Retningslinjer for viltforvaltningen i Tolga kommune

Transkript

1 Retningslinjer for viltforvaltningen i Tolga kommune Side 1 av 18

2 INNHOLD RETNINGSLINJER FOR VILTFORVALTNING I TOLGA KOMMUNE - INNLEDNING...3 Rammer for viltforvaltningen...3 Viltloven (av 29. mai 1981)... 3 Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever (av 22. mars 2002)... 4 Forskrift om utøvelse av jakt og fangst ( av 22.mars 2002)... 8 LOKALE FORSKRIFTER Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever Forskrift om utvidet elgjakt, Tolga kommune Hedmark Forskrift om utvidet beverjakt, Tolga kommune Hedmark Organisering av vald i Tolga kommune...11 Valdets ansvar Jaktleders ansvar Kommunens ansvar ÅRSKALENDER FOR FORVALTNING AV HJORTEVILT OG BEVER I TOLGA KOMMUNE...12 REIN Forvaltningens mål Valdets oppgaver Elg Forvaltningens mål Valdets oppgaver Hjort Forvaltningens mål Valdets oppgaver Rådyr Forvaltningens mål Valdets oppgaver Bever Forvaltningens mål Valdets oppgaver Rovdyr Småvilt TOLGA KOMMUNES VILTFOND...16 Forskrift om kommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort Retningslinjer vedrørende viltfondet i Tolga kommune:...17 Søknader om midler fra fondet Fellingsavgifter for elg og hjort: Side 2 av 18

3 RETNINGSLINJER FOR VILTFORVALTNING I TOLGA KOMMUNE - INNLEDNING De lokale retningslinjer for viltforvaltningen i Tolga kommune bygger på gjeldende lover og forskrifter og er vedtatt av Tolga kommunestyre den Retningslinjene skal rulleres hvert fjerde år, første gang i Kommunen forvalter jakt på elg, hjort, rådyr og bever. Direktoratet for Naturforvaltning forvalter jakt på villrein via villreinnemdene for det enkelte villreinområde. For Tolga Østfjell villreinområde er Tolga Viltnemd valgt til villreinnemd da dette villreinområdet i sin helhet ligger innenfor Tolga kommunes grenser. Jakt på småvilt blir i all hovedsak forvaltet av grunneierne, men kommunen skal ihht viltlovens 36 arbeide for en forsvarlig utnyttelse av muligheten for småviltjakt. Rammer for viltforvaltningen Det er et mål å legge til rette for en lokal, langsiktig forvaltning med næringsmessig og rekreasjonsmessig utnytting av viltressursene. Et viktig mål er at ulemper for jord- og skogbruk og andre samfunnsinteresser holdes på et akseptabelt nivå. Rammene for viltforvaltningen er i hovedsak lagt i Viltloven, Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever samt Forskrift om utøvelse av jakt og fangst. Her er gjengitt de tre første paragrafene i viltloven, forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever i sin helhet og tre sentrale paragrafer i forskrift om utøvelse av jakt og fangst. I tillegg er et sammendrag av de gjeldende lokale forskriftene gjengitt på side 10. Viltloven (av 29. mai 1981) 1. (lovens formål) Viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv. 2. (lovens virkeområde) Med vilt menes i denne lov alle viltlevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr. 3. (fredningsprinsippet) Alt vilt, herunder dets egg, reir og bo er fredet med mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Ved vedtak om jaktbarhet og jakttider etter 9 skal det særlig legges vekt på at arten produserer et høstingsverdig overskudd og at den har ressursbetydning. Det skal også legges vekt på jakt- og fangsttradisjon i vedkommende område og på den skade viltet gjør. Ingen skal holde vilt i fangenskap med mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Det er forbudt å fange, jage, drepe, eller skade fredet vilt. Dersom det er nødvendig for å hindre skade på person eller eiendom, er det tillatt å avlive smågnagere og krypdyr. Forbudet etter 24 og 25 gjelder ikke slik avliving. Ved enhver virksomhet skal det tas hensyn til viltet og dets egg, reir og bo, slik at det ikke påføres unødig lidelse og skade. Side 3 av 18

4 Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever (av 22. mars 2002) 1. Formål Formålet med denne forskrift er å bidra til at forvaltningen av hjortevilt og bever ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Forvaltningen skal legge til rette for en lokal, langsiktig forvaltning med næringsmessig og rekreasjonsmessig utnytting av viltressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som medfører at hjortevilt og bever ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. 2. Definisjoner I denne forskrift menes med følgende begreper: - Hjortevilt: Elg, hjort, villrein, rådyr og dåhjort. - Villreinområde: Det område som en villreinbestand bruker gjennom flere år, avgrenset som den geografiske forvaltningsenheten for bestanden. - Vald: Det geografiske området som kommunen eller villreinnemnda godkjenner for jakt på arter av hjortevilt og bever, og som tildeles fellingstillatelser fra viltmyndigheten. - Jaktfelt: Et mindre geografisk område innenfor et vald som jaktrettshaverne har avgrenset av hensyn til jaktutøvelsen. - Tellende areal: Antall dekar av de arealtyper som vedkommende art benytter regelmessig over flere år. - Tellende vannlengde: Antall kilometer strandlinje langs vann, tjern, elver og bekker som bever har fast tilhold i eller bruker fast. - Minsteareal: Minste antall dekar tellende areal som skal ligge til grunn for godkjenning av et vald og for hver fellingstillatelse der dette tildelingsgrunnlaget benyttes. - Minstevannlengde: Minste antall kilometer tellende vannlengde som ligger til grunn for godkjenning av vald og for hver fellingstillatelse på bever der dette tildelingsgrunnlaget benyttes. - Bestandsplan for hjortevilt og bever: Jaktrettshavernes flerårige plan med målsettinger for forvaltningen, og beskrivelse av den årlige avskyting for hjortevilt eller bever i et vald. 3. Villreinnemnd Villreinen i hvert villreinområde forvaltes av en villreinnemnd. Villreinnemndene er underlagt direktoratets instruksjonsmyndighet. Villreinnemndene skal avgi en årlig rapport til direktoratet og til kommunene med areal innenfor villreinområdet. Hver kommune med areal innenfor villreinområdet oppnevner ett medlem og ett varamedlem til villreinnemnda. I villreinområder med areal i bare to kommuner oppnevner hver kommune to medlemmer med varamedlemmer til villreinnemnda. Villreinnemnda velger selv leder og nestleder. Om jaktåpning og arealvilkår for jakt 4. Åpning av jakt på hjortevilt og bever Kommunen fastsetter forskrift om åpning av jakt på elg, hjort, rådyr eller bever i kommunen. Direktoratet fastsetter forskrift om åpning av jakt på villrein og grenser for villreinområdet. Ved åpning av jakt på hjortevilt og bever skal det legges vekt på artens bestandsutvikling i området og den skade bestanden volder. Side 4 av 18

