FORSLAG TIL RESOLUSJONER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORSLAG TIL RESOLUSJONER"

Transkript

1 FORSLAG TIL RESOLUSJONER Den forberedende redaksjonskomiteen for resolusjoner (heretter kun redaksjonskomiteen) ble satt ned av landsstyret i møte og har bestått av Frode Lindal (Finnmark), Leif Johnsen (Hordland), Julie Næss (Oslo) og Une Aina Bastholm (stortingsgruppa), og ble supplert med Mattis Ulvang (Grønn ungdom) i sentralstyremøtet Komiteen har hatt som mandat å bidra til en best mulig behandling og samordning av forslag som skal behandles på landsmøtet og har hatt samarbeid med AU og mediegruppa. Komiteen skal erstattes av en redaksjonskomité som velges på selve landsmøtet for bearbeiding av innkomne endringsforslag. Redaksjonskomiteen har gjennom nyhetsbrev informert om at vi vil prioritere resolusjonsforslag som samler partiet foran en viktig valgkamp i høst setter oss på agendaen i lokalvalget er ny politikk, eller utdyping av allerede vedtatt politikk Redaksjonskomiteen har innstilt på antall resolusjoner som skal behandles av Landsmøtet og hvilke som skal behandles, samt foreslått opplegg for debatten. Alle innsendte forslag er inkludert i dette saksdokumentet med komiteens innstilling. Vårt arbeid har foregått med knappe frister og samtidig med partiets kampanje for å stille lister i flest mulig kommuner. Det har ikke ligget i vårt mandat å bearbeide innhold, men vi har vært i kontakt med noen av forslagsstillerne for å gjøre mindre endringer i det som presenteres for Landsmøtet. Evalueringen av fjorårets landsmøte viser at mange ønsket mer tid til å behandle resolusjoner. Vi har lagt opp til å diskutere resolusjonene i to bolker, og håper at det bidrar til en oversiktlig debatt. For at det skal være tilstrekkelig tid til debatt, endringsforslag og votering har vi valgt å innstille på at Landsmøtet kun behandler ti resolusjoner. Vi er på vei inn i et kommunevalg. Av den grunn har vi lagt vekt på den lokalpolitiske relevansen av resolusjonsforslagene, og forslagenes evne til å samle og ruste partiet til en viktig valgkamp. Vi har i vår innstilling sett resolusjonsforslagene i sammenheng slik at de i helhet gir en bredde i temaer, og angår forskjellige deler av landet. Redaksjonskomiteen har valgt å gi en kort kommentar til de innsendte resolusjonsforslagene for å forklare vår innstilling på hvilke som skal realitetsbehandles. Vår innstilling betyr ikke nødvendigvis at alle komiteens medlemmer er enige i det politiske innholdet, eller mener 1 av 49

2 resolusjonen er klar til å vedtas. Vi har innstilt på de forslagene til resolusjoner som vi mener har innhold og tematikk som partiet har mest utbytte av å diskutere og ta stilling til på årets landsmøte. Redaksjonskomiteens forslag til vedtak: Landsmøtet behandler 10 resolusjoner, fordelt i to bolker. Landsmøtet behandler følgende resolusjoner Bolk 1 1. #6 Ikke tillat søndagsåpne butikker 2. #10 E18: Ingen skam å snu! 3. #11 Styrk forvaltningen av reindrifta 4. #19 Ta ikke maten fra barna våre! 5. #24 Menneskevennlige lokalsamfunn og offentlige rom Bolk 2 1. #8 Krav til norsk våpeneksport 2. #12 Handelsavtalene TISA og TTIP utgjør en trussel mot demokratiet 3. #13 Sterkere yrkesfaglige linjer 4. #17 Ja til naturlig reklame alternativt Nei til retusjert reklame 5. #20 En ny boligpolitikk 2 av 49

3 Innkomne resolusjoner. Innkomne resolusjoner. #1 Arveavgift #2 Fremmedspråk nr 2 i vidergående skole må bli frivillig #3 Vern om norsk landbruk #4 Nei til utsalg av offentlige tjenester #5 Vi vil ikke ha et tøffere arbeidsliv #6 Ikke tillat søndagsåpne butikker #7 Det grønne skiftet må starte i kommunene #8 Krav til norsk våpeneksport #9 Norge må bidra på hjemmebane #10 E18: Ingen skam å snu! #11 Styrk forvaltningen av reindrifta #12 Handelsavtalene TISA og TTIP utgjør en trussel mot demokratiet #13 Sterkere yrkesfaglige linjer #14 Vi krever et fritt Vest Sahara #15 Nei til gruvedumping i Førdefjorden og Repparfjorden #16 Nei til olje i Arktis #17 Ja til naturlig reklame alternativt Nei til retusjert reklame #18 Innkjøpsordninger som stimulerer det grønne skiftet #19 Ta ikke maten fra barna våre! #20 En ny boligpolitikk #21 Miljøpartiet De Grønne vil gjøre toget konkurransedyktig #22 Vi anerkjenner Palestina #23 TRUKKET: Avskaff skjønnhetstyranniet #24 Menneskevennlige lokalsamfunn og offentlige rom #25 Norge må fordømme USAs torturbruk #26 Snu ordningen med organdonasjon #27 De Grønne vil styrke det nordisk samarbeidet #28 Statlig medfinansiering av det grønne skiftet i transportsektoren 3 av 49

4 #1 Arveavgift Vi vil innføre arveavgift men med et unntak for jordbrukseiendommer som drives videre. Verdens rikdom er skjevt fordelt, og noen få mennesker sitter med mesteparten. Denne rikdommen medfører også makt som brukes til å videreføre et urettferdig system. gjeninnføre arveavgift vil bidra til å bryte maktmonopolene, og fordele deler av denne rikdommen tilbake til resten av samfunnet. Vi må unngå at noen få mennesker sitter med eiendomsrett til naturressursene. Forslagsstiller : K. Engja Nordre Aker Behandling : Medlem Bakgrunn og kilder : Kontaktperson/ E post/ Telefonnummer : Kjetil Engja Vurdering fra redkom: Tema for denne resolusjonen går inn i arbeidet med grønn skattereform som vi tror bør behandles mer helhetlig, å behandle en slik resolusjon nå vil kunne gi begrensninger i det videre arbeidet. Innstilling fra redkom: Behandles ikke. 4 av 49

