Prionsjukdommen Chronic Wasting Disease (CWD) påvist hos villrein og elg i Norge
|
|
|
- Stina Ask
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Prionsjukdommen Chronic Wasting Disease (CWD) påvist hos villrein og elg i Norge Foto: Johan Trygve Solheim Fagdag om villrein med fokus på villreinsjukdommer og CWD Hjerkinn 7. juni 2016 Kjell Handeland, Sylvie Benestad, Knut Madslien, Turid Vikøren Veterinærinstituttet i Oslo
2 Hva er en prionsjukdom? Prionsjukdommer forårsakes av ei «sjuk» (feil-foldet) form av prionproteinet et protein som finnes normalt i kroppscellene, spesielt i hjernen Når et dyr blir smitta av den «sjuke» forma av prionproteinet påvirkes dyrets normale («friske) prionprotein til å endre form til «sjuk» form Kroppen greier ikke å bryte ned den «sjuke» forma av prionproteinet som hoper seg opp i, og ødelegger hjernen
3 Eksempler på prionsjukdomer Skrapesjuke (scrapie) hos sau (og geit) Creutzfeldt-Jacobs sjukdom hos menneske Kugalskap (BSE) hos storfe Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortedyr i Nord-Amerika Foto: Wisconsin Department of Natural Resources
4 CWD i Nord Amerika Mulhjort Hvithalehjort Nordamerikansk kronhjort (elk) Nordamerikansk elg Andel smitta dyr i områder hvor CWD er vanlig: 0,5 5%
5 Generelt om CWD Tiden fra smitte til sjukdomstegn (inkubasjonsperioden) svært lang ca. to år Smittestoffet kan påvises i lymfoid vev (lymfeknuter) i en tidlig infeksjonsfase Sykdommen ses fortrinnsvis hos unge, voksne dyr (2-5 år gml) Smittestoffet skilles ut gjennom avføring, urin og spytt Smittestoffet overlever lenge (flere år) i miljøet (beite, jord) Smitteoverføring: via miljøet eller gjennom direkte kontakt med sjuke/døde dyr Sjukdomstegn: unormal oppførsel, vekttap, ukoordinerte bevegelser m.v. ender alltid dødelig Kan dø av akutt, stressindusert hjertesvikt i en tidlig sjukdomsfase Ikke påvist smitte av CWD fra sjuke hjortedyr til mennesker eller husdyr
6 De første tilfellene av CWD på hjortedyr i Europa påvist i Norge En villrein fra Nordfjella i april 2016 To elger fra Selbu i mai 2016
7 Tilfellet på villrein i Nordfjella: obduksjonsfunn Ung, voksen simle som døde ifm immobilseringsaktivitet (radiomerking) via helikopter i regi av NINA mars 2016 Innsendt til Veterinærinstituttet for å avdekke: om dyret var påskutt med immobiliseringspil om dyret hadde sjukdom som kunne forklara dødsfallet om dyret hadde lesjoner som kunne være relatert til akutt stress, overoppheting, o.l.
8 Tilfellet på villrein i Nordfjella: CWD-testing Reinens hjernevev testa positivt (april) for CWD ved tre ulike undersøkelser EU sitt referanselaboratorium for prionsjukdommer og Verdens dyrehelseorganisasjon sitt referanselababoratorium for CWD har bekreftet funnet
9 Tilfellene på elg i Selbu To unge (?), drektige elgkyr - obdusert ved Vet.inst.i Trondheim i mai 2016: Dyr 1: Avmagret, unormal oppførsel, avlivet Dyr 2: Funnet død i elv, «normalt hold», traumatiske skader CWD påvist ved undersøkelse av hjernen fra begge dyr Foto: Veterinærinstituttet i Trondheim
10 CWD-undersøkelser av viltlevende elg, hjort, rådyr, (villrein) ved Veterinærinstituttet: Kilde: Veterinærinstituttet
11 Videre oppfølging/overvåking: Undersøkelse av syke avliva / selvdøde dyr NB! Svært viktig med løpende overvåking av syke avliva og selvdøde dyr (risikogruppa): størst mulighet for å fange opp sykdommen! Bør omfatte hele landet og alle arter av hjortedyr: villrein/tamrein, elg, hjort/oppdrettshjort og rådyr Viktige aktører i overvåkingen og for innsending av prøver til Veterinærinstituttet: - Mattilsynet - Kommunal viltforvaltning - Statens naturoppsyn - Forskningsinstitusjoner (NINA) Prøvemateriale til Veterinærinstituttet: hele hoder hjerneprøve tatt med skje fra nakkeåpningen prøvetaking Mattilsynet
12 Screening ifm jakt 2016: Villrein i Nordfjella Jaktuttak dyr flest mulig dyr og alle aldersgrupper undersøkes Innsamlingen organiseres av Miljødirektoratet i samarbeid med Veterinærinstituttet Dyrenes hoder samles på angitte samlingssteder og hjerneprøve og hodelymfeknuter tas ut av veterinær (Mattilsynet) Hodene tas vare på til undersøkelsen er avsluttet kjeve etc til NINA Prøvene vil bli fortløpende undersøkt ved Veterinærinstituttet svartid 5 dager Resultatet av CWD-undersøkelsen vil bli gjort tilgjengelig for jegeren via egen CWD-side i Hjorteviltregisteret
13 Screening ifm jakt 2016: Hjort i Sogn og Fjordane Lærdal, Aurland, Årdal: jakt ca. 650 dyr Organisering: Kommunal viltforvaltning, Mattilsynet, SNO? Prøvetaking: - dyr eldre enn 1år - Hoder samles og Mattilsynet tar ut hjerneprøve Analyse: prøvene undersøkes fortløpende ved Veterinærinstituttet svartid 2 dager Resultatet av CWD-undersøkelsen vil bli gjort tilgjengelig for jegeren via egen CWD-side i Hjorteviltregisteret
14 Screening ifm jakt 2016: Elg og hjort i Selbu og Stjørdal Selbu og Stjørdal: jakt elg ca. 800 dyr, jakt hjort ca. 120 dyr Organisering: kommunal viltforvaltning, Mattilsynet Prøvetaking: - dyr eldre enn 1år - Hoder samles og Mattilsynet tar ut hjerneprøve Analyse: prøvene undersøkes fortløpende ved Veterinærinstituttet svartid 2 dager Resultatet av CWD-undersøkelsen vil bli gjort tilgjengelig for jegeren via egen CWD-side i Hjorteviltregisteret
15 Screening av tamrein Det legges opp til screening ifm slakt av tamrein fra både Sør- og Nord-Norge: flere tusen dyr (?)
16 Eget overvåkingsprogram for CWD i regi av Mattilsynet på viltlevende hjortedyr og tamrein fra 2017?
17 Bremser, hjernemark og fotråte Svelgbrems Fotråte Hudbrems Foto: Inge Asphoug Hjernemark Alle foto: Veterinærinstituttet
18 Reines svelgbrems Foto: Arne C. Nilssen Foto: Olav Strand Foto: Veterinærinstituttet
19 Reinens hudbrems Foto: Arne C. Nilssen Foto: Veterinærinsituttet
20 Hjernemark Forekomst av hjernemark-infeksjon hos voksne dyr i ulike villreinområder: Nordfjella, Snøhetta: 8-13% Rondane: 30% Forollhogna, Setesdal A, Setesdal R: 79-85%, Hardangervidda 92%
21 Innsamling fra 12 villreinkalver felt høsten 2014 på Hardangervidda Hoder Organprøver (lever, lunge) Avføring Blod INNSAMLING AV PRØVER FRA VILLREINKALVER PÅ HARDANGERVIDDA 2014 Registreringsskjema Jeger:...Tlf:... Vald/terreng. Fellingssted:... GPS-koordinater (om mulig). Opplysninger om dyret: Fellingsdato:... Kjønn: Hunndyr Hanndyr Alder: Kalv Avføring: Normal Tynn Diare Hold / Kondisjon: God Middels Dårlig Slaktevekt (oppgi slaktevekta dersom dyret blir veid):... kg Eventuelle tilleggsopplysinger:
22 Resultater: slaktevekter og svelgbremslarver Slaktevekt: Snitt 13,6 kg (var kg) Funn av svelgbremslarver i nesehula :10 av 12 undersøkte dyr 6/12 mer enn 50 larver 4/12 mindre enn 30 larver Hudbrems? Foto: Veterinærinstituttet Hjernemark?
23 Ekstraordinært jaktuttak av 12 kalver felt i april 2015 Foto: Statens naturoppsyn Mulighet for undersøkelse den reelle belastningen med: Svelgbrems Hudbrems Hjernemark
24 Resultater: bremselarver og hjernemark Svelgbrems: Alle dyr var smittet Gjennomsnitt per dyr: 64 larver (var ) Hudbrems: Alle dyr var smittet Gjennomsnitt per dyr: 170 larver (var ) Hjernemark: 11 av 12 dyr (92%) var smittet Alle foto: Veterinærinstituttet
25 Resultater: slaktevekter og kondisjon (fettreserver) Gjennomsnittlig slaktevekt: 12,9 kg (var. 10,1-16,2 kg) Fem (42%) av kalvene var svært magre/avmagra Beinmarg 3/12 2/12 7/12 Kneledd 3/12 2/12 7/12 Ryggrad 4/12 1/12 7/12 Øyehule 4/12 1/12 7/12 Hjerte - 1/12 11/ Alle foto: Veterinærinstituttet
26 Høg parasittbelastning på Hardangervidda har trolig sammenheng med «konsentrert» beitebruk om sommeren Figur: NINA
27 Fotråte
28 Årsak: Infeksjon med bakterien Fusobacterium necrophorum Vokser bare ved fullstendig fravær av oksygen Opptrer sammen med andre bakterier - kan være vanskelig å dyrke i laboratiet Produserer giftstoffer som gir stor vevsskade Bakterien finnes i mage-tarmtraktus hos dyr og menneske Overlever lenge i et fuktig miljø
29 Fotråte (klauvråte, smittsom klauvssjuke, slubbo) hos tamrein Den mest tapsbringende sjukdommen i skandinavisk og russisk reindrift på 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet. - intensiv drift - hyppige samlinger på små arealer (melking) som ble opptråkka og gjørmete - gode muligheter for smitteoverføring
30 Første påviste utbrudd av fotråte hos villrein: Rondane Figur: NINA Foto: Inge Asphoug K. Handeland, M. Boye, B. Bergsjø, H. Bondal, K. Isaksen and J.S. Agerholm. Journal of Comparative Pathology. 2010, Vol.143,29-38
31 Seinere utbrudd Rondane: 2009,10,11,12,13,14,15 Nordfjella: 2011,14 Rendalen: 2013,14 Forollhogna: 2014 Knutshø: 2015 Snøhetta: 2015 Hardangervidda: 2015 Figur: Miljødirektoratet Setesdal-Ryfylke: 2015
32 Eksempler på tilfeller høsten 2015 Hardangervidda Foto: Eivind Lurås Foto: Veterinærinstituttet Foto: Veterinærinstituttet
33 Sjukdomsforandringer hos dyr med kronisk fotråte som har overlevd vinteren
34 Molekylær-genetisk karakterisering (16 S rrna sekevensering) av Fusobacterium necrophorum isolater Rondane: Alle isolater (2007,08,09,10,11,12,(13) og 14) var genetisk identiske Nordfjella: Alle isolater (2011, 2014) var genetisk identiske Rendalen: Alle isolater (2013, 2014) var genetisk identiske Forollhogna: Alle isolatene fra 2014 var genetisk identiske Men: genetiske forskjeller mellom områdene
35 Konklusjon Det synes å sirkulere en bestemt sjukdomsframkallende stamme av fotråtebakterien innafor hvert enkelt villreinområde
36 Smittekilde, smitteoverføring, etablering av infeksjon Enkelte dyr kan trolig være bærere av bakterien i tarmen og skille den ut i avføringen (pågående forskningsprosjekt - Forollhogna) Dyr med fotråte skiller ut verk (puss) Foto: Veterinærinstituttet - Smitteoverføringen skjer via bakken: reinens levesett i flokk begunstiger smitteoverføring både via avføring, og verk fra sjuke bein - Små sårskader i huden skaper inngangsport for bakterien, og oppbløtt hud (fuktig beite) er spesielt utsatt for småskader
37 Takk for oppmerksomheten!
Prionsjukdommen Chronic Wasting Disease (CWD) påvist hos villrein og elg i Norge
Prionsjukdommen Chronic Wasting Disease (CWD) påvist hos villrein og elg i Norge Foto: Johan Trygve Solheim Fagdag villrein 2016, Skinnarbu 1 2 juni Kjell Handeland, Sylvie Benestad og Turid Vikøren Hva
Prionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortevilt i Norge
Prionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortevilt i Norge Hell, 3. november 2016 Foto: Jarle Fuglem Knut Madslien, Kjell Handeland, Magne Haugum, Sylvie Benestad, Turid Vikøren Veterinærinstituttet
Prionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortevilt i Norge
Prionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortevilt i Norge Gardermoen, 24. august 2016 Foto: Jarle Fuglem Knut Madslien, Kjell Handeland, Magne Haugum, Sylvie Benestad, Turid Vikøren Veterinærinstituttet
Sjukdommer og parasitter på villrein - nå og i framtida
Sjukdommer og parasitter på villrein - nå og i framtida Fagdag villrein Arr: Villreinrådet Oppdal 3. juni 2015 Kjell Handeland, veterinær, dr. philos, fagansvarlig vilthelse, leder for helseovervåkingsprogrammet
Informasjon om Chronic Wasting Disease ( CWD) på hjortevilt og konsekvenser for årets jakt. Siv Svendsen
Informasjon om Chronic Wasting Disease ( CWD) på hjortevilt og konsekvenser for årets jakt. Siv Svendsen Rein i Nordfjella, April 2016 Første tilfelle på reinsdyr på verdensbasis, og første påvisning i
CWD generell status og prøvetakingsrutiner fallvilt. Sigrid Heldal Mattilsynet Avdeling Telemark 2019
CWD generell status og prøvetakingsrutiner fallvilt Sigrid Heldal Mattilsynet Avdeling Telemark 2019 Innhold Skrantesjuke generelt Forbud mot fôring Kartleggingsprogrammet 2019 Elg, hjort og rådyr utenom
Skrantesjuke (CWD) på villrein status og videre tiltak. Geilo 31.mai 2017 Jørn Våge, Knut Madslien, Petter Hopp, Sylvie Benestad, Turid Vikøren
Skrantesjuke (CWD) på villrein status og videre tiltak Geilo 31.mai 2017 Jørn Våge, Knut Madslien, Petter Hopp, Sylvie Benestad, Turid Vikøren Skrantesjuke (CWD) en prionsykdom En gruppe uhelbredelige
Skrantesjuke (CWD) på villrein sykdommen og prøvetaking. Oslo 4. juli 2017 Jørn Våge, Knut Madslien, Petter Hopp, Sylvie Benestad, Turid Vikøren
Skrantesjuke (CWD) på villrein sykdommen og prøvetaking Oslo 4. juli 2017 Jørn Våge, Knut Madslien, Petter Hopp, Sylvie Benestad, Turid Vikøren Skrantesjuke (CWD) en prionsykdom hos hjortedyr Prionsykdommer
Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge
Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge CWD - chronic wasting disease på hjortevilt Kompetansesamling for landbruksforvaltningen i Vestfold 30. aug. 2016 Rein i Nordfjella Tilfelle nr. 1 i Norge Første
CWD-Skrantesjuke. Utbredelse, overvåkning og forvaltning Magne Andreas Cartfjord Mo, avdelingssjef Mattilsynet, avdeling Nordmøre og Romsdal
CWD-Skrantesjuke Utbredelse, overvåkning og forvaltning Magne Andreas Cartfjord Mo, avdelingssjef Mattilsynet, avdeling Nordmøre og Romsdal CWD - Skrantesjuke Orientering om funn i Norge Hva er CWD Konsekvenser
Kartlegging av skrantesjuke (CWD) Christer M. Rolandsen mfl.
Kartlegging av skrantesjuke (CWD) Christer M. Rolandsen mfl. Innhold Om CWD og utbredelse Tidsskille og tidslinje Hva er gjort? Hva har vi lært? Hva gjøres videre? Praktisk info til kommuner og jegere
Skrantesjuke (CWD) hos hjort
Skrantesjuke (CWD) hos hjort Førde 2. mars 2018 Jørn Våge, Hildegunn Viljugrein, Knut Madslien, Turid Vikøren, Petter Hopp, Carlos G. Das Neves, Kjell Handeland, Saraya Tavornpanich and Sylvie L. Benestad
CWD-info, og opplæring i uttak av den forlengede ryggmarg.
CWD-info, og opplæring i uttak av den forlengede ryggmarg. Mære landbruksskole, Anne-Grethe T. Berg Av Knut Arne Eriksson og Grim Rømo Mattilsynet Avd. Innherred og Fosen Program Velkommen og presentasjon
Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge
Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge CWD chronic wasting disease Juni 2016 Rein i Nordfjella Første tilfelle på reinsdyr på verdensbasis, og første påvisning i Europa Døde etter merking med helikopter
CWD-forskriften - midlertidige tiltak. Møte om CWD innsamling av elg og hjort Gardermoen 24. august 2016
CWD-forskriften - midlertidige tiltak Møte om CWD innsamling av elg og hjort Gardermoen 24. august 2016 Rein i Nordfjella Første tilfelle på reinsdyr på verdensbasis, og første påvisning i Europa Døde
Skrantesjuke. - og kan vi bruke beitene? Karen Johanne Baalsrud Mattilsynet, direktør planter og dyr. Kommunesamling i Buskerud 6.
Skrantesjuke - og kan vi bruke beitene? Karen Johanne Baalsrud Mattilsynet, direktør planter og dyr Kommunesamling i Buskerud 6.februar 2016 Paradigmeskifte i norsk natur Skrantesjuke (CWD) påvist for
Skrantesjuke - CWD- Chronic Wasting Disease Hjortevilt
Skrantesjuke - CWD- Chronic Wasting Disease Hjortevilt Kort orientering om funn av CWD på elg og rein i Norge Hva er CWD Konsekvenser Regelverk Prøvetaking Hvem, hva, hvor CWD hos hjortedyr Skrantesjuke
CWD-status og betydning for landbruket framover
CWD-status og betydning for landbruket framover KOLA Viken 07.02.2019 André Høva,spesialinspektør/veterinær Mattilsynet Hva er Skrantesjuke (CWD)? Smittestoff: PRION (Deformert protein) Lang tid fra smitte
Direktoratets ansvar og oppfølging. Hardangerviddarådet og Nordfjellarådet 14. mars 2017
Direktoratets ansvar og oppfølging Hardangerviddarådet og Nordfjellarådet 14. mars 2017 Veien videre etter mars 2016 Foto: Jon J. Meli Roller og ansvar Ansvar: vilt Ansvar: dyresykdommer Viltsykdommer
Innsamling av skrantesjuke (CWD)-prøver fra jakt
Innsamling av skrantesjuke (CWD)-prøver fra jakt Nasjonalt kartleggingsprogram 2018 Versjon: NINA 14. mai 2018, Christer M. Rolandsen, NINA og Jørn Våge, VI Foto: Egill J. Danielsen Innhold Skrantesjuke
Innsamling fra jakta Christer Moe Rolandsen
Innsamling fra jakta 2016 Christer Moe Rolandsen Om bestandsovervåkingsprogrammet for hjortevilt Elg, hjort, og villrein 19 områder Bestandenes kondisjon, struktur og utvikling Data innsamles fra skutte
Skrantesjuke (CWD) på hjortevilt konsekvensar og status
Skrantesjuke (CWD) på hjortevilt konsekvensar og status Loen 1.november 2017 Rune Myklatun Seniorinspektør Mattilsynet avd Sunnfjord og Sogn «Foto: Colourbox.com» Disposisjon - Mattilsynet si rolle - Status
CWD møte Etne 6/ Arne Oftedal Veterinær og seniorinspektør Mattilsynet avd Sunnhordland og Haugalandet
CWD møte Etne 6/3 2018 Arne Oftedal Veterinær og seniorinspektør Mattilsynet avd Sunnhordland og Haugalandet Disposisjon Hva er prion Eksempel på prionsykdommer Generelt om CWD Hva har skjedd siden 2016
CWD kva betydning kan det ha for forvaltning av hjortedyr?
CWD kva betydning kan det ha for forvaltning av hjortedyr? Ingunn Hovland & Marthe Tinlund 3. års studentar på husdyrfag produksjon og velferd Nord universitet Steinkjer Kva er CWD? Har fått namnet skrantesjuke
CWD og hjorteviltforvaltninga. Førde 17. mars 2017
CWD og hjorteviltforvaltninga Førde 17. mars 2017 Hva vet vi om skrantesjuke i Norge? Mars 2016: skrantesjuke påvises på villrein Nordfjella Smittsom CWD som i Amerika Villrein med skrantesjuke i Nordfjella.
Villreinarbeidet i Miljødirektoratet. Vemund Jaren, Hardangerviddarådet 20.oktober 2016
Villreinarbeidet i Miljødirektoratet Vemund Jaren, Hardangerviddarådet 20.oktober 2016 Hva er en villrein? En villrein er en villrein når den kan leve i flokker som streifer over store områder, bruker
Villreinbestandene på Hardangervidda og Nordfjella: hvordan kan vi hinder spredning og eventuelt
Villreinbestandene på Hardangervidda og Nordfjella: hvordan kan vi hinder spredning og eventuelt utrydde CWD? Olav Strand NINA 23 villreinområder, CWD er så langt påvist i sone 1 I Nordfjella Samla har
Skrantesjuke (CWD) - status INFORMASJONSMØTE OM SKRANTESJUKE (CWD)
Skrantesjuke (CWD) - status INFORMASJONSMØTE OM SKRANTESJUKE (CWD) Lærdal 3. april 2019 og Ål 4. april 2019 Kristin Ruud Alvseike, Mattilsynet Hovedkontoret Erik Lund, Miljødirektoratet Mål Begrense og,
Skrantesjuke i Nordfjella
Skrantesjuke i Nordfjella Hvordan vurderer Mattilsynet situasjonen nå? Nordfjellarådet/Hardangerviddarådet, Ullensvang 8. november 2017 Hallgeir Herikstad, CWD koordinator Mattilsynet Paradigmeskifte i
Velkommen til jegerprøvekurs 20. Arrangør:
Velkommen til jegerprøvekurs 20 Arrangør: Jegerprøveinstruktør Navn: Mobil: E-post: Informasjon 30 timer kurs: - Teori - Praktiske øvelser - Artskunnskap - Opplæring i fangst - Rifle- og hagleskyting -
Erfaringer med helseovervåking via Hjorteviltregisteret
Erfaringer med helseovervåking via Hjorteviltregisteret Knut Madslien DVM, PhD Rica Hell, Værnes 7. November, 2013 Innhold Introduksjon definisjon av sykdom opprinnelig helseovervåking av hjortevilt Helseovervåking
Mattilsynets overvåking og håndtering av prionsjukdommer Fagdag Hjerkinn. Ingeborg Stavne,
Mattilsynets overvåking og håndtering av prionsjukdommer Fagdag Hjerkinn Ingeborg Stavne, 7.6.2016 Mattilsynet Hovedkontor, regioner, avdelinger Avdeling Gudbrandsdal - Dovre, Gausdal, Lesja, Lillehammer,
Småfe og varslingsplikt
1 Småfe og varslingsplikt Du har plikt til å varsle oss Du som eier småfe har plikt til å varsle oss i Mattilsynet dersom du har: 1. Levende, avliva eller døde småfe som viser eller har vist nevrologiske
INNKALLING TIL MØTE I Naturforvaltningsnemnda i Røyken Mandag Kl 18:00 på Brannstasjonen
INNKALLING TIL MØTE I Naturforvaltningsnemnda i Røyken Mandag 19.09.2016 Kl 18:00 på Brannstasjonen Eventuelt forfall meldes til Håkon Bergø, epost hbe@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere
Kartleggingsprogram 2018 skrantesjuke (CWD)
Mattilsynet Kartleggingsprogram 2018 skrantesjuke (CWD) Ville og tamme hjortedyr 7.3.2018 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Bakgrunn og formål... 2 Dyrearter, antall, alder og prøvemateriale... 3 Det
Helseovervakingsprogrammet for hjortevilt og moskus (HOP)
Helseovervakingsprogrammet for hjortevilt og moskus (HOP) vi ser oss attende. 20-års jubileumseminar for HOP 8.mai 2018 Turid Vikøren, veterinær, viltpatolog, Dr.scient Kvifor tilbakeblikk? Er 20 år gamle
Transport til slakteri kan vi bli betre?
NSG - Norsk Sau og Geit Transport til slakteri kan vi bli betre? Forfatter Inge Midtvei, spesialveterinær, Animalia Sammendrag Noreg har om lag like låg andel transportdøde sau og lam som Storbritannia,
Naturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Økologi Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om hva et økosystem er hvordan alt som lever i naturen er avhengig av hverandre og omgivelsene 2 Alt som lever kaller
Innsamling av kjever og hoder i jakta 2016
Informasjon til jegere i Kvinnherad kommune om skrantesjuke testen Innsamling av kjever og hoder i jakta 2016 Prosjektet går i utgangspunkt over 5 veker. Her kan du lese kvar og når du kan levere hovud
Svar på søknad om dispensasjon fra forskrift om forvaltning av hjortevilt 30 og 31
Adresseliste Trondheim, 10.05.2016 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/3377 Saksbehandler: Kari Bjørneraas Svar på søknad om dispensasjon fra forskrift om forvaltning av hjortevilt
Hjorteviltrapport 2017
Hjorteviltrapport 2017 Foto: Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1 2 Innhold Elg... 3 Avskyting... 3 Bestandsutvikling... 4 Hjort... 5 Rådyr... 5 Skrantesyke... 6 Fallvilt... 6 Rapportering... 6
Nytt fra Miljødirektoratet
Fagdager Villreinrådet 07.06.19 Nytt fra Miljødirektoratet Vemund Jaren og Erik Lund Foto: Øyvind Angard Kvalitetsnorm for villrein Standardklassifisering - villrein Tiltaksorientert Ikke gi inntrykk av
Hjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark fra 1949 til Gunnar Austrheim
Hjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark fra 1949 til 1999 Gunnar Austrheim Hvor stort er beitetrykket av de ulike artene i utmarka? Hvordan er sammensetningen av beitedyrsamfunnene? Fra Mysterud &
Skrantesjuke - behov for friskmelding av sone 2 og Hardangervidda
Miljødirektoratet Postboks 5672 Torgarden 7485 TRONDHEIM Deres ref: Vår ref: 2018/57418 Dato: 6.7.2018 Org.nr: 985 399 077 Skrantesjuke - behov for friskmelding av sone 2 og Hardangervidda Vi viser til
Miljødirektoratets vurdering
Høringsnotat forslag til forskrift om utvidet av jakttid for elg og hjort i kommuner i og rundt Nordfjella villreinområde fra og med 1. januar 2020 til om med 31. januar 2022. Bakgrunn Skrantesjuke Skrantesjuke
Tilsynsrapport. MILJØDIREKTORATET TRONDHEIM Postboks 5672 Torgarden 7485 TRONDHEIM
MILJØDIREKTORATET TRONDHEIM Postboks 5672 Torgarden 7485 TRONDHEIM Deres ref: Vår ref: 2018/052203 Dato: 6. mars 2018 Org.nr: 985399077 Tilsynsrapport Vi viser til inspeksjonen hos MILJØDIREKTORATET TRONDHEIM
Elgbestanden i Sørli tildelingsområde. jaktåret 2015
Sørli tildelingsområde Elgbestanden i Sørli tildelingsområde jaktåret 2015 Tord Åberg Innledning Formålet med denne rapporten er å gi grunneiere og elgjegere i Sørli tildelingsområde et bedre beslutningsgrunnlag
HØRING - FORSLAG OM ENDRING AV CWD-FORSKRIFTEN
Høringsinstanser Deres ref: Vår ref: 2016/252850 Dato: 06.12.2016 Org.nr: 985 399 077 HØRING - FORSLAG OM ENDRING AV CWD-FORSKRIFTEN Hovedinnhold i forskriftsutkastet Chronic Wasting Disease (CWD), er
HØRING - FORSLAG OM SONEFORSKRIFT FOR SKRANTESJUKE
Høringsinstanser Deres ref: Vår ref: 2017/64460 Dato: 30.3.2017 Org.nr: 985 399 077 HØRING - FORSLAG OM SONEFORSKRIFT FOR SKRANTESJUKE Hovedinnholdet i forskriftsutkastet Skrantesjuke (Chronic Wasting
Sak 05/14 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for 2015 - anbefaling til Miljødirektoratet
Sak 05/14 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for 2015 - anbefaling til Miljødirektoratet Bakgrunn I henhold til 7 i forskift om forvaltning av rovvilt fastsatt ved kgl.res 18. mars 2005,
Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet
Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet Til adressater iht.liste Vår ref: Sak21/2015 Vår dato: 22.04.2015 Deres ref: Deres dato: 09.04.2015 Kvotevedtak - Hardangervidda villreinområde 2015 Saken gjelder:
Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt og moskus (HOP) 2017
Rapport 7-2018 Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt og moskus (HOP) 2017 Norwegian Veterinary Institute Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt og moskus (HOP) 2017 Innhold Om rapporten... 3 Drift
Nr. 5/94 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 19. mars 2007
Nr. 5/94 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK 2012/EØS/5/08 av 19. mars 2007 om en undersøkelse av chronic wasting disease hos hjortedyr(*) [meddelt under nummer K(2007) 860]
Helseovervakingsprogrammet for hjortevilt og moskus (HOP)
Helseovervakingsprogrammet for hjortevilt og moskus (HOP) fremtiden? 20-års jubileumseminar for HOP 8.mai 2018 Knut Madslien, veterinær/phd, prosjektleder HOP HOP i fremtiden Ny hjemmeside Årshjul 1998
Innledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet 27.3. 2015
Oslo Mattilsynet Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Sentralbord 23 21 60 00 Faks 23 21 60 01 Vårt saksnummer 15/34911 Oslo, 09.07.2015 Funn av Mycobacterium avium subspecies paratuberculosis
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 60/7 KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2017/1972. av 30. oktober 2017
6.9.2018 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 60/7 KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2017/1972 2018/EØS/60/03 av 30. oktober 2017 om endring av vedlegg I og III til europaparlaments- og rådsforordning
Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø
Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø Reinen er i en mellomposisjon mellom totalt frie dyr og husdyr Fri, mobil og
Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Hindi/norsk
Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hindi/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt
Beslutning om supplerende uttak av 55 villreinbukker for CWD prøvetaking i Nordfjella sone 2
«MOTTAKERNAVN» Trondheim, 31.01.2019 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/3824 Saksbehandler: Karen Lone Beslutning om supplerende uttak av 55 villreinbukker for CWD prøvetaking
Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA
Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer Erling J. Solberg NINA Viktige faktorer i elgens bestandsdynamikk: Predasjon: Tidligere svært viktig Nå, hovedsakelig lokal effekt Ulykker, sykdomer,
VILLREINJAKTA 2013 OPPSYNS- OG FELLINGSRAPPORT
VILLREINJAKTA 2013 OPPSYNS- OG FELLINGSRAPPORT INNLEDNING Rapporten dokumenterer oppsynsarbeidet som utføres under villreinjakta i Knutshø villreinområde. I tillegg gir rapporten en oversikt over fellingsresultat
Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark
Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark Fakta om nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere og utvikle elevens grunnleggende ferdigheter
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 11. september 2018 kl. 14.05 PDF-versjon 14. september 2018 07.09.2018 nr. 1314 Forskrift
2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : Gjerstad Viltlag Innholdsfortegnelse 1. BESTANDSPLANEN AVGRENSING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 4 3. FORUTSETNINGER
Naturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte
1. Litt om hjortelusflua (Lipoptena cervi) 2. Håravfall hos elg 2006-2007. 3. Funn. 4. Mulige bakenforliggende faktorer. 5. Årsak. 6.
Hjortelusflua og den hårløse elgen status vinteren 008 Fetsund,. jan, 008 Ytrehus, B, Madslien, K, Malmsten, J, Isaksen, K, Solberg, E.J. Veterinærinstituttet i Oslo Sveriges Veterinärmedicinska Anstalt
Hjort og dyrevelferd regelverk 17.04.2012 Trude Lien Seniorrådgiver/veterinær Mattilsynet
Hjort og dyrevelferd regelverk 17.04.2012 Trude Lien Seniorrådgiver/veterinær Mattilsynet Mattilsynet Mer enn mat Mattilsynet Opprettet 1. januar 2004 etter sammenslåing av: - Statens næringsmiddeltilsyn
Forvaltning av moskus på Dovrefjell
1 Forvaltning av moskus på Dovrefjell Bjørn Rangbru Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hjerkinn 2. juni 2015 2 Rein Utbredelse Moskus (blå utsatt) Moskus lever lenger nord 3 Forvaltning av moskus på Dovrefjell
Tilsynsrapport. MILJØDIREKTORATET TRONDHEIM Postboks 5672 Torgarden 7485 TRONDHEIM
MILJØDIREKTORATET TRONDHEIM Postboks 5672 Torgarden 7485 TRONDHEIM Deres ref: Vår ref: 2018/012401 Dato: 16. januar 2018 Org.nr: 985399077 Tilsynsrapport Vi viser til inspeksjonen hos MILJØDIREKTORATET
CWD/Skrantesjuke og vegen vidare
CWD/Skrantesjuke og vegen vidare Førde, 2. mars 2018 Hallgeir Herikstad, veterinær, CWD koordinator Mattilsynet, Hovedkontoret, seksjon dyrehelse CWD/Skrantesjuke CWD en alvorlig sykdom hos hjortedyr:
OVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT SMITTSOM GASTROENTERITT (TGE) HOS GRIS VERSJON 1 Programbeskrivelse 07.01.1999
OVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT SMITTSOM GASTROENTERITT (TGE) HOS GRIS VERSJON 1 Programbeskrivelse 07.01.1999 Fastsatt av Statens dyrehelsetilsyn den 7. januar 1999 med hjemmel i lov 8. juni 1962
Forekomst og spredning av skrantesyke hos elg i Trøndelag
Forekomst og spredning av skrantesyke hos elg i Trøndelag Christer M. Rolandsen (prosjektleder), Erling J. Solberg & Morten Heim (alle NINA) Skrantesyke, eller Chronic Wastic Disease (CWD), er nylig oppdaget
Histologi-rapport. Kunden står fri til å kopiere denne analyserapporten, men ufullstendig gjengivelse må ha skriftlig godkjenning fra laboratoriet.
Rapport nr.: PAID56- Firma LANGSTEIN FISK A/S Anlegg LANGSTEIN Lokasjonsnr 8 Fiskeslag Rognkjeks Stamme Langstein Generasjon 6- Uttaksdato 9.5.6 Antall prøver 8 Prøve mottatt.5.6 Analyseperiode.5.6-3.5.6
JAKTRETTSHAVERE JAKTLAG - ELG- OG HJORTEJEGERE I NORDRE LAND.
VALDANSVARLIGE JAKTLAGSLEDERE JAKTRETTSHAVERE JAKTLAG - ELG- OG HJORTEJEGERE I NORDRE LAND. ELGAVSKYTING HØSTEN 2013: Valdene er med bakgrunn i godkjente bestandsplaner tildelt fem-årige fellingstillatelser
Hjortevilt. Hjortevilt. Innholdsfortegnelse
Hjortevilt Innholdsfortegnelse 1) Villrein Hjortevilt Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet Bestandene av elg, hjort, rådyr og villrein var svært lave rundt år 1900. I dag har vi store bestander av
Foto Knut Nylend. HARDANGERVIDDA VILLREINOMRÅDE Oppsynsrapport for villreinjakta 2015
Foto Knut Nylend. HARDANGERVIDDA VILLREINOMRÅDE Oppsynsrapport for villreinjakta 2015 Innhald: Oppsynsorganisering/miljøovervaking. Statistikk. Kommentarar frå jakta 2015. 1.0 Oppsynsorganisering Villreinjaktoppsynet
Oppsynsrapport for villreinjakta i Setesdal-Ryfylke, Setesdal Austhei og Våmur-Roan villreinområde 2012
Oppsynsrapport for villreinjakta i Setesdal-Ryfylke, Setesdal Austhei og Våmur-Roan villreinområde 2012 Foto: Kristian Steine Føreord Dette er den ellevte oppsynsrapporten frå SNO for villreinjakta i villreinområda
Forvaltning av elgstammen - sammen med rovvilt.
Forvaltning av elgstammen - sammen med rovvilt. Informasjonsmøte i Elgregionråd Øst, 13.februar 2013 v/ Frank Robert Lund, Trysil Utmarkstjenester 1 Elg / ulv. SKANDULV har samlet 8 års unike GPS-baserte
Veiledning til
Veiledning til www.settogskutt.no Sett elg, sett hjort, felte villrein, felte rådyr samt slaktevekter og andre opplysninger kan registreres digitalt på www.settogskutt.no. Du kan registrere fra mobil,
Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal:
Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: - SWATICK 2007 2010 - Tilsynsprosjektet 2007-2008 - Beiteprosjektet 2009 - (Hjortmerk) Foto Reidar Mehl Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø
Bestandsforvaltning - bestandsplaner, fellingskvoter og litt forvaltningsrett. Kari Bjørneraas - oppstartsmøte februar 2016
Bestandsforvaltning - bestandsplaner, fellingskvoter og litt forvaltningsrett Kari Bjørneraas - oppstartsmøte februar 2016 Tema Begrep og oppgaver hjorteviltforskriften forvaltningsloven offentlighetsloven
Tilsynsrapport. MILJØDIREKTORATET TRONDHEIM Postboks 5672 Torgarden 7485 TRONDHEIM
MILJØDIREKTORATET TRONDHEIM Postboks 5672 Torgarden 7485 TRONDHEIM Deres ref: Vår ref: 2018/032452 Dato: 8. februar 2018 Org.nr: 985399077 Tilsynsrapport Vi viser til inspeksjonen hos MILJØDIREKTORATET
Referat, arbeidsmøte GPS-prosjekt Rondane
Referat, arbeidsmøte GPS-prosjekt Rondane Spidsbergseter, 23.01.09 Deltagere: Olav Strand (NINA), Roy Andersen (NINA), Kirstin Fangel (NINA), Espen Rusten (SNO/Norsk Villreinsenter), Trond Veskje (Rondane
Sykdom og velferd hos ville dyr plikter, ansvar og rettigheter og - hvorfor bry seg? Bjørnar Ytrehus
Sykdom og velferd hos ville dyr plikter, ansvar og rettigheter og - hvorfor bry seg? Bjørnar Ytrehus Veterinærinstituttet innledning o særskilt forvaltningsorgan underlagt Landbruks- og matdepartementet
Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013
Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert
Leiekontrakt for hjorteviltjakt
Leiekontrakt for hjorteviltjakt Dette er eksempel på kontrakt mellom et jaktlag (leietaker) og grunneier, utmarkslag eller sameie (utleier). I pkt. 5. er det satt opp to alternative prissystemer. Det anbefales
HØRING - FORSLAG OM MIDLERTIDIGE TILTAK FOR Å BEGRENSE SPREDNING AV CHRONIC WASTING DISEASE
Høringsinstanser Deres ref: Vår ref: 2016/125797 Dato: 21.06.2016 Org.nr: 985 399 077 HØRING - FORSLAG OM MIDLERTIDIGE TILTAK FOR Å BEGRENSE SPREDNING AV CHRONIC WASTING DISEASE Hovedinnhold i forskriftsutkastet
Informasjon til driftsplanområdene og jegere om hjorteviltjakta 2016
Næring «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: «REF» 2016/8096-1 Stian Almestad 08.09.2016 Bes oppgitt ved henvendelse Informasjon til driftsplanområdene
FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT?
MILTPROSJEKTET FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT? Olav Rosef Torsdag 3.mars 2016 BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET Diskusjon om helsetilstand hos elg har foregått i mange år (små dyr) Diskusjon om årsaker og
Hjortevilt. Hjortevilt. Innholdsfortegnelse
Hjortevilt Innholdsfortegnelse 1) Villrein Hjortevilt Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet Bestandene av elg, hjort, rådyr og villrein var svært lave rundt år 1900. I dag har vi store bestander av
Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010
Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010 Scandlynx har siden 2006 samlet inn økologiske data på gaupe i Buskerud, Telemark og Vestfold (Rovviltregion 2) ved å følge gauper med GPShalsbånd. I år
Oppsynsrapport for villreinjakta i Setesdal-Ryfylke, Setesdal Austhei og Våmur-Roan villreinområde 2010
Oppsynsrapport for villreinjakta i Setesdal-Ryfylke, Setesdal Austhei og Våmur-Roan villreinområde 2010 Foto: Reidar Johan Sandal Føreord Dette er den niande oppsynsrapporten frå SNO for villreinjakta
Bestandsplan Baron - Ljøner - Fjeldskogen.
Bestandsplan for Baron Ljøner Fjeldskogen, Bestandsplan Baron - Ljøner - Fjeldskogen. STATUS: Planområde: Denne bestandsplanen omfatter Stangeskovenes areal nord i AurskogHøland, i Nes og i Eidskog. Den
Endrede rutiner for testing av gravide
v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norway HDIR Mottakers navn vil bli flettet inn vedlandets Fylkesmenn ekspedering. Evt. kontaktpersons navn vil også bli
Kartlegging og overvåking av skrantesjuke (Chronic Wasting Disease - CWD)
NINA Rapport 1711 Veterinærinstituttet rapport 20 2019 Kartlegging og overvåking av skrantesjuke (Chronic Wasting Disease - CWD) 2016-2018 Christer M. Rolandsen og Jørn Våge mfl. En fellesrapport fra NINA
Høy fellingskvote, skifte av sekretær og ønske om felles jaktområde
Høy fellingskvote, skifte av sekretær og ønske om felles jaktområde Heidi Ydse har takket for seg etter to travle år som utvalgssekretær i Forollhogna villreinområde. Jobbsituasjonen har gjort det vanskelig
Avgjørelse i klagesak om dispensasjon fra hjorteviltforskriften 29 - Villreinjakt på Hardangervidda jaktåret 2019/2020
Ifølge liste Deres ref 2019/5892 Vår ref 19/513-16 Dato 14. juni 2019 Avgjørelse i klagesak om dispensasjon fra hjorteviltforskriften 29 - Villreinjakt på Hardangervidda jaktåret 2019/2020 Miljødirektoratets
Skrantesjuke - Statusrapport for 2017 og veien videre
Til: LMD Fra: Mattilsynet Dato: 10.1.2018 Vår ref.: 2018/1534 Skrantesjuke - Statusrapport for 2017 og veien videre Foto: Øivind Gaden Innhold Innledning...3 Målene våre...3 Hvilke tiltak har vi hatt i
Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket