OKTOBER 2012 STUDENTAVISA I VOLDA SVØMMEDYKTIGE VSI

Transkript

1 OKTOBER 2012 STUDENTAVISA I VOLDA SVØMMEDYKTIGE VSI STiV: MER ENN BARE VAFLER TO VÅTE NETTER ANIMATED VOLDA

2 NYHEITER KULTUR INTERNATIONAL SPORT NYHEITER KULTUR INTERNATIONAL SPORT 2 LEDER SPEILBILDE AV STUDENTANE Peikestokken er eit puslespel som blir lagt på nytt kvart semester. Haustens første utgåve er sett saman av over 50 heilt nye bitar, kombinert med nokre få viktige brikker som har vore med i avisa tidlegare. Saman har vi laga ei studentavis som vidarefører Peikestokken slik mange kjenner den utsjånadsmessig, men vi har fylt sidene med meir leiken journalistikk. Vår visjon er å gje studentane på høgskulen viktige nyheitssaker som angår deira kvardag. Derfor er campus vårt primære dekningsområde. Saken om Studenttinget i Volda er eit eksempel på at vi lar studentane sine ansikt kome til syne i viktige saker. Det er ganske paradoksalt at få studentar veit kva STIV, organisasjonen som skal jobbe for oss studentar, eigentleg driv med. Dei andre sakene har fokus på andre sider ved studentlivet. Timane vi brukar på trening eller på Rokken er minst like viktige som dei vi tilbring på skulen. Peikestokken skal ikkje berre opplyse, men også engasjere og få folk til å le. Derfor har vi lagt vekt på å legge inn pusterom med humorstoff. Målet er at Peikestokken skal vere ei avis alle studentane i Volda vil lese. Vi håpar det skapar leselyst at personar frå nesten alle linjer og frå alle årstrinn ved høgskulen på ein eller annan måte er med i avisa som denne gongen har ein tredjedel på nynorsk. Vi håpar du kjenner deg igjen i noko av det vi skriv, og at vi har klart å spegle studentlivet i Volda. Kan du tenke deg å vere med og bidra i Peikestokken? I tilfelle har vi god plass til fleire bitar med engasjement. Wibeke Nord Haugland Ansvarleg redaktør red@peikestokken.no REDAKSJON Ansvarleg redaktør Wibeke Nord Haugland red@peikestokken.no Nettredaktør Kjetil Høiby nett@peikestokken.no Nyhetsredaksjonen Nyhetsredaktør: Oda Marie Midbøe nyhet@peikestokken.no Petter Winther, Eirik Tufteland Kroken, Synnøve Nyheim, Hege Bjørkedal, Anita Grønningsæter Digernes, Linn Løwe Kulturredaksjonen Kulturredaktør: Aina Fladset kultur@peikestokken.no 6 22 Isabelle Sjøgren, Amalie Nygård Jakobsen, Ingeløw Elise Kopperud, Marianne Fegth, Gina Elisabeth Rudsrud, Heather Eliassen, Silje Patricia Stevens Anna Kvarberg Ekre, Petter Fløttum, Markus Odland, Kine Steensohn Risvold, Solveig Frøysa, Mone Celin K. Skrede, Hilde Aalvik Sportsredaksjonen Sportsredaktør: Hans Ola Hevrøy sport@peikestokken.no Eirik Løkkemoen Bjerklund, Christine Skarstein, Sigrid Skjerdal, Even Emberland International Ansvarleg: Kryståf Diatka red@peikestokken.no Katja Akulenko, Eduardo Garcia, Mia Niederwesterg, Mariya Khanamiryan, Zane Logina, Helena Hrstková, Renata Hladná, Yana Schevchenko Foto Fotoredaktør: Marius Dalseg foto@peikestokken.no Stian Raa, Caroline Dokken Wendelborg, Gina Næss Korslund, Silje Slålien Thoen, Ole Andreas Vekve, Simen Øwre Krubbfelt, Jessi Heppni Illustratørar Eduardo Garcia, Josefine Svenkerud Layoutavdelinga Layoutansvarleg: Alice Søvik Røskar Line Rosvoll Holmen layout@peikestokken.no Ingrid Emilie Holmquist Aamodt, Andrea Olaussen Jensen, Kristin Lindhardt Norheim, Karoline Backe, Aurora Bratli Brunvoll, Silje Ljødal, Anne Grethe Olavsdatter Vold, Fredrik M. Arnesen, Tuva Bjordal Korrekturavdelinga Korrekturansvarleg: Solveig Frøysa Ingen vet hva STiV gjør To netter i telt Volda animationfestival Kapteinens siste scoring Økonomi Økonomiansvarleg: Torgeir Strandberg okonomi@peikestokken.no Dagleg leiar Petter Winther Forsidefoto Marius Dalseg Peikestokken arbeider etter Vær Varsom-plakaten regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. NYHEITER KULTUR INTERNATIONAL SPORT Peikestokken arbeider etter Vær Varsom-plakaten regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. MILJØMERKET GOD PLASS: Eirik Steinberg har ofte lesesalen for seg selv, på tross av at høyskolestudenter statistisk sett bruker mer tid på studier enn universitetsstudentene. ALENE PÅ LESESALEN Mens lesesalsplasser ved flere norske høyskoler og universiteter er mangelvare, står lesesalen i Volda nesten tom. Linn Enger Leigland Det er helt stille i det store rommet. Stolene står pent lent inntil de ledige pultene. Nesten innerst i lokalet bak en bokhylle, sitter det to studenter med nesa i hver sin bok. En av de er Eirik Stenberg som studerer barnevernspedagogikk. Jeg er her to til tre ganger i uken, og stort sett får jeg ha lesesalen i fred, forteller han. Halvfullt på det meste Høgskulen i Volda har 78 lesesalsplasser tilgjengelig for de drøyt 3600 registrerte studentene inkludert nettstudenter, men det er ingen rift om lesesalsplassene som ved flere andre høyere utdanningsinstitusjoner. Studvest meldte tidligere i høst om at 2200 studenter ved Høgskolen i Bergen kun disponerer 34 rene lesesalsplasser. Lesesalen i Volda har kapasitet også i eksamenstiden. Vi ser at den benyttes mer i eksamenstiden. På det meste er nærmere halvparten av plassene i bruk, forteller biblioteksleder Bente Gunn Lien. Lien har ingen forklaring på hvorfor Voldastudentene ikke bruker lesesalen, og stiller spørsmål ved om det kan skyldes at studiene i Volda er mer praktisk orienterte enn teoretiske. Leser for lite Førstelektor Jan Einar Flø ved institutt for sosialfag, mener den tomme lesesalen kan ha flere årsaker, blant annet studentenes bosituasjon. Til forskjell fra mange andre studiesteder bor studentene i Volda nær skolen, så mange KAN BLI BEDRE LESESALTILBUD Skolen håper at flere og større grupperom og datamaskin-avlukke vil trekke studenter til lesesalen. Ettersom lesesalen jevnt over blir lite brukt er det nå planer å bygge om for å gi et bedre tilbud til studentene. Vi ønsker å dele opp lesesalen slik at det blir en del hvor studentene kan benytte datamaskin, og en del der det skal være helt stille. Vi vil også bruke noe av plassen til å bygge flere grupperom, forteller biblioteksleder Bente Gunn Lien. Lien forteller at grupperommene på biblioteket er mye brukt, og bakgrunnen for forslaget er blant annet å gi et bedre tilbud til studentene som benytter datamaskin. Med mindre lesesaler og nye grupperom kan dermed det totale antall lesesalsplasser blir noe lavere enn i dag, men imøtekomme flere behov. Høgskulen er imidlertid avhengig av penger før planene kan realiseres, og dersom det går i orden kan Voldastudentene få nye lesesaler neste skoleår. FOTO: Gina Næss Korslund drar nok hjem for å lese, tror Flø. Han har inntrykk av at norske studenter generelt leser lite i forhold til at studiene skal være en heltidsjobb, og mener disse tendensene viser seg spesielt før eksamen. Det kan se ut som mange da prioriterer å lese alene fremfor å jobbe med andre. Dette er en dårlig strategi ettersom det er viktig å utvikle en forståelse heller enn å bare gjengi pensum. Krever ikke så mye lesing? Eirik Stenberg leser kun på lesesalen. Han synes det er for mye støy på biblioteket, og hjemme blir det for mange distraksjoner. Når jeg først er hjemme er det så mye annet å gjøre. På lesesalen er det lettere å konsentrere seg, sier han. Stenberg er usikker på hvorfor lesesalen i Volda alltid står tom, men tror som Lien at praktiske fag kan være noe av årsaken. Mange av studiene legger mer vekt på praksis enn teori, kanskje de dermed ikke krever så mye lesing? undrer han. Studentenes lesevaner Den norske heltidsstudenten bruker gjennomsnittlig 31 og en halv time på studier i uken. Av den tiden går 17 timer til selvstudier. De fleste studerer totalt mellom 25 og 40 timer i uken. Høyskolestudentene bruker litt mer tid på studier enn universitets-studentene. Kilde: Eurostudent undersøkelsen, «Studiesituasjon og studentøkonomi» NIFU. 3

3 NYHEITER INGEN AV DISSE VET HVILKE KONKRETE SAKER STIV JOBBER MED LES SAKEN PÅ NESTE SIDE BRA INNBLIKK: Lærerstudent Fredrik Raknes meiner at lærerutdanninga i Volda gjev et bra innblikk i korleis skulen fungerar. Fra venstre Bjørn Helge Reiten, Fredrik Raknes, Marene Førde og Lillian Hamstad. FOTO: Caroline Wendelborg 4 FLEIRE LÆRARSTUDENTAR FULLFØRER I VOLDA Elles i landet hoppar nesten halvparten av dei som byrjar på lærarutdanninga av studiet. Vi trivst i Volda, seier lærarstudentane sjølv. 5 Synnøve Nyheim Det kan vere den tette kontakten mellom faglærarar og studentar som gjer at Volda kjem så godt ut, seier Odd Helge Tonheim, studieleiar ved grunnskuleutdanninga på høgskulen. Med eit fråfall på elleve prosent har Volda fleire studentar som fullfører det fireårige lærarstudiet enn mange andre lærarskular i landet. Det kjem fram i ein rapport frå Kunnskapsdepartementet. Godt rykte Vi trivst i Volda, seier lærarstudentane Bjørn Helge Reiten, Fredrik Raknes, Lillian Hamstad og Marene Førde. Dei har av ulike grunnar valt Volda som studiestad, men alle har til felles at dei har høyrt bra ting om bygda. Både studentmiljøet og lærarlinja har jo eit godt rykte, seier Hamstad. Førde er einig, og legg til at ho snakka med folk som hadde gått lærarskulen tidlegare då ho skulle velje studiestad. Det stod mellom Volda og Sogndal, men fleire sa til meg at mange studentar i Sogndal går frå førelesingane før tida. Eg fekk høyre at undervisinga i Volda er meir interessant. Tidleg fråfall Kombinasjonen av eit godt studentmiljø og bra undervisingskvalitet gjorde at Fredrik Raknes kom til Volda. Han meiner at lærerutdanninga i Volda gjev eit bra innblikk i korleis skulen fungerer. Dei fire studentane synest det er positivt at mykje av undervisinga er obligatorisk, sjølv om det kan vere ein grunn til at fleire sluttar undervegs i studiet. Allereie no har fleire på kullet deira droppa ut. Studentar vel feil Det er store variasjonar, seier studieleiar Tonheim. I fjor låg vi omtrent på landsgjennomsnittet når det gjeld lærarstudentar som droppa ut etter første året. Tradisjonelt har vi vore under landsnivå, så vi jobbar med å kome ned igjen. Det er eit kjenneteikn ved lærarutdanninga at det er mange fleire som byrjar enn som fullfører, og Tonheim meiner at hovudgrunnen til dette er at studentane finn ut at dei har valt feil. I Volda spør vi alle som sluttar om kvifor, og dei aller fleste svarer at læraryrket var annleis enn det dei såg føre seg. Dei finn ut at det ikkje er noko for dei likevel. Tonheim trur at lærarutdanninga kan vere eit typisk val for dei som ikkje er heilt sikre på kva dei vil bli. Men det meiner eg er eit sunnhetsteikn. Vi kan ikkje ha som mål at alle skal fullføre, seier Tonheim.

