Kirsten Ribu - Høgskolen i Oslo
|
|
- Randi Løken
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Prosessmodellering Strukturert analyse og design et overblikk Gurholt & Hasle, kapittel 10 Kirsten Ribu - Høgskolen i Oslo
2 Prosessrapporten Prosessrapporten skal beskrive valg av systemutviklings-prosess, selve systemutviklingsprosessen, og detaljer om gjennomføringen av prosjektet: Arbeidsfordelingen i prosjektgruppa, Hvordan samarbeidet fungerte Erfaringer - både gode og dårlige Eventuelle problemer og løsninger på problemene. 2
3 Evaluering Rapporten skal beskrive evalueringen av eget system, og hvilke endringer/forbedring/andre tiltak som ble truffet på grunnlag av evalueringen (også evalueringen gjort av den andre gruppa): 1. Systemdesignet skal evalueres i henhold til prinsipper om god objektorientert design: GRASP - mønstre, kobling, kohesjon og modularitet (eventuelt annet design, for eksempel DFD) 2. Brukergrensesnittet skal evalueres i henhold til prinsipper for god interaksjonsdesign, estetikk og brukervennlighet. Rapporten skal referere til fagstoffet i kurset: lærebøker, fagstoff som er presenter i form av notater og forelesningsnotater. Rapporten skal også inneholde vurderingen av den andre gruppas prosjekt, og erfaringer fra denne inspeksjonen. Endelig leveransedato: fredag 28. mai (uke 22). 3
4 Først - mer om prosessrapporten Bruk veiledningen til Ann-Mari: Innhold: Tittel, sammendrag, forord, innholdsfortegnelse, innledning (det faglige problemet). Planlegging og metode (bruk pensum!), om utviklingsprosessen: faser, problemer, utfordringer. Beskriv styrker og kvaliteter i arbeidet. (Noe vil stå i produktrapporten, men hovedtyngden kommer i prosessrapporten) Resultatet av andres evaluering og hvordan den er brukt Kravspesifikasjonen: Drøftes spesielt. Endringer, hvordan er den brukt (husk at use case beskrivelsene er selve kravspeken i detaljer), samsvar mellom produktet og kravspek. Avslutning: oppsummering, konklusjoner, hva er gjort og lært, vurdering av eget arbeid. 4
5 Perspektiver på modellering Datamodellering var lenge den mest brukte måten å modellere datasystemer på. Strukturert analyse og design (SA/SD) dekker analyse og design fasen På slutten av 80-tallet dukket de første variantene av objektorienterte modelleringsmetoder fram Vi har i kurset brukt objektorientert analyse og design (OOA/OOD) med UML Dataflytdiagrammer modellerer dataflyt, filer, prosesser og dataelementer 5
6 SA/SD vs. OO Datamodellering kan benyttes for å spesifisere og designe systemer som har mye data og datatransaksjoner ( datatunge systemer). Strukturert Analyse (SA) og Strukturert Design (SD) er metoder som sammen dekker spesifikasjons- og designfasene. Mye brukt på 70- og 80-tallet. Fortsatt vanlig i USA i dag SA består av dataflytdiagrammer (DFD), datakatalog, prosessbeskrivelser og datalagerbeskrivelser. SA-modellen benyttes som utgangspunkt for å utarbeide en SD-modell (design). Modulene i SD (og prosessbeskrivelsene) danner utgangspunkt for programmering Objektorientert utvikling kombinerer funksjonsperspektivet og dataperspektivet. Vi har i kurset brukt objektorientert analyse og design med UML, som er den vanligste metoden i Skandinavia i dag. 6
7 SA/SD Strukturert analyse og design er basert på oppdeling etter funksjon. Den minste byggeklossen er funksjonen (prosedyren) Programvaresystemene er hierarkisk strukturert Top-down design: begynner på toppen og deler opp etter hvert Modulene består av funksjoner som opererer på datastrukturer. Funksjoner er ikke spesielt godt egnet for gjenbruk, med unntak av biblioteker (matematikk, grafikk) for spesielle formål. 7
8 Et dataflytdiagram 8
9 Prosessmodellering med DFD Det finnes to sett av diagramsymboler for DFD, hvert sett inneholder 4 symboler 9
10 Diagrammene - historikk Det sentrale verktøyet ved design av dataflyt er dataflytdiagrammet (DFD) Dets historie går tilbake til Paris i 1920, hvor en rasjonaliseringsekspert skulle beskrive dokumentflyten mellom de ulike arbeidsbord i et stort kontor. Den ene utgaven av dataflytdiagrammet er utviklet av Tom demarco. Den andre hovedvarianten av DFD er utviklet av Chris Gane og Trish Sarson. Det som skiller de to metodene er stort sett den grafiske notasjonen. Tankegangen og prinsippene er de samme. 10
11 Symbolene Prosess. Beskriver en behandling eller transformering av data Dataflyt. Beskriver data som flyter til eller fra en prosess. Datalager. Beskriver et sted hvor data lagres over lengre tid. For eks en fil, arkiv, databasetabell, etc. Ekstern entitet. Kilder eller mottaker av data som befinner seg utenfor det systemet som beskrives (aktører). 11
12 Prosesser og lagre Prosesser viser hva systemet kan gjøre. En prosess beskriver en systemfunksjon (analogi: use case). DeMarco bruker av og til ordet boble om en prosess. Derfor forekommer også begrepet boblediagram. Hver prosess identifiseres med et unikt navn og et nummer Datalager er oppbevaringsplass for data. Prosesser kan hente data fra datalager (lese) og legge data på lageret (skrive). Datalageret har et unikt navn. Datalager er passive (statiske) elementer i diagrammet. 12
13 Dataflyt Dataflyt beskriver de dataelementer som behandles i systemet. Pilretningen viser hvilken vei dataene flyter, (input, output) Pilene har et unikt og beskrivende navn. Dataflyt forekommer mellom prosesser mellom prosess og datalager mellom prosess og ekstern entitet. 13
14 Input og output Ordre Prosesser ordre Input-flyt Lag faktura Faktura Output-flyt 14
15 Ekstern entitet Ekstern entitet representerer kilde eller mottaker av data som ligger utenfor systemet. Den eksterne entiteten er derfor utenfor det vi ønsker å modellere. I en bedriftsmodell kan det være kunder eller leverandører Det kan også være andre avdelinger i en bedrift dersom disse ligger utenfor systemet 15
16 Eksempel: Nivå 1 Første nivå i DFD viser hovedprosessene i systemet. Hver prosess brytes ned i subprosesser som igjen brytes ned til man når en pseudokode. 16
17 MERK! Dataflyt-diagrammet viser ikke rekkefølge av det som skjer, heller ikke betingelser for at noe kan utføres. (Jfr use case modellen). Et DFD er en modell av dataflyten, og ingenting annet. Alt som vises på dataflytdiagrammet kan i prinsippet skje parallelt. En vanlig nybegynnerfeil når man skal tegne et DFD er å forveksle dataflyt med kontrollflyt. Et dataflytdiagram hvor hele systemet beskrives som én prosess (øverste nivå) kalles et kontekst-diagram. 17
18 Kontekstdiagram En oversikt over systemet som viser grenser, eksterne entiteter som samhandler med systemet, og hovedinformasjonen som flyter mellom de eksterne entitetene og systemet. Jfr. System-sekvensdiagram. 18
19 Prinsipper for prosessmodellering 19
20 Prosessmodellering (1) En prosess (funksjon) er arbeidet eller hendelsene som utføres på data på en slik måte at de endres, lagres eller distribueres. Når en prosess modelleres spiller det ingen rolle om prosessen utføres manuelt eller av en datamaskin En prosess manipulerer, lagrer og distribuerer data mellom et system og omgivelsene samt mellom komponenter innen et system Et datalager kan inneholde data om kunder, studenter eller leverandørfakturaer 20
21 Hva modelleres Intern informasjonsflyt i systemet Hva brukeren gjør, ikke hvordan eller tekniske detaljer (jfr use case) DFD er et hendig kommunikasjonsmiddel kan brukes til å kommunisere med kunden 21
22 Prosessmodellering (2) En dataflyt kan best forstås som data i bevegelse fra en plass i systemet til en annen: en dataflyt kan representere data om en kundes ordre eller lønnsslippen til en ansatt kan også representere resultatet av en forespørsel til en database, innholdet i en rapport eller data i et datafelt på et skjermbilde en dataflyt kan være sammensatt av mange individuelle datadeler som genereres på samme tid og flyttes samtidig til et felles bestemmelsessted 22
23 Prosessmodellering (3) Eksterne entiteter En datakilde (source) eller et databestemmelsessted (sink) er opprinnelsen og/eller bestemmelsesstedet for data kalles eksterne entiteter fordi de ligger utenfor systemet og definerer dermed grensene for systemet (aktører, grensesnitt) data kommer alltid inn fra en eller flere kilder systemet produserer informasjon til ett eller flere bestemmelsessteder 23
24 Diagrammer Kontekstdiagram: Høyeste nivå. Viser en grov oversikt over systemet og interaksjonen med omgivelsene. Nivå 0 diagram: viser hoved subsystemene og hvordan d kommuniserer med hverandre Nivå x diagram: (feks. Nivå 1) viser prosessene som utgjør hvert av hovedsubsystemene Nivå x.y diagram: (For eksempel 1.1, 1.2, 2.1 etc ) Viser detaljene i diagrammene over 24
25 Nivåer (1) 25
26 Nivåer (2) 26
27 Kontekstdiagram - notasjon 2 Kontekstdiagram for et ordresystem 27
28 Et dataflytdiagram nivå 0 Notasjon 2 Et dataflytdiagram som representerer systemets hovedprosesser, dataflyt, datalagre og eksterne entiteter på et overordnet nivå. 28
29 Nivå 0 eksempel Nivå-0-diagram for et ordresystem 29
30 Dekomponering (1) En prosess kan deles opp i flere delprosesser. Dette angis i dataflytdiagrammet ved nummereringsregler. Dersom prosess 3 deles i 2 delprosesser, vil disse få numrene 3.1 og 3.2. Hvis prosess 3.2 igjen deles opp i 4 delprosesser, vil disse nummereres som henholdsvis 3.2.1, 3.2.2, og Vi beveger oss mot stadig lavere detaljeringsnivå. På øverste nivå (nivå 0) har vi kontekstdiagrammet. På neste nivå vil prosessene nummereres fra 1 og oppover. Nivået under der vil ha 2 komponenter i prosessnummeret (1.1, 1.2,..) osv. 30
31 Dekomponering (2) Funksjonell dekomponering En iterativ prosess der beskrivelsen av et system brytes ned slik at hvert nivå blir mer detaljert enn det foregående Nivå-n-diagram Et dataflytdiagram som er resultatet av n dekomponeringer av en prosess i et nivå-0-diagram Viser ikke eksterne entiteter (datakilder/databestemmelsessteder) Hver prosess skal dekomponeres inntil de består av enkeltstående funksjoner Hvert nivå-n-diagram skal lages på atskilte sider 31
32 Dekomponering - eksempel Nivå-1-diagram som viser dekomponering av prosess 1.0 fra ordresystemet 32
33 Tommelfingerregler 1. Lag faktura Prosessene skal nummeres for å kunne identifisere dem. En prosess navngis med et enkeltord, et uttrykk eller en enkel setning Navnet skal beskrive hva prosessen gjør (jfr use case navn). Et godt navn vil ofte bestå av et verb-objekt uttrykk, feks. LAG FAKTURA 33
34 Flyten Kundeforespørsel Flyten, representert med en pil, brukes for å beskrive bevegelsen av informasjonspakker fra en del av systemet til en annen. Flyten representerer data i bevegelse, og navngis. Flyten viser retningen dataene beveger seg: inn eller ut av en prosess. 34
35 Eksempel ORDER DETAILS ORDER ORDER 1. ENTER ORDERS ORDERS 2. RESPOND TO INQUIRY INQUIRY ACKNOWLEDGMENT RESPONS E Flyten fra et lager representerer lese eller hente informasjon. Datalageret endres ikke når informasjonspakken flytter seg fra lageret langs flyten. Flyten til et lager er enten skriv til, oppdater eller slett. Datalageret endres 35 som et resultat av flyten inn I lageret.
36 Typisk DFD for et lite system ORDRE Fakturaer Kunder 36
37 Eksempel Lagerutsalg Nice Club Kravspek: Varene som selges blir registrert elektronisk i kassen. Kunden får kvittering for betalt beløp. Alle salg blir registrert i en salgsdatabase. Samtidig blir lagerdatabasen oppdatert. Når lagerbeholdningen for en bestemt vare underskrider en bestemt verdi, blir det automatisk bestilt nye varer fra leverandøren. Leverandøren sender en faktura med varen. Ved salg blir også MVA (merverdiavgift) automatisk beregnet. Én gang pr mnd blir den oppsamlede MVA betalt inn til fylkeskemneren. Kvittering for innbetaling blir arkivert. 37
38 Kontekstdiagram med eksterne aktører 38
39 Nivå 0 uten eksterne aktører NB! Ved dekomponering vises ikke de eksterne aktørene 39
40 Viktig: Konsistens Det må være konsistens mellom nivåene Data må ikke forsvinne eller komme til på veien Dataflytene må gjenfinnes i alle diagrammer 40
41 Resten av kurset: Neste gang: Lov, rett og avtaler, emne 3 G&H Etikk i cyberspace, emne 8 G&H Torsdagsøvingen: DFD-oppgaver Uke 21: Tirsdag: Veiledning Onsdag: Oppsummering kom gjerne med ønsker. Obligatorisk test gjennomføres i løpet av uka. Innlevering av prosjektoppgaven 28.mai. Ingen utsettelser! 41
Kirsten Ribu - Høgskolen i Oslo 05.05.04
Prosessmodellering Strukturert analyse og design et overblikk Gurholt & Hasle, kapittel 10 Kirsten Ribu - Høgskolen i Oslo 05.05.04 1 Perspektiver på modellering Datamodellering var lenge den mest brukte
DetaljerProsessmodellering. Strukturert design med dataflytdiagrammer (DFD) Gurholt & Hasle Kapittel 10. Kirsten Ribu Høgskolen i Oslo
Prosessmodellering Strukturert design med dataflytdiagrammer (DFD) Gurholt & Hasle Kapittel 10 Kirsten Ribu Høgskolen i Oslo 1 Perspektiver på modellering De strukturerte metodene SA/SD sammen med datamodellering
DetaljerOversikt over forelesningen. DFD sentrale konsepter. Intro til Dataflytdiagrammer (DFD) Marakas, kap. 5
1 2 Oversikt over forelesningen Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Guttorm Sindre Intro til Dataflytdiagrammer (DFD) Marakas, kap. 5 DFD, intro Sentrale konsept Diagramnotasjon, dialekter
DetaljerTom Røise 2/28/2007. IMT2243 : Systemutvikling 1. Forelesning IMT2243 1. mars 2007. Tema : Litteratur : Strukturert analyse. Strukturert analyse
Forelesning IMT2243 1. mars 2007 Tema : Litteratur : Art.saml. Punkt 9 : Kap. 9. SASD - modellen, E. Andersen Metoden går ut på å anvende et sett teknikker i arbeidet med å lage gode systemmodeller /beskrivelser
DetaljerKap. 12 Analysemodellering (Analysis Modeling)
Kap. 12 Analysemodellering (Analysis Modeling) Strukturert analyse er en av de mest brukte brukte modelleringsmetoder i analysen. Den andre er objektorientert analyse. 12.1 Kort historikk Strukturert analyse
DetaljerInnholdsfortegnelse: Resymé: Denne leksjon gir en kort og enkelt oversikt over hvilke oppgaver som skal utføres i design- og programmeringsfasen.
Kort innføring i design og programmeringsfasen Jarle Larsen/Tore Berg Hansen 2.11.04 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO314 Prosjektrettet systemarbeid Resymé:
DetaljerHensikten med denne delen av kurset. Objektets egenskaper. Objektorientering hva er det? Best practises ved programvareutvikling. Kravspesifikasjonen
Hensikten med denne delen av kurset Objektorientert systemutvikling Rational Unified Process (RUP) Gurholt og Hasle kap. 6 UML Distilled kap. 2 Å lære modellerings- og designprinsipper og øve opp teknikker
DetaljerProduktrapport Gruppe 9
Forord Dette dokumentet er ment for personer som skal vedlikeholde, endre eller utvikle systemet. Produktdokument innholder informasjoner om programmets funksjoner og hvordan de fungerer. Før bruk av dette
DetaljerSIF 8035 Informasjonssystemer Våren Øving 2 DFD-modellering. Innlevering: Mandag 12. februar
SIF 8035 Informasjonssystemer Våren 2001 Øving 2 DFD-modellering Innlevering: Mandag 12. februar I denne oppgaven skal dere gjøre en strukturert analyse av den vedlagte oppgavebeskrivelsen for Fias Fjernundervisning.
Detaljer1. Funksjonsmodellering
Jarle Larsen 5.1.2004 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO314D Prosjektrettet systemarbeid 1. Resymé: I denne leksjonen ser vi litt generelt på modellering og
DetaljerUML-Unified Modeling Language
UML-Unified Modeling Language Use case realisering Designmodellering 21.01.2004 Kirsten Ribu Use Case diagram Klassediagram Oppførselsdiagrammer: Sekvensdiagram Kollaborasjonsdiagram Tilstandsdiagram Aktivitetsdiagram
DetaljerUse case modellen. Use case modellering i analysefasen. Hva er en Aktør? Hva er et Use case?
1/15/2004 1 Use case modellen Use case modellering i analysefasen Metode for å identifisere og beskrive de funksjonelle kravene til et system Kapittel 3 i UML Distilled Kapittel 8 i Gurholt og Hasle Kirsten
DetaljerUML 1. Use case drevet analyse og design. 20.01.2004 Kirsten Ribu
UML 1 Use case drevet analyse og design 20.01.2004 Kirsten Ribu 1 I dag Domenemodell (forløper til klassediagram) Interaksjonsdiagrammer Sekvensdiagram Kollaborasjonsdiagram 2 Domenemodell visualisering
DetaljerI dag UML. Domenemodell visualisering av konsepter. Eksempel. Hvordan finne domeneklasser?
UML Use case drevet analyse og design 31.01.2005 Kirsten Ribu I dag Domenemodell (forløper til klassediagram) Interaksjonsdiagrammer Sekvensdiagram Kollaborasjonsdiagram 1 2 Domenemodell visualisering
DetaljerUse case modellen. Use case modellering i analysefasen. Hva er en Aktør? Hva er et Use case? Use case modellering. Eksempel
Use case modellen Use case modellering i analysefasen Metode for å identifisere og beskrive de funksjonelle kravene til et system Kapittel 3 i UML Distilled Kirsten Ribu beskriver kravene til systemet,
DetaljerKravspesifiseringsprosessen
IMT2243: 18.februar 2010 DAGENS : Metoder for å få kartlagt de Funksjonelle kravene Strukturert Analyse den gamle måten og gjøre det på (dette foilsettet + wikipedia-omtalen er eneste pensum innen SA)
DetaljerUse case modellering. Use case modellen. Metode for systembeskrivelse og Nettsted-design
Use case modellering Metode for systembeskrivelse og Nettsted-design Kirsten Ribu 11.09.2007 Use case modellen beskriver kravene til systemet beskriver systemet sett fra kundens perspektiv beskriver hva
DetaljerSpesifikasjon av Lag emne
Dagens forelesning o Kort repetisjon av kravspesifikasjon med UML Fra krav til objekter Hva skal systemet gjøre? UML: Bruksmønstermodeller (Use Cases) o Objektdesign Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer
DetaljerTirsdag 21/11. Onsdag 24/11. Tirsdag 12/12. TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Et større case
1 Kunnskap for en bedre verden TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Et større case Terje Rydland - IDI/NTNU 2 Fram mot eksamen Tirsdag 21/11 Repetisjon. Send inn behov/ønsker til : terjery@idi.ntnu.no
DetaljerAnsvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer
Fra krav til objekter Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer INF1050--1 Dagens forelesning o Kort repetisjon av kravspesifikasjon med UML Hva skal systemet gjøre? UML: Bruksmønstermodeller (Use
DetaljerUKE 11 UML modellering og use case. Gruppetime INF1055
UKE 11 UML modellering og use case Gruppetime INF1055 Hva skal vi i dag? Analyse og design - kapittel 5 og 7 UML modellering Ukesoppgaver 3: Modellering av krav UML UML Kompetansemål Modellering av krav
DetaljerINF1050 Systemutvikling
INF1050 Systemutvikling Prosjektoppgave V2004 Innledning Formålet med kurset er å bli i stand til å delta i utviklingen av informasjonssystemer. Dette inkluderer å kjenne til bruken av informasjonssystemer
DetaljerLivsløpstesting av IT-systemer
Livsløpstesting av IT-systemer Testing, validering og evaluering Teste Undersøke ved hjelp av tester om systemet fungerer slik det er beskrevet Validere Bekrefte hvordan systemet virkelig fungerer, om
DetaljerMål. Pensum. TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Et større case. Terje Rydland - IDI/NTNU. Lære å lage større og sammensatte programmer
1 Kunnskap for en bedre verden TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Et større case Terje Rydland - IDI/NTNU 2 Læringsmål og pensum Mål Lære å lage større og sammensatte programmer Pensum Kapitlene
DetaljerUse Case-modellering. INF1050: Gjennomgang, uke 04
Use Case-modellering INF1050: Gjennomgang, uke 04 Kompetansemål Modellering av krav Kunne modellere ulike typer krav UML-diagrammer Innføring i grunnleggende UML-modellering Bruksmønster (use case) Sekvensdiagram
DetaljerTeam2 Requirements & Design Document Værsystem
Requirements & Design Document Høgskolen i Sørøst-Norge Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag Institutt for elektro, IT og kybernetikk SRD 22/01/2018 Systemutvikling og dokumentasjon/ia4412
DetaljerNettside, Webshop og Beregningsmodell. Hovedprosjekt våren 2009
Nettside, Webshop og Beregningsmodell Hovedprosjekt våren [Type the abstract of the document here. The abstract is typically a short summary of the contents of the document. Type the abstract of the document
DetaljerUKE 13 Mer UML modellering. Gruppetime INF1055 Julie Hagen Nilsen & Maria Stolinski
UKE 13 Mer UML modellering Gruppetime INF1055 Julie Hagen Nilsen & Maria Stolinski Hva skal vi i dag? Objektorientert design - kapittel 5 og 7 UML modellering Aktivitetsdiagrammer Klassediagram Ukesoppgaver
DetaljerEksamen INF
Eksamen INF5120 06.06.2005 Et løsningsforslag Oppgave 1 a) Business Model Oppgaven spør om en business model for samhandlingen mellom Buyer og Seller, og det er da viktig å ikke modellere alt det andre!!!
DetaljerHeidenreich AS Industriveien 6 Postboks Skedsmokorset Telefon: Org: NO
Brukerveiledning Heidenreich-Online www.heidenreich-online.no Av Heidenreich AS 31.08.15 Heidenreich AS Industriveien 6 Postboks 84 2021 Skedsmokorset Telefon: 22 02 42 00 firmapost@heidenreich.no www.heidenreich.no
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Bokmål Kandidat nummer: UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Prøveeksamen i: INF1050 Eksamensdag: 0. mai, 2011 Tid for eksamen: 00:00 00:00 Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg:
DetaljerTDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python
TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Læringsmål og pensum Mål Vite hva et
DetaljerInnhold. Innledning... 15. Del 1 En vei mot målet
Innledning.............................................. 15 Del 1 En vei mot målet Kapittel 1 Utviklingsarbeidet.............................. 22 1.1 Systemutviklerens arbeid...............................
DetaljerRequirements & Design Document
Requirements & Design Document Høgskolen i Sørøst-Norge Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag Institutt for elektro, IT og kybernetikk SRD 03/04/2018 Systemutvikling og dokumentasjon/ia4412
DetaljerGruppenavn. Beskrivelse av arkitektur For Navn på systemet. Versjon <1.0>
Gruppenavn Beskrivelse av arkitektur For Navn på systemet Versjon Revisjonshistorie Dato Versjon Beskrivelse av endring Forfatter Innhold 1. Innledning 4 1.1
DetaljerUtvikling fra skallet og inn
Utvikling fra skallet og inn Kravspesifikasjon Brukergrensesnitt! inn ut Erik Arisholm Simula Research Laboratory Utviklingsretning Applikasjon Virkelighetsmodell Bruker Oppfatning av interesseområdet
DetaljerKapittel 7 & 8. Kravspesifikasjoner & Data design. Thomas Tjøstheim og Thomas Edvinsen. 20 September Kapittel 7 & 8 p.1/20
Kapittel 7 & 8 p.1/20 Kapittel 7 & 8 Kravspesifikasjoner & Data design Thomas Tjøstheim og Thomas Edvinsen 20 September 2004 Kapittel 7 & 8 p.2/20 Introduksjon Kravspesifikasjoner består av to underdeler:
DetaljerRAPPORTSKRIVING FOR ELEKTROSTUDENTER
RAPPORTSKRIVING FOR ELEKTROSTUDENTER FORORD Dette notatet er skrevet av Åge T. Johansen, Høgskolen i Østfold. Det er skrevet for å gi studenter en veiledning i rapportskriving. Informasjonen er ment å
DetaljerDRI2001 h04 - Forelesning Systemutvikling og nettsteder
Systemutvikling utvikling av offentlig nettsteder DRI2001 forelesning 20.10 Litt om eksperimentell systemutvikling og prototyping Systemutviklingsprosessene og utvikling av [offentlige] nettsteder Fasene
DetaljerUML- Use case drevet analyse og design. Domenemodeller Sekvensdiagrammer Use case realisering med GRASP patterns Klassediagram - designmodeller
UML- Use case drevet analyse og design Bente Anda 23.09.2004 23.09.04 INF320 I dag Domenemodeller Sekvensdiagrammer Use case realisering med GRASP patterns Klassediagram - designmodeller 23.09.04 INF320
DetaljerUML-Unified Modeling Language. Prosess-oversikt. Use case realisering
Use case realisering Designmodellering 31.01.2005 Kirsten Ribu UML-Unified Modeling Language Use Case diagram Klassediagram Oppførselsdiagrammer Sekvensdiagram Kollaborasjonsdiagram Tilstandsdiagram Aktivitetsdiagram
DetaljerProsessmodell. Hurtigguider - rammeverk Sist redigert 13.06.2009. Snorre Fossland Eier og driver Snorres Modellbyrå
Prosessmodell Hurtigguider - rammeverk Sist redigert 13.06.2009 For å arbeide med prosessene, må du kunne synliggjøre og kommunisere dem på overordnet nivå. Du må også kunne bryte dem ned i mer detaljerte
DetaljerGJENNOMGANG UKESOPPGAVER 4 USE CASE MODELLERING HELGA NYRUD & KRISTIN BRÆNDEN
GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 4 USE CASE MODELLERING INF1050 V16 HELGA NYRUD & KRISTIN BRÆNDEN TEMAER SÅ LANGT I KURSET Forelesning 1: Systemutvikling og systemutviklingsprosesser Forelesning 2: Prosessmodeller
DetaljerUse case drevet design med UML
Use case drevet design med UML Bente Anda 26.09.2005 23.09.04 INF3120 1 I dag Domenemodeller System sekvensdiagrammer Operasjonskontrakter GRASP patterns Designmodeller med sekvens- og klassediagram 26.09.05
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR TEKNOLOGI Institutt for databehandling Kandidat nr.: Eksamensdato: 09.05.2005 Varighet: 0900-1200 (3 timer) Fagnummer: LO323D Fagnavn: Databaser Klasse(r): NETT 2006V
DetaljerTDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Programmering: En større case. Professor Alf Inge Wang
1 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Programmering: En større case Professor Alf Inge Wang 2 Læringsmål og pensum Mål Lære å lage større og sammensatte programmer Pensum Kapitlene 1-9 og 12. 3 Sette
DetaljerMARE NOSTRUM. Del 2 Kravspesifikasjon
MARE NOSTRUM Del 2 Forord Kravenes hensikt og utforming Kravene i kravspesifikasjonen utformet slik at de skal imøtekomme oppdragsgivers krav, ønsker og spesifikasjoner på best mulig måte. Hensikten med
DetaljerLæringsmål og pensum. En større case. Mål Lære å lage større og sammensatte programmer Pensum Kapitlene 1-9 og 12.
1 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Programmering: En større case Professor Alf Inge Wang 2 Læringsmål og pensum Mål Lære å lage større og sammensatte programmer Pensum Kapitlene 1-9 og 12. 3 Sette
DetaljerKravspesifikasjon. Leserveiledning Kravspesifikasjonen består av følgende deler: Presentasjon Om bedriften
Kravspesifikasjon Presentasjon Hovedprosjektet gjennomføres ved Høgskolen i Oslo, avdelingen for ingeniørutdanning. Målet med oppgaven er å utvikle en online webshop for bestilling av postkasser. Dette
DetaljerOppsummering. Thomas Lohne Aanes Thomas Amble
Oppsummering Thomas Lohne Aanes Thomas Amble 14.11.04 Kapittel 2: Data Modell Mål: Data som skal brukes av applikasjonen blir spesifisert på en formell og likevel intuitiv måte. Resultat: Vi får et konseptuelt
DetaljerForprosjekt. Høgskolen i Oslo, våren
Forprosjekt Høgskolen i Oslo, våren 2011 ------------------------------------------ Presentasjon Tittel: Oppgave: Database og nettside for Nor Dagligvarer Import AS Utvikle et databasesystem for bedriften
DetaljerEntobutikk 1.KRAVSPESIFIKASJON VÅR 2011
1.KRAVSPESIFIKASJON VÅR 2011 1 DELKAPITTEL 1 INNLEDNING Kravspesifikasjonen er svært nyttig sett i forhold til produktet vi ønsker å utvikle. Dokumentet regnes som et av de viktigste i hovedprosjektet
DetaljerDRI 2001 Systemutviklingsarbeidet et overblikk Forelesning
Systemutviklingsarbeidet et overblikk DRI2001 forelesning 21. sept. 05 Informasjonssystem og datasystem Hva er systemutvikling (SU) Et enkelt eksempel å bygge et hus Rammer og perspektiver for SU-arbeidet
Detaljert Institutt for informatikk Erik Arisholm 13. mai 2009 INF1050-oppsummering-1
Oppsummering INF1050 Systemutvikling t INF1050-oppsummering-1 INF1050 dagsorden Erfaringer fra V09 Kort oppsummering: Hvordan utvikles et informasjonssystem? Kanskje noen eksamenstips, og litt teknikk
DetaljerUniversitetet i Oslo Institutt for informatikk. Eskild Busch. UML hefte
Universitetet i Oslo Institutt for informatikk Eskild Busch UML hefte 6. desember 2000 Innhold Dette heftet tar for seg deler av UML som er sentralt i kurset IN29. Use case-, sekvens-, tilstand- og klassediagrammer,
DetaljerSystemutvikling (Software Engineering) TDT 4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre
Systemutvikling (Software Engineering) TDT 4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Læringsmål og pensum Mål Lære å lage større og sammensatte programmer Pensum Pythonboka kap. 1-9, 12 Teorikapitlet
DetaljerLæringsmål og pensum. Utvikling av informasjonssystemer. Oversikt. Systemutvikling Systemutvikling i seks faser Femstegs prosedyre for programmering
1 2 Læringsmål og pensum TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 38 Utvikling av informasjonssystemer Læringsmål Kunne seks faser for systemanalyse og design Kunne femstegs prosedyre for programmering
DetaljerUKEOPPGAVER 2: SYSTEMUTVIKLINGSPROSESSER OG PROSJEKTARBEID INNSPILL TIL SVAR
INF 1050 UKEOPPGAVER 2: SYSTEMUTVIKLINGSPROSESSER OG PROSJEKTARBEID INNSPILL TIL SVAR Oppgave 1 a) Foranalyse: Foranalysen kan med fordel gjøres i to trinn. Den første er å undersøke finansiering og øvrige
DetaljerSystem Dokumentasjon. Team2. Høgskolen i Sørøst-Norge Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag Institutt for elektro, IT og kybernetikk
System Dokumentasjon Høgskolen i Sørøst-Norge Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag Institutt for elektro, IT og kybernetikk System Dokumentsjon 23/04/2018 Systemutvikling og dokumentasjon/ia4412
DetaljerGod objektorientert design Flere UML diagrammer UML Distilled kap. 7,8, 9 Using UML, kap. 11, 12, 14 Kirsten Ribu 17.03.04
Mer om UML God objektorientert design Flere UML diagrammer UML Distilled kap. 7,8, 9 Using UML, kap. 11, 12, 14 Kirsten Ribu 17.03.04 1 I dag Litt repetisjon GRASP mønstre og OO design Prosjektoppgaven:
DetaljerKravdokument Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 Bakgrunn og oversikt 3 Detaljerte krav 4 Systemsekvensdiagram
Kravdokument Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1.1 Avgrensning 1.2 Definisjoner og forkortelser 1.3 Referanser 1.4 Oversikt over innholdet 2 Bakgrunn og oversikt 2.1 Use-case UML-diagram 2.1.1 Oversiktsdiagram
DetaljerFra krav til objektdesign
Fra krav til objektdesign Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer INF1050-ansvar-1 Dagens forelesning o Kort repetisjon av kravspesifikasjon med UML Hva skal systemet gjøre? UML: Bruksmønstermodeller
DetaljerSLUTTRAPPORT. gruppe 42 Nils-Kristian Liborg, Bente Brevig, Tom Olav Bruaas, Eirik Lied og Hege Lid Pedersen. 25. november 2002
SLUTTRAPPORT gruppe 42 Nils-Kristian Liborg, Bente Brevig, Tom Olav Bruaas, Eirik Lied og Hege Lid Pedersen 25. november 2002 1 Innhold 1 Sammenligning ressursforbruk 3 2 Erfaringer fra prosjektgjennomføring
DetaljerPresentasjon 1, Requirement engineering process
Presentasjon 1, Requirement ing process Prosessodeller Hvorfor bruke prosessmodeller? En prosessmodell er en forenklet beskrivelse av en prosess En prosessmodell er vanligvis lagd ut fra et bestemt perspektiv
DetaljerInnhold uke 7. Objektorientert programmering i Python: Introduksjon. Lite tilbakeblikk: Programflyt og skop. Lite tilbakeblikk: Funksjoner er uttrykk
Innhold uke 7 Objektorientert programmering i Python: Introduksjon IN1000 Høst 2017 uke 7 Siri Moe Jensen Lite tilbakeblikk: Prosedyrer og funksjoner Objektorientert programmering Introduksjon: Hvorfor,
DetaljerIBE430 Forretningsprosesser og ERP Forelesning nr. 6. Fortsetter om salgsforretningsprosessen
IBE430 Forretningsprosesser og ERP Forelesning nr. 6 Fortsetter om salgsforretningsprosessen I dag Spørsmål om øv. 5, oppg. 2 Om Innkjøpsforretningsprosessen Oppgave 2. Forklar hvordan de enkelte statusfeltene
Detaljerhttps://nhh.itslearning.com/
e-læringssystemet https://nhh.itslearning.com/ Sist oppdatert 08.09.2009 10:07 1 1. Hva er It s Learning? It's Learning er et e-læringssystem hvor du finner elektronisk informasjon om alle våre kurs/studier,
DetaljerProsjektrettet systemarbeid
Prosjektrettet systemarbeid Funksjonsmodellering Faglærer: Kjell Toft Hansen Funksjonsmodellering Fra prosjektets brukerkravdokument: Kap. 3.1 Krav til funksjoner Kravene til funksjoner beskriver hva bruker
DetaljerLæringsmål uke 7. Objektorientert programmering i Python: Introduksjon. Innhold uke 7. Lite tilbakeblikk: Programflyt og skop
Læringsmål uke 7 Objektorientert programmering i Python: Introduksjon IN1000 Høst 2018 uke 7 Siri Moe Jensen Kjenne til motivasjon og bakgrunn for objektorientert programmering Kunne definere en klasse,
DetaljerSystemutvikling. Universitetet i Oslo, Institutt for informatikk Vår 2017
Systemutvikling Universitetet i Oslo, Institutt for informatikk Vår 2017 Dagens plan Introduksjon Emnets oppbygging Praktisk om ukesoppgaver og obligatoriske oppgaver Gjennomgang av ukesoppgaver Registrering
DetaljerProsjektoppgave våren 2007
Prosjektoppgave våren 2007 Innledning Formålet med kurset er å bli i stand til å delta i utviklingen av informasjonssystemer. Dette innebærer: å kjenne til bruken av informasjonssystemer, å kjenne til
DetaljerSpesifikasjon av Lag emne. Kursregistrering bruksmønstermodell (ny versjon) Dagens forelesning. Fra krav til objektdesign
Dagens forelesning o Kort repetisjon av kravspesifikasjon med UML Fra krav til objektdesign Hva skal systemet gjøre? UML: Bruksmønstermodeller o Objektdesign Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer
DetaljerPROSESSDOKUMENTASJON
PROSJEKT NR.: 10-30 Studieprogram: Anvendt Datateknologi Postadresse: Postboks 4 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Holbergs plass, Oslo TILGJENGELIGHET: Papir og elektronisk Telefon: 22 45 32 00
DetaljerDIGITALE REDSKAPER. Turid V Tveiten, Salg, service og sikkerhet
DIGITALE REDSKAPER KOMPETANSEMÅL bruke digitale redskaper i økonomi, sentrale administrative arbeidsprosesser og kontorfunksjoner Digitale redskaper Er et fellesnavn på programvaren vi bruker Tekstbehandling
DetaljerINF1050 Systemutvikling
INF1050 Systemutvikling Krav til innlevering: Innleveringene skal ha: Forside med gruppenummer, dato, leveransenummer, navn på gruppemedlemmer med brukernavn og navn på prosjektet Forklarende overskrifter
DetaljerSpesifikasjon av Lag emne. Kursregistrering bruksmønstermodell. Dagens forelesning. Fra krav til objekter
Dagens forelesning o Kort repetisjon av kravspesifikasjon med UML Fra krav til objekter Hva skal systemet gjøre? UML: Bruksmønstermodeller (Use Cases) o Objektdesign Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer
DetaljerHensikten med denne delen av kurset. Objektorientering hva er det? Objektets egenskaper. Best practises ved programvareutvikling
Objektorientert systemutvikling, litt UML og Rational Unified Process (RUP) UML Distilled kap. 2 Hensikten med denne delen av kurset Å lære og øve på modelleringsteknikker Å lære om gode designprinsipper
DetaljerRUTEPLANLEGGINGSSYSTEM BRUKERVEILEDNING
RUTEPLANLEGGINGSSYSTEM BRUKERVEILEDNING Prosjekt 18 Jørgen Mobekk Sørensen Morten Evje Tor Andreas Baakind Anders Gabrielsen Side 1 1 FORORD Dette dokumentet er brukerveiledningen, og skal være en veiledning
DetaljerDRI 2001 Systemutviklingsarbeidet et overblikk Forelesning
Systemutviklingsarbeidet et overblikk DRI2001 forelesning 12. sept. 06 Forholdet mellom informasjonssystemet og virkeligheten Hva innebærer utvikling av et IS (systemutvikling: SU) Å utvikle et IS det
DetaljerEtter uke 9 skal du. Introduksjon til objektorientert programmering. Innhold. Klasser som abstraksjoner
Etter uke 9 skal du Introduksjon til objektorientert programmering INF1001 Høst 2016 Uke 9 Kunne designe og implementere en programstruktur med flere klasser Kunne etablere og manipulere objekter i (sammensatte)
DetaljerDel - leveranse Del 2. Inf 2120 fredag Gruppe 1 Knut Johannes Dahle
Del - leveranse Del 2 Inf 2120 fredag 29.4 Gruppe 1 Knut Johannes Dahle AV Catrine Myhre (catrinem@ifi.uio.no) Mehdi Zare (mehdiz@ifi.uio.no) Odd Christer Brovig (oddcb@ifi.uio.no) Christer Aas (chrisva@ifi.uio.no)
DetaljerKravspesifikasjon. 14. oktober 2002
Kravspesifikasjon gruppe 42 Nils-Kristian Liborg (brukergrensesnitt), Bente Brevig (beskrivelser, aktørbeskrivelser, diagram, kvalitetssikring), Tom Olav Bruaas (beskrivelser), Eirik Lied (beskrivelser,
DetaljerMamut Enterprise Travel CRM
Mamut Enterprise Travel CRM Tilleggsproduktet Mamut Enterprise Travel CRM gir deg muligheten til å ta med deg arbeidet på en bærbar datamaskin ut av kontoret. Du arbeider da på en kopi av den sentrale
DetaljerINNFØRING i Fronter. Metaforer som brukes i Fronter. Examen facultatum V2009. 2. Nøkkel For å komme inn i bygningen trenger du en nøkkel dvs. passord.
Metaforer som brukes i Fronter. Bygning ClassFronter er vårt nettuniversitet her symbolisert som en bygning. INNFØRING i Fronter Examen facultatum V009 Jan Alexandersen og Kjell Larsen Universitetets videre-
DetaljerAktivitetskart. Fremdriftsplan: denne prosessen: Peder Sundbø. ferdigstilt uke 8. fastslåing av prosjekt. Magnus Eriksen. Uke 8.
Aktivitetskart Planlegging dato: 29.01-09 TIL 7.2-09 Kravspesifikasjon beskrivelser Papirprototyp ER-diagram Planlegging og fastslåing av prosjekt En del av kravspesifikasjon. Grafisk visning av systemets
DetaljerTom Røise 26.02.2007. IMT2243 : Systemutvikling 1. IMT2243 Systemutvikling 26. februar 2007. Klassediagrammet. Klasse
IMT2243 Systemutvikling 26. februar 2007 Tema : Domenemodellering og Kravspeken - Repetisjon konseptuelle klassediagram - Eksempler - konseptuelle klassediagram (IHID løsningen og OL-Veiviseren) - Maler
DetaljerFra krav til objekter. INF1050: Gjennomgang, uke 05
Fra krav til objekter INF1050: Gjennomgang, uke 05 Kompetansemål Systemmodellering og systemperspektiv Utvikle abstrakte modeller av et system Ulike modeller representerer ulike perspektiver av systemet
DetaljerObjektorientering og UML. INF1050: Gjennomgang, uke 06
Objektorientering og UML INF1050: Gjennomgang, uke 06 Kompetansemål Objektorientert design Objektdesign og ansvarstilordning Bruk av UML Fokus på klassediagrammer Designmodeller Designmønstre ( design
DetaljerFIAS Fjernundervisning
SIF 8035 Informasjonssystemer Våren 2001 Øving 2 DFD-modellering Løsningsforslag OPPGAVE 1 - TOPPNIVÅ DFD Undervisningsutvalg Vurderinger Fagplan FIAS Fjernundervisning Invitasjon Vurderinger (fra UU)
DetaljerKRAVSPESIFIKASJON. Kristian Kjelsrud, s147787, 3IA Anastasia Poroshina, s140720, 3AB. Prosjektperiode: 4. januar mai 2010
KRAVSPESIFIKASJON Tittel på hovedprosjektet: Varebestillingssystem for Wokas Salg AS Gruppemedlemmer: Joakim Larsen, s150070, 3AB Kristian Kjelsrud, s147787, 3IA Anastasia Poroshina, s140720, 3AB Prosjektperiode:
DetaljerINF3430/4431. VHDL byggeblokker og testbenker
INF3430/4431 VHDL byggeblokker og testbenker Entity/architecture Innhold Strukturelle design (nettliste) Generics Configurations Operatorer-Operator prioritet (precedence) Datatyper Bit / IEEE1164 std_ulogic
DetaljerRF-fjernkontroll for South Mountain Technologies
RF-fjernkontroll for South Mountain Technologies RF i HØGSKOLEN I ØSTFOLD Ingeniørutdanningen Postboks 1192, Valaskjold Besøk: Tuneveien 20 1705 Sarpsborg Telefon: 69 10 40 00 Telefaks: 69 10 40 02 E-post:
DetaljerVi har her med prosesser i en Norsk Bank å gjøre. Den overordnete prosessen er innvilgning av kreditt, og alle de subaktiviteter det måtte innebære.
SAMMENDRAG ØVING 5 Antall leverte øvinger: 4 Vi har her med prosesser i en Norsk Bank å gjøre. Den overordnete prosessen er innvilgning av kreditt, og alle de subaktiviteter det måtte innebære. Etter å
DetaljerGenerelt om operativsystemer
Generelt om operativsystemer Operativsystemet: Hva og hvorfor Styring av prosessorer (CPU), elektronikk, nettverk og andre ressurser i en datamaskin er komplisert, detaljert og vanskelig. Maskinvare og
DetaljerForside. Eksamen i IN1030 for Våren Ingen hjelpemidler tillatt.
Forside Eksamen i IN1030 for Våren 2018. Ingen hjelpemidler tillatt. I dette oppgavesettet har du mulighet til å svare med digital håndtegning (oppgave 1, 4 og 5). Du bruker skisseark du får utdelt. Det
DetaljerVisma ERP POS. Utvid økonomisystemet med en brukervennlig kasseløsning
Visma ERP POS Utvid økonomisystemet med en brukervennlig kasseløsning En moderne og funksjonell kasseløsning kasseløsning Det lønner seg å utvide økonomisystemet med integrert kassefunksjonalitet. I alle
DetaljerKom i gang hefte Visma Avendo Fakturering
Kom i gang hefte Visma Avendo Fakturering Velkommen som bruker av Visma Avendo Fakturering. Dette heftet er til hjelp for deg slik at du skal komme i gang med programmet ditt etter at du har installert
DetaljerKort om evaluering og testing av It-systemer. Hvordan vurdere, verdsette, velge og teste?
Kort om evaluering og testing av It-systemer Hvordan vurdere, verdsette, velge og teste? Evaluere - Bokmålsordboka Evaluere Vurdere, verdsette, gi karakter for. Vurdere Bedømme, verdsette. Bedømme Dømme
DetaljerEksamen i fag SIF8018 Systemutvikling. Fredag 25. mai 2001 kl
Side av 9 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BMÅL Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Sensurfrist:. juni Eksamen i fag SIF808
DetaljerEKSAMEN I FAG SIF8040 - MMI OG GRAFIKK Lørdag 16. august 2003 Tid: kl. 0900-1400
Side 1 av 6 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSVITENSKAP Faglig kontakt under eksamen: Dag Svanæs, Tlf: 73 59 18 42 EKSAMEN I FAG SIF8040 - MMI OG GRAFIKK
Detaljer