 3 kyr, Peder Isaksen, Skogen 4 kyr, Jon Nilsen, Skogen 3 kyr, Rasmus Bræms, Finnfjord 4 kyr, Pharo Arentsen, Finnfjord 2 kyr, Nils Nilsen, Øyjord 4 kyr, Reinholt Nilsen, Øyjord 4 kyr, Reinholt Larsen, Øyjord 2 kyr, Jørgen Olsens enke, Strømmen 6 kyr, Hendrik Hendriksen, Strømmen 7 kyr, Nils Bendiksen, Vassjord 2 kyr, 8

11 Erik Pedersen, Laukhella ytre 2 kyr, Anders Jonsen, Laukhella mellom 1 ku, Amund Haldvorsen, Laukhella store 6 kyr, Adam Hansen, Finløkhella 1 ku, Iver Larsen, Finløkhella 2 kyr, Anders Mikkelsen, Grasmyr 7 kyr, Hemming Nilsen, Skognes 8 kyr, Johan Broks, Gibostad 6 kyr, Johan Broks, Giøen 2 kyr, John Pedersen, Hannes 2 kyr, Ole Arntsen, Grunnvåg 7 kyr, Hendrik Abrahamnsen, Årnes 4 kyr, Bård Abrahamnsen, Årnes 1 ku, Jon Nilsen, Lysnes indre 2 kyr, Anders Pedersen, Lysnes mellom 2 kyr, Just Hansen, Lysnes ytre 3 kyr, Kristian Jensen, Lysnes ytre 1 ku, Jon Nilsen, Skarsvåg 7 kyr og Anders Tønder, Vang 10 kyr. Fordelt på i alt seksti oppsittere var det tohundrede og tjueseks melkekyr. Det var ti personer som hadde 1 ku, fjorten som hadde 2, sju som hadde 3, ti som hadde 4, tre som hadde 5, sju som hadde 6, seks som hadde 7, en som hadde 8 og to personer hadde 10 melkekyr. Situasjon i fiskeværene på Nord-Senja beskrives av presten Povel Lykke i 1750: «Indbyggerne (i Øyfjorden) lagde seg heller ikke efter mange kreaturer, men havde en eller to koer til hvilke deres Hustruer om sommeren samlede Vinterfoder av hva Gress de kunde finde i Fjeldet, og de små derunder liggende Græsslider». Det måtte relativ mange dyr til på gården for at avkastninga kunne bli av noen størrelse. Husdyrbestanden ble i siste instans regulert av tilgangen på for. Så lenge de klimatiske forhold var slik at dyrene kunne gå ut på beite, var problemet minimalt. Verre var det når de skulle innefores store deler av året. I ei beretning fra Lenvik datert 30. juni 1807, heter det bl.a: «Kreaturene paa de fleste gaarde er omkomne af sult, og menneskene følger efter af armod og nød. Sneen har endnu ikke forladt agrene og engene, og midt paa sommeren skulde man endnu søge efter foder til kreaturene i fjøset.» Inneforinga var først og fremst basert på bruk av høy og halm, men tilleggsfor av alle slag ble også nyttet. Som hjelpefor ble brukt skav, tang og tare, grakse og sild. Av plantearter nevnes kvann og kvannrot, mjødurt, gjeitskor og strudsevinge. Likedan var reinsdyrlav og -mose et for dyrene likte godt. Som kraftfor var tørkede torskehoder og -rygger myebrukt. De ble kokt i løypingsgryta sammen med tang og sild, og hadde utmerket virkning på dyrenes næringsbehov. Fra Lenvik heter det at hestene fikk litt havre og mel, og kyrene fikk litt mel som tilleggsfor. Gjødsling av enga synes i gammel tid først og fremst å ha skjedd gjennom at buskapet gikk i såkalte grinder. Det var et stengsel av staur på marka. I dette gikk dyrene og beitet og la samtidig fra seg frau. Dette ble kalt grindgang. Gjennom grindgangen ble jordstykket gjødslet samtidig som det ble avbeitet. Deretter ble tre sider av grinda flyttet, og et nytt område lagt ut til beiting og gjødsling. Det var først fra 1830-tallet og utover at oppsitterne på gårdene fikk utgått grenser mellom de gårdpartene de brukte. Tidligere høstet de jorda i fellesskap etter et visst system. Om de forskjellige former for fellesskap og hopehav skriver presten i Lenvik, Gunnar Berg, i 1803: «1. Agre, som flere paa een Gaard boende Grander have strimlevis mellom hinanden. Dette Fællesskab er ikke ualmindeligt. 2. Engesletter, hvilke høstes af en Opsidder et Aar, og af en anden det næste Aar. Saadanne Slaatter, som kalles Aarbytte, gives baade i Hiememarken og Udmarken. 3. Engsletter, hvilke afhøstes i Fællesskab, og hvis Avling deles paa Marken. Denne Hopmark har Sted baade i Udmark og Hiemmark. 4. Flere Granders fri Adgang til een Skov. Hertil kunde vel ogsaa regnes fælles Havning. Sætere gives ikke her i Landet. Under disse forskjellige Arter existerer Fællesskabet i den Egn, hvori jeg bor.» Etter fyrdiriktør Diriks observasjoner ca. 1860, hadde jordbruket i sin alminnelighet ikke rare vilkårene i Lenvik. Han uttrykker seg bl.a. slik: «Engene ligger mosegrodd og vannsyk, og noen magre kubeist sleper seg bortover den. Grave en grøft for å lede bort vannet har jeg aldri sett noen gjøre her oppe. Følgelig avles det lite høy, og buskapen må for stor del fores med tang og fisk.» Noenlunde samme oppfatning synes Ole Bornemann Bull, prest i Lenvik 1867 til 74, å ha. Han skriver slik i kallsboka: «Kun yderst Faa lægge noget Arbeide paa Jorden, selvom det har vist seg, at den uden Jordens Afgrøde ikke har klaret sig, hvormeget de end har fisket. Folket forarbeider i Regelen selv, hvad de behøver af Redskaber baade til sin Gaardsdrift og item til Fiskeri. Hvad gardsredskaberne angaar, ere de yderst simple, der er ingen sands for at have dem saa gode og fulkomne som muligt. Husfliden er, naar den skal gaa udenfor det, der strengt taget hører med til Bedriften, liden. Byen er saa nær, man finder det lættere at kjøbe, end selv forarbeide Noget. Dens Kreaturstel er slet. Bunød hører til det Almindelige om Vaaren, ingen Raceforedling søges, liten Afdrot har man af sine Kreature». Ennå i 1890-årene heter det om storfeet i Lenvik: «Øverst oppe ved Rossfjordvannet og tildels i Gresmyrskogen er kjørene smaa og forkrøblede samt bærer præget af en mangelfuld opdræt og mislig fodring. Opdræt og salg af kvæg samt faarehold er ikke tilagtet. Melkeproduktionen er maaskje tiltaget. Kreaturene skjøttes vel bedre, men sultefodring og knap fordring finder sted.» Pr. 1. januar 1891 var det i det gamle Lenvik herred følgende antall husdyr: Hester 383 stk., storfe 2.544, får 4.205, gjeter 664, svin 162, reinsdyr 269 og høns 842 stk. 9

