TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 14. mai 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo.

Transkript

1 TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 14. mai 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Christer Gangsø, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Finn Gjone, juridisk kyndig rettsmedlem Ankenr: 09/01979 Ankende part:, X Prosessfullmektig: Advokat Per S. Johannessen, Vadsø Ankemotpart: Statens Pensjonskasse, Oslo Saken gjelder: Anke over vedtak av 11. desember 2008 fra Statens Pensjonskasse om avslag på krav om medregning av tjenestetid som opptjeningstid i Statens Pensjonskasse.

2 Anke nr. 09/ K J E N N E L S E:, født i 1952, satte den 16. november 2008 fram krav om medregning av perioden 1. november november 1974 som opptjeningstid i Statens Pensjonskasse. Statens Pensjonskasse avslo kravet i vedtak av 11. desember har anket dette vedtaket inn for Trygderetten ved erklæring av 18. januar 2009, med utfyllende kommentarer fra sin prosessfullmektig i brev av 19. juni Statens Pensjonskasse har vurdert det påankede vedtaket på nytt i samsvar med trygderettsloven 13, men har ikke funnet grunn til å endre vedtaket. Statens Pensjonskasse har forberedt saken for behandling i Trygderetten, og har utarbeidet et oversendelsesbrev med en framstilling av saksforholdet og partenes anførsler. Oversendelsesbrevet er datert 20. oktober har fått tilsendt kopi av oversendelsesbrevet, men har ikke kommet med ytterligere merknader i saken. Ankesaken ble sendt til Trygderetten 21. oktober Retten har senere mottatt ekspedisjon fra Statens Pensjonskasse av 26. mars NÆRMERE OM SAKENS BAKGRUNN Når det gjelder de faktiske forhold, framgår i hovedsak følgende av sakens dokumenter: har vært medlem i Statens Pensjonskasse fra 1. januar 1975 til 28. februar Arbeidsgiver var Forsvaret ved Y. Han har en opptjening på 16 år, 1 måned og 27 dager i 100 prosent stilling. Han er tilstått uførepensjon fra Statens Pensjonskasse fra 1. oktober har imidlertid fremsatt krav om at arbeidstid i Forsvaret forut for 1. januar 1975 også skal medregnes i hans opptjeningstid. vervet seg som grenader i Forsvaret fra 1. november Kontrakten var i utgangspunktet på tre år, men ble forlenget med ytterligere ett år. Han fikk sommeren 1974 inntrykk av at det ikke var anledning til å søke om fornyet kontrakt, og bestemte seg for å avslutte arbeidsforholdet ved kontraktens utløp den 30. november I desember 1974 hadde han ingen arbeidskontrakt med Forsvaret. I løpet av desember 1974 ble han kontaktet av sin tidligere arbeidsgiver da det ville komme endringer i organiseringen. Y skulle overta. Fra 1. januar 1975 begynte han i Forsvaret på ny kontrakt. Samtidig med dette søkte han Forsvarets befalskole. Han begynte ved Forsvarets befalskole 15. september 1975 og ble registrert som medlem i Statens Pensjonskasse fra samme dato. I ettertid har han fått godskrevet perioden fra 1. januar til 15. september 1975 som pensjonsgivende tjenestetid, jf. nærmere nedenfor om dette.

