Status for samhandlingsreformen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Status for samhandlingsreformen"

Transkript

1 IS-2026 Status for samhandlingsreformen Forvaltningsmessig følge med-rapport fra Helsedirektoratet november 2012

2 Heftets tittel: Status for samhandlingsreformen. Forvaltningsmessig følge med-rapport fra Helsedirektoratet november 2012 Oversendt HOD: 30. juni 2012, versjon juni 2012 Publisert: 20. september 2012, versjon juni 2012 Publisert: 20. november 2012, revidert versjon november 2012 IS-nummer: IS-2026 Utarbeidet av: Kontakt: Helsedirektoratet Divisjon primærhelsetjenester Postadresse: Besøksadresse: Pb St. Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Ansvarlig: Divisjonsdirektør Toril Lahnstein

3 Innhold Innledning 3 1 DEL 1 HELSEDIREKTORATETS VURDERING AV STATUS FOR REFORMEN Pasientstrømmene Pengestrømmene Samarbeidsavtalene Øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene Etterlevelse av folkehelseloven Forebyggende helse- og omsorgstjenester Organisatoriske endringer E-helse 9 2 DEL 2 BAKGRUNNSDATA FOR FØLGE MED RAPPORTEN Pasientstrømmene Forbruk av spesialisthelsetjenester Utskrivningsklare pasienter Korridorpasienter Pasientforløp Epikriser Utviklingen i bruk av korttidsplasser i kommunene Utviklingen i ordningene med individuell plan, koordinator og koordinerende enhet Pengestrømmene Hvordan fungerer oppgjørsordningene Bruk av tvisteløsningsnemnda til økonomispørsmål Utbetaling av tilskudd til øyeblikkelig hjelp-døgntilbud Etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud Organisering av øyeblikkelig hjelp døgntilbudet Etterlevelse av folkehelseloven Status for folkehelsearbeidet i kommuner og fylkeskommuner Forankring av folkehelse i planer etter plan- og bygningsloven Bruk av oversikt over helsetilstand og viktige påvirkningsfaktorer som grunnlag for folkehelsearbeidet Forebyggende helse- og omsorgstjenester Frisklivssentraler Forebyggende pleie- og omsorgstjenester Helsestasjon og skolehelsetjeneste Organisatoriske endringer Etablering av lokalmedisinske tjenester 37 1

4 2 2.6 E-helse Bruk av e-resept Meldingsløftet Nasjonal helseportal 41

5 Innledning Samhandlingsreformen startet offisielt 1. januar 2012 med to helt nye lover og en rekke økonomiske og faglige virkemidler. Mange av effektene, og også virkemidlene, vil komme gradvis de neste årene. Et eksempel på dette er innføring av øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene, hvor det vil være en gradvis innføring frem til 2016 når tilbudet skal være etablert. Det er viktig å følge godt med på hvordan det går med gjennomføring av samhandlingsreformen. To særskilte følge med-tiltak er satt i gang. Det er bevilget 10 mill. kroner til følgeforskning i regi av Norges forskningsråd (NFR). I tillegg er det - samhandlingsreformen. Denne rapporten fra Helsedirektoratet er hovedelementet i dette forvaltningsmessige følge med-opplegget, som HOD har bestilt i samråd med KS. Helsedirektoratets generelle og særskilte følge med-oppdrag mht. samhandlingsreformen er beskrevet i årets tildelingsbrev hvor det står: 1. Helsedirektoratet skal følge gjennomføringen av reformen gjennom å innhente data og følge med på effekten av tiltak og virkemidler, herunder inngåelse av lovpålagte samarbeidsavtaler, oppbygging av nye tilbud i kommunene, utvikling av spesialisthelsetjenesten, samt vurdere effektene de nye lovene har for kommunal planlegging og organisering av tjenestetilbudet. (det generelle) 2. Direktoratet skal innen utgangen av juni hvert år i innfasningsperioden ( ) gi departementet grunnlag for rapporteringer på måloppnåelse i Prop. 1 S for det påfølgende år. (det særskilte) Del 1 av dette oppdraget vil bli løst ved rapportering via offentlige publikasjoner. Del 2 blir løst gjennom denne årlige rapporten i juni formet som innspill til neste års statsbudsjett og er derfor unntatt offentlighet når det oversendes til HOD. Helsedirektoratets årlige statusrapport til HOD vil være om de mest sentrale elementene i reformen. Etter møter mellom KS, HOD og Helsedirektoratet er det avklart de hovedområdene for reformen som skal belyses. Hovedområdene er: Pasientstrømmene Pengestrømmene Samarbeidsavtalene Øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene Etterlevelse av folkehelseloven Forebyggende helse- og omsorgstjenester Organisatoriske endringer E-helse 3

6 Når det gjelder å følge med på utviklingen av personell, rekruttering og kompetansefeltet, vil direktoratet sammen med KS ta initiativ til å komme frem til parametre for å følge denne utviklingen. KS og Helsedirektoratet skal i fellesskap også finne former og indikatorer for å fang å innarbeide dette i rapporten fra I tillegg vil Helsedirektoratet gjennom embetsoppdraget be om at fylkesmennene i sine årlige årsrapporter oppsummerer status på spesifiserte punkter som vi per i dag ikke kan summere gjennom KOSTRA, IPLOS eller NPR. Dette vil første gang være med i rapporten I årets rapport har Helsedirektoratet gitt fylkesmennenes kontakter i det nasjonale nettverket i oppdrag å summere hovedfunnene i årsrapportene for 2011 per region. Vi har fått en slik oppsummering fra en av regionene og det følger som vedlegg 1. Denne rapporten er delt inn i to deler. Del 1 inneholder Helsedirektoratets samlede vurdering av status for reformen. Del 2 inneholder data og tallgrunnlag for vurderingene. Når det gjelder hovedområdene inngåelse av samarbeidsavtaler og etableringen av øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunen, så foreligger det ikke endelige tall og vurderinger da fristene for dette er satt til 1. juli. Informasjon, tall og vurderinger på dette ettersendes i september. På oppdrag fra Helsedirektoratet gjennomførte Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) høsten 2011 en kartlegging av kommuners og Denne rapporten er nå publisert som NIBR-rapport 2012:13;; Regionalt og lokalt Folkehelsearbeid. Ressurser, organisering og koordinering. En baselineundersøkelse. 4