12 fiskeriet Djupsagnet var det gamle redskap for lenvikværingene til å hente opp fisk fra havdypet. Fint tilhogde søkkesteiner funnet i Lenvik, hører til det arkeologiske materiale som vitner om denne aktiviteten. Mang en juksabevegelse er i tidens løp gjort ved båtripa, og mang en fisk har måtte late livet for sultne steinaldermenneskers skyld. Men ikke bare for de mennesker som levde for tre fire tusen år siden. Fisken i havet har vært en ressurs å satse på for kystboerne gjennom alle tider. Håløygen Ottar nevner overhodet ikke fiske i sin beretning. Det faktum blir sett på som at fisket ikke hadde næringsmessig betydning utover til eget forbruk. Man tenker seg at fiske til eget forbruk var den næringsform som var levende fram til salgsfiske tok til fra 11/1200-tallet. Da ble fisken etterspurt som handelsvare i Europa, og kom som sådan til å gi næringsgrunnlag på mange plan. Tørrfisken gav grunnlaget for en livsform som holdt seg levende i nordnorge i flere hundreår. Fiskerbonden ble skapt gjennom den. På samme måte gav den det økonomiske grunnlag for kremmervirksomhet både i Nidaros og Bergen. Liksom pelsverket fra det nord- og østlige nordnorge var grunnlaget i høvdingeøkonomien, og inntektene fra landskyldsmøret finansierte kirkebygg lenger sør i landet, skapte tørrfisken en hel by under Ulrikkens topp. Vårsildfisket i Hålogaland er også eldgammelt. Stormennene Torolf Kveldulfsson og Øyvind Skaldaspiller hadde begge to sine menn på sildenotfiske. At silda var av stor økonomisk betydning, vitner det faktum at pave Alexander den 3. i 1164 gav tillatelse til sildefiske på helligdager. Og fattige menns utror heter det at: «da gjelder den Miskund, at om de Mænd, som sitter i Sults Hus og eier fære Bufæ end en Ko eller Kos Verd, fisker hva de trænger paa de Dage da Sildefiske ikke er tilladt, saa skal de ikke sagsøges derfor.» At sild var god mat, ja sogar mat for guder, fortelles det om i Håbardskvadet. Der fortelles det om guden Tor som ved fergestedet roper over til fergemannen: «Ferg meg over sundet/så før jeg deg i morgen,/meis har jeg på ryggen,/med mat av beste slaget;/før jeg dro ut/åt jeg i ro/sild og havre/så sjølv er jeg mett nok.» Et par diplomer fra 1300-tallet gir klar beskjed om at gårder i Lenvik som lå godt til for utror, var svært verdigfulle. Således kjøpte stormannen Sigurd Havtorsen i 1367, 1/6 del av Senja. Denne sjettedelen var fiskevær på yttersida. Fiskerne som lå til rors i værene måtte betale en utroravgift- landvaren - til grunneieren, og landvaren gav i gode år langt større inntekt enn jordleieavgifta. Likedan får vi gjennom en kvittering utstedt 9. juni 1442, vite at Øyfjordvær et særs viktig og verdifullt fiskevær. Skriftlige opplysninger om fiske som næringsvei i Lenvik begynner først å flyte på 1500-tallet. Gjennom den Skriftlige opplysninger om fiske som næringsvei i Lenvik begynner først å flyte på 1500-tallet. Gjennom den såkalte tiendepenning - skatten fra 1521/22 stifter vi bekjentskap både med fiskere og jekteeiere. I fiskeværet Baltestad i Baltsfjorden betaler 17 skatteytere tilsammen 120 lodd sølv, 3 rhinske gylden, 7 mark og 8 skilling. I Øyfjordvær er skatten av 19 skatteytere 109 lodd sølv, 3 rhinske gylden, 7 mark og 2 skilling. Gjennomsnittytelsen er ca. 7 mark, noe som da tilsvarte verdien av 18 sauer! I Kårvika bodde jekteier Olaf Berntsen. Han utredet skatten i rede penger, samt at han førte til Bergen på eget skip en skaterestanse i form av tørrfisk. Størrelsen på ytelsen synes å vitne om gode økonomiske vilkår for fiskere og kremmere. Det var ennå godt bytteforhold mellom mel og tørrfisk på Bryggen i Bergen. For ei våg tørrfisk kunne en få ei og ei halv tønne korn eller ei tønne mel, en laup smør eller fire sauer. Ved kontant oppgjør gav tørrfiskvåga ei og ei halv mark penger. Tilstanden kan se nærmest himmelsk ut, og det var den vel for enkelte. For de som skulle hente fisken opp fra havet, var det i storm og stilla å slite på årene og djupsagnet til båtene var lastet med fisk. Fogd Schønnebøl skriver bl.a. i 1591: «at ingen menniske (fiskeren) på jord søker deres livs næring med større fare og livsfarlighet, med større møde og umake, enn dette arme folk giøre.» Skattematerialet gir også klar beskjed om at det var stor forskjell mellom den fattigste fisker og den rikeste jekteeier. Sakefallslister fra året 1567 forteller noe om folkelivet i fiskeværene; her stjal man, her sloss man, her elsket man og her hatet man. Og det sto alltid noen klar til å hente pengebøter for de forseelser værbuen hadde foretatt seg i nattens mulm og mørke. Når angeren i sin tid måtte komme, skulle de ha sin tilgivels først og fremst overfor Gud. Skal en dømme etter den store aktivitet det var i kirkebygging i alle fiskevær på denne tida, var det mange ugjærninger som rev og slet i samvittigheta! Kirker og korshus ble bygd både i Øyfjord og på Baltestad. Allmuen bekostet dem og hadde ansvar for vedlikeholdet. Som salve på de mange sår de hadde lagd, kjøpte de med seg kirkekunst fra Bergen, og prydet sine botshus. Men verken Adam eller fiskerbonden var lenge i sine paradis. Etter de fete år kom de magre på 1600-tallet. I en klage til kongen fra Senjens len heter det bl.a. kirkene i anneksene som allmuen selv har bekostet bygd samt lønnet deres predikanter, forfaller år etter år. Årsaken til dette er at allmuen de siste femti til hundrede år er minket i tall, og er blitt forarmet. Derfor står Øyfjord og Lenvik kirke til nedfall. Baltestad kirke er «slett borte» og aldeles råtnet. Årsakene til denne 1600-talls fiskerikrise synes bl.a. å ha sammenheng med et ugunstig bytteforhold mellom fisk og mel. På grunn av storkriger ute i Europa ble det 10

13 også knapphet på fiskeredskap som snøre og fiskekroker. Likedan ser det ut som ei mulig klimaforverring har virket til at innsiget av fisk til de nære kystområder har sviktet. Fall i havtemperaturen kunne forårsake at de gunstige temperatursonene for torsken ble på dypere vann, slik at innsigene kom lengre fra land. Skiftematerialet fra Lenvik gir visse opplysninger om fiskerbondens maritime aktivitet. I skifte etter Størker Christophersen fra Finnfjordbotn i 1707, framgår det bl.a. at han hadde eid: 1 sildenot på 8 favners lengde, 3 favners dybde, 6 sildegarn, 1 færingsbåt, 1 åtringsbåt og ditto en åtring noe mindre, samt et stornaust på 12 alens lengde og 3 ottings bredde. I skifte etter Anne Christensdatter fra Vang, oppgis det i 1708 at hun hadde eid: 1 spegelbåt, 1 fembøringsbåt, 1 ottringsbåt, 2 seksringsbåter, 2 sildegarn, 12 angler gangvad, 2 håkjerringangler og 1 dypsagn på 100 favner. 1 skifte etter Nils Didriksen på Skognes i 1708, er oppført blant «Søe brug og Redskab»: 1 gammel tendring, 2 stagbåter, 2 åtringsbåter, 1 seksringsbåt og en kirkebåt. Laksegarn finnes kun i to skifter på 1700-tallet. Det er hos samene Peder Nilsen, husmann under Skognes, og hos Anders Johnsen på Giøy. Skiftematerialet viser også at lenvikfiskerne hadde fiskebuer i Øyfjordvær, Medfjordvær og i Holmen. I følge regnskap for Lenvik kirke fra 1. mai 1776 til s.d. 1777, var fisketienden som følger: «1776 Aars første Stevne med Ole Nielsens Jægt udskibet af Kirkens Tiende 3 voger rundfisk, 1 vog Lange. Forestaaende liden Andel loed jeg Skipperen fornævnte Ole Nielsen bortsælge i Bergen til høyeste Priis Aars sidste stevne blev den Andeel af Kirkens Fiske Tiende af Lenvigs- og Hillesøe Almue, udskibet med Ole Nielsens Jægt, 30 voger Rundfisk, 13 5/6 voger Titling, 11 voger Plat-Rodsk., 22 5/6 voger Store Sey, 1/2 vog Lange af sletteste Sort.» Året gav tilsammen 82 voger 12 merker fisk på kirkens tiendepart. I krigsårene 1807 til 14 var det vansker med tilførselen av korn til landet. På kongelig foranstaltning ble det opprettet kornmagasin. Av dette magasinkorn kunne så allmuen mot pant få ut korn. I november 1808 pantsatte enken Ingeborg Andersdatter fra Skarsvåg 60 voger rundfisk, Ole Mikkelsen fra Vika pantsatte 10 voger rundfisk og 5 voger sei og Stefanus Olsen fra Grasmyra 50 voger rundfisk. Peder Pedersen i Øyfjorden pantsatte ei seinot, det samme gjorde Karen Christophersdatter, Leiknes. I 1813 ble det fra prekestolen i Lenvik tillyst at alle som hadde tenkt å ro fiske utenom prestegjeldet kommende vinter, måtte melde seg og få utstedt attest. I alt 20 høvedsmenn med mannskap møtte fram. Den syvende som meldte seg var: «Høvedsmann Stephanus Olsen, Grasmyr. Mandskab: Johan Fredr. Henriksen, Skarsvog, Ole Ingebrigtsen, Lysnes, Christopher Hansen, Giøen, Jonathan Torbergsen, Skarsvåg, skotglunt.» Mer en etthundrede fiskere skulle på vinterfiske til Lofoten. Om allmuens næringsutøvelse skriver presten Bull: «Almuens Næringsvei er fiskeri i Forening med Jordbrug. Fiskeri driver den saagodtsom aaret rundt. Lofotfisken fra Midten af Januar til Begyndelsen af April, hvorpaa den reiser til Finnmarken paa det saakaldte Loddefiske, kommer hjem omkring 20de Mai - en stor Del endog senere, udfører saa Vaaronnen, drager derpaa ut paa Seifisken enten ved Hekkingen eller Finnmarken - det saakalte sommerfinnmarken - kommer hjem til Høonnen, og efter dens udførelse - ud paa Sildefiskeri, der varer til langt ud paa Høsten, saa den er hjemme saavidt før Jul, at den faar sætte sig istand til næste Lofotfiske.» Sett gjennom presteøyne fortonte allmuens levemåte på slutten av 1800-tallet slik: «Almuens levesett er simpelt, yderst tarveligt. Hovedføden er Sild og Fisk. Kjødspise er det lidet af. Den kunde leve mye bedre, dertil havde den Evne, men Quinderne forstaa saa lidet at stelle sig, man lever saa lenge man har noget, - ved ikke at gjøre Noget for den kommende Tid. I Regelen holdes der ordentlige Maaltider. Husene er smaa, - og Renlighed hører ei ganske til det Almindelige.» Kanskje ligger manglende flinad bak den klage distriktslegen i Lenvik i 1893 gjør over den store utbredelse av sykdommen fnat? Fnat gav etter det en forstår, kløe på de mest unevnelige steder! Likedan heter det fra Lenvik at: «levemaaden er skyld i, at anæmi og maveonder indtager en saa vigtig plads blandt sykdommene. Ikke mange familier har kjødt at spise. Kosten bestaar i grød, sild, poteter og en skjelden gang saltet fisk, samt kaffe, som ofte misbruges. Melk haves ikke paa de fleste steder næsten hele vinteren paa grund af daarlig kreaturstel. Det er ikke usædvanlig, at kreaturene «staar tørre» indtil 5 måneder.» Kåre Rauø 11

