Et annet hovedmål var å styrke sykepleierkompetansen i tjenestene våre. Vi har nå 60 fagarbeidere under videreutdanning til sykepleiere.

Transkript

1 Dato: 9. april 2010 Byrådssak 298/10 Byrådet Kompetansesatsing i eldreomsorgen OVOR SARK Hva saken gjelder: Byrådet har både i sitt politiske grunnlagsdokument og i sin tiltredelseserklæring fremhevet behovet for å styrke kompetansen innen eldreomsorgen. Økt kompetanse hos de ansatte er et sentralt tiltak for å nå målet om å styrke rekrutteringen til tjenestene og gi bedre tjenester til brukerne. Det er også et viktig personalpolitisk tiltak der ansatte kan oppleve vekst og utvikling og gis nye karrieremuligheter i arbeidet sitt. I saken redegjøres det for de tiltak som er gjennomført innenfor byrådsavdelingen sitt kompetansebudsjett. I tillegg foregår det en stor etterutdanningsaktivitet i den enkelte resultatenhet. Hovedsatsingen har vært å gi ufaglærte fagarbeiderutdanning. Målet er å utdanne 800 ufaglærte til helsefagarbeidere innen Vi har allerede passert 200 og i løpet av våren er ytterligere 300 ferdig med teoridelen. Et annet hovedmål var å styrke sykepleierkompetansen i tjenestene våre. Vi har nå 60 fagarbeidere under videreutdanning til sykepleiere. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Politisk grunnlag for Bergensbyrådet av 28. september 2007 og byrådets tiltredelseserklæring av 29. oktober Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret tar redegjørelsen om kompetansesatsing i eldreomsorgen til orientering. Monica Mæland byrådsleder Christine B. Meyer byråd for helse og inkludering 1

2 Saksutredning: I det politiske grunnlagsdokumentet til byrådet står det bl.a. under overskriften "En trygg, verdig og innholdsrik alderdom" at byrådet vil bedre rekrutteringen, "blant annet gjennom heving av kompetansen for ufaglærte" og at byrådet vil "styrke ressursene og kompetansen innen eldreomsorgen". I dokumentet redegjøres det for de tiltak som i denne sammenheng er gjennomført. Utfordringen: En av de viktigste utfordringene i helse og sosialsektoren i årene som kommer er å sikre tilstrekkelig tilgang på helse- og sosialpersonell. Tilgang på arbeidskraft til helse og sosialsektoren kan sikres gjennom ulike tiltak. Rekrutterings- og omdømmeprosjekter kan sikre at ungdom i større grad velger yrkeskarrierer innenfor helse- og sosialsektoren. I den grad helse og sosialsektoren ikke klarer å rekruttere tilstrekkelig antall ferdig utdannet ungdom til sektoren, må kommunen selv ta ansvar for å styrke faglig kompetanse hos voksne ansatte medarbeidere i sektoren. Både omdømme- og rekrutteringsarbeid i ungdomsgruppen og etablering av voksenopplæringsprogrammer vil være langsiktige og prosessorienterte arbeider. Det siste tiåret er tallet på yngre brukere av hjemmetjenester nesten fordoblet og utgjør 1/3 av tjenestemottakerne. Sammen med veksten i tallet på eldre med sammensatte lidelser og alvorlig funksjonssvikt, vil pleie og omsorgstjenestene stå overfor store faglige og bemanningsmessige utfordringer. Utfordringene er knyttet til medisinske, helsemessige og sosiale problemer. De kapasitetsmessige og kompetansemessige utfordringene må sees i sammenheng og er to sider av samme sak. Kompetanseløftet 2015: I stortingsmelding nr. 25 ( ) ble det utarbeidet en ny kompetanse- og rekrutteringsplan, "Kompetanseløftet 2015" som skulle særlig ha fokus på omsorgstjenestene i den kommunale omsorgstjenesten. Planer skal gjelde fram til 2015 og inneholde strategier og tiltak som også skal møte de langsiktige demografiske utfordringene fram mot år Rekruttering av personell omhandler både kapasitet og kvalitet i tjenestene. Formålet med "Kompetanseløftet 2015" er knyttet til stortingsmeldingens strategi om kapasitetsvekst og kompetanseheving. "Kompetanseløftet 2015" omfatter også tiltak knyttet til videre- og etterutdanning for personell uten helse- og sosialutdanning. Tiltakene i "kompetanseløftet 2015": Aksjon helsefagarbeider Kvalifisering av personell Rekrutteringskampanje Øke andelen med høgskoleutdanning Desentraliserte høgskolestudier Fagskole Flink med folk i første rekke Forbedring av arbeidsmiljø Undervisningssykehjem Omsorg ved livets slutt og lindrende behandling Bergen kommune har stor aktivitet på samtlige punkter. 2

