Hvilken rolle har helsesøster overfor sosialt sårbare barn og unge? Lisbeth G. Kvarme Helsesøster og førsteamanuensis HIOA

Transkript

1 Hvilken rolle har helsesøster overfor sosialt sårbare barn og unge? Lisbeth G. Kvarme Helsesøster og førsteamanuensis HIOA

2 Helsesøster En helsesøster er en autorisert sykepleier med videreutdanning/ master innen helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Ansatt i kommunehelsetjenesten, ikke i skolen Samarbeider med foreldre, lærere, barnevern, PPT, leger og andre i hjelpeapparatet fra første- og andrelinjetjenesten

3 Helsesøsters rolle Helsesøster møter nær alle barn og unge gjennom sitt arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (SSB, 2013). «Tjenesten er lovfestet som et viktig tiltak i kommunen for å bidra til å sikre barn og ungdom 0-20 år et godt oppvekstmiljø, og skal være et kraftsenter for helse og oppvekst i kommunen» (Sosial- og helsedirektoratet 2004, s. 10

4 Målet for tjenesten Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal bidra til å forebygge sykdom og fremme god fysisk og psykisk helse hos blivende foreldre og barn og ungdom 0-20 år. (Sosial og helsedirektoratet 2004) Lavterskeltilbud Åpen dør i skolehelsetjenesten

5 Endring i rollen Rollen til helsesøster i skolen har endret seg over tid. Fra underernæring og smittsomme sykdommer til psykososiale problemer. Fokus på faktorer som kan styrke barns ressurser og opplevelse av mestring i hverdagen. Fra problemorientering til ressursorientering Fra individ- til grupperettet arbeid Aktiv rolle og bli inkludert i skolens arbeid

6 Helsefremmende arbeid Skolen, - arena for å fremme helse og velvære hos skolebarn (WHO 2003) Ottawa charteret (1986) har influert rollen til helsesøstre i skolen Opplæringsloven 9a-3: Fremme psykososialt miljø, trygghet og sosial tilhørighet Helsefremming, - aktivt støtte fysisk, sosialt og mentalt velvære Universelle tiltak til alle på skolen

7 Universelle tiltak Eksempel på universelle tiltak: Zippys venner : (Barneskolen) Programmet har positiv effekt på mestring og barnas psykiske helse. VIP (Veiledning og Informasjon om Psykisk helse i skolen)-videregående skole å gjøre elever bedre rustet til å ta vare på egen psykiske helse og bli oppmerksomme på hvor man kan søke hjelp Skolebaserte antimobbeprogram: o Olweus o Respekt o Zero

8 Skolemiljøet - risikofaktorer Oppleve å mislykkes Sosial ekskludering Mobbing Opplevelse av høye krav Miljøforandringer Stress Hvert 3. barn helsesøster har kontakt med har psykiske problemer (Clancey 2010)

9 Grupper i skolehelsetjenesten Ulike grupper i skolehelsetjenesten: Elever med felles erfaring, som barn av psykisk syke foreldre, barn som har opplevd dødsfall eller samlivsbrudd. Tverrfaglige temagrupper Temagrupper kan handle om psykisk helse, rus, røykesluttkurs, pubertet, seksuell helse eller prevensjon.

10 Sosialt sårbare barn og unge Skolen, - en viktig arena for å fremme helse og velvære hos skolebarn Ulike barn og unge som er sårbare Elever som er sosialt tilbaketrukne eller mobbet, - er sosialt sårbare i skolen De er utsatt for lav livskvalitet og kommer lett i en offerrolle

11 Stille og tilbaketrukne Utagerende elevene får mest oppmerksomhet, stille og tilbaketrukne er en forsømt gruppe (Heiervang 2008). Mange stille elever ønsker hjelp til å komme fram og bli mer synlige i skolesituasjonen (Lund 2008). Sosialt tilbaketrukne er mer utsatt for å utvikle sosial angst og depresjoner over lang sikt om de ikke får hjelp (Marches et al 2007).

12 Løsningsfokuserte grupper for sosialt tilbaketrukne skolebarn Mål Utforske effekt av grupper basert på Løsningfokuserte samtaler og se om disse gruppene kan styrke mestringsforventning hos sosialt tilbaketrukne skolebarn, og å undersøke mulige kjønnsforskjeller

13 Design Kvasi-eksperimentelt design med eksperiment- og kontroll gruppe Kontrollgruppen fylte ut spørreskjemaene på samme tid som eksperimentgruppen. Utvalg Sosialt tilbaketrukne skolebarn i 7. klasse, år med få eller ingen venner på skolen

14 Study population: n=156 Intervention group: Control group: Baseline measurement n = 91 Baseline measurement n = 65 First measurement n = 89 withdrawn, n=2 First measurement n=61 withdrawn, n=4 Second measurement n=84 withdrawn, n=5 Second measurement n=60 withdrawn, n=1

15 Møter Temaer 1. Presentasjon av gruppedeltagerne og lederne. Beskrivelse av deres mål. Finne støttespillere. 2. Deltagerne forteller hverandre om framgang i forhold til målet deres siden sist. 3. Hvilke fordeler vil de ha av å nå målet sitt? 4. Små skritt av framgang til nå. Møte motgang og være realistisk i forhold til å nå målene sine 5. Begrunnelse for å være tilfreds. Bli klar over hvorfor de har mulighet til å oppnå målet sitt. Bli klar over framgang som de og gruppemedlemmmene allerede har gjort. 6. Anerkjenne hjelp fra støttespillerne og eget bidrag. Vektlegge erfaringer som de har lært og hva som var viktig for å nå målene sine.

16 Resultater rett etter intervensjon Løftgruppe-intervensjonen viste at mestringsforventning økte hos sosialt tilbaketrukne skolebarn. Generell mestringsforventning økte signifikant rett etter intervensjonen hos jentene. Guttene hadde størst endring i mestringsforventning tre måneder etter intervensjonen. Eksperiment gruppene hadde større økning i mestringsforventning fra baseline enn kontrollgruppene

17 Opplevelse av mobbing School children s experiences of being bullied, and how they envisage their dream day. Scandinavian Journal of Caring Science. 2010; 24; Mål Undersøke mobbede elevers erfaringer, om hvordan drømmedagen deres er, og hva slags hjelp de ønsker fra skolen og skolehelsetjenesten

18 Konsekvenser av mobbing Kortsitiktige: Gruer seg til å gå på skolen Fysiske plager: hodepine, magesmerter, søvnplager Psykiske plager: Angst, depresjoner Sosiale plager: Utestegning Langsiktige: - Mobbeofferet: Psykiatriske plager som voksen - Mobber: Fire ganger høyere risiko for å bli kriminell

19 Resultater 4 hovedtemaer ble identifisert: o Erting og slossing o Emosjonell reaksjon av å bli forlatt eller ekskludert o Behovet for venner for å nå drømmedagen o Stopp mobbingen øyeblikkelig! Elevene følte seg ekskludert og hjelpeløse i mobbesituasjonen Drømmedagen var en dag de ble inkludert, hadde gode følelser og alle var venner

20 Jeg synes i hvertfall at det hjelper å snakke med helsesøster. Når vi er lei oss kan vi si hvordan vi føler det og alt det der, - sånn at helsesøster bygger opp selvtilliten vår liksom, - så når vi går ut herfra så tenker vi ikke mer på det liksom Sitat fra jente 12 år

21 Støttegrupper mot mobbing Løftgrupper mot mobbing har fokus på løsninger som kan styrke og beskytte mobbeofferet. Sue Young har utviklet en egen metode basert på Løft der støttegrupper benyttes mot mobbing. Støttegruppene har vært prøvd ut og de har bidratt til å stoppe mobbingen i 47 av 50 tilfeller i skolen (Young 2009).

22 Helsesøsters rolle Helsesøster: Individuelle samtalene og støttegruppesamtalene som holdes separat Dialog og aktiv lytting Skriver ned forslag på tiltak fra støttegruppen Løftspørsmål Legge merke til det som fungerer bra Oppsummere med tilbakemeldinger på det elevene har sagt Avtaler nytt møte om en uke

23 Funn fra individuelle intervju Mobbingen opphørte etter at de fikk støttegrupper og varte i tre måneder Tre hovedtema: o Fra frykt til trygghet o Fra isolasjon til vennskap o Fra å være usynlig til å bli synlig

24 Fra å være usynlig til å bli synlig «Nå tør jeg å stå opp for meg selv fordi jeg får støtte, og da klarer jeg å si til dem: «Ikke gjør det, jeg liker det ikke»!

25 Erfaringer fra støttegruppene «Etter at jeg har blitt med i denne støttegruppa så har jeg blitt bedre kjent med henne og blitt vennen hennes. Da oppdaget jeg at hun er en hyggelig person».

26 Utfordringer «Jeg var redd for å miste venner fordi jeg støttet den mobbede. De andre ble sinte på oss og slo oss når vi støttet henne». «For å være ærlig så pleide jeg ikke å støtte henne før, fordi jeg var redd for å bli involvert i hennes problemer. Men siden jeg har funnet ut hva denne støttegruppen har betydd for henne og for meg så har ting endret seg.»

27 Klassemiljøet Positive forandringer i klassen «Folk er mer vennlige i klassen nå. Før var det mer krangling og slåssing i klassen. Det er ikke så mye bråk i klassen nå, så det er lettere å lære nå.»

28 Hovedfunn Mobbingen opphørte og det vedvarte etter tre måneder i alle tilfellene De fikk minst en venn fra støttegruppen Alle fikk en bedre hverdag Støttegruppen opplevde det som meningsfult Komplisert å arbeide med mobbing, konflikter Tett oppfølging og samarbeid med lærer og foreldre TVERRFAGLIG ARBEID: o Avgjørende med et sterkt engasjement av helsesøster og lærere Arbeide på individ- og skolenivå (universelt nivå)

29 Bemanning Normen; helsesøsterstilling: 300 elever i barneskolen, 550 i ungdomsskolen og 800 i videregående skole. Antall helsesøstre i barneskolen må økes med 125 prosent for å nå normtall. For ungdomsskolen: må økningen være 34,4 prosent og for videregående skole 21,1 prosent. Ulikt tilbud i kommuner, bydeler og mellom skoler (Waldum-Grevbo, 2015) Kommuner med god helsesøsterbemanning har en reduksjon i barnevernstiltak fordi støttetiltak blir satt inn tidligere (NIBR. 2011)

30 Hovedpoeng Sosialt sårbare elever er utsatt for ekskludering og helsesvikt Helsesøster skal bidra til å forebygge sykdom, skade og fremme helse i skolen Viktig at helsesøstre inkluderes i skolens planer og program og har godt samarbeid med lærere og foreldre Barn og unge bør møte en åpen dør når de oppsøker helsesøster, dette forutsetter økt bemanningen av helsesøstre i skolen

31 Referanser Berg K.K & Jong: Løsningsskapende samtaler, Gyldendal akademisk, 2005 Clancy A Perceptions of public health nursing practice. On borders and boundaries, visbility and voice. Doctoral thesis. The Nordic School of Public Health, Gothenbourg, Sweden Furman B.: Unger kan! Pedagogsik forum 2004 Johansen,B.K., Atferdsproblemer og negativ psykologisk tilpasning. En kvantitativ studie av hvordan elever som mobber andre, elever med reaktiv aggresjon, elever med proaktiv aggresjon og elever med innadvendt atferd opplever det sosial aspektet ved skolen. NTNU, Trondheim. Heiervang,E., Stormark,K.M., Lundervold,A.J., Heimann,M., Goodman,R., Posserud,M.B., Ullebo,A.K., Plessen,K.J., Bjelland,I., Lie,S.A., Gillberg,C., Psychiatric disorders in Norwegian 8- to 10-year-olds: An epidemiological survey of prevalence, risk factors, and service use. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry 46 (4), Kvarme L.G., Helseth S., Haugland S., Luth- Hansen V., Sørum R., Natvig G. K. (2010) The effect of a solution-focused approach to improve self-efficacy in socially withdrawn school children: a non-randomized controlled trial. International Journal of Nursing Studies. 47 (11) Kvarme L.G., Haraldstad K., Helseth S., Sørum R., Natvig G. K (2009) Association between general self-efficacy and health-related quality of life among years old school children: a crosssectional survey. Health and Quality of Life Outcomes Kvarme L. G. (2012) Løft for sosialt tilbaketrukne skolebarn. Sykepleien nr Kvarme L.G. (2012). Effekten av antimobbeprogram på utsatte skolebarn. Barn, Forskning om barn og barndom i Norden, NTNU, 3, Kvarme L.G, Aabø L, Sæteren B. (2013) I feel I mean something to someone : Solution-focused brief therapy support groups for bullied schoolchildren. Educational Psychology in Practice, accepted for publication. Lund I. (2004) Hun sitter jo bare der! Om innagernede atferd hos barn og unge. Fagbokforlaget