14

15

16 Landskapsbilde fra Bildet viser det vakre Gisundet sett fra Bukkskinnfjellet. Det er tatt en stille og fin sommerdag i august Vi ser hurtigruteskipet på tur nordover, som straks er i ferd med å passere handelstedet Gibostad som ligger til høyre i bildet. Nærmest ser vi eiendommen med husene til Margot og Jakob Schanke, Bukkskinn. Utfor land ser vi Jakobs båt M/S «Fanny» ligger fortøyd. 14

17 Gammel bebyggelse på Leiknes. Bildet er tatt fra Sørneset mot nord-øst, mellom 1905 og Nærmest på bildet ser vi gammelstua som da var eid av Konrad Jakobsen. Like ved ser vi bua eller gammelbua som den ble kalt. Den ble bygd ca Utvendig var den kledd med liggende vestlandspanel, mens det innvendig var sletthøvlet tømmer. Beboerne har sannsynlig vært Jakob Jakobsen, sønn av lensmann Keinabel, Ole Gregussen og Ole Olsen. Bua var også i bruk som skolestue. Videre ser vi fjøset, bygd ca Det ble ombygd i 1952 og står fortsatt på plassen. Lenger til venstre ser vi «Øvergården» som da tilhørte Konrad Hanssen, som døde i Han var sønn av Hans Olai Konradsen, Leiknes og hustru Erika f. Jespersdatter fra Trollvik. Innerst i bukta ligger gården «Roligheten» som tilhørte Johannes Albriktsen. Han var gift med Ellen Tønder Hanssen, datter av Hans Olai Konradsen og Erika Jespersdatter. 15

18 Laukhella ytre. Laukhella er en gammel storgård. Førsteleddet kan muligens bety å stenge/lukke, og peker hen på at den «hella» som gården ligger på, på en måte stenger eller gjør Gisundet smalere. Den første oppsitter på Laukhella nevnt i skriftlige kilder, er en Margrethe som i år 1400 gir et halvt punds leie av gården Finnsnes til Trondenes kirke for at prestene der skulle lese sjelemesse for hennes avdøde sønn. Laukhella ser ut til å ha lagt øde etter Svartedauen i 1350-årene. I erkebiskop Aslak Bolts jordebok fra 1430-årene finnes det en innførsel hvor det heter at fire og et halvt spann jordeiendom av Laukhella som erkebisp Jon kjøpte, da ligger øde. I 1520 må det finnes en eller flere brukere av denne eiendommen da det i Olaf Engelbrektssons jor debok heter at erkebispen har ett pund smør i jordleieinntekt av Laukhella. I 1567 finner vi en oppsitter på gården. Det er en mann ved navn John suenske. Han betaler 16 merker fisk i leidangsskatt. Denne John må være indentisk med sjøsamen «Jonn Daa po Loghold» som nevnes i ei liste over finneskatten samme år. Fra 1616 har vi sammenhengende oversikt over brukerne av gården fram til i dag. Gården er da delt i tre slik vi kjenner den i dag, med Laukhella ytre, mellom og store, og alle deler tilhører det såkalte stigtens gods. Dette var jordegods som hadde tihørt erkebispestolen, men ble etter reformasjonen i 1536 inndratt til kongen. Mangt kunne nevnes av Laukhellas historie, men plassen tillater ikke det dessverre. I år 1900 bor følgende 16

19 familier på stor Laukhella: enka Anna Andreassen med familie, Ole Jørgensen m.f., Didrik Jørgensen m.f., enka Johanna Jørgensdatter m.f., Hvidfeldt Karlsen m.f., Andreas Rasmussen m.f., Johan Andreassen m.f., Jørgen Paulsen m.f., Andreas Antonsen m.f., Edvard Selkvist m.f., Antonette Rasmusdatter og Vilhelm Rasmussen m.f. På Laukhella mellom er følgende familier nevnt: Rikard Olsen m.f., Johan Knutsen m.f., Hans Olsen m.f. og Ole A. Rasmussen m.f. På Laukhella ytre: Nekolai Nilsen m.f., Nils Nathanalsen m.f., enka Kristine Sereniusdatter, Jens Paulsen m.f., Mejer Paulsen m.f., Paul Evensen m.f., Bård Johan Knutsen m.f., Karl Bårdsen m.f., Jakob Jakobsen m.f., Helmer Hansen m.f., Oluf Vilhelmsen m.f., Hans Rudolf Olsen m.f., Hans Larsen m.f. og Nils Tomassen med familie. Tilsammen 34 hushold med 178 personer fordelt på 26 bruk. iet til venstre viser Christian Johnsgårds lanhandel, Bård Johan Knutsens stue, bak den igjen Simon Edvardsens hus, og til høyre Jens Paulsens fjøs. iet til høyre viser i hovedsak bebyggelse på Laukhella ytre, sett mot Vasshaugen. I forkant til høyre huset til Ole Rikardsen, nedenfor til venstre gammelstua til Rikard Olsen, videre på venstre side av veien Hans Olsens hus, Jens Paulsens våning og naboen Simon Edvardsen og Bård Johan Knutsen. I bakgrunnen til v. Jakob Jakobsens lille hus og Karl Bårdsens stue. Til høyre for Bård Johan, på øvre side av veien ligger Chr. Johnsgårds landhandel. 17

20 Fra gården «Skogen» i Som ei melkeelv flyter datidens innfartsvei til Finnsnes gjennom gården «Skogen». Huset til venstre er butikken til handelsmann Kiil. I Senjens Blad 22. juli 1911 heter det: «På gården Skogen er begynt en ny handelsforretning. Innehaveren heter Knut Kiil.» På bildet står han bak hestevogna med et fast grep i sykkelstyret. Videre ser vi stabburet og våningen til Kristian H. Kristiansen. Her flagger de i forbindelse med bryllupet til Elise Kristiansen og Jakob Sebergsen. Bak dette igjen, fjøset til Anders Isaksen, og deretter våningshusets hans. På høyre side av vegen bodde Johan Kristiansen. Foruten handelsmann Kiil, ser vi fra venstre bl.a. lærerinne Sofie Helle, Sigrid Kristiansen, gift Eidissen, og bak tippvogna Kristian H. Kristiansen. På veien kommer Ovedia Flovik fra Trollvik, leiende med ei ku som hun har vært hos oksen med. Før nybutikken til Knut Kiil ble bygd, tjente stabburet til Kristian som butikklokale både for handelsmann Carl M. Flatø og Kiil. 18

