ÅRSRAPPORT En ekte lokal bank

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSRAPPORT 2004. En ekte lokal bank"

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2004 En ekte lokal bank

2 VÅR VISJON: BANKSJEFENS HJØRNE "Nøtterø Sparebank skal oppfattes som den viktigste sparebanken i Tønsberg-området der kundene opplever trygghet, tilhøringhet og god rådgivning." NÆR OG DYKTIG - En ekte lokal bank For Nøtterø Sparebank ble 2004 et meget bra år. Banken har lojale kunder og dyktige medarbeidere. Det er det beste grunnlaget for fortsatt positiv utvikling. Nøtterø Sparebank er den eneste uavhengige sparebanken med hovedkontor i Tønsbergområdet. Målet er å spille en viktig rolle i utviklingen av vårt hovedmarkedsområde som er Nøtterøy, Tjøme og Tønsberg. Sentrale Vestfold er et spennende vekstområde. Det er der vi skal være som EN EKTE LOKAL BANK. Vi tror det viktigste er å utvikle tilliten mellom banken og våre kunder. Kundene skal kunne stole på banken, og banken skal bygge på verdier som nærhet og dyktighet. Vi skal være til stede og gi gode råd som er til å stole på. Det er det som er å være sparebank. Vi har i mange år levert ut bankens årsrapport til innbyggerne i Nøtterøy kommune. Nå inkluderer vi også Husøy og Tjøme. Dette gjør vi for å gi lokalmiljøet informasjon om deres egen bank. Vi ønsker at alle skal bli godt kjent med banken, og vi inviterer derfor både nåværende og nye kunder til å ta kontakt - og g jerne komme innom banken for å snakke med en av våre rådgivere. som vil skje i tiden framover, er utviklingen av Østre Bolærne som nå er åpnet for folk flest. Vi kan alle håpe at Østre Bolærne vil bli et flott mål for besøk og bruk av både virksomheter, organisasjoner og privatpersoner. Det er mye å glede seg over både i banken og utenfor men mange opplever også tunge stunder. Fjoråret endte med en av de største tragedier i moderne tid da flodbølgen i Sørøst Asia rammet familier fra vårt nærmiljø på ferie i Thailand. Dette preger alle ved inngangen til det nye året. Det gir grunn til ettertanke og er noe vi må ta med oss videre. Banken er en del av samfunnet, og derfor blir vi berørt av det som skjer rundt oss. Nøtterø Sparebank ønsker gamle og nye kunder velkommen til et godt samarbeid også i Foto: Kavlie-Borge Vi bor i et av de mest attraktive områdene i Norge. Ikke minst er skjærgården en magnet for mange. Noe av det mest spennende Bjørn R. Engaas Adm.banksjef INNHOLD Unge talenter fra Nøtterøy og omegn Nøtterø Sparebank er en ekte lokal bank, derfor setter vi også fokuset på unge lokale talenter. Fra side kan du lese om: 1 Per Åge Bergquist Sivertsen fra Tønsberg som står på spranget til en karriere innen klesdesign. 2 Tharan Revfem fra Nøtterøy som allerede har g jort seg bemerket som koreograf i London. 3 Christoffer Holmer Nordbotten fra Nøtterøy som vant Vestfoldmesterskapet for kokkelærlinger. 4 Vestfold Ungdomsstrykeorkester (VUSO) og jentene Elin Marie, Ida Malene, Torunn Johanna og Kristin som g jør seg bemerket med egen kvartett. Hovedtall 2 Styrets beretning 3-9 Resultatregnskap 10 Balanse 11 Revisjonsberetning 12 Kontantstrømanalyse 12 Noter Boligkjøp - din største investering 30 Nyskapningsprisen 31 Nøtterø Sparebank sponser og gir gaver 31 Fond for kriminalitetsforbyggende arbeid 32 Markedsleder på fritidseiendommer 32 1

3 HOVEDTALL STYRETS BERETNING Mill. kroner Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 60,9 60,3 57,8 53,0 49,3 Andre driftsinntekter 19,6 17,3 15,2 15,0 14,2 Driftskostnader og nedskrivning av anleggsmidler 52 51,7 47,7 46,3 42,3 Tap på utlån 1 3,4 2,9 3,7 3,1 Driftsresultat etter tap før skatt 28 23,3 14,9 17,1 30,5 Forvaltningskapital Innskudd fra kunder Utlån (brutto) Egenkapital 215,6 196,4 180,0 169,8 158,4 Netto ansvarlig kapital 247,8 186,5 170,3 161,2 149,6 Kapitaldekning (prosent) 13,7 12,0 12,3 13,1 12,9 Antall avdelinger Antall minibanker Antall ansatte 31. desember Antall årsverk 31. desember 50 50,1 50,5 50,5 45 Bankenes rammebetingelser ekspansiv pengepolitikk og sterk økonomisk vekst Både i Norge og internasjonalt var den økonomiske veksten god g jennom fjoråret. Likevel holdt prisstigningen seg lav her i landet, og Norges Bank satte ned sin såkalte styringsrente to ganger med til sammen 0,5 prosentpoeng til 1,75 % i mars 2004 der den har ligget siden. Oslo Børs nådde en historisk toppnotering i desember, delvis som følge av rekordhøy oljepris. Boligprisene steg med 12 % i Antall igangsatte boliger var 30 % høyere enn året før. Bolig utg jør hoveddelen av de fleste husholdningers formue. Verdien av boligene, anslått på bakgrunn av prisen på omsatte boliger, steg med 400 milliarder kroner her i landet g jennom fjoråret. Økningen i boligformue g jør at folk føler seg rikere og stimulerer både lånelyst og villighet til å bruke penger. Det lave rentenivået har bidratt til en sterk reallønnsutvikling. Likevel skjedde det ingen ukontrollert kjøpefest slik mange var redde for. Privat forbruk utg jør 60 % av fastlandsøkonomien i Norge og er dermed den viktigste drivkraften i norsk økonomi. To tredjedeler av alle husholdninger er i nettog jeldsposisjon og har hatt fordel av det lave rentenivået de to siste årene. Næringslivet har vært meget tilbakeholdende med investeringer i senere år. Dette er i ferd med å endre seg. Den største delen av investeringsøkningen i 2004 var boliginvesteringer, men det er også klare tegn til at bedriftene begynner å investere ig jen. Bildet er imidlertid sammensatt, og det er store regionale variasjoner. F.eks. har viktige deler av tradisjonell industri i Vestfold fortsatt store problemer med å opprettholde konkurransekraft. Det lave rentenivået bidro til sterk vekst i husholdningenes g jeld i På landsbasis vokste g jelden med over 11 % eller 130 milliarder kroner. Gjeldsveksten var over dobbelt så høy som veksten i disponibel inntekt. På tross av lav rente var likevel sparingen høy, og husholdningenes brutto finansformue økte mer enn g jelden. Vel en femtedel av økningen i finansformue skyldes verdistigning på aksjer og obligasjoner. I motsetning til situasjonen på 1980-tallet, har altså ikke den sterke g jeldsveksten ført til redusert sparing, og ikke minst i vår sammenheng er det gledelig å konstatere at bankinnskudd har vokst meget sterkt. Mange er opptatt av om det lave rentenivået vil fortsette. Norsk økonomi vil sannsynligvis oppleve sterkere konjunkturoppgang enn tidligere antatt i 2005, og de fleste indikatorer tyder på at de gode konjunkturene vil vedvare til og med Inflasjonen ventes å forbli lav, og isolert sett gir ikke det grunnlag for særlig renteøkning på mellomlang sikt. Statistisk Sentralbyrå antar at inflasjonsmålet på 2,5 % kan nås i 2007 med uendrede nominelle renter. Det vil i tilfelle gi fortsatt sterk vekst i privat konsum og boliginvesteringer. Dersom internasjonal høykonjunktur også fortsetter g jennom 2006 og 2007, vil det kunne gi sterkere inflasjonsimpulser til norsk økonomi med derav følgende økning i det norske rentenivået. I så fall får det stor betydning for privat konsum og ikke minst boligmarkedet. Ansatte i Nøtterø Sparebank Seksjon privatmarked Teie torv Klokken Temperatur: - 5 De fleste analytikere synes å være enige om at vi i inneværende år kan se fram til en moderat renteøkning. Vi legger til grunn at det vil gi rom for en fortsatt god utvikling for banken. Bankens virksomhet i 2004 Nøtterø Sparebank har i 2004 det beste driftsresultatet i bankens historie. Resultatet av den ordinære bankdriften ligger over budsjettet og skyldes både gode markedsmessige forutsetninger og stor innsats fra de ansatte. I kroner 2 3

4 EGENKAPITAL Millioner kr , var resultatet vel 28 millioner før skatt. Styret er tilfreds med resultatutviklingen. Bankens forvaltningskapital økte med 16,4 % i 2004, brutto utlån med 15,1 %, mens innskuddene økte med 19 %. Rentenettoen i kroner endte på samme nivå som i 2003 på tross av veksten, noe som illustrerer den sterke konkurransen i bankens markedsområde. Tapene var meget moderate og er kostnadsført med vel 1 million kroner. Banken har en sterk stilling i markedet som i hovedsak utg jøres av Nøtterøy, Tønsberg og Tjøme. Nøtterø Sparebank er den eneste selvstendige sparebank med hovedkontor i dette området. Ved inngangen til 2005 har styret vedtatt ny strategiplan som understreker verdigrunnlaget til banken bygd på tillit mellom bank og kunde og med vekt på nærhet og dyktighet. Nøtterø Sparebank skal framstå som en ekte lokal bank i Tønsbergområdet. I løpet av fjoråret er det g jennomført en organisasjonsendring som gir enda sterkere fokus mot kundene. Styret legger vekt på at banken både skal være fysisk tilg jengelig og ha elektroniske tjenester minst på nivå med våre konkurrenter. I tillegg er det viktig å tilby spare- og forsikringsprodukter samt eiendomsmegling som g jør at folk flest kan få dekket sine behov for slike tjenester g jennom banken. Banken ønsker å framstå som et reelt alternativ for små og mellomstore bedrifter i Tønsbergområdet, og styret legger vekt på at det har vært en positiv utvikling på dette området uten at risikoeksponeringen er økt vesentlig. Effekten av samarbeidet g jennom SpareBank 1 Alliansen har vært meget positiv g jennom Alliansen er viktig for banken i forbindelse med teknologiutvikling, kompetanseheving, innkjøp og merkevarebygging. Styret forventer ytterligere effekter av samarbeidet kommende år, ikke minst g jennom implementering av nye verktøy for risikooppfølging og porteføljestyring. Banken har redusert kostnadene i den ordinære driften. Som følge av lavere avkastningsrente på avsatte pensjonsmidler og lavere diskonteringsrente, er regnskapet belastet med vel 2,1 millioner kroner i pensjonskostnader. Skattekostnaden er beregnet til 8 millioner kroner. Disponering av årets resultat Styret foreslår at årets overskudd disponeres slik: Gaver til almennyttige formål kr Avsetning til jubileumsfond 2007 kr Overført til bankens fond kr RESULTATUTVIKLINGEN Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter var i kroner på tilnærmet samme nivå ved slutten av 2004 som ved slutten av 2003 på tross av betydelig økning i utlån og innskudd. Dette skyldes den generelt sterke konkurransen i vårt markedsområde, men også at banken bevisst har valgt å holde gode innskuddsbetingelser for å bedre innskuddsdekningen. I prosent av g jennomsnittlig forvaltningskapital fortsatte fallet i rentenetto fra 2003 og g jennom hele Rentenettoen var ved utgangen av året 2,19 % som er 28 punkter lavere enn ved inngangen til året. Rentemarginen (kundemarginen) som er forskjellen mellom g jennomsnittlig veide utlåns- og innskuddsrenter, falt også g jennom hele året og endte på 2,46 % som er 20 punkter lavere enn ved årets start. Rentemarginen var imidlertid ganske stabil gjennom hele høsten og tok seg noe opp i desember. Både rentenetto og rentemargin ligger lavere enn i sammenlignbare banker. Styret er opptatt av å endre denne utviklingen, og at prisingen må ta hensyn til dette i tiden framover. Netto andre driftsinntekter Netto andre driftsinntekter, dvs. provisjonsinntekter fra salg av fonds, forsikring m.v. samt utbytte, endte på 19,6 millioner kroner som er vel 2,2 millioner kroner høyere enn året før og vesentlig bedre enn budsjettert. God utvikling i salg av ODIN-produkter, skade- og livforsikringer og utbytte fra våre deleide selskaper EiendomsMegler 1 AS og Georg Solberg AS har bidratt til resultatet. Driftskostnader Samlede driftskostnader var 52 millioner kroner som er ca kroner lavere enn budsjettert og DRIFTSRESULTAT før skatt Millioner kr , ,1 14, høyere enn året før. Driftskostnadene utg jorde 1,87 % av g jennomsnittlig forvaltningskapital mot 2,13 % året før. Driftskostnader i prosent av inntekter var 64,6 % mot 66,7 % foregående år. Lønn og generelle administrasjonskostnader økte med knappe 0,5 millioner kroner. På grunn av det lave rentenivået har banken lagt til grunn lavere avkastning på oppsparte pensjonsmidler og lavere diskonteringsrente for å beregne nåverdi av framtidige pensjonsforpliktelser. Dette er i tråd med felles oppfatning i bransjen, men får som konsekvens en betydelig økning i utgiftsførte pensjonskostnader. Generelle administrasjonskostnader falt med nesten 0,5 million kroner, mens andre driftskostnader (IT-kostnader og kostnader til fellesskapet i SpareBank 1 Alliansen) økte med vel kroner. Styret er tilfreds med kostnadsutviklingen i banken selv om samlede kostnader fortsatt ligger godt over g jennomsnittet i bransjen. Det er styrets intensjon at den positive trenden på kostnadssiden skal videreføres. Tap og tapsavsetninger Låne- og garantiporteføljen er g jennomgått og vurdert i samsvar med retningslinjer fra Kredittilsynet. Prinsippene for behandling av misligholdte lån og tilhørende tapsføring framgår av note 2. Det er etter styrets oppfatning etablert tilfredsstillende interne kontrollrutiner. Utviklingen i omfang av misligholdte engasjementer har vært tilfredsstillende. Brutto mislighold i prosent av brutto utlån utg jorde 1,1 % mot 1,2 % året før. Banken g jennomfører fire ganger i året en samlet g jennomgang av tapsutsatte engasjementer som grunnlag for innstilling til styret om tapsføring. Banken hadde i 2004 netto tap på utlån og garantier på i alt 1,1 millioner kroner mot 3,4 millioner kroner foregående år. Av beløpet på 3,4 millioner i 2003, var 1,1 millioner kroner avsetninger til uspesifiserte tap. Styret har vurdert at det ikke er behov for ytterligere uspesifiserte tapsavsetninger på nåværende tidspunkt gitt den utlånsportefølje banken har. Uspesifiserte tapsavsetninger utg jør 17,4 millioner kroner som er 0,65 % av brutto utlån. Spesifiserte tapsavsetninger var ved utgangen av 2004 ca. 5 millioner kroner mot 4,5 millioner kroner året før. Samlede tapsavsetninger utg jør dermed 22,4 millioner kroner. Styret kjenner forøvrig ikke til at banken har utsatte engasjementer som det er sannsynlig at vil påføre banken store tap de nærmeste år. Det er grunn til å peke på at ny utlånsforskrift som blir g jeldende fra og med 2006 innfører nye retningslinjer for tapsføring, slik at uspesifiserte tapsavsetninger deretter endres til nedskrivning på porteføljer av utlån. Det vises forøvrig til note 2. BALANSEN Forvaltningskapital Bankens forvaltningskapital var millioner kroner ved utgangen av Det er en økning på 418 millioner kroner eller 16,4 prosent sammenlignet med året før. Økningen skyldes både utlånsvekst og innskuddsvekst. Innskudd Ved årets slutt utg jorde innskudd fra kunder millioner kroner. Det er 285 millioner kroner mer enn ved utgangen av 2003 eller 19 % økning. Fra 2002 til 2003 opplevde banken en nedgang i innskudd på 48 millioner kroner. Styret har sett det som vesentlig å snu den negative innskuddsutviklingen og er svært tilfreds med resultatet. Gjennomsnittlig innskuddsrente g jennom året var 1,58 %. Banken har holdt en markedsmessig høy rente spesielt på innskudd over 1 million kroner, noe som har bidratt meget positivt til innskuddsveksten. Innskyterne er i 2004 godskrevet renter med i alt 26,2 millioner kroner mot 57,4 millioner kroner foregående år. Dette reflekterer det generelt kraftige fallet i rentenivå i Norge som likevel ikke har medført at kundene har unnlatt å spare i banken. Banken har ved årsskiftet ikke fastrenteinnskudd. Restløpetid på innskudd er vist i note 8. Øvrige innlån Bankens eksterne finansiering hovedsakelig g jennom direkte lån i andre banker og opptak av sertifikat- og obligasjonslån i markedet, utg jorde ved årets slutt netto 904 millioner kroner. Av dette er 740 millioner kroner obligasjonsg jeld med varierende løpetid og forfallstidspunkter. 100 millioner kroner er direkte lån i annen bank samt et sertifikatlån. 4 5

