Forekomst av krypsiv på gyteområder hos laks i Mandalselva
|
|
- Lina Kristiansen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI-UNIFOB, UNIVERSITETET I BERGEN Foreløpig rapport Forekomst av krypsiv på gyteområder hos laks i Mandalselva av Helge Skoglund, Bjørn T. Barlaup, og Tore Wiers Bergen, januar 2006
2 Sammendrag Omfattende vekst av krypsiv i vassdrag, spesielt på Sørlandet, har reist spørsmålet om krypsivet kan påvirke laksens gyteområder. På oppdrag fra Fylkesmannen i Vest Agder ble det i 2004 og 2005 gjennomført undersøkelser for å kartlegge tilstanden med hensyn til krypsiv på et utvalg av gyteområder for laks i Mandalselva. Laksen er svært selektiv i valg av gyteområder, der en kombinasjon av bunnsubstrat, vanndyp og vannhastighet er de viktigste kriteriene for valg av gyteplass. Det er derfor ofte svært begrensede områder av det totale elvearealet som er egnet for gyting. Disse områdene har en nøkkelfunksjon for rekrutteringen til laksebestandene og lokale tap av gyteområder kan få konsekvenser for ungfiskproduksjonen på bestandsnivå Det ble registrert forekomster av krypsiv på alle de fem undersøkte gyteområdene. På de fire gyteområdene som lå på elvestrekningen mellom Laudal kraftstasjon og Øyslebø ble krypsivet i hovedsak funnet som spredte rosetter og mindre såter. Slik tilstanden var våren 2004 er det lite sannsynlig at krypsivet hadde noen negativ effekt på laksens bruk av disse gyteområdene. Gjennomsnittlig eggoverlevelse var generelt god på alle lokalitetene (85-100%). På gyteområdet ved utløpet av Bjelland kraftstasjon ble det derimot funnet forekomster av tykke krypsivmatter som stedvis dekket store deler av elvebunnen. Gytegropene ble her i stor grad funnet i åpne grusflekker innimellom områder av krypsivsåter. Målinger av vanndyp og vannhastighet på ulike forekomster av krypsiv i et transekt tvers over gyteområdet, og over gytegropene, viser at krypsivets habitatbruk overlapper med laksens krav til gytehabitat. Disse resultatene viser at krypsivet er i stand til å vokse og danne tette bestander på laksens gyteområder, og at tilgroing av krypsiv derfor kan ha negativ innvirkning på laksens gyteområder. På det undersøkte gyteområdet ved utløpet av Bjelland kraftstasjon har trolig krypsivet medført en reduksjon av det totale arealet tilgjengelig for gyting. Enkelte steder innenfor området var det tegn til sedimentering av sand. Omfanget av sedimenteringen så imidlertid ikke ut til å være så omfattende at det påvirket eggoverlevelsen som var 93,7% våren 2004, og 84,7% våren Det foregår fortsatt omfattende gyteaktivitet på området som trolig er veldig viktig for rekrutteringen til ungfiskbestanden på elvestrekningen. Situasjonen på gyteområdene som ble undersøkt representerer et øyeblikksbilde. Det er nødvendig å følge utviklingen over tid for å bestemme endringer i utbredelsen av krypsiv og hvordan dette påvirker gyteområdene for laksebestanden. Resultatene indikerer at det er to hovedårsaker til at krypsivet kan påvirke laksens gyteområder negativt. Den ene er at krypsivet ofte fører til akkumulering av sand og mudder som dermed reduserer kvaliteten på gyteområdet. Den andre er at krypsivet i seg selv danner en fysisk barriere som forhindrer laksen i å grave gytegroper, noe som reduserer arealet tilgjengelig for gyting. 2
3 Innledning De siste tiårene har en i flere vassdrag registrert en økt begroing av krypsiv. Spesielt i flere av Sørlandsvassdragene, som Kvina, Mandalselva, Otra og Nidelva har begroing av krypsiv vært så kraftig at det flere steder dekker store deler av elvebunnen (Brandrud 2000). Flere steder er krypsivproblemet så omfattende at det medfører problemer for bruk av vassdragene til fiske og friluftsliv. Det er ikke kjent i hvor stor grad tilgroing av krypsiv påvirker fiskebestandene, men det er knyttet bekymring til hvorvidt krypsivet gror til og ødelegger gyteområdene for laks og sjøaure. Krypsiv (Juncus supinus også kalt J. bulbosus) er en flerårig, grasaktig vannplante som er naturlig utbredt i kystnære vassdrag i Sør Norge (Johansen et al. 2000). Den er lite næringskrevende og trives i surt, ionefattig vann. Krypsivet forekommer i ulike vekstformer og størrelser, avhengig av miljøbetingelsene på voksestedet. Vanligvis forekommer den som enkle rosetter som vokser ved å addere nye blader til den samme rosetten. Fra en rosettplantet kan det dannes rotslående utløpere som gjør at det over tid dannes såter eller sammenhengende matter. Vanlig vekst for årsskudd i elver kan være fra cm på strømrike lokaliteter og fra cm på sakteflytende lokaliteter (Johansen et al. 2000). Fra stengelen på gamle skudd kan det vokse nye sideskudd, som medfører at en kan få dannet lange flerårige forgrenede skudd. På enkelte lokaliteter med gode betingelser kan plantene bli flere meter lange og vokse opp og legge seg som matter i overflaten. Disse kan dekke store arealer, og det er dette som gjerne karakteriseres som problemvekst (Johansen et al. 2000). Den økte begroingen av krypsiv i flere Sørlandsvassdrag skyldes trolig flere faktorer som kan være spesifikke for det enkelte vassdrag. Både klimarelaterte svingninger, forsuring/kalking, eutrofiering og vassdragsreguleringer har vært nevnt som mulige faktorer i denne sammenhengen (Johansen et al. 2000, Hindar et al. 2003). En av de viktigste faktorene synes imidlertid i mange tilfeller å være endret hydrologi i forbindelse med vassdragsreguleringer, og de største krypsivforekomstene finner en gjerne på elvestrekninger med redusert eller utjevnet vannføring. (Johansen et al. 2000, Hindar et al. 2003). En finner imidlertid også kraftig begroing av krypsiv i enkelte uregulerte vassdrag. På oppdrag fra Fylkesmannen i Vest Agder, gjennomførte LFI-Unifob vinteren 2004 og 2005 undersøkelser for å kartlegge tilstanden av krypsivvekst på ulike gyteområder i Mandalselva. Hensikten med undersøkelsene var å registrere utbredelsen av krypsiv på ulike gyteområder, og å vurdere hvorvidt krypsivet kan ha en negativ effekt for gytesuksessen til laks og aure i Mandalselva. 3
