Nord-Trøndelag. 16/ Eli Rishaug

Transkript

1 - et ansvar for FYLKESTINGET i Nord-Trøndelag Innherred Samkommune Postboks LEVANGER Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 16/ Eli Rishaug Tilsagn KMD Regionalt utviklingsprogram for Nord-Trøndelag Tildelingsbrev regionalt fond Innherred samkommune 1. Økonomisk ramme regionalt /kommunalt fond 2016 Nord-Trøndelag fylkeskommune overfører kr ,- som ramme for regionalt fond Innherred samkommune Føringer for forvaltning av Regionalt/ Kommunalt fond Forvaltningen av fondet skal gjennomføres i samsvar med Regionalt Utviklingsprogram for 2016 (RUP) vedtatt av fylkestinget De regionale målene for utviklingspolitikken er slått fast i RUP Følgende vilkår gjelder for forvaltningen av fondet: o Fondet skal anvendes i tråd med RUP o KMDs retningslinjer for kap. 551 postene 60 og 61 gjelder for fondet (se vedlegg) o Midler fra fondet kan ikke brukes til ordinære kommunale driftsoppgaver o Det forutsettes at kommunenes eget næringsapparat tar aktivt del i forvaltningen av fondet. o Fylkeskommunen og andre (kommuner/regionråd) som forvalter midler over kap. 551 post 60 og 61, skal bruke systemet for saksbehandling og rapportering på ionalforvaltnin.no Hovedmålet i Regionalt Utviklingsprogram for perioden er; Næringsvekst i Nord-Trøndelag RUP har 4 strategiske innsatsområder; o Tilrettelegging for næringsutvikling o Innovasjon og entreprenørskap o Rekruttering til nordtrøndersk arbeids- og næringsliv o Kompetanse for framtidig næringsvirksomhet Nord-Trøndelag fylkeskommune Orgenhet: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: for kultur og regional Seilmakergata postmottak@ntfl(.no Postadresse: 7735 STEINKJER Postboks rg.nr.: Bankkonto: Internet: 7735 STEINKJER

2 ..4"S*!" Disse innsatsområdene er føringer for regionalt fond Innherred Samkommune sitt arbeid med å gjennomføre Regionalt Utviklingsprogram For øvrig vises det til RUP 2016, kap. 6 Tilskudd kan is til ros'ekt tiltak' o hvor formalet er å utvikle tilbud og rammebetingelser som kan styrke og videreutvikle næringslivet og det regionale arbeidsmarkedet o som bidrar til at regionen og lokalsamfunnet blir mer attraktive å bo i, flytte til og arbeide i Det skal utarbeides vedtekter for bruken av midlene. 3. Samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunene Kommunene i Nord-Trøndelag har en sentral rolle i RUP, og fylkeskommunen vil fortsatt utvikle RUP i nært samarbeid med kommunene. Årlig gjennomføres regionale møter med alle kommunene i fylket for operasjonalisering og innspill. I tillegg inviteres kommunene til et felles møte hver høst for drøfting av forslag til RUP. Kommunene deltar også i RUP-partnerskapet gjennom KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon). Fylkeskommunen deltar på regionrådenes møter. Fylkeskommunen tildeler regionale/kommunale fond til kommunene hvert år gjennom RUP. Det vises ellers til vedlegg 3, Retningslinjer for bruk av regionale/kommunale fond Faglig veiledning Itillegg til tildelingen av regionale/kommunale fond vil Nord-Trøndelag fylkeskommune bidra med faglig bistand etter behov. Dette følges også opp gjennom fylkeskommunens og kommunenes felles arena Nord-Trøndelag Forum for Næringsutvikling. Med ilsen g? Téiujffé/S/. r IZ A fylkesråd for miljø og regional utvikling Kopi: Levanger kommune Verdal kommune Proneo AS Vedlegg: 1. Avtale om bruk av fond KMDs oppdragsbrev med retningslinjer og forskrift for kap. 551 post 60 og 61 Rapportering og utbetaling av regionale/kommunale fond Retningslinjer for bruk av regionale/kommunale fond Regionalt Utviklingsprogram for 2016 Vedlegg 1 2

3 AVTALE Denne aksepten skal undertegnes og returneres til Nord-Trøndelag Regionalt fond Innherred samkommune fylkeskommune enten pr. epost: eller pr. post Postboks 2560, 7735 Steinkjer innen Tilsagnsdato: tre måneder fra ti/sagnsdato. 1- sagnsnummer: KMD_2015_5 Arkivsaksnummer: 16/00594 Bekreftelse: Undertegnede forplikter seg herved til å følge Retningslinjer for bruk av regionale/kommunale fond 2016 Sted og dato Underskrift Fondet utbetales til: Navn: Adresse: Bankkonto: Steinkjer Unde kriftfi / V/J eígfsfsfiík fylkesråd for miljø og regional utvikling *Oversikt over styringsgruppe samt vedtekter for fondet skal legges ved innsending av underskrevet avtale. 3

4 DET KONGELEGE KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT 'it Nord-Trøndelag fylkeskommune Seilmakergata STEINKJER Dykkar ref Vår ref Dato 15/ Statsbudsjettet 2016 Kap. 551, post 60 Tilskot til Nord-Trøndelag fylkeskommune for regional utvikling - Oppdragsbrev - Ramma er fastsett til 89,34 mill. kroner. Tilsegn nr.: Innleiing Vi viser til Prop. 1 S ( ) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Innst. 16 S ( ). Departementet følgjer opp Stortingets budsjettvedtak for 2016 av 12. desember 2015 gjennom dette oppdragsbrevet. Løyvinga over kap. 551, post 60 Tilskot til /fiflkeskommunane for regional utvikling for budsjettåret 2016 fordeles og stilles til disposisjon for den enkelte fylkeskommune. 2 Ramme Løyvinga på posten er på mill. kroner. Innanfor ramma er det sett av 46 mill. kroner til Innovasjon Noreg for å dekkje administrasjons- og gjennomføringskostnader for ordningar som blir finansierte på posten. Departementet har sett av 82,5 mill. kroner til omstilling og 71,3 mill. kroner til grenseregionalt samarbeid Interreg VA og ENI (Kolarctic). Sjå punkt 4.1 og 4.2 for nærare omtale. For 2016 er det satt av 10 mill. kroner til Verdiskaping og næringsutvikling i fiellomráda. Løyvinga på posten inkluderer Postadresse Kontoradresse Telefon* Sakshandsamar Grethe Lunde NO- Org no poslmonak zjgkmd dep no hrtp Hunt kmd dep no SS8

5 4 i mill. kroner i ekstraordinære statlege omstillingsmidlar til Lierne kommune i Nord-Trøndelag. Ramma til Nord-Trøndelag fylkeskommune er fastsett til 89,34 mill. kroner. Ramma til Nord-Trøndelag fylkeskommune inkluderer 15 mill. kroner til ekstraordinært omstillingsarbeid i Lierne kommune i For desse midlane viser vi til vilkåra i brev datert Vi ber om eige rapportering for bruken av desse midla innan 1. mars Ei oversikt over fordelinga av midlane til dei enkelte fylkeskommunane og Oslo kommune er å finne ivedlegg 1. 3 Overordna regional- og distriktspolifiske mål og strategiar Måla i regional- og distriktspolitikken er å oppretthalde hovudtrekka i busetjingsmønsteret, ta i bruk dei menneskelege og naturgjevne ressursane i heile landet for størst mogleg nasjonal verdiskaping, sikre likeverdige levekår og gje alle reell fridom til å busetje seg der dei vil. Departementet har eit særleg ansvar for å bidra til å utløyse verdiskapingspotensialet i område med geografiske og demografiske utfordringar når det gjeld vekst og utvikling. Regjeringa vil leggje grunnlaget for å styrkje vekstkrafta og sikre gode levekår i alle delar av landet. Regjeringa fornyar regionalpolitikken gjennom ei brei tilnærming og prioriterer dei generelle rammevilkåra for næringslivet og ei utvikling av samspelet mellom byar og regionar. I Prop. 1 S ( ) Kommunal og moderniseringsdepartementet er måla for programkategori Distrikts- og regionalpolitikk presentert, sjå og vedlegg 3 til dette brevet. 4 Oppdrag til fylkeskommunane Fylkeskommunane har som oppgåve å vere regionale utviklingsaktørar. I dette ligg det å setje mål og strategiar for verdiskaping og regional utvikling. Utfordringane og moglegheitene varierer, og fylkeskommunane prioriterer innsatsen ut i frå sine regionale mål og strategiar innanfor nasjonale føringar. Vidare ligg det i rolla å mobilisere og sjå ulike fagområde i samanheng. Det er spesielt viktig at fylkeskommunane, for å nå nasjonale og regionale mål, ser sine eigne ansvarsområde med verdi for regional utvikling i samanheng. Når fylkeskommunen gjev oppdrag til verkemiddelapparatet, er det med sikte på å realisere dei strategiar og nå dei mål som fylkeskommunane har satt. Departementet legg vekt på at fylkeskommunane, kommunane og andre regionale aktørar samarbeider aktivt for å målrette utviklingstiltak, og at desse tiltaka byggjer på kommunale og fylkeskommunale planprosessar og planar. Side 2

6 Tilgang på arbeidskraft med relevant kompetanse i heile landet er ein nødvendig føresetnad for konkurransekraft og verdiskaping. Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kunnskapsdepartementet vil saman med fylkeskommunane klarleggje om det er utfordringar knytte til det regionale samarbeidet om kompetanseplanlegging og -tiltak, og korleis utfordringane kan følgjast Opp. 4.1 Bruk av midlane F ylkeskommunane har eit distrikts- og regionalpolitisk oppdrag jf. Meld. St. 13 ( ) Ta heile Noreg i bruk. Midlane på posten skal i hovudsak nyttast innanfor det distriktspolitiske verkeområdet. Innanfor det distriktspolitiske oppdraget kan fylkeskommunane mellom anna finansiere tilskot, lån med vidare, til næringslivet gjennom Innovasjon Noreg. Fylkeskommunane har og eit regionalpolitisk oppdrag. Nokre av midlane kan difor nyttast utanfor verkeområdet for å utløyse det regionale verdiskapingspotensialet og utvikle attraktive regionar og senter for folk og næringsliv i heile landet. Det er og ein del av det regionalpolitiske oppdraget â ta initiativ til samarbeid mellom sektorinnsatsar og eigne innsatsar. Fylkeskommunane skal prioritere bruken av dei regionale utviklingsmidlane i forpliktande partnarskapar med næringslivet og andre aktørar lokalt og regionalt. Bruken av midlane skal vere i samsvar med mål og prioriteringar i dei regionale utviklingsstrategiane innanfor nasjonale føringar. N ærings- og bedriftsretta tiltak skal prioriterast. Departementet ber fylkeskommunane leggje vekt på kvalitet på prosjekt som det blir innvilga støtte til. Av dei bedriftsretta midlane har departementet eit mål om at minst 40 pst. skal nå fram til kvinner. 4.2 Gjennomføringskostnader i Innovasjon Noreg Fylkeskommunane skal dekkje administrasjons- og gjennomføringskostnader for oppdrag som dei gjev til Innovasjon Noreg (IN). Etter avtale med KS og IN blir midlane overførte direkte frå departementet til IN. For 2016 stiller departementet 46mill. kroner til disposisjon for IN på post 60 på vegner av fylkeskommunane. Basiskostnadene til IN blir dekte på kap. 2421, post 70 under Nærings- og fiskeridepartementet. 4.3 Skjonstildelingane Regional omstilling I 2016 er det etter skjøn sett av 82,5 mill. kroner til omstilling. Tildelinga er basert på innspel frå fylkeskommunane om særlege omstillingsbehov i regionar og lokalsamfunn, og ei vurdering av både kortsiktige og langsiktige omstillingsbehov. Side 3

7 Omstillingsmidlane til den enkelte fylkeskommune er ikkje øyremerkte til føremålet og kan difor omprioriterast dersom fylkeskommunen ønskjer det. Av ramma på 82,5 mill. kroner er det sett av 20 mill. kroner for å møte utfordringane som følgjer av endringane i petroleumsnæringa på Sør- og Vestlandet. Hordaland fylkeskommune skal forvalte midlane, og midlane skal nyttast på tvers av fylkesgrensene. Desse midlane kan ikkje omprioriterast til andre føremål. Ei oversikt over fylkeskommunar som får tildelt midlar til omstilling, er å finne i vedlegg 1. Innovasjon Noreg vil og i 2016 få midlar til omstillingsarbeid på kap. 552, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling. Midlane skal sikre at selskapet kan vere eit nasjonalt kompetanseorgan for fylkeskommunane og kommunane på omstilling. Løyvinga skal og dekkje gjennomføringskostnader. Grenseregionalt samarbeid Interreg VA og EUs naboskapsprogram (ENI) Kolarctic I 2016 er det sett av 71,3 mill. kroner til fylkeskommunane til den statlege finansieringsdelen for norsk deltaking i Interreg VA og Kolarctic. I 2014 starta ein ny sjuårsperiode for Interreg. For 2016 legg departementet til grunn at fordelinga av Interreg-midlane mellom fylkeskommunane blir den same som i 2015, jf. vedlegg 2. Midlane til det enkelte programmet/ delprogrammet vil bli overførte til dei fylka som er sekretariat. Dette betyr at utbetalt ramme vil avvike frå tildelt ramme, vist i vedlegg 1. Ei oversikt over fylkeskommunane og sekretariata som deltek, er å finne i vedlegg 2. Departementet har meldt støtte frå programkategori til små og mellomstore bedrifter som deltek i Interreg-prosjekt til ESA, etter reglane for det generelle gruppeunntaket for offentleg støtte (General Block Exception Regulation - GBER). Dette gjeld og kap. 551, post 60, for støtte som er gitte frå fylkeskommunane innanfor Interreg VA. Dersom sekretariata gir støtte til små og mellomstore bedrifter for å delta i Interreg-program, er det krav til kva for aktivitetar som kan få støtte. Sekretariata har ansvar for å følgje opp kravet om særskild rapportering og offentliggjering av støtta. Departementet vil informere nærare om dette i eit eige skriv. Verdiskaping og næringsutvikling i fiellomrdda I 2016 er det sett av 10 mill. kroner til nettverksbygging, auka kompetanse og innovasjon i íjellområda. Midlane skal nyttast til innsats på tvers av fylkeskommunane. Oppland fylkeskommune har det overordna ansvaret for forvaltninga av midlane. Desse midlane kan ikkje omprioriterast til andre føremål. 4.4 Andre løyvingar under programkategori som fylkeskommunen forvaltar Nokre fylkeskommunar får løyving på kap. 551, post 61 Næringsretta midlar til regional utvikling, kompensasjon for auka arbeidsgjevaravgifl. Løyvinga for 2016 er på 225,3 mill. kroner. Dei fylkeskommunane som får løyving på posten vil få eit eige tildelingsbrev i Side 4

8 løpet av første kvartal 2016, når den fylkesvise fordelinga av posten er klar. Departementet legg til grunn at næringslivet aktivt blir trekt inn i arbeidet med korleis midlane skal nyttast. I Stortingets vedtak om statsbudsjettet for 2016 er det bestemt at ordninga skal awiklast etter 2018, etter å ha vart i 15 år. Vi viser elles til omtalen i Prop. 1 S ( ) Konzmunal og ønoderniseringsdepartementet og Innst. 16 S ( ). F øringane i dette brevet gjeld og for brev om tildelingar på post Nasjonale verkemiddelaktørar og andre løyvingar under Kommunal- og modemiseringsdepartementet Under dette punktet har departementet lista informasjon om program og aktørar som er knytt til programkategori som vi meiner er relevante for fylkeskommunane. Dette fordi fylkeskommunane har ei rolle i å støtte opp om arbeidet på andre område, og tildelar midlar til ei rekke tiltak og program saman med departementet. 5.1 Fylkeskommunane sitt samarbeid med anna verkemiddelapparat Innovasjon Noreg Innovasjon Noreg er i kontinuerleg dialog med næringslivet i regionane. Dei skal gje råd til fylkeskommunane i arbeidet deira med å setje mål og leggje strategiar for utviklinga av næringslivet i fylket. Fylkeskommunen gjev oppdrag til Innovasjon Noreg som ein del av arbeidet med å realisere slike strategiar. Med omsyn til planlegging av aktivitet i Innovasjon Noreg skal fylkeskommunane fastsetje ramma så raskt som mogleg og sende oppdragsbreva før 1. mars. Dersom det ikkje lèt seg gjere, skal fylkeskommunane underrette Innovasjon Noreg om når oppdragsbrevet vil kome. For å realisere ambisjonane om å forenkle, slik det er beskrive i Meld. St. 22 ( ) Verktøy for vekst - Innovasjon Norge og SI VA SF, er det viktig at oppdraget er tilpassa målstrukturen til selskapet. Oxford Research har utarbeidd ein mal for korleis oppdragsbreva frå fylkeskommunane kan sjå ut.1 I tråd med oppsummeringa frå Samarbeidsforum for Innovasjon Noreg 27. november 2013 ber vi om at denne malen blir lagd til grunn for oppdragsbreva. Siva Siva initierer og støttar næringshagar og inkubatorar i heile landet. Når fylkeskommunane gir støtte direkte til næringshagar, inkubatorar eller kunnskapsparkar, som er del av Siva sitt næringshage- eller inkubatorprogram, treng fylkeskommunane ikkje å melde denne støtta til ESA. Det er ein føresetnad at fylkeskommunane sender kopi av tilskotsbrevet til kvar einskild næringshage/ inkubator/ kunnskapspark til Siva, slik at Siva kan rapportere inn støtta til ESA på vegner av fylkeskommunane. Frist for å sende kopi av tilskotsbrev til Siva er 1. desember 2016 til firmapost@siva.no.dersom fylkeskommunane gir støtte til lforenklet stvrin av Innovason Nor es distriktskontorer Side 5

9 næringshagar, inkubatorar eller kunnskapsparkar som ikkje er del av Siva sine program, må fylkeskommunane sjølve vurdere om støtta blir omfatta av reglane for offentleg støtte, og følgje opp med naudsynte tiltak i forhold til ESA Noregs forskíngsrád (Forskingsrádet) Forskingsrådet koplar næringslivet i fylka med forskingsmiljø og finansierer forskingsprosjekt. Fylkeskommunen finansierer mobiliseringsprosjekt og forskingsprosjekt i tråd med strategiane for utvikling av fylket. Forskingsrådet støttar fylkeskommunen i dette arbeidet. 5.2 Andre løyvingar under Kommunal- og modemiseringsdepartementet Utviklingsprogrammet for byregionar Programmet skal medverke til å styrkje vekstkrafta for byregionane som er med i programmet, og auke kunnskapen om det økonomiske samspelet mellom by og omland. Fase 2 av programmet starta opp hausten 2015 med 37 byregionar og 216 kommunar. Arbeidet i byregionane bør sjåast i samanheng med arbeidet for regional utvikling i regi av fylkeskommunane som regional utviklingsaktør. Vi oppmodar difor fylkeskommunane om å medverke til god samordning mellom arbeid i programmet og anna utviklingsarbeid i fylket, og til å gje fagleg støtte til arbeidet innanfor ramma av arbeidet med regional utvikling. Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret) I 2016 skal Distriktssenteret etablere og drive faglege nettverk for kommunar, fylkeskommunar og andre aktørar om lokalt utviklingsarbeid. I tillegg skal Distriktssenteret framleis drive det nasjonale læringsnettverket i Utviklingsprogrammet for byregíonar og vere eit ressurssenter for kommunesamanslåingar. Lokal samfunnsutvikling vil vere ei viktig oppgåve i Distriktssenteret skal vere eit knutepunkt for kunnskapsutvikling og formidling om lokal samfunnsutvikling i brei forstand. Vi oppmodar fylkeskommunane om å samarbeide med Distriktssenteret, mellom anna på området lokal samfunnsutvikling. 6 Økonomiforvaltning 6. 1 Forskrift for distríkts- og regionalpolitiske virkemidler og retningslinjer Fylkeskommunane har ansvar for at forvaltninga og bruken av verkemidla skjer i tråd med forskrzfi for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler av 1. januar 2014 og retningslinjer for kap. 551, postane 60 og 61 (if. vedlegg 6 og 7). Vi ber om at fylkeskommunane gjer forskrifta og retningslinjene kjende for alle tilskotsforvaltarane på kap. 551, post 60 og 61. Alle tilskotsforvaltarar skal gjere ei konkret vurdering av om reglane om offentleg støtte kjem til bruk på tilskotet, før dei gjer vedtak om tildeling. Gruppeunntaket, som Side 6

10 inneheld ei liste over tiltak som er godkjende på førehand av ESA, er no omsett til norsk, sjå Nærings- og fiskeridepartementet sine nettsider. Regelverket om offentleg støtte har nyleg blitt revidert i EU/ EØS. Noreg er etter dei nye reglane forplikta til å innføre eit register for offentleg støtte innan 1. juli 2016.? Eit slikt nasjonalt register er planlagt etablert første halvår 2016 i regi av Brønnøysundregistra. Fylkeskommunane, eller andre som forvaltar midlar på kap. 551, post 60, må registrere bedriftsretta støtte i det nye registeret, når det er oppretta, etter gjeldande reglar. Kravet gjeld støtte på euro eller meir. Det vil også bli høve til å registrere støtte under euro. 6.2 Regionalforvaltningmo Alle tilskotsordningar må kunngjerast på regionalforvaltning.no, og søkjarar må nytte nettstaden for å sende inn søknader. Alle forvaltarane skal rapportere om bruken av midlane på kap. 551, postane 60 og 61 gjennom regionalforvaltningno. Departementet oppmodar alle fylkeskommunane om å tai bruk modulen for sakshandsaming i regionalforvaltningno. Det vil gje større utbytte av systemet og ei meir effektiv sakshandsaming. Fylkeskommunane har ansvar for å sjå til at alle forvaltarar bruker regionalforvaltning.no. Fylkeskommunane skal yte bistand til kommunar, regionråd og andre forvaltarar i bruk av regionalforvaltning.no og sørgje for god kvalitet i rapporteringa til departementet. Departementet ønskjer at alle fylkeskommunane skal ha god fagleg kompetanse om dei ulike modulane over tid. Difor ønskjer departementet at alle fylkeskommunar til alle tider skal ha ein fagansvarleg, som både departementet og brukarane kan ha som kontaktperson. V1 ber om at fylkeskommunane peiker ut ein fagansvarleg innan 1. februar 2016 til 'o-e il.aalerud@kmd.de.no. 6.3 Når fylkeskommunane delegerer forvaltninga til andre Fylkeskommunen kan delegere tilskotsforvaltninga til andre tilskotsforvaltarar, jf. forskrifta 4. Etter at ramma til andre tilskotsforvaltarar er vedteken, skal fylkeskommunane utarbeide eit oppdragsbrev eller ein avtale/ kontrakt i samsvar med retningslinjene kap. 3 Delegering av forvaltninga. 6.4 Overføring av midlar Midlane til fylkeskommunane blir overførte tre gonger i året: 1. februar, 1. juni og 1. oktober. Midlane blir overførte til dei same kontoane som i 2015 viss ikkje fylkeskommunane gjev beskjed om noko anna. 6.5 Kontroll 2Jf. brev daten l.juli.20l5 om endringar i lov 27. november 1992 nr. ll7 om offentleg støtte. Side 7

11 Riksrevisjonen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har høve til å kontrollere at midlane blir forvalta og brukte i tråd med dette oppdragsbrevet, forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler og retningslinjene for kap. 551, postane 60 og Rapportering, evaluering og fristar Departementet gjev skriftleg tilbakemelding på rapporteringa frå fylkeskommunane. 7.1 Rapportering på filsegner og rammer som blei gjevne for 2015 Fylkeskommunar, kommunar, regionråd og eventuelle andre forvaltningsorgan skal rapportere om bruken av midlane frå kap. 551, postane 60 og 61 gjennom regionalforvaltning.no. Vedlegg 4a er ei rettleiing om bruken av kategoriane i rapporteringa. På bakgrunn av rapporteringa lagar departementet oversikter til dømes over kva mål midlane blir brukte under, og kvar midlane blir brukte. Oversiktene blir samla i ein aktivitetsrapport som blir publisert på regjeringen.no. 7.2 Beskrivande rapportering for budsjettåret 2015 Rapporteringskrava for den beskrivande rapporteringa er presenterte i vedlegg 4b. Malen blei justert i 2014for å klarleggje kva slags informasjon departementet har bruk for. Frå og med budsjettåret 2015skal alle fylkeskommunane bruke den nye malen. F ylkeskommunane skal og omtale evalueringar av dei regionale utviklingsmidlane. 7.3 Rapportering om planlagd bruk for 2016 Fylkeskommunane skal innan 15.juni 2016rapportere om den planlagde bruken av midlane for 2016i regionalforvaltning.no. Dette er ein del av rapporteringa til Stortinget. Midlane skal registrerast som bevilgning på forvaltar ( KMD-forva1ter : Fylkeskommune, kommuner, regionråd, Innovasjon Norge eller andre) og type midlar ( KMD-midler : Regional utvikling, næringsfond, omstilling og Interreg). For Interreg er det sekretariatsfylka som har ansvar for å registrere midlane i regionalforvaltning.no. 7.4 Fristar i februar Frist for innsending av rapport for 2015i regi0na1f0rva1tning.no 1. februar Frist for å peike ut ein fagansvarleg for regionalforvaltning.no 1. mars Frist for å sende oppdragsbrev til Innovasjon Noreg 21. mars Frist for beskrivande årsrapport for mai Frist for rapportering av transportstøtte for juni Frist for rapportering om planlagd bruk av midlar for august Frist for innspel om omstillingsbehov i desember Frist for å sende kopi av tilskotsbrev til Siva 8 Avslutning Side 8

12 Vi ber om at fylkeskommunane orienterer deltakarane i partnarskapen om innhaldet i dette brevet, og ønskjer fylkeskommunane og partnarskapen lykke til med utviklingsarbeidet i Oppdragsbrevet med vedlegg blir lagt ut på nettsidene til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Med helsing Hallgeir Aalbu (e.f.) Grethe Lunde Dette dokumentet er elektronisk godkjent og blir sendt utan signatur VEDLEGG Vedlegg 1 Statsbudsjettet 2016: Fordeling av kap. 551, post 60 (tabell) Vedlegg 2 Statlege midlar til grenseregionalt samarbeid Interreg VA og ENI (Kolarctic) Vedlegg 3 Mål for programkategori Distrikts- og regionalpolitikk 2016 Vedlegg 4a Krav og veileder til statistikkrapportering for kap. 551, postene 60 og 61 Vedlegg 4b Krav til beskrivende årsrapport til KMD for midlene over kap. 551, postene 60 og 61 Vedlegg 5 Fordeling av løyving på programkategori Vedlegg 6 Forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler Vedlegg 7 Retningslinjer for distrikts- og regionalpolitiske verkemiddel Side 9

13 Kopi til: Kulturdepartementet Landbruks- og matdepartementet Kunnskapsdepartementet Nærings- og fiskeridepartementet Riksrevisjonen Innovasjon Norge Hovedkontoret Innovasjon Norge Nord Trøndelag Norges forskningsråd SIVA - Selskapet for industrivekst SF Distriktssenteret Sametinget Postboks 8030 Dep Postboks 8007 Dep Postboks 8119 Dep Postboks 8090 Dep Postboks 8130 Dep Postboks 448 Sentrum Serviceboks 2540 Postboks 564 Postboks 1253 Sluppen Ogndalsvegen 2 Avjovárgeaidnu OSLO OSLO OSLO OSLO OSLO OSLO STEINKJER LYSAKER TRONDHEIM STEINKJER KARASJOK Side l0

14 Vedlegg 4a: Krav og veileder til statistikkrapportering for kap. 551, postene 60 og 61 (Sist revidert oktober 2015, endringer markert i rødt) Dokumentet inneholder krav og veileder til rapportering av gitte tilsagn over kap. 551, postene 60 og 61 (statistikkdelen). Det er en forutsetning at støtten tildeles i samsvar med reglene for offentlig støtte og andre relevante retningslinjer og forskrifter. Eventuelle feil i rapporteringen skal rettes opp så snart som mulig. 1. Krav til hvem som skal rapportere Fylkeskommunen er ansvarlig for at alle som forvalter midler over kap. 551, postene 60 og 61, rapporterer på virkemiddelbruken til KMD gjennom re ionalforvaltnin.no. Dette gjelder ikke for Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva, som rapporterer direkte til departementet. Fristene er fastsatt i oppdragsbrevet. 1.1 Rapportering pà kommunale og regionale næringsfond Det er kommunene og regionrådene som skal rapportere på kommunale og regionale næringsfond. Ved særskilt behov kan fylkeskommunene rapportere på vegne av kommunene og regionrådene. Rapporteringen skjer på følgende måte: 1. Fylkeskommunen oppretter et særskilt budsjettområde for næringsfond. 2. I feltet "Type midler skal det registreres 2 - KNF" eller "4 - Omsüllingsfond". 3. I feltet "Forvalter" skal det registreres "5- Kommuner" eller "4 - Regionråd". 1.2 Krav til innhold i statistikkrapporteringen 0 F orvaltere: Forvaltningsaktører skal spesifiseres, også om det er fylkeskommunen selv. 0 Type midler: Spesifisér om midlene er avsatt til regional utvikling, omstilling, regionale og kommunale næringsfond, eller Interreg. 0 Rammeoverføring: Overføringene til den som har fått delegert forvaltningsansvar skal spesifiseres. 0 Ramme vs. rosekt: Midler fra fylkeskommunen til spesielle program/ tiltak under f.eks. Siva, Forskningsrådet og Ungt entreprenørskap registreres som prosjekt under fylkeskommunen. De som forvalter midlene har ansvar for å rapportere på bruken av dem. 0 Pro am vs. ros`ekt: Hvert enkelt tilskudd skal registreres som unike prosjekter. 0 Tilskudd vs. k'ø av teneste: Støtteforrn (tilskudd, off. anskaffelse) registreres i eget felt. 0 Kategorier: Prosjektene kategoriseres etter hovedmål og kategorier (se veileder). 0 Mål er o øvri e re 'strerin skate orier: Følgende skal framgå av rapporteringen: kvinner, unge, innvandrere, miljø, Interreg, næringskode, reiseliv. 0 Geografi: Tiltaket skal registreres i den eller de kommunene hvor tiltaket får størst effekt. Jo mer stedbundet prosjektet er, dess færre kommuner skal registreres. 1.3 Transportstøtte 0 60 o 61- ost midler: Støtten registreres på bedriftsnavn, org.nummer, tilsagnsbeløp, antall ansatte i bedriften, næringskode (tosiffer NACE) og kommunenummer. 0 F lkeskommunale midler: Dersom fylkeskommunen bruker egne midler til transportstøtte og selv er forvalter, må det opprettes egen ramme for" transportstøtte fylkesmidler i regionalforvaltning.no. Det skal krysses av for" ja til at rammen er rapporteringspliktig til departementet.

15 2. Veileder til rapporteringskategoriene 2.1 Hovedmål 1 De første 15kategoriene ( ) er knyttet til hovedmål 1 Økt verdiskaping, sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. Til dette hovedmålet hører tre arbeidsmål: 1.1 Styrke konkurransekraften for etablerte bedrifter 1.2 Utvikle lokale og regionale næringsmiljøer 1.3 Øke antall lønnsomme etableringer Arbeidsmålene er ikke gjensidig utelukkende, og tiltak som rapporteres ide ulike kategoriene kan tenkes å bidra til flere av arbeidsmålene Direkte støtte til etablerte bedrifter, eldre enn 5 år Kategorien skal brukes for å rapportere på kommunale og regionale næringsfond. Kategorien omfatter alle former for direkte støtte til etablerte bedrifter eldre enn 5 år, som for eksempel: - investeringer - rådgiving, konsulentbistand og markedsundersøkelser - FoU-/ innovasjonsprosjekter i bedrifter - kompetansehevingstiltak for ansatte Kategorien skal ikke benyttes ved kjøp av tjenester, som for eksempel kjøp av utredninger (1250 Kunnskapsutvikling). Kategorien skal heller ikke nyttes når kompetansehevingstiltak er rettet mot enkeltindivider (2110 og 2120) Tiltak under gruppemeldt transportstøtte Transportstøtte kan kun ytes i forbindelse med den gruppemeldte transportstøtteordningen. Spesielle krav gjelder for rapportering av transportstøtte, jf over. F ylkeskommunene skal rapportere om midlene til transportstøtte som grunnlag for departementets rapportering til ESA Departementet skal ha rapport på alle middel som blir brukt under ordningen med regional transportstøtte. Dette gjelder midlene over kap. 551, postene 60 og 61 og egne fylkeskommunale midler. Dette gjelder ikke transportstøtteordninger som ikke er omfattet av EØS-avtalen, for eksempel innen landbruk og fiskeri. Fylkeskommunene må i egen skriftlig rapport synliggjøre at ordningen er praktisert innenfor forskrift om virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte og regional transportstøtte. Fylkeskommunene må særlig synliggjøre at transportstøtten til enkeltvirksomheter ikke er større enn maksimalt støttenivå i disse retningslinjene. De skriftlige rapportene skal omfatte all transportstøtte, også den som Innovasjon Norge eller andre operatører forvalter Næringshage Kategorien gjelder tilskudd til næringshager. En næringshage samlokaliserer mindre bedrifter for å fremme vekstkraft, samarbeid og faglig utvikling. Målet er økt regional verdiskaping gjennom videreutvikling og vekst i nye og eksisterende bedrifter. Næringshageprogrammet tilrettelegger for flere kunnskapsarbeidsplasser i distriktene. I næringshagen får små bedrifter tilgang til relevant kompetanse og nettverk, i tillegg til et faglig og sosialt fellesskap. Næringshagene er verdiskapingsmiljøer som har en rekke positive effekter for bedriftene, det regionale næringslivet og lokalsamfunnet. 2

16 N æringshageprogrammet legger sterk vekt på innovasjon og nyskaping. Privat næringsliv skal alltid være pådrivere til prosessen rundt etablering og utvikling av næringshagen. En næringshage organiseres som et aksjeselskap, med både private og offentlige eiere. Hovedtyngden av aktiviteten foregår innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Siva gir en nasjonal basisfinansiering til næringshager som er kvalifisert for deltakelse i næringshageprogrammet. I tillegg blir næringshagene finansiert av fylkeskommunen og med egenandel fra bedriftene selv Inkubator Inkubasjon er et verktøy for utvikling av nye vekstbedrifter eller for å utløse veksti eksisterende bedrifter. I en inkubator får gründere tilgang til profesjonelle forretningsutviklere, kapital og nettverk. Inkubatorene øker bedriftenes vekstkraft og skaper flere levedyktige bedrifter. Inkubatoren er tilknyttet større industribedrifter, universiteter eller høyskoler. Siva driver det nasjonale inkubatorprogrammet. Industrirettede inkubatorer er knyttet opp mot en eller flere større industribedrifter. Inkubatoren bidrar til økt vekst, knoppskyting og i omstillingsprosesser. Lokalsamfunnet får en bredere næringsstruktur, og virksomhetene får et profesjonelt redskap for utvikling av nye bedrifter og forretningsområder. FoU-rettede inkubatorer utvikler bedrifter fra forskningsmiljøer og regionale nyskapingsrniljø. Inkubatorene hjelper gründere med å kommersialisere gode ideer fra næringsliv, FoU og enkeltpersoner Regional FoU og innovasjon (VRI) Kategorien gjelder virkemidler for regional forskning og utvikling og innovasjon. VRI er Forskningsrådets særlige satsing på innovasjon gjennom samhandling. VRI skal utvikle kunnskap om og evne til samhandlings- og innovasjonsprosesser i regionene og fremme forskningsbasert innovasjon i norsk nærings- og arbeidsliv. Dette gjøres ved: o Å styrke samhandling for kunnskapsflyt mellom bedrifter, forskningsmiljøer og offentlige aktører 0 Ã mobilisere til og øke kvaliteten på forskningsbaserte utviklingsprosesser i bedrifter, offentlige virksomheter, nettverk og regioner 0 A gjennomføre innovasjonsfaglig forskning med regional betydning Sarnhandlingsprosjektene skal sikre god kunnskapsflyt mellom bedrifter, forskningsmiljøer og offentlige aktører og slik styrke de regionale innovasjonssystemene. VRI skal være en pådriver for forskningsbaserte utviklingsprosesser og få fram gode forskningsprosjekter til regionale, nasjonale og internasjonale finansieringsordninger. Samhandlingsprosjektene har et sett av virkemidler som benyttes i dette arbeidet. Innovasjonsforskningen er den andre hoveddelen av programmet. VRI finansierer innovasjonsfaglige forskningsprosjekter og den innovasjonsfaglige forskerskolen NO RSI, Norwegian Research School in Innovation. Forskningsprosjektene skal ha regional betydning og bedre kunnskapsgrunnlaget for innovasjonsarbeidet. 3

17 1240 Klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters er Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet sitt nye, helhetlige støttetilbud til organiserte klynger. Dette viderefører tilbudene som fram til 2013 ble gitt gjennom programmene Arena og Norwegian Centres of Expertise (NCE). I tillegg introduseres et nytt tilbud benevnt Global Centres of Expertise. Formålet til Norwegian Innovation Clusters er å utløse og forsterke samarbeidsbaserte utviklingsaktiviteter i klyngene, med sikte på å øke klyngenes dynamikk og attraktivitet og den enkelte bedrifts innovasjonsevne og konkurransekraft Kunnskapsutvikling for bedrifts-/næringsmiljøer Kategorien omfatter utvikling eller innhenting av kunnskap for bedrifts-næringsmiljøer, f.eks.: - analyser eller utredninger - forskningsprosjekter - forprosjekter og søknader Kategorien skal ikke benyttes for tilskudd til nasjonale program for næringsutvikling (kat ), eller til kompetansehevingstiltak rettet mot enkeltindivider (2110 og 2120) Bedriftsnettverk for økt konkurransekraft Kategorien omfatter utviklingsprosjekter hvor bransjer/ bedrifter/ bedriftsmiljø etablerer samarbeid og nettverk (gjeme også med andre aktører) for å oppnå synergier og økt konkurransekraft gjennom økt samhandling. Kategorien skal kun benyttes når det ikke er relevant å bruke kategoriene Profilering og internasjonalisering av bedrifts-/næringsmiljøer Kategorien omfatter tiltak for profilering og internasjonalisering av bedrifts-næringsmiljøer, og som gavner et større miljø enn en enkeltstående bedrift. Kategorien skal ikke benyttes for tilskudd til nasjonale program for næringsutvikling (kategoriene ), eller til kompetansehevingstiltak rettet mot enkeltindivider (2110 og 2120) Direkte støtte til bedrifter yngre enn 5 år Kategorien skal brukes for â rapportere på kommunale og regionale næringsfond. Kategorien omfatter direkte støtte til nyetableringer eller bedrifter som er yngre enn 5 år, som f.eks: - investeringer - rådgivning, konsulentbistand og markedsundersøkelser - FoU-/ innovasjonsprosjekter i bedrifter - kompetansehevingstiltak for ansatte Kategorien skal ikke benyttes ved kjøp av tjenester, som feks. kjøp av utredninger (1250), eller ved kompetansehevingstiltak rettet mot enkeltindivider (2110 og 2120) Etablererkontor/ -kurs/ -veiledning Kategorien omfatter etablererkontorer, etablererskoler/ -kurs og etablererveiledning Entreprenørskap i høyere utdanning og forskning (inkludert studentbedrifter) Kategorien omfatter aktiviteter for entreprenørskap i høyere utdanning og innenfor FoUmiljøer. Kategorien kan også inkludere nyskapingspriser. 4

18 Entreprenørskap i grunn- og videregående skole Kategorien omfatter ungt entreprenørskap, utvikling av elev- og ungdomsbedrifter og andre former for utdannings- og næringssamarbeid i grunn- og videregående skole som har entreprenørskap som formål Andre tiltak for entreprenørskap (ikke bedriftsrettede) Kategorien omfatter andre tilretteleggende tiltak for entreprenørskap som ikke omfattes av kategoriene Andre verdiskapingstiltak Kategorien brukes unntaksvis dersom ingen andre kategorier er dekkende. Det skal gis en kort forklaring på hva slags type prosjekt det er, og en begrunnelse for å støtte prosjektet. 2.2 Hovedmål 2 De neste åtte kategoriene ( ) omfatter hovedmål 2 Forbedre lokale og regionale rammebetingelser for næringsliv og befolkning. Til dette hovedmålet hører to arbeidsmål: 2.1 Styrke tilgang på relevant kompetanse i arbeidsmarkedene 2.2 Forbedre fysisk infrastruktur og redusere avstandsulemper i områder med få innbyggere og små markeder Utvikling av kurs eller utdanningsülbud som er relevant for det regionale arbeidslivet Kategorien omfatter tiltak som - fremmer desentralisert utdanning, herunder nettbaserte undervisningstilbud - kobler utdanningsbehov i næringslivet og relevante utdanningsmiljøer utvikling av undervisningsopplegg og opplæringsplaner for nye studietilbud og for tilbud av etter- og Videreutdanninger med relevans for arbeidslivet - annet skole-/næringslivssamarbeid med relevans for det regionale arbeidslivet Kategorien skal ikke benyttes for trainee-ordninger/hospitering (2120) Rekruttering av relevant arbeidskraft til regionen Kategorien omfatter tiltak som - trainee-ordninger - hospitering - andre incentiver for å rekruttere kvalifisert arbeidskraft til regionen Bredbànds-, mobil- og IKT-tiltak Kategorien omfatter bredbåndsprosjekter, mobildekningsprosjekter og prosjekter knyttet til økt bruk av IKT i offentlig og privat virksomhet Vannforsyning Prosjekter til vannforsyning skal registreres her. Kategorien omfatter kun støtte til nye vannverk/ renseanlegg (eller utvidelse av eksisterende) som påfører abonnentene store kostnader pga. lavt markedsgrunnlag. Kategorien omfatter ikke driftskostnader, som for eksempel utskifting av ledningsnett. 5

19 2230 Transportinfrastrukturtiltak Kategorien omfatter investeringer i fysisk infrastruktur, som blant annet støtte til kai/havner for ferger og persontransport. Kaianlegg i tilknytning til industriområde registreres under kategori Fysisk tilrettelegging av kommunale næringsareal Kategorien omfatter fysisk tilrettelegging av kommunale næringsareal, inkludert tilhørende vegframføring, utbygging av jernbanesidespor, industrikaier/sjeté i tilknytning til næringsarealer. Med kommunale næringsområder menes næringsområder som bygges ut i kommunal regi og som gir rom for flere etablerere Utredningsprosjekter for transportinfrastruktur Kategorien omfatter feks. forprosjekter og utredninger av tiltak som er støtteberettiget Utvikling av rutetilbud Kategorien omfatter utredninger og forprosjekter knyttet til utvikling av rutetilbud. Det gjelder ikke drifi av rutetilbud. 2.3 Hovedmål 3 De neste åtte kategoriene ( ) er knyttet til hovedmål 3 Utvikle attraktive regioner og senter for befolkning og næringsliv. Til dette hovedmålet hører to arbeidsmål: 3.1 Styrke tilgangen til tjenester for befolkningen i områder med få innbyggere og små markeder 3.2 Gjøre tettsteder og små og mellomstore byer mer attraktive som bosted og som lokaliseringssted for bedrifter Utvikling av dagligvarebutikker og drivstofiitilbud Kategorien omfatter støtte til utvikling av dagligvarebutikker og drivstofftilbud, inkludert e-billadestasjoner Planlegging og fysisk oppgradering av sentrumsområder, parker og grøntareal Kategorien omfatter f.eks.: generell kommunal sentrumsoppgradering, som miljøgate, opprustnings- og andre fysiske stedsutviklingstiltak utredninger/ forprosjekter hvor fysiske investeringer vurderes Kategorien skal ikke benyttes når tiltaket har som mål å profilere eller markedsføre et område (3240 eller 3250), eller når det er rettet mot friluftsliv (3220) eller arrangementer (3230) Tilrettelegging for friluftsliv og fritidsaktiviteter Kategorien omfatter planlegging og fysiske investeringer for friluftsliv og fritidsaktiviteter Utvikling av lokale/ regionale kultur- og idrettstilbud/ -arrangementer Kategorien omfatter - kulturfestivaler, -arrangementer og andre kulturtilbud for lokalbefolkningen - idrettsstevner, -arrangementer og andre idrettstilbud for lokalbefolkningen Kategorien omfatter ikke støtte til nasjonale kultur-/idrettsarrangementer. 6

20 3240 Profilerings- og utviklingstiltak for turisme/ besøkende Kategorien ornfatter tiltak som vil gjøre stedet mer attraktivt for turisme, f.eks.: - tiltak for områdeprofilering og markedsføring av et område - utvikling av opplevelsestilbud med turister og besøkende som målgruppe - tilrettelegging for turistkontorer og lignende (ikke bygninger) Profileringsültak for økt bosetting/ bedriftslokalisering Kategorien omfatter prosjekter som vil gjøre stedet mer attraktivt for befolkning og næringsliv, som f.eks. tiltak for profilering og markedsføring av et område, som" flytt-hit" -kampanjer Inkluderingstiltak Kategorien omfatter - tiltak for økt integrering/ inkludering av innvandrere - andre inkluderingstiltak for befolkningen Andre tiltak for økt attraktivitet Kategorien brukes unntaksvis dersom ingen andre kategorier er dekkende. Det skal gis en kort forklaring på hva slags type prosjekt det er, og en begrunnelse for å støtte prosjektet. 2.4 Annet Administrasjons- og gjennomføringskosmader Kategorien omfatter forvalterens egne administrasjons- og gjennomføringskostnader, jf, retningslinjene punkt 2.1. Kategorien skal ikke benyttes når det er prosjektrelaterte kostnader, som regnes som driftskostnader i prosjekt. Kostnadene skal ikke overskride 5 pst. av midlene fylkeskommunen selv forvalter det enkelte budsjettår. Andre aktører enn de nasjonale virkemiddelaktørene kan også bruke inntil 5pst. av midlene de forvalter til å dekke gjennomføringskostnader. For virkemiddelaktørene (Innovasjon Norge, Siva, Forskningsrådet og Interreg VAprogrammene) gjelder egne regler. Kostnadene skal registreres på hele fylket Rammetildelinger Kategorien benyttes kun ved rammetildelinger fra fylkeskommune til sluttforvaltere som eksempelvis Innovasjon Norge, kommuner og regionråd. Midlene skal rapporteres inn av sluttforvalter. 7

21 Sammenstilling av mål og rapporteringskategoríer Hovedmål for Arbeidsmål for Rapporteringskategorier Økt verdiskaping, sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 1. 1 Styrke konkurransekraften for etablerte bedrifter 1.2 Utvikle lokale og regionale næringsmiljøer 1.3 Øke antall lønnsomme etableringer 1370 Andre verdiskapingstiltak 1110 Direkte støtte til etablerte bedrifter >5 år (kun for kommunale og regionale næringsfond) 1150 Tiltak under gruppemeldt transportstøtte 1210 Næringshage 1220 lnkubator 1230 Regional FoU og innovasjon (VRI) 1240 Klyngeprogrammet 1250 Kunnskapsutvikling for bedrifts-/naeringsmiljxaer 1260 Bedriftsnettverk for økt konkurransekraft 1270 Profilering og internasjonalisering av bedrifts/næringsmiljøer 1310 Direkte støtte til bedrifter <5 år (kun for kommunale og regionale næringsfond) 1330 Etablererkontorer, -kurs, -veiledning 1340 Entreprenørskap i høyere utdanning og forskning (inkl studentbedrifter) 1350 Entreprenørskap i grunn- og videregående skole 1360 Andre tiltak for entreprenørskap (ikke bedriftsrettede)

22 2 Forbedre lokale og regionale rammebetingelser for næringsliv og befolkning 2. 1 Styrke tilgang på relevant kompetanse i arbeidsmarkedene 2.2 Forbedre fysisk infrastruktur og redusere avstandsulemper i områder med få innbyggere og små markeder 2110 Utvikling av kurs/ utdanningstilbud som er relevant for det regionale arbeidslivet 2120 Rekruttering av relevant arbeidskraft til regionen 2210 Bredbånds-, mobil- og IKT-tiltak 2220 Vannforsyning 2230 Transportinfrastrukturtíltak 2240 Fysisk tilrettelegging av kommunale næringsareal 2250 Utredningsprosjekter for transportinfrastruktur 2260 Utvikling av rutetilbud 3 Utvikle attraktive regioner og senter for befolkning og næringsliv 3. 1 Styrke tilgangen til tjenester._. 3.2 Gjøre tettsteder og små og mellomstore byer mer attraktive som bosted og som lokaliseringssted for bedrifter 3110 Utvikling av dagligvarebuükker og drivstofftilbud 3210 Planlegging/ fysisk oppgradering av sentrumsområder, parker og grøntareal 3220 Tilrettelegging for friluftsliv og fritidsaktiviteter 3230 Utvikling av lokale/ regionale kultur- og idrettstilbud/ -arrangementer 3240 Profilerings- og utviklingstiltak for turisme/ besøkende 3250 Profileringstiltak for økt bosetting/ bedriftslokalisering 3260 Inkluderingstiltak 3270 Andre tiltak for økt attraktivitet 0800 Adm.- og gjennomføringskostnader hos tilskuddsforvaltere 0900 Rammetildelinger 9

23 Vedlegg 3 Mål for programkategori Distrikts- og regionalpolitikk 2016 Hovudmål 1 Auka verdiskaping, sysselsetjing og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv Ddmä 1.1 Styrkje konkurransekrafta for etablerte bedrifter 1.2 Utvikle lokale og regionale næringsmiljø 1.3 Auke talet på lønsame etableringar 2 Forbetre lokale og regionale rammevilkår for næringsliv og befolkning 1.4 Sikre at EØS-regelverket gjev handlingsrom for nasjonal næringsog regionalpolitisk innsats 2.1 Betre samhandling i byregionar og tilgang pâ relevant kompetanse i arbeidsmarknadsområde 2.2 F orbetre fysisk infrastruktur og redusere avstandsulemper i område 3 Utvikle attraktive regionar og senter for befolkning og næringsliv med få innbyggjarar og små marknader 3.1 Styrkje tilgangen til tenester for befolkninga i område med få innbyggjarar og små marknader 3.2 Gjere tettstader og små og mellomstore byar meir attraktive å bu i og som lokaliseringsstad bedrifter for

24 Vedlegg 4b: Krav til beskrivende årsrapport til KMD for midlene over kap. 551, postene 60 og 61 (regionale utviklingsmidler) (Sist revidert november 2014) KMD ber om at fylkeskommunen sender en rapport på fortrinnsvis inntil fem sider. For fylkesoverskridende satsinger oppfordrer vi til felles rapportering. Rapporten skal: a. Omtale bruken av de regionale utviklingsmidlene i forhold til utfordringer, mål og strategier for utvikling i fylket 0 Begrunne hovedprioriteringene i budsjettåret ut fra fylkets utfordringer, mål og strategier. 0 Beskxive hvordan bruken av de regionale utviklingsmidlene samsvarer med nevnte utfordringer, mål og strategier. 0 Beskrive hvordan fylkeskommunen har brukt partnerskapet for å prioritere bruken av de regionale utviklingsmidlene. 0 Vise hvordan regionale mål henger sammen med overordnede nasjonale mål. 0 Vise hoveddisponeiingene for de regionale utviklingsmidlene i en tabell (eksempel): Faktisk fordeling av midler pá utvalgte innsatsomráder og aktører (beløp) for midlene over kap. 551, postene 60 og 61 Fylkeskommune Kommuner/Regionråd Innovasjon Norge Regional utvikling Kommunale/regionale næringsfond Omstilling Interreg b. Omtale forventninger til måloppnåelse og resultat ved bruk av de regionale utviklingsmidlene Der satsinger går over flere år kan det være relevant å rapportere på foreløpige resultater. Det kan også være aktuelt å omtale prosjekter som er avsluttet i inneværende år, men som har fått tilskudd tidligere. 0 Máloppnåelse. Vurdere i hvilken grad de regionale utviklingsmidlene bidrar til å nå målene i fylkesplanen/ regionale planer. Dette innebærer også en vurdering av måloppnåelse av de regionale utviklingsmidlene forvaltet av nasjonale aktører. 0 Resultat. Rapportere på resultat fra prosjektporteføljer eller satsingsområder under de ulike målene. Der det ikke er mulig å rapportere på resultat, skal fylkeskommunen vurdere hvilke programmer/ aktiviteter som best treffer de regional- og distriktspolitiske målsettingene/ regionale utfordringene. 0 Refleksjon. Reflektere rundt eventuelt manglende resultat, og forklare hvorfor målsettinger ikke blir nådd. Reflektere over nytte av tiltak, selv om det er vanskelig å vurdere konkrete resultat av tiltakene. 0 Eksempler. Gi ett eller flere eksempler på prosjekt som har hatt god måloppnåelse knyttet til regionens utfordringer og/ eller potensialer. 0 Evalueringer. Omtale av planlagte, pågående eller avsluttede evalueringer som omhandler de regionale utviklingsmidlene, og oppfølgingen av disse. c. Rapportere om intemkontroll og revisjon Har fylkesrevisjonen hatt vesentlige merknader/ funn knyttet til virkemiddelbruken på postene 60 og 61? l-lva er innholdet i merknaden og hvordan blir merknadene fulgt opp?

25 Usknfi fia Lmdala -ll Forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler Innholdsfortegnelse Forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler.....l Innholdsfortegnelse.....l Kapittel I. Innledende bestemmelser Kapittel II. Forvaltningsstruktur Kapittel III. Om tildeling av tilskudd Kapittel IV. Om oppfølging og kontroll av tilskuddet Kapittel V. Øvrige Bestemmelser Foxsknfi for dismkls- og legmnalpolitlske vnkemidlel Side l