2.0 Omsorg og lek, læring og danning 2.1 Barnehageloven om omsorg, læring og danning 2.2 Planer for danning gjennom omsorg, lek og læring

Transkript

1 INNHOLD 1.0 Barnehagens verdigrunnlag 1.1 Barnehageloven 1.2 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 1.3 Kommuneplanen 1.4 Åsemulen barnehages verdigrunnlag/pedagogiske grunnsyn 2.0 Omsorg og lek, læring og danning 2.1 Barnehageloven om omsorg, læring og danning 2.2 Planer for danning gjennom omsorg, lek og læring 3.0 Innhold 3.1 Barnehageloven om innhold i barnehagen 3.2 Åsemulen barnehages innhold i år 3.3 Dokumentasjon 3.4 Tradisjoner 4.0 Vurdering 4.1 Hva barnehagen vurderer 4.2 Gjennomføring av vurdering 5.0 Barns rett til medvirkning 5.1 Barnehageloven 5.2 Barns medvirkning 6.0 Faktaopplysninger 6.1 Plan for overgang barnehage - skole 6.2 Samarbeidsorgan 6.3 Samarbeidspartnere og foreldremedvirkning 6.4 Praktiske opplysninger 6.5 Personalet

2 1. Barnehagens verdigrunnlag 1.1 BARNEHAGELOVEN Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på respekt for menneskeverdet og på åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet, slik disse grunnleggende verdiene kommer til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon og i ulike religioner og livssyn, og slik de er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Det skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (BARNEHAGELOVEN 1 FORMÅL) 1.2 RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENS INNHOLD OG OPPGAVER Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar og representere et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellige. Menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet og toleranse er sentrale samfunnsverdier som skal legges til grunn for omsorg, oppdragelse, lek og læring i barnehagen. (RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENS INNHOLD OG OPPGAVER, S. 10)

3 1.3 KOMMUNEPLANEN Alle barn i førskolealder skal sikres et trygt og stimulerende miljø i våre barnehager, som bidrar til barnas vekst og utvikling. Det skal være tilbud til alle som ønsker det, i kommunal eller private barnehager. (KOMMUNEPLAN FOR ÅLESUND, S. 36) 1.4 ÅSEMULEN BARNEHAGES VERDIGRUNNLAG/ PEDAGOGISKE GRUNNSYN Barnehagens verdigrunnlag Visjon: Lek, glede, humor, trygghet og trivsel, engasjerte og omsorgsfulle voksne. Å bli vist omsorg er et av våre grunnleggende behov. Barna skal oppleve trygge og omsorgsfulle voksne som er tilstede og som ser det enkelte barnet. Vi er viktige rollemodeller for barna, og evnen til å vise empati læres gjennom positive handlinger. Barna skal oppleve trygge og omsorgsfulle voksne som er tilstede og ser det enkelte barnet. Å bli vist omsorg er et av våre grunnleggende behov. Vi er viktige rollemodeller for barna, og evnen til å vise empati læres gjennom positive handlinger. «Det mest avgjørende som skjedde oss da vi var barn var at der var kjærlige øyne som så oss. Så oss med glede og varme. Ikke fordi vi hadde de og de gode egenskaper, men bare fordi vi var til». (J. Møllenhave 1988) Personalet har som rollemodeller et særlig ansvar for at barnehagens verdigrunnlag etterleves i praksis. Refleksjoner over egne verdier og

4 handlinger bør inngå i personalets pedagogiske drøftinger. Barnehagen må systematisk vurdere om egen praksis og barnehagens kultur bidrar til å fremme verdiene som skal ligge til grunn for barnehagens virksomhet. Læring skjer hele livet på ulike arenaer. Vi knytter læring nært sammen med lek, oppdragelse og omsorg. Når vi har lært barna å kjenne, kan vi gi de utfordringer basert på deres interesser, kunnskaper og ferdigheter. Grunnlaget for gode aktivitetsvaner legges tidlig, og vi legger vekt på at barna skal ha gode muligheter for å leke og for å delta i varierte aktiviteter. I samspillet mellom barna og de voksne legger vi rammer for aktiviteter og turer. Barnehagen skal tilby et miljø preget av glede, humor, kreativitet og omtanke for fellesskapet. Vi skal samarbeide med foresatte gjennom av samtaler, dagsreferat, møter, planer og ulik dokumentasjon. En gylden regel i barneoppdragelsen kan være: Fremhev heller det som er gjort enn det som er ugjort. Ros heller barnet når det mestrer noe, enn å gi det ris når det kommer til kort.

5 2. Omsorg og lek, læring og danning 2.1 BARNEHAGELOVEN OM OMSORG OG LEK, LÆRING OG DANNING Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning. (BARNEHAGELOVEN 1, FØRSTE LEDD) 2.2 PLANER FOR DANNING GJENNOM OMSORG, LEK OG LÆRING I barnehagen er gjensidige handlingsprosesser med barn og voksne i lek og læring, og hensynet til hverandre, forutsetninger for barns danning. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evner til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre, og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette. Barn får utfordringer, muligheter til å utvikle kunnskaper og ferdigheter og støtte til å handle omsorgsfullt og gjøre etisk begrunnede valg. Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling. Danning må skje i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna, og om barnas omsorg for hverandre. Å gi barn mulighet til å gi og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse og er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. Det ligger mye omsorg i å gi barn varierte utfordringer og rom for meningsfylte aktiviteter. Vi ønsker å være et ansvarsbevisst personale som er nærværende og engasjerte i det enkelte barns trivsel og utvikling. I Åsemulen barnehage praktiserer vi primærkontakt. En primærkontakt er en voksen som har «et spesielt øye» med barnet ditt. Alle barn får en

6 primærkontakt når de starter i barnehagen. Primærkontakten har ansvar for å ta i mot barn og foreldre i oppstarten. På den måten slipper barnet og foreldrene å forholde seg til så mange voksne på en gang. Primærkontakten skal stå for trygghet og nærhet og hjelpe barnet med å finne seg til rette. Leken er en del av barnekulturen, og gjenspeiler forhold i barns oppvekstmiljø og samfunnet generelt. Lek, estetiske aktiviteter, humor og kreativitet er fenomener som har tilknytning til hver-andre. Barn leker med utgangspunkt i sin nysgjerrighet, sine evner og forutsetninger. Leken skal ha en fremtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs - og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. Personalet skal legge fysisk og organisatorisk til rette for variert lek. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barnas trivsel og meningsdanning i barnehagen. Barna får impulser og inspirasjon til leken gjennom opplevelser i nærmiljøet. Læring: Barnehagen skal gi grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, modning, alder, kunnskaper og ferdigheter. Barn kan lære gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder. Vennskap og tilrettelegging for gode relasjoner i barnehagen er forutsetning for god læring og opplevelse av glede og mestring. Fagområdene er gjennomgående i alt vårt arbeid. De er flettet inn i hverdagsliv og aktiviteter i barnehagen.

7 3. Innhold 3.1 BARNEHAGELOVEN OM INNHOLD I BARNEHAGEN Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forbyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. (BARNEHAGELOVEN 2 BARNEHAGENS INNHOLD) Rammeplanen gir de ansatte en ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. I barnehagens innhold skal vi se på helheten, hvor danning, omsorg, lek og læring er sentrale deler. Vi jobber gjennomgående med alle sju fagområdene, men velger hvert år ut et som vi har særlig fokus på. 3.2 ÅLESUND KOMMUNE ER MED I ET PROSJEKT SOM SKAL VARE I 2 ÅR. DET VIL VÆRE SATSNINGSOMRÅDET VÅRT DENNE PERIODEN. UTVIKLINGSARBEIDET FREMTIDENS BARNEHAGE I ÅLESUND MED FOKUS PÅ LEIKENDE VENNSKAP I fellesskap legges grunnlaget for barns vennskap med hverandre. Gjennom leken kan vennskap oppstå på tvers av alder, forutsetninger og kulturer. Å få delta i lek og å få venner er noe av grunnlaget for barns trivsel og meningsskapning i barnehagen. Vennskap og tilrettelegging for gode relasjoner i barnehagen er en forutsetning for god læring, utvikling av barns sosiale kompetanse og opplevelse av glede og mestring. Vennskap gir barna tro på at de er verdifulle for andre.

8 Målet for utviklingsarbeidet vårt er: Kompetente voksne som er gode tilretteleggere for lekende vennskap. Vennskap gjennom lek krever at de voksne er involvert i forhold til tilrettelegging, deltagelse, veiledning og gode rollemodeller i barnas lek. De voksnes handlinger og holdninger er avgjørende for hvorvidt vennskap får utvikles i barnehagen. Vi ser frem til å utvikle og bli mer bevisst på voksenrollen i vår lek gjennom dette utviklingsarbeidet. Dere får fyldigere informasjon om utviklingsarbeidet i månedsplaner og skriv fra avdelingene. De andre fagområdene er: Natur, miljø og teknikk I Rammeplanen står det: Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse av planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barna skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen og mellom mennesket og naturen. Hvordan vi kan arbeide med fagområdet: Gå turer i nærmiljøet Lære om naturen: Blomster, dyr, trær, insekter, fugler Miljøvern, spare strøm, vann, plukke søppel, resirkulering Vær og årstider Matlaging Bruke sansene. Utforsking Bøker og sanger Hvordan fungerer ting? Fysiske lover Hvor kommer maten fra?

9 Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Gjennom arbeidet med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna tar i bruk fantasi, kreativ tenking og skaperglede. Og at barna utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet. Hvordan vi kan jobbe med fagområdet: Legge vekt på høytider og tradisjoner Få barna til å uttrykke seg ved hjelp av ulike instrumenter, sang, musikk, dans og drama La barna bli kjent med ulike typer formingsmaterialer og teknikker, og prøve å støtte de i deres kreative utvikling Tur til et museum, på teater eller kunstutstilling Lage egen kunstutstilling Nærmiljø og samfunn Barns medvirkning i barnehagehverdagen kan være første skritt til å få innsikt i og erfaring med deltagelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på og styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunn, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Barnas ulike erfaringer fra hjem, omgangskrets og reiser vil kunne gi kunnskap om ulike samfunn.

10 Hvordan vi kan arbeide med fagområdet: Oppleve og utforske nærmiljøet vårt gjennom turer og aktiviteter Følge demokratiske prinsipper i det daglige arbeidet med barna, medvirkning Arbeide for at alle barn får erfare at de er verdifulle og viktige for fellesskapet Sørge for at barna utvider sin forståelse for kulturelle likheter og ulikheter, og arbeide for et inkluderende miljø som motvirker mobbing og rasisme Kropp, bevegelse og helse I rammeplanen står det: Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna Får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring Skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer Videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motoriske følsomhet Får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider Utvikler glede ved å bruke naturen til utforsking og kroppslige utfordringer og får en forståelse av hvordan en bruker og samtidig tar vare på miljøet og naturen Utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige Får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen for gode vaner og sunt kosthold» Kommunikasjon, språk og tekst Småbarnsalderen er en grunnleggende periode for utvikling av språk. Begrepsstimulering og språklig bevisstgjøring i førskolealder styrker læringsprosesser og kan forebygge lesevansker. Barn bruker sitt språk til å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær. Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold.

11 Vi kan arbeide med fagområdet ved å: Bruke språket vårt aktivt i hverdagen. (Både det verbale og det nonverbale) Aktiv bruk av bøker, eventyr, fortellinger og fabler Leke med ord, rim og rytmer Bruke sang og sangleiker Bli kjent med symboler som bokstaver og tall Ha rom og tid til å kommunisere, samtale og undre oss i lag Antall, rom og form Innenfor dette fagområdet skal barna gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikle sin matematiske kompetanse. Antall, rom og form i barnehagen skal ikke være undervisning, men naturlige barnehageaktiviteter. Det er om å gjøre å gripe fatt i matematikken som allerede finnes i hverdagen vår i lek og daglige rutiner. Vi kan arbeide med fagområdet ved å: Telle (bruke fingrer, tær, tall, leker, hverandre osv.) Leker/aktiviteter for å lære ulike begreper som stor/liten, foran/bak, over/under Konstruksjonslek, regelleker, sangleker Sanger, rim og regler, lese bøker Spille spill Hverdagsaktiviteter dekke på, finne fram materiell / utstyr, påkledning Formingsaktiviteter med utforsking og eksperimentering med former, mønster, materialer Matlaging der vi måler og veier Etikk, religion og filosofi Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven.

12 Hvordan vi kan jobbe med fagområdet: Gi tid og rom for samtaler, filosofering, undring Aktiviteter i forbindelse med høytider Lese juleevangeliet og andre bøker som passer til tema Lære sanger til høytider Religioner og livssyn som er representert i barnehagen Snakke om grunnleggende verdier Hvordan oppfører vi oss vi mot hverandre? 3.3 SOSIAL KOMPETANSE Sosial kompetanse handler om å mestre samspillet med andre. Sosial kompetanse skapes gjennom kontakt med andre mennesker»den største gaven jeg kan tenke meg å få fra mennesker er at de ser meg og tar på meg. Den største gaven jeg kan gi er at jeg ser, hører, forstår og tar på et annet menneske. Når dette har skjedd føler jeg at vi har skapt kontakt» Virginia Satir, I barne-hagen utvikles sosial kompetanse i alle hverdagssituasjoner og i leken, som har en fremtredende plass i barnehagen. Ved å late som, går barna inn i en egen fantasiverden hvor de kan ta andres perspektiv og gir rom for tanker og følelser. Personalet må være tilgjengelig for barna i leken, og hjelpe de til å mestre samspillet med de andre barna. 3.4 VENNSKAP Vi vil støtte barna til å få venner i barnehagen. Vi vil forebygge mot mobbing blant annet ved å være tett på barna, slik at ingen skal bli utsatt for erting, plaging eller utestenging i barnehagen 3.5 DOKUMENTASJON Barnehagens dokumentasjon kan gi foreldre, lokalmiljøet og kommunen som eier informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen.

13 Pedagogisk bruk av dokumentasjon kan være et middel for å få frem ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Dokumentasjon kan bestå av samtaler, bilder, referat og fortellinger. 3.4 TRADISJONER: Felles samling/sangstund på huset. Luciafeiring i barnehagen fredag 11. desember. Nissefest for barn og personal torsdag 17. desember. Julegudstjeneste. Fastelaven karneval: Fredag 5. februar. Påskefrokost sammen med foreldrene 17. mars. Fredag 13. mai. Vi går i tog i nærmiljøet og spiser is i barnehagen 17. mai-tog i sentrum (foreldrene tar ansvaret). Sommerfest onsdag 8. juni. Fødselsdagsfeiringer hvor vi heiser flagget, synger og har bursdagssamling. Førsteklassingene på besøk om høsten. Besøksdag for nye barn i juni. 4. Vurdering Vurdering skal være med på å sikre og videreutvikle god kvalitet av barnehagen og at utviklingen av barnehagen skjer på en bevisst måte. Hva skal vi vurdere: Barns medvirkning Tema og prosjektarbeid Hvordan fungerer arbeidet med aldersinndelte grupper Vi skal vurdere samspillet mellom barna og personalet, og mellom barnehagens ansatte. Dagsrytmen, det fysiske miljøet, personalets og barnas trivsel

14 Gjennomføring: Vurdering foregår i daglige samtaler med foreldre, personalet og med barna. Ved barneintervju og samtaler På møter og planleggingsdager for personalet. Vi skal ha brukerundersøkelser Planlagte foreldresamtaler en til to ganger i året, eller ved behov Ved å vurdere får vi vite om det vi gjør virkelig fører fram mot de målene vi har satt oss. Resultatet av vurderingen legges til grunn for videre planlegging. Hensikten med vurdering er å forbedre praksisen. 5. Barns rett til medvirkning 5.1 BARNEHAGELOVEN Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (BARNEHAGELOVEN 3 BARNS RETT TIL MEDVIRKNING) 5.2 BARNS MEDVIRKNING Barna i Åsemulen barnehage skal ha medvirkning til egen hverdag. De skal få være aktive deltakere sammen med oss voksne. Hvert barn skal få erfare at deres stemme blir lyttet til, tatt på alvor og har virkning i fellesskapet. Medvirkning handler om at barnet blir sett og hørt, og at barnets tilstedeværelse får betydning for og påvirkning på det som skjer. I avsnittet ovenfor som er hentet fra barnehageloven står det at barn har rett til å gi uttrykk for sitt syn. Ordet uttrykk er viktig å merke seg ved. Vi skal ta utgangspunkt i barns egne uttrykksmåter. Vi må

15 lytte, prøve å tolke deres kroppsspråk og vi må være observante i forhold til deres handlinger, estetiske uttrykk og deres verbale språk. Vi voksne må vise åpenhet for alle barns innspill, være oppriktig interesserte og vise respekt for barnas uttrykk og perspektiver. Men det er også viktig at vi er vårt ansvar bevisst. Barna skal få medvirke, men det betyr ikke det samme som at de skal få bestemme alt. Barnas lyster og behov skal balanseres mot fellesskapet i barnehagen. Barns medvirkning er ikke et individuelt prosjekt, det er noe som må foregå sammen med de voksne med utgangspunkt i barnas modning, alder og utvikling. Medvirkning fordrer felleskap og samarbeid mellom de voksne og barna. Den pedagogiske virksomheten må organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns medvirkning. Metoder for å oppnå barns medvirkning er blant annet: - praksisfortellinger - barnesamtaler - intervju - observasjon - samtaler gjennom dagen - lek - deltakelse i hverdagslige sysler og rutiner - gruppedelinger

16 6.0 Faktaopplysninger 6.1 PLAN FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I barnehagen har vi egen gruppe for de eldste barna hvor det blant annet legges vekt på språk, begrep og sosial kompetanse. I Åsemulen barnehage kaller vi det for Klubben. Vi kan gi skolen informasjon om hva barna mestrer og hva de kan trenge ekstra støtte til. Foreldrene skal gi samtykke og ha innsyn og innflytelse på informasjonsutvekslingen. Vi ønsker at barna skal få avslutte tiden i barnehagen på en god måte, og glede seg til å begynne på skolen. Barna er på besøk i skolen om våren. Det finnes egen prosedyre for overgang fra barnehage til barneskole. 6.2 SAMARBEIDSORGAN Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), skole, helsestasjon, barnevern. Det finnes en egen prosedyre for barn med spesielle behov. 6.3 SAMARBEIDSPARTNERE OG FORELDREMEDVIRKNING Foreldrene er våre viktigste samarbeidspartnere. Det er foreldrene som kjenner sitt barn best; og god kontakt mellom hjem og barnehage er viktig for å skape trygghet for barna. Det er viktig at både foreldre og personalet er aktive og ansvarlige deltakere i barnas utvikling og læring i barnehagen. Foreldresamarbeidet skjer både gjennom formelle og uformelle kanaler; daglig kontakt ved bringing og henting, foreldremøter, samarbeidsutvalg, foreldresamtaler, dugnader, foreldrekaffe / fester og ved brukerundersøkelse.

17 Foreldreråd Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte som har barn i barnehagen. Foreldrerådet kan ha møter, hvor de tar opp saker etter ønske fra foreldrene. Personalet kan være med dersom foreldrene ønsker det. Leder for rådet er foreldrenes representant i samarbeidsutvalget. Samarbeidsutvalget (su) Dette er et samarbeidsorgan for foreldre, personalet og styrer. Der er to representanter fra foreldrene og to fra personalet i barnehagen. 6.4 PRAKTISKE OPPLYSNINGER Barnehagen har 2 avdelinger. I år er her: 20 barn i Oppigarden (3-6 år) 15 barn i Nerigarden (0-3 år) Åpningstid: Barnas oppholdstid er på maksimum 9 timer. Barnehagen er åpen i romjulen og i påskeuken, men stenger kl onsdagen før skjærtorsdag. Barnehagen er stengt uke 28, 29 og 30. I barnehagen har vi 5 planleggingsdager pr.år, og da er barnehagen stengt. I år har vi følgende planleggingsdager (2015/2016): Mandag 3. august Tirsdag 13. oktober Mandag 4. januar 2016 Fredag 6. mai Den siste dagen fastsettes senere.

18 Foreldrene betaler kostpenger som vi bruker til å betale melk, diverse mat og annet. Innbetalingen er på faktura til Ålesund kommune, sammen med innbetaling av barnehageplassen. Dersom barna er syke skal de ikke være i barnehagen. Dette på grunn av smittefare, og for at det er slitsomt for et sykt barn å være i barnehagen. NB! Dersom andre enn foreldrene henter barnet må dere gi beskjed til personalet. 6.5 PERSONALET Virksomhetsleder: Synnøve Holen Pedagogiske ledere: Kjersti Honningdal Guri Bente Hurlen Synnøve Løseth Pedersen Assistenter/ Fagarbeidere: Pia Merethe Hansen Anette Hovden Merete Flisnes Synnøve Linmo Ingrid Misund sykmeldt

19 DEN GODE BARNDOM Den gode barndom er gode venner og tid til lek. En god barndom er fylt av kjærlighet og trygghet En god barndom er fylt av variasjon og utfordringer En god barndom er rik på opplevelser av å være betydningsfull og akseptert En god barndom er frihet til å utforske og tid til å bearbeide opplevelser og følelser En god barndom er møte med voksne som har glede av å gå inn i samspill med barnet En god barndom gir barnet tro på seg selv, fremtiden og sine medmennesker En god barndom er en barndom der barnets gleder og sorger blir tatt på alvor En god barndom er en barndom der barnet opplever positiv bekreftelse på egen undring og spørsmål Barndommen er en fase i livet som ikke kan forseres eller tas igjen Barndommen har egenverdi.

20