3 Bergen kommune - Oppfølging av "Kompetanseløftet 2015" Kompetansetiltakene som er igangsatt og driftet sentralt i BHI har i løpet av de siste årene økt i størrelse, omfang, kvalitet og ambisjon. Fra å utarbeide enkeltstående videreutdanningstiltak lages nå komplette kompetanseprogrammer med en tidshorisont over flere år for voksne medarbeidere i pleie- og omsorgssektoren. I tillegg er Byrådsavdeling for helse og inkludering aktiv samarbeidspartner ovenfor videregående skoler i kommunen. Byrådsavdeling for helse og inkludering er oppmerksom på at godt omdømme er et viktig moment når ungdom velger yrke/arbeidsgiver. Økt fokus på kompetanse på alle nivåer i pleie- og omsorgsektoren skyldes flere forhold: En for stor andel ufaglært arbeidskraft i pleie- og omsorgssektoren Behov for nyrekruttering pga. høy gjennomsnittsalder i medarbeiderstaben (avgang) og økt behov for tjenesteproduksjon Pleie- og omsorgssektoren klarer ikke rekruttere tilstrekkelig arbeidskraft gjennom skoleverket. Utviklingen med å etablere utdanningsprogrammer, som går over flere år, for voksne medarbeidere, startet for alvor i 2006/2007. På denne tiden inngikk Byrådsavdeling for helse og inkludering to store rammeavtaler (åpne anbudskonkurranser) for henholdsvis teoriundervisning i helsefagteori for ufaglærte som arbeidet i pleie- og omsorgssektoren og etablering av en 4-årig deltidssykepleieutdanning for fagarbeidere. Disse to store utdanningsprogrammene er nå inne i sitt tredje år, og programmene blir foredlet og utviklet videre i samarbeid med leverandørene og resultatenhetene. Et generelt høyere kompetansenivå i krevende tjenester kan medføre flere viktige endringer både for de involverte og for kommunen: Økt bruker- og pårørendetilfredshet Økt medarbeidertilfredshet Økt forutsigbarhet og kontinuitet i tjenesteproduksjonen Økt effektivitet Redusert sykefravær Det vil også være en utfordring å ta ut alle gevinster ved at organisasjonen samlet får et høyere kompetansenivå (arbeidstakere får andre arbeidsoppgaver tilpasset ny kompetanse, arbeidsrutiner endres pga. medarbeidernes kompetanse øker, osv.) Samhandlingsreformen vil også kreve økt kompetanse i kommunehelsetjenesten. De store kompetansetiltakene som er igangsatt de siste årene skal sikre at ufaglærte medarbeidere får fagbrev og fagarbeidere påbegynner profesjonsutdanning på høgskolenivå. Når samhandlingsreformen blir gjennomført, vil det også bli stilt krav til høyere utdanning for profesjonsutdanninger med 3-årig høgskoleutdanning. En internundersøkelse fra 2009 viste at i hjemmesykepleien er det 4 medarbeidere som har gjennomført et masterstudium, mens det i sykehjemmene kun er 3 medarbeidere som har gjennomført et slikt studium. Det er ingen med doktorgrad som arbeider i pleie- og omsorgssektoren. Utdanningsnivået i kommunehelsetjenesten er relativt lavt, dette kan være et problem når samhandling med spesialisthelsetjenesten er tema. Spesialisthelsetjenesten har betydelig større og bredere kompetanse. Det bør arbeides for at det innen pleie- og omsorgstjenestene etableres et masterprogram for medarbeidere. 3