5 Dåhjort kan jaktes i hele landet uavhengig av minsteareal, kvote eller godkjent vald. 5. Fastsettelse av minsteareal og fellingskvoter Kommunen fastsetter minstearealet for elg, hjort og rådyr i en forskrift. Det kan fastsettes ulikt minsteareal for ulike deler av en kommune. Forslag om endring av minsteareal skal fremmes innen 1. april og fastsettes av kommunen innen 1. mai. Kommunen vedtar fellingskvote for bever gjeldende for kommende jaktsesong innen 1. mai. Kommunen vedtar samtidig i hvilke områder tellende vannlengde eller tellende areal skal legges til grunn ved fordeling av fellingskvoten på de ulike vald. Gjeldende minsteareal/minste vannlengde regnes ut ved divisjon av samlet tellende areal/tellende vannlengde med fastsatt fellingskvote. Villreinnemnda vedtar fellingskvote for villrein for kommende jaktsesong innen 1. mai. Gjeldende minsteareal regnes ut ved divisjon av villreinområdets tellende areal med fastsatt fellingskvote. 6. Fravik fra minstearealet Kommunen kan ved tildeling av fellingstillatelser fravike minstearealet for jakt på elg, hjort og rådyr med inntil 50%. Vedtak om fravik fra minstearealet er et enkeltvedtak og kan gjøres for særskilte vald og for et begrenset tidsrom. Vedtaket skal være begrunnet med ulikheter i viltartens levevilkår i kommunen, bestandens størrelse og utvikling, den skade viltet volder eller andre ekstraordinære forhold. Kommunen kan med samme begrensning og begrunnelse vedta å legge ulik minste vannlengde/minsteareal til grunn for fordeling av fellingstillatelser for bever mellom vald innen kommunen. Villreinnemnda kan med samme begrensning og begrunnelse vedta å legge ulikt minsteareal til grunn for fordeling av fellingstillatelser mellom vald innen villreinområdet. 7. Kvotefri jakt på rådyr og bever Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til kvotefri jakt på rådyr i vald som er større enn 10 ganger minstearealet, men minst dekar. Tilsvarende kan kommunen etter søknad gi tillatelse til kvotefri jakt på bever i vald som det aktuelle år har grunnlag for minst 10 fellingstillatelser. Krav til og godkjenning av vald 8. Krav til valdet Valdet skal være sammenhengende og ha en avgrensning og en form som gjør det egnet til jakt på vedkommende viltart eller viltarter, og som gjør det sikkerhetsmessig forsvarlig å utøve jakt og fangst. Valdet kan omfatte annet areal enn tellende areal. Et vald må ha tellende areal eller tellende vannlengde som minst svarer til gjeldende minsteareal eller gjeldende minste vannlengde i vedkommende område. Innen det enkelte vald skal kommunen eller villreinnemnda godkjenne tellende areal eller vannlengde slik: a) For elg, hjort og rådyr skal kommunen regne som tellende areal: Skogareal og myr under skoggrensa. Med skogareal menes både produktiv og uproduktiv skog, og både lauvskog og barskog. For disse artene kan kommunen også godkjenne som tellende areal andre arealer som naturlig nyttes av vedkommende art. Videre kan kommunen bestemme at områder som er omdisponert slik at arealet ikke naturlig nyttes av vedkommende viltart, ikke skal medtas som tellende areal. b) For villrein skal villreinnemnda regne som tellende areal: Areal over skoggrensa. Villreinnemnda kan også godkjenne som Side 5 av 18

