ØSTFOLD-NATUR ÅRSRAPPORT Akerøya Ornitologiske Stasjon R A P P O R T S E R I E NR: 2 DISTRIBUERT AV. Postboks 1145, 1601 ~redrikstad.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ØSTFOLD-NATUR ÅRSRAPPORT 1976. Akerøya Ornitologiske Stasjon R A P P O R T S E R I E NR: 2 DISTRIBUERT AV. Postboks 1145, 1601 ~redrikstad."

Transkript

1 ØSTFOLD-NATUR R A P P O R T S E R I E NR: 2 ÅRSRAPPORT 1976 Akerøya Ornitoogiske Stasjon RED: Oe Jørgen Hanssen DISTRIBUERT AV NORSK ORNITOLOGISK FORENING AVD. ØSTFOLD Postboks 1145, 1601 ~redrikstad. :... J!',:' _ , \ L ~ ',. ~-

2 .. TIDLIGERE UTKOMMET I SAMME SERIE: Nr.: Ø~-OMRÅDET VED FREDRIKSTAD, EN LITTERATUR- QG KILDE- OVERSIKT AV GEIR HARDENG kr. 5,-

3 PRIS: 10 Kr. Å R S R A P P O R T F O R A K E R 0 Y A O R N I T O L n G I S K E S T A S J O N R E D A K T Ø R O L E J Ø R G E N H A N S S E N FREDRIKSTAD 1977

4

5 Huset på Akerøya er bitt riktig pent etter restaureringen.

6

7 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE INNLEDNING EN SAMMENFATNING AV ÅRET 1976 FRA MÅNED TIL MÅNED 5 KOMMENTAR TIL SYSTEMATISK ARTSLISTE FOR SYSTEMATISK ARTSLISTE MED KOMMENTARER FOR ARET RINGMERKINGSOVERSIKT FOR 1975 og GJENFUNN RAPPORTERT I 1976 AV FUGL MERKET VED STASJONEN BI OMETRISKE MÅL FOR NOEN UVANLIGE RINGMERKINGSARTER FANGET VED AKERØYA ORNITOLOGISKE STASJON I BEMANNINGEN VED AKERØYA ORNITOLOGISKE STASJON I FORELØPIGE RESULTATER FRA EN GALLUP UNDERSØKELSE OM ILANDSTIGNINGSFORBUD PÅ HOLMER I YTRE OSLOFJORD REGNSKAP FOR 1976 VED AKERØYA ORNITOLOGISKE STASJON SJØFUGLJAKTEN RUNDT AKERØYA I ADRESSER TIL AKERØYA ORNITOLOGISKE STASJON OG DENS STYRE LITTERATUR OM AKERØYAS NATURFORHOLD, FLORA, FAUNA M.V. (2. UTG.J

8 2 "Ligesom Tiser igger denne Ø midt i Havet, orngivet af en Skjærgaard, der bestaar af ave Skjær, hvorover SjØen i Stormen ruer og afgiver et av disse storartede Skuespid, som Kysten har at frembyde: I Veiret stigende Fontæner, der sprøiter opp som Strokkers og Geisers Vandsøier, tibagestyrtende BØgesag ig Fossefad fra Fjedene, og vide, kaade BØgesag med en aer anden odret, eggende Skikt, der i Uveir sender en hvid Styrtregn af spintrede Vanddraaber ind over seve Øen. Hyest ti Akerøya fra "I Havskjærene" av Constantius Food (1882)

9 3 INNLEDNING ROAR EILERTSEN Akerøya Ornitoogiske Stasjon hoder ti i det eneste huset oå Akerøya, sør for Spjærøy i Hvaer kommune, Østfod. Huset er bygget i 1896 som våningshus på gårdsbruket som da be drevet på øya. Gården be nedagt på 1940-taet. De øvrige bygn inger er siden forfat og revet. I 1957 be hee Akerøya med huset innkjøpt av en de omkringiggende kystkommuner i regi av Osofjordens Friuftsråd og Vitfondet (idag Mijøverndepartementet). Øya be dermed utagt ti f riarea. Hvaer kommune bidro med brorparten av mid ene ved dette innk jøoet, og står dermed som den juridiske eier av Akerøya. I forbindese med kjøpet be det opprettet et styre for Akerøya med ordføreren i Hvaer som formann. Hensikten var atså å sikre Akerøya som friarea, samt å bevare den rike fora og fauna som finnes her. Av den grunn be det bestemt at Zooogisk Museum i Oso skue ha anedning ti å benytte huset vederagsfritt i vår ti vitenskapeige registreringer. I sommerhavåret fungerer huset som oppsynsboig for Osofjordens Fruftsråd. I 1961 be det s å satt i gang trekkfugundersøkeser og ringmerking. Akerøya Ornitoogiske Stasjon var dermed et faktum. I Ø?et av ae disse årene er det cand. mag. Gunnar Lid som har vært drivkraften. På 1970-taet, og spesiet etter at Norsk Ornitoogi sk Forening avdeing Østfod var opprettet, har østfodungdommer fått stadig mer innpass i stasjonsdriften. I de fir e sist e årene har Morten Nisen fra Moss stått ansvarig for, og utført det aer meste av ringmerkingsarbeidet, en i nnsats s om fortjener honør! Den ornitoogiske aktiviteten er bitt betydeig opptrappet de senere årene, og dermed bruken a v huset. Også Osofjordens Friuftsråd benytter huset i stadig større grad i sitt arbeide. Dette medfører naturigvis kraftig sitasje på bygningen. I 1976 utførte derfor mannskapet ved den ornitoogiske stasjon betydeige vedikehodsarbeider både innendørs og utendørs. Opp- 9USingen foregikk uteukkende ved dugnad. Styret ved Akerøya stit e de 3000,- kroner som var avsatt ti vedikehod av huset, ti vår disposis jon. Vi fikk dessuten fantastisk god s tøtte av firmaer og privatpersoner, sik ~t den materiee standard be hevet angt over det nivå de offentige bevigninger vie tiate. Stasjonen har nå kapasitet ti 10 personer, som vi nyte godt av

10 4 et bra utstyrt kjøkken, stor stue, arbeidsrom med bibiotek og et stort ringmerkingsaboratorium. I husets 2. etasje er det 4 soverom. T A K K ~ Vi vi på denne måte få rette en ta ti de firmaer, institusjoner og privatpersoner som har hjupet oss Økonomisk og materiett i Uten deres verdifue hjep vie det vært umuig for oss å drive arbeidet ved stasjonen på et såvidt høyt nivå som tifeet er i dag. Vi kan med gede konstatere at det vises forståese for verdien av vårt arbeide. Dette gir oss gode forhåpninger for stasjonens framtidige utviking. VL er føgende institusjoner og firmaer en soesie takk skydig: BORG TRELAST A/S (V. KIÆRS BRUK, FREDRIKSTAD BØCKMANN & SØNNER, BORGE FJELDBERG BRUK A/S, FREDRIKSTAD FREDRIKSTAD KOMMUNE GRESSVIK TREVAREFABRIKK A/S, ONSØY HAGBART JACOBSEN A/S, FREDRIKSTAD HANS NILSEN KOLONIAL, FREDRIKSTAD JACON A/S, FREDRIKSTAD JOTUNGRUPPEN A/S, FREDRIKSTAD NICOLAYSEN JERNVAREHANDEL, FREDRIKSTAD NORA FABRIKKER, OSLO OSLOAVDELINGEN AV NOF PANCO A/S, FREDRIKSTAD RAJ CAMPING A/S, FREDRIKSTAD A/S STABBURET, FREDRIKSTAD STYRET FOR AKERØYA, VED ORDFØREREN I HVALER KOMMUNE ØSTFOLD FYLKE EN SPESIELL TAKK RETTES TIL MARTON KOLBEINSON, ASMALØY. I ALL SLAGS VÆR OG TIL ALLE DØGNETS TIDER ER HAN VILLIGHETEN SELV, NÅR EN ORNITOLOG BANKER PÅ DØRA HANS OG VIL TIL AKERØYA. UTEN HANS HJELP VILLE DET I DE FLESTE TILFELLER VÆRT UMULIG Å KOMME UT TIL AKERØYA.

11 EN SAMMENFATNING AV ÅRET 1976 FRA MÅNED TIL MÅNED, OLE JØRGEN HANSSEN. 5 Sesongen 1976 på Akerøya be innedet ved påskeferiens start, den o.4. Vårtrekket var da godt i gang for en rekke arters vedkommende. De to første dagene var preget av sørige vinder styrke 5-6, og småfugtrekket var føgeig abert. Disse dagene be det imidertid sett fere godbiter, fuger som hodt seg på øya i påvente av bedre vær. En jaktfak (Faco rusticous) be sett i dagene 11.4 ti 13.4, 20 fjærepytt (Caidris maritima) be observert den 11.4 og jorduge (Asio famrneus) be observert 11.4 og ringtrost (Turdus torquatus) og 2 duetrost (Turdus viscivorus) be sett den 11.4, da også gråspurv (Passer domesticus) be sett ved stasjonsbygningen. Den 12.4 Øyet endeig vinden ti styrke, mens tåke og dårig sikt vedvarte. Dette skue vise seg å utøse et veritabet småfugtrekk, og over 1000 fugekonger (Reguus reguus) og 400 rødstruper (Erithacus rubecua) ankom på morgenen. Gjerdesmett (Trygodytes trygodytes) og jernspurv (Prunea moduaris) viste også markert trekktendenser denne dagen med henhodsvis 50 eks. og 40 eks. observert. Den 12.4 be,det også fanget og ringmerket hunn av svart rødstjert (Phoenicurus ochrurus). Trekkaktiviteten gjenspeier seg også i ringrnerkingstaene for den 12.4, da hee 366 fuger be fanget i kun 16 nett. Siste de av perioden be preget av kart vær med nordøsige vinder. For en de spurvefugarters vedkommende fortsatte trekket også i disse dager, b.a. be det sett over 100 inerer (Motacia aba) i dagene 13.4 ti Bokfink (Fringia coeebs) ankom. i et anta av 250 eks. den 13.4, og den 15.4 be det sett hee 12 duetrost (Turdus viscivorus) i en fokk på nordtrekk. stiits (Cardueis cardueis) be observert den 13.4, og nok en hunn av svart rødstjert (Phoenicurus ochrurus) be fanget den 18.4, på siste runde da nettene be tatt ned. Av andefug (Anatidae) be det gjort fere interessante observasjoner i apri. En fokk på ve 60 sædgjess (Anser fabais) be sett fra Sydodden den 14.4, og en knoppsvane (Cygnus o1or) be sett den brunnakker (Anas peneope) be sett både 13.4 og 14.4, mens 2 stjertender (Anas acuta) be observert 14.4 og Hee 7 taffeender (Aythya ferina) trakk over øya den 12.4, mens toppand (Aythya fuigua) be sett i mindre anta i tiden 13.4 ti Det bør også nevnes at det den 11.4 be funnet et reir av ærfug (Sornmateria moissima) på øyas vestside.