5 #2 Fremmedspråk nr 2 i vidergående skole må bli frivillig En del unger klarer ikke å lære seg et fremmedspråk i tillegg til engelsk på videregående skole, ved at de stryker i faget eller slutter. De vil slite for å få studieplass. Norge kan dermed risikere å gå glipp av studenter innen innovasjon, psykologi, kreativitet og IKT studier. Dette løses ved at fremmedspråk nr 2 gjøres frivillig, og at andre fag i stedet kan velges. Hvis et andre fremmedspråk velges, skal det være spansk, tysk, fransk, arabisk eller kinesisk. Forslagsstiller : K. Engja Behandling : Medlem K. Engja Bakgrunn og kilder : Kontaktperson/ E post/ Telefonnummer : Kjetil Engja Vurdering fra redkom: Vi mener denne er uferdig og for lite underbygget. Innstilling: Behandles ikke. 5 av 49

6 #3 Vern om norsk landbruk Det er ingen grunn til å tro at EU og USA vil sikre våre interesser i handelsavtaler og tollvern. Sylvi Listhaug støtter heller ikke norske interesser. Tvert i mot har hun i Brussel uttalt til vår motpart at hun gjerne taper saken om ostetoll. For norsk matproduksjon er det et bakholdsangrep. I 2013 innledet EU og USA forhandlinger om den såkalte TTIP avtalen, verdens største frihandelsavtale, Transatlantic Trade and Investment Partnership, som handler om toll lettelser og felles regler innenfor vare og tjenesteområder. Forhandlingene er nå i sluttspurten, og resultatet vil få store konsekvenser for norsk landbruk. Regjeringen er tilsynelatende likegyldig til dette, i sin ensidige tro på frihandel. Uten tollvernet vil norsk landbruk tape svært mye. Allerede i dag importerer vi 60 prosent av maten vi spiser, og to tredeler av maten kommer fra EU. Det kan ikke kalles proteksjonisme. Men USA og EU vil at vi skal gjøre oss avhengige av dem for all maten vi spiser. De bryr seg ikke om vi beholder landbruk i Norge. EU og TTIP avtalen, med USA i spissen, sier at vi må godta alt i avtalene de fremforhandler. Det betyr at vi risikerer å miste muligheten til å beskytte oss mot 95 prosent utenlandske landbruksvarer som vi i dag kan legge toll på. Dette er ensbetydende med å legge ned nesten hele det norske landbruket. Vi krever at Listhaug og regjeringen, med V og KrF, entydig vil stå fast ved våre interesser og verne norsk landbruk. Forslagsstiller : Styret MDG Buskerud Behandling : Lokallagsstyret, Fylkesstyret Bakgrunn og kilder : Resolusjonen kommer fra lokallaget Lier, er vedtatt på lokallagets årsmøte og er skrevet av MDG sin førstekandidat i Lier, Janicke Karin Solheim. Resolusjonen er anvendt til avisinnlegg som ble sendt D.T. og Lierposten. Resolusjonen ble bekreftet på styremøte i MDG Buskerud og vedtatt sendt til Landsmøtet. Janicke er innforstått med dette og samtykker at den sendes på vegne av Buskerud. Resolusjonen tar opp en sentral spørsmålsstilling når det gjelder et kjerneområde i mdg sin politikk, jordvern. Adresse til Janicke er Kontaktperson/ E post/ Telefonnummer : Ralf Heberling Vurdering fra redkom: Redaksjonskomiteen har innstilt på at det skal behandles en resolusjon om Landbruk (#19) og en om TTIP og TISA (#12). Vi mener innholdet i denne er ivaretatt ved at resolusjon nr #12 og 6 av 49

7 #19 behandles på LM, og at de andre tekstene er sterkere på de to temaene som tas opp i denne resolusjonen. Innstilling: Behandles ikke. 7 av 49

8 #4 Nei til utsalg av offentlige tjenester TISA (Trade In Services Agreement) er en handelsavtale for tjenester. Den forhandles frem av en gruppe land med arbeidsnavnet Really Good Friends of Services. Norge er ett av 51 land som deltar i forhandlingene. Avtalen forhandles av en norsk regjering som vil slippe flere private inn i offentlig sektor og ikke engang alle våre folkevalgte på stortinget har innsyn i forhandlingene. Kun når avtalen er ferdigforhandlet vil den forelegges stortinget. UD forhandler på vegne av Norge. Avtalen skal i utgangspunktet ikke berøre tjenester som i dag kun er offentlige. Dermed definerer avtalen offentlige tjenester som: tjenester som verken tilbys på kommersiell basis, eller er i konkurranse med en eller flere tjenesteleverandører. Dette betyr at tjenester der det også eksisterer private tilbydere i avtalen ikke regnes som offentlige tjenester. Barnehager, sykehus, barnevern, eldreomsorg, skoler og rusbehandling åpnes opp for de private markedskreftene. I praksis er det kun tjenester som politi, brannvesen, forsvar og domstoler som utelates fra forhandlingene. Konkurranseutsatte tjenester markedsføres som å stimulere til verdiskapning, skape bedre tjenester og effektivisering. Krav til profitt for eierne kan medføre at tjenestene kuttes til beinet for å gi størst mulig overskudd, med mindre tjenestene blir så dyre at de kun kan benyttes av de mest velbemidlede i samfunnet. De som har mulighet kjøper seg de beste tilbudene innen barnehage, skole, sykebehandling og eldreomsorg. Vi kan ende opp med en klassedeling for hele livsløpet. Det er dessverre også et faktum at den beste kompetansen trekkes dit de største lønningsposene er å finne. Ytterligere liberalisering av tjenestesektoren vil gi økt press for privatisering og konkurranseutsetting av velferdstjenestene. TISA avtalen er en trussel mot demokratiet og velferdsstaten. Den vil gi multinasjonale selskaper juridiske rettigheter til å overstyre demokratiske beslutninger som berører de enkelte lands offentlige tjenestetilbud. Dette er ikke en retning MDG ønsker samfunnet skal bevege seg i. MDG vil derfor arbeide for at Norge trekker seg ut av disse forhandlingene umiddelbart. MDG vil arbeide for at TISA forhandlingene åpnes for fullt innsyn. Først da kan den reelle demokratiske prosessen gjennomføres, og vi vil få fullt innsyn i hvordan regjeringen forsøker å forhandle frem en samfunnsendring MDG ikke kan stille seg bak. Forslagsstiller : MDG Stavanger 8 av 49