4 NYHEITER NYHEITER STiV: MER ENN BARE VAFLER Studenter i Volda vet lite om hvilke saker Studenttinget jobber med. Kun 14 prosent brukte stemmeretten ved årets valg. 6 Petter Winther Studenttinget i Volda, er det ikke? Hva driver de med da? Eh man kan spørre de om hjelp hvis man trenger det? De står ofte på stand i kantina og deler ut gratis vafler. Men få studenter vet hva Studenttinget i Volda (STiV) jobber med. I Peikestokkens miniundersøkelse om studenters kjennskap til STiV og deres arbeid, var svarene mange og varierte, men én ting hadde de til felles: Av 50 personer som ble spurt om hvilke konkrete saker STiV jobber med, svarte 45 studenter at de ikke kunne nevne en eneste konkret sak. 14 av 100 brukte stemmeretten Ved studenttingvalget i fjor stemte 143 personer. Det tilsvarer rundt syv prosent av skolens nærmere 2000 campusstudenter. 143 stemmer er ikke mye. Men vi har passert fjorårets valgdeltakelse, understreker nyvalgt leder i STiV, Media, IKT- og designstudent Margrete Holøyen. I årets valg som ble avholdt i september, hadde studentene mulighet til å avlegge stemme på nett via Fronter for første gang. Ifølge Holøyen gjør dette at terskelen for å stemme blir lavere. I år har antall avgitte stemmer blitt doblet. Vi fått inn 287 stemmer. Det er ikke kjempebra, men kurven går oppover, sier hun. Mangel på engasjement For Studenttinget selv er det en kjent sak at studentene ikke engasjerer seg i arbeidet deres. Få studenter vet hva vi jobber med og hvordan vi jobber. Vi kan ta det litt på vår kappe at så få vet hva vi driver med, sier hun. Holøyen mener mangel på gode informasjonskanaler og lite engasjement fra studentene selv utgjør problemet. Informasjonen vi gir, går inn det ene øret og ut det andre. Det er veldig få som bryr seg. Vi kan faktisk ikke tvinge noen til å høre på oss. Fadderveka, rådgivning og klager STiV er det øverste studentdemokratiske organet ved Høgskulen, og jobber for studentenes rettigheter. Det kan handle om hvordan studentene skal klage på eksamenskarakterer, rådgivning hvis en elev befinner seg i konflikt med en lærer, eller forbedring av skolens tilbud, som kantina eller biblioteket. Dessuten er det Studenttinget som arrangerer Fadderveka og forskjellige kurs, deriblant akademisk skrivekurs. (se faktaboks). Vi har også en viss mengde velferdsmidler som vi deler ut til organisasjoner og prosjekter drevet av studenter hvert semester, forklarer lederen. Vil bli mer synlige Den labre interessen rundt Studenttinget jobbes det kontinuerlig med fra organets side. På Studenttingets nettside finnes mye informasjon om STiV og deres arbeid. Her finnes til og med en strategiplan som strekker seg over fire år, fra 2010 til Et av hovedpunktene her går ut på å arbeide for større engasjement rundt Studenttinget. Dette skal gjøres ved å arrangere informasjonskampanjer og ved å synliggjøre arbeidet som blir gjort. Det står uttrykkelig at det er viktig å vise frem resultatene av arbeidet deres. Bry deg om studiehverdagen Det er veldig vanskelig å få ut informasjon. Vi er både på twitter og facebook, i tillegg til at vi har en egen nettside som oppdateres ganske ofte. Likevel opplever vi at det er vanskelig å nå ut, sier Holøyen. Av den grunn ønsker hun at studenter ved Høgskulen vil komme innom STiV-kontoret hvis de har noe på hjertet. Er det noe på skolen du vil ta opp, enten om det er dårlig kantinetilbud eller hvis du leser en sak i avisen om studenttilværelsen og du lurer på hvorfor det ikke er slik på Høgskulen i Volda, er det bare å komme innom. Bry deg om studiehverdagen, oppfordrer hun. 1. HVA JOBBER STIV MED? 2. NEVN EN KONKRET SAK CHRIS- HÅVARD BERGE, MEDIA, IKT OG DESIGN 1) Kjemper for studentenes velferd og beste. 2) Hehe. Ehhh. Burde vite noe. Dette er flaut, men det står helt stille. SIRI PALLESEN, JOURNALISTIKK 1) Ehhhm. De jobber vel for studentene? 2) Vet ikke noe konkret de har gjort. De deler ut vafler. Kunne tenkt meg mer rømme på. SIGRID KANUTTE KÅRSTAD, LÆRER ) Bidra til et godt studentmiljø. 2) Nei, det vet jeg ikke. FOTO: Marius Dalseg VIKTORIA WOLD, PR, KOMMUNIKAJSON OG MEDIA De sørger for at alle har det bra! 7 Leder Margrete Holøyen. FOTO: Jessica Pipping STIV JOBBER MED: Fadderveka Diverse kurs som akademisk skrivekurs og gründerkurs Studentprisen Veiledning og hjelp ved konflikter på skolen Utdeling av penger til studentlag og organisasjoner Det sosiale miljøet på skolen Skolens tilbud (blant annet kantine og bibliotek) STIV INFORMASJON: Studenttinget består av tolv personer Arbeider for studentenes rettigheter Det øverste studentdemokratiske organet ved høgskolen. Styret jobber på daglig basis og velges av Studenttinget På nett: Studenttinget i Volda MALIN ERIKA JOHNSEN, JOURNALISTIKK 1) De tar seg vel av saker, og arrangerer ting som kan skje, har møter om skoleting og sånn? 2) De har sånn valg og velger leder og sånn. MARI MARDAL, BARNEHAGEPEDAGOGIKK 1) De skal vel gjøre det bedre for studentene? 2) Er ikke sikker. OLE HENRIK KIPPERUD, MUSIKK Jeg vet seriøst ingenting. TORGEIR BRU, LÆRER ) Er ikke helt sikker. Antar de gjør som regjeringen. Vedtar ting og gjør det bedre for høyskolen. Et slags studentstorting. 2) Aner ikke.

5 NYHEITER NYHEITER å køyre. Dei veit ikkje sitt eige beste. Eg står opp kvar morgon og luftar hunden min, uansett om det er dritvêr. Det gjer godt og gjer meg opplagt og klar for skuledagen. Klar over situasjonen Både Åse og Simon skulle ønskje parkeringsplassen til skulen kunne bli utvida, men ingen av dei har særleg tru på at noko kjem til å bli gjort. Driftssjef ved Høgskulen, Leif Roar Strand, er klar over situasjonen. Han har meldt frå til Statsbygg, eigaren av parkeringsplassen og BK-bygget, at noko må gjerast. Men då får vi til svar at vi må betale for det, seier han. Statsbygg på si side vil gjerne forbetre parkeringstilbodet. Dei ser utbyggingspotensiale for fleire plassar, men meiner at etterspørselen vil auke i takt med tilbodet. Driftssjefen er einig og stiller seg derfor spørsmålet: Skal vi utvide slik at vi har plass til alle på dei verste dagane av året, eller kanskje innsjå at nokre dagar går det greitt, medan andre byr på kaos? Driftsteknikar Rolf Liaskar fortel at dei ikkje har kapasitet til å bøtelegge dei som parkerar feil. Huse er ikkje imponert over tiltaka skulen har gjort til no. Dei bør finne ei anna løysing enn å drive med skremselspropaganda, som å taue vekk bilen, sidan dette tydelegvis ikkje skjer, seier ho. Ifølgje Liaskar førte opninga av Eiksundsambandet i 2008 til stor auke av pendlande studentar til Høgskulen. No er han spent på korleis Kvivsvegen, som opna 22. september, vil påverke parkeringssituasjonen. Kjempestort problem Med tanke på bilar som står parkert langs vegen inn mot BK, er det fleire som er bekymra for tilkomst av utrykkingskøyretøy i tilfelle brann eller andre ulukker, spesielt på vinteren. Brannsjef i Volda, Roy Inge Heltne, har ikkje vore klar over parkeringssituasjonen ved høgskulen. Han konstaterer at utrykkingskøyretøy er større enn vanlege personbilar, og krev dermed betre plass. Høgskulen har installert eit bra system med automatisk brannvarsling. Det vil vere veldig synd om feilparkerte bilar hindrar brannbilen å kome fram, seier brannsjefen. Brannsjefen meiner noko burde gjerast: Kanskje spesielt med å informere lærarar og studentar om konsekvensane av feilparkering. Parkerer ikkje bilen Idrettsstudenten Simon Wester Tostrup seier at han likevel vil fortsetje å køyre bil til skulen. Han kunne gjerne tenkt seg å parkere i sjølve klasserommet. Det hadde vore supert, seier han og ler. PARKERINGSKAOS: Simon Wester Tostrup vil fortsetje å køyre sine 390 meter til skulen trass for at pendlarar slit med å finne parkeringsplass. ALLE FOTO: Ole Andreas Vevke 8 9 FEMTEN SEKUND MED LATSKAP For idrettsstudenten Simen Wester Tostrup tek det fire minutt å gå frå studenthyblane Heltne til skulen. Likevel vel han å køyre. Anita G. Digernes Hege Bjørkdal Eg rekk så vidt å gire opp i tredje før eg kjem til rundkøyringa, og då er eg jo framme, seier Simon Wester Tostrup og ler. Kvar dag køyrer han dei 390 metra frå studenthyblane Heltne til skulen. Det tek kring 15 sekund. Peikestokken tok beina fatt. Det tok nesten fire minutt. Men vi slapp å leite etter parkeringsplass. Mangel på parkeringsplassar Åse Huse er forseinka og beklagar i det ho møter oss i kantina på BK. Ho hadde problem med å finne parkeringsplass. Og no er klokka over 12, og dei fleste er ferdig på skulen, seier ho oppgitt. Dei siste fire åra har Huse pendla frå Nordfjordeid. I år bur ho i Ørsta. Som pedagogikkstudent er ho mykje på skulen, og er framleis avhengig av bil. Men det som ofte møter henne er ein full parkeringsplass, med ein liten grasflekk som siste utveg. Eg rekk ikkje alltid køyre rundt skulen for å sjå om der er ledig andre plassar, seier Åse. Simon på si side innrømmer at han ikkje har tenkt så mykje over dei som pendlar, men medgir at det er ei interessant problemstilling. Sjølv vart han overraska over kor mange studentar som køyrer, og fleire han kjenner tyr også til hestekrefter på skulevegen. Veit ikkje sitt eige beste Simon tykkjer bilen er god å ha, sjølv for korte avstandar. Spesielt på vinteren. Eg veit ikkje korleis det er for andre, men for meg er bilen ein del av kvardagen, seier han. Eg har råd til det, og brukar derfor bilen til alt. Huse har derimot lite til overs for dei som har kort skuleveg, men som likevel vel Parkeringskaos. Sjansen er stor for å møte ein full parkeringsplass om ein ikkje kjem tidleg på skulen DÅRLEG SKILTING TIL LEDIGE PLASSAR Trass i full parkeringsplass mellom BK og Strøm er der opptil fleire ledige parkeringsplassar bak Strøm og C-paviljongen. Rolf Liaskar, driftsteknikar på Høgskulen i Volda trur mange studentar ikkje er klar over parkeringplassen, som kanskje ligg litt i skuggen. Det er kanskje for dårleg skilta. Mange nye studentar veit nok ikkje om den, seier han. Samstundes trur han enkelte studentar er fullt klare over at der er plass, men at dei rett og slett ikkje gidd køyre dit. Studentane no til dags vil helst parkere rett utanfor døra, legg han til. Liaskar fortel og om ein diskusjon han og kollegane har hatt om å setje opp skilt til parkeringsplassen. På denne måten ville den blitt meir synleggjort og eit håp om at fleire nyttar den. Latskap Eg såg ein student som parkerte nærast rett utanfor inngangsdøra, fortel driftssjef Leif Roar Strand om ein episode for nokre år sidan. Strand spurde kvifor studenten ikkje parkerte på ein av dei ledige plassane lengre borte, men fekk som svar frå studenten at han kunne vel like så godt stå der - sidan dei andre plassane kom til å bli fulle i løpet av dagen likevel. Dette er eit klart teikn på latskap, seier Strand, han oppfordrar studentar og tilsette ved Høgskulen i Volda til å tenkje seg om to gonger før dei sett frå seg bilen.

