Milliardverdier for samfunnet med e-faktura

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 1/2012 Fredag 6. januar 1. Milliardverdier for samfunnet med e-faktura 2. Skaper problemer for effektiv kommune-drift 3. Mer kunnskap skal gi bedre etterlevelse 4. Bevisst eller ubevisst ulovlig anbudssamarbeid? 5. Nær annankvar protokoll i strid med reglane 6. E-handelsrekord, straffegebyr og kontrakter 7. Toppledere inn for mer og bedre OPS 8. Verknadsanalyse av samarbeid med private Milliardverdier for samfunnet med e-faktura Et pålegg om innføring av elektronisk faktura i kommunal sektor basert på EHF-formatet (Elektronisk Handelsformat) har en netto nåverdi på nær 1,4 milliarder kroner. Det fremgår av en nylig gjennomført samfunnsøkonomisk analyse. Så vel kommunal sektor som dens leverandører vil komme positivt ut ved gjennomføring av et slikt pålegg. Etter planen skal et slikt pålegg gjelde fra 1. juli Nettoverdien av innføring av e-faktura i staten er beregnet til 1,9 mrd. Metier AS har på oppdrag fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av innføring av elektronisk faktura for kommunal sektor. Arbeidet er gjort i perioden fra medio mai til primo november Den samfunnsøkonomiske analysen er gjennomført som en nytte- og kostnadsanalyse. Det er også gjort en vurdering av de ikke-prissatte effekter, fordelingsvirkninger, sensitivitetsanalyse ved endring av forutsetninger og realopsjoner med samlet sett positive virkninger. Uttrykket ekte elektronisk fakturabehandling er benyttet om fakturaer som leverandører utsteder/sender elektronisk og hvor kommuner/fylkeskommuner deretter mottar og behandler elektronisk. Et pålegg til alle kommuner og fylkeskommuner om å benytte ekte elektronisk faktura på standardformatet Elektronisk handelsformat (EHF) for alle inngående fakturaer har høyest netto nåverdi på NOK 1,39 mrd., tett fulgt av alternativet uten bruk av EHF med NOK 1,34 mrd. Vurdert på bakgrunn av de prissatte virkningene og isolert sett for kommunal sektor, er det svært lønnsomt å gå over til ekte elektronisk fakturabehandling, heter det. Anbefalinger På bakgrunn av analysen gis følgende anbefalinger og konklusjoner i rapporten: 1

2 Det anbefales innført ekte elektronisk fakturabehandling i kommunal sektor. Det er for kommunal sektor isolert sett lønnsomt å ta i bruk ekte elektronisk fakturabehandling. Det er tvilsomt om tiltaket er lønnsomt for de aller minste kommunene. Det bør vurderes fellesløsninger for små kommuner, f.eks. samarbeid interkommunalt, regionalt eller landsdekkende. Leverandørene samlet sett har store positive nytteeffekter ved innføring av ekte elektronisk fakturabehandling, men også høye samlede investeringskostnader da antallet leverandører til kommunal sektor er svært stort. De største leverandørene vil ha høy positiv lønnsomhet av tiltaket. De minste leverandørene med lavt fakturavolum vil ikke kunne forsvare økonomisk å investere i egen efaktura - løsning, men kan benytte rimelige web-portal løsninger. Samlet sett vil derfor leverandørsiden komme positivt ut. Samlet for både kommunal sektor og leverandørsiden vil en innføring av elektronisk faktura ha en positiv netto nåverdi. Det anbefales innført ett standardformat for ekte elektronisk faktura. Analysen tilsier at alternativet «pålegg til alle kommuner og fylkeskommuner om å benytte ekte elektronisk faktura på standardformatet EHF (for alle inngående fakturaer)» bør legges til grunn for innføring av elektronisk fakturabehandling i kommunal sektor. Tidspunktet for når pålegget skal tre i kraft, bør vurderes. FAD har samtidig oppdatert nytteverdien av innføring av e-faktura i staten. Netto nåverdi for prissatte virkninger er på om lag 1,9 mrd kroner. Nåverdien er positiv for næringsliv, staten og helseforetakene. I tillegg til den positive netto nåverdien kommer de ikke prissatte virkningene som også er positive, heter det i FAD-rapporten. Skaper problemer for effektiv kommune-drift Anskaffelsesregelverket er i en del tilfeller til hinder for rasjonell organisering av kommunens virksomhet. Effekten av EØS-avtalens regler om offentlige anskaffelser forsterkes ved at Norge har valgt å gjøre anskaffelsesdirektivets regler gjeldende også for tjenester som ikke omfattes av EØS-avtalen og for langt flere anskaffelser enn de som omfattes av EØS-avtalen, heter det i et brev fra KS. Dette kommer bl.a. av at terskelverdien er langt lavere i Norge enn det som følger av EØS-avtalen, ifølge KS. Utgangspunktet i KS-brevet til Europautredningen ved Senter for europarett er behovet for å organisere den kommunale tjenesteproduksjonen mest mulig effektivt, og til friheten til å foreta slike valg. EU-domstolen har i Stadtreinigung Hamburg-dommen (C- 480/06) poengtert at EU-retten ikke inneholder noe krav om en bestemt rettslig organisering av offentlig samarbeid når felles offentlige oppgaver skal ivaretas. Et slikt samarbeid, fremgår det av samme dom, utfordrer ikke det primære målet for anskaffelsesreglene. Samtidig har EU-domstolen etablert den utvidede egenregi-løsningen, det vil si at en offentlig oppdragsgiver kan samarbeide med et rettssubjekt utenfor seg selv uten å gå via konkurranse først. Forutsetningen er at oppdragsgiveren selv har like stor kontroll over samarbeidspartneren som over egen organisasjon (kontrollkriteriet), i tillegg til at det aller, aller meste av omsetningen dreier seg om å betjene den offentlige 2

3 oppdragsgiveren (omsetningskriteriet). Hvis privat kapital er i bildet, må anskaffelsesreglene imidlertid følges. Utvidet egenregi-begrep Det utvidede egenregi-begrepet og EU-domstolens poengteringer i den nevnte dommen etterlater en rekke uløste spørsmål om når og hva slags interkommunalt samarbeid går an uten å måtte følge anskaffelsesregelverket. Et eksempel er etablering av næringsutviklingsselskap, der et samarbeid med private ofte er en forutsetning for at selskapet skal lykkes. Deler av eksistensgrunnlaget for et slikt selskap er tildeling av oppgaver fra kommunene, heter det i KS-brevet. Anskaffelsesregelverket er imidlertid til hinder for at begge formål kan ivaretas samtidig. Kontrollkriteriet skaper utfordringer ved at det begrenser for tildeling til datterselskap, og omsetningskriteriet representerer en utfordring ved salg til andre kommuner. Ofte er en kommune interessert i å kjøpe tjenester av et offentlig eid selskap nettopp fordi dette har kompetanse eller interne verdier som er viktige. Omsetningskravet er også til hinder for at et selskap som utfører oppdrag i utvidet egenregi kan delta i konkurranse om oppdrag for andre kommuner når oppdraget har et visst oppdrag. Vertskommunesamarbeid Mange kommuner inngår såkalt vertskommunesamarbeid, det vil si at en kommune påtar seg en tjenesteproduksjon for seg selv og en eller flere samarbeidskommuner. Utfordringen er at et slikt samarbeid neppe oppfyller kontrollkravet, fordi en kommune kan vanskelig sies å ha kontroll over en annen kommune. I slike tilfeller er det ikke aktuelt å legge ut tjenestene i markedet. I noen tilfeller ønsker en kommune å kjøpe sykehjemsplass i nabokommunen, fordi det er ledige plasser der. Dette kan, mener KS, neppe skje uten anbudskonkurranse, men det gir liten mening at slike kjøp ikke skal være mulig. Dette er ikke en konsekvens av EØS-avtalen, men av at Norge har overimplementert regelverket på området som ikke er omfattet av avtalen, heter det. - Med samhandlingsreformen blir det ytterligere utfordringer knyttet til de ovenstående problemstillingene, konkluderer KS. Problemstillingen knyttet til anskaffelsesregelverket er nevnt i prp 91 L pkt Proposisjonen gir ingen løsning på problemstillingene skissert foran. Kamp mot sosial dumping Mer kunnskap skal gi bedre etterlevelse Hovedutfordringene er i stor grad knytter seg til manglende etterlevelse og håndheving av regelverket. Det slår en partssammensatt gruppe fast i sin vurdering av situasjonen når det gjelder sosial dumping i forbindelse med offentlige kontrakter. I sin rapport understreker gruppen behovet for mer kunnskap hos oppdragsgiverne og arbeidstakere. I tillegg må Arbeidstilsynet fortsatt ha sin oppmerksomhet rettet mot sosial dumping i tilknytning til offentlig sektor, heter det. Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd besluttet i mars 2011 å nedsette en partssammensatt arbeidsgruppe for å vurdere tiltak mot sosial dumping og andre 3

4 regelbrudd knyttet til offentlig sektors kjøp av tjenester fra private virksomheter. Gruppen har vært ledet av statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeidsdepartementet. Og hovedkonklusjonen fra gruppen, som leverte sin innstilling i desember, er at det er behov for mer oppmerksomhet og kunnskap: - Arbeidsdepartementets kartlegging av departementenes og underliggende etaters bruk av tjenester som presenteres i denne rapporten, tyder på at oppmerksomheten og kunnskapen om, og dermed håndhevingen av forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, er utilfredsstillende i deler av statlig sektor, heter det. Det er arbeidsgruppens vurdering at hovedutfordringene i stor grad knytter seg til manglende etterlevelse og håndheving av regelverket. Bedre kontrollrutiner Foreløpige funn fra et FoU-prosjekt i KS regi tyder for øvrig på at det er et potensial for å få på plass bedre kontrollrutiner i oppfølgingsfasen av tjenesteanskaffelser, for å kunne fange opp uregelmessigheter og kontraktsbrudd. Det fremgår av innstillingen fra gruppen at selv om de offentlige oppdragsgiverne ofte har stilt krav om at lønns- og arbeidsvilkårene må være i tråd med kravene i forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, er dette, når vi ser bort fra helseforetakene, sjelden konkretisert nærmere. I liten grad har det vært systemer for å sjekke at kravene faktisk er fulgt opp av oppdragstakerne. Tilbakemeldingene tyder også på at det i liten grad er foretatt noen risikovurdering av virksomhetene og bransjene, slik det er lagt opp til i forskriften, og på at de offentlige oppdragsgiverne har vært tilbakeholdne med å sanksjonere brudd. Tiltak Gruppen foreslår etter dette følgende tiltak: Bransjespesifikke veiledninger. Bedre veiledning og kunnskap om hvordan reglene om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter skal forstås og følges opp, vil være svært viktig for å sikre bedre etterlevelse. Tilsyn og sanksjoner. Det er viktig at Arbeidstilsynet fortsatt holder fokus på sosial dumping også i tilknytning til offentlig sektor. Oppdragsgiveres kontraktsoppfølgingsansvar. Det er sentralt at offentlige oppdragsgivere skoleres bedre i hvordan de selv kan følge opp og sanksjonere brudd på kontraktskravene. Økt kunnskap hos arbeidstakerne. I tillegg til at myndighetene bidrar med informasjon om regelverket og fører tilsyn med at det overholdes, må arbeidstakerorganisasjonene arbeide aktivt med å gi informasjon og hjelp til håndheving av egne rettigheter. Bransjevist samarbeid konferanser og informasjonskampanjer. Regelmessig kartlegging. Bevisst eller ubevisst ulovlig anbudssamarbeid? De to selskapene slapp med tiendeparten av det gebyret som Konkurransetilsynet hadde ilagt dem for å ha drevet ulovlig anbudssamarbeid. Det fremgår av en dom i Frostating lagmannsrett. Aktørene har nok opptrådt uaktsomt, konstaterer retten, som ikke fant bevis nok for å kunne fastslå om de hadde opptrådt forsettlig. Men her var domstolene ikke enige: Tingretten kom 4

5 først til motsatt konklusjon av lagmannsretten, og mente det dreide seg om forsettlig handlemåte. Konkurransetilsynet vedtok i juli 2009 å ilegge to selskap, Grunnarbeid AS og Gran & Ekran AS, gebyr på henholdsvis fem millioner og to millioner kroner for å ha drevet ulovlig samarbeid i forbindelse med en anbudskonkurranse i regi av Steinkjer kommune. Konkurransetilsynet la til grunn at overtredelsen av konkurranseloven hadde skjedd forsettlig.de to entreprenørene aksepterte ikke gebyret og tok derfor ut søksmål mot staten med påstand om at vedtaket var ugyldig. I juni 2010 ga Sør-Trøndelag tingrett staten fullt medhold og opprettholdt gebyret i sin helhet. Anke Entreprenørene anket så denne dommen inn for Frostating lagmannsrett. Også lagmannsretten har kommet til at entreprenørene har samarbeidet ulovlig, men gebyrene lagmannsretten ilegger entreprenørene er imidlertid lavere: Henholdsvis og kroner. Det er i hovedsak enighet mellom de to rettsinstansene om hva som skjedde i kommunikasjonen mellom de to selskapene rett før tilbudene skulle leveres. De utvekslet betongpriser, maskinpriser og fremdriftsplaner, samtidig som det ene selskapet ble kjent med et forbehold i det andre selskapets tilbud. I det andre selskapets tilbud forelå intet forbehold, noe konkurrenten var klar over. - De to selskapene hadde tilnærmet fullstendig oversikt over eller mulighet til å skaffe seg oversikt over grunnlaget for det annet selskaps tilbud til kommunen, skriver lagmannsretten. Samhandlingen var egnet til å ha den virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen. Ikke tilstrekkelig bevis Imidlertid har ikke retten funnet tilstrekkelig bevis for at det dreide seg om en forsettlig konspirasjon mellom de to selskapene, slik Konkurransetilsynet påstår og tingretten i det vesentlige sluttet seg til. Blant annet fester retten lit til forklaringer som handlet på vegne av de to selskapene om at disse trodde at det var legitimt å utveksle omfattende opplysninger om priser, som det kunne være relevant å gi til det annet selskap ved gjensidig tilbud om underentreprise. Likeledes festet lagmannsretten lit til forklaringer om at en del materiale ble oversendt ved et hendelig uhell, og at mottakeren av dette materialet ikke gjorde seg kjent med materialet. Dersom de to selskapene hadde hatt til hensikt å føre kommunen bak lyset, ville de neppe, fremholder retten, ha levert inn tilbud som nokså enkelt kunne avsløres som resultat av samarbeid. Det foreligger heller ikke opplysninger som gir grunnlag for at de kunne utelukke at også flere selskaper ville gi tilbud til kommunen. Lagmannsretten legger også vekt på at selskapene ikke hadde noen omfattende forhistorie som samarbeidende. Men uaktsomhet var det: De sentrale aktørene i de to selskapene burde ha handlet annerledes for å unngå en omfattende gjensidig kunnskapsutveksling av betydning for prissettingen i de to tilbudene som ble gitt til kommunene, påpeker Frostating lagmannsrett. 5

6 Nær annankvar protokoll i strid med reglane I 22 av 47 tilfelle det vil seie nær halvparten fann Riksrevisjonen at protokollane for kjøp mellom og kroner ikkje hadde den naudsynte informasjonen. Etter regelverket for offentlege innkjøp er det protokollplikt for slike kjøp for å sikre at ein kan gå etter og sjå om alt er gjort rett. Like vilkår og bruk av tevling skal òg dokumenterast i protokollane. Men det regionale apparatet til Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) lukkast ikkje i å etterleve regelverket godt nok i 2010, slik Riksrevisjonens er det. Riksrevisjonen la sist haust fram for Stortinget Dokument 1 ( ) Rapport frå Riksrevisjonen om den årlege revisjonen og kontrollen for budsjettåret Rapporten vert no drøfta i Kontroll- og konstitusjonsnemnda i Stortinget. Fristen for å kome med tilråding er 6. mars. Når Riksrevisjonen rettar søkjeljoset mot Bufetat og praktisering av innkjøpsregelverket, er kjøp av private og ideelle barnevernsplassar halde utanfor. I rapporten skriv Riksrevisjonen mellom anna at han er kritisk til den store svikten som er avdekt i innkjøpsprosessane i Bufetat. Trass utvikling av lokal innkjøpspolitikk og innskjerping av interne rutinar, vert det gjennomførd innkjøp som er i strid med regelverket, heiter det. Det er, slik Riksrevisjonen ser det, uheldig at ei stor, landsdekkjande verksemd ikkje i større grad greier å samordne og følgje opp innkjøp nasjonalt og regionalt. Internkontroll og styringsdialog Departementet lovar å følgje opp arbeidet med å betre tilhøva. Det skal gjerast i styringsdialogen departementet har med direktoratet. Riksrevisjonen skriv òg at internkontrollen i direktoratet berre som unntak avdekkjer svikt i innkjøpsprosessane. På intranettet til Bufetat vert det informert om nasjonale rammeavtaler, skriv Riksrevisjonen i rapporten sin, men det er korkje etablert sentrale eller regionale rutinar som sikrar at rammeavtalene vert nytta. Revisjonen syner kjøp av varer og tenester utanfor rammeavtalene der kjøp på desse avtalane skulle vert nytta. Like eins har ikkje tenestegreina fått rabattar i tråd med vilkåra i avtalane, det har vore gjort avrop på rammeavtalar som ikkje lengre gjeld, og avrop på varer og tenester som ikkje er med i rammeavtalen. Mangelfulle kontrollar Revisjonen syner mellom anna at kontrollen som regionane i Bufetat gjer med etterlevinga av regelverket, er mangelfull. Berre to regionar tek stikkprøve-kontrollar, og gjennomførde kontrollar utan påviste feil vert ikkje dokumenterte. For at direktoratet skal ha kontroll med etterlevinga av regelverket, skal regionane mellom anna sende inn ei sjekkliste ved årsavslutninga. Revisjonen av sjekklistene, heiter det, synte at dei fire regionane som har svart på sjekkelista, seier at innkjøp ikkje er gjennomførde i tråd med reglane og innkjøpspolitikken i Bufetat. I 22 av 47 tilfelle fant ikkje Riksrevisjonen dokumentasjon (protokoll) som inneheld naudsynt informasjon når det gjeld innkjøp mellom og kroner. Det er òg gjennomførd direktekjøp utan tevling i marknaden, held Riksrevisjonen fram, og avtale eller kontrakt med leverandøren mangla i 13 av 47 tilfelle. Når det gjeld kjøp over kroner, gjer einingane i regionane sjeldan slike kjøp. Men Riksrevisjonen peikar på at det ein treng å kjøpe inn, i liten grad er samordna innanfor regionane og at det berre sjeldan vert gjort regionale rammeavtalar. 6

7 Aktuelt i kortform om offentlige innkjøp E-handelsrekord, straffegebyr og kontrakter Den statlige Ehandelsplattformen satte rekord sent i fjoråret, Ålesund kommune pådro seg et overtredelsesgebyr, og Maskinentreprenørnes Forbund rapporterer om kraftig økning i antall anleggskontrakter i Helse Sør-Øst anket tingrettsavgjørelse om en kontraktstildeling, men nådde ikke fram i lagmannsretten. Et nytt nettsted for erfaringsutveksling når det gjelder bærekraftige innkjøp, er etablert, og EU-kommisjonen innfører nye terskelverdier, men dette gjelder ennå ikke for Norge. I Sverige er det kommet en rapport om verdien for det offentlige av grensekryssende handel. Ny rekord for Ehandelsplattformen For første gang har omsetningen på den statlige Ehandelsplattformen i løpet av en måned krøpet over seks hundre millioner kroner. Det skjedde i november i fjor i og med at omsetningen i den måneden ble 660 millioner kroner. 151 offentlige virksomheter er nå tilknyttet Ehandelsplattformen. I november året før var det 99. Dette er strålende. Det er tungt arbeid å forandre hvordan det offentlige jobber. Flere brukere av plattformen og økt omsetning viser at den berømte snøballen har begynt å rulle, sa direktør Hans Christian Holte i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) i en kommentar kroner i gebyr til Ålesund kommune Ålesund kommune ble i desember 2011 ilagt et gebyr på kroner for å ha foretatt en ulovlig direkte anskaffelse. KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) fant at unntaket for forsknings- og utviklingstjenester ikke var anvendelig. Klagenemnda mener at Ålesund kommune har opptrådt grovt uaktsomt ved at anskaffelsen ikke var kunngjort i henhold til regelverket, sier direktør for offentlige anskaffelser, Anneline Vingsgård. Gebyrets størrelse utgjør rundt 10 prosent av anskaffelsens verdi. Kraftig økning i anleggsmarkedet Antallet inngåtte kontrakter har økt kraftig i løpet av 2011, og spesielt i første halvår, melder Maskinentreprenørenes Forbund (MEF). Brutt ned på et lavere nivå går det klart fram av en undersøkelse forbundet har gjennomført, at antallet kontrakter også måned for måned ligger godt over tilsvarende i de tre foregående årene. Konkurransen i markedet har likevel holdt seg godt: Antallet tilbydere i gjennomsnitt redusert med én per kontrakt fra 4,6 i 2010 til 3,6 i Verdien av kontraktene i 2011 økte måned for måned, med unntak av april Og totalverdien for hele fjoråret er så å si doblet 6,3 milliarder kroner i 2010 verdien i 2011 (ultimo oktober) lyder på 12,1 milliarder kroner. Det er Statens vegvesen som er MEF-bedriftenes hovedkunde. 7

8 Anke fra Helse Sør-Øst avvist Eidsivating lagmannsrett avviste rett før jul en anke fra Helse Sør-Øst i forbindelse med en tvist om lovligheten av en tildelingsbeslutning. Bakgrunnen var en åpen anbudskonkurranse som ble kunngjort i mars 2010 om å inngå en rammeavtale for levering av utstyr for søvn- og respirasjonsbehandling. Leverandøren, Resmed Norway AS, fikk i sin tid medhold i tingretten i at tildelingen var ulovlig, det regionale helseforetaket anket avgjørelsen, men fikk ikke lagmannsretten med seg på å behandle anken. Nye terskelverdier i EU EU-kommisjonen har fastlagt nye terskelverdier for offentlige anskaffelser for perioden 1. januar 2012 til og med utløpet av Det innebærer ikke at Norge samtidig har fastsatt nye terskelverdier. Her må først EFTAs overvåkingsorgan (ESA) inn i bildet og beregne hva disse tersklene blir for Norge. Deretter må de innlemmes i EØS-avtalen, noe som betyr at EØS-komiteen må inn bildet. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil informere når Norge har fått nye terskelverdier. Nytt nettsted for bærekraftige innkjøp ICLEI har etablert et nytt nettsted for informasjon, erfaringsutveksling og nyheter knyttet til bærekraftige offentlige anskaffelser. Nettstedet er et ressurssenter, og ICLEI som står bak, er en internasjonalt nettverk for lokale myndigheter hvis formål bl.a. er å arbeide for bærekraftige innkjøp. Det er over 1200 lokale myndigheter som er medlem av ICLEI. Nettstedet finner du her. Svensk rapport om grenseløs handel Svenske Kommerskollegium har utarbeidet en rapport som viser hva åpne grenser betyr for offentlig sektor. Ved hjelp av eksempler fra en operasjonssal og et tunnelbaneprosjekt demonstreres hvordan pasienter, pendlere og skattebetalere drar nytte av åpne grenser og utenlandsk konkurranse. Anskaffelser innenfor EU er relativt åpne for foretak i land utenfor EU. Derimot har EUs foretak ikke de samme muligheter, fremgår det av omtalen av rapporten. Nå er det i etterhånd imidlertid kommet en revidert WTO-avtale som åpner for større balanse i nettopp det forholdet. Toppledere inn for mer og bedre OPS Den nye regjeringen må sette en markant dagsorden som fører til at vi kan få enda mer ut av det offentlig-private samarbeidet (OPS), oppfordrer fire toppledere i Danmark to fra næringslivet og to fra kommunal sektor i en avisartikkel. Oppfordringen retter seg inn mot de muligheter Danmark har til å påvirke de nye reglene for offentlige innkjøp gjennom at de snart skal overta formannskapet i EU. Likeledes ber de om en gjennomgåelse av hvordan regelverket praktiseres hjemme i Danmark. Bak avisartikkelen står lederne i Danske Regioner og Kommunernes Landsforening, som er søsterforeninger til KS her hjemme, og lederne i næringslivsorganisasjonene Dansk 8

9 Erhverv og Dansk Industri, nærmest tilsvarende Hovedorganisasjonen Virke og NHO. Det er med andre ord representanter for fire «tunge» aktører på så vel offentlig innkjøpsside som leverandørene som står fram sammen. Artikkelen tar sitt utgangspunkt i betydningen av et offentlig-privat samarbeid. De oppfordrer den nye regjeringen til å legge seg i selen dels for å skape bedre rammer for det offentlig-private samarbeidet, dels for å spre kunnskap om hvordan man best kan få nytte av et slikt samarbeid. Ikke ideologi De fire peker på at offentlig-privat samarbeid ikke er et spørsmål om ideologi, men et praktisk verktøy som sikrer løpende nytenkning og effektivisering av oppgavene. Et intelligent offentlig-privat samarbeid kan føre til nye tjenester og produkter innenfor velferdsteknologi, energioptimering, miljøteknologi osv., som kan eksporteres. Regjeringen blir minnet på at Danmark om ikke lenge skal overta formannsvervet i EU, og at den således får en nøkkelrolle i arbeidet med de nye reglene for offentlige innkjøp som EU-kommisjonen har satt i gang. En merkbar avbyråkratisering og modernisering av EUs regler, er kravet fra de fire lederne. Eksempelvis er det behov for at det blir skapt muligheter for en konstruktiv dialog med relevante leverandører både før konkurransen settes i gang og underveis i anskaffelsesprosessen. En tett dialog mellom partene skal sikre at den offentlige sektoren kan etterspørre de besteløsningene som markedet kan levere, og at partene sammen kan skape nye løsninger på de samfunnsutfordringene som vi står overfor, heter det i artikkelen. Urimelig situasjon Forfatterne av denne artikkelen har også ytterligere et budskap til den nye regjeringen. Det bør iverksettes en vurdering av hvorledes reglene for offentlige innkjøp praktiseres i Danmark. Den lange saksbehandlingstiden i klagesystemet for innkjøp, altfor mye detaljrytteri og for liten oppmerksomhet mot å få praksis til å fungere, skaper en urimelig situasjon for både den offentlige sektoren og de private virksomhetene. Vi skal dessuten sikre en fortsatt balansert bruk av sosiale og miljømessige hensyn i forbindelse med offentlige innkjøp, heter det. Verknadsanalyse av samarbeid med private Danske Udbudsrådet skal gjennom ein serie av analysar rette søkjeljoset mot kva verknadene av samarbeid mellom private og det offentlege. Første ute er hjelpemiddelområdet, der auken i talet på eldre fører me seg stigande press på kommuneøkonomien. Eit fleirtal av kommunane som er med i grunnlaget for analysen, peikar på at dei får innsparingar, same eller auka kvalitet og tenestenivå, og uendra tilhøve for medarbeidarane. Innovasjonsimpulsar kjem berre der det er stilt krav om utvikling av oppgåveløysinga. Det er Rambøll Management Consulting som har gjort analysen på oppdrag for Udbudsrådet, som er etablert av den danske regjeringa for å fremje tevling innanfor den offentlege sektoren. Rambølls analyse byggjer på eit notat frå Anvendt Kommunal 9

10 Forskning (AKF) med ulike parameter for måling av verknader. Udbudsrådet var oppdragsgjevar óg for AKF-notatet. Analysen av hjelpemiddelområdet er den første i ei rekkje slike analysar, som skal skaffe systematisk kunnskap om verknadene av samarbeid mellom offentleg og privat. Eit slikt samarbeid, heiter det, skal bidra til å betre kvaliteten og økonomien i den offentlege oppgåveløysninga, forutan at det skal skapast innovasjon. Auka press på økonomi Det er ei rekkje tilhøve i hjelpemiddelområdet som gjer det eigna for å gjere ein verknadsanalyse. Ikkje minst aukar talet på eldre, og det fører med seg ein auke i etterspurnaden etter hjelpemiddel. Då kjem det eit auka press på dei offentlege finansane, og kostnadsstyring vert derfor meir og meir viktig på dette området. I dag er det 18 danske kommunar som har tevlingsutsett drift og vedlikehald av hjelpemiddellagre. Ti av desse er med i undersøkinga som ligg til grunn for analysen. Det store fleirtalet av danske kommunar har ikkje skapt tevling i marknaden om denne oppgåva. Av undersøkingsresultatet går det fram at åtte av ti kommunar har ein nettovinst gjennom å leggje til rette for tevling om løysinga av oppgåva. Innsparingane ligg mellom ni og 40 prosent av driftskostnadene. Det same talet meiner at kvalitet- og tenestenivå har vorte betre eller det same etter tevlingsutsetjinga. Ingen har sagt at kvalitets- og tenestenivå er vorte dårlegare. Det er i første rekkje ein betre styring av hjelpemiddelområdet kommunane legg vekt på. Seks av ti kommunar seier at tilhøva for dei tilsette er uendra, ein kommune at tilhøva har vorte dårlegare og ein at dei er vorte betre. To kommunar svarar «veit ikkje». Krav om utvikling Det er berre der kommunane har stilte krav om utvikling av oppgåveløysinga, at dei ser innovasjonsverknader og overføring av kunnskap mellom kommunen og den private leverandøren, heiter det. Udbudsrådet oppmodar kommunane, med utgangspunkt i analysen frå Rambøll, i større grad enn no å lage tevling i marknaden om drift og vedlikehald av dei kommune hjelpemiddellagra. Så vidt mogeleg, heiter det, bør det gjerast tilbodstevlingar om dette på tvers av grensene mellom forvaltingsnivå og i forvaltingsnivået. Inspirasjon og gode røynsler bør søkjast hos kommunar som har røynsler frå å skape tevling om drifta. Inspirasjon kan hentast frå tevlingsunderlaga deira. Det bør nyttast funksjonskrav for å skape rom for utvikling og innovasjon i oppgåveløysninga, held Udbudsrådet fram i tilrådingane sine. Rådet har dessutan lagt fram ei rettleiing i korleis ein nyttar funksjonskrav. Også dette materialet er laga av Rambøll. 10