7 1 DEL 1 HELSEDIREKTORATETS VURDERING AV STATUS FOR REFORMEN Målet med samhandlingsreformen er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp når de trenger det nærmest mulig der de bor. De skal få rett behandling til rett tid på rett sted, gjennom et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud. Tjenestene skal ha god kvalitet, med særlig vekt på høy pasientsikkerhet, lav ventetid og være mest mulig tilpasset den enkelte bruker. En større del av veksten i helsebudsjettene fremover skal komme i kommunene. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten skal utvikles i tråd med målene med samhandlingsreformen. Disse målene er beskrevet i Nasjonal helse- og omsorgsplan og er grunnlaget for Helsedirektoratets vurderinger av hvordan det går med reformen. 1.1 Pasientstrømmene Forbruk av spesialisthelsetjenester Med tanke på innføring av samhandlingsreformen fra januar 2012, så er aktivitetstallene fra spesialisthelsetjenesten først og fremst viktige som referansedata for fremtidige effekter av den iverksatte reformen. Med forbehold om endelige tall for utskrivningsklare pasienter er det grunn til å tro at utviklingen er et resultat av at kommunene som følge av iverksettelse av betalingsplikt fra første dag for utskrivningsklare pasienter har bidratt til raskere utskrivning av disse pasientene. De to siste årene har det vært mellom og oppholdsdøgn knyttet til utskrivningsklare pasienter. Dette utgjør 3-4 prosent av alle oppholdsdøgn i somatiske sykehus.. Dersom man tar utgangspunkt i tilsvarende liggedøgn for første tertial 2012 vil totaltallet for utskrivningsklare pasienter i 2012 ende på liggedøgn, altså nesten en halvering. Samhandlingsreformen har vært et av tiltakene for å få ned antall korriodorpasienter. Når tallene for 1. tertial er klare vil en se om den nedadgående tendensen på landsbasis fortsetter. Pasientforløpene Hvor pasientene legges inn fra og skrives ut til, vil være faktorer som kan si noe om trender i implementeringen av samhandlingsreformen. På nåværende tidspunkt foreligger det ikke ferdigstilte data om dette for 3. tertial 2011 og 1. tertial Det er et mål at bruken av individuell plan (IP) skal øke, og registrering av antall IP er starten på å kunne følge med på denne utviklingen. Imidlertid viser utviklingen for 5

8 IP i barnehabiliteringen en nedgang de to siste årene. Dette er en ikke ønsket effekt og Helsedirektoratet vil følge med på denne utviklingen. Epikriser Det er fortsatt et vedtatt nasjonalt kvalitetsmål at 100 prosent av epikrisene skal sendes ut innen sju dager etter utskrivning. Lang epikrisetid svekker pasientens mulighet til å få kontinuitet i behandlingen og sikker oppfølging etter utskrivelse. Kort epikrisetid kan bidra til mer helhet og kontinuitet i tilbudet til pasienten. Det har vært liten endring i denne indikatoren de to siste årene. Bruk av korttidsplasser på sykehjemmene i kommunene Helsedirektoratet avventer resultatene av IPLOS-kartleggingen for 2011 før en kan gjøre en vurdering av utviklingen i bruk av korttidsplasser. 1.2 Pengestrømmene Vurdering av oppgjørsordningen for den kommunale medfinansieringen og betalingsordningen for utskrivningsklare pasienter må gjøres med utgangspunkt i de hensyn som ble vektlagt ved valg av innretning i Vi vurderer at det så langt ikke er grunnlag for å gjøre vesentlige endringer i de oppgjørssystemene som er etablert. Kommunal medfinansiering For den kommunale medfinansieringen var det av særlig betydning at det er tale om en stor pengestrøm (om lag 5 milliarder kroner per år, tilsvarende i underkant av 5 % av RHF-enes samlede budsjett). Stabilitet og forutsigbarhet i pengestrømmen er av likviditetsmessig betydning for RHF, og tilsvarende krav stilles dermed til stabilitet i betalingssystemet. Den etablerte a konto-baserte oppgjørsordningen fungerer slik sett helt i tråd med forutsetningene, ved at likviditet overføres på en stabil måte fra kommunene til RHF. Selv om det er et avvik mellom innbetalte a konto-beløp og beregnet faktisk forbruk etter første tertial, er dette av begrenset art. Sammenlignet med om kommunal medfinansiering ikke var innført, er RHF-enes likviditet uendret fordi a kontoinnbetalingene gjenspeiler den likviditetsoverføring som ellers ville funnet sted gjennom a konto-utbetalinger fra staten til RHF. Oppgjørsordningen slik den er forutsatt inneholder mekanismer for å justere likviditetsoverføringen gjennom året i takt med det faktiske forbruket. Dette er forutsatt å kunne finne sted gjennom justering av a konto-beløpene for den enkelte kommune og totalt basert på avvik mellom faktisk forbruk per tertial og de beløpene som er satt i utgangspunktet. Vurdering av slike justeringer finner nå sted basert på informasjon om forbruk i første tertial Det vises til egen dialog med departementet om dette. Det vises for øvrig til vurderinger av mulig utvikling av oppgjørssystemet i Helsedirektoratets utredning fra Vi holder fast ved tidligere anbefalinger, herunder at det vil kunne være grunnlag for overgang til et system basert på betaling basert på beregnet forbruk månedlig på et senere tidspunkt. Det er imidlertid ikke grunnlag for å anbefale noe annet enn et a konto-basert system også i 2013, dog 6

9 med enkelte mindre endringer knyttet til for eksempel metode for fastsettelse av initiale a konto-beløp per kommune og periodisering gjennom året. Kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter Betalingsordningen for utskrivningsklare pasienter ble anbefalt etablert som en desentralisert oppgjørsordning ut fra det hovedhensyn at kommunenes kontrollbehov da ivaretas på en bedre måte enn gjennom en sentralisert, registerbasert oppgjørsordning. Fordi kommunene besitter primærkunnskap om den enkelte pasient og samhandlingen som har funnet sted, har de også detaljert kontrollgrunnlag knyttet til betalingskrav som reises. Viktigheten av dette prinsippet er uendret. Implementering av selve betalingssystemet er noe forsinket, jf. nærmere omtale i kapittel 2. Dette vurderes ikke kritisk for RHF-enes likviditet, da omfanget av det økonomiske oppgjøret er av begrenset størrelse. Det vurderes at etablering av gode samarbeidsrutiner og beregningsrutiner som sikrer rimelig og korrekt fakturering er viktige tiltak for å redusere potensialet for unødvendige konflikter mellom foretak og kommuner. Unngåelse av slike konflikter har til nå i seg selv vært viktigere enn betalingsgjennomføringen, og er også av betydning for at betalingsordningen senere skal kunne fungere effektivt. Med de rutiner som nå er under etablering, forventes det at betalingsgjennomføringen vil finne sted i tråd med forventning i løpet av andre tertial Samarbeidsavtalene Bedre samarbeid mellom kommune og sykehus skal bidra til at pasienter og brukere opplever helhetlige og sammenhengende helsetjenester. For å sikre dette skal kommunene og sykehusene inngå samarbeidsavtaler. Helsedirektoratet har mottatt ajourførte tall fra alle RHFene per 15. oktober. Alle kommuner og helseforetak har i realiteten nå oppfylt lovens krav om å inngå samarbeidsavtaler, selv om ikke alle kommuner har rukket å fullføre selve signeringsprosedyrene. Også i områder med sykestuer ligger det nå etter framlegg av neste års statsbudsjett til rette for å fullføre signeringsprosedyrene. Alle de inngåtte avtalene inneholder de lovpålagte elementene. Det er innhentet opplysninger om status og prosesser fra de fire RHFene, dels direkte og dels med bistand av de fire fylkesmennene som har fått en særskilt oppgave med å følge med på oppfølgning av samhandlingsreformen. KS er forespurt om tilleggskommentarer. Det nasjonale nettverket for gjennomføring av samhandlingsreformen har fulgt med på avtaleprosessene og rapportert jevnlig til den nasjonale koordineringsgruppen og HOD, men skal ikke lage en samlet skriftlig nasjonal statusrapport. Informasjonen Helsedirektoratet har mottatt løpende fra fylkesmennene og det nasjonale nettverket for gjennomføring av samhandlingsreformen gir det samme bildet som partene gir (punkt 2.3). 1.4 Øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene Fristen for å søke tilskudd for 2012 var 1. juli. Alle kommuner skal søke om Helsedirektoratets tilskudd i det året tilbudet blir etablert, også de som konverterer et 7