Torsten Adriansen & Elen Johanna Jacobsdatter

Torsten Adriansen & Elen Johanna Jacobsdatter Torsten Adriansen & Elen Johanna Jacobsdatter Torsten ble født den 11. mai 1824 på Vikna 1. Foreldrene var Adrian Jensen (slektsledd 140) og Marit Mikkelsdatter (141) på Ofstad. Elen Johanna ble født den

Detaljer

(Ny uendra utgave med nye sidetall, 3.2.2014)

(Ny uendra utgave med nye sidetall, 3.2.2014) Ivar Utne Kumulerte fornavn. Bergen 1991 (Kvinnenavn-delen) Bygger på folkeregisteret i oktober 1982 (Ny uendra utgave med nye sidetall, 3.2.2014) Ivar Utne: Kumulerte fornavn, utg. 1991 (kvinnenavn, klipp

Detaljer

Ove Edvard Erntsen Vannebo & Mari Olsdatter

Ove Edvard Erntsen Vannebo & Mari Olsdatter Ove Edvard Erntsen Vannebo & Mari Olsdatter Ole Edvard ble født den 29. mai 1828 på Beitstad i Nord- Trøndelag 1. Foreldrene var Ernst Christophersen (slektsledd 88) og Randi Staalsdatter (89) på Inderberg.

Detaljer

St.Olafs Vold Barselfeber Tune. Sannesund. Tarris under. 7 mхneder Sarp Skjeberg. Sarp under. Sandtangen. Hullberget i

St.Olafs Vold Barselfeber Tune. Sannesund. Tarris under. 7 mхneder Sarp Skjeberg. Sarp under. Sandtangen. Hullberget i 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 Nr Dјdsdag Begravelsesdag Navn og tittel Alder Bosted DјdsхrsakBegravelsesstedFјdselsdato Foreldre Merknader 1 01.01.1846 11.01.1846 Johannes Olsen

Detaljer

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Arnt Kristensen (15.03.1875 27.07.1961) kom fra Stavnes. Hans foreldre var Kristian Hansen (30.07.1844 05.08.1915) som kom fra Sagfjorden

Detaljer

Utskrift Fra Fiskermanntallet pr. 09.11.2015

Utskrift Fra Fiskermanntallet pr. 09.11.2015 Utskrift Fra Fiskermanntallet pr. 09.11.2015 Kommune: 0124 ASKIM Ant. post: 4 ====== ============================ ======== =========== ==== 230367 HANSON ROAR ASKIM ASKIM B 110447 HANSSEN BJØRN JENS ASKIM

Detaljer

Anene til Olai Bertran Olsen

Anene til Olai Bertran Olsen Anene til Olai Bertran Olsen Første generasjon 1. Olai Bertran Olsen, sønn av Gunder Olsen Lien og Anne Olsdatter, ble født den 22 Jul 1862 i Christiansund, Møre og Romsdal, Norge, ble døpt den 19 Okt

Detaljer

Aner til Johanna Magdalena Strand Side 1. Foreldre

Aner til Johanna Magdalena Strand Side 1. Foreldre 1. Johanna Magdalena Strand, f. 11. August 1882 i Alta. Aner til Johanna Magdalena Strand Side 1 Foreldre 2. Johan Erik Strand, f. 24 Februar 1853 i Raipas i Alta, d. 21. Juli 1910 i Alta kirke, Alta.

Detaljer

Hans Jensen Øksnes & Hanna Catharina Jensdatter

Hans Jensen Øksnes & Hanna Catharina Jensdatter Hans Jensen Øksnes & Hanna Catharina Jensdatter Hans ble født den 18. April 1809 i Hamarøy i Nordland 1. Foreldrene var Jens Christophersen (slektsledd 84) og Ane Hansdatter (85) på Korsvik. Hanna Catharina

Detaljer

Litt om slekta til Ole Paulsen Avkjærn

Litt om slekta til Ole Paulsen Avkjærn Litt om slekta til Ole Paulsen Avkjærn Samlet og nedskrevet av Ole Arild Vesthagen Oslo, februar 1997 Ole Paulsen Avkjærn (1) Ole Paulsen Avkjærn ble født 13.1.1848 på Sørumseie i Gran. Ole ble gift første

Detaljer

Foreldre. Besteforeldre

Foreldre. Besteforeldre 1. Gjert Lind Hansen, f. 27 FEB 1819 på Ørsnes i Vågan. Fikk barn med med Johanna Kristine Johannesdatter, f. ca 1817/1819 på Rystad i Gimsøy, d. 19 FEB 1895 på Kilan i Flakstad, 1 gravlagt 30 APR 1895

Detaljer

Forfedre av Aksel Andersen JOHNSEN RAKKESTAD. 17 mar 2013. Publisert av Søren H Ødegården Borgenbråten 101 Borgen

Forfedre av Aksel Andersen JOHNSEN RAKKESTAD. 17 mar 2013. Publisert av Søren H Ødegården Borgenbråten 101 Borgen Forfedre av Aksel Andersen JOHNSEN RAKKESTAD 17 mar 2013 Publisert av Søren H Ødegården Borgenbråten 101 Borgen Aksel Andersen JOHNSEN RAKKESTAD 1 Aksel Andersen JOHNSEN RAKKESTAD ble født Rakkestad i

Detaljer

3-5 Opsal Opsal-gårdene. Gårdene. Opsal

3-5 Opsal Opsal-gårdene. Gårdene. Opsal Gårdene Opsal Den gammelnorske navneformen er Uppsalir. Gårdsnavnet kan bety enten den høytliggende gården eller den øvre gården. Navnet på gården var Uppsal helt til etter 1900-tallet. Opsal ligger der

Detaljer

Dissenter - d de A B C D E F G H I J

Dissenter - d de A B C D E F G H I J 17 18 19 1Postliste Źrstall Begravd Jordfestet nr Navn Foreldre / ektefelle forstander for Bopel / f dested Posteringer Hvilket samfunn Sigurd Nordal Johnsen, Bernhard Glengsgaten, f dt i Hjernebetennelse.

Detaljer

Nicolai Dreyer Pedersen Tranaas & Sophie Jacobsdatter Toddum

Nicolai Dreyer Pedersen Tranaas & Sophie Jacobsdatter Toddum Nicolai Dreyer Pedersen Tranaas & Sophie Jacobsdatter Toddum Nicolai Dreyer ble født den 3. februar 1820 i Fosnes 1. Foreldrene var Peder Pedersen Tranaas (slektsledd 136) og Olava Eriksdatter (137) fra

Detaljer

Emigranter fra Lenvik til Amerika over Trondheim og Bergen havner

Emigranter fra Lenvik til Amerika over Trondheim og Bergen havner Emigranter fra Lenvik til Amerika over Trondheim og Bergen havner Trondheim fra 1867 til 1925. Bergen fra 1874 til 1924. I emigrantlistene er som regel bosted ikke oppgitt. Disse er gjennom sammenligninger

Detaljer

Slektsforskning er «in»

Slektsforskning er «in» Slektsforskning er «in» - kildene finnes i arkivene Viggo Eide, f. 1955 ansatt i fylkeskommunen, 1984- lokalhistoriker & slektsgransker Aktiv blogger: Tid & rom Årboka SF er populært i media Folk engasjerer

Detaljer

HISTORIEN. Viktige navn og årstall

HISTORIEN. Viktige navn og årstall HISTORIEN Viktige navn og årstall Denne historiske gjennomgangen satt sammen av Arne Holst, er i stor grad basert på opplysninger tatt fra Jens Haukdals «Busetnad og folkeliv i Soknedal» (1972). NAVNET

Detaljer

Sonerenn Manndalen. Offisiell resultatliste 23.01.2010. Klubb Start nr. Tid Etter Tobias Farstad Burfjord IL 6 Harald Hauge Nordreisa IL 5

Sonerenn Manndalen. Offisiell resultatliste 23.01.2010. Klubb Start nr. Tid Etter Tobias Farstad Burfjord IL 6 Harald Hauge Nordreisa IL 5 G 9 år 1 km klas. fellesstart Tobias Farstad Burfjord IL 6 06:02 Harald Hauge 5 07:03 DNS Isak Sørensen 7 Fullførte: 2 Påmeldte: 3 Startende: 2 G 10 år 1 km klas. fellesstart Martin Kaasen 8 05:50 Hans

Detaljer

Vinnerne av superfinnalen

Vinnerne av superfinnalen Vinnerne av superfinnalen Klasse R Rowene Wingstad Storfjord Klasse ER Viljar Johansen Larsen Målselv Klasse J Atalie Pedersen Bjerkvik Klasse V65 Roald Hoseth Ballangen Klasse V73 Nils A. Larsen Lødingen

Detaljer

Beboere i Korsvika etter krigen og frem til ca. 1950.