9 Behandling : Lokallagsstyret Bakgrunn og kilder : Kontaktperson/ E post/ Telefonnummer : Svein Skjæveland Vurdering fra redkom: Det er meldt inn hele tre resolusjoner om TISA og TTIP, så dette er helt klart et tema som engasjerer og bør løftes til LM. Redaksjonskomiteen har innstilt på at resolusjon #12 som vi mener er den sterkeste av de tre resolusjonene som omhandler internasjonale handelsavtaler. Innstilling: Behandles ikke. 9 av 49

10 #5 Vi vil ikke ha et tøffere arbeidsliv Regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven har skapt mye debatt. I januar i år resulterte forslagene i at fagforeninger som representerer 1,4 millioner arbeidstakere i Norge gikk til streik. Forslagene åpner blant annet opp for økt bruk av midlertidighet, søndagsåpne butikker og økt bruk av overtid. I sum vil endringene skape et arbeidsliv der mer makt flyttes fra arbeidstakere over til arbeidsgivere. Noen av konsekvensene om forslagene går gjennom er svekkelse av fagbevegelsene, vanskeligere låneopptak, uforutsigbar pensjonsopptjening og mindre faglig utvikling for arbeidstakerne. En stabil, forutsigbar personlig økonomi er vanskeligere å oppnå om man periodevis ikke har arbeid. Vi kan få et todelt arbeidsliv, der A laget har faste jobber mens B laget hopper fra den ene midlertidige stillingen til den andre. MDG vil ikke ha et hardere arbeidsliv i Norge. Rettighetene de norske arbeidstakerne har opparbeidet gjennom mange år skal ikke fjernes. MDG vil bevare den norske trepartsmodellen der arbeidstakere, arbeidsgivere og staten sammen utformer arbeidslivspolitikken. Dette skaper en stabil og trygg utviklig som både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden tjener på. MDG vil derfor ikke gå inn for de foreslåtte justeringene i AML. Forslagsstiller : MDG Stavanger Behandling : Lokallagsstyret Bakgrunn og kilder : Kontaktperson/ E post/ Telefonnummer : Svein Skjæveland Vurdering fra redkom: Vi mener temaet arbeidsliv er aktuelt, men at teksten kunne vært mer konkret på på hvilke lovendringer som gir en uønsket effekt og at resolusjonen sier for lite om hva som er den grønn tilnærmingen til arbeidslivet. Vi ser ikke uten videre at trepartssamarbeidet er truet, og vi har allerede en formulering i arbeidsprogrammet om at vi vil videreføre den norske modellen. Innstilling: Behandles ikke. 10 av 49

11 #6 Ikke tillat søndagsåpne butikker Regjeringen har foreslått å åpne opp for søndagsåpne butikker i detaljhandelen. Begrunnelsene er å skape større valgfrihet for oss som konsumenter, samt å rettferdigjøre de delene av handelsstanden som i dag kan ha søndagsåpent (bensinstasjoner, brustadbuer, hagesenter osv.). Økt sysselsetning er også et mål. Liknende endringer ble tidligere innført i Danmark. Arbeidskraftundersøkelser derfra viser imidlertid at det verken er vekst i sysselsetting eller i omsetning etter at de fikk en ekstra handledag. Danskene oppgir imidlertid at omsetningen har økt i helgene og at danske varehandlesansatte jobber mer i helgene. I tilegg har mange butikker bukket under. Sett fra et miljøståsted er forslaget katastrofalt. Vi vil få en ekstra dag pr uke der arbeidskraft skal transporteres til og fra arbeidsplassene. Varetransport må levere varer også på søndagene. Vektere, vedlikeholdsarbeidere, renholdere, sjåfører og lagerarbeidere blir alle berørte og må også øke søndagsjobbingen. I sum vil CO2 utslippene øke når flere hundre tusen arbeidstakere skal jobbe en ekstra dag i uken, og når alle konsumentene kan handle en ekstra dag. For vårt tradisjonelle familieliv, der søndagene lenge har vært den dagen der familiene har fri og tid til å gjøre aktiviteter sammen, er forslaget like katastrofalt. Arbeidstakere får mindre eierskap til sin egen fritid. MDG vil arbeide for at søndagene fortsetter å være fridager for hoveddelen av norsk arbeidskraft. Forslaget om søndagsåpning har åpenbart store negative miljømessige og familiære konsekvenser. MDG ønsker ikke et samfunn som skrur opp tempoet enda mer når det kommer til økt omsetning og økt forbruk. Et samfunn åpent for rekreasjon og økt livskvalitet er vanskeligere å oppnå når arbeidspresset øker. Forslagsstiller : MDG Stavanger Behandling : Lokallagsstyret Bakgrunn og kilder : Kontaktperson/ E post/ Telefonnummer : Svein Skjæveland Vurdering fra redkom: Dette er en sak MDG har jobbet med nasjonalt, og som vi ser at kan brukes til lokalvalgkampen. Vi tror denne kan videreutvikles av LM. Vi ser også at det kan være relevant å problematisere dagens praktisering av brustadbu loven og søndagsåpne kjøpesenter før jul eller å trekke inn hva som skjer med småbutikker og nisjebutikker i levende bysentrum som forventes å ha vanskeligere for å overleve om de skal konkurrere med søndagsåpne kjeder. Innstilling: 11 av 49