10 eksisterende tilbud. Kommuner som inngår et formelt samarbeid om etablering av tilbud, og som inngår en felles avtale med helseforetaket, kan sende en samlet søknad til Helsedirektoratet. Etter helse- og omsorgstjenesteloven er det imidlertid den enkelte kommune som har plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold. I tråd med dette er det også formelt den enkelte kommune som søker om og mottar tilskuddet. Det er bare i etableringsåret at kommunene skal søke om midler. De påfølgende år vil kommunene automatisk få videreført tilskuddsmidlene fram til tilskuddet innlemmes i rammetilskuddet fra Stortinget har bevilget 131 mill. kroner til Helsedirektoratets tilskuddsordning i Bevilgningen baserer seg på en forutsetning om at en fjerdedel av kommunene vil starte opp et tilbud i år. I den fireårige opptrappingsperioden fram mot 2016 vil tilskuddsbevilgningen øke gradvis basert på samme forventede etableringstakt. 1.5 Etterlevelse av folkehelseloven På oppdrag fra Helsedirektoratet gjennomførte Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) høsten 2011 en kartlegging av kommuners og kartleggingen viser at det er variasjoner i kommunalt og fylkeskommunalt folkehelsearbeid, og at det er flere positive trekk. Det kan synes som om kommunene er i startgropa med å etablere et folkehelsearbeid som kan bidra til utvikling av helsevennlige lokalsamfunn. I dette arbeidet er tiltak i ulike sektorer nødvendige for å skape gode oppvekst- og levekår og for å utvikle lokalsamfunn som legger til rette for sunne levevaner og fremmer fellesskap, trygghet og deltakelse.. I kartleggingen er det forsøkt å få frem hva som vektlegges i folkehelsearbeidet. Resultatene kan tyde på at det er utfordrende å integrere arbeid med risikoreduserende tiltak i arbeidet med utvikling av lokalsamfunnet. Det har lenge vært et krav at kommuner skal ha oversikt over helsetilstanden og forhold som påvirker folkehelsa lokalt. Det er imidlertid først med ny folkehelselov at det stilles krav til skriftliggjøring og systematikk for å skaffe oversikt over lokale folkehelseutfordringer. En kartlegging viser at 19 % har utarbeidet slik oversikt. Mange kommuner (68 %) rapporterer at folkehelse har fått en plass i kommuneplanens samfunnsdel. Dette er positivt fordi planlegging etter plan- og bygningsloven gir mulighet for en tverrsektoriell tilnærming i folkehelsearbeidet, der helsehensyn i en rekke sektorer er av betydning for å utvikle helsevennlige lokalsamfunn. Folkehelse vil være egnet for og bør inngå i KOSTRA for at staten skal kunne følge med på kommuners og fylkeskommuners folkehelsearbeid fremover på en systematisk og langsiktig måte. Data om koordinering av folkehelsearbeidet og om forankring av folkehelse i kommunal planlegging synes i første omgang å være mest relevante. 8

11 1.6 Forebyggende helse- og omsorgstjenester Forebyggende helse- og omsorgstjenester er sårbare for økonomiske svingninger i kommuneøkonomien og taper ofte i kampen for de kurative helsetjenestene. De nye økonomiske insentivene i samhandlingsreformen er i vesentlig grad rettet mot kurative tjenester. Kommunenes frie inntekter ble styrket med 230 mill. kroner i 2010, og økt til 255 mill. i 2012, til satsing på forebygging i kommunene. Siden disse midlene er gitt i frie inntekter vet vi lite om de er brukt til formålet. I den nye helse- og omsorgstjenesteloven er kravet om forsvarlighet styrket. Kravet om forsvarlighet er i liten grad nok til å opprettholde forebyggende helsetjenester da effekten av manglende forebygging vil ses i et langtidsperspektiv og det vil derfor være vanskelig å gjøre forsvarlighetsvurderinger. Av rapportering vet vi at både helsestasjons- og skolehelsetjenesten og frisklivssentralene i mange kommuner har små stillingsressurser i forhold til arbeidsmengde. Forebyggende helse- og omsorgstjenester må bygges opp som robuste kommunale tjenester, med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse, og de må samarbeide og skape synergi med andre som arbeider med helsefremmende og forebyggende arbeid. For å følge med på målsetningen om å forebygge mer, må det utvikles indikatorer blant annet i KOSTRA som beskriver aktiviteten i frisklivssentraler og helsestasjons- og skolehelsetjenesten. For forebyggende pleie- og omsorgstjenester kan data fra IPLOS brukes. For å bedre samhandlingen med blant annet fastleger og spesialisthelsetjenesten er det behov for bedre elektronisk samhandling og mer hensiktsmessig elektroniske pasientjournalsystem. Dette gjelder både for helsestasjons- og skolehelsetjenesten og for frisklivssentraler. Det er få frisklivssentraler som har elektronisk journalsystem. 1.7 Organisatoriske endringer Tilskuddsordningen til samhandlingstiltak og lokalmedisinske sentra gir indikasjoner på at det er stor aktivitet i tråd med samhandlingsreformens intensjoner og målsettinger i kommunene. Mange kommuner har planer om å etablere nye lokalmedisinske tjenester, og rapporterer om at tilskuddet er et viktig bidrag i denne oppbyggingsfasen. 1.8 E-helse E-helse er et viktig virkemiddel for å realisere målene om helhet og samhandling i helse- og omsorgstjenesten. Det er en målsetting at all dokumentasjon og informasjonsutveksling skal foregå elektronisk. Dette gjelder både i forholdet mellom tjenesteyter/behandler og pasient/brukere og mellom de ulike tjenesteytere/ behandlere. Nasjonal innføring av e-resept går etter planen og e-resept vil i løpet av 2013 være innført i hele landet. Apotekene som innfører e-resept sender også utleveringsmelding på papirresepter til fastlegen (dersom pasienten har samtykket). Innføring av e-resept i sykehus er under planlegging. Sykehusene ønsker å se e-resept i sammenheng med nytt framtidig konsept for intern og ekstern medikamentforordning (medikasjonstjenesten) for å oppnå ytterligere kvalitetsgevinster. 9

12 Programmet Nasjonalt meldingsløft har bidratt til utvikling og utbredelse av flere ulike meldingstyper mellom virksomheter i helsesektoren. Det er utarbeidet en sluttrapport som vil publiseres på Helsedirektoratets nettsider sommeren 2012 som beskriver gjennomføring, status og utfordringer samt prosjektets egen vurdering av måloppnåelse. Mye av rapportering på status i Meldingsløftet har vært utført manuelt ved at man har telt opp antall virksomheter eller kommuner som har kommet i gang med meldingsutveksling, hvor mange og hvilke meldinger de har implementert osv. Per i dag finnes det ikke gode nok tall om meldingsutveksling i meldingstelleren til Norsk Helsenett (NHN). NHN skal sette i gang et forbedringsarbeid knyttet til dette i høst. I og med at Meldingsløftet er avsluttet og et nytt utbredelsesprosjekt startet i NHN, samt at man vil forbedre rapportene fra meldingstelleren, vil parametrene det rapporteres på knyttet til elektronisk meldingsutveksling nødvendigvis måtte bli annerledes fra neste år. Etablering av helsenorge.no er et viktig bidrag for koordinering av brukerrettet informasjon og brukerrettete tjenester. For brukere er det viktig med en felles inngangsport til kvalitetssikret informasjon og kvalitetssikrete tjenester. Behovet for digitale tjenester øker og dette skal utredes og utvikles videre i de kommende årene. Dialogen med befolkningen og brukergrupper må økes for å få viktige innspill til videreutvikling og å øke kjennskapen til helsenorge.no 10

13 2 DEL 2 BAKGRUNNSDATA FOR FØLGE MED RAPPORTEN 2.1 Pasientstrømmene Målet med samhandlingsreformen er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp når de trenger det nærmest mulig der de bor. De skal få rett behandling til rett tid på rett sted, gjennom et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud. Å følge med på utviklingen av pasientstrømmene vil være et sentralt moment i følge med funksjonen for reformen. Per i dag er det svært få tall per 1. tertial for 2012 som er klare Forbruk av spesialisthelsetjenester Endringer i forbruket av spesialisthelsetjenester over tid vil være et av områdene som Helsedirektoratet vil følge med på for å vurdere om eventuelle skift i aktiviteten kan knyttes til målet om behandling nærmest mulig der pasienten bor. Tabell 1. Utviklingen i aktivitet i spesialisthelsetjenesten etter sektor Somatisk spesialisthelsetjeneste per 1000 innb.: Pst endr Pst endr Innlagt døgn % -2.9 % Innlagt dagbehandl % -1.2 % Polikl. kirurgi (dagbehandl.) % -3.2 % Polikliniske kons. inkl stråleterapi % 5.2 % Sum DRG-poeng korr. for ISF-endr % 0.1 % Sum liggedager % -9.8 % Pasienter totalt % 2.4 % Psykisk helsevern per 1000 innb.: Utskrivninger (PHV) per innb % 2.4 % Oppholdsdøgn (PHV) ,5 % % Polikliniske kons. (PHV) % 7.8 % Pas år pr 100 innb % 9.7 % Polikliniske tiltak 0-17 år (PHBU) % 11.8 % Pasienter ved offentlige inst % - Pasienter private avtalespesialister % - Tverrfaglig spesialisert rusbehandling per 1000 innb.: Innleggelser (per innb.) % 4.4 % Oppholdsdøgn % -2.2 % Polikliniske konsultasjoner % 53.3 % Kilde: SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2011, tabell

14 De tallene som presenteres her, gjelder for perioden før samhandlingsreformen og danner dermed et bakteppe for å vurdere den videre utviklingen. Siste femårsperiode kjennetegnes av to sentrale utviklingstrekk: - En tydelig økning i polikliniske konsultasjoner innen alle sektorer. - Fortsatt nedgang i liggetid per døgnopphold (somatikk) og oppholdsdøgn per utskrivning (psykisk helsevern for voksne). Det har vært en jevn vekst i polikliniske konsultasjoner de senere årene. Veksten har vært sterkere innen psykisk helsevern og TSB enn i somatikk, men også ved somatiske sykehus har konsultasjonene økt. Polikliniske tiltak i psykisk helsevern for barn og unge har også økt betydelig i perioden (26 prosent), men i 2011 flatet veksten ut. Innen somatikk og psykisk helsevern har den langsiktige trenden med nedgang i liggedager (somatikk) og oppholdsdøgn (psykisk helsevern for voksne) fortsatt. For somatisk sektor har denne utviklingen blitt forsterket gjennom en nedgang i døgnoppholdene i perioden fra 2006 til Den gjennomsnittlige liggetiden per døgnopphold har også blitt betydelig redusert fra 2007 til 2011, fra 4,9 til 4,3 dager. Trenden gjelder også for de eldste pasientene (80 år og eldre), som hadde en nedgang i samme periode fra 6,9 til 5,9 liggedager per døgnopphold. Fra 2010 til 2011 var de befolkningskorrigerte ratene for døgnopphold i somatisk sektor og TSB stabile, og viste en svak nedgang innen psykisk helsevern for voksne. Hovedtrenden innen psykisk helsevern de senere årene når det gjelder utskrivninger har likevel vært vekst, og fra 2008 til 2011 økte utskrivningsratene med 2,4 prosent. Pasientratene innen både somatisk sektor og innen psykisk helsevern viser også en svak vekst de senere årene. I 2011 hadde 35 prosent av befolkningen minst en kontakt med den somatiske spesialisthelsetjenesten og 11 prosent av den voksne befolkningen hadde kontakt med det spesialiserte psykiske helsevernet. Blant barn og unge økte dekningsgraden for det psykiske helsevernet fra 4,5 til 4,9 prosent fra 2008 til Innen somatisk sektor var det en nedgang i reinnleggelser for øyeblikkelig hjelp innen 30 dager fra 2010 til Totalt for alle dag- og døgnbehandlinger falt andelen slike reinnleggelser fra 7,5 til 7,1 prosent 1. For kirurgisk behandling var andelen reinnleggelser lavere (4,3 prosent), mens for opphold uten kirurgisk behandling var andelen 9,2 prosent. Den største nedgangen i 2011 gjaldt opphold uten kirurgisk behandling (fra 9,7 til 9,2 prosent). For de eldste pasientene (80 år og over) var 13,5 prosent av de ikke-kirurgiske oppholdene en reinnleggelse for øyeblikkelig hjelp. Når det gjelder tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er det viktig å huske at dette er en ny sektor i spesialisthelsetjenesten. Dermed er sektoren ny også i rapporteringssammenheng, og deler av endringstallene skal tilskrives at flere behandlingssteder rapporterer sine data på en mer korrekt måte. Det er også eksempler på endring i registreringspraksis. Tallene viser at aktiviteten øker på alle 1 Reinnleggelsene er eksklusive pasienter som skrives ut fredag, lørdag eller søndag og skrives inn igjen på etterfølgende mandag, samt pasienter med inn og utskrivning samme dag. 12

15 omsorgsnivåer, og vi mener det er en riktig beskrivelse av utviklingen. Vi advarer likevel mot overtolking av de faktiske tallene Utskrivningsklare pasienter Det er store forskjeller mellom regionene og internt mellom ulike helseforetaksområder i omfanget av liggedager for utskrivningsklare pasienter. Innlandet og Sørlandet hadde i 2011 det laveste nivået med 4-5 dager per 1000 innbyggere og Stavanger-området hadde 48 liggedager per 1000 innbyggere. På nasjonalt nivå var gjennomsnittet på 7,6 dager (2008), 6,8 dager (2009);; 6,5 dager (2010) og 6,9 dager i Utskrivningsklare pasienter. Tall for 1. tertial Prosent i parentes er endring fra 1. tertial Tabell 2 Antall utskrivningsklare pasienter Antall liggedager totalt for utskrivningsklare pasienter Antall utskrivningsklare liggedager Liggedager utskrivningsklare i % av alle liggedager Helse Sør-Øst (- 19,2 %) (-37,7 %) (-55,9 %) 30,6 Helse Vest (31,9 %) (1,2 %) (-25,7 %) 31,6 Helse Midt-Norge 971 (- 2,8 %) (-15,7 %) (-32,0 %) 35,6 Helse Nord 553 (- 37,9 %) (-49,1 %) (-61,0 %) 37,7 Oversikten viser antall utskrivningsklare pasienter fordelt etter helseregion. Utskrivningsklare pasienter omfatter dem med liggedager større enn null. Helseregion er i denne sammenheng pasientens bostedsregion og defineres ut fra bostedskommunen til pasienten Korridorpasienter Å ligge på korridor er et hinder for at pasientene får god behandling og pleie. Det hindrer også at pasientens integritet, alminnelige verdighet og lovpålagt taushetsplikt ivaretas. En korridorpasient er en pasient som er plassert i seng på korridor, bad, skyllerom, dagligstue eller lignende. Pasienter regnes også som korridorpasienter når plassering på korridor velges på grunn av observasjons- eller kontaktbehov. Korridorpasienter er en kvalitetsindikator, og den viser antall døgn med korridorpasienter. Indikatoren regner ikke med pasienter som tas inn utover sykehusets vanlige kapasitet eller pasienter i sengeplasser som er tatt ut av drift. Antall korridorpasienter beregnes altså ikke ut fra totalt overbelegg, eller som antall flere pasienter enn antall ordinære sengeplasser. 13

16 Fig.1 Korridorpasienter 4,5 4 Andel (%) pasieenter 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Behandlingssted Helse Sør-Øst Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Private sykehus Landet 0,5 0 Andel (%) pasienter i korridor Andel (%) pasienter i korridor Andel (%) pasienter i korridor Andel (%) pasienter i korridor Andel (%) pasienter i korridor Andel (%) pasienter i korridor 1. tert tert tert tert tert tert 2011 Periode Fra 2005 til 2009 gikk antall korridorpasienter ned på landsbasis. Imidlertid snudde utviklingen i 2009 og tallene viser en generell vekst i antall og andel korridorpasienter frem til og med andre tertial i I 2010 og 2011 var andel korridorpasienter stabil på rundt 2,1 prosent. I tredje tertial i 2011 gikk andelen ned til 1,8 prosent, som vil si at 183 pasienter gjennomsnittlig ligger på korridor daglig. Det er regionale forskjeller og Helse Midt-Norge er den regionen som har lavest andel korridorpasienter med 0,7 prosent i tredje tertial, mens Helse Vest har høyest med 2,7 prosent Pasientforløp Tallene for å vise utviklingen i hvor pasientene legges inn fra og hvor den er skrevet ut til er hentet fra nasjonal aktivitet alle i somatiske sykehus. Tabell 3. Hvor legges pasienten inn fra. Antall pasienter per tertial. Periode Annen institusjon Eget hjem Innlagt Sykehjem/ Totalt i spesialisthelsetjenesten fra annet aldershjem 1. tertial tertial tertial tertial tertial 2012 Når det gjelder hvor pasienten legges inn fra, er det her tilfeller innen forsterket sykehjem/intermediær enhet. 14

17 Tabell 4. Hvor skrives pasienten ut til. Antall pasienter per tertial. Periode Annen institusjon i spesialisthelsetjenesten Eget hjem Forsterket sykehjem/ intermediær enhet Som død Utskrev et til annet Sykehjem/ aldershjem Totalt 1. tertial tertial tertial tertial tertial 2012 Statistisk sentralbyrå oppgir at det var noe i overkant av døgnopphold i NPR har publisert noe høyere data for 2011, døgnopphold. Dette er fordi NPR inkluderer enkelte rehabiliteringsinstitusjoner, syke- og fødestuer og to legevakter i sine tall. Basert på NPR-tall, innleggelser med døgnopphold per år er 72 % (ca ) av alle innleggelser øyeblikkelig hjelp i somatisk sykehus. Andelen av øyeblikkelig hjelp som er ikke-kirurgiske er eller 86 % av alle øyeblikkelig hjelp innleggelsene. Det er bare en mindre andel av øyeblikkelig hjelp innleggelsen som er initiert av fastlegen % av øyeblikkelig hjelp blir lagt inn av legevakten. Det er disse som er tilgjenglige for endringer i kommunens ansvar og oppgaver. Hvor legges pasienten inn fra? Nylig registrering har vist følgende;; Hjemmet totalt (85 %) Hjemmet (68,4 %) Hjemmet med hjemmetjenester (16,4 %) Sykehjem (4,5 % ) Poliklinikk (6,2 %) Annet/ukjent (4,5 %) Epikriser For at pasienten skal få best mulig oppfølging etter sykehusopphold er det viktig at andre deler av helsetjenesten raskt får relevant informasjon fra sykehuset. Epikrise er en oppsummering av dokumentasjon på pasientbehandlingen på sykehuset. Den skal etter utskrivning fra sykehuset sendes til fastlege eller annet helsepersonell som trenger opplysninger for å kunne gi pasienten nødvendig og forsvarlig oppfølging. Epikrisetid brukes om tiden fra pasienten skrives ut av sykehuset til epikrisen er sendt fra sykehuset. Denne tiden er et uttrykk for samhandling og kommunikasjon mellom ett behandlingssted og øvrig helsetjeneste. Lang epikrisetid svekker pasientens mulighet til å få kontinuitet i behandlingen og sikker oppfølging etter utskrivelse. Ved å måle epikrisetid rettes oppmerksomheten mot kortere epikrisetid som bidrar til mer helhet og kontinuitet i tilbudet til pasienten. Det er et mål at 100 prosent av epikrisene skal sendes ut innen sju dager etter utskrivning. 15

18 Fig.2 Epikriser Andel epikriser sendt innen 7 dager (%) Andel (%) epikriser sendt innen 7 dg Andel (%) epikriser Andel (%) epikriser sendt innen 7 dg sendt innen 7 dg Andel (%) epikriser sendt innen 7 dg Andel (%) epikriser Andel (%) epikriser sendt innen 7 dg sendt innen 7 dg 1. tert tert tert tert tert tert 2011 Periode Behandlingssted Helse Sør-Øst Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Private sykehus Landet I 2011 ble 76,1 prosent av de somatiske epikrisene sendt ut innen sju dager på landsbasis. Dette er en økning på 5,4 prosent fra Det er regionale forskjeller i perioden fra 2010 til Helse Sør-Øst er den regionen som har høyeste andelen av epikriser sendt innen sju dager med 79,2 prosent i Andelen har økt med 4,3 prosent fra I denne perioden har Helse Vest hatt størst økning fra 61,3 til 72,5 prosent. For Helse Midt-Norge har andel epikriser sendt innen sju dager økt fra 68,2 til 76,1. For Helse Nord har andelen økt med 9,3 prosent fra 60,6 prosent i 2010 til 69,9 i Utviklingen i bruk av korttidsplasser i kommunene Kommunene vil i årene fremover, ut fra lokale behov, bygge opp ulike tilbud for å løse nye oppgaver som en konsekvens av utfordringene skissert i samhandlingsreformen. Et av virkemidlene vil trolig være å videreutvikle bruken av korttidsplasser. Et kortidsopphold kan defineres som et opphold hvor det foreligger avtale/vedtak om utskriving. Korttidsopphold er dermed først og fremst rettet mot hjemmeboende, men oppholdene kan også inndeles etter ulike formål. Korttidsopphold (tidsbegrenset opphold) der hovedhensikten skal være utredning og behandling. Korttidsopphold der hovedhensikten skal være rehabilitering Korttidsopphold der hovedhensikten er avlastning Korttidsopphold der hovedhensikten skal være annet. Dvs. at hovedhensikten verken er avlastning, utredning, behandling eller rehabilitering Korttidsplasser har en helt sentral funksjon i de kommunale tjenestene for å få til en god pasientstrøm. Det blir derfor viktig å følge med på utviklingen i bruken av disse plassene. 16

19 Tabell Andel plasser avsatt til 14,2 14,2 14,3 14,5 14,5 16* tidsbegrenset opphold Andel plasser avsatt til 4,6 5,1 5,2 5,1 4,8 5,0* rehabilitering/habilitering *Midlertidige tall KOSTRA pr. 15. juni 2012 endelige KOSTRA tall kommer i juli. Avgjørende for en effektiv bruk av korttidsplassene er at kapasiteten både i hjemmetjenesten og på langtidsinstitusjonsplasser er tilstrekkelig til å motta brukerne av korttidsplasser når de er ferdigbehandlet i sykehus. Uten en effektiv gjennomstrømning av pasienter vil antall brukere pr. plass pr. år bli redusert. Gjennomstrømning er her definert som antallet brukere pr. plass i løpet av året delt på brukere pr Tabell 6 Tidsbegrenset opphold i institusjon - utredning behandling Tidsbegrenset opphold i institusjon - rehabilitering Tidsbegrenset opphold i institusjon - annet Tidsbegrenset opphold i institusjon - avlastning Ant. tjenestemottakere i løpet av året Gjennomstrømning av tjenestemottakere ,4 8, ,7 8, ,8 7, ,9 3,1 Det er en tydelig økning fra 2010 til 2011 av antall korttidsplasser i kommunene. Trolig skyldes dette at mange kommuner har begynt forberedelsene til samhandlingsreformen tidlig. Det foreligger tall på antall tjenestemottakere i løpet av året og gjennomstrømning av tjenestemottakere i 2011 i løpet av juni. Fra 2009 til 2010 var det en svak økning i antall tjenestemottakere og en svak økning i gjennomstrømmingen av tjenestemottakere Utviklingen i ordningene med individuell plan, koordinator og koordinerende enhet Pasienter med behov for langvarige og koordinerte helsetjenester har krav på individuell plan. En individuell plan utarbeides for å sikre kvaliteten i tilbudet til pasientene. Det er etablert en nasjonal kvalitetsindikator for individuell plan i barnehabiliteringen. Denne indikatoren viser andel pasienter som har fått utarbeidet individuell plan sammenlignet med totalt antall pasienter behandlet ved enheten/ institusjonen som hadde rett til slik plan. Dette viser også i hvilken grad de enkelte barnehabiliteringsenhetene oppfyller lovens krav om å utarbeide individuelle planer. 17

20 Fig. 3 Individuell plan i barnehabilitering 55 Andel barn med individuell plan (%) Behandlingssted Helse Sør-Øst Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Landet 20 Andel (%) IP i perioden Andel (%) IP i perioden Andel (%) IP i perioden Andel (%) IP i perioden Andel (%) IP i perioden Andel (%) IP i perioden 1. tert tert tert tert tert tert 2011 Periode På landsbasis i 2011 har 35,4 prosent av barn, med rett til individuell plan (IP) ved barnehabiliteringsenheter fått en slik plan. Dette er 1,7 prosent færre enn i Andel barn som har IP for barnehabilitering har gått ned fra 36,4 prosent i tredje tertial 2011 til 29,3 prosent i tredje tertial 2011 for hele landet. Det er Helse Sør-Øst som har hatt størst nedgang. Andelen der har gått ned fra 38,6 prosent til 28,1 prosent i samme perioden. Årsaken til nedgangen er at Oslo Universitetssykehus HF ikke rapporterte tallene for tredje tertial Helse Nord har hatt negativ utvikling fra 2009 til I denne perioden har andel barn med IP gått ned fra 57,3 til 34,5 prosent. Når det gjelder øvrige pasientgrupper, foreligger det ingen enhetlig oversikt over hvor mange pasienter/brukere som har IP eller som har rett på IP. På de områdene hvor dette registreres er ikke registreringene komplette, slik at andelen som har IP trolig er en del høyere enn det rapporteringene viser. I spesialisthelsetjenesten registreres antall pasienter med IP blant annet for pasienter ved private rehabiliteringsinstitusjoner, her oppgis det at seks prosent av pasientene har IP. Innen psykisk helsevern for barn og unge registreres Individuell plan hos de med ADHD, innen psykisk helsevern for voksne registreres det for de med schizofreni. I kommunene registreres det i IPLOS om det er utarbeidet IP i henhold til forskrift om individuell plan etter helse- og/eller sosiallovgivningen blant mottakere av pleie- og omsorgstjenester. Det registreres med følgende alternativ: ja / nei / ønsker ikke individuell plan / ikke relevant. Åtte prosent av mottakerne av hjemmesykepleie eller praktisk bistand hadde IP ved utgangen av Dette er uendret fra I 2011 ble det gjennomført en undersøkelse hvor koordinerende enhet i kommunene rapporterte inn antall individuelle planer og koordinatorer i kommunen. Undersøkelsen, hvor 78 prosent av kommunene svarte, viste at omkring (6.4 %) pasienter/brukere hadde en virksom IP og at det var over koordinatorer. 18

Kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter Praktisk innretning

Kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter Praktisk innretning Kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter Praktisk innretning NSHs heldagsmøte om helseøkonomi, 5.12.2011 Fredrik A.S.R. Hanssen seniorrådgiver Overordnede tema Informasjonskilder

Detaljer

Status for samhandlingsreformen

Status for samhandlingsreformen IS-2113 Status for samhandlingsreformen Forvaltningsmessig følge med-rapport fra Helsedirektoratet august 2013 Heftets tittel: Status for samhandlingsreformen. Forvaltningsmessig følge med-rapport fra

Detaljer

Kommunal medfinansiering og Betaling for utskrivningsklare pasienter Status i implementeringsarbeidet

Kommunal medfinansiering og Betaling for utskrivningsklare pasienter Status i implementeringsarbeidet Kommunal medfinansiering og Betaling for utskrivningsklare pasienter Status i implementeringsarbeidet DRG-forum, Gardermoen, 11.11.2012 Fredrik A.S.R. Hanssen Utvalgte momenter Informasjon og kommunikasjon

Detaljer

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder Møtedato: 27. mai 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Rune Sundset, 75 51 29 00 Bodø, 16.5.2014 Styresak 61-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet. Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer

Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet. Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer Der livet leves 428 kommuner 19 fylkeskommuner 500 bedrifter 444 000 ansatte 11 500 politikere

Detaljer

Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen hva kan Helsedirektoratet tilby?

Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen hva kan Helsedirektoratet tilby? Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen hva kan Helsedirektoratet tilby? Seniorrådgiver Lars Rønningen 08.03.2012 Tema for presentasjonen 1 Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/1858-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: SAMHANDLINGSKOORDINATOR - NY STILLING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/1858-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: SAMHANDLINGSKOORDINATOR - NY STILLING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/1858-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: SAMHANDLINGSKOORDINATOR - NY STILLING Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet

Detaljer

Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter

Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4 2. Bakgrunn...4

Detaljer

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen:

Detaljer

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs?

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Samhandlingskonferansen Tromsø 3-4. desember 2014 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital St. Olavs

Detaljer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 11. juni 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Samhandlingsreformen virkemiddel og erfaringer etter et år

Samhandlingsreformen virkemiddel og erfaringer etter et år Helse Sør Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etniskbakgrunn, kjønnogøkonomi økonomi. Samhandlingsreformen virkemiddel og

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Samhandlingsreformen - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Helsereformer i Norge 2002: Opprettelse av regionale helseforetak

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 55/15 Rapportering på eiers styringskrav per 1. tertial 2015 Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Torbjørg Vanvik Saksmappe 2014/498 Dato for styremøte 17. og

Detaljer

Status for kvalitet i Helse Nord

Status for kvalitet i Helse Nord Status for kvalitet i Helse Nord Styreseminar Helse Nord RHF, 29. 30. oktober 2014 Helsedirektoratet, Hanne Narbuvold Innhold Nasjonale kvalitetsindikatorer i Helse Nord i et nasjonalt perspektiv og mellom

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -????

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør, Flekkefjord, 30, januar 2013 Samhandlingsreformen Møte utfordringsbildet Sikre kvalitet

Detaljer

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år?

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Helseledersamling 9-10/6 2016 Ørland Kysthotell Samhandlingsdirektør Tor Åm St. Olavs Hospital HF Mål og følge-evaluering

Detaljer

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Eide kommune Rådmannen Helse og omsorgsdepartementet Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/533-13 Liv Lyngstadaas Naas 03.10.2011 Høringsbrev - samhandlingsreformen - forslag til forskriftsendringer

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Samhandlingsreformen - høring forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter Arkivsak

Detaljer

Styresak. Sissel Hauge Styresak 073/11 O Utskrivingsklare pasienter og korridorpasienter i somatiske sengeposter. Bakgrunn

Styresak. Sissel Hauge Styresak 073/11 O Utskrivingsklare pasienter og korridorpasienter i somatiske sengeposter. Bakgrunn Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 22.06.2011 Saksbehandler: Saken gjelder: Sissel Hauge Styresak 073/11 O Utskrivingsklare pasienter og korridorpasienter i somatiske sengeposter

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Ornforent 18.1.2012 Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Myndighetenes forventninger Bergen 28.05.13 Jo Kåre Herfjord, assisterende fylkeslege Bjarne Håkon Hanssen, Helse- og omsorgsminister 2008-2009 Samhandlingsreformen

Detaljer

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre endringer! 2 Samhandlingsreformen;

Detaljer

Møtedato 12.06.2012 Sak nr: 041/2012. Saksbehandler : AD Stein Kinserdal/samhandlingssjef Irene Jørgensen

Møtedato 12.06.2012 Sak nr: 041/2012. Saksbehandler : AD Stein Kinserdal/samhandlingssjef Irene Jørgensen Saksframlegg til styret Møtedato 12.06.2012 Sak nr: 041/2012 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler : AD Stein Kinserdal/samhandlingssjef Irene Jørgensen Samarbeidsavtaler mellom Xx kommune og Sykehuset

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja

SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja Ark.: 026 Lnr.: 4272/12 Arkivsaksnr.: 12/5-14 Saksbehandler: Linda Svendsrud SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja

Detaljer

Bergen kommune og Samhandlingsreformen. Komite for helse og sosial 14.03.2012

Bergen kommune og Samhandlingsreformen. Komite for helse og sosial 14.03.2012 Bergen kommune og Samhandlingsreformen Komite for helse og sosial 14.03.2012 Reform? Samhandlingsreformen er et langsiktig utviklingsprogram Ikke en reform i tradisjonell forstand En retningsreform Samhandling

Detaljer

4. Ansvars og oppgavefordeling mellom helseforetaket og kommunen

4. Ansvars og oppgavefordeling mellom helseforetaket og kommunen Tj.avtale nr. 5 utkast endringer som konsekvens av PLO-varsling 1. Parter Avtalen er inngått mellom xxxxx kommune og Nordlandssykehuset HF (NLSH HF). 2. Bakgrunn Denne tjenesteavtalen er inngått i henhold

Detaljer

Hvilke nye utfordringer har kommunene fått?