Beboere i Korsvika etter krigen og frem til ca. 1950. Beboere i Korsvika etter krigen og frem til ca. 1950. Vi som var barn og ungdommer like etter krigen, og frem mot 1950 vokste opp i ganske gode og trygge omgivelser. Alle kjente alle, og ingen var bedre

Detaljer

En gårds og slektshistorie

En gårds og slektshistorie En gårds og slektshistorie Om eiendommen Heimkjær Og familien Kvistad Side 1 Heimkjær ble utskilt fra Spandet ved tinglysing 3/9/1912. Eieren av Spandet, Peder Kvistad, sto for skylddelingsforretningen.

Detaljer

Bestemorrennet. Offisiell resultatliste. Bestemorenga Skistadion 05.01.2013. Klubb Start nr. Tid Etter Kaski, Marte Fagnastøl Innstrandens IL 1

Bestemorrennet. Offisiell resultatliste. Bestemorenga Skistadion 05.01.2013. Klubb Start nr. Tid Etter Kaski, Marte Fagnastøl Innstrandens IL 1 Jenter 4 år - 600 m Klassisk Kaski, Marte Fagnastøl Innstrandens IL 1 Jenter 6 år - 600 m Klassisk Holmstrøm, Leah Fauske IL 2 Gutter 5 år - 600 m Klassisk Bjørnstad, Iver Fauske IL 5 Nystadbakk, Tobias

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

Påmeldt Startnr Navn Klasse Brikke Starttid Resultat Plass Lisensb Brikkeleie Kontigent Ordinært påmeldt

Påmeldt Startnr Navn Klasse Brikke Starttid Resultat Plass Lisensb Brikkeleie Kontigent Ordinært påmeldt Alta IF Dato 1.1.21 Nummer 1 Kundeid: 64554 Kontigentliste Kretsrenn Nordreisa dato: 2.1.1 FI 77 Henriksen Magne M 17 år 7,5 km 398241 11:38:3 15 Sum 15 Antall Løpere 1 Vennligst betal skyldig beløp til

Detaljer

O. St. Isene. Den omfatter hans nærmeste familie, fra hans besteforeldre til hans barn og svigerbarn og hans tanter og onkler.

O. St. Isene. Den omfatter hans nærmeste familie, fra hans besteforeldre til hans barn og svigerbarn og hans tanter og onkler. O. St. Isene Denne Familie-Calender har Ole Steffensen Isene fört fra voksen alder til sin död 16 november 1943. Derefter har hans datter Anne Ragna Isene fört den videre til sin död 19 januar 1998. Den

Detaljer

Gardsnr. 67 Asaldalen.

Gardsnr. 67 Asaldalen. Gardsnr. 67 Asaldalen. Ny: mars 2004 Oversikt over av noen av de familiene som har, eller har hatt, bosted i Asaldalen. Ansvarlig: Henry Oskar Forssell. Rettelser og oppdateringer kan sendes til Slektsforum

Detaljer

Foreldre. Besteforeldre

Foreldre. Besteforeldre 1. Elisabeth Eliasdtr, f. 7.7.1870 i Valnes, Stryn, 1 d. 10.9.1956 i Skåre, Oppstryn. Gift med Ole Pedersen Skåre, 22.4.1895 i Not. Publ. Nordfjordeid (borgerlig gift), 2 f. 22.7.1865 i Skåre, Stryn, 1

Detaljer

Fiskermanntallet Flakstad kommune 2016

Fiskermanntallet Flakstad kommune 2016 Fiskermanntallet Flakstad kommune 2016 Kommune: 1859 FLAKSTAD FØDSNR NAVN PONR POSTSTED BLAD UTMELDT ====== ============================ ===== ============== ==== ========== 031255 ABELSEN JØRN ODD 8382

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Eikerkarusellen 050208 - Hokksund IL, Ormåsen

Eikerkarusellen 050208 - Hokksund IL, Ormåsen Eikerkarusellen 050208 - Hokksund IL, Ormåsen Plass Start.nr Gutter 8 år og yngre - 1,6 km Klubb Anv. tid 2 Bjørnar Buhaug Holth Hokksund IL 0:15:52 8 Rasmus Bergland SSK 0:22:57 22 Anders Holte IBK 0:14:30

Detaljer

Lars Fredriksen Monset

Lars Fredriksen Monset Lars Fredriksen Monset Ingebrigt Monset (1891-1982) hadde tatt vare på et brev etter onkelen sin, Anders Ingebrigtsen Monseth (1862-1939). Brevet er fra Lars Fredriksen Monseth i Minnesota, og det er skrevet

Detaljer

Svarthopen rundt. Offisiell resultatliste 01.05.2013

Svarthopen rundt. Offisiell resultatliste 01.05.2013 Jenter/Gutter 6-10 år Emma Anine Helstad Amundsen Brønnøysund IL 57 13:28 Thea Rørmark Anderson Sømna IL 21 17:02 Jens Arnes Sømna IL 43 13:35 Håvard Barlien Sømna IL 77 16:18 Sofie Reinfjord Bredesen

Detaljer

TIL rennet klassisk fellesst.

TIL rennet klassisk fellesst. G 12 år 2km 1 Noah Sivssønn Pettersen Alta IF 1 06:43 00:00 2 Martin Andersen Hansen Alta IF 5 06:44 00:01 3 Mats Kristian Andersen Tverrelvdalen IL 4 06:59 00:16 4 Jonas Bjørkli Alta IF 3 07:32 00:49

Detaljer

FORFALTE FESTER 2011 (ukjent pårørende)

FORFALTE FESTER 2011 (ukjent pårørende) FORFLTE FESTER 2011 (ukjent pårørende) festenr festeutløp feltnr alle gravlagte Tromsø gravlund 01-00113 2011 M 01.M.11.003-2/1891: Johanne Helene Fogth 01-00119 2011 01-00413 2011 01-00415 2011 01-00417

Detaljer

STATISTIKK A-LAGET Seriekamper 1978-2012

STATISTIKK A-LAGET Seriekamper 1978-2012 STATISTIKK A-LAGET Seriekamper 1978-2012 NAVN SERIEKAMPER Tor Anders Hustad 267 Yngve Nordlund 266 Arild Heitmann 261 Willy Olsen 259 Håvard Vesterheim 248 Roger Boltås 229 Edin Gimsøy 221 Harald Pettersen

Detaljer

RESULTAT-LISTE FOR Tverlandet IL

RESULTAT-LISTE FOR Tverlandet IL 2 år jenter 200 meter Silje Dyrhaug Stoknes Deltatt 3 år gutter 200 meter Henrik Bakejord Svendsen Deltatt Kristian Krane Deltatt Ola Østvik Deltatt 4 år gutter 200 meter Aleksander Vollan Deltatt Petter

Detaljer

RESULTAT-LISTE FOR Cuprenn 23.02.2011

RESULTAT-LISTE FOR Cuprenn 23.02.2011 3 år gutter 200 meter Håvard Elias Olsen Tverlandet IL Deltatt Petter Sommerset Edvaedsen Tverlandet IL Deltatt Selmer Aunan Tverlandet IL Deltatt Tobias Klippenberg Tverlandet IL Deltatt 3 år jenter 200

Detaljer

Kommunestyret 2011-2015 ajour 15.03.2013

Kommunestyret 2011-2015 ajour 15.03.2013 Kommunestyret 2011-2015 ajour 15.03.2013 Alf E. Jakobsen alf.jakobsen@hammerfest.kommune.no 905 28 300 Marianne S.Næss masivnaess@gmail.com 917 15 059 Tarjei Jensen Bech tarjei.jensen.bech@gmail.com 942

Detaljer

Familierapport for Ingebrigt Andersen Monset og Marit Larsdatter Solbu

Familierapport for Ingebrigt Andersen Monset og Marit Larsdatter Solbu Familierapport for Ingebrigt Andersen Monset og Marit Larsdatter Solbu Ektemann: Ingebrigt Andersen Monset 5. november 1824 - Orkdal, Sør-Trøndelag, Norge Døpt: 1. januar 1825 - Orkdal, Sør-Trøndelag,

Detaljer

RESULTATLISTE. Plass Navn Født Klubb Tid Poeng 1p Gimse, Vilde Kvenshagen 1998 Tromsø SK 2.15,28 554 32,28 (32,28) 1.07,57 (35,29) 2.15,28 (1.

RESULTATLISTE. Plass Navn Født Klubb Tid Poeng 1p Gimse, Vilde Kvenshagen 1998 Tromsø SK 2.15,28 554 32,28 (32,28) 1.07,57 (35,29) 2.15,28 (1. Øvelse 1. 200m fri, damer Klasse født 97 1p Pedersen, Linda 1997 Sørreisa SK 2.18,80 513 32,04 (32,04) 1.07,18 (35,14) 2.18,80 (1.11,62) 2 Bjørkli, Stine 1997 2.27,07 431 32,77 (32,77) 1.09,75 (36,98)

Detaljer

Foreldre. Besteforeldre. Oldeforeldre

Foreldre. Besteforeldre. Oldeforeldre 1. Petronelle Olava Nilsdatter, født 2 mar 1884 i Eltedalen, Trysil, Hedmark, 1 død 28 jan 1914 i Romedal, Hedmark, 2 gravlagt 5 feb 1914 i Romedal, Hedmark. 2 Gift 13 apr 1903 i Romedal, Hedmark, 3 med

Detaljer

Minner fra Mariholtet

Minner fra Mariholtet Her sees fjøset, låven, kjelleren og bikubene på Mari holtet. Bildet er tatt siste våren familien Stang bodde på Mari holtet. Den lange skogkledte åsen i bakgrunnen er Lørenskog, altså på andre siden av

Detaljer

Vårmønstringa 2010. Feltskyting Rek/Jun klasse AR. Feltskyting Rek/Jun klasse ER. Feltskyting Rek/Jun klasse J. Feltskyting Rek/Jun klasse R

Vårmønstringa 2010. Feltskyting Rek/Jun klasse AR. Feltskyting Rek/Jun klasse ER. Feltskyting Rek/Jun klasse J. Feltskyting Rek/Jun klasse R Vårmønstringa 2010 Feltskyting Rek/Jun klasse AR Nr Skytter Skytterlag Klasse H1 H2 H3 H4 H5 Total 1 Niljas Aslak Eira Karasjok AR 3/0 2/1 4/0 4/0 4/2 17/3 2 Jon Cesar Johnsen Karasjok AR 0/0 2/0 1/0 0/0

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Kilde E1a Fra Fjære fattigvesens møtebok, 1899. KA0923_1971, Fjære kommune, Fattigvesen/sosialstyret, 5.1.4 Møtebok 1898-1910

Kilde E1a Fra Fjære fattigvesens møtebok, 1899. KA0923_1971, Fjære kommune, Fattigvesen/sosialstyret, 5.1.4 Møtebok 1898-1910 Kilde E1a Fra Fjære fattigvesens møtebok, 1899 KA0923_1971, Fjære kommune, Fattigvesen/sosialstyret, 5.1.4 Møtebok 1898-1910 Kilde E1a Oversatt utdrag År 1899 den 25.januar var fattigkommisjonens medlemmer

Detaljer

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 Tore Hund, Gunnstein og Karle drar til Bjarmeland i 1026. 133. Den vinteren var kong Olav i Sarpsborg og hadde mange mann hos sig. Da sendte

Detaljer

FAGERNES GNR. 46 FAGERNES

FAGERNES GNR. 46 FAGERNES GNR. 46 FAGERNES Fagernes er den ytterste gården på Grunnfjordens sørlige side. Slik det ble beskrevet under skyldsettingen i 1776, ligger gården mellom Gresvik og Tømmervik. Skillet mellom Gresvik og

Detaljer

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 Valglistens navn: Fremskrittspartiet 1 Torkel Johnsen 1980 2 Elise Pedersen 1995 3 Birgitte Benjaminsen 1996 4 Are Benjaminsen 1955 5 Rune Kvåle 1971 6 Barbro Yvonne Johnsen 1980 7 Tor Iver Benjaminsen

Detaljer

Kolvereid Idrettslag, Badminton

Kolvereid Idrettslag, Badminton Herresingle Veteran 1. (P.1) 56 Steinar Berg (Trondheim) 2. (P.1) 1830 Arne B Berger (Trondheim) 3. (P.2) 2136 Anders Austnes (Kolvereid) 4. (P.2) 1737 Hallgeir Holstad (Trondheim) 5. (P.3) Lorents Blomseth

Detaljer

Etterkommere av Knut Kristiansen Lilleberg

Etterkommere av Knut Kristiansen Lilleberg Etterkommere av Knut Kristiansen Lilleberg Henry Vestreng Tittutveien 4 E 006 Oslo Mail: henry@vestreng.no Innholdsfortegnelse. Etterkommere.............. av.. Knut..... Kristiansen............ Lilleberg....................................................

Detaljer

200/300m Pengepremier 25-skudd kl. 1. 200/300m Pengepremier 25-skudd kl. 2. 200/300m Pengepremier 25-skudd kl. 3.

200/300m Pengepremier 25-skudd kl. 1. 200/300m Pengepremier 25-skudd kl. 2. 200/300m Pengepremier 25-skudd kl. 3. 200/300m Pengepremier 25-skudd kl. 1 1. Cato Seljevold Lakselvdal 50 49 49 97 245 0,- Gave 2. Jan-Tore Johansen Tromsø 42 45 37 96 220 0,- 3. Geir Ingebrigtsen Skulsfjord 31 44 35 86 196 0,- 200/300m Pengepremier

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Familierapport for Thore Olsen Reesmoen og Gurru Iversdatter

Familierapport for Thore Olsen Reesmoen og Gurru Iversdatter Familierapport for Thore Olsen Reesmoen og Gurru Iversdatter Ektemann: Thore Olsen Reesmoen Også kjent som: Thore Olsen Aaremmen 1, Thore Olsen Aaremsneset 2 1791 - Meldal, Sør-Trøndelag, Norge Døpt: 2.

Detaljer

SKOTSVÆR GNR 88 I ALSTAHAUG KOMMUNE

SKOTSVÆR GNR 88 I ALSTAHAUG KOMMUNE I SKOTSVÆR GNR 88 I ALSTAHAUG KOMMUNE Skaadtzuer Schotswær Marie Mørch Skotsvær Hun bygde et moderne gårdsbruk, men ble også den siste i aktiv drift 2 1. Generelt Beliggenhet Skotsværøyene er et nedlagt

Detaljer

Foreldre. Besteforeldre. Oldeforeldre

Foreldre. Besteforeldre. Oldeforeldre 1. Marit Andersdatter, f. 17 JUL 1830 på Ribakken i Børsa. gift 02 OKT 1855 på Ørlandet 1 med Iver Andersen, f. 15 SEP 1803 på Fevåg i Stjørna, 2 dåp 16 OKT 1803 på Ørlandet. Foreldre 2. Anders Eriksen,

Detaljer

Firedobbelt bryllup. Fra utstillingsplansjene på Taterleiren

Firedobbelt bryllup. Fra utstillingsplansjene på Taterleiren Firedobbelt bryllup Fra utstillingsplansjene på Taterleiren Fredag 21. mars 1952 var det firedobbelt taterbryllup i Selbu kirke. Fire brødre Fredriksen giftet seg med tre søstre Karlsen. Brudeparene fotografert

Detaljer

Båtbyggeren fra Bjørsvika.

Båtbyggeren fra Bjørsvika. Båtbyggeren fra Bjørsvika. Magnus Berg Andersen ble født den 09. 08. 1895 i Holmen i Bjørsvika. Magnus var den eldste i søskenrekken av til sammen 4 ekte brødre. I virkeligheten var de 5 gutter idet Petra

Detaljer

Mesterskapsmedalje rekrutt

Mesterskapsmedalje rekrutt Mesterskapsmedalje rekrutt 1. Morten Tørnblad Sameien Blaker 50 50 48 100 100 348 0,- Mesterskapsmedalje 2. Maria Søta Skogly Røyken og Hurum 50 50 48 98 100 346 0,- 3. Anders Foss Hidemstrædet Blaker

Detaljer

Tekniske poeng Runde Navn rød bryter - Navn blå bryter PP : PP TP : TP Tid PoengTekniske poe Tekniske poe

Tekniske poeng Runde Navn rød bryter - Navn blå bryter PP : PP TP : TP Tid PoengTekniske poe Tekniske poe Jenter 15 48 kg Jenter 15 48 kg N 1. Runde Sofie Hammer (Bodø BK) - Tora Aasli (Bodø BK) 3,0 : 1,0 4 : 4 PS 22-- 121-- Gutter 12 30 kg N 1. Runde Simen Vrybloed (Bodø BK) - Isak Braseth (Fauske AK) 0,0