12 Behandles på LM #7 Det grønne skiftet må starte i kommunene Miljøpartiet De Grønne (MDG) ser med bekymring på at både regjeringspartiene og Arbeiderpartiet ikke tar inn over seg behovet for det grønne skiftet. De vil alle bore etter olje i Lofoten, Vesterålen og Senja. Regjeringen har lyst ut 57 leteblokker i Barentshavet og sårbare områder ved iskanten, uten protester fra Arbeiderpartiet. Den viktigste politiske skillelinjen går ikke lenger mellom en blå borgerlig og en rød sosialistisk blokk, men mellom de grønne og de store, oljesvarte partiene. MDG mener de store partiene må slutte å la seg styre av oljeindustrien. De må ta på alvor at fossil energi utgjør den største trusselen mot at våre etterkommere kan få gode liv. I stedet for å subsidiere oljeutvinning med milliardbeløp, må midlene vris over til forskning og utvikling av miljøteknologi og nye, fornybare energikilder. Dette vil gi grunnlag for mange nye arbeidsplasser i Norge og eksport av viktig teknologi. MDG er et blokkuavhengig parti, og vi vil i kommunevalgkampen søke å gjenreise et sterkt, grønt sentrum i norsk politikk. Ved at KrF, Venstre, Senterpartiet og MDG samarbeider, kan partiene trekke stemmer både fra Høyre og Arbeiderpartiet. Da kan det bli flertall i mange kommuner for å satse offensivt på et grønt skifte. Ambisiøse og forpliktende klima og energiplaner med klare tidsfrister, vil bidra til å gjøre Norge karbonnøytralt i løpet av få år. Ikke bare av hensyn til klima og miljø er det nødvendig at Norge er ledende i det grønne skiftet. Vi kan ellers ende i en økonomisk hengemyr, hvor vi subsidierer prosjekter som går med tap i en oljeindustri som ikke lenger er økonomisk lønnsom. Derfor vil vi oppfordre de andre partiene i sentrum av norsk politikk til å være med og vise vei ut av hengemyra ved kommunevalget. Gjennom samarbeid kan vi bli sterke og få gjennomslag for en offensiv klima og miljøpolitikk i kommunene. Det kan skape grunnlag for at de oljesvarte partiene sentralt må gjennom en reell grønnvasking og ikke bare pynte seg med litt grønt i festtalene. Norge har økonomiske muskler til å bli ledende i det grønne skiftet. Da må vi ikke åpne flere oljekraner, men starte omleggingen til en bedre fremtid nå. Forslagsstiller : Vestby MDG Behandling : Lokallagsstyret Bakgrunn og kilder : 12 av 49

13 Kontaktperson/ E post/ Telefonnummer : Bente Bakke Vurdering fra redkom: Redkom mener temaet er interessant, men at resolusjonen mangler ny politikk. Videre så bærer ikke innholdet preg av å være en resolusjon, men mer en situasjonsbeskrivelse av MDG i sentrum av politikken. Innstilling: Behandles ikke. 13 av 49

14 #8 Krav til norsk våpeneksport Norge produserer i dag krigsmateriell som har blitt eksportert til stater som Libya, Saudi Arabia og Bahrain. Disse landene begår grove menneskerettighetsbrudd, og er langt fra demokratiske. Grønn Ungdom krever derfor at offentligheten må få innsyn i søknadsprosessene som gjennomføres i tilknytning til eksport av krigsmateriell fra Norge. Eksport av våpen og krigsmateriell skjer til tross for at Norge har et regelverk som krever at vi tar hensyn til demokrati og menneskerettigheter når en eksportlisens skal vurderes. Samtidig har norske politikere og sivilsamfunnet lite innsyn i søknader om eksportlisens som ligger til behandling. Mulighet til å føre kontroll med eksporten er dermed også begrenset. Dette fører til at politikere slipper å stå til ansvar for at norsk krigsmateriell selges til autoritære diktaturer. Derfor er det nødvendig at den norske offentligheten får innsyn i søknadsprosessene underveis. Slik kan det kan bli en offentlig debatt rundt de aktuelle søknadene mens de behandles. Miljøpartiet De Grønne krever at: Det må være åpent for offentligheten under søknadsprosessen hvem som er forventet å ende opp med krigsmateriellet til slutt. Eksportmeldingen må inneholde en begrunnelse for hvorfor en søknad ble avslått eller godkjent, og den må legges frem på vårhalvåret året etter eksporten er gjennomført. Det skal opprettes et utvalg på Stortinget som må godkjenne alle søknader som hvor mottakerland søker om nytt krigsmateriell. På den måten må politikerne stå til ansvar for disse avgjørelsene løpende. Forslagsstiller : Grønn Ungdom Behandling : Grønn Ungdoms landsmøte mars 2015 Bakgrunn og kilder :Resolusjon vedtatt av Grønn Ungdoms landsmøte, 8. mars 2015, og vedtatt meldt opp til MDGLM. Kontaktperson/ E post/ Telefonnummer : Lage Nøst Vurdering fra redkom: Vi mener denne konkretiserer arbeidsprogrammet, og at temaet er aktuelt. Innstilling: Behandles på LM. 14 av 49