5 UTLÅN Øvrige Vestfold 7,7 % Andre 8,1 % Veksten i ekstern finansiering er på 81 millioner kroner sammenlignet med året før. Fra 2002 til 2003 økte den eksterne finansieringen med 300 millioner kroner. Den avdempede veksten henger sammen med økningen i kundeinnskudd. Forøvrig henvises til note 8. Utlån Brutto utlån økte i 2004 med 352 millioner kroner eller vel 15 %. Det er noe mer enn året før. Størstedelen kom fra personkundemarkedet, men også bedriftskundemarkedet hadde positiv utvikling i andre halvår. Utlånsveksten illustrerer særlig den veksten som har vært i lengre tid i boligmarkedet i Tønsbergområdet. Folketilveksten og boligveksten er fortsatt høy i distriktet sett under ett, og lite tyder på at det vil endre seg de nærmeste årene. Av samlede utlån på millioner kroner, utg jorde lån til personkundemarkedet millioner kroner eller 83,2 %. Utlån til bedriftskundemarkedet utg jorde 435 millioner kroner eller 16,2 %. Ved utgangen av 2004 hadde banken fastrentelån for 145,6 millioner kroner i egne bøker. Tilsvarende tall i 2003 var 161,8 millioner. Fastrentelånene er sikret g jennom rentebytteavtaler. Banken har ingen renterisiko på fastrentelån til og med Den g jennomsnittlige utlånsrenten for hele året var 4,10 % - fallende g jennom hele året. I 2003 var g jennomsnittlig utlånsrente 6,48 %. Utlån og garantier fordelt på sektorer, næringer og geografiske områder er beskrevet i note 2.8. Verdipapirer Bankens plasseringer i verdipapirer var ved utgangen av 2004 på 217 millioner kroner mot 180 millioner året før. Av dette var 37 millioner plassert i aksjer, 75 millioner i bankpapirer, 58 millioner i offentlige papirer, 37 millioner i industriobligasjoner og 10 millioner i ansvarlige lån. Markedsverdien av bankens obligasjonsbeholdning var kroner høyere enn bokført verdi. Nærmere beskrivelse av sammensetningen av finansporteføljen finnes i note 3 og 4. Soliditet kapitaldekning Ved årsskiftet hadde banken en netto ansvarlig kapital på 247,8 millioner kroner mot 196,4 millioner året før. Av dette utg jorde kjernekapitalen henholdsvis 245,1 i 2004 mot 187 millioner kroner året før. Risikovektet beregningsgrunnlag har i løpet av 2004 steget med 256,9 millioner kroner eller 16,5 %. Styret har i løpet av året vært opptatt av bankens kapitalgrunnlag i forhold til veksten. Selv om bankens kapitaldekning etter tillegg av naturlig inntjening ville ligge langt over det lovbestemte minimumskravet, viste signaler fra finansmarkedet at det var behov for å styrke ansvarlig kapital ytterligere, blant annet for å bidra til styrket rating av banken. Som følge av dette, vedtok styret og forstanderskapet i fellesmøte sist høst å benytte regelverket for utstedelse av fondsobligasjoner siden markedet for slike da var svært gunstig. Det ble på denne måten hentet inn 40 millioner kroner i ny ansvarlig kapital. I henhold til regelverket kan inntil 15 % av kjernekapitalen bestå av fondsobligasjoner definert som evigvarende ansvarlig lån. Banken har derfor inntatt fondsobligasjoner tilsvarende 36,6 millioner kroner som kjernekapital, mens den overskytende fondskapitalen på 2,7 millioner kroner ligger som tilleggskapital. Med tillegg av det nevnte fondsobligasjonslånet utg jør bankens kapitaldekning ved årsskiftet 13,7 %. Overdekning i forhold til lovbestemt krav på 8 % var dermed 102,6 millioner kroner. I henhold til regnskapslovens 3-3 er forutsetningen om fortsatt drift til stede, og årsregnskapet for 2004 er satt opp under denne forutsetning. RISIKOFORHOLD Risikoprofil Styret har vedtatt prinsipper for risikostyring som er nedfelt i bankens instruksverk, policy for internkontroll med etablerte nøkkelkontroller på sentrale risikoområder samt overordnet policy beskrevet i bankens strategiplan. Internkontrollen løper g jennom hele året og med halvårlig rapportering til styret. Banken har i løpet av 2004 endret organiseringen av internrevisjonen der flere oppgaver nå følges FORVALTNINGSKAPITAL Nøtterøy, Tjøme og Tønsberg 0 84,2 % Millioner kr opp av nøkkelkontroller i internkontrollsystemet, mens bekreftelsesfunksjonen er overtatt av bankens eksterne revisor. Det er styrets overordnede policy at banken skal ha en lav risikoprofil. FINANSIELL RISIKO Banken har definert finansiell risiko som sammensatt av kredittrisiko, likviditetsrisiko, renterisiko, valutarisiko og legalrisiko. Kredittrisiko Kredittrisikoen er knyttet til utlån, garantier og verdipapirer ekskl. statsgaranterte papirer. Den sterke veksten i utlån fra 2003 fortsatte g jennom 2004, jfr. avsnitt om utlån foran. Hovedvekten av utlånsøkningen har kommet innenfor godt sikrede boliglån. I andre halvdel av 2004 var bankens næringslivsseksjon ig jen fullt bemannet etter lengre tids kapasitetsproblemer. Det g jorde det mulig med en noe mer offensiv holdning ut mot dette markedet som resulterte i en forholdsvis sterk utlånsvekst mot slutten av året. Utlånsporteføljen er ved årsskiftet fordelt med 83,3 % til personmarkedet og 16,7 % til bedriftsmarkedet. Ca. 85 % av den samlede porteføljen er knyttet til lån i bankens primære markedsområde, og det er bare enkeltstående, fullsikrede næringslån utenfor dette området. Banken har startet innfasingen av et nytt risikoklassifiseringssystem for personmarkedslån i P.t. er 95 % av personmarkedsporteføljen klassifisert som middels til svært lav risiko. For personlige foretak, er 92 % klassifisert som middels til svært lav risiko. For øvrige bedriftsmarkedslån, er 90 % klassifisert som middels til svært lav risiko. Banken vil gå over til et mer avansert risikoklassifiseringssystem i Styret vurderer kredittrisikoen til å være lav for verdipapirer. Med bakgrunn i Kredittilsynets forskrifter og interne retningslinjer g jennomgår banken hvert kvartal utlånsporteføljen med henblikk på å identifisere mulige tapsutsatte engasjementer. Spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger utg jør til sammen 22,4 millioner kroner. Det er ikke foretatt ytterligere uspesifiserte tapsavsetninger i Styret anser at disse avsetningene er tilstrekkelige til å dekke kredittrisikoen i utlånsporteføljen. Likviditetsrisiko Likviditetssituasjonen har vært komfortabel g jennom året. Styret anser at likviditetsrisikoen er redusert sammenlignet med året før. For det første har den negative innskuddsutviklingen blitt snudd til en markant innskuddsøkning. For det andre har banken styrket ansvarlig kapital og kapitaldekningen som gir bedre rating og dermed større tiltro til banken i kapitalmarkedet. For det tredje er markedet for fremmedfinansiering generelt bedre enn for 1-2 år siden. Banken har p.t. nesten hele sin fremmedfinansiering som langsiktige obligasjonslån, en mindre andel som direkte banklån og bare ett mindre sertifikatlån. Renterisiko og valutarisiko Norges Bank endret styringsrenten to ganger i 2004, og den ble liggende fast på 1,75 % fra mars. Effekten av det lave renteregimet har vist seg som et kraftig press på rentemarginen. Fastrentelån i egne bøker er i sin helhet sikret g jennom rentebytteavtaler. Styret anser ikke at renterisikoen har økt ytterligere i Banken har liten beholdning av fremmed valuta og ikke egne valutalån. Styret anser valutarisikoen som minimal. Legalrisiko Banken har truffet tiltak for å bedre kapitaldekningen ytterligere i Banken har solid margin i forhold til det lovbestemte kravet om kapitaldekning (8 %) og følger daglig kravet om likviditetsreserve (6 % av bankens skyldnader). Andre krav knyttet til regnskapslov, sparebanklov, finansavtalelov, personopplysningslov m.v. samt retningslinjer fra Kredittilsynet følges løpende. Styret anser legalrisikoen i banken som lav. STRATEGISK RISIKO Strategisk risiko utg jøres blant annet av markedsrisiko, organisasjonsrisiko, kompetanserisiko. Konkurransen i bankmarkedet i Tønsbergområdet er stor og økende. Styret anser likevel ikke at bankens konkurranseposisjon er svekket g jennom året noe den sterke veksten understreker. 6 7

