Lønner det seg å arbeide?

Transkript

1 Lønner det seg å arbeide? "Well, then, says I, what's the use learning to do right when it's troublesome to do right and ain't no trouble to do wrong, and the wages are just the same?" (Huckleberry Finn, The Adventures of Huckleberry Finn, Mark Twain) Mogstad, Solli og Wist, Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå 1

2 INNHOLD 1 PROBLEMSTILLING OG SIKTEMÅL 2 BAKGRUNN 3 FREMGANGSMÅTE 4 INSENTIVSTRUKTUREN 5 VIDERE FORSKNING 2

3 Problemstilling: Problemstilling og siktemål Hvorvidt og for hvem lønner det seg å arbeide? Siktemål: Kartlegge de økonomiske drivkreftene for arbeid som ulike husholdninger står ovenfor ut fra skatte- og stønadssystemet i

4 INNHOLD 1 PROBLEMSTILLING OG SIKTEMÅL 2 BAKGRUNN 3 FREMGANGSMÅTE 4 INSENTIVSTRUKTUREN 5 VIDERE FORSKNING 4

5 En velferdsstat under press Dagens løpende skattefinansiering av velferdsordningene er ikke uten videre opprettholdbar på grunn av: Aldringen av befolkningen over de neste tiårene vil øke: Forsørgerbyrden for de yrkesaktive Etterspørselen etter helsetjenester og eldreomsorg Økningen i løpet av det siste tiåret i deltakingsgraden for sykdomsrelaterte ytelser Denne utviklingen har ført til både reduserte skatteinntekter og økte offentlige stønadsutgifter Deler av befolkningen med dårlig arbeidsmarkedstilknytning er overrepresentert blant de kronisk fattige Gjelder spesielt innvandrere, enslige foreldre og yngre enslige 5

6 INNHOLD 1 PROBLEMSTILLING OG SIKTEMÅL 2 BAKGRUNN 3 FREMGANGSMÅTE 4 INSENTIVSTRUKTUREN 5 VIDERE FORSKNING 6

7 Fremgangsmåte Trinn 1: En nøyaktig modellering av regelverket som fremgår av det norske skatte- og stønadssystemet i 2004 Trinn 2: Regne ut skatter, overføringer og disponibel inntekt for ulike typer husholdninger avhengig av valg av arbeidsmarkedstilpasning Trinn 3: Beskrive insentivstrukturen for ulike typer husholdninger som følger av det norske skatte- og stønadssystemet ved å: Beregne marginal- og gjennomsnittsskatter knyttet til hvert enkelt valg av arbeidstid Beregne kompensasjonsgrader for ulike arbeidsmarkedsoverganger Konstruere figurer av budsjettbetingelsen som ulike husholdninger står ovenfor ex ante deres faktiske arbeidsmarkedstilpasning 7

8 INNHOLD 1 PROBLEMSTILLING OG SIKTEMÅL 2 BAKGRUNN 3 FREMGANGSMÅTE 4 INSENTIVSTRUKTUREN 5 VIDERE FORSKNING 8

9 Figur 1a. Disponibel husholdningsinntekt etter arbeidstid for et par uten barn Hovedforsørgeren er i fulltidsarbeid mens partnerens arbeidstid varierer* Disponibel husholdningsinntekt Arbeidstimer per uke for partner Skatt partner Skatt hovedforsørger Nettolønn hovedforsørger Nettolønn partner *Hovedforsørgerens bruttoårslønn er kroner (gjennomsnittlig bruttoårslønn). Partnerens bruttotimelønn er 130 kroner (75% av gjennomsnittlig bruttotimelønn). 9

10 Figur 1b. Formelle og effektive skattesatser etter arbeidstid for et par uten barn Hovedforsørgeren er i fulltidsarbeid mens partnerens arbeidstid varierer* 100.0% 90.0% 80.0% Formelle / effektive skattesatser 70.0% 60.0% 50.0% 40.0% 30.0% 20.0% 10.0% 0.0% Arbeidstimer per uke for partner Formell og effektiv marginalskatt Formell og effektiv gjennomsnittsskatt *Hovedforsørgerens bruttoårslønn er kroner (gjennomsnittlig bruttoårslønn). Partnerens bruttotimelønn er 130 kroner (75% av gjennomsnittlig bruttotimelønn). 10

11 Disponibel h usholdningsinntekt Figur 2a. Disponibel husholdningsinntekt etter arbeidstid for et par med to barn på 2 og 10 år Hovedforsørgeren er i fulltidsarbeid mens partnerens arbeidstid varierer* Arbeidstimer per uke for partner Utgifter til barnepass Skatt partner Skatt hovedforsørger Barnetrygd Nettolønn hovedforsørger Kontantstøtte Nettolønn partner (fratrukket bhg utgifter) *Hovedforsørgerens bruttoårslønn er kroner (gjennomsnittlig bruttoårslønn). Partnerens bruttotimelønn er 130 kroner (75% av gjennomsnittlig bruttotimelønn). 11

12 Figur 2b. Formelle og effektive skattesatser etter arbeidstid for et par med to barn på 2 og 10 år Hovedforsørgeren er i fulltidsarbeid mens partnerens arbeidstid varierer* 100% 90% Formelle / effektive skattesatser 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Arbeidstimer per uke for partner Formell marginalskatt Formell gjennomsnittsskatt Effektiv marginalskatt Effektiv gjennomsnittsskatt *Hovedforsørgerens bruttoårslønn er kroner (gjennomsnittlig bruttoårslønn). Partnerens bruttotimelønn er 130 kroner (75% av gjennomsnittlig bruttotimelønn). 12

13 Disponibel husholdningsinntekt Figur 3a. Disponibel husholdningsinntekt etter arbeidstid for en enslig forsørger med to barn på 2 og 10 år* Arbeidstimer per uke Barnetilsynsutgifter Skatt Barnetrygd Barnebidrag Kontantstøtte Nettoovergangsstønad Stønad til barnetilsyn Nettolønn (fratrukket bhg. utgifter) * Bruttotimelønnen er 130 kroner (75% av gjennomsnittlig bruttotimelønn). 13

14 Figur 3b. Formelle og effektive skattesatser etter arbeidstid for en enslig forsørger med to barn på 2 og 10 år* 100% 90% 80% Formelle / effektive skattesatser 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Arbeidstimer per uke Formell marginalskatt Formell gjennomsnittsskatt Effektiv marginalskatt Effektiv gjennomsnittsskatt * Bruttotimelønnen er 130 kroner (75% av gjennomsnittlig bruttotimelønn). 14

15 Figur 4a. Disponibel husholdningsinntekt etter arbeidstid for en enslig med rett til dapenger under arbeidsledighet* Disponibel husholdningsinntekt Arbeidstimer per uke Skatt Nettodagpenger Nettolønn *Kalkulasjonsgrunnlaget for dagpengene er kroner (75% av gjennomsnittlig bruttoårslønn). Bruttotimelønnen er 130 kroner (75% av gjennomsnittlig bruttotimelønn). 15

16 Figur 4b. Formelle og effektive skattesatser etter arbeidstid for en enslig med rett til dagpenger under arbeidsledighet* Formelle / effektive skattesatser 130% 120% 110% 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Arbeidstimer per uke Formell marginalskatt Effektiv marginalskatt Formell gjennomsnittsskatt Effektiv gjennomsnittsskatt *Kalkulasjonsgrunnlaget for dagpengene er kroner (75% av gjennomsnittlig bruttoårslønn). Bruttotimelønnen er 130 kroner (75% av gjennomsnittlig bruttotimelønn). 16

17 Figur 5a. Disponibel husholdningsinntekt etter arbeidstid for en enslig med rett til uførepensjon* Disponibel husholdningsinntekt Arbeidstimer per uke Skatt Nettopensjon Nettolønn *Uførepensjonen er kalkulert på bakgrunn av en bruttoårslønn på NOK (75% av gjennomsnittlig bruttoårslønn). Bruttotimelønnen er 130 kroner (75% av gjennomsnittlig bruttotimelønn). 17

18 Figur 5b. Formelle og effektive skattesatser etter arbeidstid for en enslig med rett til uførepensjon* 130% 120% 110% 100% Formelle / effektive skattesatser 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Arbeidstimer per uke Formell marginalskatt Formell gjennomsnittsskatt Effektiv marginalskatt Effektiv gjennomsnittsskatt *Uførepensjonen er kalkulert på bakgrunn av en bruttoårslønn på NOK (75% av gjennomsnittlig bruttoårslønn). Bruttotimelønnen er 130 kroner (75% av gjennomsnittlig bruttotimelønn). 18

19 Figur 6a. Disponibel husholdningsinntekt etter arbeidstid for en enslig med rett til sykepenger* Disponibel husholdningsinntekt Arbeidstimer per uke Skatt Nettosykepenger Nettolønn *Kalkulasjonsgrunnlaget for sykepengene er kroner (75% av gjennomsnittlig bruttoårslønn). Bruttotimelønnen er 130 kroner (75% av gjennomsnittlig bruttotimelønn). 19

20 FIigur 6b. Formelle og effektive skattesater etter arbeidstid for en enslig med rett til sykepenger* 120% 110% 100% Formelle / effektive skattesatser 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Arbeidstimer per uke Formell marginalskatt Effektiv marginalskatt Formell gjennomsnittsskatt Effektiv gjennomsnittsskatt *Kalkulasjonsgrunnlaget for sykepengene er kroner (75% av gjennomsnittlig bruttoårslønn). Bruttotimelønnen er 130 kroner (75% av gjennomsnittlig bruttotimelønn). 20

21 Figur 7a. Kompensasjonsgrader avhengig av lønnsnivå for ulike husholdningstyper ved overgang fra heltidsarbeid og ut av arbeidsmarkedet 100% 90% 80% 70% Kom pensasjonsgrad 60% 50% 40% 30% 20% Enslig med rett til arbeidsledighetstrygd Enslig med rett til uføretrygd Enslig med rett til sykepenger Par uten barn** 10% Par med 2 barn på 2 og 10 år** Enslig forsørger med to barn på 2 og 10 år 0% 50% 75% 100% 125% Lønnsnivå i prosent av gj.sn. bruttotimelønn* *Gjennomsnittlig bruttotimelønn er 174 kroner **Bruttoårslønnen til hovedforsørgeren er kroner (gjennomsnittlig bruttoårslønn). Prosentandelene på x-aksen angir bruttotimelønnen til partneren. 21

22 INNHOLD 1 PROBLEMSTILLING OG SIKTEMÅL 2 BAKGRUNN 3 FRAMGANGSMÅTE 4 INSENTIVSTRUKTUREN 5 VIDERE FORSKNING 22

23 NESTE SKRITT Sammenlikne insentivstrukturen som fremgår av det norske skatte- og stønadssystemet med situasjonen i Canada, Italia, Sverige og Storbritannia 2. Estimere en strukturell arbeidstilbudsmodell hvor både skatte- og stønadssystemet er modellert eksplisitt Beregne effektene på arbeidstilbudet, offentlige inntekter og utgifter og inntektsfordelingen av dagens og alternative utforminger av skatte- og stønadssystemet E.g. Effekten av arbeidssubsidier til aleneforeldre 23