15 #9 Norge må bidra på hjemmebane Desember 2015 avholdes COP21 (Conference of the Parties) i Paris. Verden trenger sårt at deltakerlandene evner å få på plass en forpliktende og ambisiøs klimaavtale. Miljøpartiet De Grønne krever at Norge tilbyr å forplikte seg til å gjennomføre klimarettferdige utslippskutt på hjemmebane. Tradisjonelt sett er det vestlige industriland som Norge som bærer ansvaret for den økologiske krisa verden står overfor. Samtidig er det land som oss som i minst grad merker resultatene av denne krisa. Det er i tillegg vi som har mest penger til å beskytte oss mot klimaendringene, og best forutsetninger for å iverksette en storstilt grønn omstillingspolitikk. Paradoksalt nok har hittil vestlige og rike land som Norge bidratt i minimal grad internasjonalt ved å forplikte seg rettferdige utslippskutt på hjemmebane. Dette er et grovt eksempel på den klimaurettferdigheten som hersker mellom land i det globale nord og land i det globale sør. Det er på svært høy tid at Norge går foran som et godt forbilde internasjonalt. Første skritt på veien er klimaforhandlingene i Paris. Tall fra Stockholm Environment Institute, Ecoquity og IGSD indikerer at Norge må kutte mellom 65% og 75% av sine klimagassutslipp hjemme innen 2030, og bidra med over 120 milliarder kroner i klimafinansiering innen samme år, hvis vi skal veie opp for vårt historiske ansvar for global oppvarming og på en rettferdig måte bidra til at togradersmålet innfris. I 2015 har vi beveget oss inn i en svært kritisk tidsperiode. Skal vi ha mulighet til å unngå fatal temperaturstigning må verdens industriland begynne å kutte sine utslipp med over 8% årlig. Det er på overtid at vi får på plass en internasjonal klimaavtale. Tidligere har det vist seg svært utfordrende å komme til enighet i klimaforhandlingene. Ubalansen mellom ressurssterke vestlige land og sårbare utviklingsland har vanskeliggjort prosessen. Det er derfor nødvendig at den norske forhandlingsdelegasjonen viser i Paris at Norge er villig til å ta sitt klimarettferdige ansvar. Miljøpartiet De Grønne krever at: Norge under klimaforhandlingene i Paris 2015 forplikter seg til å kutte innenlands klimagassutslipp med over 60% innen Norge under klimaforhandlingene i Paris 2015 forplikter seg til å bidra med finansieringshjelp til utviklingsland, for å sikre 1) landenes mulighet til å bygge opp klimanøytral infrastruktur, og 2) landenes mulighet til å redusere skadevirkningene av pågående klimaendringer gjennom klimatilpasning. Forslagsstiller : Grønn Ungdom 15 av 49

16 Behandling : Grønn Ungdoms landsmøte Bakgrunn og kilder :Resolusjon vedtatt av Grønn Ungdoms landsmøte, 8. mars 2015, som også vedtok å sende denne inn til MDGLM. Sjekk for tallgrunnlaget 60 % målet baserer seg på. Kontaktperson/ E post/ Telefonnummer : Lage Nøst Vurdering fra redkom: Vi mener denne teksten forsåvidt er god, men ikke representerer ny politikk for MDG. Innstilling : Behandles ikke. 16 av 49

17 #10 E18: Ingen skam å snu! Den planlagte utbyggingen av ny E18 Vestkorridoren bryter med klimaforliket fra 2012 og vil ikke løse trafikkproblemene. Miljøpartiet De Grønne vil skrote det rådyre monsterprosjektet og i stedet satse på klimasmart samferdsel. Ruter fastslår at det mangler 30 milliarder kroner til kollektivtransporten i Oslo og Akershus de neste ti årene. Samtidig vil flertallet av partiene på Stortinget bruke 40 milliarder på en ny bilvei med 12 felter (og hele 14 felter over Ramstadsletta) i Asker og Bærum. For disse pengene kunne Oslo og Akershus fått nye tbaneruter og sentrumstunnel i Oslo, Fornebubane, nye trikketraseer og et sammenhengende nettverk av sykkelveier. Alle partiene på Stortinget har gjennom klimaforliket satt som mål at veksten i persontransport i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. I tillegg har regjeringen nylig satt seg mål om å redusere klimagassutslippene i Norge med 40% i forhold til 1990nivå innen Likevel mener de samme partiene at det er byggingen av en forurensende og arealkrevende kjempevei i vestkorridoren mellom Asker og Oslo som skal ta unna trafikkveksten og lindre forsinkelsesproblemene. Det går ikke an å bygge seg ut av køproblemer med mer bilvei. Flere bilfelt gir oss bare bredere køer. Plan og bygningsetaten i Oslo har uttalt at hovedstaden ikke har mottagerkapasitet for utbyggingen. Oslo bystyre deler nok bekymringen: De vil ikke bygge ut på Lysaker og dermed skal de 12 feltene fra E18 sammen med feltene fra Fornebu alle presses inn til seks felt ved fylkesgrensen. Dette løser ikke trafikkproblemene. Selv Statens vegvesen bekrefter i sin egen hovedrapport om E18utbyggingen at den ikke vil redusere biltrafikken, og skriver: De to alternativene for utbygging av ny E18 gjennom Bærum gir begge økt kapasitet for biltrafikk på ny og avlastet veg. De innrømmer at dette kan gi dårligere fremkommelighet på sikt. Tar ikke flertallet på Stortinget sine egne mål på alvor? De nasjonale klimamålene blir sjelden fulgt opp på lokalt plan. Det blir ikke engang utredet hvordan nye prosjekter vil påvirke målene. Det foreligger ingen egen konseptvalgutredning (KVU) for utbyggingen av E18, og flertallet på Stortinget har allerede forkastet et godt forslag fra SV om dette. En egen KVU må ta hensyn til de overordnede målene i klimaforliket som utvilsomt er oversett i de foreliggende planene. 17 av 49

18 Det er urovekkende at regjeringen velger løsninger som er i strid med de langsiktige målene som Stortinget selv har vedtatt for transportutvikling i Norge. Det er på høy tid at regjeringen tar stortingsvedtak på alvor: De må gjøre vedtak som kutter utslipp, ikke bare sette opp fine mål som fasade og pynt. Mange grønne alternativer Det finnes gode alternativer til utbygging av E18. Ruter har angitt at jernbanen, sammen med den nylig oppgraderte Kolsåsbanen, vil ha nok kapasitet til å ta all trafikkvekst i svært lang tid, sammen med bygging av Fornebubane, samt buss på kollektivfelt i begge retninger. Forbedringer for gående og syklende vil også kunne avlaste transportsystemet. En sykkelekspressvei på strekningen kan gjøre sykkel til et realistisk og attraktivt alternativ for pendlere. I tillegg må det innføres økonomiske virkemidler som begrenser bilbruk og som får folk over på kollektivtransport. Disse tiltakene vil løse trafikkproblemer effektivt og redusere de store klimagassutslippene i transportsektoren. Miljøpartiet De Grønne mener at E18prosjektet er korttenkt og ikke løser trafikkproblemene i Vestkorridoren. Vi vil bruke nasjonale mål og tenke nytt om samferdsel: Det skal lønne seg å velge kollektivt, så mye at det svir litt å velge fossilbilen. Forslagsstiller : Oslo MDG, Bærum MDG og valgkampgruppa i Akershus Kontaktperson/ E post/ Telefonnummer : Torkil Vederhus Vurdering fra redkom: Vi vurderer dette som en stor og viktig lokalsak som egner seg for Landsmøtet. Innstilling: Behandles på LM. 18 av 49

