Framtidens bygg = Framtidens byers pilotprosjektsatsning for bærekraftig og utslippsfri byggutvikling

Transkript

1 Framtidens bygg = Framtidens byers pilotprosjektsatsning for bærekraftig og utslippsfri byggutvikling

2 Framtidens byer er et samarbeidsprogram mellom : 13 byer (Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Sandnes, Kristiansand, Porsgrunn, Skien,Fredrikstad, Sarpsborg, Drammen, Bærum og Oslo) 4 næringsorganisasjoner KS, NHO, HSH, FNO(Finansnæringens fellesorganisasjon) 4 departementer Hovedmålet å redusere de samlede klimagassutslippene fra byene å utvikle strategier for å møte framtidige klimaendringer Delmålet å forbedre det fysiske bymiljøet med tanke på økologiske kretsløp, sikkerhet, helse, opplevelse og næringsutvikling

3 Framtidens bygg er en del av Framtidens byer Hensikten med Framtidens bygg er å utvikle forbilledlige pilotprosjekter (områdeutvikling, gruppebebyggelse eller enkeltbygg) Pilotprosjektene vil heve kompetansen når det gjelder klimavennlig planlegging, bygging og rehabilitering, Heve kompetansen på klimatilpasning Pilotprosjektene må tilfredsstille Enovas kriterier for forbildebygg og Framtidens byggs kvalitetskriterier

4 Pilotprosjekter i 13 byer i Norge Framtidens bygg vs FutureBuilt

5 Oppdraget På oppdrag fra Miljøverndepartementet samarbeider NAL Ecobox med Lavenergiprogrammet om aktivitetene i prosjektet Framtidens bygg, og: - organiserer rådgiving og aktiviteter for å hjelpe kommuner og utbyggere til å utvikle pilotprosjekter i byene - arrangerer seminarer, kurs og etablering av gode arenaer for læring rettet mot kommunene og prosjekteringsteamene i pilotprosjektene (NAL Ecobox) - følger opp pilotprosjektene og kartlegger behov for kompetanseoverføring - sørger for at tilegnet kunnskap skal nå en bredere del av byggenæringen (Lavenergiprogrammet) - formidling og publisering av pilotprosjekter

6 Pilotprosjektsatsningen omfatter: Konkretisering av pilotprosjekter Prosjektrådgivning Informasjon og formidling Andre tilbud

7 Kvalitetskriteriene Hovedkriterier: Kriteriene skal være dynamiske Transport Materialbruk Energibruk i drift Klimagassutslipp Klimatilpasning Kunnskapsspredning

8 Kvalitetskriteriene Delkriterier: Drift og vedlikehold Landskap og arkitektur Universell utforming Medvirkning Tverrfaglighet IKT Prosess

9 Status pilotprosjekter 17 godkjente pilotprosjekter 2 referanseprosjekter 4 ligger til godkjenning 1 godkjent områdeprosjekt 5 områdeprosjekter på trappene Barnehager, skoler, bofellesskap, krisesenter, enebolig (rehab.), boligblokker, kontorbygg

10 Rapportering til Framtides bygg Rapporter : slutten av forprosjekt og ved ferdigsstillelse / brukstillatelse Dokumentasjon: Utfylt kvalitetsoppfølgingsplan Klimagassberegning med spesifisering Enerigberegning Beskrivesle av : Energiløsninger Materialvalg Transportløsninger Løsninger knyttet til klimatilpasning I tillegg: Prosjektet må også levere klimagassregnskap og målt energiforbruk 1 år etter ferdigstillelse Jevnlige kontaktmøter med Framtidens bygg, med tverrfaglig koordinering

11 Møllestua barnehage, Kristiansand Nøkkeltall BTA 1380 kvm 100 barn, 27 ansatte Energiforbruk beregnet: 63,9 kwh/kvm/år, levert energi 46,8 kwh/kvm/år Kostnader: ca 44 MNOK Prosjektstatus: ferdigstilt Spesielle tiltak Ingen ansattesparkering (sykkelplasser og elbil ladestasjon i stedet) Solcellepaneler (overskudd leveres til nettet) Stor fokus på arealeffektivitet Spesielt tilrettelagt for hørselshemmede Fotograf: Sidsel Jørgensen Prosjekterende: Amtedal & Hansen Arkitektkontor grønn_strek as Arkitekt Bengt Michalsen Rådgivende: Rambøll Norge AS (RIBr, RIB) Multiconsult AS (RIA, PGL) Rivco AS (RIV) Asplan Viak Elconsultteam Sør (RIE) Prosjektledelse: Kristiansand eiendom Byggherre: Kristiansand eiendom Illustrasjoner/bilder: Arkitekten

12 Noen godkjente pilotprosjekter Kvamstykket barnehage, Tromsø. Prosjekterende : Asplan Viak Omsorgsboliger i Rådalslien, Bergen. Prosjekterende: Arkitektgruppen Cubus AS Husabøryggen bofellesskap, Stavanger, Prosjekterende: Asplan Viak AS Brandsberg-Dahls arkitekter Vålandshaugen barnehage, Stavanger. Prosjekterende :Abacus AS/Asplan Viak AS

13 Noen godkjente pilotprosjekter Krisesenteret i Telemark. Prosjekterende : Børve og Borchsenius AS Feste Grenland AS Rosenvang familieboliger, Stavanger. Prosjekterende : Eder Biesel Arkitekter AS Heistad barneskole, Porsgrunn. Prosjekterende: Arkitektkontoret Børve og Borchsenius

14 Andre pilotprosjekter Troll/Hinna Park, kontorbygg, Stavanger, Dønski BMS, Omsorgsboliger (Detaljregulering), Bærum Amalienborg Aveny, leilighetsbygg, Kristiansand Rehab. av eldre trehus, Bergen Ny enebolig, Kristiansand Framsenteret, kontorbygg, Tromsø Områdeprosjekter: Hamang, Bærum 2020 Park, Stavanger Framtidens bydel, Kristiansand

15 Nye Søreide skole, Bergen Nøkkeltall BRA ca 6500 kvm 600 elever Energiforbruk: planlagt i hht. passivhusstandard Kostnader: ca 200 MNOK Prosjektstatus: forprosjekt Spesielle tiltak Prosjektet er med i Tid for Tre Luft-vann-varmepumpe og solfangeranlegg Passivhusstandard, tilstrebet enerigmerke A Færre p-plasser, økt sykkelparkering og tilrettelegging for El-bil Grønn arbeidsplass 0,5 p-plasser per ansatt Bruk av lavkarbonbetong, limtresøyler og dragere, resirkulert gips Prosjekterende: Asplan Viak Rådgivende: Skanska Tekniske, NEAS, H2Byggteknisk Byggherre/prosjektledelse: Skanska Eiendomsutvikling Alle illustrasjoner/bilder: Byggherre

16 Åsveien skole, Trondheim Nøkkeltall BRA ca m2 630 elever Energiforbruk: planlagt i hht. Passivhusstandard Kostander: ca 260 MNOK Prosjektstatus: skisseprosjekt Spesielle tiltak Fjernvarme. Passivhusstandard, energikl. A Flerbruk av komm.arealer. Korte føringsveier. Vannbåren varme. Grønne tak Færre p-plasser, økt sykkelparkering og tilrettelegging for El-bil Involvering av brukere i prosessen Integrert Energi Design Sterk vekt på UU Fordrøyning av vann i tak og terreng Prosjekterende: Eggen Arkitekter og Løvetanna landskap Rådgivende: Sweco/Reinertsen/CowiEnova på passivhus Byggherre/prosjektledelse: Trondheim kommune, Uttbyggingstjenesten Arkitekt: Eggen Arkitekter

17 Hva har vi oppnådd hittil? Økt bevissthet og kunnskap rundt temaene: CO 2 utslipp generelt CO 2 -beregningen CO 2 utslipp fra materialbruk Passivhuskonseptet Mobilitetsplanleggingen Implementeringen av kvalitetskriteriene i prosjektene

18 Hva har vi oppnådd hittil? Private utbyggere melder inn pilotprosjekter og ser nytten av å være med Utviklet nye verktøy etter innspill fra prosjektene (f eks. kvalitetsoppfølgingsplanen) Tatt innspill fra prosjektene videre til myndighetene (f eks. energimerkeordningen) Bidratt til erfaringsutveksling, kompetanseheving, publisering Spesielle produkter blir tilgjengelige lokalt (f eks. lavkarbonbetong) Bidratt til at alternative løsninger blir implementert tidlig i designprosessen

19 Noen tiltak for å redusere CO 2 -utslippene Kortreise materialer Lavkarbonbetong 2 lag gips erstattes med 1 lag robust gips der det ikke er lyd- eller brannkrav Aluminiumsvinduer erstattet med trevinduer med ferdig behandlet aluminiumsbeslag Bytte vinylbelegg med linoleumsbelegg eller annet miljøvennlig belegg (under vurdering) Bruk av resirkulert teglstein (under vurdering)

20 Veien videre På kort sikt Følge opp pilotprosjektene og bidra til gode læringsarenaer. Flere private utbyggere Rehabiliteringsprosjekter! Erfaringsutveksling med tilsvarende program (Powerhousealliansen, BuildingSMART) Synliggjøring og formidling av gode pilotprosjekter På lang sikt Skrittet fra pilot til volum alle offentlige bygninger nesten nullenergi(begrep fra EU-direktivet) 2020 alle nye bygg nesten nullenergi bygg

21