6 Organisasjonen er endret for å bli mer effektiv overfor kunder og marked, og sammen med satsing på kompetanseutvikling står banken bedre rustet enn tidligere. Det strategiske risikobildet anses i hovedsak å være stabilt. OPERASJONELL RISIKO Dette er knyttet til interne arbeidsoperasjoner, kundetransaksjoner og bruken av tekniske transaksjoner i produksjonen. Etter styrets oppfatninger er den operasjonelle risikoen under god kontroll og i liten grad endret i ANSATTE, LIKESTILLING OG ARBEIDSMILJØ Ved utgangen av 2004 hadde Nøtterø Sparebank 53 ansatte i bankvirksomheten. Disse utfører 50 årsverk. En person var helt sykmeldt og en person var i permisjon. 55 % av de ansatte ved årsskiftet var kvinner. på fire personer består bare av menn. I henhold til bankens vedtekter, er styret sammensatt av fem valgte medlemmer foruten adm. banksjef. 40% av de valgte styremedlemmene er kvinner. Av øvrige tiltak for å fremme likestilling, har banken utpekt kvinnelig varamedlem for adm. banksjef til styret i bankens to deleide eiendomsmeglerselskaper. Det totale sykefraværet i 2004 var 6,8 % mot 4,7 % året før. På grunnlag av interne klimamålinger blant de ansatte, er det grunnlag for å si at det fysiske og sosiale arbeidsmiljøet er meget godt. Det er avholdt to ordinære møter i arbeidsmiljøutvalget som annethvert år ledes av henholdsvis representant for bankens ledelse og ansatte. For 2004 ble utvalget ledet av representant for bankens ledelse. Flere tiltak er satt i verk for å styrke det forebyggende helsearbeidet, og det er i 2004 etablert ny avtale med profesjonell, ekstern bedriftshelsetjeneste. Den vedtatte arbeidsplan for arbeidsmiljøutvalget er fulgt opp. UTSIKTENE FOR 2005 De fleste signaler i markedet indikerer at rentebunnen er nådd for denne gang. Banken legger til grunn at det vil skje en moderat renteøkning i andre halvdel av Det g jennomsnittlige rentenivået vil imidlertid stadig være lavt, og det fører til at det fortsatt vil være høyt privat forbruk og høy boligomsetning. Selv om veksten i boligprisene vil kunne avta noe, er det grunn til å tro at låneetterspørselen til boligfinansiering vil være høy. Det gir grunnlag for fortsatt vekst både for bank, forsikring og eiendomsmegling i vårt markedsområde som er svært attraktivt som bosted. Nøtterøy, 31. desember februar 2005 Flere tegn tyder på at investeringene i næringslivet tar seg opp, men det er fra et svært lavt nivå de siste årene. Tradisjonelle næringer er meget utsatt i Vestfold. Dersom kronekursen presses opp som følge av pengepolitikken, vil det gi betydelig negative utslag for næringslivet. Konkurransesituasjonen på bankmarkedet i Tønsbergområdet forventes å øke i Det er en utfordring, men også en spore til økt innsats. Styret vil benytte anledningen til å takke bankens ansatte for innsatsen i Samtidig vil styret rette en takk til kunder, tillitsvalgte og andre forbindelser som har bidratt til at Nøtterø Sparebank fortsatt har en meget sterk posisjon i markedet. Banken legger vekt på å behandle kvinner og menn likt. Det er ingen mekanismer i lønnssystemet som bevisst skal favorisere ett av kjønnene. Tre av åtte avdelingsledere er kvinner. To av fem salgsteamledere er kvinner. Bankens sentrale ledergruppe Banken har i 2004 ikke hatt noen personskader som følge av virksomheten. Så langt styret kjenner til, har bankens virksomhet ikke forurenset det ytre miljø. BJØRN R. HELLEVAMMEN TRULS A. SKJERVE REIDUN SUNDAL Styrets leder Styrets nestleder MARIANNE NYSTUEN NILS G. SAMUELSEN BJØRN R. ENGAAS Adm. banksjef Ansatte i Nøtterø Sparebank Seksjon bedriftsmarked Vrengen Klokken Temperatur: - 1 Ansatte i Nøtterø Sparebank Avdeling Tønsberg Brygga Klokken Temperatur: - 3 Ansatte i Nøtterø Sparebank Seksjon foretningsstøtte Borgheim Klokken Temperatur:

7 RESULTATREGNSKAP BALANSE Beløp i hele kr) Noter Renteinntekter og lignende inntekter Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 3, Andre renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Renter og lignende kostnader på g jeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og g jeld til kunder Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital Andre rentekostnader og lignende kostnader Netto rente og kredittprovisjonsinntekter Utbytte og andre inntekter av verdipapirer m/variabel avkastning Inntekter av aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Andre gebyrer og provisjonskostnader Netto verdiendring og gevinst/tap av valuta og verdipapirer som er omløpsmidler Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta Andre driftsinntekter Driftsinntekter faste eiendommer Andre driftsinntekter Netto andre driftsinntekter SUM DRIFTSINNTEKTER Lønn og generelle administrasjonskostnader Lønn Pensjoner Sosiale kostnader Administrasjonskostnader Avskrivninger mv. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader SUM DRIFTSKOSTNADER Driftsresultat før tap Tap på utlån, garantier mv. Tap på utlån Tap på garantier mv Nedskrivning/reversering av nedskrivning og gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler Nedskrivning Gevinst Skatt på ordinært resultat Resultat av ordinær drift etter skatt Resultat for regnskapsåret Overføringer og disponeringer Disponeringer Overført til sparebankens fond Overført til gavefond og / eller gaver (Beløp i hele kr) Noter EIENDELER Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kunder Kasse-/drifts- og brukskreditter 2, Byggelån 2, Nedbetalingslån 2, 8, Sum utlån før spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger 2, Spesifiserte tapsavsetninger 2, Uspesifiserte tapsavsetninger 2, Sum netto utlån og fordringer på kunder Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer (med fast avkastning) Obligasjoner utstedt av det offentlige 3, Obligasjoner utstedt av andre 3, Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Aksjer, andeler og grunnfondsbevis 4, Immaterielle eiendeler Goodwill Utsatt skattefordel Varige driftsmidler Maskiner, inventar og transportmidler 6, Bygninger og andre faste eiendommer 6, Andre eiendeler Finansielle derivater Andre eiendeler Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter Opptjente ikke mottatte inntekter Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader: Overfinansiering av pensjonsforpliktelser Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader SUM EIENDELER GJELD OG EGENKAPITAL Gjeld til kredittinstitusjoner Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Innskudd fra og g jeld til kunder Innskudd fra og g jeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og g jeld til kunder med avtalt løpetid Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak Egne ikke-amortiserte sertifikater Obligasjonsg jeld Egne ikke-amortiserte obligasjoner Annen g jeld Finansielle derivater Annen g jeld Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Pensjonsforpliktelser Ansvarlig lånekapital Evigvarende ansvarlig lånekapital SUM GJELD EGENKAPITAL: Opptjent egenkapital Sparebankens fond SUM EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL POSTER UTENOM BALANSEN: Betingede forpliktelser Garantier

8 REVISJONSBERETNING 2004 KONTANTSTRØMANALYSE NOTER TIL FORSTANDERSKAPET I NØTTERØ SPAREBANK Ledelsens ansvar og revisors oppgave Vi har revidert årsregnskapet for Nøtterø Sparebank for regnskapsåret 2004, som viser et overskudd på kr Vi har også revidert opplysninger i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslag til anvendelse av overskuddet. Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av bankens styre og adm. banksjef. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav. Grunnlag for vår uttalelse Vi har utført revisjonen i samsvar med revisorloven og god revisjonsskikk i Norge. God revisjonsskikk krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjon av regnskapet. I den grad det følger av god revisjonsskikk, omfatter revisjonen også en g jennomgåelse av selskapets formuesforvaltning og regnskaps- og intern kontrollsystemer. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse. Uttalese Vi mener at årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et uttrykk for selskapets økonomiske stilling 31. desember 2004 og for resultatet og kontantstrømmene i regnskapsåret i overensstemmelse med god regnskapsskikk i Norge. ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god regnskapsskikk. opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutset ningen om fortsatt drift og forslag til anvendelse av overskud det er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Tønsberg, 8. februar 2005 KPMG AS Ben Guren Statsautorisert revisor Likvider tilført fra årets virksomhet: Tilført fra årets virksomhet 1) Endring netto utlån Endring innskudd fra kunder Endring fordringer på kredittinstitusjoner med løpetid Endring diverse g jeld Endring diverse fordringer NETTO LIKVIDITETSENDRING FRA VIRKSOMHETEN (A) Likvider tilført/brukt på investeringer: - Investeringer i varige driftsmidler/ immaterielle eiendeler Endring i andre investeringer (verdipap.) NETTO LIKVIDITETSENDRING FRA INVESTERINGER (B) Likvider tilført/brukt på finansiering: + Endring lån fra finansinstitusjoner Endring obligasjonsg jeld Endring ansvarlig lånekapital NETTO LIKVIDITETSENDRING FRA FINANSIERING (C) NETTO ENDRING I LIKVIDER GJENNOM ÅRET (A+B+C) Likvidbeholdning 1/ = Likvidbeholdning 31/ som består av: Kontanter og fordringer i sentralbanken Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner ) Dette tallet fremkommer slik: Resultat før skattekostnad Gevinst ved salg av anleggsmidler Ordinære avskrivninger Netto gevinst langsiktige verdipapirer Skattekostnad Avsetning til gaver = Tilført fra årets virksomhet GENERELT Bankens årsoppg jør er utarbeidet i overensstemmelse med g jeldende lover og bestemmelser for sparebanker, Kredittilsynets forskrifter og god regnskapsskikk. Det er under den enkelte note til regnskapet redeg jort nærmere for de benyttede prinsipper for de aktuelle regnskapsposter. Bankens regnskapsprinsipper er ikke endret fra i fjor. Alle tall er oppgitt i hele kr så sant ikke annet er oppgitt. 2. UTLÅN TIL KUNDER 2.1 Verdsettelse - beskrivelser - definisjoner Utgangspunktet for verdsettelse av engasjementer er Kredittilsynets forskrifter og bankens egne retningslinjer for dette. Banken utgiftsfører konstaterte og beregnede tap etter Kredittilsynets forskrifter for behandling av misligholdte engasjementer. Bankens næringslivsengasjementer inndeles i 3 risikoklasser etter kundens sikkerhet, soliditet og inntjening og g jennomgås 4 ganger i året for evt. tapsavsetning. I tillegg g jennomgås alle privatengasjementer med hensyn til om det er nødvendig å foreta tapsavsetning. Alle misligholdte engasjementer blir g jennomgått og vurdert særskilt. Tap og avsetning for tap Banken klassifiserer et tap som konstatert når det er på det rene at de tiltak som er satt i verk for å inndrive utestående beløp ikke har ført fram. Avsetning for tap finner sted når de deponerte sikkerheter på misligholdte engasjementer er lavere enn engasjementets verdi. Verdien av sikkerhetene legges til grunn for tapsvurderingen. Sikkerhetene vurderes til virkelig verdi basert på takster eller markedsverdi dersom denne anses lavere. Renter på engasjementer hvor avskrivning er foretatt eller som er vurdert som spesielt tapsutsatt, er ikke inntektsført i regnskapet. Inntektsføringen fortsetter imidlertid dersom sikkerhetene vurderes tilstrekkelige til å dekke lånet inkl. renter. Tilsvarende er regnskapet belastet for beregnede renteutgifter på alle lån hvor renten avviker vesentlig fra markedsrente. Misligholdte lån Et lån anses for misligholdt når kunden ikke har innbetalt forfalt termin innen 90 dager etter terminforfall eller når en konto eller en rammekreditt har stått i overtrekk 90 dager sammenhengende. Tapsutsatte lån Lån som ikke er misligholdt, men hvor kundens økonomiske situasjon tilsier en overveiende sannsynlighet for at et allerede oppstått tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt, vurderes som tapsutsatt. 2.2 Tap på utlån og garantier Utlån til og fordringer på kunder Garanti-ansvar Spesifisert avsetning til dekning av tap Periodens konstaterte tap hvor det tidligere er foretatt spesifisert tapsavsetning: Økte spesifiserte tapsavsetninger i perioden Nye spesifiserte tapsavsetninger i perioden Tilbakeføring av spesifiserte tapsavsetninger i perioden = Spesifisert avsetning til dekning av tap 31.12: Uspesifisert avsetning til dekning av tap på utlån 01.01: Årets uspesifiserte tapsavsetning: = Uspesifisert avsetning til dekning av tap på utlån og garantier 31.12: Periodens endring i spesifiserte tapsavsetninger: Periodens endring i uspesifiserte tapsavsetninger: Konstatert tap på engasjementer med tidligere avsetning: Konstaterte tap på engasjementer uten tidligere avsetning: Inngang på tidligere konstaterte tap: = Tap på utlån i resultatregnskapet Misligholdte og øvrige tapsutsatte engasjementer Engasjem. hvor inntektsføringen av renter er stoppet: Ikke inntektsførte renter: Totale misligholdte engasjementer: Spesifiserte tapsavsetn. på misligholdte engasjem: = Netto misligholdte engasjementer: Øvrige tapsutsatte engasjementer: Tapsavsetninger: = Netto øvrige tapsutsatte engasjementer:

9 2.4 Risikoklassifisering av utlån, kreditter og garantier Risikoklassifiseringen av kunder med engasjement deles inn i tre markedssegmenter hvorav de to første, Bedriftseier (BE) gruppen (personlig næringsdrivende) og Bedriftsmarked (BM) gruppen, g jelder næringslivsengasjementer og Privatmarked (PM) gruppen g jelder rene privatengasjementer. Fra og med har banken tatt i bruk et nytt verktøy for risikoklassifisering. Verktøyet heter Datatorg Kreditrisiko (DTKR) og er utviklet i felleskap i Sparebank 1 Alliansen. Alle sentrale konti som representerer en kredittrisiko for banken inngår i systemet dvs. alle utlån, kreditter, garantier og overtrekk. Systemomleggingen innebærer vesentlige endringer både når det g jelder den faglige metoden som benyttes og de kriteriene som er lagt til grunn for klassifiseringen, samt det forhold at man nå opererer med langt flere risikoklasser en før. Det lar seg derfor ikke g jøre og gi noen god vurdering av hvordan endringene i risikoeksponeringen på hhv BE, BM og PM området har utviklet seg i Det nye systemet vil over tid være et godt verktøy for risikostyring, risikoovervåkning og risikorapportering. Systemet gir tidsserier som viser utviklingen i risikoeksponering innenfor det enkelte markedssegmentet samt også i forhold til enkeltbransjer innenfor BM-området. Benchmarking mot andre sammenliknbare banker i Sparebank 1 Alliansen vil også bli tilg jengelig. Første måned med data er per Inndelingen i risikoklasser er i prinsippet lik for de tre områdene, men metodene som anvendes for å score kundene er mer komplekse på BM området en på de øvrige to. Godhetsklasse Godhetsklassen går fra A til K, der A er best. I alt fire egenskaper hos kunden blir målt og dette er inntjeningsinformasjon, tæringsinformasjon, adferdsinformasjon og alder. Metoden baserer seg på analyse av offisielle regnskapstall, likningsinntekter, formue, eksterne og interne betalingsanmerkninger, lengde på kundeforholdet, bosted og skatteklasse. Det er ulike data som legges til grunn for personkunder, næringsdrivende og aksjeselskaper. Det som er felles er at kundehistorikk benyttes til å bygge en scoringsmodell som predikerer kundens fremtidige sannsynlighet for mislighold. Sikkerhetsdekning Sikkerhetsdekningen skal gi uttrykk for tapsrisikoen i porteføljen og på engasjementsnivå dersom avvikling blir reelt. Sikkerhetsklassene går fra 1 til 7 der 1 angir beste sikkerhet. For å oppnå sikkerhetsklasse 1 skal man ha en sikkerhetsdekning hvor antatt realisasjonsverdi utg jør mer en 120 % av lånebeløpet. I sikkerhetsklasse 7 skal antatt realisasjonsverdi på sikkerhetene utg jøre fra 0 til 20 % av engasjementets størrelse. Reglene for fastsetting av realisasjonsverdier er g jennomgått på nytt i forbindelse med implementeringen av det nye systemet. Sammenholdt gir risikoklassifiseringen en matrise på 77 rubrikker som går fra A1 som beste klassifisering til K7 som den dårligste. Banken bruker så langt det lar seg g jøre klassifiseringen som utgangspunkt for prisingen. Risikomatrise for de tre markedssegmentene BE, BM og PM er i år vist i sin helhet. I 2005 vil vi følge endringene i eksponeringen og har da et godt grunnlag for å vurdere og beskrive utviklingen g jennom året for kategoriene svært lav, lav, middels, høy og svært høy. Risikomatrise BE: Sum Volum Volum Volum Volum Volum Volum Volum Volum A B C D E F G H I J K Sum Risikomatrise BM: Sum Volum Volum Volum Volum Volum Volum Volum Volum A B C D E F G H I J K Sum Risikomatrise PM: Sum Volum Volum Volum Volum Volum Volum Volum Volum A B C D E F G H I J K Sum Brutto utlån og garantier fordelt på sektor og viktige næringer Brto. utlån Garantier Potensiell Misligholdte Øvr. tapsutsatte Spesifiserte eksponering v/f.eks. engasjementer engasjementer tapsavsetninger trekkfasiliteter Privatmarked Næringsvirksomhet Primærnæringer Industri Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotellog rest.drift Transport, komm Forretn.messig/fin. tj., eiend.drift Tjenester ellers Andre Sum Uspesifiserte tapsavsetninger er ikke tilordnet de enkelte næringer. De samlede spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetningene utg jør omlag 22 millioner kroner. Bankens nye porteføljestyringssystem (DTKR) omtalt under pkt. 2.4, beregner forventet tap med utgangspunkt i porteføljens risikoklassifisering. Både mål på økonomisk godhet hos kunden og verdien av sikkerhetene ved en eventuell avviklingssituasjon tas hensyn til. Pr foreslår systemet samlede tapsavsetninger for til sammen 15,5 mill kroner. 2.6 Fordeling av bankens garantiansvar Betalingsgarantier Kontraktsgarantier Lånegarantier Andre garantier Totalt Garantiansvar Geografisk fordeling av utlån og garantier: %-vis fordeling Utlån Garantier Nøtterøy, Tjøme og Tønsberg 84,2 % 84,6 % 93,9 % 95,4 % Vestfold ellers 7,7 % 8,2 % 5,1 % 2,7 % Landet ellers 7,1 % 6,6 % 1,0 % 1,9 % Utlandet 1,0 % 0,6 % 0,0 % 0,0 % SUM 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 14 15

10 3. OBLIGASJONER, SERTIFIKATER OG ANDRE RENTEBÆRENDE VERDIPAPIRER Beholdningen av obligasjoner er klassifisert som varig eie/anlegg. Obligasjoner som er klassifisert som varig eie vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Eventuell underverdi på denne beholdningen nedskrives og belastes det ordinære resultatet. Eventuell underkurs inntektsføres planmessig over obligasjonens løpetid. Inntekten resultatføres som en justering av renteinntekter obligasjoner. 44 % av våre obligasjoner er børsnotert. Sertifikater klassifiseres som omløpsmidler. 3.1 Obligasjoner Risikovekt Pålydende Bokført verdi Markedsverdi Tilgang 2004 Avgang 2004 Klassifisering Stat Til forfall Statsgaranterte Varig eie Banker/kredittselskaper/kommuner Varig eie Industri Varig eie Industri Til forfall Effektiv g jennomsnittlig rente på obligasjonsbeholdningen var i 2004: 3,50 %. 3.2 Sertifikater Risikovekt Pålydende Bokført verdi Markedsverdi Tilgang 2004 Avgang 2004 Klassifisering Stat Omløp 3.3 Ansvarlig lånekapital i andre selskaper Bokført som obligasjoner Bokført som utlån Herav i andre finansinstitusjoner AKSJER/GRUNNFONDSBEVIS Bankens aksjer er klassifisert som anleggsaksjer. Dette er i tråd med bankens policy på området. Den skal være lite eksponert i aksjemarkedet. Vår beholdning består for det aller vesentligste av aksjer i SpareBank 1-alliansen og andre sparebankeide selskaper og anses å være av strategisk karakter. Aksjene vurderes til laveste verdis prinsipp. For det meste er våre aksjer unoterte og kurser settes kun årlig/ved behov. Dersom virkelig/estimert verdi er lavere en bokført verdi, nedskrives aksjen til virkelig/estimert verdi. Selskap Antall aksjer Virkelig verdi Bokført verdi Klassifisering Samarbeidende Sparebanker Anlegg Eiendomsmegleren Vestfold AS Anlegg Georg Solberg AS Anlegg Nøtterøy Golfbane AS Anlegg Eiendomskreditt Anlegg Kredittforeningen for Sparebanker, grunnfondsbevis Anlegg Eksportfinans ASA Anlegg Sparebanken Øst, grunnfondsbevis Anlegg DnB NOR ASA Anlegg BBS/Bank-Axept Holding Anlegg Teller AS Anlegg Sparebankmateriell Anlegg Norgesinvestor PRO AS Anlegg Sum aksjer ANSVARLIG KAPITAL 5.1 Egenkapital Sparebankens fond: Sparebankens fond : Disp. av overskudd: Sparebankens fond : Kapitaldekning Ansvarlig kapital Kjernekapital Sparebankens Fond: Fondsobligasjoner Pensjonsmidler * Goodwill/immaterielle aktiva Netto kjernekapital *Pensjonsmidler: % utsatt skatt Netto pensjonsmidler Tilleggskapital Fondsobligasjoner Kapitaldekning Beregningsgrunnlag: 1.814,6 mill ,7 mill. Netto ansvarlig kapital: 247,8 mill. 186,5 mill. Ansvarlig kapital i prosent: 13,66 % 11,97 % 6. VARIGE DRIFTSMIDLER/GOODWILL Maskiner, Faste Goodwill inventar og eientransportmidler dommer Anskaffelseskost 1/ Tilgang Avgang = Anskaffelseskost 31/ Akk. av- og nedskrivninger 1/ Årets avskrivning = Akk. av- og nedskrivninger 31/ Bokført verdi 31/ Antatt økonomisk levetid 3-10 år 33 år 4 år Benyttede satser for ordinær avskrivning % 3 % 25 % Investering i, og avhendelse av driftsmidler siste 5 år Maskiner, inventar og Faste eiendommer transportmidler Investert Avhendet Investert Avhendet GEBYRER OG PROVISJONER Etableringsomkostninger på lån og kreditter ble tidligere periodisert over porteføljens g jennomsnittlige løpetid. Fra og med 2001 tas disse fortløpende inn i regnskapet. I overgangsperioden vil tidligere periodiseringer blir inntektsført over en fireårsperiode. Eventuelle andre gebyrer og provisjoner tas fortløpende inn i regnskapet. Gebyrer og provisjoner på utlån: Inntektsførte etableringsomkostninger: Andre gebyrer og provisjoner: Gebyrer ved forvaltning Provisjonsinntekter v/forsikring Gebyrer ved betalingsformidling Andre gebyrer og provisjoner Sum Beholdningsendring anleggsaksjer: Inngående balanse Kjøp Salg 495 Nedskrivning/reversering 0 Utgående balanse

11 8. LIKVIDITETSFORHOLD OG FINANSIERING 8.1 Likviditetsrisiko Restløpetid for balansens hovedposter: Post i balansen Sum uten løpetid inntil1 mnd 1-3 mnd 3 mnd- 1 år 1-5 år over 5 år EIENDELER: Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordr. på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder * Tapsavsetninger Obligasjoner, sertif., andre renteb. verdipap Aksjer, andeler og andre v.pap. med var. avkastn Øvrige eiendeler med restløpetid Eiendeler uten restløpetid Sum Eiendeler GJELD OG EGENKAPITAL: Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og g jeld til kunder Gjeld stiftet ved utst. av verdipapirer Øvrig g jeld med restløpetid Gjeld uten restløpetid Ansvarlig lånekapital Egenkapital Sum g jeld og egenkapital Nettosum alle poster *Kassekreditt er medtatt under intervall 3 mnd 1 år. Vi har ingen poster i utenlandsk valuta. Banken har g jennomgående hatt en god likviditetssituasjon. Det er etablert kommiterte trekklinjer for å utjevne kortsiktige svingninger i likviditeten. 8.2 Renterisiko Tidspunkt frem til avtalt/sannsynlig tidspunkt for endring av rentebetingelser: Post i balansen Sum uten rente- inntil 1 mnd 1 3 mnd 3 mnd- 1 år 1 5 år over 5 år eksp. EIENDELER: Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordr. på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Tapsavsetninger Obligasjoner, sertif., andre renteb. verdipap Aksjer, andeler og andre v.pap. med var. avkastn Øvrige rentebærende eiendeler 0 Ikke rentebærende eiendeler Sum Eiendeler GJELD OG EGENKAPITAL: Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og g jeld til kunder Gjeld stiftet ved utst. av verdipapirer Øvrig rentebærende g jeld 0 Ikke rentebærende g jeld Ansvarlig lånekapital Egenkapital Sum g jeld og egenkapital Netto renteeksponering på balansen Netto renteeksponering i % av forvaltningskapital pr ,08 % -56,97 % 59,72 % -1,10 % 4,0 % 0,43 % 8.3 Gjeld Instrument Løpetid Volum Gj.sn. rente 2004 Beregningsmåte Lån kredittinst ,75 % Innskuddsrente Norges Bank Lån kredittinst ,52 % 3 mnd. NIBOR Lån kredittinst ,91 % Fast Lån kredittinst ,27 % 3 mnd. NIBOR Sum lån til kredittinst Sertifikatlån ,02 % Fast Obligasjonslån ,36 % 3 mnd. NIBOR Obligasjonslån ,47 % 3 mnd. NIBOR Obligasjonslån * ,17 % 3 mnd. NIBOR Obligasjonslån ,21 % 3 mnd. NIBOR Sum verdipapirg jeld ** Fondsobligasjon ,65 % 3 mnd. NIBOR * Låntaker har innløsningsrett ** I tillegg har banken lagt ut tre aksjeindekserte obligasjonslån (Spar X I, II og III) til kunder i løpet av 2000 og Løpetidene er h.h.v , og Til sammen ble det tegnet for 30,9 mill., hvorav bankens egen beholdning er 5,5 mill. Det er i likhet med det ordinære obligasjonslånet også inngått rentebytteavtaler (swap-avtaler) for disse lånene med Sparebanken Midt-Norge og Sparebanken Nord-Norge (Spar X III). Avtalene innebærer at banken betaler flytende rente frem til forfall på det underliggende papir. Som motytelse har banken opsjon på aksjeavkastning på forfallsdagen. Avkastningen reguleres i forhold til indeksutviklingen på nærmere definerte aksjemarkeder. Avtalen er inngått for å sikre den fremtidige renteutbetaling for g jeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer. Regnskapsmessig er denne beholdningen behandlet på følgende måte. Opsjons Skyldig Resultatført eiendel opsjonspremie opsjonspremie Nåverdi av egen beholdning Spar X Nedskrivning Redusert skyldig premie Flytende rente egen beholdning 98 Saldo pr