4 Kompetanseprogrammet i Byrådsavdeling for helse og inkludering slik dette framstår pr : Kompetanseprogrammet i pleie og omsorgssektoren er i dag flere opplæringstiltak som til sammen gir et stort og omfattende tilbud til medarbeidere på ulike nivåer i organisasjonen vår. Det som startet som et ønske om å redusere antall ufaglærte i sektoren har vokst i ambisjon til å bli et mer komplett kompetanseprogram for sektoren. Kompetanseprogrammet gir flere tilbud til ufaglært arbeidskraft i tillegg til fagarbeiderkvalifisering. Fagskole for helsefag gir fagarbeidere anledning til å spesialisere seg ut ifra personlige ønsker/preferanser. Fagarbeidere som ønsker å begynne på høgskolestudier har fått anledning til det gjennom 4-årig deltidssykepleieutdanning. Videreutdanningsprogrammer (masterprogram) for sykepleiere er under forberedelse/arbeid. I dette kapittelet vil det bli gitt en litt mer omfattende beskrivelse av de ulike elementene i kompetanseprogrammet. Fra ufaglært til fagarbeider Bergen kommune ved Byrådsavdeling for helse og inkludering etablerte i 2007 Kompetanseprogrammet " Hovedmålsetting i kompetanseprogrammet er å heve samlet kompetanse i pleie- og omsorgssektoren vesentlig. Byrådsavdeling for helse og inkludering skal framstå som en kunnskapsorganisasjon. Våren 2007 la Byrådsavdeling for helse og inkludering ut et anbud på teoriundervisning for det nyetablerte helsearbeiderfaget. Målet var å gi 800 ufaglærte medarbeidere fagutdanning enten i det nye helsearbeiderfaget i en 4-årsperiode fra høsten 2007, eller som omsorgsarbeider eller hjelpepleier. Byrådsavdeling helse og inkludering er nå i gang med tredje kullet voksne medarbeidere, som gjennomgår fagopplæring for kvalifisering til helsefagarbeider. Skoleåret 2007/2008 var antall påmeldte 162 til teoriundervisingen, skoleåret 2008/2009 var antall påmeldte 187 og i inneværende skoleår er det 94 påmeldte til teoriundervisningen. Samtidig som det ble satset i stort format på å heve kompetansen til ufaglærte gjennom undervisning i det nye helsefaget, er mange andre medarbeidere fulgt opp individuelt slik at de enten har fått fullført utdanningsløpet som omsorgsarbeider og fått fagbrev eller blitt tilbudt komprimert skoleundervising og blitt autorisert hjelpepleier. Byrådsavdeling for helse og inkludering inngikk kontrakt med tre leverandører om levering av undervisningstjenester i helsearbeiderfaget. Kontrakten hadde en varighet på år. Skoleåret 2010/2011 er det siste året kontrakten gjelder for. Da opsjonen for de to siste årene ble gjort gjeldende ble antall deltakere redusert. Kostnadene og logistikk ved praksisutplassering er både dyrt og krevende. Etter hvert har vi også vunnet en del erfaring og er blitt oppmerksom på at en del av våre medarbeidere ikke er klare eller ønsker å begynne på helsefagteori. Årsakene er flere: Språk-, lese- og skrivevansker (ikke-etniske nordmenn og nordmenn) og et generelt problematisk forhold til skole (teorifag). Denne gruppen må få et annet tilbud før eventuell fagbrevutdanning. For så vidt står målsettingen om å utdanne 800 fagarbeidere fortsatt fast, men vi vil bruke noe mer tid for få dette til. 4

5 Våre sykehjem og tjenester for mennesker med psykisk utviklingshemming er i perioder (helgene) bemannet med ufaglært personell som ikke ønsker å begynne på helsefagteori. Dette har sammenheng med at arbeidet i våre tjenestesteder er av midlertidig karakter, mens personen tar annen høyere utdanning. Personell i denne kategorien er som regel meget godt kvalifisert og motivert for arbeidet, men er ikke aktuell i vårt voksenopplæringsprogram. En del av våre medarbeidere er fast ansatt i brøkstilling og har påbegynt helsefagteoriutdanningen (2007/2008 og 2008/2009), men har gitt seg. Begrunnelsen er at kravet om 60 måneder praksis i 100 % stilling er urimelig så lenge stillingsbrøken er liten. Fagopplæring for denne gruppen er det vanskelig å drive uten at det blir gjort noe med underliggende strukturer som medfører utstrakt bruk av små stillingsbrøker. Ut fra erfaringer vi har gjort hittil, vil helsefagteori bli et fast årlig tilbud til våre medarbeidere utover prosjektperioden. Størrelse og omfang vil være mellom 50 og 100 medarbeidere årlig fra skoleåret 2012/2013. Erfaringene som er gjort hittil kan oppsummeres slik: Det å drive voksenopplæring utenfor det ordinære skolesystemet er kostbart. Selve innkjøpet av teoretisk kunnskapsoverføring fra leverandør(er) er den mest håndterbare og forutsigbare kostnaden. Rekruttering og generell kompetansehevning i pleie og omsorgssektoren må i størst mulig grad skje gjennom tiltak rettet mot ungdom i den videregående skole. Byrådsavdeling for helse og inkludering har i flere år gjennom et samarbeid med Opplæringsavdelingen i Hordaland Fylkeskommune ivaretatt behovet for praksisplasser i helse og sosialfag. Det er etablert et samarbeid mellom den enkelte videregående skole og resultatenheter som er i dennes nærområde om praksisplasser for elevene. Problemet et at for ungdommen framstår ikke arbeid innenfor eldreomsorgen som en attraktiv yrkeskarriere. Mange elever hopper av, særlig ved å gå over til allmennfaglig påbygning. Vikarkostnaden når fast ansatte medarbeidere har teoriundervisning er større enn selve kostnaden ved kjøp av teoriundervisning. Den største kostnaden, som er vanskeligst å beregne, er den individuelle tilretteleggingen av praksis i 100 % stilling. Det at krav til praksis er oppfylt er en forutsetning for at den enkelte kan meldes opp til fagprøve. Voksenopplæring i stor skala har fungert godt når rammen er skolefag med integrerte praksisperioder (hjelpepleie), det er betydelig større utfordringer å drive samme voksenopplæring når rammen er yrkesfag (helsearbeiderfag) med definerte krav til ekstern praksis (både lengde og kvalitet). Voksenopplæring i denne størrelsesorden krever godt utbygd samhandling og samarbeid med Fylkeskommunale etater (Fagopplæringskontor og eksamenskontor). I løpet av prosjektperioden har alle parter blitt oppmerksom på dette forholdet. 5

6 Fra "kompetanseprogrammet" startet opp til har 202 medarbeidere som var ufaglært fått kompetanse som fagarbeider. 33 medarbeidere er oppmeldt til fagprøve og venter i dag på å få tatt fagprøven. 80 medarbeidere har tatt teorieksamen helsefag, men mangler praksistid før oppmelding til fagbrevprøve kan skje. 111 kandidater er under kartlegging. Tabell 1: Utdanning av fagarbeider Kategori Antall Fagarbeiderkompetanse høst Oppmeldt til fagprøve, venter på å ta fagprøve 33 Mangler praksistid (ind.) før oppmelding kan skje 80 Under kartlegging 111 Sum 426 Ved oppstart av kompetanseprogrammet i 2007 hadde 63 % av bemanningen fagbrev eller høyere utdanning. Pr har 77 % av medarbeiderstaben fagbrev eller høyere kompetanse. Kompetanseprogrammet har bidratt til at andelen ufaglærte i klienttjenestene har blitt redusert og samlet kompetanse i tjenestene er på et høyere nivå. Dette har vært en ønsket og god utvikling det har vært arbeidet målrettet med. Demensomsorgens ABC Hjemmesykepleien og sykehjemsinstitusjonene i Fana og Åsane bydeler har etablert studiegrupper i Demensomsorgens ABC i Gruppene blir satt sammen på tvers av institusjon og hjemmesykepleie etter anbefaling fra kompetansesenteret. Studiet vil gå over 2 år, basert på studiegrupper som møtes ca. 4 timer pr. måned. Antall påmeldte er 70 medarbeidere. Løvåsen undervisningssykehjem har for øvrige bydeler igangsatt et prosjekt med utgangspunkt i Demensomsorgens ABC. 38 deltakere har fullført Demensomsorgens ABC, del 1 i 2009, mens 59 deltakere har påbegynt del 1/del 2 i Disse gruppene vil bli ferdig i Tabell 2: Demensomsorgens ABC - deltakerantall Demensomsorgens ABC Antall Fana/Åsane-Grønn sone 70 Løvåsen sykehjem - øvrige bydeler 97 Sum 163 Innføringskurs i norsk arbeidsliv Byrådsavdeling for helse og inkludering har etter hvert mange medarbeidere med flerkulturell bakgrunn. Spesielt har pleie- og omsorgstjenestene ansatt mange ikke etniske nordmenn. Blant disse medarbeidere er det store variasjoner mht. språkferdigheter (skriftlig/muntlig) og forståelse av arbeidslivets regler i Norge. Høsten 2009 ble det gjennomført et pilotprosjekt for 33 medarbeidere med flerkulturell bakgrunn og som arbeidet ved sykehjem i Bergen. Målet for kurset var å tilby fast ansatte og medarbeidere i lengre vikariater norskopplæring med fokus på helsefaglige tema. I følge Lov om helsepersonell kap. 8 skal den som yter helsehjelp dokumentere i pasientjournal. Kurset er en del av kvalifiseringen til arbeid i sykehjem. 6

7 Innføringskurset i norsk arbeidsliv sees i sammenheng med øvrige kompetansetiltak. Ett av målene med kurset er å motivere ansatte i målgruppen til å arbeide med norskkunnskapene for å bestå norskprøve 2 for assistenter/hjelpepleiere og norskprøve 3 for sykepleiere/vernepleiere (høgskoleutdannede). Tilstrekkelige norskkunnskaper i tillegg til egnethet gir kandidatene muligheter til å delta på andre kompetansehevende tiltak internt i kommunen. På bakgrunn av de erfaringer som ble gjort med dette kursopplegget høsten 2009 vil Byrådsavdeling for helse og inkludering igangsette "innføringskurs i norsk arbeidsliv" for medarbeidere med flerkulturell bakgrunn som arbeider i sykehjem og tjenester for psykisk utviklingshemmede. Pilotprosjektet videreføres i 2010 og 2011 og utvides både i antall undervisningstimer og kapasitet. Det vil bli søkt om VOX midler til gjennomføring av dette kompetansetiltaket. Mange innvandrere begynner sin norske yrkeskarriere med å arbeide innenfor pleie- og omsorgssektoren. Med de store rekrutteringsbehovene denne sektoren har framover vil kurstilbudet "innføringskurs i norsk arbeidsliv" med fokus på helsefaglige tema bli et fast årlig tilbud til våre medarbeidere med flerkulturell bakgrunn. Tabell 3: Innføringskurs i norsk arbeidsliv Leverandør Tjenested Tidsrom Antall Nygård skole/bhi Sykehjem Høst Nygård skole/bhi Sykehjem Vår Nygård skole/bhi Tjenester for utviklingshemmede Vår Nygård skole/bhi Sykehjem Høst (plantall) Nygård skole/bhi Tjenester for utviklingshemmede Høst (plantall) Sum 88 Fagskole i helse og sosialfag I samarbeid med Hordaland Fylkeskommune ble det i 2009 etablert Fagskole for helse og sosialfag for fagarbeidere som arbeider i pleie- og omsorgstjenestene i Bergen kommune. Skolene/faglinjene er NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) godkjent. Fusa videregående skole og Fitjar videregående skoler har etablert henholdsvis en linje for psykisk helsearbeid og en linje for geriatri. Fagskole for helse og sosialfag er en ettårig videreutdanning for fagarbeidere. Utdanningen i Bergen er på deltid og går over to år. Både Fusa vgs. og Fitjar vgs. har etablert "avdelinger" i Bergen for å drive disse klassene. Undervisningen er lokalisert til Bergen Tekniske Fagskole. I tillegg har AOF-Hordaland etablert 3 klasser i psykisk helsearbeid, disse klassene er også deltid (2 år). AOF og fagskolelinjen psykisk helsearbeid, som de har igangsatt, er også NOKUT godkjent. Totalt har 40 fagarbeidere fra tjenestesteder i pleie - og omsorgstjenesten påbegynt et toårig utdanningsløp i psykisk helsearbeid og 13 fagarbeidere har påbegynt tilsvarende i geriatri. Byrådsavdeling for helse og inkludering har initiert tiltaket fordi videreutdanning for fagarbeidere etter hvert er etterspurt. Byrådsavdeling for helse og inkludering oppmuntrer også til at fagarbeidere melder seg på fagskoleutdanning gjennom å legge forholde til rette for å kombinere utdanning med arbeid. 7

8 Det planlegges 3 nye fagskolelinjer hvor målet er å starte opp undervisning i Bergen høsten Etableringen av nye fagskolelinjer kvalitetssikres ved at de NOKUT godkjennes. Tabell 4: Fagskole - deltakerantall - utdanning ferdig Fagskolelinje Skole Tidsrom Antall Psykisk helsearbeid Fusa vgs. Høst09-Vår11 15 Geriatri Fitjar vgs. Høst09-Vår11 13 Psykisk helsearbeid AOF - Hordaland Høst09-Høst Kreftomsorg og lindrende pleie Oppstart høst (plantall) Rehabilitering Oppstart høst (plantall) Miljøarbeid rettet mot mennesker med funksjonsnedsetting Oppstart høst (plantall) Samhandlingsreformen vil gjøre videreutdanning på fagskolenivå enda viktigere. Byrådsavdelingen for helse og inkludering vil komme til å ha et stort antall deltakere på ulike spesialiserte utdanningsprogrammer i regi av fagskolene. 4-årig deltidssykepleieutdanning: Byrådsavdeling for helse og inkludering inngikk i 2007 kontrakt med Høgskolen i Bergen om kjøp av en klasse 4-årig desentralisert sykepleieutdanning. I januar 2008 startet en gruppe hjelpepleiere/omsorgsarbeidere fra resultatenhetene desentraliserte sykepleiestudier. Planlagt slutteksamen er i desember Klassen er nå halvveis i utdanningsløpet. Klassen består av 25 personer hvorav 2 har fått innvilget permisjon. Byrådsavdeling for helse og inkludering har også gjort bruk av opsjon i den inngåtte avtale med Høgskolen i Bergen slik at det ble startet en ny klasse i august 2009 med fagarbeidere som gjennom et 4-årig utdanningsløp blir autoriserte sykepleiere. Det er 37 deltakere i den nye klassen. Totalt er det 62 medarbeidere som gjennom et 4-årig deltidsstudium får utdanning som sykepleiere gjennom dette programmet. Hver enkelt student har før påbegynt utdanning skrevet under erklæring om bindingstid to år etter fullført utdanning. Det må understrekes at dette programmet er krevende. Studiet hadde ikke kunne vært gjennomført uten at den enkelte resultatenhet i samarbeid med den enkelte student legger til rette for dette. Våren 2010 er det etablert samarbeid med Høgskolen i Bergen med sikte på igangsetting av veiledningsgrupper på utvalgte sykehjem hvor studentene får en sentral rolle. Tabell 5: 4-årig deltidssykepleieutdanning - deltakerantall - utdanning ferdig Utdanning Leverandør Tidsrom Antall 4-årig deltidssykepleieutdanning HiB des årig deltidssykepleieutdanning HiB juni Sum Modulbasert videreutdanning for høgskoleutdannede grupper Byrådsavdeling for helse og inkludering la i 2007 ut på anbud videreutdanning for høgskoleutdannet personell (vernepleiere og sykepleiere) som arbeider i pleie- og omsorgssektoren i Bergen kommune. 8

9 Videreutdanningen var modulbasert/studiepoeng. Følgende moduler var med i utdanningen: Psykisk helse (10 studiepoeng) Geriatri (10 studiepoeng) Miljøarbeid (10 studiepoeng) Kreftomsorg (10 studiepoeng) Mellom 150 og 200 medarbeidere fra pleie- og omsorgssektoren har/vil gjennomføre utdanning i en eller flere av disse modulene. Dette programmet vil bli utfaset pr og er tenkt erstattet med et videreutdanningsprogram lagt opp med 15 studiepoeng og mulighet for påbygning til master for hver enkelt deltaker. Økonomi Når det statlige programmet "Kompetanseløftet 2015" ble etablert, fikk vi god drahjelp av fylkesmannen med et årlig tilskudd på ca 7 millioner kroner. I inneværende år forventer vi å få et tilskudd på ca 4-5 millioner kroner. Samtidig som det statlige tilskuddet er blitt redusert er den kommunale egeninnsatsen økt tilsvarende, slik at vi fortsatt bruker rundt 15 millioner kroner innenfor det som er kompetanseløftets innsatsområder. Det er liten tvil om at den kompetansesatsingen som har funnet sted innfor eldreomsorgen, har vært tatt godt imot av de ansatte. Interessen for å heve egen kompetanse har vært stor, og vi har all grunn til å tro at også kvaliteten på tjenestene er blitt bedre. 9