19 #11 Styrk forvaltningen av reindrifta Miljøpartiet De Grønne krever at reindrifta innrettes slik at hensynet til naturmangfold, samisk kulturarv og dyrevelferd ivaretas. I reindriftsåret 2013/2014 døde omlag reinsdyr på Finnmarksvidda, hvorav flesteparten døde av sult. Tidlig i 2014 varslet landbruks og matminister Sylvi Listhaug tvangsslakting på rein i Finnmark. Nå truer mange reindriftsutøvere med å gå til felles søksmål mot staten fordi reduksjonsplanen trosser folkeretten. At reduksjonsplanen opererer med forholdsmessig reduksjon gjør skaper problemer for reindriftsutøvere som vil drive med kontinuitet og økonomisk stabilitet. Dette betyr at hver siidaandel (enkeltpersoner eller andre poler med eierandeler i siidaen) i en siida (familie) må redusere med samme prosentvise sats. Dette vil gå kraftig utover de med minst rein og betyr at mange reindriftutøvere, spesielt de med mindre flokker, risikerer å måtte slutte. Vi må jobbe for å sikre at fremtidige generasjoner kan få muligheten til å utøve reindrift, og dermed muligheten til å videreføre den samiske reindriftskulturen. Viktige beiteområder blir gradvis nedbygd av kraftutbygging, veier, hyttebyer, gruvedrift og annen form for arealinteresser. Reindrifta må få en sterkere stemme i saker som kan bidra til en bærekraftig, økologisk og økonomisk balansert næring. All form for næringsvirksomhet og arealinteresser som planlegges på reindriftens beiteareal må skje i tett samarbeid med reindriftsnæringen. Alle er enige om at reintallet må reduseres, både utøverne og Stortinget. For en næring som kanskje er den viktigste bæreren av samisk språk og kultur, er det viktig å ta vare på deres kulturarv slik at også kommende generasjoner kan få et forhold til samisk kultur og historie. Sametinget jobber i dag for å ivareta disse premissene, og er et nærliggende organ med god kjennskap til reindriftskulturen og utfordringene næringen står ovenfor. Derfor mener vi at Landbruks og Matdepartementet må revurdere Sametingets rolle i forvaltningen av reinsdriftsnæringen. Med henvisning til Norske Reindriftsamers Landsforbund s (NRL) reindriftskrav til behandlingen av reindriftsavtalen 2015/2016 er vi enig om at samspillet mellom økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft er en grunnleggende premiss for utformingen av reindriftspolitikken. Miljøpartiet De Grønne krever at: 19 av 49

20 Landbruks og Matdepartementet må revurdere om Sametingets rolle i forvaltninga av reinsdriftsnringen bør styrkes. Reduseringsplaner alltid må skje innenfor akseptable juridiske, økonomiske og økologiske rammer, i god samtale med reindriftsnæringen. Samtidig som det tas høyde for økologisk bærekraft i form av redusering av reintallet, må arealvernet om beiteområder styrkes. Reindriftsnæringa må inkluderes i planprosesser som angår deres beiteområder, slik at arealkonflikter i mindre grad oppstår. Forslagsstiller : Grønn Ungdom Behandling : Grønn Ungdoms landsmøte Bakgrunn og kilder :Resolusjon vedtatt av Grønn Ungdoms landsmøte, 8. mars 2015, som også vedtok å sende denne inn til MDGLM. Orginal tittel var: Reintallet må ned men i samråd med redaksjonskomiteen for resolusjoner har man kommet frem til en ny tittel som reflekterer innholdet i resolusjonen bedre. Kontaktperson/ E post/ Telefonnummer : Lage Nøst Vurdering fra redkom: Vi mener at vi i denne saken trenger å nyansere og tydeliggjøre vår politikk. Å avveie mellom naturmangfold, kulturarv og dyrevelferd er for øvrig et interessant utgangspunkt for en debatt på landsmøtet. Innstilling: Behandles på LM. 20 av 49

SAK 14 RESOLUSJONER. Bakgrunn. Drøfting. Landsstyrets mening. Landsstyrets innstilling

SAK 14 RESOLUSJONER. Bakgrunn. Drøfting. Landsstyrets mening. Landsstyrets innstilling SAK 14 RESOLUSJONER Bakgrunn En resolusjon er en formell fellesuttalelse, for eksempel om en politisk sak. I Grønn Ungdoms vedtekter står det at landsmøtet skal behandle resolusjoner. Hvis landsmøtet (LM),

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Politikk, forvaltning og utvikling av nordområdene UTFORDRINGER:

Politikk, forvaltning og utvikling av nordområdene UTFORDRINGER: Politikk, forvaltning og utvikling av nordområdene UTFORDRINGER: Økologi, høsting og bærekraftig arealbruk mot mineralnæring, oljeindustri og strutsepolitikk Gunnar Reinholdtsen Naturvernforbundet i Finnmark

Detaljer

Miljøpartiet De Grønnes landsmøte

Miljøpartiet De Grønnes landsmøte Foto: Monica Løvdahl SAKSPAPIRER Miljøpartiet De Grønnes landsmøte 8. - 10. mai 2015 Clarion Hotel Energy, Stavanger Versjon 4.3 1 Kjære delegat, Vi ønsker deg velkommen til landsmøtet til Miljøpartiet

Detaljer

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning To tredeler av verdens olje, kull og gass må bli liggende hvis vi skal begrense den globale oppvarmingen til to grader og forhindre store og

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Dette må du vite om TTIP og TISA

Dette må du vite om TTIP og TISA Dette må du vite om TTIP og TISA «TISA er en trussel mot velferden og demokratiet», mener Fagforbundet. «Skal vi forsvare norske interesser, eller bare akseptere at importvernet faller?» spør NNN. Mye

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM SARPSBORG Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv.