Detaljer

Aktiv kvinner 10. Aktiv menn 11- Karlsen John Ivar Vesterålen CK. Aktiv menn 11- Tunes Håkon Johan Harstad CK. Aktiv kvinner 11-12 Aktiv kvinner 11-12

Aktiv kvinner 10. Aktiv menn 11- Karlsen John Ivar Vesterålen CK. Aktiv menn 11- Tunes Håkon Johan Harstad CK. Aktiv kvinner 11-12 Aktiv kvinner 11-12 10 Plass Tid Startnr Klasse Etternavn Fornavn Klubb 1 23:18,20 2 2 23:18,80 1 10 Sortebech Kevin Bodø CK 10 Ulset Ådne Bodø CK 10 1 23:28,10 3 10 Grande Ingrd Bodø CK 11-1 41:58,60 9 2 42:,20 6 DNF 7 DNS

Detaljer

Klasse / Plassering / Navn / Klubb / Fødselsår. Senior 1 P Magnus Klæboe Nordgård Tromsø SK 89 4.15.37 631

Klasse / Plassering / Navn / Klubb / Fødselsår. Senior 1 P Magnus Klæboe Nordgård Tromsø SK 89 4.15.37 631 Side: 1 ØVELSE: 1 400 Fri M Senior 1 P Magnus Klæboe Nordgård Tromsø SK 89 4.15.37 631 1992 1 P Vebjørn Anfinsen Tromsø SK 92 4.58.49 395 1993 1 P Karl Inge Svendsen Hammerfest SLK/NTG 93 4.53.07 417 1995

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Resultat Vestlandsmesterskapet Voss 2015

Resultat Vestlandsmesterskapet Voss 2015 Resultat Vestlandsmesterskapet Voss 2015 Klubb Poeng 1 Bergen 120 2 Fana 55 3 Voss 33 4 Sotra 13 5 Askøy 10 6 Stord 4 7 Sola 4 8 Os 3 Mønster Yngre Junior Hvitt/gult/grønt Gull Laura Vannvik Bergen Jenter

Detaljer

Etterkommere av Ingvald Gerhard Eilertsen Ytterstad

Etterkommere av Ingvald Gerhard Eilertsen Ytterstad Ingvald Gerhard Eilertsen Ytterstad Født: 05 02 1866, Ytterstad Berthe Johanne (Jensen) Andreassen Født: 23 07 1869, Tiltvik, Hamarøy Død: 03 05 1938 Alma Ytterstad Født: 22 07 1894 Død: 07 11 1967 Bjarne

Detaljer

Etterkommere av Johan Fredrik Andersson

Etterkommere av Johan Fredrik Andersson Johan Fredrik Andersson Født: 27 sep 1859, Følene i Herrljunga, Dalsland Død: 11 sep 1912, Fagerholt, Idd Charlotte Amalie Nilsdotter Født: 23 mar 1859, Klagerød, Naverstad, Sverige Død: 21 apr 1920, Idd

Detaljer

1820-38/48 FAGERLI ANN KRISTIN Eiendomsadresse Adresse Postnr Poststed. 1820-38/66 IVERSEN GEIR MWINZI Eiendomsadresse Adresse Postnr Poststed

1820-38/48 FAGERLI ANN KRISTIN Eiendomsadresse Adresse Postnr Poststed. 1820-38/66 IVERSEN GEIR MWINZI Eiendomsadresse Adresse Postnr Poststed Alstahaug Kommune Naboliste for bygge- og delesaker Hjemmelhaver(e) Naboer: 1820-38/48 FAGERLI ANN KRISTIN FINNMYRVEGEN 11 C 7540 KLÆBU 1820-38/66 IVERSEN GEIR MWINZI BOTNVEIEN 11 B 1820-38/71 MÜLLER CONRAD

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

START-LISTE. Øvelser 1.økt, lør. 13.04.2013 kl 10:00. Øvelsenr: 1 400 Fri K. KOBBEN Ver: 2.10. Stevne: Sortlandscupen 2013 Arrangør: SSLK.

START-LISTE. Øvelser 1.økt, lør. 13.04.2013 kl 10:00. Øvelsenr: 1 400 Fri K. KOBBEN Ver: 2.10. Stevne: Sortlandscupen 2013 Arrangør: SSLK. Øvelser.økt, lør. 3.04.203 kl 0:00 Øvelsenr: 400 Fri K Sandra Johansen Harstad Svømmeklubb 02 2002 0.22.54 2 Magdalene Lind Sortland SLK 02 2002.59.78 3 Julie Kristine Beril Vikki Tverlandet IL 99 999.48.87

Detaljer

Hei alle foreldre, foresatte, besteforeldre...

Hei alle foreldre, foresatte, besteforeldre... Hei alle foreldre, foresatte, besteforeldre... oversikt over hvilke arrangementer IILs langrennsgruppe er ansvarlig for i kommende skisesong. Dette ansvaret innebærer dugnadsinnsats fra foresatte: Arbeidet

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Klasse A. 30 Skudd 17/2-2008

Klasse A. 30 Skudd 17/2-2008 Klasse A 1 Holmbro Magne 1060384 Høland JSK 150(22) 5/5=25 5/5=25 5/5=25 5/5=25 5/5=25 5/5=25 2 Bråthen Thomas 955411 Høland JSK 148(19) 5/5=25 5/5=25 5/5=25 5/4=23 5/5=25 5/5=25 2 Fosshaug Anders 1529609

Detaljer

Sonekamp øst - vest 2015

Sonekamp øst - vest 2015 G 11 år - 2 km 141 Erling Bjørnstad Alta IF 17:00:00 201* 142 Mathias Padøy Opgård Tverrelvdalen IL 17:00:00 202* 143 Arne Christian Saggau HolmAlta IF 17:00:00 203* 144 Simen Finjord Alta IF 17:00:00

Detaljer

Lyscup. Offisiell resultatliste 12.02.2014

Lyscup. Offisiell resultatliste 12.02.2014 Trim kvinner 1 Tone Bergene Aabrekk NOTEAM 164 13:56 00:00 2 Hilde Myrvang Olsen NOTEAM 174 14:44 00:48 3 Anne Cecile Gleditsch NOTEAM 165 16:03 02:07 Trim Menn 1 Haakon Arvesen NOTEAM 161 12:09 00:00

Detaljer

Nr: 4 Dato: 160701 Navn: Johan Jentoft Berg Oleanna Markussen Fødested: Græsmyr 1875 Græsmyr 1870

Nr: 4 Dato: 160701 Navn: Johan Jentoft Berg Oleanna Markussen Fødested: Græsmyr 1875 Græsmyr 1870 Ægteviede 1901 1 060101 Nils Andreas Gundersen Nikoline Marie Rasmussen Kvanaas 1866 Salangen 1866 Fisker, Skogvold Gbr. Gunder Gundersen Gbr. Rasmus Pedersen Ole Erik Larssen, Kvanaas Gunder Larsen, Skogvold

Detaljer

nedre Sigdal if SeSongen 2015

nedre Sigdal if SeSongen 2015 Nedre Sigdal IF Sesongen 2015 Nedre Sigdal, laget vårt! Med denne vakre teksten skrevet av Trude Wickmann gratulerer jeg alle gutter, jenter, tanter, foreldre og øvrige støttespillere i Nedre Sigdal med

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Partiliste: Sosialistisk Venstreparti. 15.09.2015 15:01:24 Valgoppgjør for Gildeskål Side 1. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015

Partiliste: Sosialistisk Venstreparti. 15.09.2015 15:01:24 Valgoppgjør for Gildeskål Side 1. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 Partiliste: Sosialistisk Venstreparti PLS Stemmetillegg Personstemme Slenger Stemmetillegg Personstemme Slenger 1 Kenneth Andre Norum 1 ** 4,00 7 3 14,00 12,00 24 19 55,00 69,00 2 Elinor Kristiansen 2

Detaljer

Klæbu bygdemuseum 40 år

Klæbu bygdemuseum 40 år Klæbu bygdemuseum 40 år «her har du museet ditt», sagt på en befaring en gang tidlig på 1970- tallet av Arild Huitfeldt til Ole Svaan. Ole Svaan tok initiativet til at en komite ble satt ned i november

Detaljer

Etterkommere av Kristian Klykken

Etterkommere av Kristian Klykken Kristian Klykken Født: 13 03 1881 Død: 08 08 1964 Olga Ottesdatter Solum Født: 09 05 1892 Død: 20 02 1973, Namdal sykehjem, Namsos Hanna Wilhelmine Klykken Født: 1912 Død: 1912 Gjerta Otelie Klykken Født:

Detaljer

KOMMUNESTYRETS MEDLEMMER - VALGT VED KOMMUNESTYREVALGET 2011.

KOMMUNESTYRETS MEDLEMMER - VALGT VED KOMMUNESTYREVALGET 2011. KOMMUNESTYRETS MEDLEMMER - VALGT VED KOMMUNESTYREVALGET 2011. ARBEIDERPARTIET MEDLEMMER: MILDRID AUNEHAUGEN LUNDEN, BJØRKEBAKKEN 7, ENGE STORE 2849 KAPP TLF A 61143284 P 61169527 M 90138711 mlunden@online.no

Detaljer

Peder Djuviks historie knyttet til festing av Fredtun (Herøy) i 1916 og kjøp av Lyngtun (Lerstad) i 1934

Peder Djuviks historie knyttet til festing av Fredtun (Herøy) i 1916 og kjøp av Lyngtun (Lerstad) i 1934 Peder Djuviks historie knyttet til festing av Fredtun (Herøy) i 1916 og kjøp av Lyngtun (Lerstad) i 1934 skrevet av Harald Sørgaard Djupvik, april 2011 Av overnente kopi fra panteregisteret fra Herøy fra

Detaljer

1 3R E S U L T A T - L I S T E P R K L U B B

1 3R E S U L T A T - L I S T E P R K L U B B Side: 1 Bj erkv ik SK Christoffer Sandersen 20 25 Fri M (10 0 2r o e) 99 1999.22.11 0 3 * 28 50 Fri M (10 0 2r o e) 99 1999.48.22 86 4 * 38 25 Rygg M (10 0 2r o e) 99 1999.23.01 0 1 P * Ingeborg Vassbakk

Detaljer

08.mar. 08.mar. 22.mar

08.mar. 08.mar. 22.mar Klasse: 2-5 og V55 K 1 0 K 2 0 K 3 1 K 4 5 K 5 0 K 6 0 K 7 1 Nr Navn Lag Kl K 1 I Just T I Just T I Just T I Just T I Just T I Just T I Just T I 1 Geir Bjerregaard Bardu 5 90 48 2 Eirik Endresen Narvik

Detaljer

RESULTATLISTE FOR PINSESMELLEN 2004. Fin

RESULTATLISTE FOR PINSESMELLEN 2004. Fin RESULTATLISTE FOR PINSESMELLEN 2004 Fin A Poeng 1 Kjetil Bromark Modum PK Buskerud 8 9 10 10 9 10 11 10 11 12 100 ppx Innertreff > 6 5 6 5 3 5 1 3 4 3 2 Arne Johnny Gill Kristiansand Vest-Agder 8 9 10

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for Oppvekst og kultur har møte den 01.11.2011 kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen, Alta Rådhus.

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for Oppvekst og kultur har møte den 01.11.2011 kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen, Alta Rådhus. SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for Oppvekst og kultur har møte den 01.11.2011 kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen, Alta Rådhus Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455196. Varamedlemmer møter

Detaljer

Anerapport for Haugsand, Elmar Hartvig

Anerapport for Haugsand, Elmar Hartvig Generasjon 1 Anerapport for Haugsand, Elmar Hartvig 1. Haugsand, Elmar Hartvig. Elmar Hartvig ble født 1916-02-01, Roan, Sør-Trøndelag. Han ble døpt 1916-04-28 i Roan, Sør-Trøndelag. Han døde 1987-01-31,

Detaljer

Den endelige fordelingen av omkostningene blev en enig om fastslå senere.

Den endelige fordelingen av omkostningene blev en enig om fastslå senere. Møter i Beisfjord Vannverk 1946 1958 Møte 1: 31.05.1946 Møte ang. vannverk i Beisfjord Den 31/05-46 møtte en komité fra sørsiden, bestående av Bertheus Antonsen og Karl Antonsen med en komité fra nordsiden,

Detaljer

Gardsnr. 9 Varne. Rettelser og oppdateringer kan sendes til Slektsforum Karmøy. *** Les mer om familien under Hemnes bnr 5 ***

Gardsnr. 9 Varne. Rettelser og oppdateringer kan sendes til Slektsforum Karmøy. *** Les mer om familien under Hemnes bnr 5 *** Gardsnr. 9 Varne. Ny: mars 2002. Oppdatert: sept.2011. Oversikt over av noen av de familiene som har, eller har hatt, bosted på Varne. Ansvarlig: Tor Inge Dahl. Rettelser og oppdateringer kan sendes til

Detaljer

Gardsnummer 39, Grødheim (Grødem).

Gardsnummer 39, Grødheim (Grødem). Gardsnummer 39, Grødheim (Grødem). Oversikt over noen av de familiene som har, eller har hatt, bosted på Grødem. Ansvarlig for registrering: Leif Olsen. Oppdatert okt 2009: Henry O. Forssell Rettelser

Detaljer

Om Størkajorda på Sætre og folket der

Om Størkajorda på Sætre og folket der Kenneth Bratland Åsabuen nr.15 2010 Om Størkajorda på Sætre og folket der Bilde av høying på Sætre omkring 1930. Bak til venstre skimter vi husene på Sætre (bnr. 4), Størkajorda. Våningshuset er til høyre

Detaljer

1. Edvard Severin Henriksen, f. 4.3.1871 i Krakenes, Nordreisa, Troms, 1 d. 14.4.1943 i Holmen, Nordreisa, Troms.

1. Edvard Severin Henriksen, f. 4.3.1871 i Krakenes, Nordreisa, Troms, 1 d. 14.4.1943 i Holmen, Nordreisa, Troms. 1. Edvard Severin Henriksen, f. 4.3.1871 i Krakenes, Nordreisa, Troms, 1 d. 14.4.1943 i Holmen, Nordreisa, Troms. Bodde i 1900 på Nyelvholm (Holmen). Drev tjærebruk og fiskeri. Merknad i 1910 tellingen

Detaljer

FylkesFOTOarkivet Sponlandarkivet Aalesunds Museum

FylkesFOTOarkivet Sponlandarkivet Aalesunds Museum Zeits Frk ÅM-95003.017744 1912 En ung kvinne 159 8x12 Zeits Frk ÅM-95003.017745 1912 Tre unge kvinner 570 8x12 Zeits Frk ÅM-95003.019821 1912 Kvinnelig turner 159 8x12 Ævenes-guttene ÅM-95003.000004 1904

Detaljer

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden..

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. - 21 - Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. Det er en almindelig lov for folkemengdens bevegelse i vort land, at den beveger sig fra s. til n. og fra v. til ø. eller rettere fra

Detaljer

Foreldre. Besteforeldre. Oldeforeldre

Foreldre. Besteforeldre. Oldeforeldre 1. Hans Christian Wattum, født 19 jun 1876 i Vatn, Spydeberg, Østfold, 1 død 29 mar 1921 i Nedre Foss, Enebakk, Akershus. 1 Gift 9 okt 1897 i Hovin krk., Spydeberg, 2 med Inga Mathilde Ødegaard, født 3

Detaljer

Resultatliste for Feltskyting stevne nr 03023 Oslo PK 23.08.2009

Resultatliste for Feltskyting stevne nr 03023 Oslo PK 23.08.2009 Resultatliste for Feltskyting stevne nr 03023 Oslo PK 23.08.2009 Åpent stevne Plass Navn Klubb Poeng Rang 1 Rang 2 Fin A 1 Pål Hembre OPK 98 39 19 1 Morten H. Jakobsen Oppg SL 98 39 19 3 Terje Storholt

Detaljer

917 07732 magne.nydal@norgeshus.no 7623 Ronglan 5 392 Kåre Leverås Bursflata 6 900 78416. 7620 Skogn

917 07732 magne.nydal@norgeshus.no 7623 Ronglan 5 392 Kåre Leverås Bursflata 6 900 78416. 7620 Skogn Plass Bredde Eier Adr Tlf Mail 1 280 Svein Løvli Engstad 740 95731 sveinml@online.no. 416 33865 2 370 Svein Helge Falstad Falstadberget18 932 02224 falstad2@yahoo.com 3 481 Pål Austeen Falstadberget 24

Detaljer

Etterkommere av Ole Halvorsen Stokkebæk

Etterkommere av Ole Halvorsen Stokkebæk Etterkommere av Ole Halvorsen Stokkebæk Henry Vestreng Tittutveien 4 E 006 Oslo Mail: henry@vestreng.no Innholdsfortegnelse. Etterkommere.............. av.. Ole.... Halvorsen.......... Stokkebæk.......................................................

Detaljer