6 MÅNADENS SPØRSMÅL NYHEITER FAGBOK DYRAST I PRISTEST Korleis får du med deg nokon heim frå Rokken? Ida Moltu Eg ville ha smiska litt og blafra litt med auga. Mathias Lilestøl Ventar på at dei kjem til meg. Det har fungert så langt. Etikk SVEIN BRURÅS for journalister 4. UTGAVE Til tross for at det kan vere pengar å spare på netthandel, kjøper mange studentar pensumbøker på Fagbok. Undersøking: Fagbok Haugenbok.no Akademika.no Journalistikk: Svein Brurås Etikk for journalister Prisar: Fagbok 509,- minus 10% = 458,- Haugen Bok 458,- Akademika 381,- 10 Ulla K. Rafaelsen Det du kan gjere er å kjøpe mange drinkar til ein fattig student. Vere ein ordentleg «Money Mama». Runa Røed Problemet er ikkje å få dei heim, men å få dei til å bli heile natta. Malin Flusund Veit ikkje heilt Jau, eg tek fram tequila. Vilde Steen Holvik Har prøvd mykje forskjelleg, alt frå nattmat til limboshow. Endå ikkje fått napp. Tips? Atle s. Syversen Eg brukar å spele litt «hard to get» dei første ti minutta, og etter det er eg desperat. Kanskje spele litt dum... Det har ikkje fungert så langt. Guro Høyrdal Spør om dei vil sjå den kjøtetande planta mi. Mari Buckholm Vil ikkje ta med meg nokon frå Rokken! Thomas Kleppe Har du sett Zoolander? Damene sier aldri nei til min versjon av «Blue Steel». Espen Hansen Brukar sjarm. Og spør: Vil du vere med heim og prøve fotbadet mitt? Ida Strengen Spør: Vil du vere med meg heim og trylle? Stine V. Olsen Smile pent og vere blid. Vere deg sjølv. Eller kjem det ikkje til å funke. Alexander Ingulfsen Eg får kompisen min Fredheim til å sjarmere dama. Når han blir drittsekk tek eg over. Filip G. Andersen Eg lar naturen gå sin gang. Kan friste med reflekterte og gode samtalar om samfunnet. Gabriella Blazkova There needs to be a connection, and I have to be drunk. Nikolay Dimov Ask her to watch a movie. Martine Bore Nei, det er berre å dra ned toppen litt ekstra det, så er det «sealed deal». Funkar kvar gong. Therese Fylling Dinglar med ei bok føre fjeset hans som lokkemat. Carmen Simonsen Spør om han vil vere med heim så vi kan prøve den nye yogamatta mi saman. «I m bringing sexy back!» Skriv du inn «fagbøker på nett» i søkemotoren din, kjem det opp omtrent resultat. Det er altså tusenvis av moglegheiter for å finne pensumbøkene dine til dette skuleåret. Mange har nok allereie kryssa ut dei fleste bøkene frå pensumlista, medan andre kanskje ventar. Peikestokken har samanlikna prisar på Fagbok og nettleverandørane Haugen bok og Akademika. Til fordel for studentane Sjølv om Fagbok vanlegvis ikkje kan by på dei billigaste bøkene, går overskotet deira tilbake til studentane gjennom Studentsamskipnaden. - Vi har pensumlister til alle studium ved skulen, og bestiller inn kompendium som berre er å finne her, seier Fred Igland på Fagbok. Lærarutdanning: P. Haug, M. Postholm, R. Krumsvik, E. Munthe: Lærerarbeid for elevens læring 5-10 Prisar: Fagbok 399,- minus 10% = 359,- Haugen Bok 359,- Akademika 299,- Idrett: Asbjørn Gjerset, Kjell Haugen, Per Holmstad: Treningslære Prisar: Fagbok 593,- Haugen Bok 593,- Akademika 593,- På vakt mot frakt Frakt kan òg fort auke prisen på nettbutikkane, sjølv om dei lokkar med bra tilbod. Haugen bok leverer derimot fraktfritt til dei som er busette i Volda, og ein får som regel bøkene same dag eller dagen etter. Lars-Ove Hammer trur at grunnen til at nettbutikkar ofte er billigare, er fordi dei konkurrerar med heile landet, i motsetning til lokale bokhandlarar med mindre kundekrets. VOLDASYNDROMET Anita G. Digernes Hege Bjørkedal MENN SØKES Voldasyndromet: Det er hardt å være singel jente i Volda når kjønnsfordelingen er 70/30-jente/gutt. You do the math. Gutten vi ser på som kjip og kjedelig på byen hjemme, blir rene Johnny Depp i Volda. I to år har vi strevd med å overleve singellivet i denne bortgjemte bygda med for få gutter. Så fra to single jenter til andre, her er våre metoder: 1. Ikke sov alene. Fra nå av er Mac en eller PC en din beste venn. Med den kan man sove i skje med hvem man vil. Hvem er vel deiligere å spoone med enn Brad Pitt eller Channing Tatum? 2. Hold deg unna kjærestepar. De er bare kvalme og minner deg om alt som er feil i verden. Spesielt når de omtaler alt de gjør som «vi», og når de begynner å snakke om «det skjer når du minst venter det». Det er til å spy av. 3. Se på Unge Mødre. Du vil føle deg som et nytt og bedre menneske. «Knocked up» og 16 år? Andre har det verre enn deg. 4. Få deg en hobby. Vi for eksempel er skikkelig god på å stalke. Prøv deg frem på de kjekke 3.klassingene eller andre nåværende avstandsforelskelser, og STALK I VEI. Det er nesten som dere er kjærester når du til slutt sitter på all mulig informasjon om han. Han vet gjerne ingenting om deg, men i slike situasjoner er det kanskje like greit. 5. Gjør kjærestesøndag om til feitesøndag. Dette er en kjent gjenganger hos oss. Ett nytt og sunnere liv begynner alltid på mandager. 6. Start din egen hatgruppe. Noen dager hater vi veldig mye, spesielt folk som hashtagger på instagram. Det er på fjortisspråket; skikkelig kleint. #Hæsj 7. Sett pris på gratispølse (fra Betel). Den er kanskje det eneste du får med deg hjem på lørdager. Disse tipsene hjelper til en viss grad, og vi har heldigvis klart å holde oss unna kattedamealternativet der vi må dele seng med 13 katter istedenfor en mann. Så om du er singel, go for it! Hvis ikke håper vi du søren meg setter pris på det du har. XOXO Magda og Kjerringa Les bloggen: Illustrasjon: Josefine Svenherud 11

7 HEIME HOS TO VÅTE NETTER PÅLEGGSENTUSIAST: Rektor Per Halse synest det er viktig med makrell i tomat, fårepølse og brunost i kjøleskapet. To jenter, to netter og eitt telt. Adrenalinet pumpar. No er det ingen veg tilbake den alternative bustaden skal testast. 12 «SALAT ER FOR DAMER» Men rektor Per Halse dyrkar sine eigne grønsaker, og lagar syltetøy av bær frå hagen. 13 Synnøve Nyheim Foto: Gina Næss Korslund Eg heiv ein osterest som hadde blitt gammal før de kom, innrømmer han. Som sjef for over 3000 studentar og fleire hundre tilsette ved Høgskulen i Volda har han eit stort ansvar. Heime slappar han av når han lager mat på kjøkkenet. Heimelaga syltetøy Handtaket har vore øydelagt i fleire år. Heldigvis har vi ein slik, seier Per Halse og opnar kjøleskapet med ein pedal. På øvste hylle står fleire glas med syltetøy. Syltetøyet har eg laga sjølv ja, seier rektoren som har eit variert utval av pålegg. Det viktigaste, seier han, er å alltid ha rikeleg med makrell i tomat, fårepølse, og brunost. Halse har nemleg alltid med seg matpakke på jobb. Frå skapet finn han fram ein matboks med bilete av Luther på. Ein venn kjøpte den til han i Tyskland. Han er ikkje i tvil om kva som er det beste pålegget. Nybakt brød med brunost. Det er deilig, det! Eg er ikkje så opptatt av lavkarbo. Eg er glad i brød og poteter. «Salat er en dameting» Sjølv om rektoren kanskje ikkje følgjer lavkarbodiettar, prøver han å ha ein sunn livsstil. Han drikk tran i alle månader som har R i namnet, og dyrker sine eigne grønsaker i hagen. Salat derimot, det meiner han er ein dameting. Eg veit jo at det er sunt, men eg hadde aldri funne på å kjøpe så mykje av det sjølv, seier Halse. «Utgått dato er brukbart» Halse er ein ekte Sunnmøring. Kanskje er det nettopp sunnmøringen i han som ser nytta i marsipanpølsa som innerst i kjøleskapet ligg igjen frå jul i fjor. Han håper den held seg til desember. Kremfløyta som gjekk ut på dato i slutten av august, er òg brukbar om han skulle finne på å lage vaflar eller sveler ein dag. Mann på kjøkkenet Halse og «fruen», som han kallar kona, pleier å dele på matlaginga. Om han skal lage noko ekstra godt til ho, blir det gjerne ei gryte med finnbiff. Det vart han glad i då han budde i Nord-Norge. Eller kanskje steikt makrell som han har fiska sjølv. Det tradisjonelle norske går igjen i både innreiinga i huset og inne i kjøleskapet. Halse trekk fram ei morrpølse. Tørr morr er supert attåt graut! Aldri smakt Fjordland Det er ikkje berre lokal mat i kjøleskapet. Mexico har også funne sin plass i eit glas med tacosaus. Halse er glad i Burritos. Han har aldri spist noko frå Fjordland, men innrømmer at ein ferdigpizza kan vere godt av og til. Men eg kjøper meg heller middag i kantina enn å ete ferdigmat, fastlår han. Langvarig øl Nedst i ei skuff i kjøleskapet ligg tre boksar med Heineken. De treng kanskje ikkje ta med alt, seier Halse til Peikestokken. Det var svigerfaren hans som kom med dei frå Nederland, sidan han meiner at øl er for dyrt i Noreg. Fem boksar fekk rektoren i sommar, og trur at dei tre han har igjen kjem til å halde fram til jul. Der har nok studentane noko å lære, smiler han. Halse trur ikkje studentane har noko spesielt dårlig kosthold. Han seier at det kanskje er mange studentar som ikkje et så variert mat, men at det ikkje verkar som om voldastudentane har så dårleg råd. Dei har i alle fall råd til å ha bil. Parkeringsplassen er jo full kvar dag!