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Storbydokumentet Linje 8 De større norske byene Linje 49:..i Stavanger-Sandnes, T-banetunnelen Linje 55: styrke arbeidet med bymiljøavtaler til

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM FREDRIKSTAD Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

Ta kampen for et varmt samfunn

Ta kampen for et varmt samfunn Ta kampen for et varmt samfunn 1 Kommunevalgprogram 2015 2019 Klimakrisen er her nå et grønt Vestby Den største utfordringen verden står overfor er klima- og miljøspørsmålet. Vi ser mange steder tydelig

Detaljer

Største planlagte forurensning i nyere, norsk historie

Største planlagte forurensning i nyere, norsk historie Største planlagte forurensning i nyere, norsk historie Klima- og forurensningsdirektoratet mener at vannforskriften ikke skal beskytte Repparfjord mot gruveavfall fra Nussir. I bakgrunnen er det nedlagte

Detaljer

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først.

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Eddy Robertsen førstekandidat for Venstre i Vestfold 110891_Brosjyremal A5 8-sider 2013.indd 1 25.06.13 11:00 Eddy Robertsen førstekandidat

Detaljer

INNKOMNE POLITISKE FORSLAG TIL ÅRSMØTET I STAVANGER ARBEIDERPARTI 2013

INNKOMNE POLITISKE FORSLAG TIL ÅRSMØTET I STAVANGER ARBEIDERPARTI 2013 INNKOMNE POLITISKE FORSLAG TIL ÅRSMØTET I STAVANGER ARBEIDERPARTI 2013 Forslag nr. 1 STUDENTBOLIGER Det må bygges flere studentboliger og som et minimum må takten øke fra dagens 1000 årlig til 2000. I

Detaljer

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE INNEN 2050. HVORDAN PLANLEGGER DERE Å TA IMOT DE SOM

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM MOSS OG OMEGN Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Oslo Venstres Årsmøte 18. - 19. februar 2012

Oslo Venstres Årsmøte 18. - 19. februar 2012 ÅM 0 POLITISKE UTTALELSER Redaksjonskomiteens innstilling Redaksjonskomiteen innstiller på at Oslo Venstres årsmøte behandler uttalelser. Redaksjonskomiteens innstiller på at følgende uttalelser behandles:

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder bruk stemmeretten! KJÆRE VELGER 14. september er det kommune- og fylkestingsvalg og du har muligheten til å påvirke resultatet. Mange mener at et lokalvalg ikke er like viktig som et stortingsvalg. Det

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Kvinnerettede tiltak over reindriftsavtalen

Kvinnerettede tiltak over reindriftsavtalen REINDRIFTSFORVALTNINGEN Kvinnerettede tiltak over reindriftsavtalen Hovedprioriteringer og retningslinjer i perioden 2012-2014 Vedtatt av Reindriftens utviklingsfond 29.05.2012 Hovedprioriteringene i denne

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning

Detaljer

Noen hypoteser fra tidligere arbeider

Noen hypoteser fra tidligere arbeider Målkonflikter, uenighet om virkemidler og forskjellige virkelighetsoppfatninger blant aktørene som forklaring på hvorfor det vedtas planer som gir vekst i biltrafikken Aud Tennøy, sivilingeniør fra NTH,

Detaljer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer Storbyundersøkelse 2011 Næringslivets utfordringer Næringsforeningene i storbyene i Norge 6.800 bedrifter 378.000 arbeidstakere Medlemsbedrifter Ansatte Tromsø 750 15.000 Trondheim 1000 40.000 Bergen (Nær.alliansen)

Detaljer

Rådgivende dokument til LOs ledelse 2005

Rådgivende dokument til LOs ledelse 2005 Rådgivende dokument til LOs ledelse 2005 Innledning I forbindelse med Stortingsvalget og regjeringsskiftet høsten 2005 besluttet LOs sentrale ungdomsutvalg å utarbeide et rådgivende dokument til LOs ledelse.

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 4 HANDLINGSPLAN

Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 4 HANDLINGSPLAN Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 4 HANDLINGSPLAN 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 Handlingsplan

Detaljer

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT Behandling i Formannskap: Rita Roaldsen leverte/fremmet følgende forslag i saken før hun forlot møtet; Gratangen kommune går imot en fullstendig avskaffelse av konsesjonsloven og boplikten. Konsesjonsloven

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT FAGBEVEGELSEN OG KOMMUNEVALGET 2011 - BRUK STEMMERETTEN! FREDRIKSTAD STEM RØD GRØNT FREDRIKSTAD Prosjekt Rød - grønt Fredrikstad 2011 - Prosjektet skal samle, engasjere og styrke den lokale fagbeveglsen

Detaljer

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Ole Roger Berg, leder i Buss- og Sporveisbetjeningens Forening, Trondheim Bakgrunn: BSF, Team Trafikk, Nettbuss, NSB 1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Starter i 1989 da det blir klart

Detaljer

Grønn IT 28.1.2010. Trillemarka. Foto: Øystein Engen

Grønn IT 28.1.2010. Trillemarka. Foto: Øystein Engen Grønn IT 28.1.2010 Trillemarka. Foto: Øystein Engen Norges Naturvernforbund Grunnlagt i 1914 og er Norges eldste natur- og miljøvernorganisasjon Landsdekkende organisasjon, med ca. 100 lokal- og fylkeslag

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? -Arbeiderpartiet har ikke svart på noen av spørsmålene 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG vil ikke overlate tjenestene til kommersielle

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Svar på spørsmål fra LO Valg 2013

Svar på spørsmål fra LO Valg 2013 Svar på spørsmål fra LO Valg 2013 1. Høyre vil styrke arbeidsmarkedspolitikken gjennom økt satsning på lønnstilskudd og klarere resultatkrav i tiltakssektoren. 2. Høyre mener dagpengesatsen er på et rimelig

Detaljer

Innkjøpsordninger som stimulerer det grønne skiftet

Innkjøpsordninger som stimulerer det grønne skiftet Innholdsfortegnelse Disposisjon 1. Landsmøtet 2015 Solidaritet med båtflyktninger i Syria og Middelhavet (hasteresolusjon) Ikke tillat søndagsåpne butikker E18: Ingen skam å snu! Handelsavtalene TISA og

Detaljer

Skrive drøftingstekst

Skrive drøftingstekst Skrive drøftingstekst Et forsøk med modelltekst Skriveseminar Blindern 19.09.13 Tonje Krogdahl Asker vgs Utgangspunktet O Fag: norsk i samarbeid med samfunnsfag O Læringsmål: å lage struktur i tekst og

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

REFERAT FRA AU-15-1314

REFERAT FRA AU-15-1314 Til Arbeidsutvalget Kopi til Fra Lage Nøst, referent Dato 10.02.2014 REFERAT FRA AU-15-1314 Møtedato 28.01.2014 Møtetid Kl. 18.00 Møtested Skippergata 33, Oslo Tilstede Hallvard Surlien Talsperson Ingrid

Detaljer

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 Handel med høy pris Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 «Don t bring US food standards here» Foto: Jamie Oliver «[TTIP] har

Detaljer

Sak 8 Arbeidsprogram Innstilling fra redaksjonskomiteen

Sak 8 Arbeidsprogram Innstilling fra redaksjonskomiteen Sak 8 Arbeidsprogram Forslag til ny tekst er understreket Forslag til fjernet tekst er overstrøket Tekst som er uendret står uten formatering Redaksjonskomiteen har bestått av: Øystein Solevåg (leder,

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0102 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Aktiv ungdom for en ren fjord!

Søknadsnr. 2015-0102 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Aktiv ungdom for en ren fjord! Søknad Søknadsnr. 2015-0102 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Prosjektnavn Aktiv ungdom for en ren fjord! Kort beskrivelse 30. juli - 4. august skal Natur

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Historisk tilbakeblikk Kontinuerlig omstillingsarbeid i snart 30 år Verran samfunnet var

Detaljer

Globalisering det er nå det begynner!

Globalisering det er nå det begynner! Globalisering det er nå det begynner! Professor og rektor Handelshøyskolen BI Åpning av Partnerforums vårkonferanse 26. mars 2008 Oversikt Globalisering sett fra Norge Kina og India Arbeidskraft fra Øst-Europa

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Stiftelseserklæring.

Stiftelseserklæring. 1 Stiftelseserklæring. I dag, 28.februar 2008, ble Fagforbundet Trondheim stiftet. Fire fagforeninger går sammen til en. De fire er Trondhjem kommunale tjenestemenns Forening, som ble stiftet i 1918, Trondhjem

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Listetoppundersøkelse 2011

Listetoppundersøkelse 2011 Landbrukets Utredningskontor Listetoppundersøkelse 2011 Hele landet Eivinn Fjellhammer LU RAPPORT 2011 Forord Denne rapporten er skrevet basert på en spørreundersøkelse, rettet til listetopper i kommuneog

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Landsstyrets innstilling. Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser

Landsstyrets innstilling. Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Landsstyrets innstilling Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Landsstyrets innstilling Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Side 2 Forslagsnr: Fra: 73 (9 - Uttalelser) 701 SOSIALE INSTITUSJONERS

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R 2 www.handelogkontor.no RØD VALGALLIANSE n n n Nei til midlertidige ansettelser! HK går i mot at det skal bli generell adgang

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Christine Sagen Helgø: Budsjettalen 2014 Mandag 16. desember kl.9. Kjære bystyre,

Christine Sagen Helgø: Budsjettalen 2014 Mandag 16. desember kl.9. Kjære bystyre, Christine Sagen Helgø: Budsjettalen 2014 Mandag 16. desember kl.9 Kjære bystyre, Vi lever i en god tid i vår del av verden og i vår del av landet. Vi skal anerkjenne at vi har naturgitte ressurser som

Detaljer

Hvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender

Hvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender Ved Anja Bakken Riise @AnjaBRii politisk rådgiver Framtiden i våre hender Viderefører Hvordan arbeidet komme fra Klimavalg2013 i gang? Over 100 organisasjoner; miljøorganisasjoner, fagforeninger, ungdomsorganisasjoner,

Detaljer

Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens innstilling

Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens innstilling Arkivsak: 201300222-21 Arkivkode:---/N00 Samferdselsavdelinga Saksbehandler: Ann-Kristin Johnsen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkestinget (FT) 10.12.2014 Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 Revidert: 30.april 2015 Hovedprinsipper Norway Seafoods skal opptre i tråd med

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Anders Skyrud Danielsen (ankom 19:03) Generalsekretær. Anna Serafima Svendsen Kvam (via hangout) Arbeidsutvalgsmedlem

Anders Skyrud Danielsen (ankom 19:03) Generalsekretær. Anna Serafima Svendsen Kvam (via hangout) Arbeidsutvalgsmedlem Til Landsstyret GU Kopi til Sentralstyret MDG Fra Arbeidsutvalget GU Dato 6.5.2014 Møtedato 6.5.2014 Møtested Partikontoret, Skippergata 33, Oslo Møtetid Kl. 18.00 (17:00 for skolering) Tilstede Ingrid

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

Nordområdesatsing: Politiske mål og miljøperpektiv

Nordområdesatsing: Politiske mål og miljøperpektiv Nordområdesatsing: Politiske mål og miljøperpektiv Gunnar Reinholdtsen Naturvernforbundet i Finnmark Nordområde satsing Lansert i 2005 Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde Generasjonsperspektiv

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Velkommen til seminar om: Kvinner, innovasjon og verdiskaping Stortinget, 20. oktober

Velkommen til seminar om: Kvinner, innovasjon og verdiskaping Stortinget, 20. oktober Velkommen til seminar om: Kvinner, innovasjon og verdiskaping Stortinget, 20. oktober Mål 20. oktober: Få frem et kvinneperspektiv på verdiskaping og internasjonalisering. Nettverk for kvinner og innovasjon

Detaljer

Gruppe 8. Fremtidscamp 2016

Gruppe 8. Fremtidscamp 2016 Delings og sirkulærøkonomi Gruppe 8 Fremtidscamp 2016 1 Innholdsliste: 1. Introduksjon: s.3 2. Delingsøkonomi: 2.1. Problemstillingen s.4 2.2. Hvordan kan problemet løses s.4 5 2.3. Fordeler og utfordringer

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer