RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. Bjerkreim kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. Bjerkreim kommune"

Transkript

1 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE for Bjerkreim kommune Vedtatt av Kommunestyret den , sak 45 / «Sammen for et mer robust lokalsamfunn» 1

2 Innholdsfortegnelse Side 1. Innledning 3 2. Sammendrag 6 3. Organisering av arbeidet 9 4. Målsetting Definisjoner Sårbarhet i Bjerkreim kommune Infrastruktur og samfunnsviktige funksjoner i Bjerkreim kommune Behov for varsling og evakuering Framtidige risikofaktorer Hendelser utenfor kommunen Uønskede hendelser som påvirker hverandre Undersøkte hendelser Konklusjoner Tiltaksplan Arbeidet videre 44 Vedlegg: 1. Utdrag av sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt. 2. Oversikt over lover og forskrifter 3. Skjema for registrering av risiko og sårbarhet 4. Detaljerte 3T-ark (tilstand, trussel, tiltak) for hver av hendelsene. 2

3 1. INNLEDNING Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) krever at kommunen skal utarbeide en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). I forskrift om kommunal beredskapslikt finner man bestemmelser om bl.a. innholdet i ROS-analysen. Det er i tillegg utarbeidet en veiledning til forskrift om kommunal beredskapsplikt. I denne veiledningen fremkommer det forventninger til omfanget av en helhetlig ROS-analyse. Aktuelle deler av loven og forskriften finnes i Vedlegg 1. I ovennevnte veileder fremkommer blant annet følgende: Med helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse menes i denne forskriften en systematisk gjennomgang av kommunens geografiske område og virksomhet med sikte på å: kartlegge risiko og sårbarhet, som omfatter: - uønskede hendelser som er av en slik karakter eller et omfang at den involverer kommunens ledelse i vurderingen av forebyggende tiltak, samt beredskap og krisehåndtering - uønskede hendelser som berører flere sektorer avdekke tverrsektorielle sårbarheter og gjensidige avhengigheter unngå risiko og sårbarhet der det er mulig redusere risiko og sårbarhet gjennom forebyggende og skadebegrensende tiltak håndtere eventuell restrisiko med beredskap Forventningene til at alle deler av samfunnslivet skal fungere 100 % effektivt til enhver tid er utbredt i vår del av verden. Vi har etter hvert vent oss til at alle våre ønsker og behov skal kunne etterkommes straks og til enhver tid. Man kan gjerne kalle det 24/7 samfunnet der alt skal fungere og vi skal ha tilgang til alle goder hele døgnet, hele året. Bortfall av vannforsyning, strømforsyning eller telesamband, skaper straks «krisestemning». Alvorlige ulykker og katastrofer avslører ofte at samfunnet ikke er godt nok forberedt på å håndtere en uvanlig og vanskelig situasjon på en tilfredsstillende måte. Mennesker har til enhver tid måttet leve med naturkatastrofer. Den teknologiske og økonomiske utviklingen som har skjedd de siste hundreårene, har medført at man på mange måter er blitt mer sårbar for det ekstraordinære. ROS Bjerkreim skal være en hjelp til å finne fram til de største risikoene som er i Bjerkreim kommune og i hvilke situasjoner lokalsamfunnet er spesielt sårbart. Analysen skal være et grunnlag for å utarbeide / ajourføre beredskapsplaner i kommunen. Gjennom analysen skal man også identifisere hvilke forebyggende og avhjelpende tiltak som bør iverksettes for å redusere sannsynligheten for ulike typer uønskede hendelser og begrense konsekvensene dersom disse hendelsene likevel skjer. Analysen fokuserer i hovedsak på hendelser som inntreffer i fredstid, men kommunen har også ansvar for befolkningens ve og vel i krigssituasjoner. 3

4 I ROS Bjerkreim har man arbeidet med å finne fram til de hendelsene som har høyest risiko for skade på mennesker, økonomi, miljø og kommunenes tjenesteproduksjon, både i dag og i overskuelig framtid. Man har ikke kun vurdert uhell / hendelser som kan skje i Bjerkreim kommune, men også vurdert hendelser utenfor kommunen som kan få vesentlig innvirkning på mennesker (liv og helse), økonomi, miljø og kommunens tjenesteproduksjon. Eksempler på dette er følgende hendelser: Hendelse 1 Bortfall av strøm i minst 12 timer, Hendelse 9 Ulykke utenfor kommunen som i stor grad berører innbyggerne i Bjerkreim, Hendelse 17 Radioaktivt nedfall. De aller fleste hendelser som blir omtalt i denne analysen er hendelser som oppstår plutselig, ofte uten forvarsel, så som branner og bortfall av strømforsyning. Noen hendelser utvikler seg litt saktere, slik at man får litt tid til å iverksette mottiltak. Eksempel på dette er følgende hendelse: Hendelse 25 Flom i elver og vassdrag. I enkelte tilfeller skjer det så alvorlige hendelser at det er behov for å evakuere store bygninger der folk bor og / eller store befolkningsmengder. Det kan være tilfelle bl.a. i forbindelse med følgende hendelser: Hendelse 17 Radioaktivt nedfall, Hendelse 21 Stor brann i naturen, Hendelse 26 Dambrudd. I arbeidet med ROS-analysen har man sett etter sammenhenger og hvordan ulike uønskede hendelser kan ha negativ innvirkning på hverandre. Eksempler på det er følgende hendelser: Hendelse 23 Ekstrem vind, fører til Hendelse 1 Bortfall av strøm i minst 12 timer (nedfall av høyspentlinje), som igjen fører til Hendelse 21 Stor brann i naturen. Man har i arbeidet med ROS-analysen sett på de særlige utfordringene som er knyttet opp mot viktige samfunnsfunksjoner (så som bygg og anlegg, industri, helsetjenester, kommunikasjon, transporttjenester, bank og finans, energiforsyning, ledelsesapparat, vannforsyning og matforsyning) og bortfall av kritisk infrastruktur. Når en større uønsket hendelse skjer, er det viktig at kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet og tjenesteproduksjon påvirkes i minst mulig grad. I den grad kommunens virksomhet påvirkes, må man ha tilstrekkelig evne og muligheter til raskt å gjenoppta sin normale virksomhet. Slike problemstillinger fremkommer i flere av de hendelsene som er omtalt i denne analysen, deriblant følgende hendelser: Hendelse 2 Stor brann i kommunehuset, Hendelse 11 Brann i skolebygning / barnehagebygning, Hendelse 14 Brann på omsorgssenteret, Hendelse 18 Bortfall av vannforsyningen. Den var eksterne aktører invitert til et gjensidig informasjonsmøte med prosjektledelsen for å diskutere innholdet i den foreløpige ROS-analysen samt hvilke uønskede hendelser man ville analysere, og utveksle informasjon og synspunkter. Møtet ble bl.a. avholdt for å oppfylle kravet om involvering av eksterne aktører som finnes i forskrift om kommunal beredskapsplikt. I tillegg er det viktig for Bjerkreim kommune å involvere innbyggerne og næringslivet i kommunen i slike saker. På dette møtet var det representanter fra myndigheter og virksomheter, i tillegg til representanter for kommunen. Sivilforsvaret orienterte om sine ressurser i regionen og hva de kan bistå med ved uønskede hendelser. 4

5 Rådmannen oppfordret tidlig i prosjektperioden alle innbyggerne i kommunen til å komme med innspill til blant annet uønskede hendelser som burde analyseres. Med det sterke fokus det har vært på samfunnets risiko og sårbarhet, og i mange tilfeller myndighetens svake håndtering av større hendelser, de siste årene, vil det være liten forståelse blant innbyggerne og overordnede myndigheter for at kommunen ikke har oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner som viser hva som skal iverksettes av handlinger når en uønsket hendelse er under utvikling eller har skjedd. Det vil også være liten forståelse for at kriseledelsen ikke håndterer hendelsen på en tilfredsstillende måte. 5

6 2. SAMMENDRAG I kap. 3 er organiseringen av arbeidet med en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) omtalt. Arbeidet med en helhetlig ROS-analyse for Bjerkreim kommune pågikk fra mars til juni For å utarbeide ROS-analysen ble det nedsatt en styringsgruppe og følgende 4 arbeidsgrupper: sentraladministrasjonen, levekår, oppvekst og kultur, landbruk, miljø og teknikk. Det ble benyttet innleid konsulent som rådgiver i prosjektet. Konsulenten har også skrevet selve ROSanalysen med vedlegg. I kap. 4 finner man målsettingen for prosjektet. Hovedmålsettingen er at det skal utarbeides en helhetlig ROS-analyse for Bjerkreim kommune som synliggjør eksisterende og framtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i alle deler av kommunen og den kommunale virksomheten. I tillegg er det følgende delmålsettinger: ROSanalysen skal tilfredsstille kravene i sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt. ROS-analysen skal beskrive tilstander, trusler og konsekvenser, og skal inneholde forslag til forebyggende og avhjelpende tiltak. Gjennom aktiviteter i prosjektet skal man styrke det interne beredskapsnetteverket i Bjerkreim kommune. ROS-analysen skal være et godt utgangspunkt for utarbeidelse av kommuneplan og beredskapsplan. I kap. 5 finner man definisjoner og forklaring av terminologi som benyttes i ROSanalysen. I kap. 6 er sårbarheten i Bjerkreim kommune omtalt. De forholdene som er omtalt er: Topografi og natur, værforhold og klima, samferdsel, strømforsyning, demografiske forhold, næringsliv, dambrudd, sentralisering av beredskapsressurser, klimatilpasning, utvikling i retning av et flerkulturelt samfunn. I kap. 7 er infrastruktur og samfunnsviktige funksjoner i Bjerkreim kommune omtalt: energiproduksjon og forsyning, vann- og avløpsnett, tele- og datanett, vegnett, lufttransport, bank- og finanstjenester, sykehus- og helsetjenester, informasjon og kommunikasjon ved kriser, polititjeneste, fylkesmannen, brannberedskap, IUA, Sivilforsvaret, Mattilsynet, matvareproduksjon og distribusjon, drivstofforsyning, kommunenes infrastruktur og samfunnsfunksjon. Kap. 8 handler om behovet for varsling og evakuering i forbindelse med uønskede hendelser. I forbindelse med en del hendelser vil det være svært viktig å få ut nødvendig og livsviktig informasjon raskt til befolkningen for å unngå at hendelsen utvikler seg enda verre enn den ellers ville gjort. Ved enkelte hendelser vil det være behov for å evakuere større områder. I kap. 9 skriver man om hvordan risiko og sårbarhet de kommende årene forventes å endre seg. I denne sammenheng er følgende vurdert: Forventede klimaendringer vil øke sannsynligheten for ekstremvær, samt at det kommer uønskede dyr, insekter mv. også til Norge. Økt internasjonal reisevirksomhet øker sannsynligheten for at innbyggerne blir smittet av sykdommer som i neste omgang kan spres i lokalmiljøet. Økt andel av befolkningen blir eldre og flere blir demente. Økt avhengighet av IP-telefoni gir økt sårbarhet ved bortfall av strøm. Økt fare for nye husdyrsykdommer. 6

7 I kap. 10 skriver man om hendelser utenfor egen kommune som vil påvirke innbyggerne i Bjerkreim kommune i vesentlig grad; Ulykker / naturkatastrofer der personer fra Bjerkreim kommune er involvert, svikt i matforsyning og drivstoffforsyning, samt finansielle tjenester, svikt i strømforsyning, svikt i samband / IKT, atomulykke, hendelser som påvirker samferdselen (f.eks. vulkanutbrudd som påvirker flytrafikk). I kap. 11 viser man den avhengigheten som er mellom de ulike kritiske samfunnsfunksjonene og hvordan uønskede hendelser påvirker hverandre. I kap. 12 er de til sammen 26 hendelsene som er analysert i dette prosjektet og som har fått treff i uakseptabel risiko i minst en av konsekvensgruppene listet opp. Også de 34 hendelsene som er analysert men som ikke hadde treff i uakseptabel risiko er listet opp i dette kapitlet. I kap. 13 er de 26 hendelsene som har fått treff i uakseptabel risiko i minst en av konsekvensgruppene plassert i diagrammer ut fra antatt sannsynlighet og de konsekvenser hendelsen antas å få for mennesker (liv og helse), økonomi, miljø og kommunens drift og produksjon av tjenester. Når det gjelder mennesker (liv og helse), er det følgende hendelser som har høyest risiko (treff i oransje eller rød sone): Hendelse 9 Ulykke utenfor kommunen som i stor grad påvirker innbyggerne i Bjerkreim, Hendelse 10 Den ukjente hendelsen, Hendelse 15 Epidemi i befolkningen og Hendelse 16 Trafikkulykke med flere enn 5 skadde. Når det gjelder økonomi, er det følgende hendelser som har høyest risiko (treff i oransje eller rød sone): Hendelse 9 Ulykke utenfor kommunen som i stor grad påvirker innbyggerne i Bjerkreim, Hendelse 10 Den ukjente hendelsen, Hendelse 14 Brann på omsorgssenteret, Hendelse 15 Epidemi i befolkningen, Hendelse 16 Trafikkulykke med flere enn 5 skadde, Hendelse 17 Radioaktivt nedfall og Hendelse 20 Brann i næringsbygning. Når det gjelder miljø, er det følgende hendelse som har høyest risiko (treff i oransje eller rød sone): Hendelse 17 Radioaktivt nedfall. Når det gjelder kommunens drift og produksjon av tjenester var det 12 av de 26 hendelsene som hadde treff i gul sone, men ingen i oransje eller rød sone. Kap. 14 inneholder en tiltaksplan med alle de forebyggende tiltakene som er anbefalt i detaljstudien av de 16 hendelsene som har uakseptabel risiko på minst «Nivå 2», dvs. i oransje eller rød sone, eller som har 2 eller flere treff på «Nivå 1» (gul sone). Dette er i hovedsak tiltak som kommunen bør følge opp for å redusere risikoen. Tiltakene er delt opp i engangstiltak og fortløpende tiltak. I kap. 15 er det videre arbeidet med risiko og sårbarhet, samt beredskap, beskrevet. Det må utarbeides / oppdateres beredskapsplaner i kommunen på grunnlag av denne ROS-analysen. Det må også gjennomføres regelmessig med øvelser for kriseledelsen, med utgangspunkt i resultatet av denne ROS-analysen. Det er videre behov for jevnlig revisjon av ROS-analysen og de prioriterte tiltakene i 7

8 tiltaksplanen må iverksettes. I dette kapitlet omtales også behovet for en bevisst risikostyring i all den kommunale aktiviteten. Som Vedlegg 1 finnes en utskrift av aktuelle deler av sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt. Som Vedlegg 2 finnes det skjemaet som ble benyttet for å analysere de hendelsene hver arbeidsgruppe har arbeidet med. Som Vedlegg 3 finnes en opplisting av lover og forskrifter som berører arbeidet med risiko, sårbarhet og beredskap i kommunene. Vedlegg 4 inneholder de 26 detaljskjemaene som arbeidsgruppene har utarbeidet i sitt arbeid med å analysere sannsynlighet og konsekvenser, og som har fått minst ett «treff» i uakseptabel risiko. Hvert av skjemaene er bygget opp etter den såkalte 3Tmodellen; tilstand, trussel og tiltak. Tiltak er igjen delt opp i forebyggende og avhjelpende tiltak: Forebyggende tiltak er tiltak som iverksettes før en uønsket hendelse inntreffer og som skal redusere sannsynligheten for at hendelsen skjer og / eller redusere konsekvensene av hendelsen. Avhjelpende tiltak er de tiltak som settes inn etter at en uønsket hendelse har inntrådt, eller er i ferd med å utvikle seg. 8

9 3. ORGANISERING AV ARBEIDET I januar 2014 ble det bestemt at det skulle gjennomføres en ny og helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for Bjerkreim kommune. Det ble videre bestemt at det i dette prosjektet skulle opprettes en styringsgruppe og 4 arbeidsgrupper. Styringsgruppa har bestått av følgende: Ordfører Marthon Skårland Varaordfører Torbjørn Ognedal Rådmann Inge H. Stangeland Kommunalsjef oppvekst og kultur Rune Andersen Kommunalsjef levekår Alf E. Kjølberg Kommunalsjef landbruk, miljø og teknikk Kristian Nomedal Kommunalsjef personal og utvikling Bodil Heskestad Kommunalsjef for økonomi og IT Tore Spangen Følgende arbeidsgrupper ble etablert: Arbeidsgruppe Levekår: Kommunalsjef levekår Omsorgssjef: Kommuneoverlege: Rådgiver / kreftsykepleier: Arbeidsgruppe Oppvekst og kultur: Kommunalsjef oppvekst og kultur: Rektor Bjerkreim skule: Styrer Skjeraberget barnehage: Avdelingsleder kultur: Alf E. Kjølberg Bjarne Tengesdal Knut Vassbø Øyvor Sønstabø Rune Andersen Dag Voigt Mari Skjefrås Astrid Apalset Vassbø Arbeidsgruppe Landbruk, miljø og teknikk: Kommunalsjef LMT: Kristian Nomedal Landbrukssjef: Gerd S. Engelsgjerd Avdelingsingeniør: Anette Espedal Leder vedlikehold: Oddvar Apeland Leder beredskap i brannvesenet: Svein Oskar Wigestrand (Bjerkreim og Eigersund) Arbeidsgruppe sentraladministrasjonen: Rådmann: Inge H. Stangeland Kommunalsjef personal og utvikling: Bodil Heskestad Økonomisjef: Tore Spangen Leder av serviceavdelingen: Tora Britt Svela IKT-konsulent: Mads-Yngvar Fuglestad Siv.ing. Magne Eikanger i Brannvern- og beredskapsrådgiver 1 har bistått i prosjektet med faglig rådgivning og utarbeidelse av ROS-analysen og vedleggene. ROS-analysen ble gjennomført fra mars til juni

10 4. MÅLSETTING Styringsgruppa for ROS Bjerkreim har vedtatt følgende målsetting for prosjektet: Det skal utarbeides en helhetlig ROS-analyse for Bjerkreim kommune som synliggjør eksisterende og framtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i alle deler av kommunen og den kommunale virksomheten. ROS-analysen skal tilfredsstille kravene i sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt. ROS-analysen skal beskrive tilstander, trusler og konsekvenser, og skal inneholde forslag til forebyggende og avhjelpende tiltak. Gjennom aktiviteter i prosjektet skal vi styrke det interne beredskapsnettverket i Bjerkreim kommune. ROS-analysen skal være et godt grunnlag for arbeidet med kommuneplanen for Bjerkreim kommune ROS-analysen skal være et godt utgangspunkt for utarbeidelse av kommunens beredskapsplan. 10

11 5. DEFINISJONER Risiko: Risiko benyttes for å angi en fare, og er knyttet til uønskede hendelser der det kan oppstå skader på liv eller helse, ulykker eller tap av produksjon eller materielle verdier mv. Risiko er i denne sammenheng definert som produktet av sannsynligheten for en uønsket hendelse og konsekvensen av denne hendelsen (hvor stor / alvorlig blir skaden?). Risiko = sannsynlighet x konsekvens. De hendelsene som har stor sannsynlighet og store konsekvenser er de som gir størst risiko. Hendelser som har liten sannsynlighet og små konsekvenser, gir liten risiko og har dermed liten interesse i en ROS-analyse. De hendelsene som har liten sannsynlighet og store konsekvenser er ofte de som gir de største utfordringene både å identifisere og finne passende tiltak mot. Nedenstående tabell viser kombinasjonen av sannsynlighet og konsekvens. Jo mørkere farge i tabellen, desto høyere risiko. Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofal Meget sannsynlig Uakseptabel Sannsynlig risiko Mindre sannsynlig Lite sann- Akseptabel risiko synlig Sårbarhet: En organisasjons evne til å fungere og oppnå sine mål når den utsettes for påkjenninger. I dette tilfellet vil det gjelde kommunens evne til å fungere og yte sine tjenester til innbyggerne når den utsettes for påkjenninger, som ulykker, branner, bortfall av strøm, vannforsyning, telesamband, vegforbindelse mv. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse): Kartlegging av hvilke hendelser det er aktuelt å forebygge eller planlegge tiltak mot. I analysen kobles sårbarhet mot risiko. Beredskapsplaner: Planer for tiltak som skal gjennomføres for å møte ulykker og andre uønskede hendelser, der hendelsen er av en slik karakter eller av et slikt omfang at det går ut over det som regnes som normalrisiko eller normalbelastning i fredstid. Utarbeidelse av slike planer kommer etter at ROS-analysen er gjennomført. Uønsket hendelse: Hendelser som avviker fra det normale, og som har medført eller kan medføre tap av liv eller skade på helse, miljø, materielle verdier eller som er til skade for kommunens drift og produksjon av tjenester. 11

12 Barrierer: Disse kan deles inn i to typer: - Forebyggende barrierer. Dette er barrierer som skal forhindre at en teknisk eller organisatorisk svikt skal utvikle seg til en ulykke / uønsket hendelse. Opplæring i brannvern på institusjoner og skoler, og ringledninger på vannforsyningssystemet er eksempler på slike forebyggende barrierer. - Avhjelpende barrierer. Dette er gjerne barrierer som trer i funksjon når en uønsket hendelse allerede har skjedd. Sikkerhetsbelter i skolebusser og sprinkleranlegg i bygninger er eksempler på avhjelpende barrierer. Også disse barrierene må være på plass før hendelsen skjer for å ha sin tiltenkte funksjon. Barrierer kan også grupperes på følgende måte: - God design som har en høy grad av teknisk sikkerhet. - Vedlikehold av teknisk utstyr og prosedyrer. - Operasjonelle barrierer (overvåking, prosedyrer, opplæring, beredskapsrutiner mv.) Sannsynlighet: Sannsynligheten for at en organisatorisk eller teknisk svikt mv. skal føre til en ulykke eller annen uønsket hendelse avhenger av hvilke barrierer som er bygget inn i systemet. Ved gradering av sannsynlighet, har man lagt seg på følgende intervaller: Meget sannsynlig: Skjer i gjennomsnitt mer enn 1 gang per år. Sannsynlig: Skjer i gjennomsnitt 1 gang i løpet av 1-10 år. Mindre sannsynlig: Skjer i gjennomsnitt 1 gang i løpet av år. Lite sannsynlig: Skjer i gjennomsnitt sjeldnere enn 1 gang per 100 år. Konsekvens for mennesker: Ved gradering av konsekvenser for mennesker, har man lagt seg på følgende inndeling: Ufarlig: Ingen personskader / sykdomstilfeller. En viss fare: Få og små personskader / sykdomstilfeller. Kritisk: 1-2 alvorlige personskader / sykdomstilfeller. Farlig: 1 død, opp til 5 alvorlig skadde / syke. Katastrofal: Mer enn 1 død, mer enn 5 alvorlig skadde / syke. Økonomiske konsekvenser: Ved gradering av økonomiske konsekvenser, har man lagt seg på følgende inndeling: Ufarlig: Skader opp til kr. En viss fare: Skader mellom kr. og 0,5 mill. kr. Kritisk: Skader mellom 0,5 og 5 mill. kr. Farlig: Skader mellom 5 og 50 mill. kr. Katastrofal: Skader over 50 mill. kr. Det presiseres at det er samfunnets samlede økonomiske konsekvenser som er vurdert. 12

13 Konsekvenser for miljø: Ved gradering av konsekvenser for miljø, har man lagt seg på følgende inndeling: Ufarlig: Ingen miljøskader En viss fare: Mindre miljøskader Kritisk: Omfattende skader på miljøet Farlig: Alvorlige skader på miljøet Katastrofal: Svært alvorlige og langvarige skader på miljøet Konsekvenser for drift / produksjon: Ved gradering av konsekvenser for kommunens drift og produksjon av tjenester, har man lagt seg på følgende inndeling: Ufarlig: Ingen driftsproblemer En viss fare: Mindre driftsproblemer Kritisk: Omfattende driftsproblemer Farlig: Alvorlige driftsproblemer Katastrofal: Svært alvorlige og langvarige driftsproblemer Det presiseres at konsekvensene for drift / produksjon kun er vurdert når det gjelder konsekvenser for kommunens drift / produksjon av tjenester. Akseptkriterier: Når man har identifisert aktuelle hendelser og kommet fram til sannsynlighet og konsekvenser, må man vurdere om kombinasjonen av sannsynlighet og konsekvenser er akseptabel eller ikke. Dette kalles akseptkriterier. Akseptkriteriene baserer seg til dels på forskrifter, standarder, erfaringer og / eller teoretiske kunnskaper. At en risiko er akseptabel betyr ikke nødvendigvis at samfunnet synes at risikoen er uproblematisk, men at man blant mange uønskede hendelser velger å konsentrere innsatsen mot andre uønskede hendelser med enda høyere risiko. Man kan akseptere en alvorlig konsekvens dersom sannsynligheten er tilstrekkelig lav. Man kan også akseptere en stor sannsynlighet dersom konsekvensene er små. Infrastruktur: Bl.a. kommunikasjonsanlegg (veger, jernbane, telekommunikasjon), vann- og avløpsanlegg og energiforsyning. Samfunnsfunksjoner: Bl.a. helsetjeneste, informasjonstjeneste, kommunens ledelsesapparat, forsyningstjeneste for mat og drivstoff og banktjeneste, industri. 13

14 6. SÅRBARHET I BJERKREIM KOMMUNE 6.1 Generelt Bjerkreim kommune ligger i Dalaneregionen. Dalane er den sørligste delen av Rogaland fylke, mellom Jæren og Vest-Agder. Regionen består av følgende 4 kommuner: Bjerkreim, Eigersund, Lund og Sokndal. Bjerkreim kommunene dekker 660 km 2 og hadde innbyggere den Dette er en økning på 359 innbyggere fra 2004, da innbyggertallet var Innbyggertallet i Bjerkreim kommune utgjør 0,55 o / oo av Norges befolkning og ca. 0,6 % av befolkningen i Rogaland. SSB forventer at innbyggertallet i Bjerkreim kommune i 2040 vil ha økt til (prognose MMMM). Det betyr en økning i folketallet på over i forhold til i 2014, eller en økning på 47 % i løpet av de kommende 26 årene. I 2012 var det 955 innbyggere i det eneste tettstedet (Vikeså) i Bjerkreim kommune. Det betyr at om lag 34 % av innbyggerne i kommunen bor i tettstedet. Definisjonen av et tettsted som er benyttet her er SSB sin definisjon: Tettbebygget område med minst 200 bosatte, der avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 50 meter. I tillegg er det tettbebyggelse på Bjerkreim, men denne er ikke definert som tettsted av SSB. Bjerkreim kommune er innlandskommune. Kommunen grenser mot Eigersund, Hå, Time og Gjesdal kommuner i Rogaland fylke og mot Sirdal kommune i Vest-Agder fylke. 6.2 Topografi og natur Landskapet i Bjerkreim er preget av kolleformede heier, mange steder nesten uten vegetasjon, og med mange og sterkt forgrenede vassdrag med til dels ganske store vann. Ørsdalsvatnet er det største, ca. 16,5 km langt. Dalene er stedvis brede med store løsmasseavsetninger. Det forekommer høyder på over 900 moh. I heiene er det store områder med gode sauebeiter. 6.3 Værforhold og klima Store deler av kommunen har et kystklima med milde vintre og ikke spesielt varme somre. Om vinteren er fremherskende vindretning østlig vind og om sommeren er det vestlig til nordvestlig vind. Kommunen har i gjennomsnitt mellom og mm nedbør per år. Klimaet gjør kommunen sårbar på noen områder. Storm kan treffe kommunen med stor kraft. Det forekommer av og til store snømengder, noe som kan ramme bl.a. samferdsel og kraftforsyning. Langs vassdragene kan flom og oversvømmelser gjøre skade på bygninger og anlegg. I tettbygde områder har det vist seg at intenst regn gir større vannmengder enn det de naturlige eller etablerte avløpene greier å ta unna, med skader på bygninger og veger som resultat. En del av dette skyldes store asfalterte flater. I 14

15 perioder om våren og forsommeren kan det forekomme langvarige tørkeperioder. Dermed tørkes skog og mark ut, med stor brannfare i naturen som resultat. 6.4 Samferdsel Det er et relativt tett samferdselsnett i deler av Bjerkreim kommune. Det er ingen jernbanestrekning i Bjerkreim kommune og ikke flyplass i eller umiddelbar nærhet av kommunen. E 39 går gjennom Bjerkreim kommune. Årsdøgntrafikken (ÅDT) ligger mellom og kjøretøyer. Andelen tunge kjøretøyer er meget høy, nærmere 20 %. Strekningen gjennom Bjerkreim er ca. 20 km lang. Det er ikke fysisk midtdeler på noen deler av denne strekningen. Fv. 503 går fra Vikeså til grensa mot Gjesdal i Gloppedal. Denne strekningen er om lag 24 km. Fv. 504 går fra Bue til grensa mot Time ved Osland. Denne strekningen er om lag 6 km lang. Det er en veitunnel som er over m i Bjerkreim kommune: Furelitunnelen ved Austrumsdalvatnet, 1,6 km lang. Gloppedalstunnelen på strekningen mellom Vikeså og Byrkjedal er om lag 1,0 km lang. Vegtrafikken representerer et betydelig potensial for store ulykker med mange skadde, tap av store materielle verdier og miljøskader. I forbindelse med sterkt snøfall og sterk vind vil veger kunne bli stengt. 6.5 Strømforsyning Strømforsyningen er trolig den viktigste infrastrukturen vi har, og problemer med strømforsyningen gjør samfunnet sårbart også innen andre viktige samfunnsfunksjoner. Bjerkreim kommune har områder som er spesielt sårbare for bortfall av strømforsyning pga mangel på alternative traseer dersom hovedlinja faller ut. Bortfall av strømforsyning kan skyldes bl.a.: Ising på strømledninger med påfølgende brudd, trær som faller over linjene, kabler som blir gravet over, brann eller annen skade på transformatorstasjoner, ras som skader master, salt på linjesystemet nær havet. Det er utarbeidet en beredskapsplan for å håndtere kraftrasjonering. Sannsynligheten for bortfall av strøm i over 12 timer i hele eller store deler av Bjerkreim kommune er ikke stor (1 gang i gjennomsnitt i løpet av år). Et slikt langvarig bortfall av strøm kan medføre at viktige samfunnstjenester må stenge eller får alvorlige driftsproblemer. Se hendelse 1 i Vedlegg 4. Produksjonssystemet i kraftforsyningen i Dalane består av flere kraftstasjoner, deriblant 1 kraftstasjon i Bjerkreim kommune. Avhengigheten av det enkelte anlegg er derfor liten. Kraftstasjonene til Dalane energi er bygget slik at en kraftstasjon kan produsere elektrisk kraft for distribusjon til abonnenter i nærområdet selv om den ikke har kontakt med andre kraftstasjoner. Man er avhengig av at det er tilstrekkelig med vann i magasinene til å produsere elektrisk kraft. Damanleggene er dimensjonert for 15

16 ekstreme påkjenninger. De nærmeste årene er det planlagt utbygging av store vindkraftverk flere steder i Bjerkreim kommune. Det er behov for at lokalsamfunnet sikrer seg med nødstrømsforsyning / aggregater på en del bygninger. 6.6 Demografiske forhold En sammenligning av aldersfordelingen blant befolkningen i Bjerkreim kommune i 2014 med den man finner for hele landet viser følgende: 16,00% 14,00% 12,00% 10,00% 8,00% 6,00% 4,00% 2,00% 0,00% 0-9 år år 29 år 39 år 49 år 59 år 69 år 79 år 89 år 99 år år Norge 2014 Bjerkreim 2014 I dag har Bjerkreim kommune en større andel av befolkningen i aldersgruppen 0 29 år enn det som er gjennomsnittet for landet, samtidig som aldersgruppene fra år og fra år er «underrepresentert» i kommunen. En slik fordeling er ikke uvanlig for landkommuner som har hatt en stor befolkningsvekst de siste årene. I sammenheng med risiko og sårbarhet vil en slik sammensetning av befolkningen ikke medføre ekstra utfordringer. Ut fra SSB sin middelprognose (modell MMMM) vil man få følgende aldersfordeling i Bjerkreim kommune i 2024 sammenlignet med i 2014: 16

17 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 0-9 år år29 år39 år49 år59 år69 år79 år89 år99 år år Bjerkreim 2024 Bjerkreim 2014 Figuren viser at man ifølge prognosen ikke vil få noen store endringer når det gjelder fordelingen mellom de ulike aldersgruppene i løpet av de kommende 10 årene. Andelen av befolkningen som er under 30 år vil bli litt redusert, mens andelen over 30 år dermed vil øke litt. Andelen av innbyggerne i Bjerkreim kommune som ikke er etniske nordmenn er forholdsvis liten. For kommunen innebærer det faktum at ikke alle innbyggerne behersker norsk skriftlig og muntlig på en god måte en utfordring i forbindelse med at man ved enkelte uønskede hendelser må få ut viktig informasjon til alle innbyggerne både raskt og nøyaktig. Dette kan bl.a. være i forbindelse med behov for evakuering eller ved informasjon om mangler ved drikkevannet. I Bjerkreim kommune er det for tiden om lag 800 fritidsboliger. Dette er et høyt antall i forhold til antallet helårsboliger (i underkant av 1.000). De som oppholder seg i fritidsboliger vil i enkelte tilfeller kunne utgjøre en ekstra utfordring i forbindelse med uønskede hendelser. I den grad man baserer seg på varsling til befolkningen vha. mobiltelefoner ut fra hvor abonnenten er registrert med boligadresse, vil de som oppholder seg i fritidsboliger ikke nås på samme måte som resten av befolkningen, selv om det er mobildekning der de oppholder seg. 6.7 Næringsliv I Bjerkreim kommune er jordbruk en viktig næring, men antallet sysselsatte innen jordbruket er nedadgående. Når det gjelder lokal matvaresikkerhet er dette en ugunstig utvikling. Deler av Bjerkreim kommune er viktige turistmål, både for de som eier egen fritidsbolig og de som er her på mer kortvarige besøk. Spesielt i perioder om vinteren øker folketallet i deler av Bjerkreim sterkt. Det er en del industrivirksomhet i Bjerkreim kommune, men det er ingen store industrivirksomheter i kommunen. Sett i forhold til innbyggertallet, er det flere bedrifter som har et betydelig antall ansatte. 17

18 Ingen av virksomhetene har noe stort potensiale for alvorlig skade ved brann, eksplosjon og utslipp av farlig gods til vassdrag, jord eller luft. Det er 1 lager med eksplosjonsfarlig vare i kommunen. Dette ligger et godt stykke unna tett befolkede områder. 6.8 Dambrudd Det er 1 dam (Romsvatnet) i Bjerkreim kommune som kan gi flom ved dambrudd. I tillegg er det 1 dam utenfor kommunen (Maudal i Gjesdal kommune) som kan gi flom i Bjerkreim kommune ved dambrudd. Begge disse dammene er kraftverksdammer. Det er utarbeidet flomsonekart for dambrudd på begge dammene. Følgende kan være utsatt i forbindelse med dambrudd: bolighus / boligområder, driftsbygninger med dyr, offentlige bygninger, næringsbygninger, friområder, linjenett for elektrisitet og telekommunikasjon, veger. Sannsynligheten for dambrudd er meget liten, ettersom dammene er bygget med svært stor sikkerhet og har et omfattende kontrollprogram. Konsekvensene ved et brudd vil kunne bli store. 6.9 Sentralisering av beredskapsressurser En sentralisering av viktige beredskapsressurser de seinere årene har medført at man til dels må vente lenger på å få bistand fra politiet ved uønskede hendelser. Også Heimevernet er blitt bygget ned, slik at man ikke har så store beredskapsressurser nå som man hadde for noen år siden. Når slike beredskapsressurser blir sentralisert, vil det øke sannsynligheten for at det vil være flere kommuner som melder inn behov for de samme ressursene i de tilfellene den aktuelle hendelsen rammer flere kommuner samtidig, så som ved strømbrudd over større områder, ekstrem tørke (branner i naturen) mv Klimatilpasning Klimaendringer har i løpet av de siste tiårene kommet stadig mer i fokus når det gjelder risikoen ved uønskede hendelser der klima vil være en medvirkende årsak. Selv om det er en viss usikkerhet i forskningsmaterialet, er det etter hvert blitt allment akseptert at klimaet er i betydelig endring. Temperaturen i kommunen må forventes å øke litt de kommende årene, samtidig som det må forventes økte nedbørsmengder, mer intens nedbør og hyppigere tilfeller av ekstrem vind. Denne nye kunnskapen må innarbeides ved rullering av kommuneplanen, utarbeidelse av kommunedelplaner og reguleringsplaner, samt ved byggesaksbehandling. Man må forvente økt flomfare langs allerede flomutsatte vassdrag, og økt flomfare i «småbekker» som ikke tidligere har hatt flomproblemer. Jord som er vannmettet i lengre perioder vil øke sannsynligheten for ras og skred. 18

19 I denne ROS-analysen er det en del uønskede hendelser som er omtalt, og som vil kunne få både øket sannsynlighet og større konsekvenser som følge av klimaendringer. Blant disse er Hendelse 21 Stor brann i naturen, Hendelse 22 Skred / ras, Hendelse 23 Ekstrem vind, Hendelse 24 Ekstrem tørke og Hendelse 25 Flom i elver og vassdrag. Samfunnet er nødt til å ta inn over seg disse problemstillingene og bl.a. tilpasse utbygginger til disse kunnskapene, samt forberede tiltak for å reduseres skadene på allerede gjennomførte utbygginger Utvikling i retning av et flerkulturelt samfunn Andre steder har en sterk innflytting av mennesker med en annen kulturbakgrunn enn den øvrige befolkningen ført til utfordringer i lokalsamfunnet. Andelen flerkulturelle i Bjerkreim kommune er meget liten, og det er lite som tyder på at dette blir vesentlig endret i nær framtid. Utlendinger som nylig har flyttet til kommunen vil på grunn av dårlige ferdigheter i norsk ha vanskeligheter med å få med seg viktig informasjon i en krisesituasjon. Kriseledelsen må ha dette faktumet med i sine vurderinger ved utsendelse av viktig informasjon i en krise. 19

20 7. INFRASTRUKTUR OG SAMFUNNSVIKTIGE FUNKSJONER I BJERKREIM KOMMUNE 7.1 Generelt I denne delen av risiko- og sårbarhetsanalysen for Bjerkreim kommune har vi sett nærmere på den risiko og sårbarhet som finnes innen de forskjellige infrastrukturer og viktige samfunnsfunksjoner. De viktigste samfunnsfunksjonene er avhengig av både strømforsyning og at telenettet fungerer. Til dels er også de ulike samfunnsfunksjoner avhengig av hverandre. F.eks. er både brannvesen, politi og helsevesenet avhengig av at vegene er åpne for at de skal kunne utføre sine oppgaver på en fullgod måte. Mer om dette i kapittel 11. Alvorlige hendelser som bl.a. storm, flom, brann og eksplosjon vil kunne påføre viktig infrastruktur skader eller midlertidig stengning, noe som igjen kan lamme andre viktige samfunnsfunksjoner. Dette viser at det er en nær sammenheng mellom aktuelle hendelser, skader på infrastruktur og svikt i samfunnsfunksjoner. 7.2 Energiproduksjon og forsyning Kraftforsyningen i Bjerkreim kommune er nesten utelukkende basert på vannkraft. Dalane energi har 1 kraftstasjon i Bjerkreim kommune som er bygget slik at den kan produsere og distribuere inntil 2-3 MW til forbrukere i denne kommunen. Dette forutsetter at det er vann i magasinet til å produsere strøm av. I tillegg er det noen mindre private kraftstasjoner. Disse er avhengig av at det er kontakt med andre kraftstasjoner som er i produksjon for at de skal kunne produsere strøm. Toppbelastningen i Bjerkreim kommune er i størrelsesorden 8-9 MW. Et omfattende linjenett er bygget for å overføre og fordele den elektriske kraften fra kraftstasjonene til kundene. Drifts- og styringssystemer for kraftforsyningen er viktige for at kraftforsyningen skal bli mest mulig sikker og effektiv. Forstyrrelser i en del av det store kraftnettet (sentralnettet) kan forplante seg til andre deler av nettet. Det er derfor ikke bare hendelser som skjer i Bjerkreim kommune som kan medføre problemer for strømforsyningen i denne kommunen. Alle aktører som produserer eller transporterer elektrisk kraft inngår i Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon, noe som sikrer at alle disse virksomhetene har gode beredskapsplaner. De vises for øvrig til opplysninger i avsnitt 6.5 og Hendelse 1 i Vedlegg Vann- og avløpsnett Både husstander, institusjoner, skoler / barnehager, bedrifter etc. er svært avhengig av at man får forsyning av vann i tilstrekkelig mengde og med god kvalitet til enhver tid. Dersom avløpssystemet ikke fungerer tilfredsstillende, blir forholdene raskt utrivelige. Om lag 50 % av innbyggerne i Bjerkreim kommune har offentlig vannforsyning og en om lag like stor andel har offentlig avløp. 20

21 Det er 3 offentlige vannverk i Bjerkreim kommune. 2 av disse er godkjenningspliktige. Begge er godkjent. Alle disse henter vann fra overflatevann (innsjøer og tilsvarende). I tillegg er det 6 private godkjenningspliktige vannverk i kommunen. 4 av disse er godkjent. Blant de hendelsene som kan sette vannforsyningssystemet helt eller delvis ut av drift er strømbrudd, ledningsbrudd, teknisk svikt og forurensning. Ingen av vannkildene ligger ved trafikkerte veger. Klimaendringer kan påvirke sannsynligheten for problemer med vannforsyningen. Eksempler på dette er ekstreme nedbørsmengder som kan medføre at forurensning føres ut i drikkevannskildene, og langvarige tørkeperioder som medfører at drikkevannskilder tørker ut. De 3 offentlige vannverkene i Bjerkreim kommune har meget god kapasitet. Det er kommunens ansvar å ha oversikt over det drikkevannet som blir levert i deres område, og at dette har tilfredsstillende kvalitet. Svært ofte er kommunene også eier av vannverket, og har dermed eiers ansvar i tillegg. Ved sykdomsutbrudd forårsaket av drikkevannet, har den kommunale smittevernmyndigheten og det lokale Mattilsynet i samhandling med hverandre ansvar for å identifisere kilden og eventuelt gi pålegg om iverksettelse av nødvendige tiltak. Klimaendringer kan også føre til problemer med avløpssystemene bl.a. ved at ekstreme nedbørsmengder fører til at kapasiteten på renseanleggene overskrides i de områder der det ikke er skilt mellom overflatevann og avløpsvann. Dermed går deler av avløpsvannet urenset i resipienten. 7.4 Tele- og datanett Tele- og datanettet er bygget opp med et hovednett som består av ledninger eller fiber. Disse ligger i grunnen. Helt fram til den enkelte bruker av fasttelefon og til basestasjonene for mobilnettet foregår transmisjonen vha. ledninger eller fiberkabler. Fra basestasjonene går signalene trådløst til den enkelte mobilabonnent. Brudd i tele- og datanettet medfører straks store problemer. Svært mange av de samfunnsviktige funksjonene er avhengig av at tele- og datanettet fungerer. Se kapittel 11. Bjerkreim kommune har kun 1 tilførsel av tele- og datasignaler. Dette gjør kommunen sårbar ved brudd på denne linja. Om lag 70 % av bruddene i telenettet skyldes transmisjonsfeil. Mesteparten av resten skyldes bortfall av strøm og teknisk feil på utstyr. Basestasjonene i mobilnettet har som oftest mellom 15 minutter og 2 timer driftstid etter at strømforsyningen er brutt, avhengig av bl.a. viktigheten av hver basestasjon og trafikkmengden i den aktuelle perioden. Mange områder dekkes fra mer enn 1 basestasjon, slik at bortfall av kun 1 stasjon ikke skaper omfattende problemer i slike områder. Teleselskapene tilbyr høyere driftssikkerhet til de abonnentene som bestiller det, men det koster ekstra. 21