8 KULTUR KULTUR 14 Solveig Frøysa Silje Patricia Stevens Foto: Gina Næss Korslund Iført militærgrøn feltbukse og med ein 100 liters sekk på ryggen, kjempar Solveig seg fram mellom buskar og kratt. Fem meter bak går Silje med byrjande mjølkesyre i armane. Ho har på seg eit par skinny-jeans i burgunder og ber på minst seks handleposar i tillegg til ei tøyveske. Mørket kjem sigande og dei to jentene kjenner presset. Her e ein goe plass, e d ikkje? ropar Silje. Nei, det e litt for kupert, svarar Solveig bestemt. Satan. Leitinga held fram litt til. Her skal oss vere, seier Solveig etter ei stund. Ho har stoppa i ei lita lysning ved turstien som går rundt Rotevatnet. Det er først no Silje innser alvoret i prosjektet. Her skal dei to jentene sove ikkje berre ei, men to netter. I telt. Åleine. «Resten av morgonstellet er fort gjort, med eit par sveip av Asan intimserviettar og eit strøk deodorant, før dei to jentene stig ned i gummistøvlane.» Møtet med naturen Regnet dalar og det same gjer kroppstemperaturen. Solveig tek fram eit stormkjøkken og tenner på med vante rørsler. Silje får utdelt ein plasttallerken og ein smørkniv. Ho har fått i oppgåve å skjere pølser. Etter mykje om og men er maten klar. Magane til Peikestokken sine utsendte har rumla lenge og no kan dei endeleg flykte inn i teltet og ned i soveposane. Med raude og vindpiska hender vert den vassne retten fortært som om det stod om livet. Etter middagen skal dei to på trening, og Silje må ta i bruk namnet til mannen der nede for n-te gong. Dei diskuterer litt seg i mellom om det er verdt det. Det e kje plass å skifta på her inne, seier Silje og slår ut med armane. Valet er enkelt. Treninga vert sett på vent og Solveig hentar fram godteposen. Snigel og intimserviettar Æsj! utbryt Solveig. Ka e det? vil Silje vite. Solveig peikar på den ubudne gjesten mellom dei. Silje trekk på smilebandet. E han så ille då? Han va jo søt. Æsj. Syns du snigla e søte? «Snigla»? Seie du «snigla»? Du e rar, ler Silje. Solveig opnar teltdøra og plukkar eit blad. Ho gjer sitt beste for å ikkje vere nær det slimete uhyret når ho pakkar det inn og kastar det ut. Klokka er åtte, og alarmen på mobilen har akkurat ringt. Medan Silje loggar seg inn for å sjekke ulike sosiale medium, strekkjer Solveig på kroppen og kjenner etter. Ho kan konstantere at tua, som ikkje verka så verst mjuk i går kveld, har skulda for den stive ryggen og vonde skuldra. Me har fått «likes», meddelar Silje med eit glis. Teltkameraten har nettopp kjøpt seg ny telefon og sørga for å få både fargeskjerm og gode tastar. «Likes» høyrest ut som noko positiv også for henne. Resten av morgonstellet er fort gjort med eit par sveip av Asan intimserviettar og eit strøk deodorant, før dei to jentene stig ned i gummistøvlane. Morgontrøytte og noko motlause traskar dei i retning skulen. Tannkost og sminke ligg klart i sekkane. Partytelt Tilbake i campen er tona munter. Heile dagen har friluftskroppane fått nyte godt av varmen på biblioteket og i garderobedusjen på idrettsbygget. Dei såg slett ikkje fram til å kome tilbake til den våte heimen sin. Men no er det klart for vorspiel kombinert med middagslaging, før dei vender nasa mot Rokken. «DJ-Sil-J» imponerar kokken når den eine låten etter den andre ljomar frå jakkelomma og byr opp til dans. På turstien passerer sprekingane i bygda. Dei helsar og nikkar, og nokre stoppar opp og pratar. Trass i den høge partyfaktoren vert vêret verre. Lysglimta og brakinga over himmelen tvingar vorspielet inn i teltet. Vêrsituasjonen gjer sitt for at party-teltarane til slutt skuggar unna moderne menneske sitt uteliv. Dei tek heller til takke med den einaste døgnopne nattklubben i verda; skogen. Ei utrygg natt Plutseleg høyrer dei ein lyd. Eit lite lys skin gjennom teltduken. Døkk får ikkje lov å verra her, seier ei streng stemme utanfrå. Deretter kjem eit langt brøl. Silje sett i ei sanselaus hyling, medan Solveig prøvar å roe henne ned. Ho har skjønt kven det er. Rett som det er står ein glisande klassekamerat utanfor teltopninga. Vedkomande er ute og trenar til Birken og etter hyggeleg konversasjon spring han derifrå lett på tå. Festen held fram, men dei elles så glade natteravnene er trøytte. Skvaldringa dabbar av. Solveig er etter kvart langt på veg inn i draumeland. Men Silje held vakt. Frykta frå det tidlegare besøket sit i henne enno, og ho vert liggjande med alle sansane skjerpa. Ho høyrer kvar regndråpe som fell på duken, kvart vindkast som får trea til å knake og kvar rørsle frå turkameraten. Ho dreg soveposen over hovudet, men får ikkje søvn på auga. Med eitt endrar lyset seg utanfor teltet. E det ei gatelykt? Silje prøvar å tenkje rasjonelt. Ånei! Her e det jo kje gatelykter. Satan! Silje ruskar i turkameraten. Solveig! hveser ho. Solveig vaknar forvirra. Så ser ho lyset, og frys til. Utanfrå kjem det grovmåla rop, nesten som knurring. Silje misser fatninga og sett i å skrike. Då bikkar det for Solveig, og ho stemmer i. «Privilegium som vassklossett, elektriske steikeplater, varmevatn og tørt inneklima har tidlegare vore strengt undervurderte.» Nachspiel Over hyla høyrer dei lattermild jubel. Nokon dreg opp glidelåsen inn til teltet og tre smilande fjes tittar inn. Vi har snop, kunngjer dei glisande fjesa. I ei blanding av glede, adrenalin og komikk ler også dei to vettskremde høgt og lenge. Etter kvart klarer dei å kome ut av krisemodus, og puttar kvar sin godteting i munnen. Sødmen breier seg, og gradvis gjer tryggleiken det same. Dei skuldige er slett ikkje skumle. Berre tre kjente med fandenivoldske planar. Marianne, Hans og Gjermund sørga for eit knakande godt og intimt nachspiel. Telting året rundt Dagen derpå held tømmermennene seg borte og det tek ikkje lange stunda før teltet er pakka ned. Medan jentene står og pussar tennene på skulen er dei godt nøgde med gjennomføringa av prosjektet. Ei jente som skal bu i telt heile skuleåret, er animasjonsstudent i Volda, Margrethe Danielsen. Saman med ein kompis har ho slått opp camp oppe i fjellsida, og vi undrar på kva i all verda som driv henne til det. Det er utruleg kjekt å ikkje ha Internett. Det gjer at eg kan kople ut, seier ho. På spørsmål om teltlivet er verdt strevet, er Margrethe sitt svar blotta for tvil: Ja, heilt klart! Dei to prøvekaninene til Peikestokken har derimot ei litt anna oppleving av det. Dei er nøgde med eksperimentet og har hatt mange aha-opplevingar gjennom dei to siste døgna. Men privilegium som vassklossett, elektriske steikeplater, varmevatn og tørt inneklima har tidlegare vore strengt undervurderte. Og dei slitne jentene ser fram til å kunne nyte desse godene i næraste framtid. Silje er einig i Solveig sin konklusjon: Kvardagen i telt e stress. 1 Silje Patricia Stevens og Solveig Frøysa testa studentlivet i telt. 2 Middagsekstase med spaghetti og pølse i sos. 3 Siste middagen er undervegs. 4 Silje Patricia Stevens under teltduken 5 Der det er hjarterom er det husrom. (f.v) Hans Ola Hevrøy og Gjermund MIdtbø

9 KULTUR KULTUR HØYE HÆLER, Ved Høgskulen i Volda studerer det 1600 flere jenter enn gutter. På Gabrielle-konserten kom «Voldasyndromet» til overflaten. MYKE TEKSTER Hilde Olsen Aalvik Foto: Gina Næss Korslund Det var flest jenter på konserten. Kanskje har det noe å gjøre med balansen mellom gutter og jenter i Volda? Er det ikke noe som kalles «voldasyndromet»? spør Gabrielle med et smil. Kanskje plukket bergenseren opp uttrykket da de to jentene bak bloggen «voldasyndromet» tvitret til Gabrielle før konserten i Volda. Meldingen var at hun «synger om alt som er fakta». Flest jenter deler nok Gabrielles ønske om at en gutt skal ringe tilbake. At Rokken var dominert av ett kjønn denne fredagen, var ikke et sjokk. Ujevnt Tekstene sitter. Dialekter stilles om til bergensk. Gabrielle forteller at det varierer mellom antall jenter og gutter på konsertene hennes. Jenter kjenner seg vel kanskje lettere igjen i tekstene mine enn gutter, men kjærlighet er jo et tema som berører alle. Derfor tror jeg både gutter og jenter lar seg engasjere, sier Gabrielle. Men det var flest lyse stemmer som krevde «handling foran ord» sammen med bergenseren. Guttecapsen og den oversized jakka hun stod med på scena, virket mest som et image. Selve sangtekstene er myke. Hun synger om å være fortapt. Om å miste bakkekontakten og føle seg gal. Hennes ønske om å bli oppringt har blitt en landeplage. I Volda var det få gutter til stede til å høre på sangbudskapene, men slik er det ikke alltid, forteller Gabrielle. Av og til har jeg sett mange flotte mannfolk som har sunget ivrig med på sangene mine. Det er jo flott, ler bergensartisten. Østrogen På fremste rad foran Gabrielle var det bare krøller og armbånd å se. Med en ujevn fordeling av kjønn råder det en viss fare for å bli truffet av det såkalte «voldasyndromet» i Volda. Av et totalt antall på 3822 studenter, dette inkluderer nettstudenter, går det 2716 jenter og 1106 gutter på høgskulen. Få gutter og mange jenter kan gi en noe høyere takhøyde for hva man forventer av en gutt. Martine Ott Haavi, som var på konserten, sier hun har merket fenomenet. Jeg merker at jeg ofte snur meg etter gutter jeg kanskje ikke ville ha snudd meg etter hjemme i Oslo. Alle blir kjekkere her, siden det er så få av dem, sier Martine. For Martine gjør det likevel ingenting at det er flere jenter enn gutter i bygda. Da får hun tid til andre ting. På en måte er det litt kjedelig, men samtidig får jeg mye mer tid til venninner. Det blir liksom ingen gutter å legge fokuset på, ler hun, og ser ikke ut til å bry seg om at Gabrielle har tiltrukket seg mest østrogen til Rokken denne kvelden. Personlige tekster Folk roper, synger og danser til musikken. Armbånd og neglelakk er bare centimeter fra mikrofonen til Gabrielle, som er imponert over hvor livlige Volda-publikumet er. Det er ikke alltid en dans på roser å dra på turné, men Volda stiller opp med et fantastisk lokale, og publikum er rå, sier Gabrielle. Musikken blir stadig høyere, allsangen falskere og dansetrinnene mer ukontrollerte. Karoline Evju var blant de som digget musikken blant publikum. Jeg synes hun har mange fengende sanger. Det går absolutt an å danse til dem. Hun har en del opp-tempolåter. Mange danser, men jeg selv foretrekker egentlig å «digge» musikken mens jeg synger litt med, sier Evju. Jeg sang med på noen av sangene hennes. Jeg kjenner meg ganske mye igjen i tekstene, sier Evju med et smil. Følsom inspirasjon Tekstene til Gabrielle var i starten inspirert av kjærlighetssorg. Bruddet med ekskjæresten gikk hardt inn på henne. Følelsene fikk Gabrielle spille ut gjennom musikken. Jeg hadde det tungt etter bruddet med kjæresten. Det var da jeg begynte å skrive. Jeg har brukt de følelsene som inspirasjon. Låtene handler nødvendigvis ikke om ham, sier Gabrielle. I senere tid har tekstene fått en annen karakter. Det forandrer seg. Nå handler noen av tekstene om at jeg er ferdig, og vil gå videre, sier artisten. Kjærlighet Lysene danser, akkurat som publikum. Gabrielle synger. Publikum responderer på alle hennes bevegelser. Et svett håndkle blir kastet ut til en av jentene. En av guttene som møtte opp på konserten, Eirik Fure, er fornøyd med kvelden. Jeg har hatt det kjempebra på konserten. Dette er en av de beste kveldene her i Volda så langt. Vi ladet opp med et bra vorspiel og konserten toppet det. Gabrielle levde opp til forventningen, forteller Fure. Han hadde ingenting imot å være en del av en minoritet denne kvelden. Personlig synes jeg «voldasyndromet» er morsomt. Det er på en måte ganske mystisk. Jeg kan nok si på vegne av gutta at det er kult, forteller han. Kvelden går mot slutten. Publikum tar med rytmen ut i natten. Kanskje «høster» de flere gode opplevelser i timene etter. Det er så mye kjærlighet her i Volda. Det bare pumper meg opp. Volda er helt spesielt. Det er det ingen tvil om, sier Gabrielle.

10 ANMELDELSER KULTUR 18 UNDER DODØRA Tekst av Ingeløw Elise Kopperud FILM: MOONRISE KINGDOM AV: SILJE PATRICIA STEVENS En sommer på 60-tallet avtaler en tolv år gammel jente å møte sin brevvenn. Suzy og Sam har en pakt om å rømme hjemmefra sammen, og dette planlegger de gjennom sin brevveksling. Med et felles mål om å finne «Moonrise Kingdom» legger de ut på en reise. Turen blir likevel dramatisk og tøff ettersom de to barna ikke bare har speidertropper og politiet i hælene, men også sine foreldre. Før man har sett filmen kan den fremstå som barnslig. Dette vil jeg argumentere imot. En kan gjerne referere til Roald Dahl, ettersom karakterene i «Moonrise Kingdom» kan minne litt om karakterene i hans bøker. Barna er portrettert som intelligente, samtidig som de ikke er foruten de kvaliteter som gjør dem barnslige. Av og til fremstår de som mer intelligente enn sine forsørgere. Det som er flott med både Dahl og Anderson, er at de lager historier som appellerer til både voksne og barn. Filmen har en nydelig og varm stemning over seg, samtidig som den er tøff og vittig. «Moonrise Kingdom» er en sjarmerende kjærlighetsfortelling med en original vri. Jente 1: Øy, må du bimmelim eller bommelom? Nr 1 eller 2 liksom? Jente 2: Blir bare bimmelim, tør ikke tømme ryggen blant folk. Jente 1: Jooo, bare sett på vasken. Null stress! Eller vil du jeg skal synge for deg? Gjennom høylytt jentekakling høres kraftig hosting og snufsing. Jente 1: Host-host! Jeg er ikke syk asså, jeg er bare så innmari full av slim! Jente 2: Ikke rart hvis du blir syk da, du går jo bare med sånne tynne gummisko. Her jeg sitter «undercover», med spissede ører, klarer jeg så vidt å høre hva de forskjellige samtalene utenfor handler om. Men jeg klarer å fange opp noe av grunnen til at jentene i Volda muligens er syke. Jente 1: Herregud, har du bare på deg shorts? Jeg fryser jeg! Og jeg har på meg bukse og genser liksom! Jente 2: Jo, det er kaldt, men jeg hadde ikke noe annet rent! I mellomtiden på guttetoalettet går det i penissnakk og andre interessante ting. «Øy, sjekk DEN harde strålen a!» Mens gutta er travelt BOK: FVOK AV ERLEND LOE AV: GINA ELISABETH RUDSRUD Hovedkarakteren Fvonk er veldig usosial. Faktisk har Fvonk ingen venner og den eneste han har kontakt med i verden, er sin egen datter. En dag banker det en kvinne på døren til Fvonk. Hun kommer fra myndighetene og spør om Fvonk kan tenke seg å ha en leieboer hos seg i hybelen han har i kjelleren. Dette sier han ja til. Den nye leieboeren heter Jens og er Norges statsminister. Det viser seg at Jens er overarbeidet, utslitt og trist. Fvonk er også trist fordi han har mistet jobben sin i Gang og Mosjonsforbundet. Jens og Fvonk blir bestevenner og følger hverandre gjennom tykt og tynt. Erlend Loe er kjent for sine vittige karakterer og noe sære humor. Med sin lekne språkbruk og treffende kommentarer klarer Erlend Loe nok en gang, på en merkelig måte, å fortelle en god historie. Med et smil om munnen, og fra tid til annen latter, kommer man seg lett gjennom denne småfilosofiske og underholdende romanen. opptatt med å snakke om penis, snakker jentene om gutta. jente 1: Jeg har funnet mannebeinet mitt i kveld ass! Jente 2: Han der med den røde capsen, ikke sant? Han er syyykt digg! Jente 1: Jeg er klar, for å si det sånn! Noen få av gutta klarer heldigvis i løpet av kvelden å rette oppmerksomheten sin mot noe annet enn sitt eget underliv. Jente 1: Han som stod i inngangen vil ha deg ass! Han stirra deg opp og ned! Jente 2: Neeei, hold opp a! Han gjorde ikke det. Eller, haha, er du sikker? Jente 1: Ja, han stirra skikkelig! Go for it! Dørene rundt meg har gått opp og igjen kontinuerlig den siste timen. Nummer ti i rekken av tissetrengte jenter hamrer på døra: Ferdig snart? APP: SONGPOP AV: MARIANNE FEGTH Den siste tiden har musikkspillet SongPop spredt seg som en farsott på smarttelefoner og Facebook. Prinsippet er enkelt. Du hører et klipp av en låt, og får deretter fem alternativer til enten tittel eller artist. Man får poeng etter hvor raskt man svarer, samt bonuspoeng for flere riktige svar på rad. Spilleren som starter runden får velge kategori som for eksempel klassisk rock, 80-talls og moderne hits. Begge spillerne får samme oppgave og den med flest poeng har vunnet runden. Det enkle konseptet gjør det fengende og konkurranseinstinktet vekkes umiddelbart. Om du likte tegnespillet «Draw Something», skal du ikke se bort i fra at dette er noe for deg. Men som med så mange andre spill man blir hekta på, er det muligens bare et tidsspørsmål før man blir lei. Spesielt siden mange av de samme sangene går igjen. Spillet krever høy lyd, og er dermed ikke like diskret som for eksempel Wordfeud. Det er altså ikke noe man kan drive med hvor og når som helst. Det er allikevel ingen tvil om hvorfor SongPop har blitt så populært. Det er for gøy til å ikke lastes ned. Det er torsdag kveld på Rokken. Partyblærene fylles, og rundt klokken tolv er det rushtid på jentetoalettet. Lyden av menneskelige høytrykksspylere høres fra båsene rundt meg. Gammel øl skal ut, ny øl skal inn. Innimellom ølfontenene høres jentefnis, diskusjoner og sladder. skjeggspalten Korrespondanten Det historiske hån Skjeggete og stolt trønder anmelder aktuelle skjegg Få skjegg har opplevd så store prøvelser som Thor Heyerdals gjorde i I fire måneder drev det vestover fra Peru. Stekende sol, fryktinngytende bølger, sultne haier og aggressive hvaler skjegget sto i mot alt som ble kastet dets vei. Det sto i mot. Sto i mot og vokste. På framand jord I Peikestokkens faste spalte «På framand jord», forteller studenter i Volda om livet på utveksling. Sosionomstudent Ingar Flø Olsvik befinner seg i India og forteller om den første tiden i utlandet. Etter en snau uke i Mangalore, på vestkysten av India, har jeg fått noen inntrykk av hvordan livet i India er, eller blir om du vil. I Mangalore, som er en liten by etter indisk standard med en befolkning på mennesker, er det regntid for øyeblikket. Vi kan våkne opp til strålende sol, men plutselig kan det bokstavelig talt slå til fra blå himmel. Og når det regner i India så bøtter det ned! Det som du har opplevd om sommeren i Norge, er lett yr her nede. Som i en zoologisk hage Det er med blandede følelser jeg sier at det er godt å være «hvit» i India. Vi får god service overalt hvor vi går - alle er snille, vennlige og imøtekommende. Men jeg føler også til tider at jeg er et dyr I 2012 forsøkte en norsk kostymeavdeling å gjenskape prestasjonen. Pål Sverre Valheim Hagens hake, kinn og hals spilte Heyerdals skjeggparti. Resultatet var et hån mot alt eventyreren sto for og trodde på. Ingen med kjennskap til skjeggets kulturelle verdi og fysiske manifestasjon kan ha trodd på de pålimte fillene i Valheim Hagens ansikt. Et hån! Skal man utfordre etablissementet og motbevise anerkjente teorier med livet som innsats bør man ha et skjegg, eller i det minste en bart. Man bør ha ansiktshår å gjemme seg bak når verden blir for hard, når alt ser ut til å være tapt. Glattbarbert hud oppdager ikke nye kontinenter. Heyerdals skjegg ved flåteferdens ende er et av de klareste symbolene på hans manndom og mot. Og dette skjegget ble tatt lett på av Kon- Tiki-filmens skapere. En hån, sier jeg! En jeg kjenner karakteriserte filmskjegget som «blåst på». Det største symbolet på Heyerdals suksess, og det var «blåst på». Neste gang et mektig skjegg portretteres på film, forventer jeg at skuespilleren velges ut på bakgrunn av evne til å vokse et naturlig, sterkt skjegg. Neste gang Heyerdal er å se på skjermen, forventer jeg at det er med Kristofer Hivjus hake i hovedrollen! av Petter Fløttum - skjeggete og stolt Vidar J Blei førstemann ombord i bussen i Volda. Fekk ikkje premie. #bussliv Hege Idag skjedde de!! Stoppa for verdens finaste, søtaste og penaste gut på overgongsfelte... Og det i VOLDA city!! E de muuli! #åh #fin Christina Fuck Volda-syndromet med sine 78% jenter, hallais Trondheim! Jeg har savnet normale tilstander! #ekstase Johan Fordi samferdel gjør seg best gangnam style i Ørsta/ Volda #internvideo Mathias Det virker som om alle de peneste jentene i landet av en eller annen grunn har reist til Volda for å studere PR. Gabrielle Kem hadde trodd at Volda hadde noen av de mest hardcore fans a som helst? Hot Damn. Usikker på om Molde topper dette i måren. Load ya guns! linn Merker det er onsdag her i Volda. Jeg prøver å sove, men hører fnisende/hylende jenter like bortenfor. Pernille her i volda e vi glade får 2 måna me drittvær so lenge vi fe ei veke me sol:d vi sette pris på sola vi! i zoologisk hage. For eksempel kan en gruppe på ti til 25 indere stirre på deg, og noen snur seg helt rundt for å følge deg med blikket. Dette kan kanskje høres litt kult ut eller at jeg overdramatiser situasjonen, men dette gjelder uansett hvor vi befinner oss i offentligheten, og tro meg - det blir travelt i lengden. Mannsdominert Det er også litt spesielt å bli møtt med benevnelsen «Sir» eller «Boss» uansett hvor man går. Dette er nok for å være høflig, men er litt vanskelig å venne seg til. Jeg føler også at kvinnerollen i India er meget tydelig. Den kommer spesielt til uttrykk når vi er ute og spiser, og jeg som eneste mann rundt bordet blir spurt hva alle skal ha å drikke. En annen litt festlig situasjon var når vi var på en lokal Vodafone-butikk for å kjøpe internett og SIM-kort til mobil, hvor en av de ansatte kom bort til meg og spurte meget høflig om han fikk lov av meg å ta et bilde av mine to kvinnelige medstudenter, som om dette bare var min avgjørelse. Uvante toalettvaner Noe som er litt spesielt med India, og sikkert Asia generelt, er at dopapir er andrevalget når man skal vaske seg bak. Istedenfor er der en liten dusj som henger på alle toaletter. Det resulterer i vann på alle toalettgulv. Som du kanskje kan skjønne er det noe udelikat for oss fint-folk fra nord. 19

11 KULTUR KULTUR DRØMMENES FESTIVAL 20 Det blanke lerretet ble fylt med visuell kreativitet under animasjonsfestivalen Animation Volda. 21 FOTO: Simen Ø. Krubbfelt Anna Kvarberg Ekre Marianne Fegth Geniene er mennesker de også, smiler Margrethe Danielsen, som sammen med Jon Petter Vorren er leder for Animation Volda. De er fornøyde med at festivalen gir publikum en mulighet til å komme tettere på stjernene. Filmvisning, samtaler og fest fant sted på Volda Filmteater da studenter ved høgskulen arrangerte animasjonsfestivalen Animation Volda. Dette er sjette gang festivalen blir arrangert. I år fra 20. til 22. september. Store navn innen animasjon som Danny Antonucci, Marc Roels, Daniel Suljic og David O Reilly var blant gjestene. De er prisvinnende kunstnere innen en sjanger som omfatter alt fra barne-tv, reklame, musikkvideoer og kunstvideoer. Rundt samme bord For mange inneholder festivallivet som regel et par glass med både øl og vin. Animasjonsfestivalen i Volda var intet unntak. Det oppstod en liten krisesituasjon da vinlageret ble tømt på Kulturnæringshagen. Animasjonslærer, Gunnar Strøm, var kanskje den som tok mest på vei. Han reddet dagen med en sang. Harn itt brennvin e det sorg, da vil ein legg sæ ned og dø, trallet han. Festivaldeltakerne hadde ingenting imot å forflytte seg til kinoen. Festivalens tre dager ble alle avsluttet med en real fest. Der var det åpent for gode samtaler, og mystiske dansetrinn. Det var alt fra swing til noe som lignet mer på avkledd performance art. Animation Volda er en intim festival. Alle sitter rundt det samme bordet, forteller Jon Petter Vorren. Margrethe Danielsen ønsker at folk flest skal se verdien av animasjon. Hun mener det er en sjanger som ofte forteller historier man ellers ikke får se i typiske Hollywood-filmer. Vi ønsker å fortelle noe som gjør at man blir god og varm i hjertet, sier hun. Faglig glede Festivalen handlet selvsagt ikke bare om festligheter. Dens faglige og kunstneriske program var innholdsrikt, og det ble arrangert flere foredrag med de internasjonale gjestene. Egentlig liker jeg ikke ordet foredrag, det er litt negativt ladet, sier Margrethe med et smil. Tanken var at animatørene skulle fortelle om sitt arbeid og sin karriere, etterfulgt av en spørsmålsrunde fra publikum. Det var i tillegg et tettpakket program med filmer laget av studenter fra ulike land. Under åpningen ble det delt ut en pris til årets industrianimasjonsfilm. Vinnerne ble Ola Nielsen og Kristian Haukeland fra Hyper, med filmen «Building Bridges». De var glade, men svært overrasket over prisen. Ikke minst fordi de ikke visste at de var nominert. Vi skjønte ikke hva vi hadde vunnet eller hvor vi skulle, smiler Nielsen De visste ikke hvor Volda var, men skryter likevel uhemmet av folk fra animasjonsstudiet ved høgskulen. Det kommer mange flinke folk herfra som er innom oss i reklamebransjen, understreker vinnerne. Arild Ørnholdt var en av de som bidro med flere filmer til studentprogrammet. Han syntes det var gøy å få vist filmene sine. Det ligger mye arbeid bak det store lerretet. Man blir jo veldig kritisk til eget arbeid når man ser det slik, men det er gøy å se publikums reaksjoner, forteller han. «Ed, Edd and Eddy» En av festivalens mest prominente gjester var Danny Antonucci. Han har jobbet som animatør i over 30 år, og har medvirket på serier som «Scooby Doo» og «Flintstones». Mest kjent er han nok som mannen bak suksessen «Ed, Edd and Eddy» på Cartoon Network. Antonucci forteller at han ikke var vond å be da han ble spurt om å være gjest på Animation Volda. Jeg hadde hørt gode ting om festivalen og den fantastiske skolen som ligger her på denne lille plassen, forteller han og innrømmer at fjord og fjell også var et trekkplaster. Antonucci tror arrangementer som dette er viktig for å styrke animasjonens posisjon. I tillegg bidrar det positivt til å nå ut til et bredere publikum. Han mener mange muligens har et litt feilaktig syn på animasjon og ønsker at folk skal se på det som en kunstform. Animasjon er «fine art», et håndverk. Ikke alle jobber kun databasert. Selv gjør jeg alt for hånd, sier Antonucci. Eventyrverden Animasjonsfestivalen markerte også åpningen av Europas første animasjonsmuseum. Kreative sjeler har malt finurlige mønster og kruseduller på de mørkeblå veggene. Midt i rommet har det dukket opp et tre som man kan henge ønskene sine på. I møblementet fra 70-tallet satt folk henslengt og drakk vin under festivalen. Jeg vil at vi skal feire kunstformen animasjon, sier Dave King, førsteemanuesis ved animasjonslinjen, under åpningen av utstillingen. Originaltegningene til A-has musikkvideo «Take on me» har blitt lagt i en montér. Forskjellige lysinstallasjoner er satt opp. Det var som å komme inn i en eventyrverden. Dette er et storyboard for en permanent utstilling. Starten på en drøm, sier Dave King. Han ønsker en permanent utstilling «in the middle of nowhere, Norway s Twin Peak». Han mener at det vil passe seg med et animasjonsmuseum i Volda, på grunn av det voksende animasjonsmiljøet. Det er noe med norsk animasjon som er verdt å ta vare på, sier King. Gunnar Strøm, som var en av initiativtakerne bak festivalen, mener at animasjonsfilm blir sett på av mange som litt sært selv om det er publikumsvennlig. Vi er flokkdyr. Det tok noen år før Dokumentarfilmfestivalen tok av også. Billig øl trekker folk, men det vet de ikke at finnes her, for det er nytt av året, sier Strøm, med engasjerte gestulikasjoner. Studentene bak festivalen var fornøyde med årets arrangement. Alt har gått over all forventing. Det har vært veldig mye publikum. Festivalbåndene ble utsolgt, og vi måtte kjøpe inn nødbånd. Alle gjestene koste seg, vi koste oss, det har vært en kjempekjekk festival, sier Jon Petter Vorren. BILDETEKSTER Kjelleren til Kulturnæringshagen har fått et midlertidig ansiktsløft. Det finnes planer om en permanent animasjonsmuseum. 2 Danny Antonucci har over 30 år bak seg i annimasjonsbransjen. 3 Vinnerne av industrianimasjonsprisen Ola Nielsen, (t.h.) og Kristian Haukeland. 4 Lederne av Animation Volda Jon Petter Vorren og Margareth Danielsen. Her med styremedlem Julia Scura (t.v) 5 Danny Antonuccis tegning til Peikestokken av Ed fra serien «Ed, Edd and Eddy». 1 5

12 NYHEITER KULTUR INTERNATIONAL SPORT INTERNATIONAL CULTURAL SHOCK Could it be less painful? And if so, how? No booze on sundays. No more than 4.7 percent of alcohol in beverages in grocery stores. No beer after 8 pm. Naked people on top of mountains. Welcome to Norway. 22 ANIMATION IS HARD WORK: This is on the set of But milk is important ANIMATED VOLDA For 50 NOK you can either get one beer in Rokken or you could have gained admittance to a spectacular parade of animation work. You decide what is better. Text: Mia Niederwesterg In three blocks of forty-nine animated student movies, we saw projects not only from Norway, but other states such as Denmark, Sweden, Lithuania, Estonia or Finland. Additionally movies from the United Kingdom, Czech Republic and Zanzibar were screened. Approximately 250 minutes of enjoyable animated movies in three days. For example «But milk is important» by Eirik Bjørnsen and Anna Mantzaris from Norway or «12 drawings a day» by Denis Chapon from Denmark. Importance of a sketch book Sitting in classes, absorbing theory or being lectured by people actually working in the field are two completely different things. During the festival we have been lucky enough to get our hands on the second option. Marc Roels, Emma Sweaf and the Canadian Danni Antonucci are only a few examples of lecturers. It was really interesting to hear how they reached the point they are at right now. One tip I really found useful for my future career was given by Danni Antonucci. He spoke about the importance of sketch books during job interviews: That is where I can see, who you are: Your style and the way you see the world. If an applicant does not have a sketch book he can leave. Straight forward questions during all the parties and the boat trip were of course much more useful than those during lectures. This was the time when visitors and future animators had the chance to get a glimpse into the world they are aiming for. You should volunteer Volda is a small town and the University is not really big either. Still the quality of the animation festival is rather surprising. But that works with every event happening at the University of Volda. Against all the odds PHOTO: Simen Ø. Krubbfelt it usually is a well prepared and well realized project which always depend on the volunteer work of students. Concluding this I would recommend every international student to volunteer in any happening of their interest. Norwegians, despite what seems like cold receiving nature, always welcome new blood to their projects. It is a good way to socialize with people of your profession and gaining new experiences. And of course every volunteering usually comes with admittance to parties, which is welcomed. Fun, ideas, opportunities For me it was a great opportunity to meet other animators from different countries and take a brief look into the animations made in Norway, Eduardo Garcia says. The animation festival was three days packed with fun, great movies, new ideas and many opportunities of connecting with people in the business. I can recommend this festival to everyone. If you have not been there this year, you should try to make it next year. Text: Mariya Khanamiryan Strange alcohol laws and public nudity could be a source of culture collisions. Read some cases international students have been a part of staying in Norway. Strict law I was on my way to the party on a friday night. I looked at my watch and it was 9 pm. I still have time to pop into the store and buy beer I thought, says Matěj Švec from Czech Republic. A couple of minutes later he found himself standing hopelessly by the counter. No beer after 8 pm on weekdays and none after 6 pm on Saturday. What the heck, says Matěj Švec. For an exchange student from the stronghold of liberal approach towards alcohol, where you can buy hard liquor on a gas station on 3 am, this can be described only by one word: shocking. The norwegian alcohol law feels crazy for many foreign students. Naked on mountains In many cultures, a dive in the snow after a good couple of hours in the sauna is very popular. But is it so in Norway? When I was in Norway for my first year, my friends and I decided that after a sauna with a couple of beers, a dip in the snow would be a very good idea. The next thing we remember is running down the streets of the small village, completely naked except for a sombrero and a guitar over our «family treasures». «Fortunately» for us we met our neighbor across the street. He was, to our great surprise, a man with a relatively open mind. First he was shocked, but a second later we heard a great laugh, says Nikolay Dimov from Bulgaria. It seems that Norwegians tend to be quite open minded about nudity. Go through Facebook or Instagram profiles of almost any Norwegian and you will find at least one picture of that person naked on a mountain top. Quite shocking for a foreigner. Safe way out Considering all those examples, the safe way out of cultural misunderstanding is to remember that people are different. Everyone experience a cultural shock while adapting in a new environment. The best solution to avoid universal awkwardness is to simply ask. It is important to not be afraid. Instead: be curious. After all we would rather prefer to be labeled as people who are curious then rude. 23

13 INTERNATIONAL INTERNATIONAL 24 Text: Zane Logina Text: Krystof Diatka Every year dozens of young people from all over the world come to study at Volda University College. Even if they only stay here for one semester, and spend a lot of time in the student dorms, they call it home. What is SfS Studentsamskipnaden for Sunnmøre (SfS) is a service and welfare organization for students at Volda University College. The organization works to provide the best possible social, cultural, and material conditions for the students. The aim of the organization is to provide a secure and effective study situation. But SfS is the only organization in Volda which provides that kind of services. For the international students with no connection to the norwegian culture, society and language before they arrive in Volda, the SfS is probably the only way to get adequate living conditions. When one organization takes care of all of these matters - does the international students get the best living conditions during their stay? Some international students have experienced miscommunication with SfS and felt that the meaning of the word «best» is very debatable. Information in Norwegian The information which international students get from SfS before they come to Volda is only a form. There they have to choose what kind of apartment they want to live in. Then there is a web page, which is mostly in Norwegian. Students fight for Solution International students have been coming to Volda for about twenty years now, but they still have to play riddles with the SfS web page to find information in English. illustration: Eduardo Garcia It is hard to find information at the web page since you have to navigate trough all the norwegian information to look for links to a document, explaining the information in English. To find out how to wash your clothes you need to look through all the norwegian text, until you find a link which says «manual in English» without saying what the manual is about. This means that the international students need to guess what every document is about. We know that it is hard to find information at the web page, so we know we have great potential for improvement. This is something we are going to focus on, says Rune Ertesvåg, property manager at SfS. Ertesvåg point out that SfS is happy to get suggestions from international students how SfS can make the web page more understandable for foreign students. Discussion about rent Rent is another matter international students feel they have experienced some miscommunication with the SfS. Evgenia Danilova from Russia says she arrived in Volda on the 20th of August. The rules of SfS, says that if you arrive after the 15th of the first month you stay, you pay just half of the rent. However, Evgenia Danilova claims she had to pay full rent. She states that when she attempted to solve the problem with the SfS receptionist, she was assured that it was not possible. Peikestokken asked the manager of SfS why she should pay for the whole month, if she lived there for only ten days? Property manager at SfS Rune Ertesvåg was surprised by the question. I can not understand that this is correct. If someone has arrived after the 15th of August and paid for the whole month, they should get their money back. That person should come and talk to us, says Rune Ertesvåg. Laundry trouble The new laundry system which requires an internet payment has also caused problem for international students. We are moving towards the future. Everybody works with internet these days, so it saves a lot of work for us, says Rune Ertesvåg in SfS. The problem is that not all international students have cards which are designed for international internet payments. Eduardo Garcia from Cuba is an international student who has had problem doing his laundry because of the internet payment. He claims that SfS office workers suggested he should handwash his clothes because there was no way to proceed the payment for laundry in cash. Property manager Rune Ertesvåg says he asked those working in the reception of SfS if they said something like that, and they claimed not to. We try to help the international students as best we can. I honestly can not believe that someone gave out that kind of information, claims Ertesvåg and encourage students to talk to Sfs if they need help with student matters. Cleaning instructions Paying a cleaning deposit in the beginning of a stay is an ordinary process. A check out inspection when you move out is normal. However international students ask for a list of instructions in which state the apartment should be, before the student leaves, so misunderstandings could be avoided. SfS asks why there needs to be a list of cleaning instructions if everything just has to be clean? Evan Spaulding from USA stated that last year he and his girlfriend spent three days cleaning their apartment, but they had to leave before the check out inspection took place. They were not there when SfS checked the apartment, and claims that he afterwards received a bill from SfS and proclaims that he did not get his deposit back. We know places in the dorms which students usually does not clean, like behind the refrigerator. That is the places we check carefully, explains Rune Ertesvåg. International students inquires a list in English pointing out exactly what needs to be cleaned, to prevent misunderstanding between tenants and SfS. It turns out there exist a list like that, but property manager Rune Ertesvåg is not sure why the international students do not have that list. It certainly does not solve any miscommunication when it is placed only in his office. However, he promise to do something about that. I promise that the international students will get the English booklet with cleaning information long before they have to be thinking about moving from Volda, says Rune Ertesvåg. International students find themselves in a difficult situation when they plan their stay in Volda. They find themselves in a uniformed environment where most of the directions are given in Norwegian. There is basically only one possibility of housing. This opportunity is offered by SfS. This gives that organization a vast advantage because there is basically no competition, for internationals it is almost impossible to enter the private market in Volda. Considering this SfS should provide more international-friendly environment, starting with the web page. Exchange students have been coming to Volda for many years now and SfS should have noticed that. But the web page offers only basic information in English and it is difficult to navigate on the site since it is dominated by Norwegian. The property manager of SfS claims that the check out inspection carefully control spaces which students usually do not clean. If you consider that one of those places is behind the fridge, you must admit that it is insidious. For a Norwegian this might be a common thing but most of the international students would not even think about taking out the fridge. The list with cleaning instructions might just wipe out this problem in the same manner as we would wipe the area behind the fridge. As you can read in the article, dealing with SfS brings some financial difficulties. When you are an exchange student in Norway you have enough money problems already. Short budget force us to save on basic needs such as food. So SfS as an organization should be supportive on that matter, and at least not make foreign students pay more than they really have to. But this pays of not only to internationals in Volda but on Norwegians as well, since nobody really wants to pay more than they have to. The international crew of Peikkestoken hope for a better future with reasonable communication between SfS and students and a future where we do not need to wash our dirty clothes in the sink. Financial difficulties and OKTOBER 2012 hand washing OKTOBER 2012 By Krystof Diatka OPINION 25