3 Anke nr. 09/ PARTENES ANFØRSLER Den ankende part,, har ved sin prosessfullmektig opprettholdt kravet om medregning av opptjeningstid og har i hovedsak anført: - at det er nytt for ham at stilling som grenader ikke fikk fast opptjening før i Han har siden 1970 vært i god tro om at han har vært godt dekket gjennom ordningen med Statens Pensjonskasse. - at det er forunderlig å se at tiden mellom 1970 og 1975 ikke skal godkjennes kun fordi det mangler én måneds tjenestetid. - at han fikk utbetalt det pensjonsinnskuddet han var blitt trukket da han sluttet i Forsvaret i november Det ble imidlertid forlangt at han betalte dette tilbake igjen da han begynte i ny stilling i januar at det er underlig at det ikke kan legges til grunn et noe mer fleksibelt skjønn i slike saker, når man ser hvor slepphendt Stortinget selv er til å overholde regelverket. Ankemotparten, Statens Pensjonskasse, har i oversendelsesbrevet lagt ned påstand om at det påankede vedtak stadfestes og har anført: " Vervet personell fikk selvstendig rett til medlemskap i Statens Pensjonskasse først fra De som gikk direkte over til ny medlemsberettiget stilling, fikk medregnet perioden de arbeidet som vervet personell. I vedkommendes situasjon var imidlertid dette ikke reelt da han ikke var medlem rett etter perioden som vervet. Tjenesten som grenader ble avsluttet , og han fikk ny medlemsberettiget stilling først fra Det var et ufravikelig vilkår at det måtte være direkte overgang mellom grenader og annen medlemspliktig stilling for å få tiden med i opptjeningen. Forvaltningspraksis på dette omradet har vært ensrettet, det må ha vært en direkte overgang. Etter det vi forstar var først vervet og kontrakten var for et bestemt tidsrom. Han skriver at kontrakten løp opprinnelig i tre år, men ble forlenget med ett år. Han fikk sommeren 1974 inntrykk av at det ikke var anledning til å søke om fornyet kontrakt og bestemte seg for å avslutte arbeidsforholdet ved kontraktens utløp I desember 1974 hadde han ingen arbeidskontrakt med Luftforsvaret. I løpet av desember 1974 ble han kontaktet av arbeidsgiver da det ville komme endringer i organiseringen, Y skulle overta. Fra begynte han i Forsvaret på ny kontrakt. Samtidig med dette søkte han Forsvarets befalskole. Han begynte ved Forsvarets befalskole og ble medlem i Statens Pensjonskasse fra samme dato. Da det var direkte overgang fra vervet i Luftforsvaret med arbeidssted Z, har han fått med tiden til i sin opptjening hos oss.

4 Anke nr. 09/ Trekk av premie og rapportering til oss er arbeidsgivers ansvar. Fra arbeidsgiver blir det overført et beløp som tilsvarer 2 % av lønnsmassen. Det er ikke mulighet for oss å fange opp hvert enkelt individ. I november 1974 fikk tilbakebetalt premien da han ikke hadde rett til medlemskap fra Dersom dette feilaktig i ettertid har blitt tilbakebetalt igjen, er dette en sak mellom han og arbeidsgiver. Han har fått medlemskap fra og premieinnbetalingen skulle fra samme dato ha vert korrekt. Etter dette nedlegger Statens Pensjonskasse slik påstand: Statens Pensjonskasses vedtak av stadfestes." RETTENS BEMERKNINGER Det spørsmål retten skal ta stilling til, er om tjenestetiden i perioden 1. november november 1974 skal medregnes i opptjeningstiden hos Statens Pensjonskasse. Retten er kommet til samme resultat som ankemotparten, og vil bemerke: Medlemsberettigede stillinger - generelt Sentralt i saken er hvilke stillinger som har gitt rett til medlemskap i Statens Pensjonskasse. Reglene om hvilke stillinger som gir rett til medlemskap har vært endret flere ganger. Retten finner det innledningsvis hensiktsmessig å redegjøre noe for gjeldende rett på det tidspunktet hadde sin tjenestegjøring, samt historikken for de regelendringene får relevans for vurderingen av den nærværende sak. Lov av 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse har regler om medlemskap i kapitel II. Frem til 1. januar 1977 var det etter dagjeldende lovs 6 kun statsstillinger som var opprettet av eller etter fullmakt fra Stortinget og som var innført på et av statens lønnsregulativer eller som hadde fått spesiell lønnsfastsetting, som generelt var innlemmet med medlemskap i Statens Pensjonskasse. Midlertidig innehaver av innlemmet stilling fikk også rett til medlemskap. Det går frem av Ot. prp. nr 73 ( ) at praktiseringen av regelverket om medlemskap førte til at en gruppe engasjerte og kortidstilsatte i statstjeneste falt utenfor pensjonsordningen. Dette gjaldt særlig arbeidstakere som var lønnet som ekstrahjelp og en del arbeidstakere hvor lønningene var utgiftsført på andre poster enn rene lønnsposter i statsbudsjettet. Etter initiativ fra statens ansatteorganisasjoner ble det ved lov av 8. juni 1979 nr 54, vedtatt endringer blant annet i reglene om medlemskap i Statens Pensjonskasse. Etter loveendringen hadde samtlige engasjerte og kortidstilsatte i staten pliktig medlemskap i Pensjonskassen, uavhengig av hvordan stillingen ble finansiert over statsbudsjettet.

5 Anke nr. 09/ Medlemsberettiget stilling - konkret Retten må ta stilling til om hadde en medlemspliktig stilling. Det er ingen dokumentasjon i saken som entydig avgjør spørsmålet om han var ansatt i en medlemspliktig stilling. Han var ansatt som grenader. Opprinnelig på en tre års kontrakt, som deretter ble utvidet med ytterligere ett år. Selve arbeidskontrakten er ikke blant sakens dokumenter. Ankemotparten har opplyst at stillingsbetegnelsen "grenader" ikke i seg selv har vært gjenstand for særskilte innlemmingsvedtak fra Stortinget. Retten legger disse opplysningene til grunn. For at stillingen da skal ha vært medlemsberettiget må den være opprettet av eller etter fullmakt fra Stortinget og være innført på et av statens lønnsregulativer eller ha fått en spesiell lønnsfastsetting. Alternativt kan ha vært å anse som midlertidig ansatt i en slik stilling. Saken inneholder lite dokumentasjon vedrørende dette spørsmålet, og må avgjøres på bakgrunn av en helhetsvurdering av de bevismomentene som foreligger. Det forhold at var ansatt på en tidsbestemt kontrakt kan, med kjennskap til den pågående offentlige diskusjonen på den aktuelle tiden, jf. Ot. prp. nr 73 ( ), tale for at stillingen ikke var medlemspliktig. Stortinget fattet 27. juli 1949 vedtak der punkt 3 lyder slik: "3. At de midlertidige tjenestemenn som ikke blir medlemmer i en av statens pensjonskasser fra 1. februar 1949 bare kan få utbetalt nettolønn, men slik at de kan få utbetalt differansen mellom nettolønnen og bruttolønnen når de slutter i statens tjeneste. Såfremt de går over i fastere statsstilling med medlemskap i Statens Pensjonskasse, skal dog differansen mellom bruttolønn og nettolønn ikke utbetales, men beløpet overføres til vedkommende pensjonskasse og betraktes som vanlig pensjonsinnskudd for det foreløpne tidsrom. Disse gjelder ikke for kortvarige vikariater, tilfeldig assistanse o.l. slik at lønnen i disse tilfelle fortsatt kan fastsettes til et lavere beløp enn den regulativmessige nettogrunnlønn for tilsvarende faste stillinger." Dette samsvarer med retningslinjene som er inntatt i Statens Pensjonskasses rundskriv E 1964 side 2 nest siste avsnitt. Statens Pensjonskasse har fremlagt et brev fra pensjonskassen til en person som tidligere var ansatt som matros i Sjøforsvaret, på en tidsbestemt kontrakt på tre år. Det går frem av brevet et sitat fra personens arbeidskontrakt som tilsvarer den overfor siterte passus fra Stortingets vedtak av 27. juli 1949 og som er inntatt i Statens Pensjonskasses rundskriv E har opplyst at da han sluttet som grenader i november 1974, fikk han utbetalt den sum som tilsvarte det pensjonsinnskuddet som han hadde blitt trukket i arbeidsperioden. Dette er i samsvar med det som uttales i Stortingets vedtak av 27. juli 1949, pensjonskassens rundskriv og den passus som er inntatt i matrosens arbeidskontrakt. Det må legges til grunn at stillingen som grenader ikke var omfattet av særskilt vedtak av Stortinget om innlemming i Statens Pensjonskasse.

6 Anke nr. 09/ For retten er det forhold at fikk utbetalt differansen i sin lønn som tilsvarte pensjonsinnskuddet da han sluttet i Forsvaret 30. november 1974, et avgjørende bevismoment som sannsynliggjør at ikke var ansatt i en innlemmet stilling som gav rett til medlemskap i Statens Pensjonskasse. I tillegg kommer momenter som at stillingen i utgangspunktet var en tidsbegrenset stilling. Overgang til medlemsberettiget stilling Det neste spørsmålet er om har krav på å få godskrevet sin opptjening i perioden 1. november november 1974, ved at han senere har gått over i fastere statsstilling. Retten legger til grunn at var uten kontrakt med Luftforsvaret i tiden 1. desember til 31. desember Han begynte på kontrakt som vervet i tiden 1. januar 1975, og arbeidet til 14. september Den 15. september 1975 startet på Forsvarets befalskole, som var en medlemsberettiget stilling i har fått godskrevet tiden fra 1. januar til 14. september 1975 av pensjonskassen selv om han på dette tidspunktet ikke arbeidet i en medlemsberettiget stilling, fordi det var en direkte overgang til befalskolen, som var en medlemsberettiget stilling. Stortingets vedtak av 28. april 1952 behandler spørsmålet om adgang til å medregne pensjonsopptjening for tidligere arbeidsforhold. Av vedtaket går det blant annet frem: "I medhold av lov om Statens Pensjonskasse av 28. juli , 4.ledd, jfr. 19, 3.ledd bestemmes: Midlertidige tjenestemenn som etter 1. februar 1949 har fått utbetalt nettolønn i henhold til de bestemmelser som er gitt i stortingsvedtak av 27. juli 1949, pkt. 3 skal få den midlertidige tjeneste regnet med i sin pensjonsansiennitet, selv om tjenesten har foregått i stilling som ikke er innlemmet i Pensjonskassen når differansen mellom brutto- og nettolønn blir overført til Kassen ved medlemmets umiddelbare overgang til stilling med plikt til medlemskap." Det går frem av Statens Pensjonskasses rundskriv E 1964 at dersom arbeidstakeren "går over" i en fastere statsstilling, kan opptjeningstiden medregnes. Etter rettens syn har i dette tilfellet ikke umiddelbart gått over i en fastere statsstilling, siden det har vært en periode i desember 1974 der han var uten et arbeidsforhold til Luftforsvaret. Statens Pensjonskasse har opplyst at forvaltningspraksis har vært entydig på at det har vært krevet en direkte overgang. Retten merker seg ankemotpartens opplysninger om at kravet har vært praktisert strengt. En slik praktisering har også etter rettens syn støtte i Stortingets vedtak, der det uttales at det kreves "umiddelbar overgang" i stilling. kan etter dette ikke få medregnet sin tidligere ansiennitet i opptjeningen, da han ikke hadde direkte overgang til medlemsberettiget stilling. Tilbakebetaling av pensjonsinnskudd har opplyst at han ved gjenansettelse i Luftforsvaret fra 1. januar 1975, fikk krav om å betale tilbake det pensjonsinnskuddet han fikk utbetalt ved kontraktsslutt den 30. november

7 Anke nr. 09/ Forholdene rundt hva som har skjedd er lite opplyst, og det er ikke fremlagt dokumentasjon vedrørende forholdet. Retten legger imidlertid til grunn at Statens Pensjonskasse under enhver omstendighet ikke kan være bundet dersom en arbeidsgiver feilaktig skulle ha uttalt at en stilling er medlemsberettiget eller har foretatt handlinger vedrørende pensjonsinnskudd som ikke var korrekte i forhold til regelverket. Dette må eventuelt være noe den aktuelle arbeidsgiver må svare for. Spørsmålet om medlemskap i Statens Pensjonskasse må avgjøres selvstendig på bakgrunn av de relevante reglene som gjaldt i det aktuelle tidsrommet. Pensjonskassens saksbehandling Retten vil avslutningsvis bemerke at Statens Pensjonskasse sitt vedtak av 11. desember 2008, etter rettens syn ikke kan anses å tilfredsstille forvaltningslovens regler om begrunnelse for vedtak. Etter forvaltningslovens 25 første ledd skal det vises til de regler som avgjørelsen bygger på. Retten kan ikke se at dette gjøres i vedtaket, eller i sakens senere behandling. De sentrale lovbestemmelser som saken skal behandles ut ifra er ikke nevnt. Endringslover er nevnt, men ikke vist til på en etterprøvbar måte. Dette vanskeliggjør arbeidet med og ettergå pensjonskassens rettsanvendelse. Særlig vanskelig blir det for den private part,. Det er imidlertid ikke grunn til å regne med at de manglende regelhenvisningene har virket inn på vedtakets innhold. Etter rettens syn er Statens Pensjonskasse sitt vedtak av 11. desember 2008 korrekt. Selv om det skulle lide av saksbehandlingsfeil er vedtaket å anse som gyldig, jf. forvaltningsloven 41. bør for øvrig etter rettens syn få informasjon fra Statens Pensjonskasse om muligheten for å søke om pensjon fra statskassen på billighetsgrunnlag, jf. reglene i Statens personalhåndbok punkt 5.8. Anken har etter dette ikke ført fram. Det påankede vedtaket stadfestes.

8 Anke nr. 09/ S L U T N I N G: Vedtak av 11. desember 2008 fra Statens Pensjonskasse om avslag på krav om medregning av tjenestetid fra som opptjeningstid, stadfestes. Christer Gangsø (sign.) Finn Gjone (sign.) Bekreftes for rettens administrator Liv Kari Rasmussen etter fullmakt