22 Ved ulykker og andre uønskede hendelser som berører mange mennesker blir mobilnettet ofte overbelastet i så stor grad at også kriseledelsen og innsatsmannskapenes arbeid hemmes. Myndighetene er nå i gang med å innføre et system der mobiltelefoner tilhørende «nøkkelpersoner» blir prioritert ved kapasitetsproblemer i nettet. I løpet av de kommende årene vil det bli innført et nytt nødnett for nødetatene (politi, brannvesen og ambulanse). Dette nettet vil ha en større robusthet når det gjelder bortfall av strøm enn det dagens sambandsnett har. 7.5 Vegnett Det er Statens vegvesen som er vegeier for alle europaveger og riksveger. Fylkesveger i Bjerkreim kommune eies av Rogaland fylkeskommune. En god del veger eies av kommunen. Det er også en del private veger i Bjerkreim kommune. Det vises til avsnitt 6.4 angående de viktigste vegene i Bjerkreim kommune. I deler av Bjerkreim kommune er det et relativt tett vegnett. Om en veg blir stengt finnes det derfor ofte omkjøringsmuligheter, men noen steder er omkjøringsvegene lange og andre steder finnes det ikke omkjøringsmulighet. Eksempel på vegstengning som kan gi meget lange omkjøringsruter, er stengning av E 39 på strekningen fra Vikeså til grensa mot Gjesdal på Bue. En omkjøringsmulighet via Skjæveland / Fuglestad har ikke kapasitet til å ta unna normal trafikk på E39. Realistisk omkjøringsmulighet for denne strekningen er via Egersund og Jæren. Eksempel på vegstrekning uten omkjøringsmulighet er strekningen fra Fv. 503 til Ørsdalen og Fv. 110 fra Bjerkreim til bl.a. Lauperak. I de tilfellene vegene i Bjerkreim kommune stenges, skyldes det som oftest alvorlige trafikkulykker, ras, sterkt snøfall eller flom. Deler av vegene har en langt lavere standard enn det som er ønskelig, noe som bl.a. medfører hyppige og til dels alvorlige trafikkulykker. 7.6 Lufttransport I Bjerkreim kommune er det ingen flyplass. Stavanger lufthavn Sola ligger om lag 40 km (luftlinje) fra Vikeså. Etter norske forhold er trafikken på denne lufthavna stor. Det foregår en del flyging med helikopter i Bjerkreim kommune. Luftfartsulykker skyldes som oftest pilotfeil eller feil på flyet eller teknisk utstyr på flyet. Også feil begått av lufttrafikktjenesten forårsaker luftfartsulykker. 7.7 Bank- og finanstjenester Bank- og finanstjenestene er en viktig del av samfunnet i forbindelse med overføring av penger fra kunder til næringsdrivende, mellom næringsdrivende, fra arbeidsgiver til arbeidstaker, den enkelte bankkundes mulighet for å ta ut penger fra minibank etc. Det er NETS (tidligere Bankenes betalingssentral, BBS) som kjører alle transaksjoner på kort, autogiroer, avtalegiroer, e-fakturaer etc. 22

23 Ved langvarige problemer i bank- og finanstjenestene, vil det raskt kunne oppstå problemer for alt fra den enkelte innbyggers økonomi til samfunnsøkonomien. For at disse tjenestene skal fungere, er man bl.a. avhengig av at det er strømforsyning, at tele- og datalinjer er operative og at IKT-systemene i bankene fungerer tilfredsstillende. Tiltak for å sikre strømforsyning, telefon- og datalinjer, samt gode systemer for sikkerhetskopiering i bankenes IKT er viktige faktorer for også å redusere sannsynligheten for svikt i bank- og finanstjenester. 7.8 Sykehus- og helsetjenester Det er viktig at det over alt i kommunen er tilstrekkelig tilgang til ambulansetjenester, legetjenester m.m. Bjerkreim kommune har tilgang på ambulansetjenester, men nærmeste ambulanse er stasjonert i Egersund. Det er 2 døgnbemannede ambulanser i Eigersund kommune. I Egersund er det sykehus uten akuttfunksjon. Nærmeste sykehus med akuttfunksjon er Stavanger universitetssykehus, som ligger om lag 50 km kjøreveg nord for Vikeså. Det er legekontor i Bjerkreim kommune. Kommunen deltar i interkommunalt legevaktsamarbeid (Bjerkreim, Eigersund, Sokndal og deler av Lund) som er lokalisert i Egersund de delene av døgnet da det ikke er legevakt i den enkelte kommune. Bjerkreim kommune har organisert en «first responder» tjeneste som omfatter om lag 20 sykepleiere. Denne ordningen kommer i tillegg til ambulansetjenesten. Alarmtelefonen bæres av ansvarlig sykepleier på sykehjemmet. Ved utrykning benytter de hjemmesykepleiens biler. Sykehus- og helsetjenestene vil spesielt bli utsatt for store påkjenninger ved utbrudd av epidemier / pandemier, brann i lokalene, langvarig svikt i strømforsyning eller vannforsyning, svikt i IKT-systemene, samt ved brudd på tele- og datanettet. Sykehusene og de øvrige helsetjenestene er i tillegg avhengig av forsyning av legemidler og andre varer og tjenester. For at ambulansetjenesten skal fungere, er man avhengig av at vegene er åpne, ettersom kapasiteten på ambulansehelikopter ikke er så stor at den kan overta all nødvendig ambulansetjeneste. Ambulansetjenesten er også avhengig av at man har tilstrekkelig tilgang på drivstoff. Tiltak for å sikre strømforsyning, tele- og datalinjer, samt gode systemer for sikkerhetskopiering i helsetjenestens IKT er viktige faktorer for å redusere sannsynligheten for svikt i sykehus- og helsetjenestene. 7.9 Informasjon og kommunikasjon ved kriser I dag skjer det en meget rask informasjonsutveksling i samfunnet. Så lenge tele- og datanettet fungerer, vil det gå meget kort tid fra en alvorlig hendelse skjer til den er allment kjent i befolkningen. Etater som har ansvar for krisehåndtering og andre alvorlige hendelser må være godt forberedt og bevisst det ansvar som påhviler dem for å gi rask og riktig informasjon både overfor andre etater og publikum, inkl. media. 23

24 Det er viktig å kommunisere ut til befolkningen, næringslivet, andre myndigheter etc. om hvilke risikoer som er i kommunen og hvor man kan forvente å få informasjon dersom en krise skulle oppstå. Man må bl.a. ha en strategi for informasjon i de tilfeller de vanlige informasjonskanalene ikke fungerer som følge av mangel på strømforsyning, brudd i tele- og datanettet eller som følge av sammenbrudd innen IKT. Det må foreligge planer for varsling av befolkningen i de tilfeller livsviktig informasjon må ut raskt, enten det gjelder utslipp av farlige gasser eller stoffer fra virksomheter eller i forbindelse med uhell på vegene, dambrudd, forurensning av vannforsyningen, forurensning i matforsyningen eller annet. Krisekommunikasjonen som går ut på løpende informasjon om hvordan krisen utvikler seg, og hvilke tiltak som er iverksatt for å redusere konsekvensene, samt hva den enkelte kan gjøre for å avhjelpe situasjonen, må være forberedt. Her vil lokale radiostasjoner kunne være en nyttig ressurs i den grad det ikke er bortfall av strøm. Systemer for varsling av telefonabonnenter som har adresse innen gitte geografiske områder vil også være nyttig i slike tilfeller. Manglende, mangelfull eller feilaktig informasjon fra myndighetenes side vil ofte føre til ryktespredning som kan påvirke hendelsen i negativ retning. Tiltak for å sikre strømforsyning, tele- og datalinjer, samt gode sikkerhetskopisystemer i kommunens IKT er viktige faktorer for å redusere sannsynligheten for svikt i informasjonstjenesten Polititjeneste Bjerkreim kommune ligger under Rogaland politidistrikt. Det er lensmannskontor i kommunen. Politiet er en av de viktige aktørene innen sivil beredskap, og vil ved mange av de hendelsene som omtales i denne ROS-analysen være en viktig samarbeidspartner for kommunenes kriseledelse og etater. En av politiets hovedoppgaver ifølge politiloven er å ivareta publikums trygghet og beskytte sentrale samfunnsfunksjoner og sentral infrastruktur mot uønskede hendelser. Det er politiet som leder redningsoperasjoner og innsatsen ved større ulykker. Dette skjer gjennom Lokal redningssentral (LRS) eller Hovedredningssentralen (HRS) i de største aksjonene. Det er politiet som har ansvaret for informasjon om pågående redningsaksjoner. Tiltak for å sikre strømforsyning, tele- og datalinjer og åpne veger er viktige faktorer for å redusere sannsynligheten for svikt i polititjenesten Fylkesmannen Fylkesmannen er statens representant på fylkesnivå. Fylkesmannen har en viktig rolle for å sikre at det nasjonale regelverket som er vedtatt og de mål som er fastsatt innen samfunnssikkerhet og beredskap blir fulgt opp i fylker og kommuner. En av 24

25 oppgavene for fylkesmannen er å samordne samfunnssikkerhetsarbeidet i fylket og være en pådriver og veileder i beredskapsarbeidet. Fylkesmannen har også en viktig rolle ved krisehåndtering. Han har også en sentral rolle som regionalt ledd i atomulykkesberedskapen. Tiltak for å sikre strømforsyning, tele- og datalinjer, samt gode systemer for sikkerhetskopiering i IKT er viktige faktorer for å sikre at Fylkesmannen skal kunne utføre sine oppgaver på en god måte Brannberedskap I Bjerkreim kommune er det 1 brannstasjon og 1 depot. Det er til sammen 10 brannmannskaper (deltid) ved Vikeså brannstasjonen. 1 av disse er utrykningsleder. Det er ikke vaktordning for mannskaper ved Vikeså brannstasjon. Det er et branndepot i Ørsdalen, med 8 deltidsmannskaper uten vaktordning. De har noe slokkeutstyr. Eigersund kommune: Det er 1 brannstasjon i denne kommunen. Det er brannsjef, leder beredskap og leder forebyggende, samt 1 forebyggende personell, 4 utrykningsledere, 4 brannkonstabler og 2 feiere i heltidsstillinger. I tillegg er det varabrannsjef og 10 brannkonstabler i deltidsstillinger. Det er kasernert vaktordning for 1 utrykningsleder og 1 brannkonstabel, samt 2 brannkonstabler på hjemmevakt til enhver tid. Det er overordnet vakt på hjemmevakt til enhver tid. Overordnet vakt dekker også Bjerkreim kommune. Brannvesenet Sør-Rogaland: Dette brannvesenet som dekker 9 kommuner, deriblant Gjesdal kommune og Time kommune, har brannstasjon på Ålgård, Oltedal og på Gilja i Gjesdal kommune og på Bryne i Time kommune. Mannskaper ved alle disse brannstasjonene vil være nyttige ressurser ved store branner / ulykker i deler av Bjerkreim kommune Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning (IUA). Et samarbeid som gjelder akutt forurensning er etablert i Sør-Rogaland, og dekker 18 kommuner. Det er etablert depoter med utstyrspakker i følgende kommuner nær Bjerkreim: Eigersund, Sandnes, Sola og Stavanger. For detaljer vises det til Beredskapsplan for IUA. Det er Brannvesenet Sør-Rogaland IKS som er vertsbrannvesen for dette samarbeidet Sivilforsvaret Sivilforsvaret har fredsinnsatsgrupper (FIG) i Lund og Eigersund. FIG Egersund har en forsterkningsavdeling rekruttert fra området Eigersund, mens FIG Lund har en forsterkningsavdeling som i hovedsak er rekruttert fra kommunene Sandnes, Sola og Stavanger. Hver av FIG-gruppene har ca. 24 mannskaper som er godt utstyrt og øvet for å bistå ved ulike typer ulykker og uønskede hendelser. Innen 2 timer vil Sivilforsvaret kunne mønstre opp mot 300 mannskaper i Bjerkreim kommune, forutsatt at det ikke er behov for de samme mannskapene andre steder samtidig. 25

Kommunal beredskapsplikt

Kommunal beredskapsplikt Kommunal beredskapsplikt Harald Rasmussen 11. Mai 2015 Dette vil jeg komme innom Kort om DSBs roller og oppgaver Samfunnssikkerhet i kommunen Kommunal beredskapskplikt det helhetlige og systematiske samfunnssikkerhetsarbeidet

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE for Hadeland Det er sannsynlig at noe usannsynlig skjer Vedtatt i kommunestyret 31.5.2012 sak 46/12 Innholdsfortegnelse Side 1. Innledning 3 2. Sammendrag 5 3. Organisering

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Nesodden kommune. Høringsforslag. Rullering kommuneplanens arealdel 2011-2023. ROS-analyse 2.gangs høring

Nesodden kommune. Høringsforslag. Rullering kommuneplanens arealdel 2011-2023. ROS-analyse 2.gangs høring Høringsforslag Nesodden kommune Rullering kommuneplanens arealdel 2011-2023 ROS-analyse 2.gangs høring 02.07.2015 Innhold 1. Oversikt over ROS-analyser for arealendringene... 3 2. Generelt om ROS-analyse...

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? E E Dom: P5004980 (151765-3) n' ANALYSE El. VVVV ÅTT ~ HELHETLIGE ROS» Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? ~ '6 Mouélt Helhetlig ROS-analyse

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Forord

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Forord Forord Fylkesmannen skal utarbeide en FylkesROS som gir oversikt over viktige samfunnssikkerhetsog beredskapsmessige utfordringer i fylket. Første utgave av Fylkes-ROS kom i 2007. Den er nå revidert. Det

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

Ny lov og forskrift kommunenes rolle. Yngve Årøy Fylkesberedskapssjef

Ny lov og forskrift kommunenes rolle. Yngve Årøy Fylkesberedskapssjef Ny lov og forskrift kommunenes rolle Yngve Årøy Fylkesberedskapssjef Samfunnsavdelingen Fagdag ROS Lister 19. oktober 2011 Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret Kortnavn:

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser. Med særlig fokus på barn og unge

Risiko- og sårbarhetsanalyser. Med særlig fokus på barn og unge Risiko- og sårbarhetsanalyser Med særlig fokus på barn og unge Risiko- og sårbarhetsanalyser Systematisk kartlegging av risiko og sårbarhet Forebyggende tiltak for å begrense risiko og sårbarhet Tiltak

Detaljer

Avsnittet KRISESTABENS SAMMENSETNING OG OPPGAVER (sd.4) endres slik: 2. Tabellen (kriseledelsen) på sd.12 utvides slik: 75101533/75172035

Avsnittet KRISESTABENS SAMMENSETNING OG OPPGAVER (sd.4) endres slik: 2. Tabellen (kriseledelsen) på sd.12 utvides slik: 75101533/75172035 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Morten Isaksen Tlf: 75 10 11 16 Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 05/977 38 REVISJON AV PLAN FOR ETABLERING AV KRISELEDELSE I VEFSN KOMMUNE SE OGSÅ SAK 00/02296 Rådmannens forslag til

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Eigersund kommune

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Eigersund kommune Risiko- og sårbarhetsanalyse for Eigersund kommune Vedtatt av kommunestyret 28.10.2013 K-069/13 Innholdsfortegnelse Side 1. Innledning 3 2. Sammendrag 5 3. Organisering av arbeidet 8 4. Målsetting 10 5.

Detaljer

1 år etter 22.juli-kommisjonens rapport hva har skjedd på brannog redningsfronten?

1 år etter 22.juli-kommisjonens rapport hva har skjedd på brannog redningsfronten? 1 år etter 22.juli-kommisjonens rapport hva har skjedd på brannog redningsfronten? Finn Mørch Andersen Gardermoen Etter 22. juli - Mye er under vurdering og vil gi endringer Meldinger til Stortinget: Samfunnssikkerhet

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse. Lister 2011-2012

Risiko- og sårbarhetsanalyse. Lister 2011-2012 Risiko- og sårbarhetsanalyse Lister 2011-2012 De utvalgte Når dere får i oppdrag å delta i et slikt prosjekt, håper jeg at dere tenker slik: Jeg er heldig som får være med på et så spennende og viktig

Detaljer

Kommunens ansvar for forebygging av skader

Kommunens ansvar for forebygging av skader Kommunens ansvar for forebygging av skader Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy NVEs fagsamling om helhetlig forvaltning i nedbørsfeltet Arendal, 19. mars 2019 Foto: Tor Erik Schrøder/ Scanpix- Tveit og Agder

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap - Innspill til ny drikkevannsforskrift Gunnbjørg Kindem DSBs innretning på sitt høringssvar Drikkevann er en kritisk samfunnsfunksjon som er vesentlig å

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE for Hadeland 2012 Det er sannsynlig at noe usannsynlig skjer ROS-analyse Hadeland 16.04.12 2 Innholdsfortegnelse Side 1. Innledning 3 2. Sammendrag 5 3. Organisering av arbeidet

Detaljer

Hervé Colleuille seksjonssjef, Hydrologisk avdeling NVE

Hervé Colleuille seksjonssjef, Hydrologisk avdeling NVE 200 års flom oppklaring om begrepsforvirring Flomnivåer, gjentaksintervall og aktsomhetsnivåer Hervé Colleuille seksjonssjef, Hydrologisk avdeling NVE Hvilke av disse utsagn er riktige? 1. Vi har fått

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser. behov for temadata. NGU-dagen 08.02.2010 Karen Lie, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Risiko- og sårbarhetsanalyser. behov for temadata. NGU-dagen 08.02.2010 Karen Lie, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Risiko- og sårbarhetsanalyser i kommunene behov for temadata NGU-dagen 08.02.2010 Karen Lie, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Kommunene og samfunnssikkerhet Kommunenes ansvar på området

Detaljer

Kommunenes oppfølging av kommunal beredskapsplikt- status og utfordringer

Kommunenes oppfølging av kommunal beredskapsplikt- status og utfordringer Kommunenes oppfølging av kommunal beredskapsplikt- status og utfordringer Elisabeth Longva Avdelingsleder ANB/RLS 18.04.16 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om DSB Kommunens ansvar for samfunnssikkerhet:

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer

Detaljer

ROS Agder. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy. Samfunnsavdelingen

ROS Agder. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy. Samfunnsavdelingen ROS Agder Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Samfunnsavdelingen Geoanalyseworkshop 27. november 2013 Grunnprinsipper for beredskap - Ansvarsprinsippet - Likhetsprinsippet - Nærhetsprinsippet - Samvirkeprinsippet

Detaljer

Samfunnsmedisinsk beredskap

Samfunnsmedisinsk beredskap Samfunnsmedisinsk beredskap v/svein Hindal Norsk samfunnsmedisinsk forening Årsmøtekurs 24. aug. 2010 Disposisjon Begreper Flere nivåer Hvilke kriser og hendelser? Forebyggende og forberedende tiltak Kommunenes

Detaljer

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner Det er en overordnet målsetting å redusere samfunnets sårbarhet og skape trygge og robuste lokalsamfunn. Det er ønskelig med et samfunn

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE for Farsund kommune Flekkefjord kommune Hægebostad kommune Kvinesdal kommune Lyngdal kommune Sirdal kommune 2012 Det er sannsynlig at noe usannsynlig skjer Innholdsfortegnelse

Detaljer

Kunnskapsbehov. Torleif Husebø PTIL/PSA

Kunnskapsbehov. Torleif Husebø PTIL/PSA Kunnskapsbehov Torleif Husebø Innhold Risiko, risikoforståelse og risikovurderinger Noen andre spesifikke forhold / utfordringer Risiko, risikoforståelse og risikovurderinger Bidrar risikovurderingene

Detaljer

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste

Detaljer

ROS-analyse for Storøynå hytteområde

ROS-analyse for Storøynå hytteområde ROS-analyse for Storøynå hytteområde Del av Gnr: 90 Bnr: 3 Vindafjord kommune 3.mai 2012 ROS-vurderinger Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU Etnedal kommune Region øst Fagernes, traf Dato: 09.05.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage Reguleringsplan for Drevsjø barnehage Risiko- og sårbarhetsanalyse 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage Revidert 04.07.2014 1. Bakgrunn og metode Plan- og bygningslovens

Detaljer

ROS Lister. Risiko og sårbarhetsanalyse for kommunene i Listerregionen 2012. Det er sannsynlig at noe usannsynlig skjer. ROS Lister - side 1

ROS Lister. Risiko og sårbarhetsanalyse for kommunene i Listerregionen 2012. Det er sannsynlig at noe usannsynlig skjer. ROS Lister - side 1 ROS Lister Risiko og sårbarhetsanalyse for kommunene i Listerregionen 2012 Det er sannsynlig at noe usannsynlig skjer ROS Lister - side 1 Innhold 1 Innledning 3 2 Sammendrag 5 3 Organisering av arbeidet

Detaljer

Beredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Beredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Beredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Agenda Det legale grunnlaget Systematisk tilnærming ROS-analyse og oppfølging Komm. og info. Samhandling Handlingsevne

Detaljer

Utredning - Sammenslåing mellom Selbu og Tydal. Utredning i forbindelse med kommunereform

Utredning - Sammenslåing mellom Selbu og Tydal. Utredning i forbindelse med kommunereform Utredning - Sammenslåing mellom Selbu og Tydal Utredning i forbindelse med kommunereform Innledning Kommunestyret gjorde 11.2.2016 vedtak om å utrede et sammenslåingsalternativ mellom Selbu og Tydal: Utredning

Detaljer

Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser.

Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser. Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser. Iloapp.roywilly@com Felles uttalelse fra: Innhold Innledning... 3 1. Forutsetninger.... 4 2. Befolkningsutvikling....

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi?

Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi? Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi? Underdirektør Carl Gamlem Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hva er en pandemi? En

Detaljer

Sak: Oppdatert vurdering av forsyningssikkerheten inn mot Bergensområdet vinteren 2009-2010 Dokumentet sendes til: OED

Sak: Oppdatert vurdering av forsyningssikkerheten inn mot Bergensområdet vinteren 2009-2010 Dokumentet sendes til: OED Notat Sak: Oppdatert vurdering av forsyningssikkerheten inn mot Bergensområdet vinteren 2009-2010 Dokumentet sendes til: OED Saksbehandler / Adm. enhet: Anders E. Grønstvedt / Driftsplanlegging Sign....

Detaljer

Informasjonsskriv fra Sosial- og familieavdelingen

Informasjonsskriv fra Sosial- og familieavdelingen Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 35 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer: NO 974 761 319 Informasjonsskriv fra Sosial- og familieavdelingen Samarbeid mellom barneverntjenesten

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for

Detaljer

Fra 2010 har kommunene hatt en lovpålagt kommunal beredskapsplikt. Etterlevelse av lov og forskrift er hovedtema for kommuneundersøkelsen.

Fra 2010 har kommunene hatt en lovpålagt kommunal beredskapsplikt. Etterlevelse av lov og forskrift er hovedtema for kommuneundersøkelsen. Takk for at du vil delta i undersøkelsen. Du kommer i gang ved å trykke Neste nede i høyre hjørne. Du kan bevege deg frem og tilbake i spørreskjemaet uten at svarene forsvinner. Hvis du blir avbrutt i

Detaljer

ROS Lister. Risiko og sårbarhetsanalyse for kommunene i Listerregionen 2012. Det er sannsynlig at noe usannsynlig skjer. ROS Lister - side 1

ROS Lister. Risiko og sårbarhetsanalyse for kommunene i Listerregionen 2012. Det er sannsynlig at noe usannsynlig skjer. ROS Lister - side 1 ROS Lister Risiko og sårbarhetsanalyse for kommunene i Listerregionen 2012 Det er sannsynlig at noe usannsynlig skjer ROS Lister - side 1 Innhold 1 Innledning 3 2 Sammendrag 5 3 Organisering av arbeidet

Detaljer

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune seminar 28.4.2016: Helseberedskap ved større hendelser og arrangementer. Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune Beredskapskoordinator Grim Syverud. Fylkesmannen i Oppland KOMMUNEN har en NØKKELROLLE

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS 1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Dambrudd

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Dambrudd Dambrudd Innledning Telemark har en lang tradisjon for utnytting av vassdragene i fylket til samferdsel og for kraftkrevende produksjon, og er et av landets største vannkraftfylker. Det betyr at vi har

Detaljer

Mål og reglement for kommunens beredskapsarbeid fra

Mål og reglement for kommunens beredskapsarbeid fra Larvik kommune Mål og reglement for kommunens beredskapsarbeid fra 1.1.2018 Flom i Lågen, 2015 side 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 MÅL FOR BEREDSKAPSARBEIDET I LARVIK KOMMUNE.... 5 Overordnete mål:...

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Karmøy kommune 2015

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Karmøy kommune 2015 Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Karmøy kommune 2015 Tidsrom for tilsynet: 2015 Kommunens adresse: Karmøy kommune, rådhuset, 4250 Kopervik Kontaktperson i kommunen: Beredskapskoordinator

Detaljer

Helhetlig risikoog. sårbarhetsanalyse

Helhetlig risikoog. sårbarhetsanalyse Helhetlig risikoog sårbarhetsanalyse ROS ROS grunnsteinen i kommunens beredskapsarbeid Sivilbeskyttelsesloven 14 Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE HADSEL KOMMUNE RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) 2009 Ansvarlig for kvalitetssikring av dette dokument er rådmannen v/beredskapsansvarlig. Dersom revisjon medfører endring i dokumentet skal dokumentet

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Identifisere overordnede strategiske områder innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide om. Tydeliggjøre

Detaljer

- Det er trygt å oppholde seg i en bil når det lyner. Dersom bilen blir truffet, vil den føre lynet videre ned i bakken.

- Det er trygt å oppholde seg i en bil når det lyner. Dersom bilen blir truffet, vil den føre lynet videre ned i bakken. "Hvem har rett?" - Været 1. Om lyn - Det er trygt å oppholde seg i en bil når det lyner. Dersom bilen blir truffet, vil den føre lynet videre ned i bakken. - Man bør stå under et tre når det lyner, slik

Detaljer

1. Forside. Risiko og sårbarhetsanalyse detaljregulering plannr 0526 Bedriftsidrettsarena med tilleggsfunksjoner, Forus felt D6

1. Forside. Risiko og sårbarhetsanalyse detaljregulering plannr 0526 Bedriftsidrettsarena med tilleggsfunksjoner, Forus felt D6 1. Forside Risiko og sårbarhetsanalyse detaljregulering plannr 0526 Bedriftsidrettsarena med tilleggsfunksjoner, Forus felt D6 2. Forord Denne risiko og sårbarhetsanalysen av reguleringsplan 0526 i Sola

Detaljer

Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak

Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak Arkivsaknr: 2015/1638 Arkivkode: Saksbehandler: Helge D. Akerhaugen Saksgang Møtedato Formannskapet 03.05.2016 Kommunestyret 19.05.2016 Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak

Detaljer

ROS (RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE) for gang- og sykkelveg langs fv. 172 Hans Mustads gt del av Marcus Thranes gt i Gjøvik.

ROS (RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE) for gang- og sykkelveg langs fv. 172 Hans Mustads gt del av Marcus Thranes gt i Gjøvik. ROS (RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE) for gang- og sykkelveg langs fv. 172 Hans Mustads gt del av Marcus Thranes gt i Gjøvik. I tilknytning til arbeidet med reguleringsplanen, er det utført en analyse av

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014

Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014 Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014 Program 09.00 09.10 Velkommen v/fylkesmann Anne Enger 09.10 09.50 Fylkes-ROS Østfold og aktuelle hendelser og aktiviteter v/fylkesberedskapssjef Espen

Detaljer

Driftsassistansen for VA i Nordre Nordland 25-26. oktober 2007, Rica hotel Bodø

Driftsassistansen for VA i Nordre Nordland 25-26. oktober 2007, Rica hotel Bodø Kurs i beredskapsplanlegging: Veien fra risiko og sårbarhetsanalyser til operativ beredskap Driftsassistansen for VA i Nordre Nordland 25-26. oktober 2007, Rica hotel Bodø Jørn Harald S. Andersen & Kjell

Detaljer

HELSEMESSIG SOSIAL BEREDSKAPSPLAN

HELSEMESSIG SOSIAL BEREDSKAPSPLAN HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAPSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE Innholdsfortegnelse Vedtaks-/endringsprotokoll:... 3 Innledning... 4 1. Mål og prinsipper for beredskapsarbeidet... 4 2. Lover, forskrifter og

Detaljer

OVERORDNET HMS MÅLSETTING

OVERORDNET HMS MÅLSETTING OVERORDNET HMS MÅLSETTING Våre aktiviteter skal gjennomføres på en forsvarlig, organisert og sikker måte, slik at menneskers liv og helse, det ytre og indre miljø, samt materielle verdier ivaretas og ikke

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING NYTT BOLIGFELT HAUGALIA SØR

KONSEKVENSUTREDNING NYTT BOLIGFELT HAUGALIA SØR KONSEKVENSUTREDNING NYTT BOLIGFELT HAUGALIA SØR Etnedal kommune, plan og næring 19.3.2015 Innledning Det foreslås et nytt boligfelt gjennom reguleringsplan Haugalia sør. Boligfeltet dekker et areal på

Detaljer

Nasjonalt risikobilde 2013

Nasjonalt risikobilde 2013 Nasjonalt risikobilde 2013 katastrofer som kan ramme det norske samfunnet Fylkesberedskapsrådet i Buskerud 29. april 2014 Avdelingsleder Erik Thomassen 1 Rammeverk for samfunnssikkerhetsarbeidet Hva er

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Saksbehandler: rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold OVERSIKT OVER HELSTILTSTAND OG FAKTORER SOM PÅVIRKER HELSETILSTANDET (FOLKEHELSELOVEN)

Saksbehandler: rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold OVERSIKT OVER HELSTILTSTAND OG FAKTORER SOM PÅVIRKER HELSETILSTANDET (FOLKEHELSELOVEN) Arkivsaksnr.: 14/1234 Lnr.: 1443/16 Ark.: G00 Saksbehandler: rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold OVERSIKT OVER HELSTILTSTAND OG FAKTORER SOM PÅVIRKER HELSETILSTANDET (FOLKEHELSELOVEN) Lovhjemmel:

Detaljer

Oppgaver knyttet til samfunnssikkerhet hvordan kan disse løses interkommunalt et overblikk

Oppgaver knyttet til samfunnssikkerhet hvordan kan disse løses interkommunalt et overblikk Oppgaver knyttet til samfunnssikkerhet hvordan kan disse løses interkommunalt et overblikk Nasjonal regionrådskonferanse Narvik 23. 24. august 2010 Refleksjoner v/erik Furevik Det skjer ingen ulykke uten

Detaljer

Oppfølgingsplan ROS Agder,

Oppfølgingsplan ROS Agder, Foto: Vest-Agder sivilforsvarsdistrikt, Aust-Agder sivilforsvarsdistrikt, Anders Martinsen- Agder Energi, Aust-Agder sivilforsvarsdistrikt. Oppfølgingsplan ROS Agder, 2017-2020 Per 12. desember 2016 1

Detaljer

Velkommen til møte i Fylkesberedskapsrådet

Velkommen til møte i Fylkesberedskapsrådet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Velkommen til møte i Fylkesberedskapsrådet Trøndelag brann- og redningstjeneste 28.5.2015 2 Programmet 0830 0900 Oppmøte på Hovedbrannstasjonen i Trheim, kaffe/te. Velkomst.

