Høringsuttalelse strategi for kompetanse og rekruttering

Transkript

1 Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler / Halvor Kolsrud Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Rådhuset 0037 OSLO Høringsuttalelse strategi for kompetanse og rekruttering Utdanningsforbundet Oslo ønsker en ny strategi for kompetanse og rekruttering for barnehagene i Oslo velkommen. Vi mener dette er to svært viktige områder for oslobarnehagen, og det er områder Utdanningsforbundet Oslo er opptatt av. Vi ser mange gode intensjoner i høringsutkastet. Flere av våre innspill mener vi vil tydeliggjøre disse og bidra til å unngå misforståelser. Vår erfaring tilsier at formuleringer som kan forstås på flere ulike måter, vil bli nettopp det. Barnehagen som en lærende organisasjon Utdanningsforbundet Oslo mener det er fornuftig å vektlegge barnehagen som lærende organisasjon i arbeidet med kompetanse og rekruttering. Å få være i kontinuerlig utvikling er både med på å heve kompetansen og å gjøre barnehagene til attraktive arbeidsplasser. Utdanningsforbundet Oslo ser gjerne økt bruk av diskusjonsgrupper, veiledning og refleksjon slik det skisseres i dette kapittelet. Samtidig er vi bekymret for at dette er gode intensjoner som fort kan forsvinne i møtet med virkeligheten på bydelsnivå. Økt tid til veiledning og faglig utvikling fordrer tid og ressurser. Om kommunen skal sette kompetanse- og rekrutteringsplanen ut i livet må planene følges av økte midler. Utdanningsforbundet Oslo stiller oss undrende til de to avsnittene om teknologiske verktøy. Digital kompetanse er ikke uviktig, men det framstår likevel litt på siden i et kapittel om barnehagen som en lærende organisasjon, spesielt når det fyller halve kapittelet. Vi mener digital kompetanse ikke er området det er viktigst å prioritere nå, og at disse avsnittene med fordel kan strykes. Prioriterte satsningsområder for kompetanseutvikling Oslo kommune har valgt ut fire prioriterte satsningsområder for kompetanseutvikling. Utdanningsforbundet Oslo mener utvelgelsen som er gjort er fornuftig, og stiller seg bak de fire utvalgte områdene. Samtidig mener vi at lek også burde vært et satsningsområde for kompetanseutvikling framover. Leken er kanskje det viktigste innholdet i barnehagen, og å styrke lekkompetansen til hele personalgruppen kan gjøre oslobarnehagen enda bedre. Leken er også et område som allerede diskuteres ivrig i mange barnehager som en del av debatten om stortingsmelding 19. Med ny rammeplan i det kommende året tror vi dette engasjementet vil vedvare. Å satse på lek vil dermed også være å satse på noe som allerede engasjerer barnehagene. Det vil være å ta barnehagene på alvor, og Oslo kommune har her en unik mulighet til å høste goder av et eksisterende engasjement. Og ikke minst er dette en god måte Postadresse Besøksadresse E-post/Internett Brynsengveien 2 oslo@utdanningsforbundet.no Tlf Org.nr OSLO Faks + 47 Bankkonto

2 2 å tilrettelegge for barnehagen som lærende organisasjon. Dersom det ikke er ønskelig med fem satsningsområder, mener vi kommunen bør etterstrebe å la leken gjennomsyre de fire resterende områdene. Pedagogisk ledelse Utdanningsforbundet Oslo er opptatt av at barnehagen skal ha et sterkt profesjonsfelleskap, og vi mener styrer i barnehagen har en nøkkelrolle i arbeidet med å lede dette. I høringsutkastet defineres barnehagens ledelse som styrer og pedagogisk leder. Vi mener det er viktig at det skilles klarere mellom oppgaver og ansvar når det gjelder styrer og pedagogisk leder. En daglig tilstedeværende styrer er en forutsetning for å sikre kvalitet og utvikle barnehagens pedagogiske virksomhet. En styrer har ansvar for å lede den samlede personalgruppen, gi veiledning, kompetanseheving og sørge for at personalet arbeider på en måte som gir alle barnehagens barn de beste utviklingsmuligheter. Utdanningsforbundet Oslo savner styrers viktige rolle i pedagogisk ledelse av barnehagen i høringsutkastet. Samtidig ser vi at pedagogisk leder beskrives å ha lederansvar for medarbeiderne på sin avdeling. Slik Utdanningsforbundet Oslo leser lederansvar, finner vi ikke belegg for dette i Lov om barnehager eller Rammeplan for barnehagen. Pedagogiske ledere har et veilederansvar sammen med styrer, men personalansvaret for ansatte ligger hos barnehagens styrer. Utdanningsforbundet Oslo ber derfor Oslo kommune ta utgangspunkt i Lov om barnehager med forskrifter når ansvars- og arbeidsoppgaver beskrives. For at barnehagen skal kunne oppfylle kravene til en lærende organisasjon, er det avgjørende at barnehagens styrer kan være den tydelige faglige ansvarlige som Lov om barnehager med forskrifter legger opp til. Utdanningsforbundet Oslo mener at det er på høy tid at styrerressursen i barnehagene i Oslo sikres med en sentral minimumsnorm. Se også vedlegg 1 og 2 Språk og språkstimulering Utdanningsforbundet Oslo mener at kulepunkt 1 og 2 også må innbefatte styrer. Styrer har ansvaret for å lede barnehagen som pedagogisk virksomhet og har ansvar for å følge opp det pedagogiske arbeidet. Styrer skal sørge for at personalet arbeider på en måte som gir alle barnehagens barn de beste utviklingsmuligheter. Vi viser for øvrig til vedlegg 2. Styrer og pedagogisk leder har kunnskap om barns språkutvikling og evner å oppdage barn med forsinket språkutvikling Styrer og pedagogisk leder har kunnskap om metoder for språkstimulering, observasjon og språkkartlegging I det nest siste avsnittet står det at barnehagen må være konkrete med hva som gir læringsutbytte for barna. Vi er usikre på hva som menes med læringsutbytte i denne sammenheng. Det kan lett leses som et ønske om å innføre individuelle ferdighetsmål for hva barna skal prestere, noe vi mener vil være svært uheldig og i strid med barnehageloven. Arbeid med språk i barnehagen skal være kunnskapsbasert, reflektert, begrunnet og helhetlig. Et reflektert blikk på den pedagogiske praksisen øker bevisstheten hos personalet som arbeider med språkstimulering. Arbeid med språk i barnehagen må ikke snevres inn til at alle barn skal oppnå noen definerte ferdigheter, men må ha et innhold som legger opp til læring og utvikling

3 3 i bred forstand. Det er barnehagens arbeid med språkmiljøet det skal stilles krav til, ikke barnas prestasjoner. Barn utvikler seg ulikt og må vurderes opp mot sin egen utvikling. Utdanningsforbundet Oslo savner at det settes søkelys på flerspråklig kompetanse. Rammeplanen poengterer at barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. Morsmålskompetanse er også nødvendig for utvikling av norskferdighetene i et lengre perspektiv. Det er derfor viktig å legge til rette for et språkmiljø som fremmer språklig mangfold slik at barna utvikler språkene sine på best mulig måte. Veilederen fra Utdanningsdirektoratet «språk i barnehagen-mye mer enn prat» understreker at kunnskap om flerspråklige barns språktilegnelse er svært viktig. Barn som trenger ekstra oppfølging Utdanningsforbundet Oslo er glade for at det settes søkelys på barn som trenger ekstra oppfølging, og at dette gjøres med et åpent og helhetlig perspektiv. Uttrykket «barn som trenger ekstra oppfølging» dekker et svært stort spekter, fra barn som opplever små endringer i livet sitt og dermed trenger noe ekstra en kort periode, til barn som trenger kontinuerlig hjelp og støtte gjennom hele barnehagelivet. Vi er også glade for at kommunen nå fokuserer vel så mye på tiltakssiden som på prosessen i å oppdage barn som strever. Utdanningsforbundet Oslo har for ofte fått fortellinger fra frustrerte barnehagelærere som har identifisert barn som trenger ekstra oppfølging, men hvor ressursene til hjelpetiltak lar vente på seg. Det er viktig å presisere barnehagens ansvar både for å oppdage og støtte barn som trenger ekstra oppfølging. Vi stiller likevel spørsmål ved det første kulepunktet hvor det står «Personalet vet hvordan de skal identifisere barn som har behov for ekstra oppfølging ( )». Vi mener en gjennomgående utfordring i dokumentet er at det i for liten grad skilles mellom ulike yrkesgruppers kompetanse og ansvarsområder. Vi mener det er bra at personalgruppa som helhet kan involveres i å identifisere barn som strever, men det er viktig at dette ikke blir et individuelt ansvar hver og en i personalgruppa har. Vi mener det er urimelig å forvente at en nyansatt barnehagemedarbeider skal kunne identifisere barn som har behov for ekstra oppfølging på egenhånd. Vi opplever også at det første avsnittet på side 8 kan stille i overkant store krav til barnehagen. Her står det at barnehagen har et ansvar for å tilegne seg den kompetansen de trenger for å følge opp barna, og at barnehagen skal legge til rette for individuell tilpasning uavhengig av omfang eller type. Vi mener dette avsnittet trenger en setning som inkluderer støtteapparatene slik at det ikke framstår som at barnehagen har eller kan ha dette ansvaret alene. De yngste barna Utdanningsforbundet Oslo er veldig positive til økt fokus på de yngste barna i barnehagen. Det har de senere årene vært en stor økning av ettåringer i barnehagene, og dette stiller nye krav til barnehagenes kvalitet. Utdanningsforbundet Oslo er enige med Oslo kommune med at det er viktig med økt kunnskap om småbarns utvikling og læring. Samtidig er det noen elementer vi mener høringsutkastet mangler. For de yngste barna er lek og samspill med andre barn det beste med barnehagen. Det er viktig at de ansatte i barnehagen har kompetanse på å få de yngste barna inn i lek og skape jevnaldringsrelasjoner. Utdanningsforbundet Oslo mener at for å kunne sikre kvaliteten for de yngste barna i barnehagen må de ansatte ha mulighet og kompetanse til å fange opp barns signaler som

4 4 grunnlag for å ivareta de minste barnas særlige behov for omsorg og rett til medvirkning. For å oppnå dette må man for eksempel ha mindre barnegrupper og en høyere andel ansatte med barnehagelærerutdanning enn man har i dag. Gruppestørrelsen er også vesentlig sett opp mot de yngste barnas behov for trygghet, tilhørighet og gruppefellesskap. Leken er en grunnleggende livs og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom (Kunnskapsdepartementet:2011:32). Leken har med andre ord stor betydning for kvaliteten for de minste barna i barnehagen. Utdanningsforbundet Oslo mener derfor at leken og lekens betydning, og kunnskapen og verdien knyttet til lek, må få større plass i en strategi for kompetanseutvikling. Rekruttere og beholde kvalifiserte ansatte i barnehagene Å rekruttere og beholde kvalifiserte ansatte i barnehagene er en svært viktig oppgave for Oslo kommune. Vi er glade for at det har vært en positiv utvikling når det gjelder andel pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning i Oslo. Vi vil likevel påpeke at dette har gått alt for sakte, og at vi ikke er enige i kommunens beskrivelse av at «Oslo har forholdsvis få pedagogiske ledere uten formell utdanning». Selv om utviklingen har gått i riktig retning er Oslo fremdeles et av fylkene med høyest andel barnehagelærere på dispensasjon. Samtidig vet vi at det i flere andre fylker er overskudd på barnehagelærere. Flere steder kan teksten spisses slik at det kommer klart fram hvilke yrkesgrupper det er snakk om. I første avsnitt, tredje setning («Et profesjonelt fagfellesskap») bør «andre fagfolk» erstattes med «barne- og ungdomsarbeidere». Videre bør det i tredje kulepunkt under «mål for rekrutteringsarbeidet» stå «barnehagelærere» i stedet for «pedagoger». Vi er usikre på om valget om å skrive «pedagoger» i stedet for «barnehagelærere» er gjort bevisst eller ubevisst, men vi mener det uansett er en svært viktig endring å gjøre. Barnehagelærere er den yrkesgruppen barnehageloven stiller krav om, og de har en unik barnehagefaglig kompetanse. Utdanningsforbundet Oslo mener kommunen derfor bør prioritere å rekruttere barnehagelærere. I første avsnitt under «tilleggsutdanning for andre pedagoger» har det sneket seg inn en faktafeil. Med tilleggsutdanningen blir man ikke barnehagelærer, men man likestilles med barnehagelærere. Vi er glade for at kommunen vil jobbe videre med veiledning av nyutdannede barnehagelærere, og mener det er viktig å satse på veilederkompetanse. Vi tar utgangspunkt i at det med «kvalifisert kollega med veilederkompetanse» menes en barnehagelærer med pedagogisk veiledning som formell tilleggsutdanning. Vi skulle gjerne sett at det stod utdypet hvordan kommunen vil sikre at nok ansatte har denne videreutdanningen. I tillegg mener vi kommunen burde vurdere å videreutvikle en mentorordning som allerede finnes i enkelte bydeler. Dette gir en grundigere og mer forpliktende oppfølging av nyansatte barnehagelærere. Alt i alt er Utdanningsforbundet Oslo positive til de fleste tiltakene for å rekruttere og beholde barnehagelærere. Samtidig er vi skuffet over at kommunen ikke går lengre, og først og fremst bare viderefører ordninger som allerede finnes. Når Oslo ligger bak de fleste andre fylker på barnehagelæreandel er ikke det godt nok. Utdanningsforbundet Oslo tror det viktigste tiltaket for å rekruttere og beholde barnehagelærere er å sette seg som mål å øke barnehagelæreandelen. Den nyeste rapporten fra Følgegruppe for barnehagelærerutdanning (Gulbrandsen, Kvitastein og Satøen, 2016) viser at

5 5 det på landsbasis er tilstrekkelig antall barnehagelærere til å dekke dagens lovkrav, og at det om få år vil være nok til å nå 50 % barnehagelærerandel. Selv om dette kan framstå urealistisk slik situasjonen er i Oslo i dag, viser både prognosene fra følgegruppen og erfaringer fra feltet at dette er et realistisk mål. Bydeler (f.eks. Gamle Oslo og Frogner) og private aktører (f.eks. Kanvas) har i dag et stort antall barnehager med økt barnehagelærerdekning og beskriver at dette gir positive ringvirkninger på rekrutteringen. Med vennlig hilsen Aina Skjefstad Andersen leder Halvor Kolsrud fylkesstyremedlem

6 6 Vedlegg: Vedlegg 1: Notat om barnehagelærerens samfunnsmandat Notat utarbeidet av Utdanningsforbundet Oslo februar 2016 Innledning Det er i dag få avgrensninger av samfunnsmandatet til en barnehagelærer. I lov og rammeplan skrives det lite særskilt om denne yrkesgruppen. I stedet omtales barnehagen som helhet, og man kan tenke seg at en barnehagelærer, særlig i rollen som pedagogisk leder, har et spesielt ansvar for mye av dette. Det nærmeste vi kommer en avgrensning i lovverket, er en formulering som både er tidlig i rammeplanen og i innledningen til «Veileder om kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter»: «Styrer og pedagogisk leder har et særlig ansvar for planlegging, vurdering og utvikling av barnehagens oppgaver og innhold.» Det er her ikke skilt mellom styrer og pedagogisk leder, og i tillegg er det den pedagogiske lederen og ikke barnehagelæreren som framheves. Det skal samtidig sies at det i veilederen også står at «Barnehagelovens bruk av begrepet pedagogisk leder er ikke lovfesting av en formell stillingskategori i barnehagen. Intensjonen med begrepsbruken er å lovfeste krav til pedagogisk utdanning hos deler av personalet i barnehagen, krav som er direkte formulert i barnehageloven og tilhørende forskrifter.» Slikt sett kan man se for seg at «pedagogisk leder» i veileder og rammeplan er synonymt med «barnehagelærer», men det er ikke presisert at dette gjelder alle sammenhenger. Lov om barnehager Barnehageloven har ingen konkrete formuleringer om barnehagelærer/pedagogisk leder utover å stadfeste kravet til bemanning. Men paragrafene om innhold og formål legger et grunnlag, spesielt sett i sammenheng med formuleringen om at pedagogisk leder har et særlig ansvar for planlegging, vurdering og utvikling av barnehagens oppgaver og innhold. Noen utdrag: «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.» ( 1) «Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter.» ( 2) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver I rammeplanen trekkes pedagogisk leder fram to ganger, og begge gangene sammen med styrer. Kun én setning omtaler pedagogisk leder alene «Pedagogisk leder har ansvar for planlegging, dokumentasjon og vurdering av arbeidet i barnegruppen han/hun har ansvar for» (s. 21). Noen få steder trekkes styrer fram alene, slik at oppgaver defineres bort fra pedagogisk leder. «Styrer og pedagogisk leder har et særlig ansvar for planlegging, gjennomføring, vurdering og utvikling av barnehagens oppgaver og innhold. De er også ansvarlige for å veilede det øvrige personalet slik at alle får en felles forståelse av barnehagens ansvar og oppgaver. Styrers oppgave innebærer å sørge for at de enkelte medarbeidere får ta i bruk sin kompetanse.» (s. 21) «Pedagogisk leder har ansvar for planlegging, dokumentasjon og vurdering av arbeidet i barnegruppen han/hun har ansvar for. Styrer og pedagogisk leder har ansvar for at

7 7 barnehagens mål og rammer er klarlagt for personalet, at det utvikles en felles forståelse for målene blant medarbeiderne og for at foreldrene får god og tilstrekkelig informasjon om barnehagens virksomhet.» (s. 53) Veileder om kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter Departementets veileder inneholder litt mer konkretisering av pedagogisk leders oppgaver: «Pedagogisk leder har et helhetlig ansvar for planlegging og vurdering, daglig omsorg for det enkelte barnet, for utviklingen av det sosiale miljøet og lærings- og danningsmiljøet i barnegruppen og for samarbeidet med barnas foreldre og et veiledningsansvar overfor det øvrige personalet. I samarbeid med barnehagestyrer vil en pedagogisk leder ha oppgaver som inngår som del i arbeidet med å utvikle barnehagen som pedagogisk virksomhet og barnehagens samarbeid med andre tjenester. Det følger av dette at oppgavene til en pedagogisk leder ikke er begrenset til gjennomføring av daglige aktiviteter, men også vil omfatte for eksempel kontakt med foreldre og helhetlig planlegging i samsvar med rammeplanen.» (s. 8) Oppsummering Med utgangspunkt i utdragene over kan oppgavene til pedagogisk leder (og barnehagelærere generelt?) oppsummeres som følger: Pedagogisk leder har ansvar for: - Planlegging, dokumentasjon og vurdering av arbeidet i egen barnegruppe - Daglig omsorg for det enkelte barnet - Utvikling av det sosiale miljøet og lærings- og danningsmiljøet i barnegruppen - Samarbeidet med barnas foreldre - Planlegging, gjennomføring, vurdering og utvikling av barnehagens oppgaver og innhold (sammen med styrer) - Å veilede det øvrige personalet slik at alle får en felles forståelse av barnehagens ansvar og oppgaver (sammen med styrer) Vedlegg 2: Notat om styrers rolle- og oppgaver i barnehagen Notat utarbeidet av Utdanningsforbundet Oslo mars 2016 Barnehageloven sier: Barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse Barnehagen skal ha en daglig leder Generelle merknader Styreren er en sentral person i barnehagens virksomhet og har en nøkkelrolle når det gjelder initiativ, tiltak og oppfølging av det pedagogiske arbeidet. Ansvaret for utviklings- og endringsarbeidet i barnehagen er viktig. Dette krever gode pedagogiske og barnefaglige kunnskaper. Styreren må være tilgjengelig for alle foreldrene og må legge til rette for et godt og utviklende arbeidsmiljø. Styrer har et særligansvar for å samarbeide med og henvise til hjelpeinstanser dersom det er nødvendig. Styreren skal også samhandle med kommunen om oppgaver knyttet til økonomi, opptak av barn, foreldrebetaling osv., noe som krever gode administrative kunnskaper og evne til strategisk tenkning og langsiktig planlegging. Hvis vi går til ot.prp. nr. 72 (forarbeider til loven) blir styrers oppgaver ytterligere definert:

8 8 Fire hovedoppgaver: Lede pedagogisk virksomhet Utøve personalansvar Utføre administrative oppgaver Samhandle med den kommunale barnehagemyndigheten Oppgaver som blir ytterligere beskrevet er blant annet: o Ansvar for at rammeplanen og dens intensjoner nedfeller seg både i årsplanen og barnehagens hverdag o Ansvar for at barnehagen jobber på en slik måte at barna gis de beste utviklingsmuligheter o Ansvar for at samarbeidet med andre instanser fungerer bra o Ta initiativ og iverksette tiltak og oppfølging i forbindelse med pedagogisk arbeid o Lede den samlende personalgruppen o Legge til rette for et godt og utviklende arbeidsklima/arbeidsmiljø o Være tilgjengelig for foreldrene. o Være personalleder for alle ansatte o Ansvar for budsjett, regnskap og opptak Det påpekes at styreren er en sentral person i barnehagens hverdag Det som er sagt om styrers oppgaver, både som pedagogisk ansvarlig og som personalleder, tilsier at styreren daglig bør være mest mulig tilstede i barnehagen.