6 tellende areal skogområder som brukes regelmessig av villrein. Vann og isbre over 500 dekar skal ikke regnes som tellende areal. Villreinnemnda kan trekke ut av tellende areal områder som villreinen ikke lenger nytter fordi menneskelig påvirkning har redusert områdenes verdi vesentlig for villrein. c) For bever skal kommunen regne som tellende vannlengde antall kilometer strandlinje langs vann, tjern, elver og bekker som bever har fast tilhold i eller bruker fast. Som tellende areal, der dette er tildelingsgrunnlag, jf. 5 tredje ledd, skal kommunen regne samlet areal i landskap sterkt oppbrutt av mindre vann, tjern, elver og bekker som bever har fast tilhold i. Jaktrettshaverne kan dele inn et vald i flere jaktfelt. 9. Søknad om godkjenning av vald Søknad om godkjenning av vald skal sendes kommunen eller villreinnemnda innen 15. mai. Kommunen eller villreinnemnda kan til enhver tid kreve at det fremmes ny søknad om godkjenning av et vald dersom rettighetsforholdene i valdet er uklare eller tellende areal/vannlengde er endret. Kommunen eller villreinnemnda kan også kreve at de opplysninger som er gitt i søknad bekreftes eller dokumenteres på nytt. Søknaden skal inneholde følgende opplysninger: a) Hvilken art eller arter søknaden gjelder for. b) Kart som tydelig viser grensene for valdet. c) Fullstendig oversikt over de eiendommer (gårds- og bruksnummer) valdet omfatter og den enkelte eiendoms størrelse innenfor valdets grenser. d) Oppgave over tellende areal/tellende vannlengde som ønskes godkjent for den enkelte viltart. e) Skriftlig samtykke fra samtlige jaktrettshavere innen valdet, eller underskrift fra lovlig valgt representant for styre i sameie, allmenning, felles viltområde eller organisert utmarkslag. f) Navn og nøyaktig postadresse for den person som er oppnevnt som valdansvarlig representant, jf. 10. Vedkommende skal underskrive søknaden på vegne av jaktrettshaverne. g) Dersom søknaden gjelder beverjakt, skal det merkes på kart hvor beveren har fast tilhold og opplyses om antall kilometer tellende vannlengde innen valdet der dette er tildelingsgrunnlag. 10. Valdansvarlig representant Et hvert vald skal ha en representant som er ansvarlig for valdet, og som opptrer på vegne av jaktrettshaverene overfor kommunen eller villreinnemnda i saker som berører valdet. Vedkommende plikter innen 1. april å melde til kommunen eller villreinnemnda alle endringer som har skjedd med valdets grenser, eiendomsforhold og tellende areal/vannlengde i løpet av siste jaktår. 11. Godkjenning av vald Kommunen godkjenner vald for jakt på elg, hjort, rådyr og bever. Villreinnemnda godkjenner vald for jakt på villrein. Godkjenning av nye vald skal skje innen 15. juni og gjelder inntil det skjer endringer av valdets grenser, eiendomsforhold eller tellende areal/vannlengde som er lagt til grunn for godkjenningen. Dersom det foreligger tvist om rettighetsforhold som har betydning for godkjenningen av et vald, kan kommunen eller villreinnemnda nekte godkjenning for den aktuelle del av valdet eller hele valdet inntil rettighetsforholdene er avklart. 12. Vald over kommune- og fylkesgrenser, regionalt samarbeid Side 6 av 18

7 Kommunene skal stimulere og legge til rette for samarbeid mellom jaktrettshavere. Der samarbeidet foregår over kommunegrenser og/eller fylkesgrenser, skal kommunene bidra til regional, bestandsrettet forvaltning ved godkjenning av vald og ved andre former for samarbeid. Søknad om godkjenning av vald som berører flere kommuner sendes den kommunen der det største tellende areal eller tellende vannlengde ligger. Slike vald godkjennes og forvaltes i samsvar med bestemmelser om minsteareal og jakttid som gjelder i denne kommunen. Denne kommunen tildeler fellingstillatelser og rapporterer fellingsresultatet til statistiske formål. Bestandsplan, fellingstillatelse og rapportering 13. Fellingstillatelsens gyldighet og fellesjaktavtaler Godkjente vald tildeles fellingstillatelse uten årlig søknad. Kommunen utsteder og sender fellingstillatelse for elg, hjort, rådyr og bever til valdansvarlig representant. Villreinnemnda utsteder og sender fellingstillatelser og kontrollkort for villrein til valdansvarlig representant. Fellingstillatelse skal være sendt ut innen 15. juni. Fellingstillatelsen gjelder innen godkjent vald. For villreinjakt kan fellingstillatelse gitt til et vald benyttes på ett eller flere andre vald i villreinområdet i hele eller en nærmere angitt del av jaktperioden. Dette forutsetter skriftlig fellesjaktavtale mellom de aktuelle vald som viser hvilke vald og hvilke perioder avtalen gjelder for. 14. Bestandsplan og fellingstillatelse Kommunene og villreinnemndene skal stimulere og legge til rette for jaktrettshavernes bestandsplanlegging. Kommunene kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig, bestandsplan for vald godkjent for jakt etter elg og/eller hjort. Planen skal inneholde målsetting for bestandsutviklingen og plan for den årlige avskytningen i antall, fordelt på alder og kjønn. Planens målsetting skal ta hensyn til offentlige målsettinger for å bli godkjent. Når godkjent bestandsplan for vald foreligger skal kommunen gi en samlet fellingstillatelse for hele planperioden som valgfrie dyr. Villreinnemnda kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig, bestandsplan for villreinområdet dersom hele villreinområdet er organisert som ett vald. Når godkjent bestandsplan foreligger skal villreinnemnda gi en samlet fellingstillatelse for hele planperioden som valgfrie dyr. Ved fastsetting av nytt minsteareal i løpet av planperioden skal kommunen tildele ny fellingstillatelse. Ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan, eller ved vesentlige uforutsette endringer i bestanden i området i løpet av planperioden, kan kommunen eller villreinnemnda vedta å trekke godkjenningen tilbake og tildele ny fellingstillatelse. 15. Målrettet avskytning Som alternativ til bestemmelsene i 14 kan kommunen eller villreinnemnda pålegge målrettet avskytning ved å fordele fellingskvoten på et bestemt antall av definerte kjønns- og aldersgrupper. Fellingstillatelsen skal da være utfylt etter ett av følgende alternativer: For elg: a) Kalv (1/2 år), voksne hunndyr (1 1/2 år og eldre), voksne hanndyr (1 1/2 år og eldre). b) Kalv (1/2 år), voksne hanndyr (1 1/2 år og eldre), frie dyr. For hjort: a) Kalv (1/2 år), voksne hunndyr (1 1/2 år og eldre), voksne hanndyr (1 1/2 år og eldre). Side 7 av 18

8 b) Kalv (1/2 år), voksne hanndyr (1 1/2 år og eldre), frie dyr. For villrein: a) Kalv (1/2 år), simle (1 1/2 år og eldre), simle/ungdyr (simle 1 1/2 år og eldre eller bukk 1 1/2 år), frie dyr. For alle artene gjelder at kalv kan felles i stedet for voksne dyr av begge kjønn. Kommunene kan ikke pålegge målrettet avskytning av rådyr og bever ved å fordele fellingskvoten på definerte kjønns- og aldersgrupper. 16. Kontrollordninger for villreinjakt For hver villrein som tillates felt sender villreinnemnda et kontrollkort til valdansvarlig representant. Kortet utformes av direktoratet og skal vise hva slags kategori dyr fellingstillatelsen gjelder for og hvilket vald fellingstillatelsen gjelder på. Kortet skal festes til det felte dyret. Felte dyr eller kjøtt skal være merket med riktig utfylt kontrollkort før transport fra fellingssted starter eller når det etterlates i terrenget over natten. Seinest 10 dager etter jaktas slutt skal valdansvarlig representant sende alle kort med utfylt fellingsresultat til villreinnemnda. 17. Rapportplikt For bever, elg, hjort, rådyr og villrein skal valdansvarlig representant rapportere årlig fellingsresultat på fastsatt skjema til kommunen eller villreinnemnda innen 10 dager etter jaktas utløp. Kommunen og villreinnemnda skal innen 30 dager etter siste jaktdag rapportere dette for statistisk bruk. Direktoratet, fylkesmannen, kommunen og villreinnemnda kan hver for seg eller i fellesskap pålegge jegerne og/eller jaktrettshaverne å rapportere opplysninger om viltbestanden i sitt jaktfelt og å samle inn kjever, kjønnsorganer og lignende til analyse og bruk i forvaltningen. Klageadgang 18. Klageadgang Enkeltvedtak fattet med hjemmel i denne forskrift kan påklages i samsvar med reglene i forvaltningsloven. Klageinstans for vedtak fattet av kommunen er fylkesmannen og klageinstans for vedtak fattet av villreinnemnda er direktoratet Forskrift om utøvelse av jakt og fangst ( av 22.mars 2002) 1. Formål Formålet med denne forskrift er å bidra til at: a) jakt- og fangsttradisjonene føres videre gjennom høsting av viltproduksjonen til gode for landbruksnæringen og friluftslivet, b) jakt- og fangstutøvelsen ikke påfører viltet unødige lidelser, og c) jakt- og fangstutøvelsen ikke volder fare for mennesker, husdyr eller eiendom. Kap. 8. Jakt på og avliving av storvilt 27. Ettersøksplikt, forfølgingsrett og avliving av såret storvilt Den som under jakt eller forsøk på felling skadeskyter storvilt eller kongeørn, plikter å gjøre det en kan for å avlive dyret snarest mulig. Vedkommende plikter å forvisse seg om påskutt dyr er truffet eller ikke. Jegeren og jaktlaget som har skadeskutt storvilt, skal ikke oppta jakt eller påskyte nye dyr mens ettersøk pågår. Innen valdets grenser skal ettersøk om nødvendig pågå ut dagen etter skadeskytingen. På annet vald opphører retten til ettersøk og felling ved utgangen av den dag skadeskutt storvilt kom inn på valdet, jf. lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet 34. Side 8 av 18

9 Den som under jakt eller ved skadefelling/lisensfelling skadeskyter gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn skal uten opphold underrette fylkesmannen og nærmeste politimyndighet. Fylkesmannen avgjør videre gjennomføring og avslutning av ettersøk. De som har deltatt i forsøket på felling eller jakt skal uten godtgjørelse bistå forvaltningsmyndighet eller politimyndighet i det videre ettersøk. Dersom pliktig ettersøk første dag er uten resultat, skal jeger eller jaktlag uten opphold underrette jaktrettshaver og kommunen eller nærmeste politimyndighet om de faktiske forhold. Jeger og jaktlag som har deltatt ved skadeskytingen av viltet, skal uten godtgjørelse bistå viltmyndighet eller politi i det videre ettersøk. 28. Avliving av skadet storvilt i ordinær jakttid Jeger som på lovlig grunn og i lovlig jakttid treffer på storvilt som er såret eller skadet slik at det er påført store lidelser og ikke kan leve eller bli friskt, skal avlive dyret for å hindre unødige lidelser. Dersom jegeren har fellingstillatelse på tilsvarende kategori dyr, skal vedkommende straks ta stilling til om dyret skal tas på egen fellingskvote. Tar ikke jegeren dyret på sin fellingskvote tilfaller hjortevilt og bever kommunen, mens annet storvilt tilfaller Viltfondet. Dyret skal straks gjøres opp slik at kjøttet ikke tar skade. Transport av slikt kjøtt må ikke foretas før melding er gitt etter tredje ledd. Er kjøttet ikke brukbart, skal det plasseres slik at det skjemmer terrenget minst mulig. Den som utenom ordinær jakttid kommer over skadet storvilt som er påført store lidelser og ikke kan leve eller bli frisk, skal umiddelbart melde dette til kommunen. Kommunen skal sørge for avliving dersom dyret ikke kan bli friskt. Ved ettersøk av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn som påtreffes skadet eller skades utenom lovlig jakt eller fellingsforsøk skal kommunen straks varsle fylkesmannen og nærmeste politimyndighet. Fylkesmannen og politiet kan beslutte at ettersøk skal gjennomføres med særlig kvalifisert personell. Dersom det felte dyret er hjortevilt eller bever, tilfaller viltet kommunen. Dersom det er annet storvilt, tilfaller viltet Viltfondet Kap. 10. Oppsyn og kontroll 37. Plikt til å la seg kontrollere Enhver som utøver jakt eller fangst etter denne forskrift, plikter å la seg kontrollere av politiet, Statens naturoppsyn eller av lokalt jaktoppsyn som er godkjent av det statlige naturoppsynet eller har begrenset politimyndighet. Kommunen og villreinnemnda kan sørge for kontroll av felte dyr. Ved jakt etter villrein kan villreinnemnda også sørge for kontroll med kontrollkort for villrein og eventuell skriftlig fellesjaktavtale. Melding om avlivingen skal så snart som råd gis til kommune og valdansvarlig representant. 29. Avliving av skadet storvilt utenom ordinær jakttid Side 9 av 18

10 LOKALE FORSKRIFTER Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Hamar, Kongsvinger, Ringsaker, Løten, Stange, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Åmot, Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os kommuner, Hedmark. Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark 30. november 2001 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet 16, forskrift av 1. august 1989 nr. 788 om forvaltning av hjortevilt 9 og 10 og forskrift av 1. september 1997 nr. 999 om forvaltning av bever 3 og 7. Endret 18 juni 2003 nr. 1016, 25 mars 2004 nr I Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i disse kommuner med følgende grunnlag for fellingstillatelse: Tolga; Elg: minsteareal 3000 daa Hjort : Åpnet Rådyr: minsteareal 5000 daa Bever: Åpnet Forskrift om utvidet elgjakt, Tolga kommune Hedmark. Fastsatt av Tolga kommunestyre med hjemmel i forskrift av 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars Raudsjødalen i Tolga kommune utvides med 14 sammenhengende dager i perioden fra og med 1. november til og med 14. november. Jakttiden for elg innen valdene Vingelen Utmarkslag og Tolga Viltstellområde i Tolga kommune utvides med 14 sammenhengende dager i perioden fra og med 7. desember til og med 20. desember. 2. Ikrafttreden. Denne forskrift trer i kraft fra og med jaktåret Denne forskrift opphever FOR nr 1228 Forskrift om utvidet elgjakt, Tolga kommune Hedmark. Forskrift om utvidet beverjakt, Tolga kommune Hedmark. Fastsatt av Tolga kommunestyre 18. september 2003 med hjemmel i forskrift av 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars Utvidet jakttid på bever Jakttiden for bever i Tolga kommune utvides med 15 dager fra og med 1. mai til og med 15. mai. 2. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra og med jaktåret Utvidet jakttid på elg. Jakttiden for elg innen valdene Magnillsjøan, Hodalen, Knausen, Søndmør, Øversjødalen, Tolga Statsallmenning, Klettdalen Sør, Klettdalen Nord/ Bjørkkjølen og Side 10 av 18

11 Organisering av vald i Tolga kommune I forskrift av om adgang til jakt på hjortevilt og bever er det gitt adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Tolga kommune med følgende grunnlag for felligstillatelse; elg minsteareal daa, rådyr minsteareal daa. For hjort og bever er det åpnet for jakt uten angitt minsteareal. I Tolga kommune er det pr august 2005 følgende antall godkjente vald med tildelte kvoter : elgjakt 11, hjortejakt 5, rådyrjakt 12, og beverjakt 10 samt de to villreinområdene Forelhogna (strekker seg over flere kommuner) og Tolga Østfjell. Mange vald er videre delt inn i jaktfelt. På sikt bør det arbeides for større og færre vald for å bedre samordningen og utarbeidelsen av bestandsplanområder. Det bør utarbeides bestandsplaner for hjortevilt og bever av inntil 5 års varighet. Beitetakster skal være et viktig grunnlag for elgforvaltningen i kommunen. Valdene bør samordne forvaltningen av småvilt og storvilt på områdene de disponerer. Valdene bør på sikt utarbeide driftsplaner også på småvilt. Kommunen skal ha oversikt over valdenes bruttoareal og tellende areal. Tellende areal bør foreligge på jaktfeltnivå. Valdets ansvar Oppnevne valdansvarlig representant. Vedkommende opptrer på vegne av jaktrettshaverne overfor kommunen (overfor villreinnemda vedrørende villreinjakt) i saker som berører valdet. Vedkommende plikter i henhold til årskalender for forvaltning av hjortevilt og bever i Tolga kommune melde, rapportere og søke innen fristene. Valdet har ansvaret for nødvendig opplæring av jaktlederne. Foreta kontroll av at skutte dyr stemmer med tildelt kvote. Valdet bør ha oppsynsvirksomhet. Utarbeide bestandsplan for hjortevilt og bever med inntil 5 års varighet. Planen skal behandle og definere mål på følgende punkter: Oversikt over innmeldt areal, jaktfelt og valdets avgrensning på kart. Rutiner for innsamling/rapportering av bestandsdata. (sett elg, vektrapporter mm) Avskytingsplan målsettinger. Interne regler Forebyggende tiltak for å hindre uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. (Beiteskader på skog, ulykker på veg og bane, beiteskader på innmark). Utarbeide planer for viltstelltiltak og gjennomføre dette i samarbeid med lokale aktører (Jeger- og Fiskerforeninger m.m.). Jaktleders ansvar Ett hvert jaktfelt/lag bør utpeke en ansvarlig jaktleder. Jaktleder har ansvar for å lede og organisere jaktutøvelsen og påse at jaktutøvelsen foregår på en human og forsvarlig måte i tråd med gjeldene lover og forskrifter. Den enkelte jeger er selv ansvarlig for selve jaktutøvelsen. Alle som jakter på hjortevilt (elg, hjort og rådyr) skal ha tilgang til prøvet ettersøkshund til ettersøk av påskutt vilt. Dersom slik hund ikke medføres under jaktutøvelsen, skal det gjennom skriftlig avtale være sikret tilgang på ettersøkshund. Side 11 av 18

12 Kommunens ansvar Bidra til at valdene organiseres som driftsplanområder med gode grenser og med driftsplan godkjent av kommunen. Forvaltningen skal sikre bestandsstørrelser som medfører at hjortevilt og bever ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper for andre samfunnsinteresser. Samle inn og sette sammen registreringer fra jaktvaldene, sett elg - skjema. Dataene skal tilrettelegges slik at de kan brukes til beregning av bestandsutviklingen i kommunen. Informere om utviklingstrekk i elgstammen i kommunen som helhet og regionvis. Grunnlag er registreringer fra sett elg og eventuelt beregninger på grunnlag av dette. Gjennom samarbeid med valdene utarbeide mål for viltforvaltningen for hele kommunen og regionvis. Bidra til å utvikle områdenes bestandsplaner. Legge til rette for bestandsvis forvaltning over kommunegrensene for de arter hvor dette er naturlig. Tildele kvoter til alle vald med grunnlag i kommunens målsetting, bestandsplaner og viltstammens utvikling. Kvote tildeles enkeltvaldene årlig. For vald med bestandsplan tildeles kvote for en periode tilsvarende planens varighet. Tilrettelegge for at rapporteringsrutiner og ettersøk skjer som beskrevet i henhold til gjeldende regelverk. Sørge for tilgjengelig mannskap til ettersøk av skadet vilt/ fallvilt. Sørge for at frister i årskalender for forvaltning av hjortevilt og bever i Tolga kommune overholdes. ÅRSKALENDER FOR FORVALTNING AV HJORTEVILT OG BEVER I TOLGA KOMMUNE Gjøremål merket *: Skal gjøres hvert år. Dato Hva Hvem 1. Søknadsfrist om midler fra februar det kommunale viltfond 1. april Melding til kommunen eller villreinnemnda om eventuelle endringer i valdet ( 10). 1. april Forslag om endring av minsteareal fremmes overfor kommunen ( 5). 1. mai Forskrift om minsteareal fastsettes ( 5). 1. mai *Vedtak om fellingskvote for villrein ( 5). 15. Søknad om godkjenning av mai vald sendes til kommunen eller villreinnemnda ( 9). Søknad om endring av kvoter for fellingstillatelser for rådyr, hjort og bever 15. juni 15. juni 15. juni 10 dager etter siste jaktdag 30 dager etter siste jaktdag sendes kommunen. Godkjenning av vald for jakt etter elg, hjort, rådyr eller bever ( 11). Godkjenning av vald for jakt etter villrein ( 11). *Fellingstillatelser elg, hjort, rådyr og bever sendes til valdansvarlig ( 13). *Rapportere årets fellingsresultat av elg, hjort, villrein, rådyr og bever ( 17) inkl. sett elg og sett hjort - skjema *Rapportere årets fellingsresultater for kommunen/villreinområdet ( 17). Hvem som helst Valdansvarlig representant Hvem som helst Kommunen Villreinnemnda Valdansvarlig representant Kommunen Villreinnemnda Kommunen og representant villreinnemnda Valdansvarlig representant Kommunen Villreinnemnda Side 12 av 18

13 REIN Det finnes to stammer med villrein i Tolga kommune Forelhogna og Tolga Østfjell villreinområde. Disse forvaltes av Direktoratet for naturforvaltning via villreinnemdene. Forelhogna villreinområde er ca km2 stort, og forvaltes interkommunalt på tvers av fylkesgrensa mot Sør-Trøndelag. Det finnes god kunnskap om stammenes utvikling gjennom god og systematisk bestandstelling vinter og vår gjennom mange år. Vinterstammen ligger mellom dyr, godt under områdets beregnede bæreevne. Tolga Østfjell villreinområde er et 392 km2 stort fjellområde i den sørlige/ sørvestlige delen av kommunen med grense mot Rendalen, Engerdal og Tynset. Reinsstammen i dette området vandrer mellom Engerdal, Rendalen og Tolga kommuner. Stammen forvaltes som tamrein av Rendalen Renselskap i Rendalen, mens reinen forvaltes som villrein når den oppholder seg i Tolga kommune. Forvaltningens mål Å forvalte villreinen i Tolga kommune slik at den til enhver tid er i god kondisjon. Dette betyr at stammestørrelsen skal tilpasses beiteressursene. Sikre en høg og jevn produksjon i stammene over tid. Sikre reinens leveområder mot inngrep og forstyrrelser slik at beitepotensialet blir best mulig utnyttet. Opprettholde bærekraftig bestand med høsting av overskuddet Forvaltningen skal legge til rette for en lokal, langsiktig forvaltning med næringsmessig og rekreasjonsmessig utnytting av viltressursene. Arbeide for at hele reinsstammen på Tolga Østfjell / Rendalen på sikt skal forvaltes som villrein. Valdets oppgaver Organisere og administrere jakta slik at den utføres med grunnlag i gjeldende lovverk, forskrifter, kommunale retningslinjer og godkjent bestandsplan. Foreta årlig bestandsovervåking ved hjelp av bestandstelling for best mulig grunnlag for forvaltning av stammen i valdet og kommunen. Rapporter resultater av årets jakt til Direktoratet for naturforvaltning senest 10 dager etter avsluttet jakttid. Arbeide for bestandsrettet forvaltning ut over kommunegrensene, og utarbeide driftsplaner for forvaltning av hjortevilt for inntil 5 års varighet. Betale fellingsavgift på felte dyr til statlig viltfond. Oppgaver ut over dette som beskrevet i Valdets ansvar. Elg Forvaltningen har god kunnskap om stammens utvikling gjennom god og systematisk rapportering Sett elg og beregninger ved hjelp av beregningsprogram. Kunnskap om biologiske og økologiske virkninger av en stor elgstamme over tid må vektlegges. Vesentlige faktorer er beiteskader på skog i vinterbeiteområdene, beiteskader på innmark om sommeren og materielle skader og personskade på veg og bane. Kommunens målsetting er å ha stammevis forvaltning og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Bestandsplaner under daa tellende areal vil derfor ikke bli godkjent. Ved lokal forskrift av er det gitt adgang til utvidet elgjakt i kommunen; Innen valdene Magnillsjøan, Hodalen, Knausen, Søndmør, Øversjødalen, Tolga Statsallmenning, Klettdalen Sør, Klettdalen Side 13 av 18

14 Nord/ Bjørkkjølen og Raudsjødalen til Innen valdene Vingelen Utmarkslag og Tolga Viltstellområde til Forvaltningens mål Tolga kommune skal ha en sunn elgstamme som ikke er større enn at beiteskadene vinterstid kan aksepteres av skogbruket. Elgstammen skal ikke være begrensende for det biologiske mangfold i regionen. Vurdering av naturens bærekraft skal skje på grunnlag av beitetakst. Beitetrykket på skog skal ikke overstige 40 % av årlig kvistproduksjon på furu innenfor elgens rekkevidde i vinterområdene for elg. Det skal foretas beitetaksering hvert 3. år. Prøveflatene for beitetakst skal velges ut i samråd med Tolga- Vingelen Skogeierforening. Tolga kommune v/ viltnemda tar initiativet for å få foretatt takseringene. Viltfondsmidler vil være aktuelle for dekning av kostnadene ved taksering. Alders- og kjønnsfordeling i elgstammen skal være slik at sommerbeitet utnyttes optimalt samtidig som en holder vinterstammen under den vedtatte bæreevnen med en optimal produksjon. Tildeling av kvote til bestandsplanområdene skjer på grunnlag av godkjent 3 til 5 årig bestandsplan som bygger på beregnet bestandsutvikling i forhold til vedtatt målsetting. Over tid skal enkeltvaldene ha en avskyting som i kjønn, alder og arealgrunnlag bak tildelte dyr er tilnærmet lik bestandsplanområdenes avskyting. Valdets oppgaver Organisere og administrere jakta slik at den utføres med grunnlag i gjeldende lovverk, forskrifter, kommunale retningslinjer og godkjent bestandsplan. Foreta årlig bestandsovervåking ved innsamling av "sett elg" for å skaffe best mulig grunnlag for forvaltning av elgstammen i valdet og kommunen. I tillegg føres også "sett rovdyr" og "sett hjort". Rapportere resultater av årets jakt til kommunen senest 10 dager etter avsluttet jakttid. Arbeide for bestandsrettet forvaltning ut over kommunegrensene, og utarbeide driftsplaner for forvaltning av hjortevilt for inntil 5 års varighet. Betale fellingsavgift på felte dyr til kommunens viltfond. Regning utarbeides av kommunen og sendes valdene på grunnlag av fellingsrapport. Oppgaver ut over dette som beskrevet i Valdets ansvar. Hjort Forvaltningens mål Bidra til å bygge opp en hjortestamme som gir et nyttbart overskudd i kommunen. Bidra til økt kunnskap om hjortens områdebruk og utvikling i kommunen og i regionen ved å bidra til forskning på området og innsamling av registreringer i kommunen. Behandle og godkjenne flerårige bestandsplaner for hjorteforvaltning som grunnlag for tildeling av kvoter. Valdets oppgaver Organisere og administrere jakta slik at den utføres etter gjeldende lovverk, forskrifter og retningslinjer utarbeidet i driftsplanen. Foreta årlig bestandsovervåking ved innsamling av "sett hjort" under elgjakta og hjortejakta og gjennomføre bestandstellinger for å skaffe best mulig Side 14 av 18

15 grunnlag for forvaltning av hjortestammen i kommunen. Utarbeide driftsplan (bestandsplan) for forvaltning av hjort etter samme mal som for elg. Godkjent driftsplan (bestandsplan) tilsier at kvote tildeles for gjeldende planperiode. Rapportere resultat av årets jakt til kommunen senest 10 dager etter endt jakt. Oppgaver ut over dette som beskrevet i Valdets ansvar. Rådyr Forvaltningens mål Bærekraftig bestand med høsting av overskuddet på de områdene hvor bestanden tillater det. Valdets oppgaver Fordele tildelt kvote på jaktlag/enkeltjegere med tanke på å spre jakttrykket over valdet. Bidra til at jaktutøvelsen foregår på en human og forsvarlig måte i tråd med gjeldene lover og forskrifter. Rapportere resultat av årets jakt til kommunen senest 10 dager etter endt jakt. Bever Ved lokal forskrift av er det gitt adgang til utvidet beverjakt i kommunen fram til og med 15.mai. Jakttid for bever i Tolga er dermed Forvaltningens mål Opprettholde bærekraftig bestand med høsting av overskuddet på de områdene hvor bestanden tillater det. Valdets oppgaver Fordele tildelt kvote, selge kort til jaktlag/enkeltjegere med tanke på å spre jakttrykket over valdet. Bidra til at jaktutøvelsen foregår på en human og forsvarlig måte i tråd med gjeldene lover og forskrifter. Rapportere resultat av årets jakt til kommunen senest 10 dager etter endt jakt. Rovdyr Nasjonale målsettinger: Ny rovviltmelding ble behandlet i Stortinget 15. mai Hedmark er egen region for rovvilt. Vedtaket har nasjonal bestandsmål, disse legger opptil økning i bestanden på av gaupe til 65 årlige ynglinger og bjørn til 15 årlige ynglinger. Reduksjon av jerv til 39 årlige ynglinger. Av ulv skal det være 3 årlige ynglinger. Tolga kommune er ikke en del av forvaltningsområdet for ynglende ulv. Forvaltningen av gaupe, jerv og bjørn legges til en regional rovviltnemnd. Forvaltningen av ulv legges inn under den regionale forvaltningen, men slik at de regionene som kommer inn under ulvesonen samarbeider om forvaltningen. Det samlede trykket av rovdyr skal ikke øke i de regioner det er mye fra før. Lokale målsettinger: Det er ikke ønskelig med etablering av familiegrupper av ulv i Tolga kommune. De mindre rovviltartene som rev, mår m.m. forvaltes i sin helhet av rettighetshaverne innenfor de rammer som er gitt i viltloven. Planer med målsetting for forvaltning av disse artene kan med fordel utarbeides i de store forvaltningsområdene. Småvilt Rettighetshaverne i Tolga kommune har lange tradisjoner i forvaltning av småviltbestanden. En utfordring framover er å utvikle jaktområdene slik at forvaltningen blir bedre samordnet over større arealer. Tilgang på gode jaktområder for småviltjakt i kommunen bør bedres. Side 15 av 18

16 Driftsplaner (bestandsplan) for forvaltning av småvilt bør utarbeides for større sammenhengende forvaltningsområder. Det bør være et mål at potensialet for næringsmessig utnyttelse av rekreasjon/ friluftsliv i forbindelse med småviltjakt utnyttes bedre av rettighetshaverne. TOLGA KOMMUNES VILTFOND Forskrift om kommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort. 1. Formål tillatelse gitt i medhold av viltloven Eventuelle kommunale avsetninger. - Eventuelt andre midler. Formålet med kommunale viltfond er å skape økonomisk bakgrunn for å fremme viltforvaltningen i kommunen. Kommuner der det er adgang til jakt etter elg og/eller hjort skal etablere et kommunalt viltfond. Øvrige kommuner kan etablere et slikt viltfond i samsvar med reglene i denne forskrift. 2. Kommunale viltfond. Definisjon Med kommunalt viltfond menes et bundet driftsfond som kommunen forvalter til viltformål. 3. Inntekter til fondet a. Som inntekter til fondet skal regnes: - Offentlig fellingsavgift for elg og hjort fastsatt av kommunen, jf Tilskudd fra det statlige viltfondet. - Fondets årlige avkastning. b. Som inntekter til fondet kan regnes: - Inntekter fra omsetning av ulovlig felt vilt og fallvilt av hjortevilt og bever samt hjortevilt og bever som felles etter 4. Disponering av fondet a. Fondet kan brukes til: - tiltak for å fremme viltforvaltning, styrke kunnskapen om viltet, jaktorganisering m.m. i kommunen og nabokommuner gjennom samarbeid i regi av organisasjoner, enkeltpersoner eller kommunen selv. - å dekke kommunens utgifter til ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt i kommunen. - tiltak for å forebygge skader på landbruksnæring voldt av hjortevilt. b. Fondet kan ikke brukes til: - kommunal administrasjon av viltforvaltningen (faste utgifter til lønn, møtegodtgjørelser, reiser mv.). - å erstatte skader voldt av vilt. - skuddpremier. Side 16 av 18

17 5. Om fellingsavgifter Kommuner der det er adgang til jakt etter elg og/eller hjort, skal fastsette og kreve inn fellingsavgift for felte dyr av disse artene innenfor rammer fastsatt av Kongen jf. viltloven 40. Fellingsavgiftene skal gjelde for vald som er godkjent av kommunen, selv om valdet omfatter areal i nabokommuner. Dersom valdet omfatter flere kommuner, skal inntektene årlig fordeles mellom kommunene i samme forhold som fordelingen av tellende areal for vedkommende art. 6. Tilsyn og kontroll Fylkesmannen kan be om innsyn i fondsregnskapet. Retningslinjer vedrørende viltfondet i Tolga kommune: Søknader om midler fra fondet: Det vises til 4 i forskriftene hva midlene kan brukes til. Søknader om midler fra fondet fremmes for behandling i Viltnemnda. Søknadsfrist settes til 1. februar Samarbeidsprosjekter både innen områder i Tolga og interkommunale prosjekter prioriteres. Fellingsavgifter for elg og hjort: Kommunen vil kreve inn fellingsavgifter fra den valdansvarlige etter at jakta er slutt for antall felte dyr av elg og hjort i henhold til obligatorisk rapportering. Fellingsavgifter fastsettes årlig av viltnemda. Side 17 av 18

18 Side 18 av 18