Økolo-hva-forno? Introduksjon til økologisk landbruk og matproduksjon. Marte von Krogh Prosjektleder Oikos Økologisk Norge

Transkript

1 Økolo-hva-forno? Introduksjon til økologisk landbruk og matproduksjon Marte von Krogh Prosjektleder Oikos Økologisk Norge Foto: Økologisk landsforening

2 HVORFOR ØKOLOGISK? Liv og helse fra jord til bord Foto: Økologisk landsforening

3 HOVEDPRINSIPPENE (IFOAM) HELSE: Økologisk landbruk skal opprettholde og fremme helsa til jorda, plantene, dyra, menneskene og jordkloden som noe helhetlig og som ikke lar seg dele opp. ØKOLOGI: Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å opprettholde dem. RETTFERDIGHET: Økologisk landbruk skal bygge på relasjoner som sikrer rettferdighet når det gjelder vårt felles miljø og muligheter for livsutfoldelse. VARSOMHET: Økologisk landbruk skal drives på en ansvarlig måte og etter føre-var - prinsippet for å beskytte miljøet, og helse og velvære for nåværende og framtidige generasjoner.

4 Å forebygge i stedet for å reparere Uten god jord ingen god plante vekstskifte - biologisk nitrogenfiksering organisk gjødsling mekanisk ugressbekjempelse dekkvekst, sammenplanting riktig sortvalg unngå pakking av jorda

5 Å forebygge Husdyr: Legge til rette for dyrenes naturlige adferd: Større areal pr dyr både inne og ute Krav til mosjon og fri bevegelse Allsidig økologisk fôr Restriktiv medisinbruk

6 Noen høner er mer bortskjemte enn andre

7 Forskjellene på hønsehold Krav og regler Økologiske høns Frittgående høns Burhøns («miljø»bur) Høns pr m2 inne ,5 Adgang til uteareal Ja Nei Nei Vaglepinne Ja Ja ( Ja )* Sandbad/strø Ja Ja (strø) ( Ja )* Økologisk fôr Ja Nei Nei Krav om grovfôr Ja Nei Nei Krav om dagslys i hønsehuset Ja Nei Nei *Det skal være innført nye burtyper (såkalte «miljø»bur)

8 Helsegevinster fra jord til bord Den største forskjellen mellom konvensjonell og økologisk drift i et helseperspektiv er at kjemisk-syntetiske sprøytemidler er forbudt i økologisk drift. Verdens helseorganisasjon har beregnet at 3 millioner mennesker blir forgiftet av sprøytemidler årlig, hvorav dør. Sprøytemidlene skader ikke bare de organismene de skal skade, men også andre organismer både direkte og indirekte. Kjøper man økologisk produkter gir man flere bønder muligheten til å dyrke jorda uten bruk av sprøytemidler.

9 Kontroll At sprøytemidler ikke benyttes i produksjonen gjenspeiles selvsagt i forhold til funn av sprøytemiddelrester i maten. Økologisk mat testes ti ganger oftere for sprøytemiddelrester enn konvensjonell mat. Mattilsynet rapport for 2010 viser at det finnes sprøytegiftrester i 54 % av frukt, grønt og animalske prøver, og i 29 % av korn og risprøver. I fjor hevet Mattilsynet grensenivåene på jordbær uten å gå ut med informasjon om det ( heldigvis gjorde Dagbladet folk oppmerksomme på dette) Med jevne mellomrom blir det funnet sprøytemiddelrester i «økologisk» mat, dette er alltid brudd på økologiforskriftene og vanligvis resultat av «juks og fanteri» Nyttig artikkel fra FIVH, 2011: faktaark_sproytemidler.html

10 Dyrevelferd & Miljø Større hensyn til dyrenes naturlige behov: fôring og beite, restriktiv medisinbruk, større bevegelsesfrihet og plass etc Unngår/reduserer forurensning av jord og vann gjennom fravær av kunstgjødsel og kjemiske/syntetisk sprøytemiddel Fokus på jordfruktbarhet som utgangspunkt for et sunt økosystem i balanse Potensial for positiv klimaeffekt

11 Hvem trenger godkjenning? Alle som produserer, bearbeider, pakker om eller på annen måte endrer på et økologisk produkt og vil selge og markedsføre det som økologisk

12 Debio-kontroll Utfører årlige inspeksjoner hos alle i ordningen: Produsenter Pakkeri Foredling Import Butikker som pakker/bearbeider varer selv Serveringssteder som vil markedsføre at de bruker økologiske produkter/ingredienser + ca 10 % uanmeldte inspeksjoner.

13 Argumenter for økologisk landbruk PRODUKSJONSNIVÅ: Bevare jordas fruktbarhet Bevare naturens biologiske mangfold Redusere miljøbelastningene Ikke bruk av kunstgjødsel, ikke kjemiske/syntetiske sprøytemiddel, ikke GMO, redusert bruk av kraftfôr. Bruk av vekstskifte, resirkulering av næringsstoffer Ta hensyn til dyrenes naturlige adferd Større plass innendørs, adgang til utendørsareal, adgang til utendørsareal for å sikre regelmessig mosjon og frisk luft, mer grovfôr, restriktiv medisinbruk

14 Argumenter for økologisk landbruk Foredling: Bevare produktets naturlige sunnhet Forbud mot tilsetning av syntetiske fargestoffer Svært restriktiv bruk av andre tilsetingsstoffer Minimal raffinering og bearbeiding Føre var prinsipp: Vår kunnskap om naturens kompleksitet er altfor liten, vi kan ikke forutse alle konsekvenser. I økologisk landbruk vektlegges helheten hvor alt som skjer i kretsløpet er avgjørende for resultatet.

15 Argumenter for økologisk landbruk POLITISK MÅLSETTING (?) 15 % i 2020 Produksjon og forbruk Økologisk produksjon ( ) et korrektiv og en spydspiss i arbeidet for å gjøre norsk landbruk mer miljøvennlig og bærekraftig.

16 Lokalt globalt

17 Nok mat med økologisk landbruk? Behov for 70 % større matproduksjon i 2050? Forutsetter*: Videreføring av dagens globale utvikling i kjøttforbruk Videreføring av dagens matsvinn (opp til 40 % i industrialiserte land) Videreføring av dagens nivå av tapte avlinger i utviklingsland (opp til 40 % post-harvest tap: lagring, transport og foredling) *Ref: Grethe et al, 2011: How to Feed the World's Growing Billions? Understanding FAO World Food Projections and their Implications (

18 Nok mat med økologisk landbruk? Industrilandbruk vs. småskala selvberging Nord vs. Sør Majoriteten av verdens sultne er småskalabønder* Økende global matproduksjon vs. matsikkerhet Tilstrekkelig matproduksjon og tilgang til denne for de som trenger mat (IAASTD, 2008; FAO, 2002) Business as usual is no longer an option (IAASTD, 2008) Eco-farming can double food production in 10 years (de Schutter, 2011) - *Ref: Task Force on Hunger, 2004: Halving hunger by 2015: A framework for action ( - IAASTD, 2008: Agriculture at a Crossroads ( port%20%28english%29.pdf) - FAO, 2002: Organic Agriculture, Environment and Food Security ( - de Schutter, 2011:

19

20 så hva med MATSIKKERHET? 20-40% lavere utbytte i områder med intensivt jordbruk og beste klimatiske forhold. 0-20% lavere utbytte i mindre gunstige områder. 116% høyere utbytte (UNEP/UNCTAD, 2008) ved selvbergingsjordbruk og i regioner med periodiske forstyrrelser i vannmengde (tørke og flom)

21 ØKO ER FRAMTIDA! ayer_embedded