12 8.4 Finansielle derivater Banken har inngått renteswapavtaler for å redusere bankens eksponering overfor svingninger i rente/avkastning på poster innenfor balansen. Avtalene er rene sikringsforretninger. Renteswapavtaler medfører en avtale om bytte av rentebetingelser for et avtalt beløp over en avtalt periode. De verdsettes etter samme prinsipper som den sikrede post. Det fremkommer således ikke noen isolerte gevinster eller tap på disse. Brutto resultat av rentebytteavtalene er ført med rentekostnader og renteinntekter. Løpetider og volum: Vi vurderer kredittrisikoen på finansielle derivater som svært liten. Nominelt Virkelig Nominelt Virkelig beløp verdi beløp verdi Swapavtaler Sikring av utlån til kunder Sikring av fastrenteobligasjon Sikring Spar X Asia Kontantstrømanalyse Se side OPPLYSNINGER VEDRØRENDE ANSATTE OG TILLITSMENN 9.1 Antall ansatte Antall årsverk pr : 50,0 50,0 Gjennomsnittlig antall årsverk: 50,0 50,5 Antall ansatte pr : Lønninger, honorarer etc. Lønn: Pensjoner: Sosiale kostnader: Herav lønn og annen godtg jørelse til: Daglig leder: Styre: Øvrige tillitsvalgte: Revisjonskostnader Godtg jørelse til revisor: Hvorav ordinær revisjon: Og vedrører rådgivning: Lån til tillits- og tjenestemenn Lån til ansatte: Lån til øvrige tillitsmenn: Lån totalt: Av lån til ansatte inngår samlet lån til daglig leder pål. kr ,- med hovedforfall i Av lån til øvrige tillitsmenn inngår lån til forstanderskapets formann pål. kr ,- med hovedforfall i Rentesubsidieringen for ansattes lån i 2004 utg jør til sammen kr ,-. Arbeidsgiveravgift av dette beløpet utg jør kr ,- som inngår i bankens totale lønnskostnader. 9.5 Pensjonsforpliktelser ovenfor tjeneste og tillitsmenn Bankens ansatte omfattes av en pensjonsordning som gir rett til definerte fremtidige pensjonsytelser. Pensjonsytelsene er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår og lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder. Bankens pensjonsordning er dekket g jennom avtale med et livsforsikringsselskap. Forpliktelsene omfatter 58 ansatte og 17 pensjonister pr Periodens netto pensjonskostnader består av summen av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på den beregnede forpliktelse og forventet avkastning av pensjonsmidlene. Forskuddsbetalt pensjon er differanse mellom virkelig verdi av pensjonsmidlene og nåverdien av de beregnede pensjonsforpliktelsene. Forskuddsbetalt pensjon føres som eiendel i balansen. Tilsvarende fremkommer en langsiktig g jeld i regnskapet når pensjonsforpliktelsen er større enn pensjonsmidlene. Det skilles mellom sikret og usikret ordning. Den usikrede ordningen vil alltid bli ført som g jeld, da denne ordningen ikke omfatter pensjonsmidlene. For verdiansettelse av pensjonsmidler og beregning av påløpte pensjonsforpliktelser benyttes estimerte verdier. Beregningene er foretatt av aktuar basert på opplysninger fra banken og følgende er lagt til grunn: Avkastning på pensjonsmidlene 6,5 % Diskonteringsrente 6 % Årlig G-regulering/lønnsvekst 3,3 % Årlig regulering av pensjoner under utbetaling 2,5 % Uttakstilbøyelighet AFP 50 % Årets pensjonskostnad: Årets pensjonsopptjening Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene Avkastning på pensjonsmidlene Resultatførte estimatendringer og avvik 561 Brutto pensjonskostnad Øvrige pensjonskostnader/utbetalinger 55 Årets pensjonskostnad Pensjonsforpliktelser/ pensjonsmidler Sikrede 2004 Sikrede 2003 Usikrede 2004 Usikrede 2003 Beregnede pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler (til markedsverdi) Ikke resultatført virkning av estimatavvik Arbeidsgiveravgift Netto pensjonsforpliktelser Avsetning premiefond Pensjonsmidler Beregnet usikrede ytelser AFP-avtalen Endringene i forpliktelsene for året 2004 er bokført til kredit for pensjonskostnader under posten Pensjoner med kr , SKATTER 10.1 Beregning av skattekostnad for 2004: Permanente forskjeller Resultat før skattekostnad: Ikke fradragsberettigede kostnader: Ikke skattepliktige inntekter Gevinst solgte aksjer Midlertidige forskjeller knyttet til Avskrivninger 721 Nedskr. Aksjer/obligasjoner Pensjonsmidler Pensjonsforpliktelser Årets skattegrunnlag Beregning av skatt 28% skatt av Formuesskatt 579 Betalbar skatt Netto endring utsatt skatt/utsatt skattefordel 548 For mye beregnet skatt i Skattekostnad i resultatregnskapet Utsatt skatt Beregning av utsatt skatt p.g.a. midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig resultat Endring Meravskrivning på driftsmidler Nedskrivning aksjer/obligasjoner Netto pensjonsmidler Usikrede pensjonsforpliktelser Netto grunnlag for utsatt skatt Endring utsatt skatt (28 % av 1.958) KOSTNADER KNYTTET TIL BANKENES SIKRINGSFOND Det er ikke betalt avgift for Årsaken til dette er at en rekke sparebanker har fått fritak for å betale avgift til Bankenes Sikringsfond, som følge av fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR. Dette fritaket g jelder også i 2005 og Det er gitt garanti overfor sikringsfondet kr

13 Unge talenter fra Nøtterøy og omegn Klesdesigner Per Åge Bergquist Sivertsen Født Oppvokst på Ringshaug Aktuell: Avgangsstudent ved Statens Kunst- og håndverksskole i Oslo Ble tatt ut til å delta på norgeshistoriens største motevisning desember 2004 Etablerer seg i disse dager med eget ateliér i Oslo. 1 ET NYTT NAVN HAR DUKKET OPP PÅ DEN NORSKE MOTEHIMMELEN. PER ÅGE BERGQUIST SIVERTSEN FRA RINGSHAUG HAR FÅTT STJERNESTATUS FØR HAN ER FERDIG UTEKSAMINERT FRA KUNST- OG HÅNDVERKSSKOLEN I OSLO. NÅ VENTER EGET ATELIER HVOR DE LEKRESTE KLÆR SKAL DESIGNES. Foto: Bård Ek Talent med NÅL TRÅD Noen ganger faller eplet ganske så langt fra stammen. Klesdesign sto ikke akkurat i sentrum av familien Bergquist Sivertsens hverdag i Ringshaugveien hvor Per Åge nøt oppveksten sammen med sine to brødre. Mor jobbet med psykisk utviklingshemmede, og far var alt fra anleggsarbeider til vaktmester ved Tønsberg Bibliotek. Men dans og amatørteater var det rom for likevel. - Egentlig var det vel danser jeg ville bli. Fra jeg var år danset jeg på flere av dansestudioene i Tønsberg og var innom både klassisk ballett, jazz og moderne dans. Da jeg startet på ungdomsskolen, begynte jeg å interessere meg mer for klær og moter. Jeg hadde et sterkt ønske om å g jøre noe kreativt. Det var et stort miljø for amatørteater når jeg vokste opp, og det ble jeg en del av. Spesielt kostymer og kleskolleksjoner var gøy, og etter hvert knyttet jeg meg til Papirhuset Teater. Likevel hadde jeg vel ingen tro på at det var mulig å leve av å jobbe med klær, innrømmer Per Åge. LANG VEI TIL MÅLET Etter drøyt fire år på Statens Kunst- og Håndverksskole har han endret oppfatning. Men ingenting kommer av seg selv. Først gikk han tre år på Greveskogen videregående skole, med drama og musikk som fordypningsfag. Så bar det til Universitetet i Oslo og Ex.Phil. etterfulgt av litteraturvitenskap, før han fant ut at det var Kunstog Håndverksskolen som var det rette. To ganger måtte han søke før han endelig kom inn. Deretter fulgte 4,5 år med intens jobbing. - Jeg hadde ingen bakgrunn fra tegning eller kjole og drakt, så jeg måtte lære veldig mye i forkant for i det hele tatt å komme inn. De to første årene ble det veldig intenst. Tegnekunnskapene var ikke de beste, erindrer han. MOTEBRANSJEN: Per Åge Bergquist Sivertsen fra Tønsberg har tatt de første vellykkede skrittene inn i en tøff motebransje. Nå går det imidlertid bedre. Mye bedre. Allerede før han var uteksaminert tok Per Åge steget ut i den store verden. I desember 2004 gikk norgeshistoriens største motevisning av stabelen, av alle steder i en gammel kanonhall på Løren i Oslo. Som en av to avgangsstudenter fra Kunst- og håndverksskolen, ble Per Åge invitert til å delta i selskap med det ypperste av hva norsk klesdesign har å by på. Antrekkene, som alle fem var hentet fra hovedfagoppgaven på skolen, frembrakte applaus blant de 600 tilskuerne der de ble båret frem av norske toppmodeller på den 50 meter lange catwalken. BRUSENDE OG HÅNDBRODERT Etter mange mindre motevisninger i regi av Kunst- og Håndverksskolen, og ikke minst den siste i kanonhallen på Løren, er det flere som har fått øynene opp for det unge talentet fra Tønsberg. Blant dem er Briskebys Lise Karlsnes som ved flere anledninger har båret avgangsstudentens kreasjoner. Og arbeidet med musikkartisten frister til g jentagelse. - Jeg kunne godt tenke meg å jobbe med artister og skuespillere. Det begynner å bli et stort miljø også i Norge, og drømmen er å jobbe direkte med kundene. Da kan man legge mer tid og energi inn i håndarbeidet, og jeg liker detaljer, fastslår Per Åge. EGET ATELIER Før drømmen kan gå i oppfyllelse, må han imidlertid skaffe seg en arbeidsplass. En kostymejobb for frisørkjeden "På Håret" skal presenteres på Oslo Hairawards på Oslo Plaza om kort tid, og neste nummer av motebladet Tique bringer en av hans kreasjoner ut til leserne, sammen med et kort intervju. Verden står klar til å ta imot klesdesigneren Per Åge Bergquist Sivertsen, et talent i særklasse

14 Talentfull KOREOGRAF THARANS STORE BARNDOMSDRØM VAR Å BLI DANSER; VÆRE MED I MUSIKKVIDEOER OG STÅ PÅ POPSCENER VERDEN OVER. ETTER HVERT FORSTO DEN BESTEMTE DAMEN AT HUN TRIV- DES BEDRE I FØRERSETET. SOM KOREOGRAF FOR SITT EGET DANSEKOMPANI HAR HUN FULL KONTROLL OG TAR PUBLIKUM MED STORM. Foto: Bård Ek Dans har alltid vært sentralt i Tharans liv. Frem til tidlig i tenårene måtte den riktignok dele oppmerksomheten med håndball, men fra 15-års alderen har dansen vært nærmest enerådende. Vestfold er jo et skikkelig håndballfylke, og min familie var intet unntak. Det var til håndballtreningen foreldrene mine sendte søsteren min og meg da vi var barn, sier Tharan. Heldigvis ble det også tid til å gå på Heges jazz-ballett i Tønsberg. Etter et par år begynte Tharan på nystartede Stage Door Dance Centre og interessen for dans skjøt fart. Innehaver Ellen Mathisen var ganske så ambisiøs. Hun hentet blant annet instruktører fra utlandet. Det ga veldig inspirasjon, og plutselig forsto vi hvilke muligheter det lå i å satse på dansen, forteller hun. TIL LONDON MED FAMILIENS STØTTE Etter videregående skole på Greveskogen videregående skole, hvor idrett og drama sto i sentrum, bar det til London som 18- åring. - Det ble faktisk godt mottatt i familien. Selv om jeg tror de fortsatt ikke helt forstår disse dansegreiene, og det er kanskje ikke så rart. Det er jo ganske spesielt, innrømmer Tharan. Men de forsto hvor spennende det må være å reise til utlandet og få drive med det man aller helst vil fra tidlig morgen til sene kvelden. - Jeg gikk på London Studio Centre, en slags Fame-skole, og alt dreide seg om dans. Etter et drøyt års studier i London forsto Tharan at barndomsdrømmen måtte forbli en drøm. Hun endte nemlig alltid opp med å krangle med koreografen. Den unge damen hadde altfor mange og sterke meninger om hvordan bevegelsene egentlig burde være. Dermed var dansedrømmen gått over i et sterkt ønske om å etablere sitt eget dan- Unge talenter fra Nøtterøy og omegn Koreograf Tharan Revfem Født Oppvokst på Nøtterøy Aktuell: Stor suksess i London med kompaniet Plire Multi Dance Publikumsprisen i koreografikonkurransen The Place Prize med multimediaforestillingen DOT 2004 Nettopp hjemflyttet til Tønsberg/Oslo sekompani. I 1999 startet hun derfor Plire Multi Dance, annonserte etter dansere og tok åtte inn i varmen. HARD JOBBING Så begynte jobbingen for den målrettede koreografen. Ved hjelp av mange strøjobber klarte hun å finansiere prosjektene. - Jeg underviste, var sykkelbud, servitør, oversatte spørreundersøkelser, vasket doer og dansestudioer Slurvet litt med vaskingen der, brukte nemlig mesteparten av tiden til å øve, innrømmer Tharan, som sendte inn arbeidene sine til festivaler og konkurranser. På den måten fikk de fremført flere forestillinger. Det er ikke lett å få oppmerksomhet i en av verdens desidert største dansemetropoler. Det er mange om beinet, og en ung kvinne fra lille Norge må virkelig vise hva hun er god for i kampen om publikums, og kritikernes gunst. Så er da heller ikke Plire Multi Dance en g jeng med klassiske, tradisjonelle dansere. Her spilles det sterkt på et tett samarbeid mellom video, lyd, dans og bevegelse. NYTTIG KONKURRANSEINSTINKT Det var med forestillingen Dot 2004 karrieren skjøt skikkelig fart. I konkurransen The Place Prize ble det finaleplass, og Plire Multi Dance hanket hjem publikumsprisen. Det er første gang samtidsdans har blitt 2 KOMMET HJEM: Tharan Revfem fra Nøtterøy har forlatt dansemetropolen London og vil etablere seg som koreograf i Norge. satt inn i en konkurransesammenheng, og det var mye diskusjon på forhånd om dette var mulig og riktig. For Tharan var det imidlertid perfekt. Konkurranseinstinktet hun har tatt med seg fra håndballen kom til sin rett, og endelig var det en sammenheng hvor også ensemblets spesielle stil kunne finne sin plass. - Det var mye presse rundt konkurransen og prisen, kanskje også fordi vårt arbeid var så veldig annerledes enn det de andre deltakerne viste. Nå skal oppmerksomheten utnyttes til videre arbeider. I disse dager flytter Tharan hjem til Norge. Med seg har hun også Plire Multi Dance. - Drømmen er å etablere et dansekompani i Norge som kan jobbe sammen med det London-baserte ensemblet. Kanskje kan jeg også inspirere noen her hjemme, sier hun. Flere forestillinger rundt om på Østlandet står på planen de nærmeste månedene

15 Unge talenter fra Nøtterøy og omegn Kokk Christoffer Holmer Nordbotten Født Oppvokst på Kjøpmannskjær, Nøtterøy Aktuell: Vinner av Vestfoldmesterskapet for kokkelærlinger Deltager i NM for kokkelærlinger i Stavanger På vei til studieopphold i Ungarn 3 DET ER LANGT MELLOM EN TILVÆRELSE SOM FOTBALLPROFF I MANCHESTER UNITED OG ET LIV MED LANGE DAGER OVER DAMPENDE GRYTER. FOR CHRISTOFFER HOLMER NORDBOTTEN GIKK GUTTEDRØMMEN OM Å SPILLE FOR FAVORITTKLUBBEN, MED NUMMER 7 PÅ RYGGEN, OVER TIL ET INDERLIG ØNSKE OM Å TILBRINGE SÅ MYE TID SOM MULIG PÅ RICA KLUBBEN HOTELS KJØKKEN. NÅ VENTER NM OG STUDIEOPPHOLD I UTLANDET. Foto: Bård Ek Talent på KJØKKENET Drømmer har vi alle, og ofte endrer de seg ettersom årene går. Christoffer Nordbotten fra Nøtterøy er intet unntak. Ikke overraskende dreide livet på småskolen seg om fotball, og langt der framme blinket målet; å bli proff for Manchester United. Så ble det brått slutt. Laget hadde for få spillere og interessen dalte. Det ble krig i skogen og fotball-lek på løkka i stedet, inntil scatingen tok overhånd. Men innimellom ble det også tid til litt romstering på kjøkkenet. - Egentlig har jeg aldri vært veldig opptatt av mat, bortsett fra at jeg syntes det var gøy å bake. Jeg ville mekke motorsykler, og etter Borgheim ungdomsskole søkte jeg grunnkurs på mekanikerlinja på Teie. Men i sommerferien som fulgte jobbet jeg i skrubben på Rica Klubben Hotel. Jeg ble så fascinert av kjøkkenet og kokkene at jeg endret søknaden over til kokkelinja, forteller Christoffer. SEIER MED BESTEMORS KRUMKAKEJERN Det nye yrkesvalget førte han og kollega Marte Neslow til topps i Vestfoldmesterskapet for kokkelærlinger i oktober På menyen sto Consommé med lårtunge til forrett og karbonader fylt med gulrotconfit til hovedrett. Men det var nok potetene som tok kaka. Revne poteter blandet med krydder ble stekt i krumkakejernet til bestemor, rullet sammen og fylt med potetpuré. - Jeg var helt sikker på at vi skulle tape og turte ikke være tilstede under bedømningen. Vi konkurrerte jo med kokker fra alle de beste kjøkkenene. Derfor ble jeg kjempeoverrasket da vi vant, medgir Christoffer. Vestfoldmesterskapet førte kokkeparet videre til Østlandsmesterskapet hvor de fikk en hederlig 2. plass, til tross for at ingenting gikk som det skulle ifølge hovedpersonen selv. I mars står NM i Stavanger på dagsorden. ELSKER SJOKOLADE Samtidig som Christoffer gikk på Teie jobbet han på kjøkkenet på Klubben hvor han også fikk lærlingplass. Trivselen har vært på topp hele veien. Det skyldes blant annet den greie kjøkkensjefen som lar unggutten bruke kjøkkenet så mye han vil. Da går det i konfekt og sjokoladepynt. Sjokolade er nemlig Christoffers favoritt. - Det er et helt utrolig gøy å jobbe med. Det er bare fantasien som setter grenser, fastslår den entusiastiske kokken. For kort tid siden var han på jobb sammen med Edgar Ludl. Fem retter til 140 personer sto på menyen. Ludl, som er i 60 årene, jobbet ti timer i strekk med ti minutters pause. - Det var utrolig lærerikt. Edgar Ludl er sinnsykt flink. I tillegg fikk jeg en voldsom beundring for den anerkjente, men likevel så beskjedne kokken. Han sto for alt og hadde ansvaret hele veien. Likevel var det vi andre som ble skjøvet inn i restauranten for å ta imot applausen fra g jestene, forteller Nøtterøykokken som i fjor emigrerte til Tønsberg. Nå venter det store utland. Etter NM i mars skal han nemlig tilbringe en måned i Debrecen i Ungarn og lære enda mer om matlaging. Det er midt i blinken for Christoffer, som har den enkle målsettingen å lære så mye som mulig mens han ennå er ung. Innerst inne ligger drømmen om å jobbe på The French Laundry i New York, men den røper han nødig, for det er sikkert ikke mulig, likevel. Vi er definitivt ikke enig. Watch out, New York City! PRESISJON: Christoffer Holmer Nordbotten fra Nøtterøy er klar for NM for kokkelærlinger

16 Unge talenter fra Nøtterøy og omegn VUSO Vestfold Ungdomsstrykeorkester (VUSO) ble stiftet i 1989 og er et orkester for unge, viderekommende strykere fra hele fylket. Orkesteret spiller musikk skrevet originalt for strykere, og samarbeider med andre grupper ved større oppsetninger som opera og symfoniske verk. 4 Dirigent David Foster-Pilkington, som tidligere var cellist i Operaorkesteret i Roma og nå er pedagog ved Steinerskolen i Vestfold, har vært orkesterets dirigent siden Orkesteret består av musikere. Her får du anledning til å bli nærmere kjent med fire av dem som har suksess med VUSO: Talenter med BUEN Skoleelev og musiker Elin Marie Christensen Født Oppvokst på Vestskogen, Nøtterøy Instrument: Fiolin Skoleelev og musiker Ida Malene Christensen Født Oppvokst på Vestskogen, Nøtterøy Instrument: Cello Skoleelev og musiker Torunn Johanna Uglem Falnes Født Oppvokst første åtte år i Trondheim, deretter Nøtterøy Instrument: Bratsj Skoleelev og musiker Kristin Ytrehus Jørgensen Født Oppvokst i Tønsberg. Instrument: Fiolin DEN SKAL TIDLIG KRØKES SOM GOD KROK SKAL BLI. FIRE UNGE JENTER SOM ALLE BEGYNTE Å SPILLE TIDLIG PÅ BARNESKOLEN, HAR RYKKET OPP I ELITEKLASSEN I OPPSIKTSVEKKENDE UNG ALDER. MØT TORUNN, IDA, KRISTIN OG ELIN MUSIKERE I VESTFOLD UNGDOMSSTRYKEORKESTER MED EGEN KVARTETT. Foto: Bård Ek Med så stor musikkinteresse kan man fort ledes til å tro at her har vi med barn som har fått musikken inn med morsmelken å g jøre. Den gang ei. Ingen av de fire jentene kommer fra noen typisk musikerfamilie. Foreldrene til Kristin spilte litt piano da de var små, Torunns mor og far har spilt litt piano og gitar, mens søskenparet Christensen vokste opp med musikkinteresserte lærerforeldre på Steinerskolen. KONSERT ELLER RAKING? For noen år siden etablerte Elin, Ida og Torunn gruppen TrioMix. Vi spilte overalt; i bryllup, konfirmasjoner og 50- års lag. På en prosjektdag for skolen, hvor vi skulle samle inn penger til gatebarn i Colombia, utstyrte vi oss med trillebår, raker og instrumenter og gikk fra hus til hus på Nøtterøy. Vi tilbød konsert eller raking av hagen. Det ble mange konserter, og jeg tror vi fikk inn over kroner, forteller Elin. KVARTETT: Elin Marie Christensen, Ida Malene Christensen, Torunn Johanna Uglem Falnes og Kristin Ytrehus Jørgensen fra Nøtterøy har suksess med Sorella Kvartetten. bli en skikkelig og seriøs kvartett. Da jeg ble spurt om å være med, ble jeg kjempeglad. Det var faktisk deres konfirmasjonsgave til meg den beste gaven av dem alle ved siden av fiolinen som jeg fikk av mor og far, forteller Kristin. Selbuvotter til mor til jul til alles store overraskelse. Men mest av alt blir det øving hjemme hos Elin og Ida eller på Steinerskolen på kveldene, med VUSO i helgene og på kurs med Vertavo fire ganger i året. Før et kurs med Vertavokvartetten som alle jentene priser seg lykkelig over å ha vært med på, ble de anmodet om å utvide trioen til en kvartett, noe de hadde ønsket seg lenge. Da er det nemlig mye mer musikk å velge i! Kristin ble spurt, og dermed var TrioMix blitt til kvartett. Jeg kjente jo jentene godt fra VUSO og visste at dette ville MUSIKK, BUNAD OG SELBUVOTTER Selv om musikken tar det aller meste av tiden, får de unge jentene også presset inn litt andre sysler innimellom slagene. Ida og Elin danser folkedans, for tiden irsk, og er glade i å sy. Det har resultert i egenproduserte bunader. Av de andre jentene har Kristin lært å strikke. Dermed ble det Og til sommeren kan vi alle få en smakebit av hva de har å by på. Da stiller Sorella Kvartetten opp i Tønsbergs gater for å tjene seg noen kroner slik at de kan ta enda flere kurs. Så neste gang du er på bytur; se opp for gatemusikanter og gi en ekstra slant. Det går til et godt formål! 28 29

17 Boligkjøp - din største investering Nyskapningsprisen 2004 Vinneren ble Lindtel på Nøtterøy Nyskapningsprisen gis av Nøtterø Sparebank i samarbeid med Næringsforum Nøtterøy og er et diplom og en gavesjekk på kroner. Boligkjøp dreier seg om mer enn fire vegger og et tak. Kjøp og salg av bolig er for de fleste den viktigste handelen man g jør i livet. Nøtterø Sparebanks oppgave er å ta dette på alvor, og være like grundig og engasjert hver gang. Nyskapningsprisen gikk i 2004 til Lindtel og daglig leder Erik Lindahl (t.v.). Her sammen med Morten Glenna, leder for bedriftsmarkedet i Nøtterø Sparebank. (Foto: Kavlie-Borge) Hovedhensikten med nyskapningsprisen er å skape entusiasme og interesse for nyskapning i næringslivet. Prisen ble overrakt 13. desember 2004 av ordfører Bjørn Kåre Sevik. IKT-bedriften Lindtel ble startet av daglig leder Erik Lindahl hjemme i garasjen i Veumåsen i 1999 og gir i dag jobb til sju personer. Virksomheten leverer teleutstyr, maskinvare, programvare, trådløs kommunikasjon, nettverk og utstyr og rutiner for ITsikkerhet. Juryen begrunner valget med at Lindtel blant annet har vært en ledende leverandør i arbeidet med å skaffe bredbånd til Nøtterøy. Selskapet har også vist evne til å levere banebrytende teknologiske løsninger som har kommet øyas innbyggere til gode. God oppfølging og service etter å ha levert utstyr er også fremhevet av juryen. Nøtterø Sparebank er medeier i EiendomsMegler 1 og eiedomsprospekter finner du også i bankens lokaler på Teie, Borgheim og Tønsberg. (Foto: Kavlie-Borge) EiendomsMegler1 er bankens boligmegler i Tønsberg- og Nøtterøyområdet. Sammen er vi godt rustet til å bistå alle kunder ved kjøp og salg av eiendom. I bankens lokaler kan man i ro og mak studere interessante eiendomsprospekter, samt få råd og veiledning hvis man går med planer om å selge. - EiendomsMegler 1 har lang erfaring og god kjennskap til lokalmarkedet på Nøtterøy, og for oss er det svært viktig å ha med en profesjonell aktør som Nøtterø Sparebank som kjenner kundens situasjon godt, sier administrerende direktør i EiendomsMegler 1, Harald Magnus Johannessen. - Når man vurderer å kjøpe eller selge bolig, er det viktig å planlegge hele prosessen. Ved at Nøtterø Sparebank og EiendomsMegler 1 samarbeider, kan kundens saksbehandler involveres fra start til mål. Dermed kan vi som megler tilby et komplett produkt med veiledning, verdivurdering, kjøps- og salgsprosedyrer, forsikringer, finansiering og oppfølging. Vi samarbeider om å gi kunden profesjonell bistand i alle fasene av en eiendomstransaksjon. Å få dette tilbudet av en aktør som man har tillit til fra før og som kjenner ens situasjon godt, gir økt trygghet, påpeker Johannessen. - EiendomsMegler 1 har god kjennskap til lokalmarkedet på Nøtterøy og omegn, sier adm. dir. Harald Magnus Johannessen. Av de ca årlige innflytterne til Vestfold, har mange et ønske om å bosette seg på Nøtterøy. - Nøtterøy har en unik posisjon i folks bevissthet - det er anerkjent som et godt sted å bo. Når det finnes aktører som kjenner lokalmarkedet så godt som Nøtterø Sparebank og EiendomsMegler 1 i fellesskap g jør, gir det kunden ekstra sikkerhet, avslutter Harald Magnus Johannessen. Prisene på eneboliger har økt med 160 prosent siden 1992 Prisene på delte boliger har økt med 187 prosent siden 1992 Prisene på leiligheter har økt med 255 prosent siden 1992 Når du bruker EiendomsMegler 1, Nøtterø Sparebanks egen eiendomsmegler, velger du en megler som nyter respekt og tillit i lokalområdet. Det å kjøpe eller selge bolig er en beslutning man skal g jøre med fornuft og følelser - både hjerte og hjerne bør være enige. Bolighandel er viktig og vi vet at vi må skape trygghet for våre kunder. Nøtterø Sparebank har i alle år bidratt med gaver og sponsormidler til lokale formål. Her følger en oversikt over bidragene i 2004 Gaver 2004: Borgheim Skole Den Norske Sjømannsmisjon ( jubileumsarrangement) Ekeberg Vel Interessegruppen Brødrene Hanssens Auto (restaurering av bensinstasjon) Kreftforeningen (minnegave) Norges Røde Kors (flomkatastrofen i Asia) Nyskapningsprisen 2004 (Lindtel) Sponsor-/reklamemidler 2004 (utdrag): Lions Club (kalendere idrettslag) Nøtterøy IF, Håndball Nøtterøy Historielag Nøtterøy IF, Skigruppe Nøtterøy Sanitetsforening Nøtterøy IF, Turngruppen Kirkemusikalsk Utvalg Teie IF, Fotball Nøtterøy Amatørteater Teie IF, Håndball Natteravnene på Teie Team Tønsberg Ishall Nøtterøy Kulturhus Husøy og Foynland IF, Fotball Nøtterøy Historielag (utgivelse Njotarøy ) Nøtterøy Musikkråd (stipend) Oserød Skole (tilskudd fane) Pårørendegruppen på Gipø Stiftelsen Tønsberg Gamle Bibliotek (restaurering Villa Møllebakken) Teie IF Tønsberg Næringsforum (næringsutvikling) Nøtterøy Menighetsblad Nøtterøy Golfbane Nøtterøy Musikkorps Tømmerholt Il, Håndball Nøtterøy Skolekorps Tømmerholt Il Fotball Refleksvester m.v. til skoler Tønsberg og omegn Bueskyttere Eureka Ub (elevbedrift) Tønsberg Turn Skøytegruppe Nøtterøy Hagelag Tønsberg Seilforening Det er samlet bidratt med kr ,

18 Fond for kriminalitetsforebyggende arbeid Nøtterø Sparebank har sammen med de andre bankene i SpareBank 1-gruppen lagt seks millioner kroner i et fond, som vil bli brukt til å støtte utvalgte prosjekter og tiltak i kampen mot kriminalitet. Etter samråd med Justisdepartementet og Barne- og Familiedepartementet, har SpareBank 1-gruppen opprettet et særskilt fond for å stimulere til nytenkning og handlekraft i det kriminalitetsforebyggende arbeidet i Norge. Fondet, som er etablert som en stiftelse, har fått navnet Trygt Samfunn. Hvem kan søke om støtte? Både myndigheter, organisasjoner, bedrifter og enkeltpersoner kan foreslå kandidater, eller selv søke om støtte fra fondet. Still deg følgende spørsmål til den aktuelle ide, initiativ, tiltak eller aktivitet: Hvis du kan svare JA på alle tre spørsmål, så fortell oss om det! Da har du en sak som fondet ønsker å vurdere, og som tilfredsstiller de formelle krav for å søke om støtte hos fondet. Send din søknad til: Nøtterø Sparebank v/ Banksjef Bjørn Engaas Postboks 70 Teie 3106 Tønsberg - Er det kriminalitetsforebyggende? - Er det visjonært? - Viser det handlekraft? Markedsleder på fritidseiendommer Georg Solberg AS er en av Norges fremste og mest kjente eiendomsmeglere når det g jelder attraktive fritidseiendommer langs kysten. Men det forplikter å være markedsleder, forteller statsautorisert eiendomsmegler Tore Solberg. - Det nytter ikke bare å være en god selger. Kunnskap, erfaring og skikkelig håndverk har bygd opp vårt renommé. Ved siden av profesjonell markedsføring er det dette vi skal være kjent for, sier Solberg og peker på det unike kundekartoteket for potensielle hyttekjøpere som en av hemmelighetene bak de stadige avisoppslagene om salg av "sjøhytter" i mangemillionersklassen g jennom Georg Solberg AS. Etterspørselen etter slike eiendommer på Nøtterøy - og ikke minst Tjøme og Hvasser - er forsatt meget stor, og det er tryggest å la slike handler gå gjennom en megler som kan dette markedet. Tore Solberg i Georg Solberg AS er markedsleder på eiendommer ved sjøen. Finansieringen av eiendommen kan du få g jennom Nøtterø Sparebank. Sparebank 1 - alliansen Nøtterø Sparebank er med i SpareBank 1 - alliansen som er et nordisk bank- og produktsamarbeid der SpareBank 1 - bankene i Norge samarbeider gjennom det felleseide holdingselskapet SpareBank 1 Gruppen AS. Øvrige eiere og samarbeidspartnere gjennom SpareBank 1 Gruppen AS er Föreningssparbanken AB (publ) i Sverige og LO. SpareBank 1 Gruppen AS eier selskapene Bank 1 Oslo, SpareBank 1 Livsforsikring AS, SpareBank 1 Fondsforsikring AS, SpareBank 1 Skadeforsikring AS, SpareBank 1 Aktiv Forvaltning AS, SpareBank 1 Bilplan AS, Odin Forvaltning AS og First Securities ASA (33,3 %). SpareBank 1 - alliansens overordnede mål er å sikre den enkelte banks selvstendighet og regionale forankring gjennom sterk konkurranseevne, lønnsomhet og soliditet. Samtidig representerer SpareBank 1 - alliansen et konkurransemessig fullverdig alternativ på nasjonalt og nordisk nivå

19 Fender kommunikasjon Mars 2005 / En ekte lokal bank Kontofon: Kundeservice: Rådgivning privat: Rådgivning næring: Sentralbord: Telefaks: Hovedkontor TEIE TORV Postboks 70 Teie 3106 Tønsberg Filialer BORGHEIM Kirkeveien Borgheim TØNSBERG Storgaten Tønsberg

Regnskap 1. halvår. God å ha i ryggen

Regnskap 1. halvår. God å ha i ryggen Regnskap 1. halvår 06 God å ha i ryggen Regnskap for 1. halvår 2006 SAMMENDRAG - Driftsresultat etter tap og før skatt på kroner 20,7 millioner ca. 5,6 millioner bedre enn foregående år. -Egenkapitalavkastning

Detaljer

Opptjent egenkapital 196.354 179.959 196.354 Udekket tap/udisponert overskudd 15.450 12.560 0 Sum egenkapital 211.804 192.519 196.

Opptjent egenkapital 196.354 179.959 196.354 Udekket tap/udisponert overskudd 15.450 12.560 0 Sum egenkapital 211.804 192.519 196. Regnskap 1. halvår 2004 BALANSE pr. 30.06.2004 sammenlignet med forrige år (beløp i hele 1 000 kroner) EIENDELER 30.06.2004 30.06.2003 2003 Kontanter og fordringer på sentralbanker 87.648 61.393 21.939

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2015

Delårsrapport 1. kvartal 2015 Delårsrapport 1. kvartal 2015 DELÅRSRAPPORT PR. 31.12.2014 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 2. kvartal viser en økning på 0,5 millioner (4,6 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Delårsrapport 2. kvartal 2015

Delårsrapport 2. kvartal 2015 Delårsrapport 2. kvartal 2015 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 1. kvartal 2006 RESULTAT Resultatet ved utgangen av første kvartal 2006 utgjør 84 mill. kr før skatt. Det er en forbedring i forhold til foregående

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 1,6 millioner (18,5 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes hovedsakelig

Detaljer

Regnskap 1. halvår 2007

Regnskap 1. halvår 2007 Regnskap 1. halvår 2007 2 SAMMENDRAG Driftsresultat etter tap og før skatt på kroner 20,76 millioner. Egenkapitalavkastning etter skatt 11 %. Rentenettoen økt med 2,8 mill. sammenlignet med fjoråret. Netto

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 0,9 millioner (8,7 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 2. kvartal 2006 RESULTAT Bankens resultat ved utgangen av andre kvartal 2006 utgjør 137 mill. kr før skatt. Det er en nedgang i forhold til foregående

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2013

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2013 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2013 (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006 i bruk den nye

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 1. kvartal 2014 HOVEDTREKK FØRSTE KVARTAL Sunn bankdrift og godt resultat i kvartalet. Kostnader utgjør

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 Saksnr. A2014 059 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Delårsrapport 3. kvartal 2014 Regnskapsprinsipper Andre driftskostnader Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i Andre driftskostnader utgjorde 16,30 mill. kroner

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 3. kvartal postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.09.07 er forvaltningskapitalen på 669

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010 Saksnr. A2010 021 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 31.03.2015

Kvartalsrapport pr. 31.03.2015 Kvartalsrapport pr. 31.03.2015 Endring av regnskapsprinsipp Fra 1.1.2015 har banken anvendt IAS 19R, og dermed endret regnskapsprinsipp, for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Banken

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009 Saksnr. A2009 035 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009 (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 2. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.06.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 31.03.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2008

Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsrapport 1.kvartal 2008 Regnskapsprinsipp Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2007. Delårsregnskapet er ikke revidert. Resultatet. Kvinesdal

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 2. KVARTAL 2015 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 5,574 mill. mot NOK

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2010

Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsrapport 1. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006 i bruk den nye

Detaljer

Delårsregnskap 3. kvartal 2006

Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsrapport 3.kvartal 2006 Regnskapsprinsipp Banken har fra 01.01.2006 endret regnskapsprinsipp når det gjelder behandling av tap på utlån. Banken følger nå Forskrift om

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 3. kvartal 2013... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010 Kvartalsrapport 1. kvartal 2010 SSTTYYRREETTSS KKOOMMEENNTTAARR TTI IILL KKVVAARRTTAALLSSRREEGGNNSSKKAAPPEETT PPRR 3311...0033...22001100 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 1. KVARTAL 2015 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme

Detaljer

Delårsregnskap 2. kvartal 2010

Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 Saksnr. A2014 030 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 12,684 mill. mot NOK

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006 i bruk den

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP Banken der du treffer mennesker 4. kvartal og foreløpig årsregnskap 2014 HOVEDTREKK FJERDE KVARTAL Effektiv bankdrift

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 18.593 mill. mot NOK

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 3. kvartal 78,5

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 2. kvartal 48,7

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Endring av regnskapsprinsipp Banken har endret regnskapsprinsipp for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Tidligere har banken benyttet korridormetoden

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2013... 3 3 Organisasjon... 5 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

www.haugesund-sparebank.no e-post: post@haugesund-sparebank.no KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 2015

www.haugesund-sparebank.no e-post: post@haugesund-sparebank.no KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 2015 www.haugesund-sparebank.no e-post: post@haugesund-sparebank.no KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 2015 DRIFTSRESULTATET Haugesund Sparebank har ved utgangen av 3. kvartal 2015 et driftsresultat før tap og gevinster

Detaljer

Rapport for andre kvartal og første halvår 2015. Marker Sparebank

Rapport for andre kvartal og første halvår 2015. Marker Sparebank Rapport for andre kvartal og første halvår 2015 2. kvartal 2015: s resultat før tap i 2.kvartal var kr 17,4 mill., en økning på kr 1,5 mill. fra 2.kvartal 2014. Økte netto andre inntekter som fra inntektsføring

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 27.311 mill. mot NOK

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010

KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010 KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010 RESULTATREGNSKAP PR. 31.03.2010 1.kvartal Hele 2010 2009 2009 kr.1000 % av GFK kr.1000 % av GFK kr.1000 % av GFK Renteinntekter og lignende inntekter 30.478 4,04 41.334 5,54

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 6.489 mill. mot NOK

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 3. kvartal 2014 HOVEDTREKK TREDJE KVARTAL God bankdrift og godt resultat i kvartalet. Endringer på verdipapirer

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2016

Delårsrapport 1. kvartal 2016 Delårsrapport 1. kvartal 2016 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2016 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2012 1

Delårsrapport 1. kvartal 2012 1 Delårsrapport 1. kvartal 2012 1 Rapport for første kvartal 2012 Resultatregnskap Resultat av ordinær drift utgjør pr 1. kvartal i år kr 6,6 mill. før skatt eller 0,73 % av gjsn. forvaltningskapital, mot

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2014

Kvartalsrapport 1. kvartal 2014 Kvartalsrapport 1. kvartal 2014 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 31.03.2014 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal utgjør 8,4 mill. kr eller 0,89 % av gjennomsnittlig

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET -1. KVARTAL 2013 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de

Detaljer

Første kvartal 2013 * Balanse, resultat, noter og kontantstrømoppstilling

Første kvartal 2013 * Balanse, resultat, noter og kontantstrømoppstilling Første kvartal 2013 * Balanse, resultat, noter og kontantstrømoppstilling EnterCard Norge AS EnterCard Norge AS BALANSE PR. 31. MARS 2013 OG 2012 OG 31. DESEMBER 2012 NOK 1000 EIENDELER Note 1. KVT 2013

Detaljer

1. kvartalsrapport 2008

1. kvartalsrapport 2008 1. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 1. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et underskudd på 6,6

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.06.2014 er 8,085 mill. mot 5,848 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.09.2014 er 13,360 mill. mot 9,410 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

REGNSKAP. Pr. 30.06.09 SETSKOG SPAREBANK

REGNSKAP. Pr. 30.06.09 SETSKOG SPAREBANK REGNSKAP Pr. 30.06.09 SETSKOG SPAREBANK KVARTALSREGNSKAP FOR SETSKOG SPAREBANK 2. KVARTAL 2009 Utviklingen hittil i 2009 Norges Bank reduserte styringsrenten i 2. kvartal. Den er nå på 1,25%. Børsene har

Detaljer

Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1

Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1 Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1 Rapport for andre kvartal 2012 Resultatregnskap Resultat av ordinær drift utgjør pr 2. kvartal i år kr 16,8 mill før skatt, eller 0,92 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital,

Detaljer

Netto andre driftsinntekter utgjør 10,2 mill.kr., mot 9,5 mill.kr. året før. Økt provisjon fra Eika Boligkredit utgjør den største økningen.

Netto andre driftsinntekter utgjør 10,2 mill.kr., mot 9,5 mill.kr. året før. Økt provisjon fra Eika Boligkredit utgjør den største økningen. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2015

Delårsrapport 1. kvartal 2015 Delårsrapport 2015 HjartdalBanken Resultat Hjartdal og Gransherad Sparebank oppnådde et resultat på kr 4,87 mill før skatt pr. 31.03.2015 mot kr 5,34 mill i samme periode i fjor. Etter skatt ble resultatet

Detaljer

Kvartalsrapport 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 30.09.2014 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 3. kvartal utgjør 36,0 mill. kr eller 1,22 % av gjennomsnittlig

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2015 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. halvår 2015 Brutto renteinntekter pr 30. juni 2015 utgjør 29,5 millioner kroner (31,3 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL

Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL 0 Generelt Det er ikke foretatt endringer i regnskapsprinsippene i forhold til de prinsipper som ble benyttet i årsregnskapet. Resultatutvikling Orkdal Sparebank har ved

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 Delårsrapport pr. 30.09.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 19,9 mill. mot 20,0 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

Regnskapsrapport 2. kvartal 2015

Regnskapsrapport 2. kvartal 2015 Regnskapsrapport 2. kvartal 2015 Hovedtrekk 2. kvartal God bankdrift og godt resultat i kvartalet. God innskuddsdekning og økt likviditet RESULTATUTVIKLING Resultat før tapsavsetninger og skatt viser 25,3

Detaljer

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999 PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal Kvartalsrapport 2013 3. kvartal DRIFTSRESULTAT 3. kvartal 2013 Bankens driftsresultat etter skatt i tredje kvartal 2013 ble 4,2 millioner kroner, som er en økning på 1,6 millioner kroner sammenlignet med

Detaljer

Kvartalsregnskap. Pr. 31.03.08. Sparebanken BIEN AS

Kvartalsregnskap. Pr. 31.03.08. Sparebanken BIEN AS Kvartalsregnskap Pr. 31.03.08 Sparebanken BIEN AS Postboks 6790 St. Olavs Plass, 0130 OSLO - Telefon 0 24 36 - Nettadresse: www.bien.no Regnskapsrapport for 1. kvartal 2008 Innledning Sparebanken Bien

Detaljer

Regnskap 1. kvartal 2012

Regnskap 1. kvartal 2012 Regnskap 1. kvartal 2012 Kort presentasjon av Eiendomskreditt Etablert i 1997 Eiendomskreditt fikk konsesjon som kredittforetak 17.4.1998. Selskapet eies av 85 sparebanker og 2 ansatte. Formål Eiendomskreditts

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 31.03.2016 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal utgjør 6,7 mill. kr eller 0,63 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2015 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2015 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2015 utgjør 15,7 millioner kroner (14,9 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 2014

Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 2014 Tall i tusen kroner NOTE Renteinntekter og lignende inntekter 25.018 26.123 106.175 Rentekostnader og lignende kostnader 12.408 13.193 56.372 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 12.610 12.930 49.803

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL

DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT SPAREBANKEN NARVIK 3. kvartal 2014 (Samme periode i 2013 i parentes) Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.09.14: Resultat før skatt 74,1 mill. (55,3

Detaljer

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013.

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE. Kvartalsrapport 2. kvartal 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE. Kvartalsrapport 2. kvartal 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE Kvartalsrapport 2. kvartal 2014 Banken der du treffer mennesker 2. kvartal 2014 HOVEDTREKK ANDRE KVARTAL God bankdrift og utbytte bidrar til godt resultat i kvartalet.

Detaljer

Året. Tall i tusen kroner Note 2014 2013 2013

Året. Tall i tusen kroner Note 2014 2013 2013 Tall i tusen kroner Note Renteinntekter og lignende inntekter 26.123 25.349 105.063 Rentekostnader og lignende kostnader 13.193 13.466 55.795 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 12.930 11.884 49.269

Detaljer

Delårsrapport 3.kvartal 2014

Delårsrapport 3.kvartal 2014 Kvartalsrapport Strømmen Sparebank Delårsrapport 3.kvartal 2014 Strømmen Sparebank Regnskap RESULTATREGNSKAP Morbank 3. kvartal isolert Tall i tusen kroner NOTE 2014 2013 Renteinntekter og lignende inntekter

Detaljer

Delårsrapport pr 31. mars 2015

Delårsrapport pr 31. mars 2015 Delårsrapport pr 31. mars 2015 Stadsbygd Sparebank postboks 143 7101 RISSA Hovedkontor Rissa: Rådhusveien 21, 7100 RISSA telefaks 73 85 50 01 Bankkontor Stadsbygd: Handelsbakken 11, 7105 STADSBYGD telefaks

Detaljer

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015 Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Resultat før skatt Resultat før skatt etter andre kvartal er 37,9 mill. Resultat

Detaljer

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING REGNSSKAPSPRINSIPPER Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har et heleid datterselskap, Fosen Eiendom AS. Konserntallene er

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 Delårsrapport pr. 31.03.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 6,4 mill. mot 6,3 mill. på same tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK)

Detaljer

Kredittforeningen for Sparebanker

Kredittforeningen for Sparebanker Kredittforeningen for Sparebanker Foreløpig resultat 2011 Resultatregnskapet KfS er i utgangspunktet et non-profit foretak hvor formålet er å skaffe medlemsbankene så gunstige innlån som mulig. Deler av

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 31.03.2014 er 3,189 mill. mot 2,284 mill på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Delårsrapport Pr. 30. 6.2011

Delårsrapport Pr. 30. 6.2011 Delårsrapport Pr. 30. 6.2011 Side 1 av 7 HOVEDTALL Resultat (1 000 kroner): 30.06.2011 30.06.2010 30.06.2009 31.12.2010 31.12.2009 Resultat før skatt 11.342 15.041 12.381 27.297 23.201 Brutto utlån til

Detaljer

Regnskapsrapport 1. kvartal 2015

Regnskapsrapport 1. kvartal 2015 Regnskapsrapport 1. kvartal 2015 Hovedtrekk 1. kvartal God bankdrift og godt resultat i kvartalet. Salg av det gamle bankbygget styrker resultatet God innskuddsdekning og økt likviditet Virkning av overgangen

Detaljer

Delårsregnskap 3. kvartal 2007

Delårsregnskap 3. kvartal 2007 Delårsregnskap 3. kvartal 2007 Delårsrapport 3.kvartal 2007 Regnskapsprinsipp Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2006. Regnskapet er ikke revidert. Resultatet. Kvinesdal Sparebank

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2. kvartal BALANSEN Pr. 30.6.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.869 mill. som er en økning på kr. 20 mill. fra samme periode for ett

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 Delårsrapport pr. 30.06.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 12,9 mill. mot 13,1 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

2. kvartalsrapport 2008

2. kvartalsrapport 2008 2. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 2. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et overskudd på 3,5

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 1. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 1. kvartal Kvartalsrapport 2013 1. kvartal DRIFTSRESULTAT Bankens driftsresultat etter skatt i første kvartal ble 4,07 millioner kroner, som er en økning på 1,32 millioner kroner sammenlignet med samme periode i

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL

DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL 2013 DELÅRSRAPPORT SPAREBANKEN NARVIK 3. kvartal 2013 (Samme periode i 2012 i parentes) Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.09.13: Resultat før skatt 55,3 mill. (59,9

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2014

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning... 8 1 1 Nøkkeltall

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2015

Kvartalsrapport 1. kvartal 2015 Kvartalsrapport 1. kvartal 2015 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 31.03.2015 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal utgjør 7,4 mill. kr eller 0,73 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Organisasjonsnummer IFRS 31.12.2014 = = = =

Organisasjonsnummer IFRS 31.12.2014 = = = = Skatteetaten Næringsoppgave 4 for For banker, finansieringsforetak mv. Se i rettledningen (RF-1174) om fortegnsbruk i skjema Vedlegg til selvangivelsen Foretakets navn, adresse mv: Regnskapsperiode Fra

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2011 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2011 et driftsresultat før skatt på NOK 19,301 mill. mot NOK

Detaljer

Kvartalsregnskap .07. Pr. 30.0. Sparebanken BIEN

Kvartalsregnskap .07. Pr. 30.0. Sparebanken BIEN Kvartalsregnskap Pr. 30.0.06.07.07 Sparebanken BIEN Postboks 6790 St. Olavs Plass, 0130 OSLO - Telefon 0 24 36 - Nettadresse: www.bien.no Regnskapsrapport for 2. kvartal 2007 Innledning Sparebanken Bien

Detaljer

Kvartalsregnskap BB Finans ASA

Kvartalsregnskap BB Finans ASA BBF BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 31.12.2013 Konsern Konsern 4. kv 2013 4. kv 2012 1.-4. kv 2013 1.-4. kv 2012 (alle tall i hele tusen) Note 1.-4. kv 2013 2012 Renteinntekter og lignende inntekter 13

Detaljer

Kvartalsregnskap BB Finans ASA

Kvartalsregnskap BB Finans ASA BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 30.06.2015 Konsern Konsern Konsern 2014 1-2. kv 2014 1-2. kv 2015 (alle tall i hele tusen) Note 1-2. kv 2015 1-2. kv 2014 2014 Renteinntekter og lignende inntekter 63 15

Detaljer

Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 2015 2014 2014

Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 2015 2014 2014 2. Kvartal isolert Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 Renteinntekter og lignende inntekter 23.569 26.668 48.587 52.791 106.175 Rentekostnader og lignende kostnader 10.148 14.002 22.556 27.195 56.372 Netto

Detaljer