14 INTERNATIONAL EIT VOLDAAUGEBLIKK 26 The Good Deal Meal It is not a surprise that almost every student tries to eat as cheap as possible. Being international in Norway makes it even harder to challenge the prices at the grocery stores. 27 Text: Mia Niederwestberg Soon you will realize that the First Price products are the cheapest things to buy. But in this case cheap does not always mean bad, you will see that even cheap products can reveal a healthy meal. I will teach you how to make a homemade pizza. Which is much better and healthier than frozen pizza, boring potatoes, tuna fish with pasta or instant noodles. Yes, it might take some time to cook it, but once you have done it right you enjoy a really delicious meal, which you can even share with your friends. That is definitely worth a try. If you want to keep some of the slices for another day, it is no problem to freeze them and later heat them up in the oven again. What will you need for the dough? 400g flour 250 ml lukewarm water 50 g yeast 1 pinch salt How to make it? First, choose a bowl big enough for everything and pour the flour in it. Place the yeast into a small amount of the water, better use another bowl or a cup, and wait until it is completely dissolved. Now, pour the water with the dissolved yeast into the flour and mix it well. Gradually add the rest of the water. If you have a blender you are lucky. If not it is totally fine to use a spoon or even your hands to stir everything. But be careful the dough might be a little bit sticky. Keep kneading until the dough seems to be in a good condition, not too sticky or too dry. This might be the point when it becomes more of a work out than cooking. Now place the dough in a warm place for about 20 minutes. You will notice that the dough is rising. Do not hesitate to share your progress on Facebook - mainly the Pangaia group - to make sure that every hungry international student gets jealous. While you wait for the dough to rise, you can cut everything you want to put on the pizza into small pieces. Now, roll out the dough on a baking tray, but do not forget to use baking paper underneath. If the dough is still kind of sticky use some extra flour on it. If you do not have a rolling pin, an empty wine bottle would work. Covering the pizza Once the dough is rolled out you can start to cover the pizza. The best thing to start with is some kind of pizza sauce. After that it is up to you. Ham, salami, pepperoni, corn, tomatoes, onions, olives and pepper are probably the most common things. But also fish or nuts can be delicious. You can get the ingredients from First price and it is very cheap. Baking In the end, cover everything with a layer of cheese and put it in the oven at 200 C or 180 C, at top and bottom heat. If the oven was preheated it should take about 25 to 30 minutes until your pizza is ready. Now you can either enjoy your success all by yourself or share with your friends, they will like you even more afterwards. Estimated price of the whole meal (6-4 servings) 150 NOK Enjoy! Rotevatnet Kl Foto Marius Dalseg

15 NYHEITER KULTUR INTERNATIONAL SPORT SPORT Under overflaten på VSI Sosialt fellesskap, et variert tilbud og lave kostnader gjør at Idrettsbygget fylles hver dag i løpet av uka Eirik L. Bjerklund Foto: Marius Dalseg I svømmehallen plaskes det i det 25 meter lange bassenget. I gymsalen høres gnikking fra skosåler, høye stemmer og en ball som går raskt langs gulvet. VSI er en drøm. Tilbudet er strålende, sier journaliststudent Eivind Tveter. 22-åringen tar av seg svømmebrillene og gnir forsiktig på den våte plastikken. Vann på innsiden av brillene, det er lite som er mer irriterende, ler han. Hver kveld fra mandag til torsdag organiseres det ulike aktiviteter for voldastudenter i regi av VSI. Tveter har snart tre år på baken i studentbygda og benytter seg aktivt av tilbudet til VSI. Lavterskeltilbud Det gjør også Malene Nordnes. Hun går lærerutdanning for klasse, og kan både høres og sees i Idrettsbygget flere ganger i uka. Først og fremst når det spilles fotball, innebandy og volleyball. Det er veldig gøy, og ikke minst utrolig sosialt, sier lærerstudenten i det hun knytter på seg skoene før volleyballtreninga. Organiserte tilbud er dyre. Her koster det 400 kroner. Det er ingenting, forteller idrettog friluftslivstudenten, Ole Martin Kobnes. Både han og Malene Nordnes trekker frem prisen som noe positivt ved tilbudet. For en årlig kontigent på 400 kroner kan du delta i mange aktiviteter, og kan benytte deg av svømmehall og styrkerom. Nordnes har valgt bort organisert idrett til fordel for VSI, og berømmer fellesskapet på kveldstreningene. Det er useriøst og enkelt. Vi spiller for gleden, forteller hun. Idrett for alle Leder for VSI, Inger Marie Nyland, lyser opp når hun får høre tilbakemeldingene fra studentene. Alle skal kunne møte opp selv om de aldri har drevet med idretten før. Dette er muligheten til å lære nye idretter, sier hun entusiastisk, men legger til at VSI ikke er strålende fornøyd med styrkerommet. Vi har ikke prioritert å forbedre styrkerommet. Vi vil heller satse på lagidrett og arrangere turneringer. Jeg vet ikke om vi hadde fått flere medlemmer om styrkerommet hadde blitt bedre. Mange har også treningskort hos andre treningssentre, sier hun. Nylund mener VSI fungerer som et supplement til de kommersielle treningssentrene, og tror derfor ikke at treningstilbudet til VSI konkurrerer om studentenes svettedråper. Markedsføring står ikke på toppen av prioriteringslisten til VSI, som ikke får ha stand på høgskulen i Fadderveka. Men antallet medlemmer har doblet seg i løpet av få år. Vi har gått fra hundre til over to hundre medlemmer de siste årene, konstaterer lederen fornøyd. Fisken i vannet Nettsiden henger imidlertid igjen i fortiden. Timeplanen som ligger ute er markert med skoleåret VSI-lederen har forståelse for at dette kan være forvirrende for studenter. Det er uheldig at vi ikke har fått oppdatert den, men det jobber vi med, understreker hun. Treårig medlem av VSI, Eivind Tveter, er derimot ikke forvirret. Han trives som fisken «Alle skal kunne møte opp selv om de aldri har drevet med idretten før.» - VSI-leder Inger Marie Nyland om Studentidrettslagets tilbud. i vannet i svømmebassenget. Det finnes ikke bedre form for trening enn svømming. Muligheten til å svømme i rolige omgivelser er herlig, sier han. VSI står for Volda Studentidrettslag Medlemmer: ca. 200 Aktiviteter: Fotball, håndball, volleyball, innebandy, svømming, Volleyball Tirsdag Onsdag Torsdag Håndball Mandag18.45 Tirsdag Om VSI Timeplan Fotball Mandag Tirsdag Torsdag Innebandy Torsdag bordtennis og styrkerom. Leder: Inger Marie Nyland Se deres Facebook-gruppe for mer informasjon Svømming Mandag Onsdag Torsdag Bordtennis Onsdag 15.45

16 SPORT SPORT VINNERSMIL: Jubelen står i taket i Voldahallen. Kaptein Stine Jensås Andersen scorer det siste målet og setter et foreløpig punktum for sin egen håndballkarriere. 30 Slutt på leken 31 En tåre triller ned på hennes venstre kinn. Det er dritkjipt at dette var min siste kamp, sier Stine Jensås Andersen. FRA SJEF PÅ BANEN TIL STØTTE FRA BENKEN: Etter kampslutt takket Stine et applauderende publikum for kampen. Selv om en operasjon setter håndballkarrieren på vent, vil hun fortsatt bidra på laget. Christine Skarstein Even Emberland Foto: Simen Ø. Krubbfelt Det er 17 sekunder igjen av kampen. Volda overtar ballen og får tid til et siste angrep. Ballen blir kastet til strekspiller Stine Jensås Andersen. Hun står seks meter fra mål. Alene med keeper. Det er det siste som skjer i kampen. To armer går rett til værs. Gliset er bredt. Alle på Voldabenken reiser seg. Lagkameratene hyler og publikum jubler. Hele hallen gleder seg med Stine. Student ved Høgskulen 22-åringen smiler og er engasjert. Stine er trønderjenta som i 2010 flyttet til Volda for å spille håndball og studere media, IKT og design. Det var håndballen som gjorde at jeg flyttet til Volda. Jeg hadde egentlig skoleplass og hybel klar i Drammen, men jeg ombestemte meg i siste liten. Treneren ville ha meg med på satsingen her i Volda. Det overbeviste meg, forteller den blide håndballjenta. I 17 år har Stine spilt håndball. Siden hun var fem. Hun elsker det. Øynene lyser og ansiktet smiler. Det er snart tid for det som kan være hennes siste håndballkamp. «Stine er en fantastisk kaptein, som sprer masse glede. Hun tar i mot alle med åpne armer...» - Lagvenninne om Stine Kaptein med stor K Hun er hele laget! Selv om hun ikke skal spille framover, så er hun alltid med oss, sier trønderens lagvenninne, Eva Bjørk Hødversdottir. Stine er en fantastisk kaptein, som sprer masse glede. Hun tar i mot alle med åpne armer og hun var en av dem som gjorde at jeg følte meg velkommen, forteller 17 år gamle Rita-Kristin Rise. Hun begynte å spille på elitelaget til Volda i fjor. Under oppvarmingen ser man at Stine er kapteinen på laget. Det er serieåpning, og voldastudenten løper rundt på banen i en oransje t-skjorte. Hun styrer og bestemmer, snakker med treneren og setter i gang en ny oppvarmingsøvelse. Kapteinen er oppglødd og tent. Denne kampen skal vinnes. Jeg var kaptein forrige sesong også. Det er en utrolig spennende rolle i laget, og jeg liker det. Laget vårt er som en stor familie, og vi henger sammen på fritiden også. Jeg har ikke opplevd maken til det lagmiljøet vi har her, og å være kaptein for det er ekstra gøy, forteller hun. Skademarerittet Men håndballivet er ikke alltid like lett for strekspilleren. En skeivstilling i venstrebeinet gjør at hun snart må på operasjonsbordet. I fjor spilte jeg selv om jeg var skadet. Det har tatt tid å få plass på et sykehus, men nå håper jeg å få operere i oktober. Derfor er dette min eneste kamp denne sesongen, sier Stine. Skaden har hemmet sesongoppkjøringen hennes. Derfor har hun ikke kondisjon til å spille en hel kamp. Som et siste farvel til håndballen, håper hun å få spille fem minutter av kveldens kamp. Skaden og operasjonen er alvorlig. Hele denne sesongen ryker. Legene har sagt at jeg kanskje aldri får spille aktivt håndball igjen, men... Resten av setningen dør i stillhet. Hun tar baggen og rusler sammen med lagvenninnene som har kommet inn i garderoben. Det er en drøy time til kampstart. Andre oppgaver for laget Selv om Stine skal spille sin siste kamp for ei stund betyr ikke det at hun gir slipp på håndballmiljøet. I tillegg til å være kaptein på banen, er hun også Facebook-sjef. Det kommer hun til å fortsette å være. Vi hadde lenge ei fanside på Facebook, men vi hadde jo ingen følgere eller likes. Da tok jeg et tak, og fikk ansvar for å vise oss fram. Det har vært kult og jeg har fått masse positiv respons. Særlig fra studenter ved høgskulen. Folk i Volda har peiling på håndballaget vårt. Det har ikke studentene. På Facebook er det lett tilgjengelig for dem også, forteller Stine. Begynnelsen på slutten Lagene står klare til kamp. Speakeren vier Stine ekstra oppmerksomhet når spillerne presenteres, og hele hallen vet plutselig at dette er hennes siste kamp. Hun får desidert størst jubel når speakeren går gjennom lagene. Både fra publikum, lagvenninner og motstandere. Motstanderen er Sverresborg 2. Klubben hun selv spilte for de siste fem årene før hun flyttet til Volda. Klokka viser ni minutter igjen. Volda tar time-out. De har full kontroll på kampen og leder komfortabelt. Stine står ved benken og tripper opp og ned. Det er nå det skal skje. Time-outen er over. Hun kommer på banen. Som kaptein. Hun blir møtt med jubel og applaus fra tribunen. Trist og vemodig I løpet av fem minutter setter Stine ballen i mål to ganger. Gleden lyser i ansiktet til kapteinen. Hun scorte Voldas mål nummer 41 i serieåpningen. Med det satte hun punktum i kampen og kanskje også i hennes egen håndballkarriere. Etter kampen kommer Stine ut fra garderoben med blanke øyne. Det er slutt. Den siste håndballen er kastet. Et par tårer triller stille ned på kinnet hennes, men stemmen er klar og presis. Det er dritkjipt og kjempetrist. Det er vemodig og ikke kunne spille mer håndball med denne fantastiske gjengen. Men jeg skal jo fortsatt være med laget, sitte på benken og styre Facebooksiden vår. Dessverre blir det ikke det samme når jeg ikke kan spille, sier hun. Operasjonsbordet venter. Stine krysser fingrene for at det skal gå bra, slik at hun kan gjøre comeback for Volda neste sesong. Jeg håper at det ikke er slutt for godt. Om jeg ikke kan spille håndball igjen, vet jeg ikke hva jeg gjør etter vårsemesteret. Men kan jeg spille håndball blir jeg boende i Volda. Da fortsetter jeg satsingen sammen med de andre jentene og treneren. Det er slutt for kapteinen. For denne gang.

17 32 33 Studenttilbud Gratis Polar pulsklokke til alle nye medlemmer. Kun kr. 350,- pr mnd* eller Kontant kr. 3990,- for 1 år Tilbudet gjelder tom. 15. oktober * forutsetter min 12 mnd avtaleperiode 18:33 Åra mellom 18 og 33 er kanskje dei mest spanande i livet ditt. I denne fasen ønskjer banken å bidra med gode råd - ikkje berre tal og pengar. Fordelsprogrammet 18:33 gir deg rett til oppfølging frå ein personleg rådgjevar i banken som gir deg særs konkurransedyktige vilkår. Banken er alltid nær - same kvar du er! OKTOBER 2012 Bank. Forsikring. Og deg. OKTOBER 2012

18 SMÅGODT VOLDA ALUMNI DEN SERIØSE SEXSPALTEN PIKANTE PATRICIA hører dine seksuelle bønner Jeg foretrekker politikere rent seksuelt, men er ikke sikker på hvilke partifeller jeg bør gå for. Noen råd? - Politiskinteressert89 Velger du fra Senterpartiet kan du forvente et rungende «Velkummin te gards» idet klimaks nås. Foretrekker du seksuell nytelse med flere, bør du heller velge partifeller fra Rødt. Jeg har hørt at de liker å dele. En stødig høyremann slår selvsagt heller aldri feil, om du liker misjonærstillingen og grynting. Jeg kunne tenke meg å ha sex på Høgskulen, men mangler både sted og partner. Hjelp! - Anonym Send inn spørsmål på peikestokken.no tidig pirrende offentlig. Dersom du først er i kantinen, kan det gjerne være hyggelig å be opp en av de kantineansatte til en «kjappis»? Hvorfor vil ingen ha sex med meg? - Ensomguttivolda Mest sannsynlig fordi du ikke eksponerer deg selv nok. Det lureste å gjøre i slike situasjoner er å la folk vite, dog på en ikke-desperat men sensuell måte, at du er klar for dem. Et godt råd er å få øyekontakt med en potensiell make i høgskolens kantine. Hold blikket i tre sekunder, for så å spankulere bort til din utkåredes spisebord. Legg deg deretter sidelengs på bordet uten å bryte blikkontakten og smil eplekjekt. Du vil være uimotståelig. Animasjonstudentene må virkelig være noe for deg. De tilbringer mange timer på datamaskinen, og lengter etter litt menneskelig kontakt i slutten av dagen. Mest sannsynlig klarer de heller ikke legge sine kreative ideer igjen på skolen, noe som kan resultere i svært spenstige sengeopplevelser. Husk at animasjonsguttene har muligheten til å eksperimentere med ulike sex-posisjoner på Mac en før de prøver det ut i virkeligheten: Erfaring er sexy! 34 QUIZ Jeg har hørt rykter om at det er et koselig lagerrom for diverse tørrmat inne i selve kantinen (bak disken/på kjøkkenet), og ser for meg at det kan være en god plass å lage elskov. Privat, men sam- 1. Hvor lenge er det søndagsåpen butikk i Volda? A) B) C) Ingen har søndagsåpent 2. Hvor mange fagområder tilbys på Høgskulen i Volda? A) 9 B) 10 C) Hvor lenge er biblioteket åpent på onsdager? A) B) C) Hvilken butikk i Volda kjemper kampen mot kjedelig mat? A) Spar B) Rema C) Rimi Jeg er elev ved Høgskulen og leter etter en gutt som er kreativ, sexy og god i senga. På hvilken linje finner jeg flest av disse? - medlysetpå87 5. Hvilken temperatur var det på den varmeste dagen i Volda i august? A) 25 B) 23 C) Hvor mange barneskoler finnes i Volda? A) 11 B) 12 C) Hvilken kjede har tatt over Tren? A) Aktiv B) Spenst C) Stamina HOT 8. Hvor mye koster Kiwis Go helg-produkt? A) 16,90,- B) 15,90,- C) 14,90,- 9. Hvor mange kilometer er det fra Spinneriet i Volda til Amfi i Ørsta? A) 10 B) 11 C) Hvem møter Volda fotball på hjemmebane 13. oktober? A) Surnadalen B) Sunndal C) Hødd VOLDA ALUMNI #1 Navn: Jan Fredrik Bjørntvedt Alder: 35 Studerte i Volda: TV-journalistikk fra Jobber som: Sportsreporter i NRK Sporten og programutvikler i samme kanal Aktuell med: TV-serien «Min Idrett» og planlegger «Sommeråpent» 2013 De to beste årene i mitt liv Jan Fredrik Bjørntvedt har gjort det til en kunst å skape minneverdige TV-øyeblikk. Grunnlaget la han i Volda. FOTO: Marius Dalseg 35 INSTAVOLDA TAG BILDET DITT MED #PEIKESTOKKEN OG FÅ DET I AVISA! SVAR: 1) B 2) C 3) C 4) A 5) B 6) A 7) C 8) A 9) A 10) B Eirik Løkkemoen Bjerklund Hvorfor journalistikk i Volda? Jeg lagde et ukentlig TV-program for Sandefjord Fotballklubb, og møtte en nåværende NRK-journalist som sa jeg burde begynne å studere i Volda. Han fortalte meg hvilket fantastisk studiested Volda er, og mente at jeg burde komme meg dit med en gang. Men det var all praksisen og mulighetene til filming og redigering som gjorde at jeg valgte å dra dit. Hvordan var livet i Volda? Det var de to beste årene i mitt liv. Jeg husker veldig godt den aller første festen i fadderveka, hvordan det bare sa klikk med alle i klassen. Det var ikke før jeg kom ut i arbeidslivet at jeg virkelig oppdaget hvor bra Volda var. Jeg trodde jeg bare skulle ha et vanlig studentliv i Volda, og spille fotball ved siden av. Men sånn ble det ikke. Det var frihet, godt miljø og veldig mange gode opplevelser. Jeg fikk nye venner som jeg fortsatt holder kontakten med. Hva er ditt beste studenttips? Ikke jobbe så mye du kan, men heller få så mye erfaring du kan! Vær med på forskjellige prosjekter, som studentradio og student-tv. Spesielt for de som studerer mediefag er erfaring og studierelatert moro du har vært med på noe som gjør deg bedre rustet til arbeidslivet. Som Volda-student var jeg ikke på så mange forelesninger. Men jeg var mange timer ute og filmet, og i redigeringsrommet. Det er viktig å få mengdetrening på det praktiske. Hvilket triks fra utdanningen tar du med deg på jobb hver dag? Å tenke annerledes og tenke utenfor boksen. Jeg bruker å spørre meg selv: Hvordan skal jeg gjøre dette på en annen måte enn de som har gjort dette før meg? Hva er ditt villeste minne? Jeg var på jobb i NRK og skulle fly tilbake til Volda bare for å være med på eksamensfesten. Det ble en vill natt. Jeg skulle ta flyet tilbake til Oslo tidlig neste morgen, men var nok ikke edru da jeg satte meg på flyet. Det merket jeg midtveis i flyturen. Plutselig ble jeg syk og måtte legges i stabilt sideleie. Jeg hadde problemer med å puste og fikk oksygentilførsel. Måtte rett til legevakten da vi landet. Der sendte jeg melding til sjefen om at jeg ikke kom på jobb den dagen. Jeg har en følelse av at alle på jobben har en teori om hvorfor jeg var borte. «Som Volda-student var jeg ikke på så mange forelesninger.» Jan Fredrik Bjørntvedt om prioritering av skolearbeidet Jan Fredriks mest legendariske festminne Beste fest var da vi hadde konsert med studentbandet vårt på Rokken. Vi spilte coverlåter av Britney Spears og Åge Aleksandersen, og det låt jo helt forferdelig. Likevel var vi rockestjerner for en kveld, og jentene kastet både det ene og det andre opp på scenen. Det tok helt av. En annen gang tok vi turen til TVstudioet på skolen etter en fuktig kveld på Rokken. Der spilte vi inn en sending og det ble mye bar overkropp. Har alltid lurt på om det finnes opptak av dette, og om lærerne noen gang har funnet det ut.

19 KVA SKJER I VOLDA * OKTOBER/NOVEMBER KONSERT Askil Holm på Rokken FILMVISNING Fri Flyt FIlm Tour 2012 på Rokken MUSIKK «Inger-Lise elsker 70-tallet», Sjøborg kulturhus, Ulsteinvik DJ Akai & Beekay på Det Grøne Treet UTELIV Cuban night på Rokken 5. KONSERT Vinni m/band på Rokken KONSERT Mat Eilertsen, «Sky- Dive», Ørsta kulturhus OPERA Madama Butterfly, Operahuset Nordfjord (også 6., 9., 10., 12. og 13. oktober) 6. FOTBALL 3. div menn: Hareid - Volda KONSERT «Elton John», Stryn kulturhus MUSIKK «Yngstemann snurrer fete svisker og forteller ingen vitser» på Det Grøne Treet 10. KVISS på Rokken KLUBB Mittwoch på Det Grøne Treet m/gjeste-dj 11. KONSERT med Kari Bremnes, Ørsta kulturhus RADIOBINGO på Det Grøne Treet 12. NATURA Grotte- og buldretur Sandsøy/Dolsteinhol KONSERT John Olav Nilsen og Gjengen på Rokken 13. NATURA Grotte- og buldretur Sandsøy/Dolsteinhol FOTBALL 3. div menn: Volda - Sunndal, Volda kunstgras MUSIKK Hyllest til Erik Bye: «Tilbake til Sangene!», Sjøborg kulturhus, Ulsteinvik MUSIKK Daft Club på Det Grøne Treet 16. UNDERHOLDNINGSSHOW Talentjakten på Rokken. Opent for alle. 17. KVISS/KONSERT med Highaskite på Rokken KLUBB Mittwoch på Det Grøne Treet m/gjeste-dj 18. TRENING Spinnmaraton på Tren med innsamling til TV-aksjonen 21. oktober KONSERT Susanne Sundfør på Rokken MUSIKK Funk you på Det Grøne Treet 19. KONSERT Audrey Horne på Rokken 20. NATURA Stormtur til Runde FOTBALL 3. div menn: Bergsøy - Volda, Fosnavåg KONSERT Susanne Sundfør, Stryn kulturhus MUSIKK Saturday Sessions med DJ Marieke Mulders og VJ Dujmusic 21. NATURA Stormtur til Runde BOKFEST Familiedag på Ivar Aasen-tunet 24. LITTERATUR Arnfinn Kolerud les og samtalar om boka «Kom ikkje inn i mitt hus», Ivar Aasen-tunet KVISS/KONSERT Hundred Streams, Rokken KLUBB Mittwoch på Det Grøne Treet m/gjeste-dj KONSERT Déjà vu - ein hyllest til Crosby, Stills, Nash & Young, Ørsta kulturhus 25. UNDERHOLDNING Henrik Thodesen ein torsdagskveld på Sjøborg, Ulsteinvik MUSIKK Top of the Rocks på Det Grøne Treet 27. KONSERT Karpe Diem, Rokken MUSIKK «Min song og hjarteskatt», Beate Slettevoll Lech, Ulstein kyrkje FILM Daves Movie Night på Det Grøne Treet 28. HANDBALL 2. div damer: Volda - Meldal, Voldahallen 31. KVISS på Rokken KLUBB Mittwoch, Det Grøne Treet m/gjeste-dj KONSERT Kurt Nilsen, Sjøborg kulturhus, Ulsteinvik 1. KONSERT Dumdum Boys på Rokken KLUBBKVELD på Det Grøne Treet 2. KONSERT Sondre Lerche på Rokken KONSERT Ida Jenshus, Ørsta Kulturhus 3. KONSERT Kurt Nilsen, Operahuset Nordfjord 4. MUSIKK Ulstein mannskor, Cabaret med Evert Taube, Sjøborg kulturhus, Ulsteinvik * og andre stadar OKTOBER 2012 Illustration Eduardo Garcia