12 6 Reiret innehodt da aerede 3 egg, og eggeggingen må da ha startet senest den 8.4. Mai måned be innedet med roige værforhod og sørøstige vinder, som dreiet nordvest ut på dagen den.s. Natten ti den 2.S dreiet vinden igjen mot sør-sørvest, med tåke og regn. toppskarv (Phaacrocorax aristoteis) be sett den.s. Vinddreiningen ti sørvest på natta ti 2.S så ut ti å ha virket positivt på vadefugtrekket, i det årets første eksemparer av steinvender (Arenaria interpres) og myrsnipe (Caidris apina), henhodsvis 3 eks. og eks. be sett sammen med S-20 rødstik (Tringa totanus). Stasjonen var så atter betjent fra 23.S ti 6.6. Første de av perioden var preget av so, varme og sørige vinder styrke 2-3. Mot kveden den skyet det over, og temperaturen sank merkbart, fra 20 C ti 7 C, måt k Skydekket viste seg å skue vedvare resten av perioden. 2 grågås (Anser anser) be sett den 24.S, mens knekkand (Anas querquedua) be sett hee 3 ganger, den 23.S, 26.S og 28.S. ubestemt sivhauk/myrhauk (Circus sp.) be sett både 24.S og 30.S, mens sivhøne (Gainua choropus) be sett i Ferskvannsdammene den Av vadefug kan nevnes observasjonen av heio (Puviais apricaria) den 23.S, hee 10 sando (Charadrius hiaticua) den 24.S, samt 5 småspover (Numenius phaopus) den 23.5 og 8 eks. den 26.S. Av mer sjedne fuger bør nevnes at eks. av turtedue (Streptopheia turtur) be sett 24.5 og 2S.5, samt at tyrkerdue (Streptopheia decaocto), som heer ikke er vanig på Akerøya, be sett den 24.S. hornuge (Asio otus) be sett den 27.5, mens ubestemt eks. av hornuge/jorduge (Asio sp.) be sett den Av spurvefuger (Passeriformes) dominerte øvsanger (Phyoscopus trochius) trekket så godt som ae dager. Trekket viste en tydeig topp den 29.5, da minst 1000 eks. opphodt seg på øya, og i perioden 3.S ti 2.6, da minst 500 eks. be sett. rørsanger (Acrocephaus ~irpaceus) be fanget og merket den 4 6 Høsten 1976 er ve sannsynigvis bant de best besøkte i Akerøyas historie, i det stasjonen kun var ubemannet 2 heger meom 14.8 og Da viktige næringsemner manget, sviktet dessverre såve rovfug- som vadefugtrekket denne høsten. Vadefugene er avhengig av at store mengder tang og tare skyes opp på and på s ensommeren, sik at tangopper og andre insekter kan få agt egg i de råtnende tangmassene. Vånden (Arvi coa terrestris) er den eneste representanten for smågnagerne på Akerøya, og da denne så godt som ikke var å s e i 1976, utebe de store mengder av rovfug,

13 7 som eers gjerne har tihod på øya på høsten. August måned bar preg av stabie høytrykksmasser med so og høye ufttemperaturer. Nettfangsten be derfor ofte forstyrret av ferierende, som i en de tifeer viste svært iten forståese for arbeidet som be drevet ved stasjonen. Likeve be kanskje august den artigste måned hva nettfangsten angår. 2 hauksangere (Syvia nisoria) be nemig fanget den 14.8, orrhøne (Lyrurus tetrix) den 21.8, samt en sivsanger (Acrocephaus schoenobaenus) den Fere spurvefuger be observert på direktetrekk sørove.r i denne perioden. Nevnes kan b.a. et markert trekk av taksva~ (Deichon urbica) med eks. den 14.8, samt minst 180 eks.; den 28.8 og eks. den Av guere (Motacia fava) og inere (Motacia aba) be det sett store fokker den Det bør også nevnes at 2 stiits (Cardueis cardueis) be sett den Tornirisk (Acanthis cannabina) viste tydeige trekktendenser den 21.8 da eks. be sett. Den eneste nye arten for Akerøyas avifauna, nemig grønnspett (Picus veridis) be sett den Av rovfuger kan nevnes at 'tårnfak be sett 14.8 og 28.8, da også en spurvehauk be sett. Som nevnt var det også ite vadefug å se, også i august. Et hederig unntak var strandsnipe (Tringa hypoeuca), som viste seg i anta av eks og eks. den Såve myrsnipe (Caidris apina) som sando (Charadrius hiaticua), rødstik (Tringa totanus) og guttsnipe (Tringa nebuaria) be imidertid sett fåtaig de feste besøksdager. 2 temminck3niper (Caidris temminckii) be forøvrig sett 15.8 og 2 dvergsniper (Caidris minuta) den Orrfug (Lyrurus tetrix) be sett første gang 21. 8, da høne be merket. Utover høsten be det gjentatte ganger sett fra 2-5 eks. Muighetene er derfor store for.at det for første gang på mange år kan etabere seg en fast stamme på Akerøya. Usedvanig er dette når en tenker på de probemer skogsfugstammen har eers i distriktet. September måned ot ti å skue fortsette der august sapp, med høytrykk, høye temperaturer og kart vær. Under andre besøk i måneden gjorde imidertid høsten sitt inntog. Lavtrykkene hadde da kommet inn fra sørvest med skydekke, regnbyger og kraftige sørvestige vinder. Under sike værforhod be fere sjøfuger presset inn fra sjøen i variernde anta, og sett passere meom Akerøya og Thorbjørnskjær. Såedes be det observert 30 havhest (Fumarus gaciais), krykkje (Rissa tridactya 2-3 havsue (Sua bassana) og 10 akefug (Aca/Uria sp.)

14 8 Andefug som havee (Cangua hyemais) n1ed 2 eks. og hann av snadderand (Anas strepera) søkte også tifukt rundt Akerøya i sikt vær, sammen med sandøper (Caidris aba) og erkefak (Faco subbuteo). Men før det hadde grågås (Anser anser) bitt sett den 4. 9, sjøorre (Meanitta fusca) og en iten fak (Faco coumbarius/subbuteo) den heio (Puviais apricaria) be sett den 3.9 og denne hegen be det også sett en fokk på 13 poarsniper (Caidris canutus). Lappspurv (Cacarius apponicus) be også sett med henhodsvis 5 eks. den 4.9 og eks. den 5.9. Utover september hodt været seg kjøig med nordige ti nordvestige v inder hega 17.9 ti 19.9, og skyet vær med itt yr. Et stort sidesteng som var passert ike ved Akerøya var årsaken ti at det denne hegen be sett uvanig mye måkefug rundt øya. Minimumstaene var såedes for gråmåke (Larus argentatus) 1000 eks. og for svartbak (Larus marinus) 100 eks. både 18.9 og grågås (Anser anser) be sett den 18.9, da også en heio (Puviais apricaria) og 3-5 tundrao(puviais squateroa) be sett. Samme anta av tundrao be forøvrig sett også den Av spurvefug dominerte heipiperke (Anthus pratensis) med eks. både og 19. 9, fugekonge (Reguus reguus) med eks. den og eks. den 19.9 og rødstrupe (Erithacus rubecua) med eks. den og eks. den 19.9, men også sivspurv (Emberiza schoenicus) viste tydeig trekkaktivitet. Oktober måned viser vanigvis stor variasjon i temperaturforhodene, men oktober 1976 hadde en uvanig mid værtype, for det meste med skyet vær og temperatur fra 2 C-8 C. Ingen av besøksdagene var preget av særig kraftige vinder. toppskarv (Phaacrocorax aristoteis) be observert den 3.10 fra sørodden. Av andefug bør nevnes observasjonen av en fokk på eks. av hvitkinngås (Branta eucopsis) den Fokken gikk da og beitet på bakken foran stasjonshuset, og ekskrementer be funnet het inne ved inngangsdøren. Sannsynigvis overnattet fokken i Ferskvannsdammene, men kun 2 eks. be sett den Svartand (Meanitta nigra) be observert det meste av måneden, med fest eksemparer ved siste besøk. 2 stjertender (Anas acuta) be sett den 9.10, mens 2 haveer (Cangua hyemais) be sett den Av vadefug var det fortsatt ite å se, bortsett fra tundrao (Puviais squateroa) som viste seg i større anta enn vanig hee måneden. kvartbekkasin (Lymnocryptes minimus) be sett den 2. 10, mens appspove (Limosa apponica) be sett Av

15 9 rovfug var det kun hegen som det be sett større anta. Da be det tisammen sett 9- spurvehauker (Accipiter nisus), 2 ubestemte våk (Buteo sp. ), musvåk (Buteo buteo) og fjevåk (Buteo agopus), samt en myrhauk hann (Circus cyaneus), 2 dvergfaker (Faco coumbarius) og tårnfak hann ( Faco tinnuncuus). pereuge (Aegoius funereus) be fanget og merket Av kråkefug viste kaie (Corvus monedua) tydeig trekkaktivitet gjennom hee oktober. eks. be sett den 3.10, 9 eks. den 9.10 og hee eks. den eks. be sett også den Kråke (Corvus corone cornix) be sett i anta av eks. den og eks. den 24.10, dessuten hee eks. den og Av spurvefuger dominerte fugekonge (Reguus reguus) og heipiperke (Anthus pratensis), grønnfink (Cardueis choris), bergirisk (Acanthis favirostris) og tornirisk (Acanthis cannabina) første de av måneden, mens siste de be dominert av fugekonqe, heipiperke, rødvingetrost (Turdus iiacus), bjørkefink (Fringia montifringia) og gråsisik (Acanthis fammea). Av mer spesiee ting kan nevnes at eks. av rosenfink (Carpodacus erythrinus) - en ungfug- be fanget og merket den 2.10, og kontroert den Gjerdesmett (Trogodytes trogodytes) opptrådte i uvaniq store ta hee måneden gjennom, og det be også merket forhodsvis mye trekryper (Certhia famiiaris). Av meiser var det kun stjertmeis (Aegithaos caudatus) som be sett i større mengder i sutten av perioden, mens kjøttmeis (Parus major) og båmeis (Parus caereeus) viste iten trekkaktivitet hee høsten gjennom. 4 svartmeiser (Parus ater) be sett den 31.10, da dørene i stasjonsbygningen be sått igjen for siste gang i 1976.

16 O KOMMENTARER TIL DEN SYSTEMATISKE ARTSLISTEN FOR OLE JØRGEN HANSSEN, Ti sammen be det i Øpet av 1976 registrert 135 forskjeige fugearter for Akerøya. Av disse var det kun en art, nemig grønnspett som be sikkert bestemt som ny art for Akerøyas avifauna Systematikken i artsisten føger oppsettet gitt av C. Vaurie (1959, 1965). HEKKESTATUS: Det be i Øpet av 1976 ikke foretatt noen systematisk undersøkese av Akerøyas hekkefuger, sik at status for særig fere av spurvefugene er usikker. I isten over hekkefunn er det kun vurdert om arten sikkert be funnet hekkende i 1976 eer ikke, sik at tidigere års resutater ikke er tatt med i vurderingen. En eventue senere gjennomgang av edre Akerøyamateriae vi derfor sikkert gi en angt mer uttømmende iste. EKSTREMUMSTIDER: På grunn av at stasjonen ikke var bemannet før fra den 10.4 på våren, og at høstsesongen be avsuttet så tidig som den er det ikke oppgitt noen ekstremumstider for de forskjeige arter dette året. Det er kun oppgitt første og siste observasjonsdato vår og høst, uten at dette påstås å være artens første henhodsvis siste forekomst på Akerøya dette år. I svært mange tifeer begrenses nemig artens kjente forekomst seg ti første eer siste besøksdato, som det vi framgå av kommentarene. DIAGRAMMENE: De aer feste diagrammene som er tegnet av trekkforøpet baserer seg på summen av maksimumstaene for hver ukeperiode. Dette vi i praksis si at maksimumstaene for observasjonene fra hver heg er agt sammen. I de tifeer hvor dette ikke er tifee, men kurvene angir maksimumsta/minimumsta for døgnperioder eer anta merkede eksemparer pr. uke, er dette angitt for angjedende kurve. Ubrudte injer indikerer at det ikke har vært bemanning ved stasjonen i gjedende ukesperiode. Da det ikke har vært kontinuerig drift høsten gjennom, vi sevføgeig kurver som kun baserer seg på oppgaver fra 3 av ukens 7 dager innehode en viss grad av unøyaktighet. Om de ikke kan sies å være absoutte, så må man iaefa si at de gir en viss pekepinn over de enkete arters trekkforøp, og føgeig er av interesse.

17 11 SYSTEMATISK ARTSLISTE MED KOMMENTARER FOR 1976 OLE JØRGEN HANSSEN, Storom (G. arctica) eks. observert Havhest (F. gaciais) 30 eks sett meom Akerøya og ThorbjØrnskjær den Havsue (S. bassana) 2-3 eks. sett den Storskarv (P. carbo) eks. sett første gang 10.4, deretter regemessig de feste besøksdager fram ti 6.6 med fra 10 ti 20 eks. største anta 150 eks. sett 11.4, samt minst 120 eks. sett På høsten be de 3 første eks. sett 28.8 og deretter de feste be søksdager fram ti med fra 5 ti 40 eks. StØrste anta eks. sett den 9.10 og eks. sett og Toppskarv (P. aristoteis) våreks sett 1. 5 og høsteks. sett den Gråhegre (A. cinera) 3 vårobservasjoner, ae av enketindivider høstobservasjoner meom 28.8 og , da største anta 2-3 eks. be observert. Hvitkinngås (B. eucopsis) En fokk på ind. bei tet rundt stasjonsbygningen den Sannsynigvis overnattet disse i Ferskvannsdammene sør på Akerøya, men kun 2 e ks. be sett Grågås (A. anser) 4.9 og Sædgås (A. fabais) sørodden den våreks. sett og høsteks. henhodsvis En fokk på ca. 60 ind. be observert fra Knoppsvane (C. oor) eks. sett Sangsvane (C. cygnus) O eks. sett Gravand (T. tadorna) 3-4 par hekket. 7 eks. sett 11.4, deretter sett hver besøk sdag fram ti 6.6, og med største anta 15. eks og høstobservasjoner, i det eks. be sett og hee 11 ind. be sett Stokkand (A. pathyrynchos) Observert så godt som hver besøksdag fra 11.4 ti i mindre anta. største anta 8 i nd. be sett

18 12 den Observert hver besøksdag på høsten meom 20.8 og 30.10, med største anta eks. den Krikkand (A. crecca) Observert de feste besøksdager fra 11.4 ti 24.5 i mindre anta. største anta 10 eks. sett 11.4 og På. høsten observert i ite anta meom 14.8 og største anta 6 eks. sett Knekkand (A. querquedua) 3 observasjoner på våren, i det 2 eks. be sett den 23. 5, eks. be sett og 3 eks. be sett Snadderand (A. strepera) hann be sett i Ferskvannsdarnmene den Brunnakke (A. peneope) 3 vårobservasjoner, ae av 2 eks. be gjort 13.4, 14.4 og 2.5. På høsten be 6 eks. sett 9.10 ved sørodden. Stjertand (A. acuta} 2 våreks. be sett 14.4 og 16.4, mens det på høsten be sett 2 eks i Ferskvannsdammene. Taffeand (A. ferina) 7 eks. be sett den Toppand (A. fuigua) 3 vårobservasjoner, i det 6 eks. be sett 13.4, 2 eks. be sett 14.4 og eks. den Ærfug (S. moisima) Ca. 20 par hekket. Reguær både vår og høst i større anta. Minst 300 eks. be sett 11.4 og på høsten be største anta sett 29.8 med eks. og 28.8 med 305 eks. Se eers eget avsnitt om jaktforhodene rundt Akerøya. Svartand (M. nigra) 4 høstobservasjoner i perioden ti 31.10, med største anta sett med 40 eks. SjØorre (M. fusca) 3 høstobservasjoner, i det eks. be sett 5.9, 3 eks. be sett 12.9 og 10 eks. be sett Havee (C. hyemais) be gjort 12.9 og høstobservasjoner, begge av 2 individer Kvinand (B. cangua) Observert i perioden 11.4 ti 17.4 på våren, med største anta 20 eks. sett den Siand (M. serrator) Fåtaig hekkefug. Observert i mindre anta fra 10.4 ti største anta på våren var eks. som be observert den observasjoner på høsten meom 28.8 og med største anta eks. sett den Hønsehauk (A. gentiis) ind. be sett den Spurvehauk (A. nisus) 5 vårobservasjoner meom 11.4 og 15.4, med

19 13 største anta 2 eks. sett den observasjoner på høsten meom 28.8 og 30.10, med største anta med 8-10 eks. Ti sammen be eks. observert i Våk sp. (Buteo sp. ) 2 ubestemte våk be sett fra stasjonsbygning-- en den Musvåk (B. buteo) eks. observert Kjerrhauk sp. (Circus sp. ; 24.5 og ubestemt kjerrhauk be observert Myrhauk (C. cyaneus) hann be sett Dvergfak/erkefak (F. coumbarius/subbuteo) 1 iten fak be sett den 5.9. Lerkefak (F. subbuteo) eks. be sett ved Ferskvannsdammene den Jaktfak (F. rusticous) 11.4 ti eks. observert hver dag i perioden Dvergfak (F. coumbarius) eks. observert i tiden 11.4, 12.4 og Tårnfak (F. tinnuncuus) 6 observasjoner på våren, i det ind. be sett i perioden 13.4 ti 6.6. På høsten be det i perioden 4.8 ti gjort 5 observasjoner, ae av enketindivider. Ti sammen be det i 1976 sett 11 eks. ved Akerøya. Orrfug (L. tetrix) Meom 2 og 5 individer hadde fast tihod på Akerøya høsten gjennom, hvorav en hunn be innfanget i nett og ringmerket. S.i. vhøf1e ( G. choropus) eks. sett i Ferskvannsdammen Tjed (H. ostraegus) Hekker. Observert dagig i perioden 10.4 ti 6.6 med oppti 40 eks. pr. dag på våren. På høsten observert fra 13.8 ti med fra 2-15 eksemparer. Sando (C. hiaticua) Hekker. På våren observert dagig i perioden 11.4 ti 6.6, med største anta 10 eks. sett den På høsten observert.i. periuden 14.8 ti med største anta 5-8 eks. sett 14.8 og 15.8 og 7 eks. sett den 27.8 og Heio (P. apricaria) På våren be ett eks. sett den observasjoner på høsten meom 3.9 og 24.10, med maksimumanta eks. den 3.9. ~undrao (P. squataroa) 6 observasjoner på høsten meom og 24.10, og med største anta sett med 9-10 eks.

20 14 Vipe (V. vane1us) Hekker. Observer-t dagj,g i perioden O. 4 ti 6.6, med største anta fra 35~40 eks. i perioden 24.5 ti observasjoner på høsten, i det eks. be observert 11.9, 3-4 eks. den 23.10, mens 2-3 eks. be sett Steinvender (A. interpres) Hekker. Observert regemessig meom 2.5 og 6.6, med største anta 6 ind. den høstobservasjoner i det 15. eks b~ sett 11.9 og 4-5 eks. be sett Ternrnincksnipe (C. ternrninckii) 2 eks. observert Dvergsnipe (C. minuta) 3 observasjoner på høsten, i det 2 eks. be sett 21.8, 2-3 eks. den 11.9 og eks. be sett den Fjærepytt (C. maritma) 20 eks. sett den Myrsnipe (C. apina) vårobservasjon i det eks. be sett den observasjoner på høsten meom 14.8 oy 31.10, med største anta 34 eks. den 9.10 og 25 eks. den Poarsnipe (C. canutus) 5 observasjoner i perioden 28.8 ti 12.9 med største anta 11.9 med eks. og 23 eks Sandøper (C. aba) eks. observert på sørodden den RØdstik (T. totanus) Hekker. Observert første gang 11.4, deretter regemessig fram ti 6.6. Største anta eks. sett den 2.5. På høsten regemessig fra 14.8 ti 30.10, med største anta eks. den 29.8 og eks. den Guttsnipe (T. nebuaria) Observert regemessig meom 14.8 og 12.9, med største anta 3-5 eks. sett den Strandsnipe (T. hypoeucos) Regemessig observert meom 14.8 og 12.9, med største anta i første de av perioden eks. be sett 20.8 og eks. sett både 14.8 og Lappspove (L. apponica) eks. sett den Storspove (N. arquata) Regemessig observert i perioden 11.4 ti 2.5, samt en observasjon av et enketindivid den Største anta på våren, 50 eks. be sett den og 11.9, med største anta 8 eks. den Rugde (S. rusticoa) eks. sett den observasjoner på høsten meom Enketbekkasin (G. gainago) H~kker. I at o ind. observert 10.4, deretter regemessig i mindre anta fram ti 6.6. På høsten observert regemessig fra 14.8 ti med største anta mot

21 15 sutten av perioden. Største anta føgeig eks. den 23.10, eks og eks Tyvjo (S. parasitticus) Uregemessig hekkefug. 1-2 eks. observert regemessig fra 23.5 ti 6.6. Kun to observasjoner på høsten, nemig den 21.8 og 22.8, begge av enketindivider. Såve mørk som ys fase er observert. Hettemåke (L. ridibundus) Hekker. Regemessig observert i tida o.4 ti 6.6, med største anta sett 12.4 med 40 eks. 5 observasjoner på høsten meom 14.8 og 9.10, med største anta 9.10, med individer. Sidemåke (L. fuscus) Hekker. Reguær i perioden 10.4 ti 6.6 på våren, og fra 13.8 ti 12.9 på høsten. største anta observert og 22.8 med minst 35 eks. Gråmåke (L. argentatus) Hekker. Reguær i perioden 10.4 ti 6.6. På høsten observert i perioden 13.8 ti 30.10, normat med fra eks. Spesiet store ta be observert 18.9 og 19.9, da fere sidesteng sto i området rundt Akerøya. I og med at minst 1000 eks. be sett rundt øya i disse dager, må en stor de av distriktets gråmåkebestand ha hatt tihod der i nevnte dager. Svartbak (L. marinus) Hekker. Reguær på våren i perioden 10.4 ti På høsten observert i varierende anta fra ti 31.10, og med største anta eks. 4. 9, eks og eks. den Fiskemåke (L. canus) Hekker. Reguær i perioden ti 6.6. På høsten observert i perioden ti med største anta 200 eks. den 28.8 og og eks. den Krykkje (R. trida ctya) eks. sett sør for Akerøya den Makreterne (S. hirundo) Hekker. Observert i et anta av eks. i perioden ti største anta på høsten be sett den med 50 eks., deretter regemessig i ite anta fram ti 5.9. RØdnebbterne (S. paradisaea) Fåtaig hekkefug. På grunn av vanskeige observasjonsforhod er kun 2 eks. sikkert bestemt den Artens status som årig hekkefug er imidertid å anse som sikker i hvert fa fra og med Terne sp. (Sterna sp.) Ubestemte eks. av rødnebbterne/makreterne, for det meste ungfug, be sett i et anta av 1-2 eks. het fram ti 9. 10, da eks. hodt seg ved Ferskvannsdammene.

22 16 Akefug sp. (Aca/Uriat To høstobservasjoner, i det hee 10 eks. be sett den 11.9 og eks. be sett den Ringdue (C. paumbus) 11 observasjoner på våren i perioden 11.4 ti 27.5, med største anta i første de av perioden. største anta 90 eks. be sett den observasjoner på høsten, idet eks. be sett den og 30.10, mens eks. be sett den Tyrkerdue (S. decaocto) 2 vårobservasjoner, begge av enketindivider den 24.5 og Turtedue (S. turtur) eks. be observert den 24.5 og GjØk (C. c anorus) Hekker. Reguær i mindre anta i perioden ti 6.6 på våren, med største anta 5-7 eks. 3.6 og 4. 6, samt 3-5 eks. i perioden24.5 ti 6.6. På høsten be enketindivider sett 5 ganger fra 21.8 ti 5.9. Hornuge/Jorduge (Asio sp.) ubestemt eks. be sett den Hornuge (A. otus) 4 observasjoner, ae av enketeks. i perioden 12.4 ti Jorduge (A. fammeus) 2 observasjoner av enketindivider på vår~n, henhodsvis 11.4 og Pereuge (A. funereus) eks. innfanget og merket den Tårnseier (A. apus) Observert fåtaig på våren i perioden 23.5 ti 6.6. største anta O eks. sett 26.5 og 30.5, samt 8 eks. den høstobservasjoner, i det eks. be sett 14.8 og O eks. den Vendehas (J. torquia) sett 3.9 og høstobservasjoner, i det eks. be Grønnspett (P.viridis) Ny art for Akerøya i En grønnspett som be sett den 29.8 representerer det første sikre funn på øya, i det tidigere kun har vært muig å anføre observasjonene ti grønnspett/ gråspett (Picus sp.). Sandsvae (R. riparia) På våren be 2 eks. sett den 25.5, mens det på høsten be sett 4-5 eks. den Låvesvae (H. rustica) Observert fåtaig på våren i perioden 24.5 ti 6.6, med største anta 8-10 eks. sett den 5.6, samt 5-8 eks. den 6.6. På høsten be arten observert i perioden 21.8 ti 5.9, med største anta eks. den 21.8 og 15~18 eks. den Taksvae (D. urbica) Observert fåtaig på våren i perioden 31.5 ti 6.6, med største anta 8-10 eks. sett den 6.6. På høsten obser-

23 17 vert i periodene 14.8 ti 15.8 og 28.8 ti 29.8 i større anta. Største anta minst 180 ind. be sett den 28.8, ind. den 29.8 og ind. den Sangerke (A. arvensis) Hekker. På våren observert i perioden 11.4 ti 6.6 i et anta av 5-10 eks. På høsten observert regemessig fra 14.8 ti 31.10, med største anta eks. den Trepiperke (A. triviais) Observert i ite anta i perioden 28.8 ti 12.9, med størs~e anta 4 eks. den Heipiperke (A. pratensis) Hekker. Observert i større anta på våren i perioden 10.4 ti 6.6, med største anta i perioden 24.5 ti 6.6 med eks. På høsten reguær i perioden 13.8 ti 31.10, med hovedttekk primo/medio september. Maks. anta eks. den Skjærpiperke (A. spinoetta) Hekker. Reguær i perioden 10.4 ti 6.6 på våren. På høsten observert i perioden 13.8 ti , med hovedtrekk medio oktober. største anta eks. den 9.10 og Guere (M. fava) På høsten observert i perioden 13.8 ti 5.9, t med største anta minst 200 eks. den Linere (M. aba) Hekker. Observert på våren i perioden ~0.4. ti 6.6, med hovedtrekk medio apri. Største anta 100 ek~.. ~en 13.4 ti På høsten observert i større anta fra 13.8 ti 12.9, deretter fåtaig fram ti Hovedtrekket foregikk med~o/utimo! : august, og med største anta minst 100 eks. den 14.8 og 15.8, samt eks. den Tornskate (L. courio) Sannsynig hekkefug. På våren observert fra 29.5 ti 31.5, ae observasjoner av enketindivider. fåtaig fra 14.8 ti 5.9, med største anta 4 eks. den På høsten Varser (L. excubitor) På våren be 2 eks. sett i perioden 11.4 ti 15.4, mens eks. be sett den den På høsten be eks. sett Stær (S. vugaris) Hekker. På våren observert i perioden 10.4 ti 6.6, med største anta minst 100 eks. den.s og 2.5. be 200 eks. sett den Kaie (C. rnonedua) På høsten 2 vårobservasjoner, i det eks. be sett den 13.4 og 2 eks. den På høsten foreigger 4 observasjoner fra oktober, med største anta eks. sett den Kråke (C. corone cornix) Hekker. Reguær i perioden 11.4 ti 6.6

24 på v åren. 18 På høsten observert i perioden 13.8 ti 30.10, med tyd e ig trekkaktivi tet utimo oktober, da eks. be sett den 23.10, e ks. den og eks. den Ravn (C. corax) På våren be eks. sett i pe rioden t i 15. 4, samt den På høsten foreigger 3 observa s j oner, i det eks. be sett 14.8 og 2.10, mens 3 eks. be sett Sidensvans (B. garruus) 3 eks. be s e t t den Gjerdesmett (T. trogodytes) På v åren observert i perioden 11.4 t i 27.5, med hovedtrekk medio apri. største anta 50 eks. be sett den og I ikhet med de fes t e andre _passer rundt Osofjorden, b e det obser vert og ringmerket uvanig mange gjerdesmetter høsten 1976 på Ak e r øya. Såedes be det bare på høsten fanget og merket 77 eks, og i øpet av hegen 9.10 ti ae ne hee 32 eks. De første eks. viste seg 5.9, da eks. be fanget, og trekket hadde ennå ikke kuminert unde r siste besøk på øya den Største anta eks. be sett den , og På diagrammet ti høyre er observasjonene og ringmerkingstaene for hver heg summert o g a v me r ket på y-aksen. Det framgår tyde i g at hovedtrekket fant sted medio/utimo oktober, og sannsynigvis et stykke i nn i november måned O s ept. okt. O Tot. obs. ind pr. he g ~ Tot. ant. merkede ind. pr. h e g. J ernspurv (P. moduaris) På vår e n obser vert i perioden ti 16. 4, med største anta 50 eks. den o g 40 eks. den På høsten observert i perioden 18.9 ti 24.10, med hovedtrekk medio september. største anta eks. be sett den S i vsanger (A. schoenobaenus) eks. be fange t og merket den RØrsanger (A.scirpaceus) eks. b e fanget og me rke t den 4.6. "

25 Hauksanqer (S. nisoria.} innfanget og merket den Hagesanger (S. borin) 19 2 ;t"uger i sitt første kaenderår be På våren be arten observert 9 ganger i tidsrommet 26.5 ti 6.6, med største anta 4-5 eks. sett den 6.6 På høsten be arten observert i perioden ti 18.9, med hovedtrekk utimo august. StØrste anta 3-4 eks. sett den Munk (S. atricapia) Observert fåtaig i perioden 25.5 ti 6.6. største anta 3 eks. sett den På høsten observert i perioden ti i mindre anta. Da arten eksponerer seg ite i fet er trekkforøpet vist gjennom diagrammet over anta merkede individer. Dette viser at trekket viser en tydeig topp fra sutten av september og ut ti sutten av oktober. største anta 6-8 eks. sett den n Munk aug. sept. okt. Anta merkede eks. pr. uke. Tornsanger (S. communis) På våren observert fra 29.5 ti 6.6 med hovedtrekk primo juni. største anta eks. sett 31.5 og 6.6. På høsten be arten observert fra 14.8 ti 3.9. MØer (S. curruca) Observert i perioden 24.5 ti 6.6 på våren, med største ant a eks. sett den 6.6. På høsten observert fra 14.8 ti 18.9, med hovedtrekk utimo august. Også denne arten eksponerer seg ofte ite i fet, og i diagrammet er vist trekkforøpet ut fra anta merkede eks. pr. heg (uke). sett den største anta eks. O Møer aug. sept. Anta merkede eks. pr. uke.

26 Anta observerte individer or. uke. Løvsanger (P. trochius) Vår Høst 800 Minimum 80 Maksimum mai juni aug. sept. okt. Anta observerte individer pr. dag. Anta observerte individer pr. uke (heg). Observert i større anta på vårtrekk i perioden 24.5 ti 6.6, med hovedtrekk utimo mai. Største anta minst 1000 eks. sett den På høsten observert i mindre anta i perioden 14.8 ti 2.10, med største anta eks. sett den Hovedtrekket foregikk i månedsskiftet august/september. Diagrammene viser artens dågige henhodsvis ~kentige totat observerte anta. Gransanger (P. coybita) Observert fåtaig på våren i perioden 11.4 ti 15.4, dessuten be eks. innfanget og merket den 6.6. største anta 5 eks. observert den På høsten observert i perioden 2.10 ti i ite anta. Største anta 3 eks. observert den Fugekonge (R. reguus) Observert i større anta på våren i perioden 10.4 ti 2.5, med største anta minst 1000 eks. sett den Hovedtrekket på våren syntes å foregå medio apri. På høsten be arten observert i perioden 28.8 ti 31.10, med hovedtrekk medio/utimo oktober. Største anta eks sett og Diagrammet viser høsttrekkets forøp ved anta observerte individer pr. uke (heg) f aug. sept. okt.

27 21 Hagefuesnapper (F. hypoeuca) 4 vårobservasjoner i perioden 29.5 ti 1.6, med største anta 4-5 eks. sett den På høsten observert i perioden 20.8 ti 18.9, med største anta 4-5 eks. sett den Grå fuesnapper (M. striata) 2 vårobservasjoner, begge av 2 eks. den 2.6 og 3.6. På høsten observert 3 ganger, ae enketeks. i perioden 21.8 ti Buskskvett (S. rubetra) Observert 2 ganger på våren, i det eks. be sett 12.4 og På høsten observert 5 ganger i perioden 14.8 ti 4.9, med største anta eks. sett den Steinskvett (O. oenanthe) På våren observert i perioden 12.4 ti 6.6, med hovedtrekk medio apri. største anta minst 150 eks. sett den 15.4, samt 100 eks. den På høsten sett i perioden 14.8 ti 18.9, med hovedtrekk utimo august. største anta eks. sett den 22.8, samt eks. den Svart rødstjert (P. ochrurus) 2 funn på våren, i det eks. be innfanget og ringmerket henhodsvis 12.4 og Rødstjert (P. phoenicurus) Observert i mindre anta under vårtrekket i perioden 25.5 ti 6.6, med største anta 3-4 eks. Jen 5.6 og 6.6. Opptrer i større anta på høsttrekket i perioden 14.8 ti 19.9, med hovedtrekk utimo august. største anta eks. be sett den aug. sept. Anta observerte eks. pr. uke. Rødstrupe (E. rubecua) Opptrer svært vanig på vårtrekket fra 10.4 ti 2.5, med hovedtrekk medio apri. Største anta 400 eks. sett den 12.4 og 200 eks. den På høsten observert i perioden 28.8 ti 31.10, med hovedtrekk utimo oktober. Som det går fram av diagrammet på neste side, var det også antydning ti en sekundær trekktopp medio september. Det at hovedmengden av fug trakk såpass sent som i sutten av oktober måned er uvanig, da rødstrupene vanigvis har sitt hovedtrekk over Akerøya i sutten av september ti begynnesen av oktober. Største anta eks.

28 22 Diagrammet viser anta rødstruper som er observert på Akerøya under ukesperioder høsten aug. sept. okt. Gråtrost (T. piaris) Sannsynig hekkefug. Observert i 30 mindre anta i perioden 11.4 ti 6.6, med største anta 40 eks. sett den Fåtaig på høsttrekk i perioden 14.8 ti 31.10, med hovedtrekk utimo oktober. Største anta eks. observert den 23.10, men høsttrekket hadde sannsynigvis ikke kuminert under siste besøk ved stasjonen. Diagrammet ti høyre viser anta observerte eksemparer pr. uke. '" aug. sept. okt. Ringtrost (T. torquatus) 2 vårobservasjoner, i det 2 eks. be sett den 11.4 og eks. den På høsten observert gang, i det eks. be sett den Svarttrost (T. merua) O 5 På våren observert i perioden 11.4 ti 6.6, med største anta 40 eks. 50 sett i tidsrommet 13.4 ti På høsten observert i ite anta fra 14.8 ti 31.10, med størst 30 anta eks. sett den Hovedtrekk syntes å foregå 20 medio/utimo oktober, som det O framgår av diagrammet ti høyre over anta observert eks. pr. uke aug. sept. okt.

29 23 Rødvingetrost (T. iiacus) Observert i tidsrommet 11.4 ti 2.5 på våren, med største anta 100 eks. sett den Opptrådte i mindre anta på høsttrekket fra 14.8 ti 3.10, deretter i større anta fram ti Hovedtrekket foregikk medio/utimo oktober, med største anta eks. sett den aug. sept. okt. Måtrost (T. phiomeos) Obse rvert på vårtrekk i perioden 10.4 ti 2.6, med største anta 60 eks. 200 sett d en 14.4 samt 50 eks. den På høsten observert i perioden ti 31.10, med hovedtrekk medio/ utimo oktober. Største anta eks. sett den aug. sept. okt. Duetrost (T. viscivorus) 4 observasjoner på våren i dagene 11.4 ti eks. be sett den 11.4, eks. h enhodsvis 13.4 og 14.4, mens hee 12 eks be sett den Stjertmeis _ (A. caudatus) E~ fokk på 20 eks. ~vorav samtige be fanget og ringmerket, be observert den , mens fokker på 15 eks. be sett og 31.10, da 19 eks. be ringmerket. Svartmeis (P. ater) 4 eks. be observert den Båmeis (P. caerueus) På våren observert 4 ganger i perioden ti 16.4 i et anta av 1-2 eks. På høsten foreigger kun en

30 24 observasjon, i det eks. be sett den Båmeis/KjØttmeis (Parus sp.) eks. be hørt den 2.10, men kunne bare bestemmes ti båmeis/kjøttmeis. KjØttmeis (P. major) 6 observasjoner på våren i tidsrommet 11.4 ti 24.5, ae i et anta av 1-2 eks. 4 høstobservasjoner fra 21.8 ti 30.10, med største anta 5 eks. sett den Trekryper (C. famiiaris) 5 observasjoner i tidsrommet 12.4 ti 16.4 på våren, med største anta 6 eks. sett den På høsten observert i perioden 18.9 ti 30.10, med antydning ti en trekktopp utimo oktober, i føge diagrammet over anta ringmerkede individer pr. uke i høstsesongen. Største anta 3-4 eks. sett den sept okt. Gråspurv (P. domesticus) sett den 11.4 og vårobservasjoner i det eks. be Bokfink (F. coeebs) 35 Observert i perioden 11.4 ti 2.5 på våren, med største anta 250 eks.den.4 samt 100 eks. den På høsten observert i mindre anta i tidsrommet 18.9 ti 31.10, med hovedtrekk primo oktober. Største anta eks. sett O sept. okt. BjØrkefink (F. montifringia) På våren observert i perioden 11.4 ti 2.5, med største anta 50 eks. sett 13.4 og 14.4, samt 40 eks. den Høsttrekket foregikk i perioden 28.8 ti 31.10, med en mindre trekktopp utimo august, og hovedtrekk medio/utimo oktober. største anta eks. sett den

31 Diagrammet ti høyre viser anta observerte bjørkefinker pr. ukesperiode høsten gjennom Bjørkefink aug. sept. okt. Grønnfink (C. choris) Observert i perioden 11.4 ti 18.4 på våren, med største anta eks. sett den På høsten observert i mindre anta i perioden 14.8 ti 3.10, deretter i større anta fram ti Hovedtrekket synes å foregå medio oktober, med største anta eks. den GrØnnsisik (C. spinus) På våren observert i perioden 12.4 ti 17.4, med største anta 30 eks. sett den 12. 4, samt eks. sett På høsten observert fra o Grønn;Eink aug. sept. okt. Grønnsisik ti 31.10, med hovedtrekk medio oktober. 20 største anta eks. sett den Stiits (C. cardueis) 2 observasjoner i det eks. be sett den 13. 4, mens 2 eks. be sett den Bergirisk (A. favirostris) På våren observert i perioden ti.s, med 3tØrste anta 50 eks. sett den 13.4, samt 40 eks. sett den På høsten observert i perioden 14.8 ti , med største anta eks aug. sept. okt. Bergirisk

32 26 observert den Hovedtrekket synes å foregå medio/utimo oktober, men som hos tornirisken er det antvdning ti en sekundær trekktopp i august/september (se nedenfor). Tornirisk (A. cannabina) På våren observert i perioden 10.4 ti 6.6, med største anta 50 eks. sett i 250 tiden 24.5 ti På høsten be arten observert i perioden 14.8 ti 23.10, 200 med to dominerende trekktopper. Den 150 første av disse foregikk medio/utimo august, den andre medio oktober. I tidsrommet meom disse var det, som det framgår av diagrammet, ingen observasjoner av tornirisk i hega 17.9 ti 19.9, mens det i hega 24.9 ti 26.9 ikke var dekning ved stasjonen aug. sept. okt. Gråsisik (A. farnrnea) Observert i perioden 11.4 ti 1.5 på våren, med største anta 30 eks. den På høsten observert i perioden 18.9 ti 31.10, med største anta minst 200 eks. sett den Rosenfink (C. erythrinus) eks. av en ettårig rosenfink be innfanget og ringmerket den 2.o, og samme individ be kontroert den o.o. Dompap (P. pyrrhua) 4 observasjoner på våren i perioden 11.4 ti 18.4, i det enketeks. be sett 11.4, 13.4 og 18.4, mens 2 eks. be sett den På høsten be arten observert 3 ganger i perioden 3.10 ti 31.10, med største anta 3 eks. sett den Guspurv (E. citrinea) Observert på vårtrekk 11.4 ti 2.5, med største anta 10 eks og På høsten observert i perioden 20.8 ti 31.10, med største anta 8-10 eks. sett og Sivspurv (E. schoenicus) På våren observert fra 11.4 ti 1.6, med største anta 40 eks. sett den På høsten observert i perioden 21.8 ti 31.10, med hovedtrekk primo oktober. Største anta minst 20 eks. sett 2.10 og Lappspurv (C. apponicus) 2 høstobservasjoner, i det 5 eks. be sett den

33 og eks. den 5.9. SnØspurv (P. nivais) 2 observasjoner på høsten, i det eks. be sett og eks. be sett den 3.o. Stær (Sturnus vugaris)

34 28 RINGMERKINGSOVERSIKT FOR AKERØYA ORNITOLOGISKE STASJON 1976 MORTEN NILSEN, Totat be det i 1976 innfanget og merket 2032 fug ved stasjone~, fordet p å 57 forskjeige arter. I ringmerkingsrutinen inngår også som vanig kjønns- og adersbestemmese, samt måing av maksimum vingeengde, vekt og fettaveiring i gropen bak brystbeinet. Ringrnerkingstaene for 1975 er også tatt med i oversikten. ART ORRFUGL (L. tetrix) SANDLO (C. hiaticua) DVERGSNIPE (C. rninuta) MYRSNIPE (C. apina) RØDSTILK (T. totanus) STRANDSNIPE (T. hypoeuca) ENKELTBEKKASIN (G. gainago) GRÅMÅKE (L. argentatus) GJØK (C. canorus) HORNUGLE (A. otus) PERLEUGLE (A. funereus) VENDEHALS (J. torquia) FLAGGSPETT (D. major) LÅVESVALE (H. rustica) TREPIPLERKE (A. triviais) HEIPIPLERKE (A. pratensis) SKJÆRPIPLERKE (A. spinoetta) GULERLE (M. fava) LINERLE (M. aba) TORNSKATE (L. courio) VARSLER (L. excubitor) STÆR (S. vugaris) KRAKE (C. corone cornix) SIDENSVANS (B. garruus) GJERDESMETT (T. trogodytes) JERNSPURV (P. rnoduaris) SIVSANGER (A. schoenobaenus) RØRSANGER (A. scirpaceus) GULSANGER (H. icterina) O O

35 29 ART HAUKSANGER (S. nisoria) HAGESANGER (S. borin) MUNK (S. atricapia) TORNSANGER (S. communis) MØLLER (S. curruca) LØVSANGER (P. trochius) GRANSANGER (P. coybita) FUGLEKONGE (R. reguus) HAGEFLUESNAPPER (F. hypoeuca) GRÅ FLUESNAPPER (M. striata) BUSKSKVETT (S. rubetra} STEINSKVETT (0. oenanthe} SVART RØDSTJERT (P. ochrurus) RØDSTJERT (P. phoenicurus) RØDSTRUPE (E. rubecua) BLÅSTRUPE (L. svecica) GRÅTROST (T. piaris) RINGTROST (T. torquatus) SVARTTROST (T. merua) RØDVINGETROST (T. iiacus) MÅLTROST (T. phiomeos) STJERTMEIS (A. caudatus) SVARTMEIS (P. ater) BLÅMEIS (P.caerueus) KJØTTMEIS (P. major) TREKRYPER (C. famiaris) BOKFINK (F. coeebs) BJØRKEFINK (F. montifringia) GRØNNFINK (C. choris) GRØNNSISIK (C. spinus) BERGIRISK (A. favirostris) TORNI~ISK (A. cannabina) GRÅSISIK (A. fammea) ROSENFINK (C. erythrinus) DOMPAP (P. pyrrhua) GULSPURV (E. citrinea) SIVSPURV (E. schoenicus) Totat 66 forskjeige arter. Sum: O O

36 30 GJENFUNN RAPPORTERT I 1976 AV FUGL MERKET VED STASJONEN OLE JØRGEN HANSSEN, Kråke (Corvus corone cornix) Stat Vit o pu x Tiser (58.59'N-0.57'E) Østfod, Norge 10 km. SSE. Stat Vit Stat Vit Stat Vit o pu Utgårdskien (59.05'N-10.53'E) Østfod, Norge 3 km. N. o pu x samme sted $ 2k x samme sted. Jernspurv (Prunea moduaris) Stat Vit $ 2k x FoksrØd (59.08'N-0.14'E) Vestfod, Norge 40 km. WNW. Løvsanger (Phyoscopus trochius) Zoo Mus BB $ 2k X Erken (59.59'N-18.17'E) Norrtåje, Sverige 450 km. ENE. RØdstrupe (Erithacus rubecua) Stat Vit Zoo Mus CB Zoo Mus CB $ 2k x Suy s/loire (47.46'N-2.22'E) Frankrike 1380 km. SSW. $ 2k v Hae Kempen (51.26'N-4.49'E) Begia 930 km. SW j 2k x Lesie (56.12'N-3.14 'E) Skottand 890 km. WSW.

37 Svarttrost (Turdus merua}. 31 Stat Vit Stat Vit $ 2k+ F x Starup (55.13'N-10.33'E) Danmark 420 km. s. $ 2k+ F Arsta Havsbad (59.05'N-18.10'E Sverige 420 km. E. Hagefuesnapper (Ficedua hypoeuca). Zoo Mus BB $ 2k+ M v Jøssingehavn (58.19'N-6.2'E) Rogaand, Norge 250 km. WSW. KONTROLLER AV FUGL MERKET UTENFOR STASJONEN GJORT I Gjerdesmett (Trogodytes trogodytes) Arnhem E $ k Schirmonnigkoog (53. 29'N- 6.12'E) Nederand V k Gransanger (Phyoscopus coybita) Hegoand AE $ 2k Osterwohd (54. 10'N-9. 13'E Scheswig Hostein, Tyskand V 2k Fugekonge (Reguus reguus) Gdansk MA $ k M Bukowo (54.2'N-16.17'E) Koszain, Poen X M Anvendte symboer pu = dununge, reirunge k = fygedyktig fug i sitt første kaenderår. k+ = fug av ubestemt eer ubestemmeig ader, minst første kaenderår. 2k = fug i sitt andre kaenderår. 2k+ = fug i sitt andre kaenderår eer edre osv. o = merket i eer ved reir i sitt

38 32 $ + X V M F = merket uten tiknytning ti reiret, hjemsted ukjent = skutt eer på annen måte drept av menneske. - funnet syk, død eer skadd og senere død. = kontroert, dvs. fanget evende og suppet med ring = hann = hunn Svartmeis (Parus ater)

39 33 BIOMETRISKE MÅL FOR NOEN UVANLIGE RINGMERKINGSARTER FANGET VED AKERØYA ORNITOLOGISKE STASJON I OLE JØRGEN HANSSEN. I Øpet av 1976 be det på Akerøya fanget 6 fugearter, hvor materiaet vedrørende biometriske må for norske funn er svært mangefut. Måene som derfor pubiseres her er fritt tigjengeige for enhver som vi benytte de i pubikasjoner, dersom kide oppgis. For vingeengden er benyttet maksima vingeengde, beskrevet i Svensson (1970) side 12. Tars og nebb er måt med passer og bestemt ti nærmeste O. mm. på inja, mens haeengde er måt med myk pastinja ti haeroten. Veiing er i de feste tifeer utført med Pesoa fjærvekt, 50 grams kapasitet med inndeing 0.5 gram. Veieresutatet er da interpoert ti nærmeste O. g. Det er benyttet vanig må med stoppekant. ART ALDER og KJØNN VINGE NEBB TARS HALE VEKT KODE mm. mm. mm. $ mm. g. Orrfug k hunn o MN (Lyrurus tetrix) Sivsang:er k X (Accrocepha1us schoenobaenus) Hauksang:er k+ X 91. o k X (Syvia nisoria) Svart rødstjert 2k+ hunn 81. o k+ hunn (Phoenicurus ochrurus) Ring:trost 3k+ hann (Turdus torquatus) Rosenfink k X 81. o (Carpodacus erythrinus) MN MN MN MN MN MN GL $) Ae måene. på nebbengde er tatt fra nebbspiss ti pannen. De feste kider oppgir imidertid nebbengde på orrfug tatt fra nebbspiss ti nesebor, og dette mået var her 15.0 mm.

Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste.

Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste. størrelser Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste. Denne listen skal i utgangspunktet følges. Det finnes noen tilfeller

Detaljer

~APPORTSERIEo Nr. 9, 1980

~APPORTSERIEo Nr. 9, 1980 ~APPORTSERIEo Nr. 9, 1980 Virksomheten ved Akerøya Ornitoogiske Stasjon 1979 I=IUNE G. BOSV (re d) "C',~... -... " ' ~... -~' :: :~ ~:: :-::-:-;_... ~ ( '... _ ",~... :- '-.',.,".c:r... cå. K."...L,CA.\.

Detaljer

Fuglelivet i området Gjersrud Stensrud-Maurtu. Tilleggsdata. Sammenstilt av Simon Rix og Håkan Billing. Gjersrudtjern. Stensrudtjern.

Fuglelivet i området Gjersrud Stensrud-Maurtu. Tilleggsdata. Sammenstilt av Simon Rix og Håkan Billing. Gjersrudtjern. Stensrudtjern. Fuglelivet i området Gjersrud Stensrud-Maurtu Tilleggsdata Gjersrudtjern Stensrudtjern Maurtu Alle foto Håkan Billing Sammenstilt av Simon Rix og Håkan Billing Tillegg til kartlegging i 2011 I 2011 foretok

Detaljer

Fugler på Tjeldstø 2003

Fugler på Tjeldstø 2003 Fugler på Tjeldstø 2003 Av Julian Bell Følgende rapport er stort sett basert på mine egne observasjoner (95 observasjonsdager) samt opplysninger fra nettsiden Fugler i Hordaland (http://cyberbirding.uib.no/nof/)

Detaljer

Årsrapport Sundåsen 2013

Årsrapport Sundåsen 2013 Årsrapport Sundåsen 2013 Foto: Terje Axelsen Totalt 127 arter observert i løpet av året. Av disse 4 nye: sandlo, skogsnipe, grønnstilk, nattergal, møller, tornsanger, lappspurv og snøspurv. Artslisten

Detaljer

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune NOF avd Bergen Lokallag er en forening bestående av alt fra folk med fugler som hobby til utdannete biologer/ornitologer. Etter oppfordring tar

Detaljer

Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Hordaland Foreningen for fuglevern

Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Hordaland Foreningen for fuglevern Noregs vassdrags- og energidirektorat Deres ref. Deres kontaktperson Vår ref. Vår kontaktperson Dato 201202844-7 Steinar Pettersen 003/09-2015 Lars Ågren 07.09.2015, avdeling Hordaland Søknad om konsesjon

Detaljer

Tjeldstø Antall arter hver måned på Tjeldstø. Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec

Tjeldstø Antall arter hver måned på Tjeldstø. Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Tjeldstø 2004 Følgende rapport er basert stort sett på mine egne observasjoner (123 observasjons dager) samt opplysninger fra nettsiden fugler i Hordaland, Egil Frantzen s liste over Tjeldstø observasjoner

Detaljer

Fuglelivet ved Miletjern Nedre Eiker 1996-2008

Fuglelivet ved Miletjern Nedre Eiker 1996-2008 Fuglelivet ved Miletjern Nedre Eiker 1996-2008 Morten Halmrast Mjøndalen oktober 2008 Grunnlaget for denne rapporten er blitt til ved hjelp av mange års ringmerkingsaktivitet og registreringer av fuglelivet

Detaljer

VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT

VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT 2002 MORTEN GÜNTHER Tranefamilie i Pasvikdalen Foto: M. Günther Vannfugltellinger i Pasvik naturreservat 2002 av Morten Günther Innledning Vårtellingene av vannfugl

Detaljer

F O R V A L T N I N G S P L A N

F O R V A L T N I N G S P L A N Gårdsparken FORVALTNINGSPLAN 2004 Registrerte viltarter i Gårdsparken, Bergen 2001 Sammen med det tilstøtende Rambjøra landskapsvernområde kan Gårdsparken skilte med en av

Detaljer

Store Færder Ornitologiske Stasjon 2007.

Store Færder Ornitologiske Stasjon 2007. Store Færder Ornitologiske Stasjon 2007. Året 2007 har vært meget bra for stasjonen. Vi har hatt en god bemanning, spesielt på høsten, og vi har fått gjort en del ting som har stått på tapetet i en del

Detaljer

Fugleregistreringer i Nordre Øyeren naturreservat i gråor- og heggeskogsområdene på øyene Kusand og Gjushaugsand

Fugleregistreringer i Nordre Øyeren naturreservat i gråor- og heggeskogsområdene på øyene Kusand og Gjushaugsand Fugleregistreringer i Nordre Øyeren naturreservat i gråor- og heggeskogsområdene på øyene Kusand og Gjushaugsand 2010 Løvsanger. Foto Per Morten Groth Feltarbeid ved Ståle Dahlberg og Per Morten Groth

Detaljer

Status fugleobservasjoner Hegstad beitemark, Fiskumvannet, Øvre Eiker 2015

Status fugleobservasjoner Hegstad beitemark, Fiskumvannet, Øvre Eiker 2015 Status fugleobservasjoner Hegstad beitemark, Fiskumvannet, Øvre Eiker Steinar Stueflotten Drammen, 04.12.15 sstuef@broadpark.no Denne rapporten summerer opp status vedrørende fugleobservasjoner gjort i

Detaljer

Vårtrekket 2008. Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Nedbør

Vårtrekket 2008. Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Nedbør Vårtrekket 2008 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Medlemmene av Norsk Ornitologisk Forening har vært aktive siden opprettelsen av det første lokallaget i Troms midt på1970-tallet,

Detaljer

FUGLEREGISTRERINGER VED SALMIJÄRVI I PASVIK

FUGLEREGISTRERINGER VED SALMIJÄRVI I PASVIK FUGLEREGISTRERINGER VED SALMIJÄRVI I PASVIK RESULTATER FRA 2002 OG 2003 av Morten Günther Haukugle (Surnia ulula) ved Skrøytnes, Sør-Varanger Foto Morten Günther 2002 1. Innledning I desember 2001 søkte

Detaljer

Status DNA-bank og spermsamling Norske hekkende arter - Alle ordener Sist oppdatert:

Status DNA-bank og spermsamling Norske hekkende arter - Alle ordener Sist oppdatert: Status DNA-bank og spermsamling Norske hekkende arter - Alle ordener Sist oppdatert: 09.11.2017 Totalt/OK 21 51353 29650 65 273 37 497 478 13 273 104 2859 1542 39 Ikke OK, prioritert 15 24 65 Ikke OK,

Detaljer

Status DNA bank og spermsamling Norske hekkende arter Alle ordener Sist oppdatert:

Status DNA bank og spermsamling Norske hekkende arter Alle ordener Sist oppdatert: Status DNA bank og spermsamling Norske hekkende arter Alle ordener Sist oppdatert: 03.04.2017 Totalt/OK 21 33194 19617 58 273 37 307 297 10 273 104 2703 1537 40 Ikke OK, prioritert 18 27 64 Ikke OK, ikke

Detaljer

STA V ANG ER 1\'1 U S E U }\'! SRI N G ~I E R K ING S ARBEID 1952

STA V ANG ER 1\'1 U S E U }\'! SRI N G ~I E R K ING S ARBEID 1952 STAVANGER MUSEUM ÅRBOK, ÅRG. (), S. - STA V ANG ER \' U S E U }\'! SR N G ~ E R K NG S ARBED Av HOLGER HOLGERSEN Også i viste Norges Amenvitenskapeige Forskningsråd sin forståese av ringmerkingens hetydning

Detaljer

Fuglelivet i Linnesstranda Naturreservat. Rapport 2005 av Jens Erik Nygård

Fuglelivet i Linnesstranda Naturreservat. Rapport 2005 av Jens Erik Nygård Fuglelivet i Linnesstranda Naturreservat. Rapport 2005 av Jens Erik Nygård 2005 ble det desidert beste året hittil, takket være en fantastisk innsats fra observatørene. Det ble observert hele 4 nye arter

Detaljer

NOTAT. 1. Borg 2 - Konsekvensutredning verdisetting. I Konsekvensviften skal naturtypene verdisettes, til «liten, middels, stor» jf.

NOTAT. 1. Borg 2 - Konsekvensutredning verdisetting. I Konsekvensviften skal naturtypene verdisettes, til «liten, middels, stor» jf. NOTT Oppdrag 1110438 Kunde Kystverket Notat nr. 00 Dato 2014/01/14 Til Fra Kopi Rambøll Dato 2014/01/14 Rambøll Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen N-0213 Oslo T +47 2251 8000 www.ramboll.no 1. org 2 - Konsekvensutredning

Detaljer

Hekkefugltaksering på Fautøya og Rossholmens vesttange

Hekkefugltaksering på Fautøya og Rossholmens vesttange Hekkefugltaksering på Fautøya og Rossholmens vesttange Sesongrapport 2010 Nordre Øyeren Fuglestasjon Innholdsfortegnelse Metodikk - revirkartering... 2 Fautøya - oppsummering... 4 Revirplott for Fautøya...

Detaljer

Midtsjøvann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen

Midtsjøvann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen Foto Google Street View Midtsjøvann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen 2009 2010 Av Morten Gaathaug Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Detaljer

Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008

Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008 Bastøy sett fra Horten (foto Svend Aage Madsen) Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008 Arild Andersen I løpet av 2008 (6.januar 7.desember) tok undertegnede 30 turer til en eller flere av de aktuelle

Detaljer

Norsk ornitologisk forening

Norsk ornitologisk forening Rapport 6-5 Bestandsovervåking ved Jomfruland og Lista fuglestasjoner i 4 Oddvar Heggøy, Jan Erik Røer, Ola Nordsteien, Aïda López Garzía & Oskar Kenneth Bjørnstad Norsk ornitologisk forening Bestandsovervåking

Detaljer

Trekkfuglene kommer tidligere omsider tilpasser de seg klimaendringene

Trekkfuglene kommer tidligere omsider tilpasser de seg klimaendringene Trekkfuglene kommer tidligere omsider tilpasser de seg klimaendringene Rob Barrett Siden slutten av 1970-tallet har Tromsø Museum samlet opplysninger om trekkfuglenes ankomst om våren. Registreringene

Detaljer

Årsrapport for Gjennestadvannet 2012

Årsrapport for Gjennestadvannet 2012 Årsrapport for Gjennestadvannet 2012 Totalt ble det registrert 144 arter hvor 4 var nye for området, nemlig: ærfugl, svartstork, svarthalespove og lappspove. Artslisten for Gjennestadvannet teller nå 210

Detaljer

Vår ref.: sak/268 Deres ref.: 20 I Dato: 19. august 2012

Vår ref.: sak/268 Deres ref.: 20 I Dato: 19. august 2012 NOF OA Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 975 615 308 Statens vegvesen Region øst leder@nofoa.no Medlemsrelatert: medlem@nofoa.no Økonomisk: kasserer@nofoa.no Vernesaker: naturvernkontakt@nofoa.no

Detaljer

Gamle fugleobservasjoner fra Rissa.

Gamle fugleobservasjoner fra Rissa. Gamle fugleobservasjoner fra Rissa. En gjennomgang av samlingene med utstoppede dyr, samt gammel litteratur ved Vitenskapsmuseet i Trondheim, er de viktigste kildene til opplysningene i dette dokumentet.

Detaljer

Årsrapport 1999. Ekskursjoner:

Årsrapport 1999. Ekskursjoner: Norsk Ornitologisk Forening Asker og Bærum Lokallag Postboks 111 1321 Stabekk Årsrapport 1999 Haslum 20/12-1999 Styret har i 1999 bestått av: Leder Terje Bøhler Kasserer Geoffrey Acklam Styremedlem Dag

Detaljer

Store Færder Ornitologiske Stasjon 2009

Store Færder Ornitologiske Stasjon 2009 Store Færder Ornitologiske Stasjon 2009 Av Per Kristian Slagsvold Her følger en liten gjennomgang av fugleåret på Store Færder Ornitologiske Stasjon 2009. Dette var det 47`ende året med ornitologiske undersøkelser

Detaljer

Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010

Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010 Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010 En oppfølging av undersøkelsene fra 1995 og 2000 Makrellterne. Foto Michael Hilditch Av Trond Aspelund Forord Undertegnede har på oppdrag

Detaljer

Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat

Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat Flom i gråor-heggeskogen i område Flagstadelva nord den 3. juni. Alle fotos: JB Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat Jon Bekken Oktober 2014 Biolog Jon Bekken,

Detaljer

Nærevann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen

Nærevann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen Foto Google Street View Nærevann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen 2009 2010 Av Morten Gaathaug Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Detaljer

Artsliste for Verdal kommune

Artsliste for Verdal kommune Artsliste for Verdal kommune utgitt av NOF, Verdal Lokallag foreningen for fuglevern september 1999 Tegnforklaring H Påvist hekkende ved funn av reir eller unger h Antatt hekkende p.g.a. hekkeadferd T

Detaljer

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN FELTBEFARINGER FOR VARANGER KRAFT / NORCONSULT AS NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN Våren 2005 Morten Günther og Paul Eric Aspholm Paul Eric Aspholm under befaring ved Langfjorden 7. april 2005 Del

Detaljer

Årgang 14 -Nr ULLERØY ORNITOLOGISKE STASJON

Årgang 14 -Nr ULLERØY ORNITOLOGISKE STASJON Årgang 14 -Nr.4-1984 Organ for Norsk Ornitologisk Forening - Avdeling Vest-Agder --- ULLERØY ORNITOLOGISKE STASJON Rapport om virksomheten 1981 R E. D A K S J O N E. L T Redaksjonen: Bernt K. Knutsen,

Detaljer

Forslag om vern av Flakstadmåsan i Nes og Ullensaker kommuner

Forslag om vern av Flakstadmåsan i Nes og Ullensaker kommuner Forslag om vern av Flakstadmåsan i Nes og Ullensaker kommuner Hortulan Ill. Trond Haugskott FORSLAG OM VERN AV FLAKSTADMÅSAN I NES OG ULLENSAKER KOMMUNER Høgmyrer (torvmyrer) er en truet naturtype på grunn

Detaljer

Østensjøvann naturreservat, Ås Kartlegging av fuglelivet, Av Hans Petter Kristoffersen. Foto Hans Petter Kristoffersen

Østensjøvann naturreservat, Ås Kartlegging av fuglelivet, Av Hans Petter Kristoffersen. Foto Hans Petter Kristoffersen Foto Hans Petter Kristoffersen Østensjøvann naturreservat, Ås Kartlegging av fuglelivet, 2009 2010 Av Hans Petter Kristoffersen Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo

Detaljer

Store Færder Ornitologiske Stasjon 2011

Store Færder Ornitologiske Stasjon 2011 Store Færder Ornitologiske Stasjon 2011 Av Per Kristian Slagsvold Blåtykknebb Guiraca caerulea hunn ringmerket på Store Færder 10 juli 2011. Foto: Stig Eide Her følger en generell gjennomgang av fugleåret

Detaljer

Norsk ornitologisk forening

Norsk ornitologisk forening Rapport 4-2014 Bestandsvariasjoner for terrestriske fugler i Norge 1996-2013 Norsk ornitologisk forening John Atle Kålås, Magne Husby, Erlend B. Nilsen & Roald Vang Bestandsvariasjoner for terrestriske

Detaljer

ARBOK / STAVANGER MUSEUM, ARG. 60(1950), S. 77-85

ARBOK / STAVANGER MUSEUM, ARG. 60(1950), S. 77-85 ARBOK / STAVANGER MUSEUM, ARG. 0(90), S. - STAVANGER MUSEUMS RNGMERKNGS ARBED 90 Av OLGER HOLGERSEN Utvikingen i aret som gikk, har va;rt tifredsstiende for sa vidt som fere nye medhjepere er kommet ti

Detaljer

FUGLER VED FISKUMVANNET 2004 av Terje Bakken ARTSOMTALE

FUGLER VED FISKUMVANNET 2004 av Terje Bakken ARTSOMTALE FUGLER VED FISKUMVANNET 2004 av Terje Bakken FUGLEÅRET 2004 145 arter er registrert ved Fiskumvannet i 2004. Det er ingen nye arter dette året. Fra loggboka i fugletårnet leser vi: Antallet registreringsdager

Detaljer

FUGLER VED VASSBUNN (BERGSJØ) MODUM KOMMUNE, BUSKERUD FYLKE

FUGLER VED VASSBUNN (BERGSJØ) MODUM KOMMUNE, BUSKERUD FYLKE FUGLER VED VASSBUNN (BERGSJØ) 1990-2005 MODUM KOMMUNE, BUSKERUD FYLKE Arve Olsen Geithus Registreringer. Registreringene av fugler ved Vassbunn i perioden 1990-2005 er gjort med varierende antall dager

Detaljer

FUGLELIVET I SØR-VESTRE DEL AV

FUGLELIVET I SØR-VESTRE DEL AV FUGLELIVET I SØR-VESTRE DEL AV TYRIFJORDEN OG BERGSJØ VURDERING AV VERNEVERDIER OG AKTUELLE TILTAK av Bjørn Harald Larsen Utgitt av Norsk Ornitologisk Forening, avd. Buskerud SAMMENDRAG Fuglelivet i sør-vestre

Detaljer

Norsk Ornitologisk Forening (NOF) avd. Buskerud

Norsk Ornitologisk Forening (NOF) avd. Buskerud Norsk Ornitologisk Forening (NOF) avd. Buskerud c/o Steinar Stueflotten N-3032 Drammen Telefon: 913 34 123 (+ 47) e-post: buskerud@birdlife.no internett: www.birdlife.no Deresref.: 201700791-6 kv/jfj Deres

Detaljer

Kollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009

Kollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009 Kollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009 Av Geir S. Andersen og Håkan Billing Foto Håkan Billing Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og

Detaljer

Fuglelivet ved Nosa, Lyseren, Enebakk kommune våren sommeren 2009

Fuglelivet ved Nosa, Lyseren, Enebakk kommune våren sommeren 2009 Fuglelivet ved Nosa, Lyseren, Enebakk kommune våren sommeren 2009 Ill. Trond Haugskott Det takserte området sommeren 2009 Trond Aspelund, Rune Christensen, Espen Støtterud-Christensen Tilleggsdata av Svein

Detaljer

Kartlegging av fugl ved området rundt Snipetjern

Kartlegging av fugl ved området rundt Snipetjern Vedlegg 3-2 TILLEGGSUTREDNING: Kartlegging av fugl ved området rundt Snipetjern Vedlegg nr. 3-2 til reguleringsplan for Politiets nasjonale beredskapssenter Utarbeidet av: Norsk Ornitologisk Forening Kartlegging

Detaljer

Kartlegging av hekkefugl i fem verneområder i Sogn og Fjordane i 2010

Kartlegging av hekkefugl i fem verneområder i Sogn og Fjordane i 2010 Kartlegging av hekkefugl i fem verneområder i Sogn og Fjordane i 2010 (Fylkesmannen har utelate eller omskrive nokre element i rapporten av omsyn til sårbare artar) Stavanger, november 2010 AMBIO Miljørådgivning

Detaljer

FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA

FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA 1975 2007 Oversikten er skrevet med bakgrunn i observasjoner undertegnede har gjort i perioden. Er i området til sammen 3-4 uker i løpet av ett år. Er derfor

Detaljer

ARTSLISTE FUGL I FERSKVANN H = påvist hekkende ved funn av reir O = overvintring Rødlistestatus Ah = Norsk ansvarsart hekkefugl eller unger S =

ARTSLISTE FUGL I FERSKVANN H = påvist hekkende ved funn av reir O = overvintring Rødlistestatus Ah = Norsk ansvarsart hekkefugl eller unger S = ARTSLISTE FUGL I FERSKVANN H = påvist hekkende ved funn av reir O = overvintring Rødlistestatus Ah = Norsk ansvarsart hekkefugl eller unger S = streif E = Direkte truet (tall angir Norges andel av europeisk

Detaljer

NORDRE ØVEREN RAPPORT _.- p " = _. _ -- _._

NORDRE ØVEREN RAPPORT _.- p  = _. _ -- _._ 0PPDYKKERN SUPPLEMENT 989 NRDRE ØVEREN RAPPRT 98-987 -.. --.-.----------- _. _ -- _._--- -. - - ------ - --._- - -- --- _ -.. _--- - -....: -:.- - --_ :_:::-..:: =-..::..::- =:.. -=----:::.=.:.. _...-

Detaljer

Fugler i Fossum-området 2005

Fugler i Fossum-området 2005 Fugler i Fossum-området 200 Torsten Källqvist 2006 INNHOLD BAKGRUNN... OBSERVASJONER... Storlom... Storskarv... Gråhegre...0 Stokkand...0 Krikkand... Brunnakke... Toppand...2 Bergand...2 Kvinand...2 Svartand...

Detaljer

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen Side 1 NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Sagentangen Aug. 2013 Side 2 Raffineriet på Sagentangen og Storuykkesforskriften Essoraffineriet på Sagentangen har en skjermet beiggenhet ved Osofjorden,

Detaljer

Fuglelivet ved Fiskumvannet i Øvre Eiker 2003

Fuglelivet ved Fiskumvannet i Øvre Eiker 2003 Fuglelivet ved Fiskumvannet i Øvre Eiker 2003 av Terje Bakken Fugleåret 2003 152 arter er registrert ved Fiskumvannet i 2003. 3 nye arter er påtruffet ved vannet dette året. Det er STRIPEGÅS, LIRYPE og

Detaljer

Beholdning og ønskeliste, NHM DNA-bank og spermsamling Sist oppdatert:

Beholdning og ønskeliste, NHM DNA-bank og spermsamling Sist oppdatert: Beholdning og ønskeliste, NHM DNA-bank og spermsamling Sist oppdatert: 14.03.18 Fargekoder Ønsket antall prøver pr. art Art ferdig samplet for aktuelle prøvetype DNA 20 Mangler prøver av arten for aktuelle

Detaljer

Kartlegging av hekkefugler i Fleinvær, Gildeskål i mai 2018 NOF-notat

Kartlegging av hekkefugler i Fleinvær, Gildeskål i mai 2018 NOF-notat Kartlegging av hekkefugler i Fleinvær, Gildeskål i mai 2018 NOF-notat 2018-16 NOF BirdLife Norway E-mail: nof@birdlife.no Rapport til: Bodø kommune, Gildeskål kommune Publikasjonstype: Digitalt dokument

Detaljer

FUGLER VED FISKUMVA ET 2006 Av Terje Bakken

FUGLER VED FISKUMVA ET 2006 Av Terje Bakken FUGLER VED FISKUMVA ET 2006 Av Terje Bakken FUGLEÅRET 2006 Dette er nå 13. året på rad vi gir ut en rapport om fuglelivet på/ved Fiskumvannet. Ingen av observasjonene har vært behandlet av LRSK. 164 arter

Detaljer

FELTARBEID VED FOKSTUMYRA

FELTARBEID VED FOKSTUMYRA FELTARBEID VED FOKSTUMYRA 2006 med hovudvekt på ornitologi og ringmerking Kjell Mork Soot og Karl Johan Grimstad. Januar 2007 Skogsnipe, ungfugl, 31.07.2006 (Foto: Kjell Mork Soot). INNHOLD 1. LITT OM

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Senter for marine ressurser. O - gruppeundersøkelser. FARTØY: "G. O. Sars"

INTERN TOKTRAPPORT. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Senter for marine ressurser. O - gruppeundersøkelser. FARTØY: G. O. Sars HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Senter for marine ressurser INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: "G. O. Sars" AVGANG: Bodø, 27 jui 1990 k. 21.00 ANLØP: Bodø, 6 august (mannskapsskifte) ANKOMST: Tromsø, 20 august OMR~DE:

Detaljer

Bestandsovervåking ved Jomfruland- og Lista fuglestasjoner i 2010.

Bestandsovervåking ved Jomfruland- og Lista fuglestasjoner i 2010. Bestandsovervåking ved Jomfruland- og Lista fuglestasjoner i 2010. NOF- notat 2011-15 Norsk Ornitologisk Forening E- post: nof@birdlife.no Kort rapport til: Direktoratet for naturforvaltning Publikasjonstype:

Detaljer

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser

Detaljer

Norsk ornitologisk forening

Norsk ornitologisk forening Rapport 2-2014 Bestandsovervåking ved Jomfruland- og Lista fuglestasjoner i 2012 Margrethe Wold, Jan Erik Røer, Vidar Kristiansen, Ola Nordsteien, Ingar Jostein Øien & Tomas Aarvak Norsk ornitologisk forening

Detaljer

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket R N G E R K S B A N E N Jernbaneverket Hovedpan. fase 1 har vi utredet prosjektet. Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. utgangspunket har vi kun fastpunktene Sandvika -Kroksund -Hønefoss for

Detaljer

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016 Brukerundersøkese for Aktivitetsskoen 2015/ 2016 Fakta om undersøkesen - Undersøkesen be hodt høsten 2015 på bestiing fra (UDE) - Samtige kommunae barneskoer med AKS er med i undersøkesen (99 stk.) - 56%

Detaljer

Årsrapport for Gjennestadvannet 2013

Årsrapport for Gjennestadvannet 2013 Årsrapport for Gjennestadvannet 2013 Totalt ble det registrert 151 arter hvor 3 var nye for området, nemlig: storlom, myrsnipe og grønlandsmåke. Artslisten for Gjennestadvannet teller nå 213 arter. Antall

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

NOF Øvre Eiker Lokallag Krokstadelva i mars 2008 Terje Bakken

NOF Øvre Eiker Lokallag Krokstadelva i mars 2008 Terje Bakken FUGLER VED FISKUMVANNET 2007 FUGLEÅRET 2007 Dette er nå 14. året på rad vi gir ut en rapport om fuglelivet på/ved Fiskumvannet. Ingen av observasjonene har vært behandlet av LRSK. 155 arter er registrert

Detaljer

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad,

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad, ÅRSMELDING 1995 FiskQrirQtt&dQrQn i F&kstad, KAP. KORT OM FLAKSTAD KOMMUNE. Fakstad kommune omfatter Fakstadøy og den nordøstige deen av Moskenesøya, samt 139 mindre øyer og 459 båer og skjær. Fakstadøya

Detaljer

Rullestadtjern naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen Av Lars Erik Johannessen. Foto Svein Dale

Rullestadtjern naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen Av Lars Erik Johannessen. Foto Svein Dale Rullestadtjern naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen 2009 2010 Av Lars Erik Johannessen Foto Svein Dale Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Detaljer

Vedtatt planprogram for reguleringsplaner, E18 Retvet Vinterbro fastsetter at:

Vedtatt planprogram for reguleringsplaner, E18 Retvet Vinterbro fastsetter at: Oppdragsgiver: Oppdrag: 532554-01 E18 Retvet - Vinterbro E18 Retvet - Vinterbro Dato: 2.10.2015 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng NOTAT GLENNETJERN INNHOLD Innledning... 1 Metode...

Detaljer

VÅRTREKKET Av Rob Barrett

VÅRTREKKET Av Rob Barrett VÅRTREKKET 3 Av Rob Barrett Både i og 3 var vårene blant de varmeste som er registrert siden tidlig på 199-tallet. Middeltemperaturen i mars 3 var -,6 C (mot normalt -,7 C) og i april var den 1,9 C (mot

Detaljer

Fuglelivet i Linnesstranda Naturreservat. Rapport 2004 av Jens Erik Nygård

Fuglelivet i Linnesstranda Naturreservat. Rapport 2004 av Jens Erik Nygård Fuglelivet i Linnesstranda Naturreservat. Rapport 4 av Jens Erik Nygård Årets Linnesstranda-rapport er blitt gitt en ny form i forhold til tidligere år. Utgangspunktet for det, er er at alle observasjoner

Detaljer

Fugler i Asker og Bærum 2003

Fugler i Asker og Bærum 2003 Fugler i Asker og Bærum 2003 Område 1: Fossum-Ila Torsten Källqvist 2003 1 Beskrivelse av området...6 Metodikk... 11 Observasjoner... 11 Storskarv... 11 Gråhegre... 11 Sangsvane... 12 Grågås... 12 Stokkand...

Detaljer

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 10 Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Pattedyr Basiskunnskap 2013 2 Et rådyr Rådyr er planteetere Trives i områder med gress i nærheten av gårder Spiser

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA

FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA 1975 01.01.20015 Oversikten er skrevet med bakgrunn i observasjoner undertegnede har gjort i perioden. Er i området til sammen 3-4 uker i løpet av ett år. Er

Detaljer

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen 1 fjorder på Vestandet 1961-1962 av Kaare R. Gundersen FISKERIDIREKTORATETS HAVI ORSKNINGSINSTITUTT De merkemetoder som be uteksperimentert for brising i 1958 og 1959 (Gundersen 1959, 1960) er kommet ti

Detaljer

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET F O R O R D Beretningen om sefangsten i 1981 er stort sett basert

Detaljer

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: +47 72 89 37 50 Fax: +47 72 88 91 09

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: +47 72 89 37 50 Fax: +47 72 88 91 09 Til: Norconsult / Martina Fra: Arne E Lothe Dato: 2012-10-24 Myklebust Sjøbad - sirkulasjon i bassenget HENSIKT Dette notatet gjelder sirkulasjon i et planlagt sjøbad ved kysten nær Myklebust, Sola Kommune.

Detaljer

Omdømmerapport 2010. Markedsinfo as 2010

Omdømmerapport 2010. Markedsinfo as 2010 Omdømmerapport Markedsinfo as Formål og gjennomføring De årlige omdømmeundersøkelsene for Elvebyen Drammen har følgende formål: Måle og dokumentere utviklingen i Drammens omdømme, herunder østlendingers*)

Detaljer

Registrering av vepsevåk i forbindelse med søknad om utbygging av Bjørnholtlia i Nittedal for boligformål

Registrering av vepsevåk i forbindelse med søknad om utbygging av Bjørnholtlia i Nittedal for boligformål Registrering av vepsevåk i forbindelse med søknad om utbygging av Bjørnholtlia i Nittedal for boligformål Vepsevåk over Kolsås, 25. juni 2013. Foto Elsie Berg Utført på oppdrag fra Bjørnholtlia Utvikling

Detaljer

Vårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø

Vårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Vårtrekket 27 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 937 Tromsø Siden opprettelsen av Tromsø Lokallaget av Norsk Ornitologisk Forening i 197-tallet, har medlemmene blitt oppfordret til å sende

Detaljer

Det Kgl. norske Videnskabers Selskab, Museet

Det Kgl. norske Videnskabers Selskab, Museet n. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport, Zool. Ser. 1977-8 ORNITOLOGISKE UNDERSØKELSER I EIDSBOTN, LEVANGERSUNDET OG ALFNESFJÆRA, LEVANGER KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG Rapporten er utført etter oppdrag fra MiljØverndepartementet

Detaljer

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov POLITIET Poitidirektortet Postboks 8051 Dep 0031 O so Vår refer(11ue 201404859 Dato 16.09.2014 H øring - forsag ti ov om ikraftsetting av ny straffeov Vi viser ti departementets høringsbrev 17. juni d.å.,

Detaljer

STORE FÆRDER ORNITOLOGISKE STASJON 2013

STORE FÆRDER ORNITOLOGISKE STASJON 2013 STORE FÆRDER ORNITOLOGISKE STASJON 2013 Bjørn Linnehol Blåstjert.30/9 Sesongen 2013 var det 51. året i stasjonens historie. Totalt ble 189 arter registrert i løpet av 2013, herav fire nye arter for stasjonen

Detaljer

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed www.wonderandbeds.com Wonderand 332 DK SE FI NL DE GB Reguerbar seng Reguerbar seng Regerbar säng Säätösänky Verstebaar bed Das justierbare Bett Adjustabe bed Lykke ti med vaget av ditt nye Wonderandprodukt.

Detaljer

Årsrapport 2004. Rapport fra ekskursjoner og årsmøte 2004

Årsrapport 2004. Rapport fra ekskursjoner og årsmøte 2004 Norsk Ornitologisk Forening www.naturnett.org/nofab Asker og Bærum Lokallag Postboks 111 1321 Stabekk Haslum 05/01-2005 Årsrapport 2004 Styret 2004-2005: Leder Terje Bøhler Kasserer Dag Erichsrud Styremedlem

Detaljer

Gåsevegg. Verdal kommunestyre 26.08.2013

Gåsevegg. Verdal kommunestyre 26.08.2013 Gåsevegg Verdal kommunestyre 26.08.2013 Gåsevegg Verdal kommunestyre 26.08.2013 Gås i Trondheimsfjorden I Trondheimsfjorden kan du treffe på flere arter av gås. I tillegg til kortnebbgåsa, er vi i ferd

Detaljer

Hareid RG gjenfunn 1986 og 1987

Hareid RG gjenfunn 1986 og 1987 Hareid RG gjenfunn 1986 og 1987 Teiknforklaring: pull: reirunge pull(4): reirunge, fire ungar i kullet M: hann F: hoe 1K: fugl i sitt første kalenderår 2K+: fugl i sitt andre kalenderår eller eldre x:

Detaljer

Åsane Seilforening Årsmelding 2015. Storøen

Åsane Seilforening Årsmelding 2015. Storøen Åsane Seilforening Årsmelding 2015 Storøen Årsmelding Rammetillatelse Seilforeningen fikk godkjent rammetillatelse i slutten av desember 2013 for ombygging av nøst, kaianlegg og gjestehavn i regi av Bergen

Detaljer

FUGLER VED FISKUMVANNET 2005 Av Terje Bakken

FUGLER VED FISKUMVANNET 2005 Av Terje Bakken FUGLER VED FISKUMVANNET 2005 Av Terje Bakken FUGLEÅRET 2005 Dette er nå 12. året på rad vi gir ut en rapport om fuglelivet på/ved Fiskumvannet. Ingen av observasjonene har vært behandlet av LRSK. 164 arter

Detaljer

FUGLER VED FISKUMVANNET 2008 FUGLEÅRET

FUGLER VED FISKUMVANNET 2008 FUGLEÅRET FUGLER VED FISKUMVANNET 2008 FUGLEÅRET 2008 Dette er nå 15. året på rad vi gir ut en rapport om fuglelivet på/ved Fiskumvannet. Ingen av observasjonene har vært behandlet av LRSK. 167 arter er registrert

Detaljer

Jarstein naturreservat

Jarstein naturreservat Jarstein naturreservat Hekkesesongen 2015 Årsrapport nr 3-2015 Mink- og sjøfuglprosjektet Oskar K. Bjørnstad Karmøy Ringmerkingsgruppe Innhold Oppsummering 3 Artsgjennomgang 3 Grågås, Ærfugl, Havhest 3

Detaljer

Ornitologisk status for de marine våtmarkslokalitetene øst for Ladehalvøya i Trondheim kommune 2009

Ornitologisk status for de marine våtmarkslokalitetene øst for Ladehalvøya i Trondheim kommune 2009 Zoologisk notat 2011-3 Georg Bangjord og Per Gustav Thingstad Ornitologisk status for de marine våtmarkslokalitetene øst for Ladehalvøya i Trondheim kommune 2009 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Østfold Ringmerkegruppes aktivitet for 2001

Østfold Ringmerkegruppes aktivitet for 2001 Østfold Ringmerkegruppes aktivitet for 2001 J.INGAR I.BÅTVIK Båtvik, J.I.I. 2002. Østfold Ringmerkegruppes aktivitet for 2001. Natur i Østfold 21(1/2): 44-50. Østfold Ringmerkegruppe merket i 2001 totalt

Detaljer

NoF Travel-tur til Falsterbo 4. 7. oktober 2012

NoF Travel-tur til Falsterbo 4. 7. oktober 2012 NoF Travel-tur til Falsterbo 4. 7. oktober 2012 Brunnakker og krikkender. Foto Kristin Vigander. Falsterbo ligger i Skåne helt sørvest i Sverige, med kort avstand over til Danmark. Halvøya virker som en

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark Fakta om nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere og utvikle elevens grunnleggende ferdigheter

Detaljer