Hvilke nye utfordringer har kommunene fått? Hvilke nye utfordringer har kommunene fått? Sigrid J. Askum, KS Helse Nasjonal erfaringskonferanse for utvikling av kommunal lærings- og mestringsvirksomhet Hvordan går det? Forpliktende samarbeidsavtaler

Detaljer

Samhandlingsreformen - muligheter og utfordringer

Samhandlingsreformen - muligheter og utfordringer Samhandlingsreformen - muligheter og utfordringer Styret i Helse Sør-Øst RHF 20. desember 2011 v/direktør for medisin- og helsefag Alice Beathe Andersgaard Presentasjon Implementering av samhandlingsreformen

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Overordnet samarbeidsavtale. mellom. xx kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Overordnet samarbeidsavtale. mellom. xx kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF Xx KOMMUNE Overordnet samarbeidsavtale mellom xx kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF 1. Parter Denne avtalen er inngått mellom xx kommune (heretter kommunen) og Universitetssykehuset Nord-Norge

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: F60 Arkivsaksnr.: 06/767

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: F60 Arkivsaksnr.: 06/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: F60 Arkivsaksnr.: 06/767 SAMARBEIDSAMARBEIDSAVTALE MELLOM ST.OLAVS HOSPITAL HF, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF OG AGDENES KOMMUNE - FASE 2 Rådmannens innstilling:

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

SAKSFREMLEGG SAMARBEIDSAVTALER MED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS

SAKSFREMLEGG SAMARBEIDSAVTALER MED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Behandles i: Helse- og omsorgsutvalget Kommunestyret SAMARBEIDSAVTALER MED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Overordnet samarbeidsavtale 04.01.2012 HOM, K Samarbeidsavtale

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Delavtale nr. 4 Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 8 Innhold 1. Parter...

Detaljer

Samhandling. Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark

Samhandling. Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark Samhandling Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark Bakgrunn I juni 2009 la regjeringen fram samhandlingsreformen som en stortingsmelding. Vedtatt 27. april 2010 med sitat; Norge bruker

Detaljer

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 Sørlandet Sykehus Styremøte 19 november 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes 1 Disposisjon Oppsummering Samdata 2014 (nasjonale utviklingstrekk) - Vekst, prioritering,

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Avtalen skal bidra til effektiv ressursutnyttelse av helsetjenester både i kommunen og spesialisthelsetjenesten.

Avtalen skal bidra til effektiv ressursutnyttelse av helsetjenester både i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

Ventetider og pasientrettigheter 2008. Norsk pasientregister

Ventetider og pasientrettigheter 2008. Norsk pasientregister IS-8/2009 Ventetider og pasientrettigheter 2008 Norsk pasientregister Heftets tittel: Ventetider og pasientrettigheter 2008 Utgitt: 02/2009 Bestillingsnummer: IS-8/2009 Utgitt av: Kontakt: Postadresse:

Detaljer

Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren

Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren Avd.dir. Kjell Røynesdal Tannvernseminar 12. mars 2013 Virkemidler i reformen Rettslige Økonomiske Faglige Organisatoriske Hva har relevans for tannhelsetjenesten?

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Forslag til vedtak: Styret tar oppsummeringen

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Nytt i 2014. DRG- forum 18. mars 2013 v Eva Wensaas. DRG-forum 18.03.2013 1

Nytt i 2014. DRG- forum 18. mars 2013 v Eva Wensaas. DRG-forum 18.03.2013 1 Nytt i 2014 DRG- forum 18. mars 2013 v Eva Wensaas DRG-forum 18.03.2013 1 Disposisjon Utrede og videreutvikle Kommunal medfinansiering (KMF) -for psykisk helsevern og tverrfaglig rusbehandling (TSB) Utreder

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall

Detaljer

WVV. bodø KOMMUNE. Tjenesteavtale nr. 5 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom

WVV. bodø KOMMUNE. Tjenesteavtale nr. 5 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom Tjenesteavtale nr. 5 Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon mellom NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Helseledelse anno 2013; hva kreves?

Helseledelse anno 2013; hva kreves? Helseledelse anno 2013; hva kreves? NSF; Fagseminar for ledere Fagernes 23. januar 2013 Tor Åm Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Prosjektdirektør, HOD Samhandlingsreformen - Krav til ledelse Mål;

Detaljer

Felles samarbeidsavtale

Felles samarbeidsavtale Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Felles samarbeidsavtale Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 1. Parter... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Formål... 2 4. Virkeområde...

Detaljer

Norsk reform för effektivare samverkan

Norsk reform för effektivare samverkan Norsk reform för effektivare samverkan Stein Vaaler, VD, Akershus Universitetssykehus, ordförande, Programstyrelsen för digital samhandling, Helse Sør-øst Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 27.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Felles samarbeidsavtale

Felles samarbeidsavtale Felles samarbeidsavtale Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4 2. Bakgrunn...4 3. Formål...4 4.

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Delavtale nr. 5 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet

Detaljer

Samhandlingsreformen... og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS

Samhandlingsreformen... og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS Samhandlingsreformen.. og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS Disposisjon Samhandlingsreformen Stortingsmelding om fremtidens primærhelsetjeneste Nasjonal helse-

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer

Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin

Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin 1970-2000 - 2013 2020-2030 Somatiske sykehus i Oslo 1970, som senere er nedlagt (eller delvis

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport februar 2012 STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM. KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF

OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM. KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF 1. Parter OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM. KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF Avtalen er inngått mellom X kommune og Sykehuset Innlandet HF, heretter SI. 1 Samarbeidsavtalen som helhet inneholder: Overordnet

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale b)mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om henvisning til og innleggelse i sykehus

Logo XX kommune. Delavtale b)mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om henvisning til og innleggelse i sykehus Logo XX kommune Delavtale b)mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om henvisning til og innleggelse i sykehus Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli

Detaljer

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 August 2015 Innhold 1. TILDELING AV MIDLER... 3 2. TILTAK FOR Å REDUSERE VARIASJON I VENTETIDER OG EFFEKTIVITET... 3 A. UTARBEIDELSE AV FORSLAG TIL INDIKATORER

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.06.13 Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering Tilsyn med rehabiliteringstjenesten til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade og påfølgende behov for rehabilitering

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 For lite koordinerte tjenester For liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Økonomisk bæreevne trues 2

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 fokuserer på følgende to hovedtema: A) Utvikling fra 2002 til 2005 i relativ ressursinnsats mellom sektorene somatisk

Detaljer

Bergen kommune og samhandlingsreformen. Marit Strøm Seniorrådgiver 7. Mars 2012

Bergen kommune og samhandlingsreformen. Marit Strøm Seniorrådgiver 7. Mars 2012 Bergen kommune og samhandlingsreformen Marit Strøm Seniorrådgiver 7. Mars 2012 Fra visjon til virkelighet en retningsreform 2008: Visjon 1. januar 2012: Oppstart (første skritt) Hovedtrekk i reformen Økt

Detaljer

Avtalen er inngått mellom Tønsberg kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SIV HF)

Avtalen er inngått mellom Tønsberg kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SIV HF) xx kommune Delavtale c) mellom xx kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning

Detaljer

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset Tjenesteavtale nr 4 mellom Loppa kommune og Finnma kssykehuset HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann

Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann 3 faser i møte med utfordringene i Midtre Namdal Fase 1. Utredning kunnskapsgrunnlag Fase 2. Dialog om mulige

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Enighet mellom XX kommune og Nordlandssykehuset helseforetak om partenes ansvar for

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer