Kirsten Ribu - Høgskolen i Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kirsten Ribu - Høgskolen i Oslo 05.05.04"

Transkript

1 Prosessmodellering Strukturert analyse og design et overblikk Gurholt & Hasle, kapittel 10 Kirsten Ribu - Høgskolen i Oslo

2 Prosessrapporten Prosessrapporten skal beskrive valg av systemutviklings-prosess, selve systemutviklingsprosessen, og detaljer om gjennomføringen av prosjektet: Arbeidsfordelingen i prosjektgruppa, Hvordan samarbeidet fungerte Erfaringer - både gode og dårlige Eventuelle problemer og løsninger på problemene. 2

3 Evaluering Rapporten skal beskrive evalueringen av eget system, og hvilke endringer/forbedring/andre tiltak som ble truffet på grunnlag av evalueringen (også evalueringen gjort av den andre gruppa): 1. Systemdesignet skal evalueres i henhold til prinsipper om god objektorientert design: GRASP - mønstre, kobling, kohesjon og modularitet (eventuelt annet design, for eksempel DFD) 2. Brukergrensesnittet skal evalueres i henhold til prinsipper for god interaksjonsdesign, estetikk og brukervennlighet. Rapporten skal referere til fagstoffet i kurset: lærebøker, fagstoff som er presenter i form av notater og forelesningsnotater. Rapporten skal også inneholde vurderingen av den andre gruppas prosjekt, og erfaringer fra denne inspeksjonen. Endelig leveransedato: fredag 28. mai (uke 22). 3

4 Først - mer om prosessrapporten Bruk veiledningen til Ann-Mari: Innhold: Tittel, sammendrag, forord, innholdsfortegnelse, innledning (det faglige problemet). Planlegging og metode (bruk pensum!), om utviklingsprosessen: faser, problemer, utfordringer. Beskriv styrker og kvaliteter i arbeidet. (Noe vil stå i produktrapporten, men hovedtyngden kommer i prosessrapporten) Resultatet av andres evaluering og hvordan den er brukt Kravspesifikasjonen: Drøftes spesielt. Endringer, hvordan er den brukt (husk at use case beskrivelsene er selve kravspeken i detaljer), samsvar mellom produktet og kravspek. Avslutning: oppsummering, konklusjoner, hva er gjort og lært, vurdering av eget arbeid. 4

5 Perspektiver på modellering Datamodellering var lenge den mest brukte måten å modellere datasystemer på. Strukturert analyse og design (SA/SD) dekker analyse og design fasen På slutten av 80-tallet dukket de første variantene av objektorienterte modelleringsmetoder fram Vi har i kurset brukt objektorientert analyse og design (OOA/OOD) med UML Dataflytdiagrammer modellerer dataflyt, filer, prosesser og dataelementer 5

6 SA/SD vs. OO Datamodellering kan benyttes for å spesifisere og designe systemer som har mye data og datatransaksjoner ( datatunge systemer). Strukturert Analyse (SA) og Strukturert Design (SD) er metoder som sammen dekker spesifikasjons- og designfasene. Mye brukt på 70- og 80-tallet. Fortsatt vanlig i USA i dag SA består av dataflytdiagrammer (DFD), datakatalog, prosessbeskrivelser og datalagerbeskrivelser. SA-modellen benyttes som utgangspunkt for å utarbeide en SD-modell (design). Modulene i SD (og prosessbeskrivelsene) danner utgangspunkt for programmering Objektorientert utvikling kombinerer funksjonsperspektivet og dataperspektivet. Vi har i kurset brukt objektorientert analyse og design med UML, som er den vanligste metoden i Skandinavia i dag. 6

7 SA/SD Strukturert analyse og design er basert på oppdeling etter funksjon. Den minste byggeklossen er funksjonen (prosedyren) Programvaresystemene er hierarkisk strukturert Top-down design: begynner på toppen og deler opp etter hvert Modulene består av funksjoner som opererer på datastrukturer. Funksjoner er ikke spesielt godt egnet for gjenbruk, med unntak av biblioteker (matematikk, grafikk) for spesielle formål. 7

8 Et dataflytdiagram 8

9 Prosessmodellering med DFD Det finnes to sett av diagramsymboler for DFD, hvert sett inneholder 4 symboler 9

10 Diagrammene - historikk Det sentrale verktøyet ved design av dataflyt er dataflytdiagrammet (DFD) Dets historie går tilbake til Paris i 1920, hvor en rasjonaliseringsekspert skulle beskrive dokumentflyten mellom de ulike arbeidsbord i et stort kontor. Den ene utgaven av dataflytdiagrammet er utviklet av Tom demarco. Den andre hovedvarianten av DFD er utviklet av Chris Gane og Trish Sarson. Det som skiller de to metodene er stort sett den grafiske notasjonen. Tankegangen og prinsippene er de samme. 10

11 Symbolene Prosess. Beskriver en behandling eller transformering av data Dataflyt. Beskriver data som flyter til eller fra en prosess. Datalager. Beskriver et sted hvor data lagres over lengre tid. For eks en fil, arkiv, databasetabell, etc. Ekstern entitet. Kilder eller mottaker av data som befinner seg utenfor det systemet som beskrives (aktører). 11

12 Prosesser og lagre Prosesser viser hva systemet kan gjøre. En prosess beskriver en systemfunksjon (analogi: use case). DeMarco bruker av og til ordet boble om en prosess. Derfor forekommer også begrepet boblediagram. Hver prosess identifiseres med et unikt navn og et nummer Datalager er oppbevaringsplass for data. Prosesser kan hente data fra datalager (lese) og legge data på lageret (skrive). Datalageret har et unikt navn. Datalager er passive (statiske) elementer i diagrammet. 12

13 Dataflyt Dataflyt beskriver de dataelementer som behandles i systemet. Pilretningen viser hvilken vei dataene flyter, (input, output) Pilene har et unikt og beskrivende navn. Dataflyt forekommer mellom prosesser mellom prosess og datalager mellom prosess og ekstern entitet. 13

14 Input og output Ordre Prosesser ordre Input-flyt Lag faktura Faktura Output-flyt 14

15 Ekstern entitet Ekstern entitet representerer kilde eller mottaker av data som ligger utenfor systemet. Den eksterne entiteten er derfor utenfor det vi ønsker å modellere. I en bedriftsmodell kan det være kunder eller leverandører Det kan også være andre avdelinger i en bedrift dersom disse ligger utenfor systemet 15

16 Eksempel: Nivå 1 Første nivå i DFD viser hovedprosessene i systemet. Hver prosess brytes ned i subprosesser som igjen brytes ned til man når en pseudokode. 16

17 MERK! Dataflyt-diagrammet viser ikke rekkefølge av det som skjer, heller ikke betingelser for at noe kan utføres. (Jfr use case modellen). Et DFD er en modell av dataflyten, og ingenting annet. Alt som vises på dataflytdiagrammet kan i prinsippet skje parallelt. En vanlig nybegynnerfeil når man skal tegne et DFD er å forveksle dataflyt med kontrollflyt. Et dataflytdiagram hvor hele systemet beskrives som én prosess (øverste nivå) kalles et kontekst-diagram. 17

18 Kontekstdiagram En oversikt over systemet som viser grenser, eksterne entiteter som samhandler med systemet, og hovedinformasjonen som flyter mellom de eksterne entitetene og systemet. Jfr. System-sekvensdiagram. 18

19 Prinsipper for prosessmodellering 19

20 Prosessmodellering (1) En prosess (funksjon) er arbeidet eller hendelsene som utføres på data på en slik måte at de endres, lagres eller distribueres. Når en prosess modelleres spiller det ingen rolle om prosessen utføres manuelt eller av en datamaskin En prosess manipulerer, lagrer og distribuerer data mellom et system og omgivelsene samt mellom komponenter innen et system Et datalager kan inneholde data om kunder, studenter eller leverandørfakturaer 20

21 Hva modelleres Intern informasjonsflyt i systemet Hva brukeren gjør, ikke hvordan eller tekniske detaljer (jfr use case) DFD er et hendig kommunikasjonsmiddel kan brukes til å kommunisere med kunden 21

22 Prosessmodellering (2) En dataflyt kan best forstås som data i bevegelse fra en plass i systemet til en annen: en dataflyt kan representere data om en kundes ordre eller lønnsslippen til en ansatt kan også representere resultatet av en forespørsel til en database, innholdet i en rapport eller data i et datafelt på et skjermbilde en dataflyt kan være sammensatt av mange individuelle datadeler som genereres på samme tid og flyttes samtidig til et felles bestemmelsessted 22

23 Prosessmodellering (3) Eksterne entiteter En datakilde (source) eller et databestemmelsessted (sink) er opprinnelsen og/eller bestemmelsesstedet for data kalles eksterne entiteter fordi de ligger utenfor systemet og definerer dermed grensene for systemet (aktører, grensesnitt) data kommer alltid inn fra en eller flere kilder systemet produserer informasjon til ett eller flere bestemmelsessteder 23

24 Diagrammer Kontekstdiagram: Høyeste nivå. Viser en grov oversikt over systemet og interaksjonen med omgivelsene. Nivå 0 diagram: viser hoved subsystemene og hvordan d kommuniserer med hverandre Nivå x diagram: (feks. Nivå 1) viser prosessene som utgjør hvert av hovedsubsystemene Nivå x.y diagram: (For eksempel 1.1, 1.2, 2.1 etc ) Viser detaljene i diagrammene over 24

25 Nivåer (1) 25

26 Nivåer (2) 26

27 Kontekstdiagram - notasjon 2 Kontekstdiagram for et ordresystem 27

28 Et dataflytdiagram nivå 0 Notasjon 2 Et dataflytdiagram som representerer systemets hovedprosesser, dataflyt, datalagre og eksterne entiteter på et overordnet nivå. 28

29 Nivå 0 eksempel Nivå-0-diagram for et ordresystem 29

30 Dekomponering (1) En prosess kan deles opp i flere delprosesser. Dette angis i dataflytdiagrammet ved nummereringsregler. Dersom prosess 3 deles i 2 delprosesser, vil disse få numrene 3.1 og 3.2. Hvis prosess 3.2 igjen deles opp i 4 delprosesser, vil disse nummereres som henholdsvis 3.2.1, 3.2.2, og Vi beveger oss mot stadig lavere detaljeringsnivå. På øverste nivå (nivå 0) har vi kontekstdiagrammet. På neste nivå vil prosessene nummereres fra 1 og oppover. Nivået under der vil ha 2 komponenter i prosessnummeret (1.1, 1.2,..) osv. 30

31 Dekomponering (2) Funksjonell dekomponering En iterativ prosess der beskrivelsen av et system brytes ned slik at hvert nivå blir mer detaljert enn det foregående Nivå-n-diagram Et dataflytdiagram som er resultatet av n dekomponeringer av en prosess i et nivå-0-diagram Viser ikke eksterne entiteter (datakilder/databestemmelsessteder) Hver prosess skal dekomponeres inntil de består av enkeltstående funksjoner Hvert nivå-n-diagram skal lages på atskilte sider 31

32 Dekomponering - eksempel Nivå-1-diagram som viser dekomponering av prosess 1.0 fra ordresystemet 32

33 Tommelfingerregler 1. Lag faktura Prosessene skal nummeres for å kunne identifisere dem. En prosess navngis med et enkeltord, et uttrykk eller en enkel setning Navnet skal beskrive hva prosessen gjør (jfr use case navn). Et godt navn vil ofte bestå av et verb-objekt uttrykk, feks. LAG FAKTURA 33

34 Flyten Kundeforespørsel Flyten, representert med en pil, brukes for å beskrive bevegelsen av informasjonspakker fra en del av systemet til en annen. Flyten representerer data i bevegelse, og navngis. Flyten viser retningen dataene beveger seg: inn eller ut av en prosess. 34

35 Eksempel ORDER DETAILS ORDER ORDER 1. ENTER ORDERS ORDERS 2. RESPOND TO INQUIRY INQUIRY ACKNOWLEDGMENT RESPONS E Flyten fra et lager representerer lese eller hente informasjon. Datalageret endres ikke når informasjonspakken flytter seg fra lageret langs flyten. Flyten til et lager er enten skriv til, oppdater eller slett. Datalageret endres 35 som et resultat av flyten inn I lageret.

36 Typisk DFD for et lite system ORDRE Fakturaer Kunder 36

37 Eksempel Lagerutsalg Nice Club Kravspek: Varene som selges blir registrert elektronisk i kassen. Kunden får kvittering for betalt beløp. Alle salg blir registrert i en salgsdatabase. Samtidig blir lagerdatabasen oppdatert. Når lagerbeholdningen for en bestemt vare underskrider en bestemt verdi, blir det automatisk bestilt nye varer fra leverandøren. Leverandøren sender en faktura med varen. Ved salg blir også MVA (merverdiavgift) automatisk beregnet. Én gang pr mnd blir den oppsamlede MVA betalt inn til fylkeskemneren. Kvittering for innbetaling blir arkivert. 37

38 Kontekstdiagram med eksterne aktører 38

39 Nivå 0 uten eksterne aktører NB! Ved dekomponering vises ikke de eksterne aktørene 39

40 Viktig: Konsistens Det må være konsistens mellom nivåene Data må ikke forsvinne eller komme til på veien Dataflytene må gjenfinnes i alle diagrammer 40

41 Resten av kurset: Neste gang: Lov, rett og avtaler, emne 3 G&H Etikk i cyberspace, emne 8 G&H Torsdagsøvingen: DFD-oppgaver Uke 21: Tirsdag: Veiledning Onsdag: Oppsummering kom gjerne med ønsker. Obligatorisk test gjennomføres i løpet av uka. Innlevering av prosjektoppgaven 28.mai. Ingen utsettelser! 41

Kirsten Ribu - Høgskolen i Oslo 05.05.04

Kirsten Ribu - Høgskolen i Oslo 05.05.04 Prosessmodellering Strukturert analyse og design et overblikk Gurholt & Hasle, kapittel 10 Kirsten Ribu - Høgskolen i Oslo 05.05.04 1 Perspektiver på modellering Datamodellering var lenge den mest brukte

Detaljer

Prosessmodellering. Strukturert design med dataflytdiagrammer (DFD) Gurholt & Hasle Kapittel 10. Kirsten Ribu Høgskolen i Oslo

Prosessmodellering. Strukturert design med dataflytdiagrammer (DFD) Gurholt & Hasle Kapittel 10. Kirsten Ribu Høgskolen i Oslo Prosessmodellering Strukturert design med dataflytdiagrammer (DFD) Gurholt & Hasle Kapittel 10 Kirsten Ribu Høgskolen i Oslo 1 Perspektiver på modellering De strukturerte metodene SA/SD sammen med datamodellering

Detaljer

Oversikt over forelesningen. DFD sentrale konsepter. Intro til Dataflytdiagrammer (DFD) Marakas, kap. 5

Oversikt over forelesningen. DFD sentrale konsepter. Intro til Dataflytdiagrammer (DFD) Marakas, kap. 5 1 2 Oversikt over forelesningen Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Guttorm Sindre Intro til Dataflytdiagrammer (DFD) Marakas, kap. 5 DFD, intro Sentrale konsept Diagramnotasjon, dialekter

Detaljer

Tom Røise 2/28/2007. IMT2243 : Systemutvikling 1. Forelesning IMT2243 1. mars 2007. Tema : Litteratur : Strukturert analyse. Strukturert analyse

Tom Røise 2/28/2007. IMT2243 : Systemutvikling 1. Forelesning IMT2243 1. mars 2007. Tema : Litteratur : Strukturert analyse. Strukturert analyse Forelesning IMT2243 1. mars 2007 Tema : Litteratur : Art.saml. Punkt 9 : Kap. 9. SASD - modellen, E. Andersen Metoden går ut på å anvende et sett teknikker i arbeidet med å lage gode systemmodeller /beskrivelser

Detaljer

Kap. 12 Analysemodellering (Analysis Modeling)

Kap. 12 Analysemodellering (Analysis Modeling) Kap. 12 Analysemodellering (Analysis Modeling) Strukturert analyse er en av de mest brukte brukte modelleringsmetoder i analysen. Den andre er objektorientert analyse. 12.1 Kort historikk Strukturert analyse

Detaljer

Innholdsfortegnelse: Resymé: Denne leksjon gir en kort og enkelt oversikt over hvilke oppgaver som skal utføres i design- og programmeringsfasen.

Innholdsfortegnelse: Resymé: Denne leksjon gir en kort og enkelt oversikt over hvilke oppgaver som skal utføres i design- og programmeringsfasen. Kort innføring i design og programmeringsfasen Jarle Larsen/Tore Berg Hansen 2.11.04 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO314 Prosjektrettet systemarbeid Resymé:

Detaljer

Hensikten med denne delen av kurset. Objektets egenskaper. Objektorientering hva er det? Best practises ved programvareutvikling. Kravspesifikasjonen

Hensikten med denne delen av kurset. Objektets egenskaper. Objektorientering hva er det? Best practises ved programvareutvikling. Kravspesifikasjonen Hensikten med denne delen av kurset Objektorientert systemutvikling Rational Unified Process (RUP) Gurholt og Hasle kap. 6 UML Distilled kap. 2 Å lære modellerings- og designprinsipper og øve opp teknikker

Detaljer

SIF 8035 Informasjonssystemer Våren Øving 2 DFD-modellering. Innlevering: Mandag 12. februar

SIF 8035 Informasjonssystemer Våren Øving 2 DFD-modellering. Innlevering: Mandag 12. februar SIF 8035 Informasjonssystemer Våren 2001 Øving 2 DFD-modellering Innlevering: Mandag 12. februar I denne oppgaven skal dere gjøre en strukturert analyse av den vedlagte oppgavebeskrivelsen for Fias Fjernundervisning.

Detaljer

1. Funksjonsmodellering

1. Funksjonsmodellering Jarle Larsen 5.1.2004 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO314D Prosjektrettet systemarbeid 1. Resymé: I denne leksjonen ser vi litt generelt på modellering og

Detaljer

UML-Unified Modeling Language

UML-Unified Modeling Language UML-Unified Modeling Language Use case realisering Designmodellering 21.01.2004 Kirsten Ribu Use Case diagram Klassediagram Oppførselsdiagrammer: Sekvensdiagram Kollaborasjonsdiagram Tilstandsdiagram Aktivitetsdiagram

Detaljer

Use case modellen. Use case modellering i analysefasen. Hva er en Aktør? Hva er et Use case?

Use case modellen. Use case modellering i analysefasen. Hva er en Aktør? Hva er et Use case? 1/15/2004 1 Use case modellen Use case modellering i analysefasen Metode for å identifisere og beskrive de funksjonelle kravene til et system Kapittel 3 i UML Distilled Kapittel 8 i Gurholt og Hasle Kirsten

Detaljer

Kravspesifiseringsprosessen

Kravspesifiseringsprosessen IMT2243: 18.februar 2010 DAGENS : Metoder for å få kartlagt de Funksjonelle kravene Strukturert Analyse den gamle måten og gjøre det på (dette foilsettet + wikipedia-omtalen er eneste pensum innen SA)

Detaljer

Produktrapport Gruppe 9

Produktrapport Gruppe 9 Forord Dette dokumentet er ment for personer som skal vedlikeholde, endre eller utvikle systemet. Produktdokument innholder informasjoner om programmets funksjoner og hvordan de fungerer. Før bruk av dette

Detaljer

UML 1. Use case drevet analyse og design. 20.01.2004 Kirsten Ribu

UML 1. Use case drevet analyse og design. 20.01.2004 Kirsten Ribu UML 1 Use case drevet analyse og design 20.01.2004 Kirsten Ribu 1 I dag Domenemodell (forløper til klassediagram) Interaksjonsdiagrammer Sekvensdiagram Kollaborasjonsdiagram 2 Domenemodell visualisering

Detaljer

Use case modellen. Use case modellering i analysefasen. Hva er en Aktør? Hva er et Use case? Use case modellering. Eksempel

Use case modellen. Use case modellering i analysefasen. Hva er en Aktør? Hva er et Use case? Use case modellering. Eksempel Use case modellen Use case modellering i analysefasen Metode for å identifisere og beskrive de funksjonelle kravene til et system Kapittel 3 i UML Distilled Kirsten Ribu beskriver kravene til systemet,

Detaljer

I dag UML. Domenemodell visualisering av konsepter. Eksempel. Hvordan finne domeneklasser?

I dag UML. Domenemodell visualisering av konsepter. Eksempel. Hvordan finne domeneklasser? UML Use case drevet analyse og design 31.01.2005 Kirsten Ribu I dag Domenemodell (forløper til klassediagram) Interaksjonsdiagrammer Sekvensdiagram Kollaborasjonsdiagram 1 2 Domenemodell visualisering

Detaljer

Spesifikasjon av Lag emne

Spesifikasjon av Lag emne Dagens forelesning o Kort repetisjon av kravspesifikasjon med UML Fra krav til objekter Hva skal systemet gjøre? UML: Bruksmønstermodeller (Use Cases) o Objektdesign Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer

Detaljer

INF1050 Systemutvikling

INF1050 Systemutvikling INF1050 Systemutvikling Prosjektoppgave V2004 Innledning Formålet med kurset er å bli i stand til å delta i utviklingen av informasjonssystemer. Dette inkluderer å kjenne til bruken av informasjonssystemer

Detaljer

Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer

Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer Fra krav til objekter Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer INF1050--1 Dagens forelesning o Kort repetisjon av kravspesifikasjon med UML Hva skal systemet gjøre? UML: Bruksmønstermodeller (Use

Detaljer

UKE 11 UML modellering og use case. Gruppetime INF1055

UKE 11 UML modellering og use case. Gruppetime INF1055 UKE 11 UML modellering og use case Gruppetime INF1055 Hva skal vi i dag? Analyse og design - kapittel 5 og 7 UML modellering Ukesoppgaver 3: Modellering av krav UML UML Kompetansemål Modellering av krav

Detaljer

Mål. Pensum. TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Et større case. Terje Rydland - IDI/NTNU. Lære å lage større og sammensatte programmer

Mål. Pensum. TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Et større case. Terje Rydland - IDI/NTNU. Lære å lage større og sammensatte programmer 1 Kunnskap for en bedre verden TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Et større case Terje Rydland - IDI/NTNU 2 Læringsmål og pensum Mål Lære å lage større og sammensatte programmer Pensum Kapitlene

Detaljer

Use case modellering. Use case modellen. Metode for systembeskrivelse og Nettsted-design

Use case modellering. Use case modellen. Metode for systembeskrivelse og Nettsted-design Use case modellering Metode for systembeskrivelse og Nettsted-design Kirsten Ribu 11.09.2007 Use case modellen beskriver kravene til systemet beskriver systemet sett fra kundens perspektiv beskriver hva

Detaljer

Eksamen INF

Eksamen INF Eksamen INF5120 06.06.2005 Et løsningsforslag Oppgave 1 a) Business Model Oppgaven spør om en business model for samhandlingen mellom Buyer og Seller, og det er da viktig å ikke modellere alt det andre!!!

Detaljer

UML- Use case drevet analyse og design. Domenemodeller Sekvensdiagrammer Use case realisering med GRASP patterns Klassediagram - designmodeller

UML- Use case drevet analyse og design. Domenemodeller Sekvensdiagrammer Use case realisering med GRASP patterns Klassediagram - designmodeller UML- Use case drevet analyse og design Bente Anda 23.09.2004 23.09.04 INF320 I dag Domenemodeller Sekvensdiagrammer Use case realisering med GRASP patterns Klassediagram - designmodeller 23.09.04 INF320

Detaljer

UKE 13 Mer UML modellering. Gruppetime INF1055 Julie Hagen Nilsen & Maria Stolinski

UKE 13 Mer UML modellering. Gruppetime INF1055 Julie Hagen Nilsen & Maria Stolinski UKE 13 Mer UML modellering Gruppetime INF1055 Julie Hagen Nilsen & Maria Stolinski Hva skal vi i dag? Objektorientert design - kapittel 5 og 7 UML modellering Aktivitetsdiagrammer Klassediagram Ukesoppgaver

Detaljer

Nettside, Webshop og Beregningsmodell. Hovedprosjekt våren 2009

Nettside, Webshop og Beregningsmodell. Hovedprosjekt våren 2009 Nettside, Webshop og Beregningsmodell Hovedprosjekt våren [Type the abstract of the document here. The abstract is typically a short summary of the contents of the document. Type the abstract of the document

Detaljer

Use Case-modellering. INF1050: Gjennomgang, uke 04

Use Case-modellering. INF1050: Gjennomgang, uke 04 Use Case-modellering INF1050: Gjennomgang, uke 04 Kompetansemål Modellering av krav Kunne modellere ulike typer krav UML-diagrammer Innføring i grunnleggende UML-modellering Bruksmønster (use case) Sekvensdiagram

Detaljer

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Læringsmål og pensum Mål Vite hva et

Detaljer

Kapittel 7 & 8. Kravspesifikasjoner & Data design. Thomas Tjøstheim og Thomas Edvinsen. 20 September Kapittel 7 & 8 p.1/20

Kapittel 7 & 8. Kravspesifikasjoner & Data design. Thomas Tjøstheim og Thomas Edvinsen. 20 September Kapittel 7 & 8 p.1/20 Kapittel 7 & 8 p.1/20 Kapittel 7 & 8 Kravspesifikasjoner & Data design Thomas Tjøstheim og Thomas Edvinsen 20 September 2004 Kapittel 7 & 8 p.2/20 Introduksjon Kravspesifikasjoner består av to underdeler:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Bokmål Kandidat nummer: UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Prøveeksamen i: INF1050 Eksamensdag: 0. mai, 2011 Tid for eksamen: 00:00 00:00 Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg:

Detaljer

Innhold. Innledning... 15. Del 1 En vei mot målet

Innhold. Innledning... 15. Del 1 En vei mot målet Innledning.............................................. 15 Del 1 En vei mot målet Kapittel 1 Utviklingsarbeidet.............................. 22 1.1 Systemutviklerens arbeid...............................

Detaljer

UML-Unified Modeling Language. Prosess-oversikt. Use case realisering

UML-Unified Modeling Language. Prosess-oversikt. Use case realisering Use case realisering Designmodellering 31.01.2005 Kirsten Ribu UML-Unified Modeling Language Use Case diagram Klassediagram Oppførselsdiagrammer Sekvensdiagram Kollaborasjonsdiagram Tilstandsdiagram Aktivitetsdiagram

Detaljer

RAPPORTSKRIVING FOR ELEKTROSTUDENTER

RAPPORTSKRIVING FOR ELEKTROSTUDENTER RAPPORTSKRIVING FOR ELEKTROSTUDENTER FORORD Dette notatet er skrevet av Åge T. Johansen, Høgskolen i Østfold. Det er skrevet for å gi studenter en veiledning i rapportskriving. Informasjonen er ment å

Detaljer

Utvikling fra skallet og inn

Utvikling fra skallet og inn Utvikling fra skallet og inn Kravspesifikasjon Brukergrensesnitt! inn ut Erik Arisholm Simula Research Laboratory Utviklingsretning Applikasjon Virkelighetsmodell Bruker Oppfatning av interesseområdet

Detaljer

Gruppenavn. Beskrivelse av arkitektur For Navn på systemet. Versjon <1.0>

Gruppenavn. Beskrivelse av arkitektur For Navn på systemet. Versjon <1.0> Gruppenavn Beskrivelse av arkitektur For Navn på systemet Versjon Revisjonshistorie Dato Versjon Beskrivelse av endring Forfatter Innhold 1. Innledning 4 1.1

Detaljer

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Programmering: En større case. Professor Alf Inge Wang

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Programmering: En større case. Professor Alf Inge Wang 1 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Programmering: En større case Professor Alf Inge Wang 2 Læringsmål og pensum Mål Lære å lage større og sammensatte programmer Pensum Kapitlene 1-9 og 12. 3 Sette

Detaljer

Læringsmål og pensum. En større case. Mål Lære å lage større og sammensatte programmer Pensum Kapitlene 1-9 og 12.

Læringsmål og pensum. En større case. Mål Lære å lage større og sammensatte programmer Pensum Kapitlene 1-9 og 12. 1 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Programmering: En større case Professor Alf Inge Wang 2 Læringsmål og pensum Mål Lære å lage større og sammensatte programmer Pensum Kapitlene 1-9 og 12. 3 Sette

Detaljer

GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 4 USE CASE MODELLERING HELGA NYRUD & KRISTIN BRÆNDEN

GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 4 USE CASE MODELLERING HELGA NYRUD & KRISTIN BRÆNDEN GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 4 USE CASE MODELLERING INF1050 V16 HELGA NYRUD & KRISTIN BRÆNDEN TEMAER SÅ LANGT I KURSET Forelesning 1: Systemutvikling og systemutviklingsprosesser Forelesning 2: Prosessmodeller

Detaljer

DRI2001 h04 - Forelesning Systemutvikling og nettsteder

DRI2001 h04 - Forelesning Systemutvikling og nettsteder Systemutvikling utvikling av offentlig nettsteder DRI2001 forelesning 20.10 Litt om eksperimentell systemutvikling og prototyping Systemutviklingsprosessene og utvikling av [offentlige] nettsteder Fasene

Detaljer

Oppsummering. Thomas Lohne Aanes Thomas Amble

Oppsummering. Thomas Lohne Aanes Thomas Amble Oppsummering Thomas Lohne Aanes Thomas Amble 14.11.04 Kapittel 2: Data Modell Mål: Data som skal brukes av applikasjonen blir spesifisert på en formell og likevel intuitiv måte. Resultat: Vi får et konseptuelt

Detaljer

Livsløpstesting av IT-systemer

Livsløpstesting av IT-systemer Livsløpstesting av IT-systemer Testing, validering og evaluering Teste Undersøke ved hjelp av tester om systemet fungerer slik det er beskrevet Validere Bekrefte hvordan systemet virkelig fungerer, om

Detaljer

Use case drevet design med UML

Use case drevet design med UML Use case drevet design med UML Bente Anda 26.09.2005 23.09.04 INF3120 1 I dag Domenemodeller System sekvensdiagrammer Operasjonskontrakter GRASP patterns Designmodeller med sekvens- og klassediagram 26.09.05

Detaljer

Universitetet i Oslo Institutt for informatikk. Eskild Busch. UML hefte

Universitetet i Oslo Institutt for informatikk. Eskild Busch. UML hefte Universitetet i Oslo Institutt for informatikk Eskild Busch UML hefte 6. desember 2000 Innhold Dette heftet tar for seg deler av UML som er sentralt i kurset IN29. Use case-, sekvens-, tilstand- og klassediagrammer,

Detaljer

INF1050 Systemutvikling

INF1050 Systemutvikling INF1050 Systemutvikling Krav til innlevering: Innleveringene skal ha: Forside med gruppenummer, dato, leveransenummer, navn på gruppemedlemmer med brukernavn og navn på prosjektet Forklarende overskrifter

Detaljer

SLUTTRAPPORT. gruppe 42 Nils-Kristian Liborg, Bente Brevig, Tom Olav Bruaas, Eirik Lied og Hege Lid Pedersen. 25. november 2002

SLUTTRAPPORT. gruppe 42 Nils-Kristian Liborg, Bente Brevig, Tom Olav Bruaas, Eirik Lied og Hege Lid Pedersen. 25. november 2002 SLUTTRAPPORT gruppe 42 Nils-Kristian Liborg, Bente Brevig, Tom Olav Bruaas, Eirik Lied og Hege Lid Pedersen 25. november 2002 1 Innhold 1 Sammenligning ressursforbruk 3 2 Erfaringer fra prosjektgjennomføring

Detaljer

God objektorientert design Flere UML diagrammer UML Distilled kap. 7,8, 9 Using UML, kap. 11, 12, 14 Kirsten Ribu 17.03.04

God objektorientert design Flere UML diagrammer UML Distilled kap. 7,8, 9 Using UML, kap. 11, 12, 14 Kirsten Ribu 17.03.04 Mer om UML God objektorientert design Flere UML diagrammer UML Distilled kap. 7,8, 9 Using UML, kap. 11, 12, 14 Kirsten Ribu 17.03.04 1 I dag Litt repetisjon GRASP mønstre og OO design Prosjektoppgaven:

Detaljer

Fra krav til objektdesign

Fra krav til objektdesign Fra krav til objektdesign Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer INF1050-ansvar-1 Dagens forelesning o Kort repetisjon av kravspesifikasjon med UML Hva skal systemet gjøre? UML: Bruksmønstermodeller

Detaljer

Etter uke 9 skal du. Introduksjon til objektorientert programmering. Innhold. Klasser som abstraksjoner

Etter uke 9 skal du. Introduksjon til objektorientert programmering. Innhold. Klasser som abstraksjoner Etter uke 9 skal du Introduksjon til objektorientert programmering INF1001 Høst 2016 Uke 9 Kunne designe og implementere en programstruktur med flere klasser Kunne etablere og manipulere objekter i (sammensatte)

Detaljer

Kravdokument Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 Bakgrunn og oversikt 3 Detaljerte krav 4 Systemsekvensdiagram

Kravdokument Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 Bakgrunn og oversikt 3 Detaljerte krav 4 Systemsekvensdiagram Kravdokument Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1.1 Avgrensning 1.2 Definisjoner og forkortelser 1.3 Referanser 1.4 Oversikt over innholdet 2 Bakgrunn og oversikt 2.1 Use-case UML-diagram 2.1.1 Oversiktsdiagram

Detaljer

RUTEPLANLEGGINGSSYSTEM BRUKERVEILEDNING

RUTEPLANLEGGINGSSYSTEM BRUKERVEILEDNING RUTEPLANLEGGINGSSYSTEM BRUKERVEILEDNING Prosjekt 18 Jørgen Mobekk Sørensen Morten Evje Tor Andreas Baakind Anders Gabrielsen Side 1 1 FORORD Dette dokumentet er brukerveiledningen, og skal være en veiledning

Detaljer

PROSESSDOKUMENTASJON

PROSESSDOKUMENTASJON PROSJEKT NR.: 10-30 Studieprogram: Anvendt Datateknologi Postadresse: Postboks 4 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Holbergs plass, Oslo TILGJENGELIGHET: Papir og elektronisk Telefon: 22 45 32 00

Detaljer

Læringsmål og pensum. Utvikling av informasjonssystemer. Oversikt. Systemutvikling Systemutvikling i seks faser Femstegs prosedyre for programmering

Læringsmål og pensum. Utvikling av informasjonssystemer. Oversikt. Systemutvikling Systemutvikling i seks faser Femstegs prosedyre for programmering 1 2 Læringsmål og pensum TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 38 Utvikling av informasjonssystemer Læringsmål Kunne seks faser for systemanalyse og design Kunne femstegs prosedyre for programmering

Detaljer

DRI 2001 Systemutviklingsarbeidet et overblikk Forelesning

DRI 2001 Systemutviklingsarbeidet et overblikk Forelesning Systemutviklingsarbeidet et overblikk DRI2001 forelesning 21. sept. 05 Informasjonssystem og datasystem Hva er systemutvikling (SU) Et enkelt eksempel å bygge et hus Rammer og perspektiver for SU-arbeidet

Detaljer

Systemutvikling (Software Engineering) TDT 4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre

Systemutvikling (Software Engineering) TDT 4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Systemutvikling (Software Engineering) TDT 4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Læringsmål og pensum Mål Lære å lage større og sammensatte programmer Pensum Pythonboka kap. 1-9, 12 Teorikapitlet

Detaljer

Spesifikasjon av Lag emne. Kursregistrering bruksmønstermodell (ny versjon) Dagens forelesning. Fra krav til objektdesign

Spesifikasjon av Lag emne. Kursregistrering bruksmønstermodell (ny versjon) Dagens forelesning. Fra krav til objektdesign Dagens forelesning o Kort repetisjon av kravspesifikasjon med UML Fra krav til objektdesign Hva skal systemet gjøre? UML: Bruksmønstermodeller o Objektdesign Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer

Detaljer

Prosessmodell. Hurtigguider - rammeverk Sist redigert 13.06.2009. Snorre Fossland Eier og driver Snorres Modellbyrå

Prosessmodell. Hurtigguider - rammeverk Sist redigert 13.06.2009. Snorre Fossland Eier og driver Snorres Modellbyrå Prosessmodell Hurtigguider - rammeverk Sist redigert 13.06.2009 For å arbeide med prosessene, må du kunne synliggjøre og kommunisere dem på overordnet nivå. Du må også kunne bryte dem ned i mer detaljerte

Detaljer

Spesifikasjon av Lag emne. Kursregistrering bruksmønstermodell. Dagens forelesning. Fra krav til objekter

Spesifikasjon av Lag emne. Kursregistrering bruksmønstermodell. Dagens forelesning. Fra krav til objekter Dagens forelesning o Kort repetisjon av kravspesifikasjon med UML Fra krav til objekter Hva skal systemet gjøre? UML: Bruksmønstermodeller (Use Cases) o Objektdesign Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer

Detaljer

Tom Røise 26.02.2007. IMT2243 : Systemutvikling 1. IMT2243 Systemutvikling 26. februar 2007. Klassediagrammet. Klasse

Tom Røise 26.02.2007. IMT2243 : Systemutvikling 1. IMT2243 Systemutvikling 26. februar 2007. Klassediagrammet. Klasse IMT2243 Systemutvikling 26. februar 2007 Tema : Domenemodellering og Kravspeken - Repetisjon konseptuelle klassediagram - Eksempler - konseptuelle klassediagram (IHID løsningen og OL-Veiviseren) - Maler

Detaljer

Del - leveranse Del 2. Inf 2120 fredag Gruppe 1 Knut Johannes Dahle

Del - leveranse Del 2. Inf 2120 fredag Gruppe 1 Knut Johannes Dahle Del - leveranse Del 2 Inf 2120 fredag 29.4 Gruppe 1 Knut Johannes Dahle AV Catrine Myhre (catrinem@ifi.uio.no) Mehdi Zare (mehdiz@ifi.uio.no) Odd Christer Brovig (oddcb@ifi.uio.no) Christer Aas (chrisva@ifi.uio.no)

Detaljer

Fra krav til objekter. INF1050: Gjennomgang, uke 05

Fra krav til objekter. INF1050: Gjennomgang, uke 05 Fra krav til objekter INF1050: Gjennomgang, uke 05 Kompetansemål Systemmodellering og systemperspektiv Utvikle abstrakte modeller av et system Ulike modeller representerer ulike perspektiver av systemet

Detaljer

Prosjektrettet systemarbeid

Prosjektrettet systemarbeid Prosjektrettet systemarbeid Funksjonsmodellering Faglærer: Kjell Toft Hansen Funksjonsmodellering Fra prosjektets brukerkravdokument: Kap. 3.1 Krav til funksjoner Kravene til funksjoner beskriver hva bruker

Detaljer

Systemutvikling. Universitetet i Oslo, Institutt for informatikk Vår 2017

Systemutvikling. Universitetet i Oslo, Institutt for informatikk Vår 2017 Systemutvikling Universitetet i Oslo, Institutt for informatikk Vår 2017 Dagens plan Introduksjon Emnets oppbygging Praktisk om ukesoppgaver og obligatoriske oppgaver Gjennomgang av ukesoppgaver Registrering

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR TEKNOLOGI Institutt for databehandling Kandidat nr.: Eksamensdato: 09.05.2005 Varighet: 0900-1200 (3 timer) Fagnummer: LO323D Fagnavn: Databaser Klasse(r): NETT 2006V

Detaljer

Forprosjekt. Høgskolen i Oslo, våren

Forprosjekt. Høgskolen i Oslo, våren Forprosjekt Høgskolen i Oslo, våren 2011 ------------------------------------------ Presentasjon Tittel: Oppgave: Database og nettside for Nor Dagligvarer Import AS Utvikle et databasesystem for bedriften

Detaljer

UKEOPPGAVER 2: SYSTEMUTVIKLINGSPROSESSER OG PROSJEKTARBEID INNSPILL TIL SVAR

UKEOPPGAVER 2: SYSTEMUTVIKLINGSPROSESSER OG PROSJEKTARBEID INNSPILL TIL SVAR INF 1050 UKEOPPGAVER 2: SYSTEMUTVIKLINGSPROSESSER OG PROSJEKTARBEID INNSPILL TIL SVAR Oppgave 1 a) Foranalyse: Foranalysen kan med fordel gjøres i to trinn. Den første er å undersøke finansiering og øvrige

Detaljer

Spesifikasjon av Lag emne. Kursregistrering g bruksmønstermodell. Dagens forelesning. Fra krav til objekter

Spesifikasjon av Lag emne. Kursregistrering g bruksmønstermodell. Dagens forelesning. Fra krav til objekter Dagens forelesning o Kort repetisjon av kravspesifikasjon med UML Fra krav til objekter Hva skal systemet gjøre? UML: Bruksmønstermodeller (Use Cases) o Objektdesign Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer

Detaljer

Systemutviklingsprosesser Forelesning 2 - INF1050 Systemutvikling

Systemutviklingsprosesser Forelesning 2 - INF1050 Systemutvikling Innledning Læringsmål Systemutviklingsprosesser Forelesning 2 - INF1050 Systemutvikling 21.1.2009 Forstå hvorfor systemutviklingsprosessen er viktig Forstå de viktigste prinsippene for ulike prosesser

Detaljer

DRI 2001 Systemutviklingsarbeidet et overblikk Forelesning

DRI 2001 Systemutviklingsarbeidet et overblikk Forelesning Systemutviklingsarbeidet et overblikk DRI2001 forelesning 12. sept. 06 Forholdet mellom informasjonssystemet og virkeligheten Hva innebærer utvikling av et IS (systemutvikling: SU) Å utvikle et IS det

Detaljer

https://nhh.itslearning.com/

https://nhh.itslearning.com/ e-læringssystemet https://nhh.itslearning.com/ Sist oppdatert 08.09.2009 10:07 1 1. Hva er It s Learning? It's Learning er et e-læringssystem hvor du finner elektronisk informasjon om alle våre kurs/studier,

Detaljer

Leveranse 2. September 27, 2002

Leveranse 2. September 27, 2002 Leveranse 2 gruppe 42 Nils-Kristian Liborg (brukergrensesnitt), Bente Brevig (beskrivelser, aktørbeskrivelser, diagram, kvalitetssikring), Tom Olav Bruaas (beskrivelser), Eirik Lied (beskrivelser, diagram,

Detaljer

Eksamen i fag SIF8018 Systemutvikling. Fredag 25. mai 2001 kl

Eksamen i fag SIF8018 Systemutvikling. Fredag 25. mai 2001 kl Side av 9 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BMÅL Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Sensurfrist:. juni Eksamen i fag SIF808

Detaljer

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Prosjektoppgave INF2120 Våren 2007: Rebusløp

Prosjektoppgave INF2120 Våren 2007: Rebusløp Prosjektoppgave INF2120 Våren 2007: Rebusløp Versjon 070219. Vi skal lage programvare for å kunne gjennomføre et Rebusløp. Prosjektformalia Generelt Alle prosjektgruppene får samme oppgave Det lages ny

Detaljer

INF3430/4431. VHDL byggeblokker og testbenker

INF3430/4431. VHDL byggeblokker og testbenker INF3430/4431 VHDL byggeblokker og testbenker Entity/architecture Innhold Strukturelle design (nettliste) Generics Configurations Operatorer-Operator prioritet (precedence) Datatyper Bit / IEEE1164 std_ulogic

Detaljer

Bakgrunn. Kurset krever ingen spesielle forkunnskaper om modellering.

Bakgrunn. Kurset krever ingen spesielle forkunnskaper om modellering. Bakgrunn Modellering har lenge vært et kjent begrep innen systemutvikling. På 80-tallet ble metoder som Yourdon/Demarco og Gane&Sarson brukt for å lage dataflyt-diagrammer. Etter hvert ble disse integrert

Detaljer

1. Designe ER-modeller med MS Visio

1. Designe ER-modeller med MS Visio Kjell Toft Hansen 01.07.2009 Opphavsrett: Forfatter og AITeL Lærestoffet er utviklet for faget LO151D Informatikk 1- databaser 1. I dette notatet skal vi se på hvordan vi kan lage ER-modeller ved å bruke

Detaljer

Kravspesifikasjon med UML use case modellering. Erik Arisholm 25.02.2009

Kravspesifikasjon med UML use case modellering. Erik Arisholm 25.02.2009 Kravspesifikasjon med UML use case modellering Erik Arisholm 25.02.2009 Unified Modeling Language (UML) Notasjon som støtter opp under modellbasert systemutvikling objektorientert analyse ( hva systemet

Detaljer

BAAN IVc. BAAN Data Navigator - Brukerhåndbok

BAAN IVc. BAAN Data Navigator - Brukerhåndbok BAAN IVc BAAN Data Navigator - Brukerhåndbok Utgitt av: Baan Development B.V. P.O.Box 143 3770 AC Barneveld The Netherlands Trykt i Nederland Baan Development B.V. 1997. Med enerett. Informasjonen i dette

Detaljer

Kravspesifikasjon. Leserveiledning Kravspesifikasjonen består av følgende deler: Presentasjon Om bedriften

Kravspesifikasjon. Leserveiledning Kravspesifikasjonen består av følgende deler: Presentasjon Om bedriften Kravspesifikasjon Presentasjon Hovedprosjektet gjennomføres ved Høgskolen i Oslo, avdelingen for ingeniørutdanning. Målet med oppgaven er å utvikle en online webshop for bestilling av postkasser. Dette

Detaljer

Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling. Hensikt med kurset. Innfallsvinkel : Tom Røise 29.04.2009. IMT2243 : Systemutvikling 1

Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling. Hensikt med kurset. Innfallsvinkel : Tom Røise 29.04.2009. IMT2243 : Systemutvikling 1 Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling Målformuleringen i emnebeskrivelsens : Studentene skal ha forståelse for grunnleggende administrative og teknologiske aspekter ved spesifisering, utvikling, innføring

Detaljer

GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 7 REPETISJON

GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 7 REPETISJON GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 7 REPETISJON INF1050 V16 KRISTIN BRÆNDEN DAGENS TEMA Oppgaver hentet fra tidligere eksamensoppgaver om temaene vi har gått gjennom til nå DAGENS PLAN Gjennomgang av oppgaver Repetisjon

Detaljer

Administrasjon Nettbutikk: www.dittdomene.com/administrasjon Bruk brukernavn og passord som er sendt på e-post.

Administrasjon Nettbutikk: www.dittdomene.com/administrasjon Bruk brukernavn og passord som er sendt på e-post. Administrasjon Nettbutikk: www.dittdomene.com/administrasjon Bruk brukernavn og passord som er sendt på e-post. - Konfigurasjon Klikk på Konfigurasjon i menyen helt til venstre, og deretter Min butikk.

Detaljer

Validering og verifisering. Kirsten Ribu

Validering og verifisering. Kirsten Ribu Validering og verifisering Kirsten Ribu 2005 1 I dag Validering og verifisering Inspeksjon Testing 2 Noen ord om prosjektet Sjekk kurssidene jevnlig. Endringer forekommer (forelesningsplanen) Hvordan fungerer

Detaljer

Arkitektur. Kirsten Ribu Høgskolen i Oslo 10.02.04 10.02.2004 1

Arkitektur. Kirsten Ribu Høgskolen i Oslo 10.02.04 10.02.2004 1 Arkitektur Kirsten Ribu Høgskolen i Oslo 10.02.04 10.02.2004 1 I dag Generelt om arkitektur N-lags arkitektur MVC Model View Controller mønsteret 10.02.2004 2 Hva er arkitektur? Oppdelingen av et system

Detaljer

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Institutt for informatikk

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Institutt for informatikk Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Institutt for informatikk BOKMÅL EKSAMEN I EMNET INF 112 Systemkonstruksjon Torsdag 7. juni 2007 Tid: 09:00 12:00 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

INNFØRING i Fronter. Metaforer som brukes i Fronter. Examen facultatum V2009. 2. Nøkkel For å komme inn i bygningen trenger du en nøkkel dvs. passord.

INNFØRING i Fronter. Metaforer som brukes i Fronter. Examen facultatum V2009. 2. Nøkkel For å komme inn i bygningen trenger du en nøkkel dvs. passord. Metaforer som brukes i Fronter. Bygning ClassFronter er vårt nettuniversitet her symbolisert som en bygning. INNFØRING i Fronter Examen facultatum V009 Jan Alexandersen og Kjell Larsen Universitetets videre-

Detaljer

Objektorientering og UML. INF1050: Gjennomgang, uke 06

Objektorientering og UML. INF1050: Gjennomgang, uke 06 Objektorientering og UML INF1050: Gjennomgang, uke 06 Kompetansemål Objektorientert design Objektdesign og ansvarstilordning Bruk av UML Fokus på klassediagrammer Designmodeller Designmønstre ( design

Detaljer

Prosjektoppgave. i «IMT1082 - Objekt-orientert programmering» våren 2016

Prosjektoppgave. i «IMT1082 - Objekt-orientert programmering» våren 2016 Prosjektoppgave i «IMT1082 - Objekt-orientert programmering» våren 2016 Frister: Tirsdag 19.april 2016 kl.14.00 NB: Fredag 18.mars kl.09.00 (1.delinnlevering) Arbeidsform: Arbeidsinnsats: Torsdag 7.april

Detaljer

Arkitektur. Kirsten Ribu Høgskolen i Oslo

Arkitektur. Kirsten Ribu Høgskolen i Oslo Arkitektur Kirsten Ribu Høgskolen i Oslo 03.03.05 03.03.2005 1 I dag Generelt om arkitektur N-lags arkitektur 03.03.2005 2 Hva er arkitektur? Oppdelingen av et system i deler og spesifikasjon av samhandlingen

Detaljer

Lage større programmer (Python, relatert til teoridelen om Software Engineering ) TDT 4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre

Lage større programmer (Python, relatert til teoridelen om Software Engineering ) TDT 4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Lage større programmer (Python, relatert til teoridelen om Software Engineering ) TDT 4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Læringsmål og pensum Mål Lære å lage større og sammensatte programmer Kunne

Detaljer

Kravspesifikasjon. Aker Surveillance. Gruppe 26 Hovedprosjekt ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Oslo,

Kravspesifikasjon. Aker Surveillance. Gruppe 26 Hovedprosjekt ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Oslo, Kravspesifikasjon Aker Surveillance Gruppe 26 Hovedprosjekt ved Høgskolen i Oslo og Akershus Oslo, 12.01.2013 Public 2013 Aker Solutions Page 1 of 7 Table of Contents Forord... 3 Om bakgrunnen... 3 Presentasjon...

Detaljer

Ordrekobling. Import av fil til Web-TA

Ordrekobling. Import av fil til Web-TA Ordrekobling Import av fil til Web-TA Schenker AS www.schenker.no Innhold 1 Ordrekobling... 3 1.1 Hva må til for å bruke ordrekobling... 3 1.2 Generere fil fra ordresystem... 3 1.2.1 Hvordan fungerer ordrekobling...

Detaljer

Akseptansetesten. Siste sjanse for godkjenning Etter Hans Schaefer

Akseptansetesten. Siste sjanse for godkjenning Etter Hans Schaefer Akseptansetesten Siste sjanse for godkjenning Etter Hans Schaefer Akseptansetesting Formell testing med hensyn til brukerbehov, krav, og forretningsprosesser som utføres for å avklare om et system oppfyller

Detaljer

Kap. 2 Prosessen. Utviklingsmodeller -2. Utviklingsmodeller. Utviklingsmodeller -4. Utviklingsmodeller - 3. Software Engineering - definisjoner

Kap. 2 Prosessen. Utviklingsmodeller -2. Utviklingsmodeller. Utviklingsmodeller -4. Utviklingsmodeller - 3. Software Engineering - definisjoner Software Engineering - definisjoner Kap. 2 Prosessen Utviklingsprosessen Modeller for utvikling Bauer: Etablering og bruk av gode ingeniørmessige prinsipper for å fremskaffe økonomisk programvare som er

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 1: Algoritmer, pseudokoder, kontrollstrukturer Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 13. januar 2009 (Sist oppdatert: 2009-01-14 16:44) Velkommen

Detaljer

Velkommen til MAT1030!

Velkommen til MAT1030! MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 1: Algoritmer, pseudokoder, kontrollstrukturer Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Velkommen til MAT1030! 13. januar 2009 (Sist oppdatert:

Detaljer

EKSAMEN. Fordypning i digital arbeidsflyt. INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag

EKSAMEN. Fordypning i digital arbeidsflyt. INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag KANDIDATNUMMER: EKSAMEN FAGNAVN: FAGNUMMER: Fordypning i digital arbeidsflyt IMT5131 EKSAMENSDATO: 05.12.2005 SENSURFRIST: 26.12.2005 KLASSE: TID: 09.00 13.00 FAGLÆRER: Rune Hjelsvold Faglærer kontaktes

Detaljer

STE6221 Sanntidssystemer Løsningsforslag

STE6221 Sanntidssystemer Løsningsforslag HØGSKOLEN I NARVIK Avdeling for teknologi MSc.-studiet EL/RT Side 1 av 3 STE6221 Sanntidssystemer Løsningsforslag Tid: Fredag 02.03.2007, kl: 09:00-12:00 Tillatte hjelpemidler: Godkjent programmerbar kalkulator,

Detaljer

Prosjektoppgave: Bildedatabase. TDT4145 Datamodellering og Databasesystemer. Våren 2008

Prosjektoppgave: Bildedatabase. TDT4145 Datamodellering og Databasesystemer. Våren 2008 Prosjektoppgave: Bildedatabase TDT4145 Datamodellering og Databasesystemer Våren 2008 NB! Kun for de som ikke tar fellesprosjektet. Innledning I løpet av de siste årene har det blitt stadig mer vanlig

Detaljer

Brukermanual. For studenter ved NLA Høgskolen

Brukermanual. For studenter ved NLA Høgskolen Brukermanual For studenter ved NLA Høgskolen Hva er itslearning? Itslearning er et elektronisk studiestøttesystem som er hovedmediet for kommunikasjon og informasjon mellom høgskolen og deg som student.

Detaljer