Detaljer

Svein Borkhus fylkesrådsleder

Svein Borkhus fylkesrådsleder Saknr. 11/5643-1 Ark.nr. Saksbehandler: Frank Borgen Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Med hjemmel i Lov av 27.6.2008 nr 71 Plan og bygningsloven 4-1 vedtar

Detaljer

Tomt til ny brannstasjon Dagens formål: Dyrket mark LNF formål. Foreslått formål: Offentlig formål. Ny brannstasjon Arealstørrelse: ca 5 da

Tomt til ny brannstasjon Dagens formål: Dyrket mark LNF formål. Foreslått formål: Offentlig formål. Ny brannstasjon Arealstørrelse: ca 5 da Tomt til ny brannstasjon Dagens formål: Dyrket mark LNF formål Foreslått formål: Offentlig formål. Ny brannstasjon Arealstørrelse: ca 5 da Forslagstiller: Vestvågøy kommune Beskrivelse: Arealet ligger

Detaljer

Fjelberg Utvikling & Eiendom. ROS-analyse 2011-11-02. Revisjonsoversikt

Fjelberg Utvikling & Eiendom. ROS-analyse 2011-11-02.  Revisjonsoversikt Revisjonsoversikt Oppdragsgiver Fjelberg Utvikling & Eiendom Rapporttype ROS-analyse 2011-11-02 Oppdragsnr.: 3110671 Oppdragsnavn: Detaljplan for deler av gnr 209 bnr 2 Breivika, Fjelbergøy Dokument nr.:

Detaljer

Reguleringsplan for Området Jørgen Berners vei i Nesodden kommune

Reguleringsplan for Området Jørgen Berners vei i Nesodden kommune Risiko- og sårbarhetsanalyse 20.06.07, revidert 22.07.08 Reguleringsplan for Området Jørgen Berners vei i Nesodden kommune Konklusjon Planforslaget medfører ingen spesielle risiko eller faremomenter. Området

Detaljer

GIS i helhetlig ROS etter sivilbeskyttelsesloven

GIS i helhetlig ROS etter sivilbeskyttelsesloven GIS i helhetlig ROS etter sivilbeskyttelsesloven Karen Lie, DSB GIS-samarbeidet Telemark/Buskerud/Vestfold april 2014 1 Ny ROS-metodikk DSB kommer (nokså) snart med en ny veileder for helhetlig ROS som

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Rennesøy kommune 29. mars og 4. april 2017

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Rennesøy kommune 29. mars og 4. april 2017 Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Rennesøy kommune 29. mars og 4. april 2017 Tidsrom for tilsynet: 29. mars og 4. april 2017 Kommunens adresse: Rennesøy kommune, Postboks 24, 4159

Detaljer

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Sannsynlighet Konsekvenser Bortfall av kommunikasjon Trygghetsalarmer Nødnett, mobiltelefoner hvor lenge fungerer de? Radio / TV Transport Mangel på nødstrøm

Detaljer

Endelig rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 19. og 27. september 2018

Endelig rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 19. og 27. september 2018 Endelig rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 19. og 27. september 2018 Tidsrom for tilsynet: 19. og 27. september 2018 Kommunens adresse: Strand kommune, Rådhusgaten 2,

Detaljer

Organisering av prosjektet og oppdrag på anbud

Organisering av prosjektet og oppdrag på anbud Organisering av prosjektet og oppdrag på anbud Nina Martinsen, Statens vegvesen Region øst Jeg har her som prosjektleder prøvd å oppsummere noen viktige punkter fra det eksisterende arbeidet som pågår

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/15033-2 M70 DRAMMEN 03.11.2008

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/15033-2 M70 DRAMMEN 03.11.2008 Notat Til : Bystyrekomite byutvikling og kultur Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/15033-2 M70 DRAMMEN 03.11.2008 LOKAL FORSKRIFT OM TILSYN I BYGNINGER I OMRÅDER MED SÆRLIG STOR

Detaljer

VURDERING AV RISIKO OG SÅRBARHET

VURDERING AV RISIKO OG SÅRBARHET VURDERING AV RISIKO OG SÅRBARHET Analysen er gjennomført i hht Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sin veiledning i risiko- og sårbarhetsanalyse. Risikograden varierer ved ulike kombinasjoner av sannsynlighet

Detaljer

Bjugn kommunen har flere ROS- analyser som er gjennomført de siste årene, men de er ikke sammenstilt i en helhetlig analyse.

Bjugn kommunen har flere ROS- analyser som er gjennomført de siste årene, men de er ikke sammenstilt i en helhetlig analyse. 1.Helhetlig Ros Bjugn kommune 1.1Sammendrag Risiko- og sårbarhetsanalyse Helhetlig ROS-analyse for Bjugn kommune inneholder en gjennomgang av alvorlige kriser og ulykker som kan ramme Bjugnsamfunnet. Analysen

Detaljer

Ny brannordning - felles brann- og redningsvesen Overhalla, Høylandet og Grong kommuner. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla kommunestyre 09.02.

Ny brannordning - felles brann- og redningsvesen Overhalla, Høylandet og Grong kommuner. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla kommunestyre 09.02. Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Rådmann i Overhalla Saksmappe: 2012/5663-12 Saksbehandler: Trond Stenvik Saksframlegg Ny brannordning - felles brann- og redningsvesen Overhalla, Høylandet

Detaljer

Brannstudien. Fagforbundet - Brannkonferansen 3. april 2014 i Stavanger. Hans Kr. Madsen

Brannstudien. Fagforbundet - Brannkonferansen 3. april 2014 i Stavanger. Hans Kr. Madsen Brannstudien Fagforbundet - Brannkonferansen 3. april 2014 i Stavanger Hans Kr. Madsen Målene utfordrer og utfordres Færre omkomne i brann Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier Unngå branner

Detaljer

Hvordan kan vi forebygge storulykker?

Hvordan kan vi forebygge storulykker? Hvordan kan vi forebygge storulykker? Barrierestyring Anne Myhrvold Direktør Petroleumstilsynet Sjøsikkerhetskonferansen 25-26.09.2013 Ptil Tilsyn Fag Hovedledelse Internt Regelverk En mangeartet industri

Detaljer

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging Planlegging Grunnlag for politisk styring Samtidig planlegging Unikt at alle kommuner og alle fylkeskommuner skal utarbeide planstrategier samtidig i 2016 Kommunestyrene og fylkestingene skal stake ut

Detaljer

Kan brann- og redningsvesenet utføre andre kommunale oppgaver?

Kan brann- og redningsvesenet utføre andre kommunale oppgaver? Sammen for en trygg og sikker framtid Hva kan gjøres lokalt? Henry Ove Berg Brann- og redningssjef Kan brann- og redningsvesenet utføre andre kommunale oppgaver? Etablert som interkommunalt brannvesen

Detaljer

POLITISK PLATTFORM - SVELVIK KOMMUNE - DRAMMEN KOMMUNE

POLITISK PLATTFORM - SVELVIK KOMMUNE - DRAMMEN KOMMUNE POLITISK PLATTFORM - SVELVIK KOMMUNE - DRAMMEN KOMMUNE Arbeidsprosess Møtet ledes av ordfører i kommune hvor møtet avholdes. Møtene starter med å verifisere tekst fra forrige møte og bli enige om hvilke

Detaljer

Delprosjekt 7 Sårbarhet og beredskap

Delprosjekt 7 Sårbarhet og beredskap Arne Gussiås, Region midt Delprosjekt 7 Sårbarhet og beredskap Bedre beredskap trinnvis og skreddersydd Det man forutser er man bedre utrustet til å takle. Grunnfilosofi Endrede Endrede klima klima og

Detaljer

På dette seminaret skal vi ha fokus på BAE-næringen og vårt bygde miljø.

På dette seminaret skal vi ha fokus på BAE-næringen og vårt bygde miljø. FORSVARSBYGG Forsvarssektorens egen eiendomsekspert Risk Management og sikkerhetsutfordringer i BAE-næringen Innledning og bakgrunn NBEF Scandic Solli, Oslo 6.juni 2016 v/ Knud Mohn På dette seminaret

Detaljer

Endringer i introduksjonsloven

Endringer i introduksjonsloven Endringer i introduksjonsloven Loven ble endret ved Stortingets vedtak av 15. juni 2011 Endringene trer i kraft på forskjellige tidspunkter 1 1 Kort oversikt over endringene Personkretsen som har rett

Detaljer

Kommunedelplan Østgreina

Kommunedelplan Østgreina Samarbeid skaper utvikling og trivsel HURDAL KOMMUNE Kommunedelplan Østgreina ROS - analyse WWW.HURDAL.KOMMUNE.NO Det gjøres en overordnet vurdering av de enkelte tema satt opp i en matrise. Det angis

Detaljer

Revisjon av kommunedelplan for Lade og Leangen. Risiko- og sårbarhetsanalyse

Revisjon av kommunedelplan for Lade og Leangen. Risiko- og sårbarhetsanalyse Revisjon av kommunedelplan for Lade og Leangen Risiko- og sårbarhetsanalyse Rapporten inneholder: Arbeidsmetode Forutsetninger Oppsummering og forslag til tiltak Kommentarer til analysen Ved analysens

Detaljer

Avtale mellom. Harstad kommune. XX kommune

Avtale mellom. Harstad kommune. XX kommune Avtale mellom Harstad kommune og XX kommune om Interkommunalt samarbeid (kommunelovens kp 5a) om kommunens tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Eigersund kommune 16. og 20. desember 2016

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Eigersund kommune 16. og 20. desember 2016 Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Eigersund kommune 16. og 20. desember 2016 Tidsrom for tilsynet: 16. og 20. desember 2016 Kommunens adresse: Eigersund kommune, postboks 580, 4379

Detaljer

Beredskapsarbeid i IVAR

Beredskapsarbeid i IVAR Beredskapsarbeid i IVAR Her kom er overskrift IVAR IKS skal sikre regionen markedets mest konkurransedyktige VAR-tjenester Adm. Sissel Margrethe Berge 10. mars 2016 ir. Kje 1 IVARs vann- og avløpsanlegg

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt Elisabeth Danielsen fylkesberedskapssjef Beredskapskonferanse for skole- og barnehageeiere 14. mai 2013 Disposisjon Prinsipper for samfunnssikkerhetsarbeidet

Detaljer

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet Barnevern i barnehager. Delrapport I BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I BEBY-sak 262-04 Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager II: Barnehagenes formidling av bekymring til

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Rissa Formannskap 23.06.2016

SAKSFRAMLEGG. Rissa Formannskap 23.06.2016 RISSA KOMMUNE Arkiv: X20 Dato: 16.06.2016 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Rissa Formannskap 23.06.2016 Saksbehandler: Sissel Grimsrud NY RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE, RISSA 2016-2026, LEGGES PÅ HØRING

Detaljer

ebok #01/2016 Med fokus på HMS Helse, miljø og sikkerhet STICOS ebok #01/2016 TEMA: HMS SIDE: 01

ebok #01/2016 Med fokus på HMS Helse, miljø og sikkerhet STICOS ebok #01/2016 TEMA: HMS SIDE: 01 ebok #01/2016 Med fokus på HMS Helse, miljø og sikkerhet STICOS ebok #01/2016 TEMA: HMS SIDE: 01 Internkontrollforskriften stiller krav til organisering, involvering og drift. Sticos har gjort kravene

Detaljer

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av

Detaljer

Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune

Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Helhetlig ROS gir: Oversikt over risiko-

Detaljer