Marker skoles visjon: LÆRING, TRYGGHET OG TRIVSEL

Transkript

1

2 Marker skoles visjon: LÆRING, TRYGGHET OG TRIVSEL stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse (Læringsplakaten, punkt 4)

3 Innholdsfortegnelse 1. Verktøy i det sosialpedagogiske arbeidet ved Marker skole Kartlegging og observasjon av sosial kompetanse Handlingsplan mot mobbing Alle har en psykisk helse Faste trivselstiltak Forslag til andre trivselstiltak FAUs årshjul Rutiner for det sosialpedagogiske arbeidet ved Marker skole Systemnivå Klassenivå/gruppenivå Individnivå Mobbing Hva er mobbing? Framgangsmåte ved mistanke om mobbing Mobbesak Konflikt Dårlig klassemiljø Hva hvis mobberne velger seg nye offer eller ikke slutter å mobbe? Observasjon av sosial kompetanse Bruk av skjemaene på sosial kompetanse Empati (medfølelse) Observasjon av empati Positiv selvhevdelse Observasjon av positiv selvhevdelse Prososial adferd Glede og humor Observasjon av prososial adferd Selvkontroll Observasjon av selvkontroll Marker skoles handlingsplan mot mobbing Brosjyre for foresatte Forebyggende tiltak skoleregler mot mobbing...23 ORDENSREGLER FOR ELEVENE PÅ...24 MARKER SKOLE Vi har disse reaksjonsmåtene overfor elever...25 Illustrasjoner av Randi Karin Tveit og Tonje Dahl Krog 3

4 1. Verktøy i det sosialpedagogiske arbeidet ved Marker skole 1.1 Kartlegging og observasjon av sosial kompetanse Alle kontaktlærere skal foreta trivsel/mobbeundersøkelse minst en gang hvert halvår. Kontaktlærer er ansvarlig for info til ledelsen. Alle bruker et utarbeidet meldeskjema: Kartlegging og observasjon av trivsel og mobbing. Se eget meldeskjema vedlegg 1 Kontaktlærer og ledelsen drøfter eventuelle tiltak og ansvaret for oppfølging Observasjonsprogrammet eller deler av dette, er et nyttig redskap. Se Observasjon av sosial kompetanse, kapittel Handlingsplan mot mobbing Vi har en handlingsplan mot mobbing som vi følger opp og bruker aktivt hver eneste dag. Denne planen bygger for det meste på Farsta og Olweusmetoden. Skolens sosialpedagogiske team jobber spesielt med tiltak for å forebygge mobbing og tar tak i spesielle mobbetilfeller straks. Fokus også på skolevei, buss og elevenes bursdager. Se egen plan og brosjyre om mobbing, kapittel Steg for steg Dette er et undervisningsopplegg som trener elevene i sosiale ferdigheter: Empati Vi lærer å kontrollere impulsene våre Vi lærer å beherske sinnet vårt Lærerne på barnetrinnet setter seg inn i planene, og hvert trinn finner ut ved skolestart hvordan opplegget skal brukes i året som kommer. 1.4 Alle har en psykisk helse Ungdomstrinnet bruker Alle har en psykisk helse. Lærerne på hvert trinn setter seg inn i opplegget, og ved skolestart finner man ut hvordan dette skal gjennomføres i året som kommer. 8.klasses kontaktlærere kurses hver høst i Alle har en psykisk helse Videre brukes opplegget MOT på ungdomstrinnet.

5 1.5 Trivselstiltak/arrangement Faste trivselstiltak Se skolens ekskursjonsplan/lokale læreplaner Forslag til andre trivselstiltak Skolenivå: Fadderordning, f.eks: Elevene på 4.trinn er faddere for elevene på 1.trinn. 5.trinn 2.trinn, 6.trinn3.trinn, 10.trinn8trinn. 9.trinn og 7.trinn arrangerer noe felles for å bli kjent. Grilltreff første skoledag om høsten (utrinnet) Idrettsdag/aktivitetsdag/skogstur Skidag/akedag Juleball (utrinnet) Juleverksted (btrinnet) Morgensang (btrinnet) Grøtfest Påskelunsj Turneringer Sykkeltur Elevrådets dag Karneval Sosiallærer på uskolen arrangerer trivselstiltak i løpet av skoleåret. Foreldrenivå: se FAU sitt årshjul

6 1.5.3 FAUs årshjul Marker skole FAUs årshjul: Frimarked: Elevrådet og FAU samarbeider om frimarked vår/høst. Vurderes for hvert år. August: Idèmyldring med kontaktlærere og foreldrekontakter på hvert trinn før klasseforeldremøter. Planlegging av aktiviteter og trivselstiltak for høsthalvåret. Gjennomgang av årshjulet. September: FAUmøte, bør gjennomføres før klasseforeldremøter, slik at representantene kan ha med evt. innspill til klasseforeldremøte. Opprette gruppe i FAU som planlegger Grunnskolens uke i forhold til avgjørelse tatt på våren. Klasseforeldremøter Oktober: Foreldrekonferanser Foreldrerådets årsmøte November: FAUmøte Grunnskolens uke, uke 45 vurderes fra år til år Desember: Juleverksted 2.7.trinn Evt. et alternativ for ungdomstrinnet innspill til elevrådet. Januar: Idèmyldring med kontaktlærere og foreldrekontakter på hvert trinn hvor det planlegges aktiviteter og trivselstiltak og tidfestes klasseforeldremøter for vårhalvåret. Februar: Innskriving 1.klasse Konstituering av 17.maikomitè, 7.trinnsforeldre Mars: Foreldrekonferanser Storforeldremøte/ temakveld i regi av FAU April: FAUmøte, Vurdere om grunnskolens uke for neste skoleår skal gjennomføres. Frimarked, samarbeid med elevrådet på ungdomstrinnet Mai: Foreldrekontakter sørger for valg av nye foreldrekontakter for neste skoleår, enten på et klasseforeldremøte eller et trivselsarrangement. 17.mai arrangement, 7.trinnsforeldre Juni: Avslutning for 7.trinn, 6.trinnsforeldre hjelper til Avslutning for 10.trinn, 9.trinnsforeldre hjelper til Revidert 1.november 2008 etter vedtak på årsmøte. EMS

7 2. Rutiner for det sosialpedagogiske arbeidet ved Marker skole Det sosialpedagogiske arbeidet i skolen foregår hver dag i samspillet mellom elevene og de voksne på skolen. Det er viktig å prøve å skape et skolemiljø som kjennetegnes av: Varme og omsorg, positiv interesse og engasjement fra de voksne Faste grenser mot uakseptabel atferd Enkelte ganger oppstår saker som krever mer ressurser og oppfølging, og da er det viktig med gode og kjente rutiner og tiltak. Disse drøftes med ledelsen. 2.1 Systemnivå Gjennomgang av skolens sosiale læreplan ved skolestart hvert skoleår. Felles holdninger, regler, normer og sanksjoner. Evaluering av sosial læreplan på vårsemesteret. Spørreundersøkelser (trivsel/mobbing) presentasjon av resultater fra spørreundersøkelser til ledelsen, eget meldeskjema. Evaluere inspeksjonsrutiner. Skolen har et sos.ped.team som jobber forebyggende og har følgende arbeidsoppgaver: arbeid mot mobbing god kontakt mellom begge avdelingene i konkrete mobbesaker, og regelmessig møter i samlet sos.ped.team minst 2 ganger pr. halvår. Rektor deltar og innkaller til møtene samtale med elever, enten enkeltvis eller i grupper foreldreveiledning, møter med foresatte møter med barnevern, miljøterapeut, helsesøstere minst 1 gang pr. halvår tett samarbeid med skolens helsesøstere/miljøterapeut samarbeidsmøter etter behov, med f. eks. busselskap og skolens personale deltar og presenterer seg på 1.klasseforeldremøter og 8.klasseforeldremøter ved skolestart i august/september evt. våren i 7.trinn besøker alle klassetrinn fra 3.10.kl hver høst presenterer/forteller om hvordan skolen jobber med mobbing for elever som begynner på skolen i løpet av året medlemmer i SLT arbeidsgruppe i Marker 2.2 Klassenivå/gruppenivå Det er viktig at klasse/gruppe preges av tydelig klasseledelse. Sentrale stikkord er: Pedagogikk en lærende organisasjon Struktur/organisering som fremmer læring Relasjoner som fremmer læring: elev lærer, lærer lærer, lærer skoleledelse, skole hjem Modell: voksne gode rollemodeller Klasseregler Info til foresatte om hva klassen vektlegger Klassemøter Gruppesamtaler Fadderordning Steg for steg/alle har en psykisk helse /MOT 2.3 Individnivå Elevsamtaler (trivsel/mobbing) Samtaler med foresatte

8 3. Mobbing 3.1 Hva er mobbing? Mobbing er når en person gjentatte ganger blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager. Direkte mobbing er når en elev blir utsatt for åpne angrep fra andre. Indirekte mobbing er når en elev blir holdt utenfor og ikke får være med de andre. Mobbing kan stoppes. Det bør likevel understrekes at det trolig ikke er mulig å fjerne mobbing som fenomen. Det er det enkelte mobbetilfellet som lar seg stoppe. 3.2 Framgangsmåte ved mistanke om mobbing Sak meldes til det sosialpedagogiske teamet (sos.ped.teamet) Elever, foreldre, lærere, assistenter, naboer eller hvem som helst kan melde en sak. Sos.ped.team kartlegger: Samtaler med vitner, med de som har meldt saken og med mobbeoffer. Når, hvor, hvem og hvordan? Er dette en mobbesak, en konflikt, dårlig klassemiljø eller annet? Mobbesak Sos.ped.team handler straks. Innkaller mobber(e) og gjennomfører mobbesamtalen(e) i flg. Farstametoden. Kontaktlærer informeres straks. Oppfølgingssamtale(r) med mobber(e) utføres av sos.ped.team i følge nevnte metode. Støttesamtaler med den mobbede utføres av sos.ped.team. Annen oppfølging som for eksempel kontakt hjem, avtales i samarbeid med kontaktlærer. Ledelsen informeres Konflikt Sos.ped.team informerer kontaktlærer og samarbeider om hvordan og hvem som tar saken videre. Eller: Sos.ped.team konfronterer de involverte der og da for å bli ferdige med saken, og kontaktlærer informeres i etterkant. Ledelsen informeres Dårlig klassemiljø Symptomer: Uro, elevene vil diskutere alt, vanskelig å akseptere det lærer bestemmer, stygg språkbruk, kallenavn, rasistiske uttalelser, utestenging, sladring, sterke ledere, intriger m.m. Saker, episoder meldes til kontaktlærer/sos.ped.team som dokumenterer. Ledelsen informeres. Kontaktlærer, sos.ped.team og ledelsen blir enige om hvordan og hvem som skal arbeide videre med saken. Skal sos.ped.team og/eller skoleledelsen delta på evt klassemøter, og i hvor stor grad? Uansett er kontaktlærer svært sentral. Foreldrene informeres. Klassemiljøet kartlegges spørreundersøkelser loggskriving blant elevene Problemløsende klassemøter. Elevene blir bevisste på nåværende atferd ved at de forteller om hvordan de har det i klassen, og hvordan de selv er i forhold til medelever. De voksne skal være ikkedømmende og oppmuntre elevene til egen evaluering. Elevene oppmuntres til å tenke tiltak, og avtaler gjøres. Oppfølging. Avtaler følges opp av klassens lærere/assistenter. Elevene medvirker, loggskriving, klassemøter, evt. kobles skolens øvrige hjelpeapparat inn.

9 3.3 Hva hvis mobberne velger seg nye offer eller ikke slutter å mobbe? Samtale med foresatte Tilpassede sanksjoner Tett observasjon i friminutt Bytte av miljø Politianmeldelse (Se for øvrig skolens ordensreglement kapittel 5.3) 4. Observasjon av sosial kompetanse 4.1 Bruk av skjemaene på sosial kompetanse Skjemaene kan brukes på to forskjellige måter: a. Som forberedelse til konferansetimen: Bruk punktene som et utgangspunkt for å se hvilke ferdigheter den enkelte elev har. Det blir da ikke en direkte observasjon, men en vurdering avhengig av den enkelte lærers oppfatning. b. Som redskap under observasjon: Skjemaet kan brukes på enkeltelever eller grupper av elever. Sett en strek ved siden av den observerte ferdigheten (eller mangel på sådan) hver gang den observeres. Sett gjerne opp tidspunkter for observasjonen i hovedruten for ferdigheten. Det er viktig at den situasjonen som skal observeres, passer til observasjonspunktene. (Man kan ikke observere evnen til empati i en time som er preget av lærerfokus og individuelle arbeidsoppgaver. Da kan man observere evnen til selvkontroll). Skjemaet kan også brukes som et utgangspunkt for en beskrivende observasjon, d.v.s. en observasjon som beskriver (ikke tolker) det som skjer der observatøren har sitt fokus. En slik observasjon kan se slik ut: Tid Aktivitet Oppstart: sang Info om dagsplan Atferdsbeskrivelse Lærer starter og de fleste elever synger av full hals. R sitter under pulten sin og leker sint dyr. Han brøler mot sidemannen som ser en annen vei. Lærer ignorerer ham, og etter sangens slutt kommer han frem. Lærer forklarer dagens oppgaver og setter samtidig opp symboler på tavla. R følger med på symbolene, men hører ikke hva læreren sier. Han kan ikke svare når han blir spurt. Lærer og observatør ser på observasjonen etterpå, og sammenligner den med kompetanseskjemaene. Hvilke sosiale ferdigheter har eleven, og hvilke mangler?

10 4.2 Empati (medfølelse) evnen til å gjenkjenne egne og andres følelser evnen til å skille mellom egne og andres følelser evnen til å se ting fra andres synsvinkel evnen til å lytte og være medfølende evnen til å ta hensyn til andre i handling Konkretisert: Å legge merke til, kunne forutsi og identifisere seg med andres følelser slik at de kan bli gode problemløsere. Mange barn og unge har bare delvis utviklet disse ferdighetene. De tenker først og fremst på sine egne følelser, og tolker ofte småting som skjer, som et tegn på at andre er ute etter dem. Hvis ikke slike ferdigheter som å vise omsorg og ta hensyn til andre, blir godt utviklet, vil personer ofte komme i konfliktsituasjoner. I tillegg til å bli en belastning for andre, kan barnet mislykkes i å utvikle et positivt selvbilde. Dette vil være en belastning i den videre utviklingen deres. Eksempler: merke seg forskjell på uhell og det som er gjort med vilje legge merke til at mennesker reagerer forskjellig snakke om/vise følelser

11 4.2.1 Observasjon av empati Observeres best i samhandlingssituasjoner Ferdighet Oppdage og gjenkjenne andres følelser Kunne forutsi andres følelser og reaksjoner Kunne lytte og være medfølende Kunne skille uhell fra planlagt handling Ta hensyn til andre Delferdighet legger merke til hva andre sier ser etter ansiktsuttrykk og kroppsspråk hos andre skiller mellom egne og andres følelser ser andres følelsestilstander tenker logisk (hvis så, årsak virkning) lytter aktivt ved å nikke, spørre/utdype, komme med utrop osv. Mangel på ferdighet uoppmerksom når andre forteller/ snakker tolker ting ut fra seg selv tenker ikke over følgene av egen handling avbryter ofte og snakker helst om egne ting ser andres intensjoner godtar at andre kan gjøre feil tolker for eksempel puffing og dytting som overlagte fiendtlige handlinger snakker vennlig til andre spør andre hva de ønsker samarbeider godt har en kommanderende tone gjør ting fort uten å rådføre seg med andre Andre kommentarer Tidspunkt og aktivitet Godt innarbeidede ferdigheter: Manglende ferdigheter:

12 4.3 Positiv selvhevdelse evnen til å ta kontakt med andre på en passende måte evnen til å lese den sosiale situasjonen og innrette sin egen atferd etter denne evnen til å akseptere hjelp og be om hjelp på en passende måte evnen til å hevde sine egne rettigheter på en sosialt akseptabel måte Konkretisert: Lære å ta kontakt med andre på ulike måter Lære å si sin mening, uten å såre andre Lære å ta korreksjon, uten å bli såret eller sint Lære prinsipper for samarbeid og konfliktløsning Lære å se positive trekk hos seg selv, slik at man blir en trygg person med god selvfølelse

13 4.3.1 Observasjon av positiv selvhevdelse Observeres best i samarbeidssituasjoner, samtale og sosialt samvær/lek Ferdighet Ta kontakt med andre på en passende måte Si sin mening uten å såre andre Lese den sosiale situasjonen og innrette sin egen atferd etter det Tåle å bli motsagt eller Små ertet Delferdighet henvender seg til andre på en positiv måte ber om hjelp på en høflig måte tar initiativ til sosial kontakt på en passende måte Mangel på ferdigheten er aggressiv og brautende i sin kontakt med andre er redd for å ta kontakt med andre aksepterer og lytter til andres meninger tenker over og tilpasser måten man uttrykker sine meninger på slik at man ikke støter andre observerer situasjonen før man bryter inn tar ikke seg selv så høytidelig overser elever som erter eller kaller Ta korreksjon er i stand til å endre atferd Ta initiativ kommer med forslag og løsninger Være åpen og trygg liker andre og gir uttrykk for det skiller ikke mellom sak og person uttrykker seg negativt om andres meninger handler uten å tenke å tenke seg om tør ikke handle venter å bli avvist blir aggressiv og hevngjerrig eller blir dypt såret og lei seg overfor elever som erter føler at det er ydmykende å ta korreksjon fra andre står på sitt uansett eller deltar ikke/er passiv er mistenksom og forutinntatt TIDSPUNKT OG AKTIVITET Godt innarbeidede ferdigheter: Manglende ferdigheter:

14 4.4 Prososial adferd gjøre noe som er til nytte for andre rose andre glede seg over andres prestasjoner Konkretisert: Lære ulike måter å vise oppmerksomhet på Lære å oppmuntre hverandre Lære ulike måter å vise omtenksomhet på Glede og humor å kunne glede seg over ting i hverdagen, både alene og sammen med andre å kunne se det humoristiske i en del situasjoner er viktig for å skape et meningsfylt liv og kunne takle daglige frustrasjoner

15 4.4.2 Observasjon av prososial adferd Prososial atferd er frivillige handlinger som har til hensikt å være til nytte for andre. Observeres best i samarbeidssituasjoner, samtale og lek. Ferdighet Hjelpe andre Dele med andre Støtte andre Vise omsorg for andre Glede seg over andres prestasjoner Delferdighet er oppmerksom på andre i leken hjelper andre i skolearbeidet samarbeider godt bytter på bruk av materiell i gruppearbeid(saks, lim) gir tips og ideer til til andre lar andre få låne personlige eiendeler sier i fra når andre blir urettferdig behandlet gir personlig støtte til enkeltpersoner trøster en som slår seg viser kroppstegn på omsorg: klapper, stryker, smiler til osv. er opptatt av andre gir uttrykk for at man synes det er moro at andre får til ting Mangel på ferdighet tar ikke signaler fra andre lar være å hjelpe andre for å framheve seg selv sørger først for seg selv vil ha æren av egne ideer selv vil helst ikke låne bort noe tenker først og fremst ut fra egne behov synes det er ubehagelig at andre er i sentrum liker ikke kroppskontakt lite opptatt av andre er mest opptatt av å fortelle om egne prestasjoner blir misunnelig hvis andre får oppmerksomhet TIDSPUNKT OG AKTIVITET Godt innarbeidede ferdigheter: Manglende ferdigheter:

16 4.5 Selvkontroll takle at andre ønsker noe annet enn en selv tilgi andre mennesker, å være i stand til å kontrollere sinne takle frustrasjon og egne feil lære forsonende og innordnende ferdigheter Konkretisert: lære at det er forskjell på å være alene og å være i en gruppe lære å vente på tur lære å ta imot beskjeder lære å gi seg lære å tåle å tape lære å kunne være tålmodig lære å kompromisse i konfliktsituasjoner

17 4.5.1 Observasjon av selvkontroll Observeres best i strukturerte situasjoner som undervisning, individuelt arbeid, rutinearbeid eller ved organiserte utflukter. Ferdighet Vente på tur Ta imot beskjeder Kontrollere sinne Utholdende Ta kritikk Takle frustrasjoner Delferdighet rekker opp hånden venter rolig på hjelp går rolig ved innmarsj og holder køen lytter til andre som snakker er i stand til å avbryte eget arbeid innretter seg og innordner seg kan være uenig uten å bli uvenner med andre kan tilgi andre mennesker jobber konsentrert med oppgavene jobber lenge uten oppmuntring innrømmer egne feil kan endre atferd etter korreksjon lytter til andres råd tåler å tape kompromisser i konfliktsituasjoner takler motgang Mangel på ferdighet snakker utenom tur/ avbryter maser og roper vanskelig for å stå i kø må ha egne behov dekket straks irritert over avbrytelse vil ikke la seg lede/ vanskelig for å innordne seg blir aggressiv og hevngjerrig i diskusjoner og konfliktsituasjoner har unormalt stort behov for bekreftelse på eget arbeid trenger mye oppmuntring blir sint eller såret ved kritikk vil bestemme det meste selv skylder på omgivelsene når ting går galt blir motløs ved motgang TIDSPUNKT OG AKTIVITET Godt innarbeidede ferdigheter: Manglende ferdigheter:

18 5. Marker skoles handlingsplan mot mobbing Marker skoles handlingsplan mot mobbing Brosjyre om mobbing for foresatte Forebyggende tiltak skoleregler Ordensregler

19 5.1 Brosjyre for foresatte Hva gjør vi med mobbing?

20 Marker skole MOBBING ER:..å påføre en annen person skade eller ubehag med hensikt..å plage en som står alene, særlig når partene ikke er jevnbyrdige..å true, håne, si stygge og ubehagelige ting..å slå, dytte, sparke, klype, holde fast og tvinge *..å vise forakt med grimaser, blikk, gester, vende ryggen til eller fryse ut *..å sende ekle meldinger/bilder på mobiltelefon eller på internett som kan såre/krenke andre MOBBING ER NÅR NOEN BLIR UTSATT FOR DETTE GJENTATTE GANGER Vi følger opp det som står i skolens ordensreglement:

21 Vi skal ha en mobbefri skole og skolevei! DETTE GJØR ELEVENE:..sier nei til å være med på mobbing..hjelper dem som blir plaget ved å si fra til voksne hjemme eller på skolen..prøver å være sammen med dem som lett blir alene..og DETTE VIL VI AT DERE VOKSNE GJØR HJEMME:..snakker om hva mobbing er og sier fra til skolen hvis dere hører om elever som blir plaget på skolen..griper inn i og melder fra til skolen om mobbesituasjoner på skoleveien

22 ..viser at voksne samarbeider og løser konflikter ved å snakke sammen SKOLEN HAR OGSÅ ANSVAR! Vi forebygger mobbing ved å ta mobbing regelmessig opp med elevene, foresatte og i personalet unngå at elevene velger lag eller grupper helt selv ha god inspeksjon i friminuttene både inne og ute arbeide for godt elevmiljø ved hjelp av ulike trivselstiltak samt ha mange aktiviteter i friminuttene gripe inn når vi ser elever krangler eller slåss foreta spørreundersøkelser, elevsamtaler og loggskriving for å kartlegge hvordan elevene opplever skolehverdagen ha et sosialpedagogisk team som tar seg av og følger opp hvert enkelt mobbetilfelle Mobbing møter vi med alvorlige individuelle samtaler med mobberne en reaksjonsmåte overfor mobberne som står i forhold til mobbingens art og omfang støttesamtaler med den mobbede Etter at konflikten er løst følger vi opp med nye avtaler for å sikre at mobberne ikke fortsetter eller hevner seg HVIS DU TROR AT NOEN BLIR PLAGET MELD FRA TIL KONTAKTLÆRER, REKTOR ELLER SOS.PEDTEAM. Tlf rektor May Kristin Hattestad Tlf assisterende rektor Bjørn Furulund Personalrom Marker skole Administrasjon/skranke Marker skole Skoleåret 2010/2011 består sos.pedteamet av: Eldbjørg Solerød, Ellen Louise Hattestad og Ranveig Brandsrud Henning

23 5.2 Forebyggende tiltak skoleregler mot mobbing 1. Ta mobbing regelmessig opp i gruppene/klassene for å påvirke holdningene til problemet. Husk loggskriving (minst 2 ganger pr. halvår på trinn) og spørreundersøkelser (2 ganger i året på alle trinn). Den sosiale læreplan inneholder dessuten forslag til undervisningsopplegg/vennskapsøvelser/spørreundersøkelser. 2. Minn ved begynnelsen av hvert halvår elevene om at de skal fortelle til de voksne hvis de selv eller andre blir mobbet. Understrek at dette ikke er å sladre, men å hjelpe. Fortell elevene at vi på skolen har et eget sosialpedagogisk team som arbeider med bl.a. mobbing, og at mobberne ikke får straff men at man snakker med dem for at mobberne skal endre sin adferd. 3. Gjennomgå foreldrebrosjyre om mobbing på foreldremøtene om høsten. Sørg for at hjemmene til elever som begynner på skolen i løpet av året, får orientering om mobbearbeidet så raskt som mulig. 4. Tillat aldri nedsettende kommentarer, sukk, minespill o.l når noen sier eller gjør noe, eller de blir valgt til noe. 5. Legg merke til stille og tilbakeholdne elever. Se etter hvordan de andre elevene behandler disse. Ofte er det nettopp slike elever som er mest utsatt for mobbing. 6. Stopp opp hvis dere ser elever som krangler eller slåss og be dem om å slutte. 7. La aldri elevene velge lag eller grupper selv. Det vil alltid være noen som ikke blir valgt eller som blir valgt til slutt. La heller ikke elevene dele ut invitasjoner på skolen til fødselsdager og fester, dersom ikke alle av samme kjønn blir invitert. Informer om dette på foreldremøtet om høsten. 8. Ha god inspeksjon i friminuttene, spesielt på bortgjemte steder inne og ute. Informer inspiserende lærer om hvilke elever som er mest utsatt, og om hvem det er som pleier å mobbe. Be om at det blir holdt spesielt øye med disse. 9. Ha mange aktiviteter i friminuttene. Er det for lite å ta seg til, er risikoen større for at elever mobber hverandre.

24 Vedtatt i samarbeidsutvalget på Marker skole, 27.mai 2009 ORDENSREGLER FOR ELEVENE PÅ MARKER SKOLE I. Vi forventer at våre elever skal *vise god oppførsel mot medelever og voksne *ta ansvar for skolens eiendom *være pliktoppfyllende og at de skal gjøre så godt de kan II. Vi skal ha en mobbefri skole og skolevei! III. Vi aksepterer ikke at våre elever *utøver vold, fysisk og psykisk *har med seg og / eller bruker rusmidler, tobakk og snus i forbindelse med skolen og i skoletiden

25 1. Vi har disse reaksjonsmåtene overfor elever som bryter ordensreglene: *tilsnakk, anmerkning eller melding til hjemmet * ved mobbing kontaktes hjemmet så raskt som mulig *bortvisning fra hele eller deler av timen, eller fra enkelte typer undervisningsopplegg som for eksempel skoleturer *nedsatt ordens eller oppførselskarakter *omplassering til annen gruppe for kortere eller lengre tid, (i samråd med foresatte) *erstatningskrav *politianmeldelse *utvisning i inntil 3 dager, ungdomstrinnet (barnetrinnets elever kan bare bortvises for enkelttimer, eller for resten av dagen) *tobakk og andre rusmidler kan beslaglegges, dette hentes av foresatte eller ødelegges *andre reaksjonsmåter kan avtales i samråd med hjemmet

26 Vi gjør elever og foresatte oppmerksomme på at skolen ikke har ansvar for personlige eiendeler som ikke er nødvendig for undervisningen, f. eks. mobiltelefoner, mp3spillere osv.