4 Metode Det ble gjennomført undersøkelser i Mandalelva ved to anledninger i 2004 og en gang i Den første undersøkelsen ble gjennomført i siste halvdel av februar i Hensikten med denne forundersøkelsen var å befare flere gyteplasser ved dykking/snorkling i ulike deler av elva for å få et inntrykk av utbredelsen av krypsiv på de ulike områdene. Gyteområdene som ble undersøkt lå i hovedsak på strekningen Laudal-Storeøy, og har tidligere vært kartlagt av Lund og Lamberg (2003). I tillegg ble det funnet et gyteområde ved Bjelland som tidligere ikke er kartlagt. Det ble registrert og tatt prøver av et utvalg gytegroper på fem gyteområder. For hver gytegrop ble det registrert vanndyp og gravedyp. Videre ble eggoverlevelsen estimert ved å telle forholdet mellom levende og døde egg for et utvalg av eggene i hver gytegrop. For å kvantifisere forekomst av krypsiv i tilknytning til gytegropene, ble dekningsgraden av krypsiv registrert (1) over gytegropa, dvs. den delen av elvebunnen der laksen hadde gravd, og (2) rundt gytegropa, dvs. fra den delen av elvebunnen der laksen har gravd og en meter ut til hver side. I tillegg ble det tatt med noen få rogn fra hver enkelt gytegrop som senere ble artsbestemt til laks eller aure ved isoelektrisk foksusering på laboratoriet (Mork & Heggberget 1984, Vuorinen & Piironen 1984). I de videre undersøkelsene som ble gjennomført våren 2004 og våren 2005, ble innsatsen konsentrert til gyteområdet som lå ved utløpet av Bjelland kraftstasjon. I tillegg til at det ble gjennomført flere registreringer av gytegroper som beskrevet ovenfor, ble det målt vannhastighet på hver enkelt gytegrop. Videre ble det foretatt registreringer av vanndyp, vannhastighet og krypsivforekomst i hver kvadratmeter i et transekt/tverrsnitt tvers over gyteområdet. Krypsivforekomstene i hver av disse kvadratene ble karakterisert etter størrelsen på forekomsten i henhold til følgende skala: 0: Ikke krypsiv 1: Enkel rosett 2: Liten såte < 30 cm diameter 3: Stor såte >30 cm diameter 4: Krypsivmatte > 1 m 2 I tillegg ble dekningsgraden av krypsiv innenfor hver kvadratmeter anslått i prosent. Våren 2005 ble det gjort registreringer av krypsiv på tre nye transektlinjer/tverrsnitt på gyteområdet ved utløpet av Bjelland kraftstasjon, en i øvre del av gyteområdet, en på midtre del av området og en på nedre del av området. På hver av transektlinjene ble det foretatt registreringer av krypsivforekomster på totalt 30 tilgrensende ruter, á en kvadratmeter, på tvers av gyteområdet. Tilstedeværelse av krypsiv i rutene ble klassifisert, og dekningsgraden ble anslått som ved transektet gjennomført i I tillegg ble det i hver transektrute anslått dekningsgrad av gytegrus eller antatt mulig gytehabitat. 4
5 Resultat og diskusjon Registrering av gytegroper og forekomst av krypsiv på ulike gyteområder Vinteren og våren 2004 ble det gjennomført undersøkelser på fem gyteområder på ulike steder i Mandalselva mellom Bjelland kraftstasjon og Øyslebø. Det ble foretatt registreringer av et utvalg av gytegropene på hvert gyteområde. I tabell 1 er det gitt en oversikt over artssammensetningen og eggoverlevelsen blant de registrerte gytegropene. Elektroforese av egg samlet inn fra gytegropene viste at det hovedsaklig var laks som benyttet gyteområdene. Ett unntak er imidlertid gyteområdet som lå noen hundre meter nedstrøms Fuglestveit camping, hvor 10 av 17 undersøkte gytegroper var gytt av aure. Den gjennomsnittlige eggoverlevelsen for alle de undersøkte gytegropene var 93,7%, og kan betegnes som normalt god. De registrerte gytegropene som er vist i tabell 1 er et utvalg av gytegropene på hvert av områdene, og det totale antallet gytegroper på hvert av områdene er trolig langt høyere. Det ble også registrert gytegroper ved utløpet av Bjelland kraftstasjon våren 2005, da det ble funnet 23 gytegroper, med en gjennomsnittlig overlevelse på 84,7 % (SD = 22). Tabell 1. Oversikt over gyteområdene som ble undersøkt vinteren og våren Lokalitet UTM (32V) Gytegroper Gytegroper Gj.sn (SD) laks aure eggoverlevelse Utløp Bjelland kraftstasjon MK ,6% (9,2) Nedstr. Laudal kraftstasjon MK ,9% (32,0) v/fuglestveit camping MK ,9% (10,5) Nedstr. Fuglestveit camping MK ,5% (1,4) Storeøy MK ,4% (11,8) Det ble registrert krypsiv på alle de undersøkte gyteplassene. Størrelsen og omfanget på krypsivforekomstene varierte imidlertid en del mellom de ulike gyteområdene. På alle de fire undersøkte områdene nedstrøms Laudal kraftstasjon ble det hovedsaklig funnet spredte rosetter og mindre såter av krypsiv, og bare på gyteområdet nedstrøms Fuglestveit camping ble det enkelte plasser ble funnet mer sammenhengende matter av krypsiv. På gyteområdet ved utløpet av Bjelland kraftstasjon ble det derimot funnet større forekomster, der tykke matter av krypsiv stedvis dekket store deler av elvebunnen. Registrering av forekomster av krypsiv i forbindelse med gytegropene (figur 1), viser at det ble funnet en del krypsiv i områdene i umiddelbar nærhet rundt gytegropene, men veldig lite krypsiv over eller i gytegropene. Også på gyteområdet ved utløpet av Bjelland kraftstasjon, hvor det ble funnet større og mer sammenhengende områder med krypsiv, ble det funnet svært sparsomt med krypsiv i selve gytegropene. Elvebunnen på dette området kan beskrives som en mosaikk av krypsivsåter og matter, innimellom områder med åpne grusflekker (figur 2). 5
6 Andel (%) Tilstedeværelse av krypsiv Over gytegroper Rundt gytegroper 10 Dekningsgrad (%) Dekningsgrad av krypsiv Over gytegrop Rundt gytegrop 0 Utløp Bjelland kr.st. Nedstr. Laudal kr.st. v/fuglestveit camping Storeøy 0 Utløp Bjelland kr.st. Nedstr. Laudal kr. St. v/fuglestveit camping Storeøy Figur 1. Registrering av krypsiv ved tilstedeværelse (t.v.) og som dekningsgrad (t.h.), over hver gytegrop og en meter ut til hver side rundt hver gytegrop på de ulike gyteområdene i Tallene over søylene viser antall gytegroper som ligger til grunn for registreringene. Gyteområdet ved utløpet av Bjelland kraftstasjon (foto: LFI-Unifob v/ Helge Skoglund). 6
7 Figur 2. Skisse over gyteområdet ved utløpet av Bjelland kraftstasjon. Forekomster av større krypsivsåter og matter er tegnet inn sammen med åpne områder med egnet gytesubstrat, og gytegropene som ble registrert våren Skissen er tegnet inn på kart under dykking og vading og den stiplete linjen viser utbredelsen området som ble befart. 7
8 Markering av gytegrop. Egglommen ligger nedgravd i grusen like ved spadespissen, og blir forsiktig gravd frem slik at de nødvendige prøvene kan tas (foto: LFI-Unifob v/helge Skoglund). Åpen grus med gytemuligheter like ved krypsivmatter (foto: LFI-Unifob v/tore Wiers). 8
9 Overlapp i habitatbruk mellom laks og krypsiv I det videre arbeidet med å kartlegge interaksjonen mellom krypsiv og laksens gyteplasser, ble undersøkelsene konsentrert til gyteområdet ved utløpet av Bjelland kraftstasjon. En av hovedmålsetningene ved dette studiet var å undersøke i hvor stor grad krypsivet klarer å etablere seg på områdene der laksen gyter. Laksen stiller strenge krav til hvor den gyter, der en kombinasjon av vannhastighet, vanndyp og bunnsubstrat synes å være de viktigste faktorene for valg av gyteplass. Typiske gyteområder ligger gjerne på brekk på utløpet av kulper, der bunnsubstratet er preget av grov grus og stein, vanndyp fra 0,5-1,5 m og på relativt hurtigrennende vann. Krypsivet er mer fleksibel mht. voksesteder og forekommer i alt fra mudder på stille vann til stein og grus på mer hurtigrennende vann. Det er imidlertid på rolige partier at en finner den kraftigste veksten av krypsiv (Johansen et al. 2000). Målet med kartleggingen i habitatbruk var derfor å avklare om krypsivet klarer å etablere så kraftige bestander at det at det kan ha en negativ effekt på de hurtigrennende partiene hvor en finner laksens gyteområder. Våren 2004 ble det foretatt målinger av vanndyp, vannhastighet og forekomst av krypsiv for hver kvadratmeter i et transekt/tverrprofil på tvers av gyteområdet ved utløpet av Bjelland kraftstasjon. Innenfor dette transektet ble det registrert krypsiv i 43 av de 46 undersøkte rutene/kvadratene. Forekomst av krypsiv i de rutene varierte fra enkle rosetter til tette matter som dekket hele ruten (figur 3). 30 Transekt v/utløp Bjelland kr.st. 25 Antall ruter Fraværende 1-25% 25-50% 50-75% % Dekningsgrad av krypsiv Figur 3. Dekningsgrad av krypsiv i de 46 kvadratene/rutene i transekt tvers over gyteområdet ved utløpet av Bjelland kraftstasjon ved undersøkelsene våren Vanndypet i rutene på transektet varierte fra 15 cm 86 cm, mens vannhastigheten varierte fra 35,1 cm/s til 88,1 cm/s. Det ble funnet krypsiv over hele transektet uavhengig av vanndyp og vannhastighet. Vanndyp i de rutene i transektet hvor det ble registrert forekomster av krypsiv, ligger i samme intervall som vanndypet på gytegropene på området (figur 4). Det samme gjelder også for vannhastighet (figur 5). På figur 4 og figur 5 er det også vist vanndyp og vannhastighet for de rutene i transektet hvor det ble registrert mer enn 50 % dekningsgrad av krypsiv. Innenfor målingene gjort i dette transektet ble det ikke funnet noen 9
10 sammenheng mellom størrelsen på den enkelte krypsivforekomsten og vannhastigheten (figur 6), dvs. at store tuer og matter av krypsiv ble funnet over hele tverrprofilen og over hele variasjonsbredden av vannhastigheter som ble funnet i transektet, og ikke utelukkende i de roligste partiene Krypsiv i transekt Gytegroper Krypsivdekning >50% i transekt Gytegroper Andel (%) Andel (%) Vanndyp (cm) Vanndyp (cm) Figur 4. Vanndyp i rutene i transektet ved utløp av Bjelland kraftstasjon med forekomster av krypsiv (t.v.) og i rutene med mer enn 50 % dekningsgrad av krypsiv (t.h.), samt vanndyp på de registrerte gytegropene på gyteområdet området. Andel (%) Krypsiv i transekt Gytegroper Andel (%) Krypsivdekning >50% i transekt Gytegroper Vannhastiget (cm/s) Vannhastiget (cm/s) Figur 5. Vannhastighet i rutene i transektet ved utløp av Bjelland kraftstasjon med forekomst av krypsiv (t.v.) og i rutene med mer enn 50 % dekningsgrad av krypsiv (t.h.), samt vannhastighet på de registrerte gytegropene på gyteområdet. 10
11 100.0 Tverrprofil av gyteområde ved utløp Bjelland kr.st. Vannhastighet (cm/s) Krypsivkategori Figur 6. Sammenheng mellom størrelsen på ulike krypsivforekomsten funnet i en rute og vannhastigheten funnet i den samme ruten. Krypsiv kategori 1 = rosetter, 2 = små såter (<30 cm i diameter), 3 = store såter (>30 cm i diameter) og 4 = matter (> 1 m 2 i diameter) Målingene av vanndyp og vannhastighet på områder med krypsiv er begrenset til transektet/tverrprofilen på gyteområdet ved utløpet av Bjelland kraftstasjon. I tillegg ble målingene gjennomført ved relativt lav vannføring (ca. 40 m 3 /s). Både vanndyp og vannhastighet vil variere med vannføring, slik at resultatene ikke er direkte overførbare til andre lokaliteter. Ved å inkludere flere målinger fra et større område og flere lokaliteter vil trolig formen på kurvene i figur 4 og figur 5 endre seg en del. Sannsynligvis vil en finne at krypsivet har en høyere preferanse for lavere vannhastighet og større vanndyp enn det en kan få inntrykk av på figur 4 og figur 5. Resultatene viser imidlertid klart at krypsivet i stor grad overlapper med laksens gytehabitat i forhold til vanndyp og vannhastighet, og at krypsivet er i stand til å etablere seg og utvikle tette bestander som kan dekke store deler av elvebunnen på laksens gyteområder. Krypsivet kan forekomme i ulike vekstformer, avhengig av miljøbetingelsene på lokaliteten. Generelt kan det skilles mellom vekstformer med korte til middel lange rosettplanter med kraftige røtter som oftest vokser på hurtigrennende vann, og planter med lange forgrenede skudd som oftest forekommer på roligere partier (Johansen 2000). Innenfor gyteområdet ved utløpet av Bjelland kraftstasjon ble det hovedsaklig funnet planter med relativt kort skudd i ulike størrelser fra enkle rosetter til større matter. På enkelte av partiene ble det også funnet innslag av planter med lange og forgrenede skudd. Dette gjaldt hovedsaklig på den nedre delen av området hvor vannhastigheten var noe lavere. I tillegg var det et stort felt med tykt sammenhengende krypsivdekke øverst på området (se figur 2), med lange forgrenede krypsivskudd som på lav vannføring stedvis vokser opp og danner matter på vannoverflaten. 11
12 Område med krypsivmatter som dekker stedvis store deler av bunnen ved utløpet av Bjelland kraftstasjon (foto: LFI-Unifob v/helge Skoglund). Et annet mål med prosjektet var å finne en metode for å kvantifisere krypsivmengden på områdene, for dermed å ha muligheten til å følge endringer i begroing over tid. Våren 2005 ble det derfor gjennomført ruteanalyser i transekter på området. Disse ble gjennomført nesten tilsvarende som i transektanalysen gjennomført i 2004, ved at det også nå ble det gjort analyser for hver kvadratmeter i en tverrprofil av gyteområdet. Hensikten var å få et bedre kvantitativt mål på forekomsten av krypsiv over en større del av gyteområdet, og om dette kan fungere som en metode for å kvantifisere krypsivforekomster også på andre gyteområder. Det ble gjort tre slike transekter, en på øvre del, en må midtre del og en på nedre del av området, med 30 ruter i hver av transektene. Av de totalt 90 rutene som ble analysert, ble det registret krypsiv i 79 av rutene, og den gjennomsnittlige dekningsgraden av krypsiv var 26,4 % (tabell 2). Tilsvarende ble det anslått at dekningsgraden av gytegrus, dvs. potensielle gyteplasser, var på 34,6 %. Tabell 2. Antall ruter, hver på 1 m 2, hvor det ble registrert tilstedeværelse an krypsiv, dekningsgrad av krypsiv og dekningsgrad av egnet gytesubstrat (gytegrus) i ruteanalyser i de tre transektlinjene/tverrsnittene utført på gyteområdet ved utløpet av Bjelland kraftstasjon våren Transektlinje Antall ruter Gj. sn. Gj. sn. Med Rosett Liten såte Stor såte Matte dekning dekning krypsiv/totalt (<30 cm) (>30 cm) (>1 m 2 ) krypsiv gytegrus 1 29/ ,0 % 23,2 % 2 26/ ,4 % 36,8 % 3 24/ ,8 % 38,8 % Totalt 79/ ,4 % 34,6 % Hvordan kan krypsivet påvirke laksens gytesuksess? Resultatene indikerer at det i hovedsak er to årsaker til at krypsivet kan påvirke laksens gyteområder negativt. Ved at 1) krypsivet fører til akkumulering av mudder og sand og dermed reduserer kvaliteten på gyteområdet, og 2) ved at krypsivet danner en fysisk barriere over elvebunnen som dermed forhindrer laksen i å grave gytegropene og dermed reduserer arealet tilgjengelig for gyting. 12
13 Hvilken effekt krypsivet kan ha på laksens gyteområder vil være avhengig av omfanget på krypsivforekomsten og de hydrologiske forholdene på lokaliteten. Spredte forekomster av krypsivrosetter og såter vil trolig ikke ha noen negativ innvirkning på laksens gyteplasser. Ettersom krypsivet gror tettere vil det binde fine sedimenter og mudder og dermed gjøre området mindre attraktivt for gyting. På slike områder kan trolig laksen i enkelte tilfeller renske området selv og gyte ved at den slår opp krypsivet og vifter vekk mudderet under graving av gytegropen. Mye mudder kan imidlertid føre til ugunstige oksygenforhold og økt eggdødelighet i gytegropene. Hvis krypsivet får danne tykke, sammenvevde matter, vil det ligge som et lokk over elvebunnen og dermed forhindre laksen fra å bruke disse områdene for gyting. Disse såtene vil også binde til seg sand og i enkelte tilfeller kan det bygges opp store sanddyner. Økt sedimentering av sand kan dermed redusere kvaliteten på gyteplasser som ligger i tilknytning til disse områdene. Sedimentering av sand på område med krypsiv ved utløpet av Bjelland kraftstasjon (foto: LFI-Unifob v/tore Wiers). På de fire gyteplassene som ble undersøkt nedstrøms Laudal kraftstasjon i Mandalselva våren 2004 syntes det ikke som om krypsivet forekom i så stor grad at det påvirket gyteområdene til laksen i større grad. På gyteområdet ved utløpet av Bjelland kraftstasjon, hvor det ble funnet større forekomster av krypsiv, gytte laksen på områder av elvebunnen hvor det var åpne felter med passende gytesubstrat innimellom krypsivmattene (se figur 2 og bilder). Eggoverlevelsen i de registrerte gytegropene på disse områdene var god, og det var lite som tydet på at tilstedeværelse av krypsiv i nærheten av gytegropene hadde noen innvirkning på gytegropene. Gyting i disse åpne grusflekkene gjør at området fortsatt er et stort og omfattende gyteområde. Antakeligvis foregikk det tidligere gyting også på store deler av de områdene som nå er dekket av krypsiv. Det totale arealet tilgjengelig for gyting har dermed trolig blitt redusert som følge av begroing av krypsiv. Trolig har også deler av gyteområdet gått tapt som følge av sedimentering av sand mellom krypsivforekomstene. 13
14 Åpen grusflekk med gytegrop omkranset av krypsivmatter (foto: LFI-Unifob v/helge Skoglund). Hvor stor negativ effekt gjengroing av krypsiv med påfølgende tap av gyteområder vil ha på laksebestanden, vil både være avhengig av hvor store områder med egnede gyteområder som er tilgjengelig og hvordan disse er fordelt i vassdraget. Det er ofte begrensede områder i elva som er egnet for gyting, noe som resulterer at en vanligvis finner gyteplassene konsentrert i helt spesielle deler av elva. Disse områdene vil ha en nøkkelfunksjon for rekrutteringen til bestanden. Tap av gyteområder på elveavsnitt der gytemulighetene i utgangspunktet er begrenset, kan medføre at en ikke får utnyttet de tilgjengelige oppvekstområdene i dette vassdragsavsnittet. Lokale tap av enkelte gyteområder kan derfor få konsekvenser for rekrutteringen i store deler av vassdragsavsnittene. På elvestrekningen nedstrøms Laudal kraftstasjon og ned til Storeøy ovenfor Øyslebø, ble gyteområdene kartlagt av Lund og Lamberg (2003), og det ble funnet flere større og sammenhengende gyteområder spredt på strekningen. Foreløpig er det mindre kjent hvor mye gyteområder det er på elvestrekningen oppstrøms Manflåvatnet og opp til vandringshinderet, eller hvordan krypsivsituasjonen er på de øvrige gyteområdene. Ut i fra størrelsen og omfanget av gyteaktiviteten ved utløpet av Bjelland kraftstasjon, kan det imidlertid virke som om dette området kan være et viktig rekrutteringsområde for ungfiskbestanden på elvestrekningen. En ytterligere begroing av krypsiv med påfølgende tap av gyteområder kan derfor få uheldige konsekvenser på rekrutteringen på elvestrekningen. Hvordan krypsivet påvirker leveområdene til yngel og eldre ungfisk hos laks og aure er lite kjent. Også her kan det tenkes at mindre forekomster av krypsiv vil ha liten, eller til og med en positiv effekt, ved at spredte rosetter og mindre såter kan gi ungfisken skjulmuligheter. Områder med større og sammenhengende krypsivvekst vil trolig være mindre attraktive som ungfiskhabitat, og dermed uheldig for ungfiskproduksjonen. 14
15 Hva påvirker begroing av krypsiv på gyteområder? Til tross for at det ble funnet krypsiv på alle gyteområdene som ble undersøkt i dette prosjektet, var størrelsen og omfanget på krypsivforekomstene svært varierende til tross for at de hydrologiske forholdene på disse områdene har mange likhetstrekk. Veksten hos krypsiv er påvirket av flere faktorer av både hydrologiske, klimatiske og kjemiske karakter. Det synes imidlertid ikke som om det er veksten i seg selv som begrenser omfanget av krypsivforekomstene, men snarere hvor lenge plantene får stå i fred og vokse uten å bli utsatt for slitasje og mekanisk erosjon (Johansen et al 2000). I de vassdragene der en finner problematisk tilgroing av krypsiv, er det nettopp i forbindelse med utløp av kraftstasjoner, i tillegg til stilleflytende terskelbasseng, at en ofte finner de tetteste og mest omfattende krypsivforekomstene (Johansen et al. 2000, Hindar et al. 2003). Dette skyldes trolig at en utjevning av vannføringen og redusert isdekke fører til mindre slitasje på plantene på slike områder (Johansen et al. 2000). Situasjonen på gyteområdene som ble undersøkt i Mandalselva representerer et øyeblikksbilde, og det er nødvendig å følge utviklingen over tid for å bestemme endringer i utbredelsen av krypsiv. Noen av områdene som inngikk i denne undersøkelsen ble også undersøkt for krypsiv i 1993 av Johansen (1993). Dette gjelder blant annet på området nedstrøms utløpet av Bjelland kraftstasjon, hvor han finner partier med svært store såter med betydelig sanddyne oppbygning krypsiv såtene kan i partier dekke % av bunnen. Beskrivelsen gjelder imidlertid for en større del av elvestrekningen enn gyteområdet i den foreliggende undersøkelsen, og er derfor ikke detaljerte nok til å si noe om situasjonen på selve gyteområdet. På elvestrekningen nedstrøms Laudal kraftstasjon finner han også partier med store bestander av krypsiv. Heller ikke her er beskrivelsen detaljert nok til å si noe om situasjonen på selve gyteområdet, men det synes allikevel som om krypsivbestanden kan ha blitt noe mindre på dette området enn den var i Forsøk med manuell fjerning av krypsiv på gyteområdene En annen viktig faktor som kan begrense utbredelsen av krypsiv på gyteområdene er at gyteaktiviteten til laksen i seg selv kan medføre en så stor erosjon at krypsivet ikke klarer å etablere seg. Dette kan være tilfellet på gyteområder som ved utløpet av Bjelland kraftstasjon, der gyteaktiviteten i hovedsak foregår på flekker eller mindre områder med egnet gytesubstrat mellom krypsivforekomstene. Laksen vil trolig i stor grad benytte de samme gyteflekkene på slike områder hver gytesesong. Stadig oppgraving av substratet i disse gyteflekkene vil gjøre det vanskelig for krypsivet å etablere seg, og laksen kan dermed selv holder disse områdene ved like og fri for krypsiv. Hvis dette er tilfelle kan manuell fjerning av krypsiv på lokaliteter egnet for gyting være et aktuelt tiltak. Tar laksen slike områder i bruk for gyting kan gjengroing forhindres ved at laksen selv holder områdene ved like. Det må imidlertid gjøres forsøk for å vurdere om denne typen tiltak fungerer. 15
16 Referanser Brandrud, T.A Effekter av forsuring og kalking på makrovegetasjon i vann. En kunnskapsstatus. Utredning for DN nr Hindar, A., Johansen, S.W., Andersen, T. & Saloranta, T faktorer som påvirker problemvekst av krypsiv i Sør-Norge; datagjennomgang, analyser og forslag til videre studier. NIVA-rapport Johansen, S.W Krypsiv i Mandalsvassdraget Status for utbredelse, vurdering av tilgroing og årsaker, samt forslag til tiltak. NIVA-rapport Johansen, S.W., Brandrud, T.E. & Mjelde, M Konsekvenser av reguleringsinngrep på vannvegetasjon i elver Tilgroing av krypsiv Kunnskapsstatus. NIVA-rapport Lund, R.A. & Lamberg A Gyteområder for laks og aure i Mandalselva og vurderinger i forhold til tørrlegging og innfrysing av krypsiv. I Laksen er tilbake i kalkede Sørlandselver Reetableringsprosjektet (Red. Ø. Haraldstad og T. Hesthagen) DN utredning Mork, J. & Heggberget, T.G. (1984) Eggs of Atlantic salmon (Salmo salar L.); identification by phosphoglucoisomerase zymograms. Fisheries Management, 15, Vuorinen, J. & Piironen, J. (1984) Electrophoretic identification of Atlantic Salmon (Salmo salar), brown trout (S. trutta), and their hybrids. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences, 41,
Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh
Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh Hovedkontor i Kristiansand Ledende i Norge innen miljøvennlige
DetaljerUndersøkelse av Gytebekken i Rauvika Øygardsvatnet, Gjesdal kommune
NOTAT Vår ref.: Anita Austigard - 01861 Dato: 7. oktober 2013 Undersøkelse av Gytebekken i Rauvika Øygardsvatnet, Gjesdal kommune 1. Innledning Gjesdal kommune ønsker å tilrettelegge for boligutbygging
DetaljerKartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø
Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter
DetaljerPåvirkning av krypsiv på anadrom fisk og mangfold av bunndyr
Rapport nr. 231 Påvirkning av krypsiv på anadrom fisk og mangfold av bunndyr Gaute Velle, Helge Skoglund, Bjørnar Skår og Bjørn Barlaup LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE, LFI UNI MILJØ
DetaljerTETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA
TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE
DetaljerLFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske
LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 201 Tiltak for å øke produksjonen av laks i Nidelva i perioden 2002-2012 Sven-Erik Gabrielsen, Bjørn T. Barlaup, Gunnar B.
DetaljerLFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske
LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 195 Modifisering av ny avløpskanal fra Hove kraftverk, Vik kommune Sven-Erik Gabrielsen Bjørnar Skår Ole Sandven Tore Wiers
DetaljerLFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske
LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Notat Fiskebiologiske undersøkelser ved snorkling i Hellelandselva, Sokndalselva og Sire-Åna høsten 2012 Helge Skoglund Ulrich Pulg Bjørnar
DetaljerInnledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad).
Gytefisk- og gytegroptelling i Aagaardselva 2008 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2008 Innledning I utkast til ny driftsplan for Glomma og Aagardselva er det foreslått å undersøke om gytefisktelling
DetaljerFiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning
Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.
DetaljerRapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.
Rapport 2011-03 Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport nr. 2011-03 Antall sider - 9 Tittel - Fiskebiologisk kartlegging av Liveltskardelva vurdering
DetaljerRapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2015 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad
Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2015 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte
DetaljerUndersøkelser i Moelva, Kvæfjord kommune i forbindelse med planer om elvekraftverk
Rapport 2007-06 Undersøkelser i Moelva, Kvæfjord kommune i forbindelse med planer om elvekraftverk Innledning Moelva i Kvæfjord har et nedslagsfelt på ca. 7.9 km 2, og har utløp i Gullesfjorden. Det skal
DetaljerRapport 2013-14 Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva
. Rapport 2013-14 Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2013-14 Antall sider - 11 Tittel - Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva ISBN- 978-82-8312-047-9
DetaljerForsøk med ripping av elvebunn i Kvina. Tiltaksplan
Forsøk med ripping av elvebunn i Kvina Tiltaksplan 2018 Forord Sira-Kvina Kraftselskap skal bedre gyte- og oppvekstforholdene for laks i Kvina i Vest-Agder Fylke, jfr. pkt. 6.2.4 i revisjonsavtale med
DetaljerUni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen. Nesten 500 ansatte. Klima Samfunn. Marin molekylærbiologi
Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen Nesten 500 ansatte Klima Samfunn Energi Helse Miljø Modellering Marin molekylærbiologi BT bilde Uni Research Miljø: Gruppe LFI (laboratorium
DetaljerNotat. Tiltaksbeskrivelse for utlegging av gytegrus i Figgjo
Notat Tiltaksbeskrivelse for utlegging av gytegrus i Figgjo LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 49B TELEFON: 55 58 22 28 5006 Bergen NOTAT: Tiltaksbeskrivelse
DetaljerSmåkraft effekt på bunndyr og fisk
Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen
DetaljerFins det laks i øvre deler av Lomsdalselva?
Rapport 2005-01 Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Morten Halvorsen Lisbeth Jørgensen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2005-01 Antall sider: 7 Tittel : Forfattere : Oppdragsgiver
DetaljerFiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon
Til: Arendals Fossekompani v/morten Henriksen Fra: Lars Bendixby, Kjetil Sandem og Dan Lundquist Dato: 2013-09-03 Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon
DetaljerForekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243
Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk
DetaljerHabitattiltak i Teigdalselva, Hordaland
Rapport nr. 220 Rapport nr. 308 Habitattiltak i Teigdalselva, Hordaland Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni Research Miljø
DetaljerRapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011
. Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering
DetaljerTabell 1 Oversikt over tilgjengeligheten av ulike leveområder for årsyngel og ungfisk av laks og ørret i Vefsna. Substratkategori. Godt egna -årsyngel
Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 28. februar 2012 NOTAT Bonitering av Vefsna og Fusta Bonitering av elvestrekningene nedenfor fisketrappene i Vefsna og Fusta ble utført 1-2. august
DetaljerKartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011
Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver
DetaljerSULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 28
SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 28 TITTEL: BONITERING AV OPPVEKST- OG GYTEMULIGHETER FOR LAKS OG AURE I SULDALSLÅGEN OG 6 SIDEBEKKER FORFATTERE: Finn R. Gravem og Carsten Jensen UTFØRENDE INSTITUSJON: ANSVARLIG
DetaljerFylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Vest-Agder. Foto Tormod Haraldstad
Vest-Agder Foto Tormod Haraldstad Foto: Tormod Haraldstad Foto Carl Erik Kilander Foto: Jon Erling Skåtan Foto: Carl Erik Kilander Fylkets vassdragsutfordringer Sur nedbør: Laks og biologisk mangfold i
DetaljerOmlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.
2 Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. Åge Brabrand og Svein Jakob Saltveit Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Boks 1172
DetaljerDen beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus?
Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Sven Erik Gabrielsen ulrich.pulg@uni.no Lenker til kildene: Oversikt LFI sine rapporter
DetaljerHabitattiltak i Teigdalselva, Hordaland
Rapport nr. 220 Rapport nr. 281 Habitattiltak i Teigdalselva, Hordaland Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni Research Miljø
DetaljerBiotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune
Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune Notat 2006-1 Utarbeidet av Naturkompetanse AS for Statkraft Energi AS Innhold Bakgrunn... 3 Områdekart... 4 Navnløs bekk nr 10... 6 Lokalitet
DetaljerÅrvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)
Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige
DetaljerFinnstjerneblom i Vadsø
Ecofact rapport 445 Finnstjerneblom i Vadsø Søk etter nye forekomster i 2013 Geir Arnesen www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-443-5 Finnstjerneblom i Vadsø Søk etter nye forekomster i 2013
DetaljerFisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999
ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 109 sebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999 av Sven-Erik Gabrielsen, Arne
DetaljerNotat. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012
Notat Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012 1 Sammendrag Prosjekt Utmark v/ Vidar Bentsen utførte høsten 2012 drivtelling av gytefisk i flere laskeførende elver i Nordland. Bentsen
DetaljerFiskebiologiske registreringer i Breivikelva høsten 2010
Rapport 2011-05 Fiskebiologiske registreringer i Breivikelva høsten 2010 -vurdering av effekter av kraftig utvasking og etablering av terskel ifbm. bygging av ny bro over RV 91. Rapport nr. 2011-05 Antall
DetaljerRapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2009 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad
Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2009 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte
DetaljerKartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2009. Kjell Sandaas og Jørn Enerud
Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2009 Kjell Sandaas og Jørn Enerud Forord I månedsskriftet juli-august 2009 ble 17 elver i Møre og Romsdal undersøkt på i alt 40
DetaljerPå leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad
DetaljerLFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske
LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 144 Rognplanting, etablering av et nytt gyteområde og gytefisktellinger i Flekke og Guddalsvassdraget - undersøkelser i perioden
DetaljerLFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske
LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 192 Restaurering av det gamle elveløpet til Leirdøla 2008-2011 Sven-Erik Gabrielsen, Ole Sandven og Bjørnar Skår 2 LABORATORIUM
DetaljerPhone: Tlf
UNI RESEARCH AS UNI RESEARCH AS LABORATORY OF LABORATORIUM FOR FRESHWATER ECOLOGY AND FERSKVANNØKOLOGI OG INLAND FISHERIES (LFI) INNLANDSFISKE (LFI) Thormøhlensgt. 49, N-5006 Bergen, Norway Thormøhlensgt.
DetaljerFig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.
Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen
DetaljerBIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND
BIOTOPTILTAK I AUDNA PÅ KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND INNLEDNING Strekningen fra Gislefoss til Seland ble kanalisert på 1980 tallet. Dette medførte en forkortning av elveløpet og endringer
DetaljerNOTAT Tiltak for elvemusling i Hitra kommune Bruelva
NOTAT Tiltak for elvemusling i Hitra kommune Bruelva Notat nr.: Dato 1 25.07.2011 Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Hitra kommune v/arne Aarnes Fylkesmannen i Sør- Trøndelag v/ Kari Tønset Guttvik Norges
DetaljerVintersituasjonen i Bolstadelva 2013
Rapport nr. 22 Vintersituasjonen i Bolstadelva 213 Ekstremt lav vannføring og effekter på eggoverlevelse Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 48B 56 Bergen Telefon:
DetaljerBruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit
Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, LFI Foto: Terje Johannesen Formål: Bunndyr og fisk som indikator på vannkvalitet
DetaljerOPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV. Fylling i Ranelva ved Rognlia vurdering av potensial for anadrom fisk og forslag til kompenserende tiltak.
OPPDRAG E6 Helgeland nord, miljøbistand OPPDRAGSNUMMER 22592001 OPPDRAGSLEDER Ole Kristian Haug Bjølstad OPPRETTET AV Ole Kristian Haug Bjølstad DATO TIL KOPI TIL Fylling i Ranelva ved Rognlia vurdering
DetaljerDriftsassistansen ønsket å ha fokus på problematikken rundt Krypsiv.
1 Foto: Edgar Vegge 2 Bakgrunn Driftsassistansen ønsket å ha fokus på problematikken rundt Krypsiv. Jeg jobber ikke med denne problematikken selv og skal ikke prøve å løse problemet. Men, jeg er utdannet
DetaljerLFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske
LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Rapport nr. 175 Bonitering av Osenvassdraget med vekt på gyteområder og etablering av nytt gyteområde på utløpet av Svardalsvatnet (Osvatnet)
DetaljerTiltaksplan for fjerning av krypsiv i nedre Otra
Tiltaksplan for fjerning av krypsiv i nedre Otra Krypsivprosjektet på Sørlandet Vassdragsstyret for nedre Otra 1 Forord Krypsiv er en velkjent plante for de fleste som ferdes langs Otra. Store, iøynefallende
DetaljerRapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013
Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid
DetaljerVurdering tiltaksområder i Narvestadbassenget Kvinesdal kommune
TERRATEKNIKK TERRATEKNIKK as Odderøya 100 4610 KRISTIANSAND. Tlf.: 95244812 email: torkviljo@yahoo.com Web: www.terrateknikk.com Org. Nr. 998 091 845 mva Krypsivprosjektet i Agder Dato:13 juni 2017 Vurdering
Detaljerdet er forskjell pålaks
laks_foldernr1 25.05.01 13:52 Side 1 det er forskjell pålaks - Siden 1989 har over 11 millioner oppdrettslaks rømt fra norske anlegg. laks_foldernr1 25.05.01 13:52 Side 2 Villaksen har tilpasset seg elven
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark
Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark Fakta om nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere og utvikle elevens grunnleggende ferdigheter
DetaljerElvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006
Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,
DetaljerØkning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?
Post boks 127, 8411 Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 26. januar 2017 NOTAT Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?
DetaljerUtlegging av gytegrus for laks i Nidelva - undersøkelse av gytegroper og ungfisk
LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI-UNIFOB UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr 135 Utlegging av gytegrus for laks i Nidelva - undersøkelse av gytegroper og ungfisk 23-26 av Bjørn T. Barlaup,
DetaljerKartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011
Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk- og miljøundersøkelser Forord I perioden 10. til 15. august
DetaljerI N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014
I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord
DetaljerNOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune
NOTAT Notat nr.: 1 06.11.2012 Dato Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Anton Rikstad Kopi til: Fra: Lars Erik Andersen Sweco Norge AS Bakgrunn: Sommeren 2011 ble det påvist et individ av elvemusling i Breivasselv,
DetaljerLAKS OG ØRRET I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2004 OG 2005 SVEIN JAKOB SALTVEIT
2 LAKS OG ØRRET I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2004 OG 2005 SVEIN JAKOB SALTVEIT Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske
DetaljerLFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske
LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 191 Fiskebiologiske undersøkelser i Jostedøla i perioden 2-21 - Evaluering av tiltakene i Langøygjelet og Haukåsgjelet og rognplanting
DetaljerRepeterbarhetskrav vs antall Trails
Repeterbarhetskrav vs antall Trails v/ Rune Øverland, Trainor Automation AS Artikkelserie Dette er første artikkel i en serie av fire som tar for seg repeterbarhetskrav og antall trials. Formålet med artikkelserien
DetaljerBeregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013
Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Av Ingar Aasestad Desember 2013 Innledning Dette er tredje gangen vi foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva som grunnlag for en vurdering
DetaljerNotat. Kartlegging av gyteforhold på elvestrekningen Edlandsvatnet Grudavatnet i Figgjo
Notat Kartlegging av gyteforhold på elvestrekningen Edlandsvatnet Grudavatnet i Figgjo LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE (LFI) Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 49B TELEFON: 55 58 22
DetaljerBonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy
Rapport 2010-04 Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Fiskeribiologiske undersøkelser i Buksnesvassdraget, Andøy Rapport 2010-04 Forord I år
DetaljerKrypsiv i sørlandsvassdrag
Krypsiv i sørlandsvassdrag Årsaker og tiltak Edgar Vegge, Fylkesmannen i Vest-Agder Ørnulf Haraldstad, Fylkesmannen i Vest-Agder 7 2006 RAPPORT MILJØBASERT VANNFØRING FoU-programmet Miljøbasert vannføring
DetaljerÅrdalselven Uni miljø, LFI
Årdalselven 2009 Gytefisktelling Resultater Mulige tiltak for laks og aure Gunnar Bekke Lehmann Sven-Erik Gabrielsen Tore Wiers Ole Rugeldal Sandven Uni miljø, LFI Årdalselven 2009 Telling: - Gytefisktelling
DetaljerKartlegging av potensielle gyte- og oppvekstforhold for bleke i Dåsånavassdraget. Rapport nr. 225
Kartlegging av potensielle gyte- og oppvekstforhold for bleke i Dåsånavassdraget Rapport nr. 225 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 49B TELEFON: 55 58 22 28
DetaljerARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55
1 GJELDER ARBEIDSNOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss
DetaljerBestandssammensetning og tetthet av fisk i Hemsil i 2016 og 2017
Rapport nr. 68 ISSN nr. 1891-85 ISBN nr. 978-82-797-89- 218 Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hemsil i 216 og 217 Åge Brabrand, Svein Jakob Saltveit og Henning Pavels Denne rapportserien utgis
DetaljerVideoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 2005
Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 2005 Trondheim 02.02.2007 Anders Lamberg og Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS 1 Bakgrunn Siden 2001 har det blitt benyttet videoovervåking for å
DetaljerMiddagselva kraftverk i Sørreisa kommune
Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.
DetaljerTittel: Gytegropregistreringer i Tokkeåi høsten 2015.
Notat: Høgskolen i Telemark, Institutt for natur- helse- og miljøvern Tittel: Gytegropregistreringer i Tokkeåi høsten 2015. Forfattere: Jan Heggenes og Per Tommy Fjellheim, Høgskolen i Telemark, og Kai
DetaljerUtlegging av gytegrus i Lilleelva i Porsgrunn kommune i 2013
Minirapport NP 1-2014 Utlegging av gytegrus i Lilleelva i Porsgrunn kommune i 2013 Skien, 17.01.2014 Lars Tormodsgard Side 2 av 14 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Gytesubstrat... 4 Tiltakssted...
DetaljerFerskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet
Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Odd Terje Sandlund Fagsamling innlandsfiskeforvaltning 6.-7. desember 2011 Innhold Hva kjennetegner Vanndirektivet (VD) Fisk som kvalitetselement Tilnærminger
DetaljerRådgivende Biologer AS
Tilleggsundersøkelser av fisk i Reppaelva, Kvinnherad kommune Bjart Are Hellen Bergen, 30. juni 2016 I forbindelse med søknad om overføring av Reppaelva til Tveitelva Kraftverk har NVE bedt Tveitelva Kraftverk
DetaljerUttak av vann til snøproduksjon og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013
Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Uttak av vann til snøproduksjon og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester
DetaljerBehandling av tvangslidelse hos ung mann med svært lite motivasjon for behandling. Ulf Larsen Habiliteringstjenesten i Hedmark.
Behandling av tvangslidelse hos ung mann med svært lite motivasjon for behandling Ulf Larsen Habiliteringstjenesten i Hedmark. Gutt på 17 år Målperson Uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse
DetaljerLFI, Unifob-Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske
LFI, Unifob-Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 153 Utlegging av rogn som alternativ kultiveringsmetode i Vikja og Dalselva - resultater fra undersøkelser i perioden
DetaljerFiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012
. Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.
DetaljerRovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av
Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor
DetaljerSesongen 2011 Ny Vigra III. Pedagogisk senter
Sesongen 211 Ny Vigra III Pedagogisk senter INNHOLD Kjøresesongen 211 oppslutning Målinger og observasjoner Tilbakemeldinger evaluering Nye arter Diverse bilder 211 Oppslutning - 89 turer 35 3 25 2 15
DetaljerFORELØPIG PROSJEKTRAPPORT, OVERVÅKNING OPPDRETTSLAKS I REPPARFJORDVASSDRAGET 21.11.2014
FORELØPIG PROSJEKTRAPPORT, OVERVÅKNING OPPDRETTSLAKS I REPPARFJORDVASSDRAGET 21.11.2014 GARNFISKE ETTER OPPDRETTSLAKS 19.10.2014 1 Formål Repparfjordvassdraget inklusive Skaidielva og andre bielver har
DetaljerNaturlig rekruttering i Aursjøen: A: Benytter ørret gamle elvestrekninger mellom delmagasiner? B: Vurdering av tiltak i innløpsbekker.
Rapportnr. 20 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-032-6 År 2012 Naturlig rekruttering i Aursjøen: A: Benytter ørret gamle elvestrekninger mellom delmagasiner? B: Vurdering av tiltak i innløpsbekker.
DetaljerElvemusling i i Nærøy kommune Nord-Trøndelag. Anton Rikstad og Kristian Julien
Elvemusling i i Nærøy kommune Nord-Trøndelag Anton Rikstad og Kristian Julien Rapport Miljøvernavdelingen nr 2-2010 - 2 - Innhold Innhold... - 3 - Sammendrag... - 4 - Innledning... - 5 - Biologi... - 5
DetaljerNOTAT. 1. Innledning. 2. Målsetning PRØVETAKINGSPLAN I FEBRUAR OG MARS FOR VIDERE OVERVÅKING AV GRUNNVANNSBRØNNER PÅ TANGENÅSEN/FLASKEBEKK
NOTAT Oppdrag 1110764 Kunde NorgesGruppen Eiendom AS Notat nr. m-not-006 Til Trond Enger og Geir Hov Fra Susanne Sandanger PRØVETAKINGSPLAN I FEBRUAR OG MARS FOR VIDERE OVERVÅKING AV GRUNNVANNSBRØNNER
DetaljerHva kan være flaskehalsen og hva
Ideer for tiltak i Sautso Hva kan være flaskehalsen og hva kan vi gjøre? Sebastian Stranzl, Sven Erik Gabrielsen NORCE Laboratory for fresh water ecology and inland fisheries (LFI) Nygårdsgaten 112, 5008
DetaljerUndersøkelser av gyte- og oppvekstområder for aure i Lågen og Otta med sidevassdrag:
Undersøkelser av gyte- og oppvekstområder for aure i Lågen og Otta med sidevassdrag: Nord-Fron og Sel kommune, strekningen Harpefossdammen- Otta sentrum-kommunegrensa Vågå ESBEN MOLAND OLSEN 2002 Dykkeregistrering
DetaljerUtlegging av gytegrus i tilknytning til terskler som habitatforbedrende tiltak for aure og laks
Utlegging av gytegrus i tilknytning til terskler som habitatforbedrende tiltak for aure og laks Bjørn T. Barlaup, LFI-Unifob, UiB Sven Erik Gabrielsen, LFI-Unifob, UiB Helge Skoglund, LFI-Unifob, UiB Tore
DetaljerLFI, Unifob-miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske
LFI, Unifob-miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 168 Rognplanting i Gaular, Sunnfjord 2009 Sven-Erik Gabrielsen Tore Wiers 2 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI
DetaljerOlweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet
Olweusprogrammet Tema i klassemøtet Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet Hvis vi vet at noen blir mobbet (1) Det er mange grunner til at barn og unge ikke forteller om mobbing til læreren eller
DetaljerHvilke forhold påvirker overlevelse og atferd hos gjenutsatt laks?
www.nina.no Hvilke forhold påvirker overlevelse og atferd hos gjenutsatt laks? Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger De norske laksebestandene er mer enn halvert siden 1980-tallet. Dette har
DetaljerVintervannføringens betydning for produksjon av laks i Aagaardselva
Vintervannføringens betydning for produksjon av laks i Aagaardselva Rapporten er utarbeidet for NGOFA av Ingar Aasestad Desember 2010 1 Sammendrag I dag kan vannføringen i Aagaardseva reguleres ned til
DetaljerRestfeltet i Daleelva i Hordaland. Effekter av flomsikringsarbeid på ungfisk og bunndyr
Rapportnr. nr.233 220 Rapport Restfeltet i Daleelva i Hordaland Effekter av flomsikringsarbeid på ungfisk og bunndyr Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 48B
DetaljerTiltaksplan for fjerning av krypsiv i øvre Otra
Tiltaksplan for fjerning av krypsiv i øvre Otra Krypsiv ved Bjørgum. Krypsivprosjektet på Sørlandet Limnolog Tom Arild Homme 2 Forord Krypsiv er en velkjent plante for de fleste som ferdes langs Otra.
DetaljerRapport nr. 229. Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013
Rapport nr. 229 Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 48B 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN
DetaljerHøringsuttalelse - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Bergen Rådhus Postboks 7700, 5020 Bergen Sentralbord 05556 Telefaks 55 56 74 99 postmottak.helse.sosial@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Det kongelige helse- og
DetaljerSJØØRRETEN - er den dårlig behandlet? Øyvind Fjeldseth, NJFF
SJØØRRETEN - er den dårlig behandlet? Øyvind Fjeldseth, NJFF HVORFOR SJØØRRET? Attraktiv Stor utbredelse Økt popularitet i sjøen Mangelfull kunnskap? Føre var.. Opplevelse Forvaltning og fiskestell Forskning
Detaljer