Å skape liv til dagene

Transkript

1 Å skape liv til dagene Rapport om tilbudet til personer med behov for lindrende behandling og omsorg mot livets slutt Rapport IS 2278 Helsedirektoratet Febr-2015

2 Hva er palliasjon? Palliasjon er en tilnærmingsmåte ( an approach ) Målet med all behandling, pleie og omsorg er å gi pasienten og de pårørende best mulig livskvalitet, i møte med livstruende sykdom gjennom forebygging og lindring av lidelse med hjelp av -tidlig identifisering -god ( impeccable ) kartlegging og vurdering - og god behandling av smerter og andre problemer, både av fysisk, psykososial og åndelig/eksistensiell ( spiritual ) art. WHO definisjon

3 Hvordan kommer en på sporet av pas. livskvalitet?

4 Livskvalitet Bli kjent med deler av pas. livsfortelling Hva er viktig for deg nå og i framtiden Hva håper du på og hva er du bekymret for? Hva gjør dagen til en god dag? Hva sier pårørende? Hva sier personalet?

5 Pasienten i førersete Sykdommen river kontrollen fullstendig vekk, og da må jeg se det som min utfordring å ta tilbake det jeg kan. Jeg vil bli behandlet som normal selv om jeg er alvorlig syk. Det er ikke mye ugjort. Men det er mye jeg gjerne skulle ha gjort. Kjell Nupen

6 God symptomlindring Pas får hjelp der de ønsker det Trygghet og støtte Målet med palliasjon Gold Standards Framework - advance care planning, - informasjon - mindre angst, færre kriser, færre sykehusinnleggelser Omsorgspersoner får støtte og veiledning Personal tillitt, teamarbeid, tilfredsstillelse, bedre kommunikasjon

7 Kronisk organsvikt kreft Alderdom, demens Hvor i sykdomsforløpet er pasienten?

8 Tradisjonelt konsept i palliasjon død Mulig kurativ behandling palliasjon Kilde: fra Lynn og Adamson, 2003, sitert i WHO-the solid facts,palliative care- the, 2004

9 Nytt konsept i palliasjon død Kurativ intensjon Palliativ intensjon Palliativ intensjon Tid sorg Tilpasset etter Kilde: fra Lynn og Adamson, 2003, sitert i WHO-the solid facts,palliative care- the, 2004

10 Velvære- lidelse Scott Murray,

11 Velvære -lidelse Scott Murray,

12 Livets sluttfase - om å finne passende behandlingsnivå og behandlingsintensitet for alvorlig syke og døende Kunnskapssenteret nr

13 Kontinuitet og personsentrert omsorg Tiltak rettet mot kontinuitet betyr mest for patientens tilfredshet Tiltak som setter pasienten i sentrum har best effekt på smerte Dye, 2011 Rapport fra Kunnskapssenteret nr Systematisk oversikt Livets sluttfase - om å finne passende behandlingsnivå og behandlingsintensitet for alvorlig syke og døende Skår Å, Juvet L, Smedslund G, Bahus MK, Pedersen R, Fure B. Rapport fra Kunnskapssenteret nr ISBN ISSN

14 Å skape liv til dagene Palliasjon skal tilbys ut fra behov og ikke diagnose eller prognose

15 Identifisering: Hvem kan ha behov for palliasjon? Se etter 2 eller flere tegn på fallerende helsetilstand: Vurder funksjonsstatus og endringer over tid, ECOG 3 I stor grad avhengig av hjelp fra andre 2 eller flere øyeblikkelig hjelp innleggelser de siste 6 måneder 5-10% vekttap i de siste 3-6 mnd, eller lav BMI Vedvarende, plagsomme symptomer på tross av optimal behandling av underliggende sykdommer Pasienten ønsker palliative tiltak, eller ønsker å avslutte/begrense behandlingen

16 Identifisering Hvem kan ha behov for palliasjon? Se etter kliniske indikatorer som kan tyde på langtkommen sykdom: Kreft Demens/skrøpelighet( «frailty») Nevrologisk sykdom Hjerte-kar sykdom Lungesykdom Nyresykdom leversykdom

17 Hvem har behov for palliasjon? Referanse: Gold Standards Framework The surprise question: Hadde du blitt overrasket hvis pasienten din skulle dø i løpet av det nærmeste året? Kliniske indikatorer i langtkommen sykdom som beskriver funksjonsnedsettelse Når videre sykdomsrettet behandling ikke er ønsket Når det er spesielle behov for palliasjon

18 Identifisering av palliative pasienter The surprise question Har pasienten skrantet den siste tiden? Har pasienten økt hjelpebehov? Har pasienten hatt hyppige sykehusinnleggelser? Selvrapportert utmattelse

19 Hvem kan ha behov for palliasjon? Sykehjem 39 langtidspasienter 53-74% av pasientene på langtidsavdelingene har behov for palliasjon til sml. : 70-80% av pasientene på sykehjem har demens diagnosen Hjemmesykepleie- 264 innskrevet ( alle aldre) 16% -20 % av pasientene med hjemmesykepleien har behov for palliasjon. Resurssykepleier er involvert i mindre enn halvparten

20 Hvilke pasienter? Kreftsykdom Demens Nevrologiske sykdommer (ALS, MS, slag?) Langtkommen KOLS Langtkommen hjertesvikt Kroniske nyresykdom Mange (de fleste) pasienter på sykehjem

21 Grunnleggende palliasjon ivaretar: Kartlegging av symptomer og plager Symptomlindring Informasjon Ivaretakelse av pårørende Terminal pleie/ den døende pasient Sorgarbeid og oppfølging av etterlatte Dokumentasjon og kommunikasjon mellom aktørene

22 Kartlegging Kartlegging symptomer, sykdomsutvikling og funksjonsnivå ESAS ECOG; Karnofsky Kartlegge behandlingsintensitet brukersamtale, pårørendesamtale, nettverksmøte. Behov for palliative tiltak? Tverrfaglige tiltak.

23 Palliative Outcome Scale POS PROM: patient registered outcome measures Brukermedvirkning

24

25 Hva kjennetegner gode pasientforløp for palliative pasienter Tidlig identifisering Kartlegging: Hvor i sykdomsforløpet er pasienten? Hva ønsker pasienten? Hva er viktig for deg (nå)? God symptomlindring Pasienten får hjelp der de ønsker det Forutseende planlegging: Hva gjør vi hvis? Evaluering etter avtalt tid

26 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 100% 1 Overlevelse etter 1. opphold sykehjem i Stavanger kommune i periode 2000 til jan % 93% 83% 78% 75% 72% 51% 14% 92% 85% 73% 64% 62% 59% 31% 6% 88% 78% 65% 56% 47% 48% 17% 4% 84% 70% 54% 49% 39% 36% 9% 3% 80% 64% 46% 42% 32% 27% 75% 58% 39% 36% 25% 19% 4% 2% 2% 0% START 6 MND 1 ÅR 18 MND 2 ÅR 30 MND 3 ÅR Ref: tall fra Stavanger kommune sml.-overlevelse 85 åringer sml.-overlevelse 90 åringer SYKEHJEM REHAB N=751 SYKEHJEM DEMENS Langtid N=442 SYKEHJEM KORTTID N=5915 SYKEHJEM LANGTID N=3829 SYKEHJEM LANGTID midlertidig i korttidsseng N=363 SYKEHJEM LINDRENDE ENHET N=831

27 mortalitet 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 100% 1 Overlevelse etter 1. opphold sykehjem i Stavanger kommune i periode 2000 til jan % 93% 83% 78% 75% 72% 51% 14% % 85% 73% 64% 62% 59% 31% 6% % 78% 65% 56% 47% 48% 17% 4% 84% 70% 54% 49% 39% 36% 9% 3% 80% 64% 46% 42% 32% 27% 75% 58% 39% 36% 25% 19% 4% 2% 2% 0% START 6 MND 1 ÅR 18 MND 2 ÅR 30 MND 3 ÅR Ref: tall fra Stavanger kommune sml.-overlevelse 85 åringer sml.-overlevelse 90 åringer SYKEHJEM REHAB N=751 SYKEHJEM DEMENS Langtid N=442 SYKEHJEM KORTTID N=5915 SYKEHJEM LANGTID N=3829 SYKEHJEM LANGTID midlertidig i korttidsseng N=363 SYKEHJEM LINDRENDE ENHET N=831

28 Overlevelse etter 1. opphold sykehjem i Stavanger kommune i periode 2000 til jan-2016 start 6 mnd 1 år 18 mnd 2 år 30 mnd 3 år sml.-overlevelse 85 åringer 100 % 96 % 92 % 88 % 84 % 80 % 75 % sml.-overlevelse 90 åringer 100 % 93 % 85 % 78 % 70 % 64 % 58 % SYKEHJEM REHAB N= % 83 % 73 % 65 % 54 % 46 % 39 % SYKEHJEM DEMENS Langtid N= % 78 % 62 % 47 % 36 % 27 % 19 % SYKEHJEM KORTTID N= % SYKEHJEM LANGTID N= % Ref: tall fra Stavanger kommune 75 % 64 % 56 % 49 % 42 % 36 % 72 % 59 % 48 % 39 % 32 % 25 % SYKEHJEM LANGTID midlertidig i korttidsseng N= % SYKEHJEM LINDRENDE ENHET N= % 51 % 31 % 17 % 9 % 4 % 0 % 14 % 6 % 4 % 3 % 2 % 2 %

29 Gjenkjenne vendepunkter Gjenkjenne viktige hendelser/mulige turning points Redefiner behandlingsmål sammen med pas og pårørende og personalet: hva er realistisk å forvente? - hva gjør vi hvis?

30 Takk til prof. Peter Andersen

31

32 Barn og palliasjon Få personer, mange forskjellige diagnoser med mange spesielle utfordringer Medikamenter : basert på voksne Barn vokser og utvikler seg kontinuerlig Familiens rolle Emosjonell involvering: både hos foreldre, søsken, pårørende og personalet Sorg prosess: ofte mer alvorlig, varer lenger og er mer komplisert Juridiske og etiske spørsmål Sosiale konsekvenser: vanskelig å opprettholde alle kontakter og oppgaver ( skole, arbeid, inntekt, fritid, relasjoner)

33 Fra sykdomsforløp til milepæler Wood F, ea., Palliative Medicine 2010, 24(8) AB1204CA119/6?accountid=35443

34 34 milepæler i 5 faser 5 faser Diagnose Tap av det normale Tilpasning til en ny normal situasjon Palliativ fase Død 236AB1204CA119/6?accountid=35443

35

36 Handlings- og observasjonskompetanse Hva er behovet Kartlegging og vurdering Kartleggingsverktøy ( ESAS, POS, Qualid, MOBID-2) Hva er situasjonen nå? Gjenkjenne mulige vendepunkter Hva har endret seg? Stabil/ustabil, avklart/uavklart, Aktuelle tiltak ( inneholder alltid god symptomlindring) Hva kan vi gjøre noe med? Hva gjør vi hvis? Hva gjør vi når vi ikke kommer i mål? Monitorering ( dokumentasjon) og evaluering ( etter avtalt tid) Phone to needle : respons tid

37 Kronisk organsvikt kreft Alderdom, demens Hvor i sykdomsforløpet er pasienten?

38 Michael Downing, MD, Victoria Hospice, B.C, Canada, 2009 PPS 50%: sitter mest i en stol, kan ikke jobbe, langtkommen sykdom, betydelig pleiebehov, normal eller redusert matinntak, mentalt adekvat, eller mer eller mindre forvirret

39 1 MND 2 MND 3 MND 4 MND 5 MND 6 MND 7 MND 8 MND 9 MND 10 MND 11 MND 12 MND 13 MND 14 MND 15 MND 16 MND Hva er prognosen? funksjonsnivå funksjonsnivå funksjonsnivå

40 Hvordan har utviklingen vært den siste tiden? Hva tenker du om tiden framover? Hva er viktig for deg i tiden framover? Hva ønsker du? Hva ønsker du når du blir syk? Hva håper du på? Hva er du bekymret for? Hvor mye haster det å ha en samtale?

41 Hvordan har funksjonsnivået utviklet seg? funksjonsnivå funksjonsnivå funksjonsnivå MND 3 MND 5 MND 7 MND 9 MND 11 MND 13 MND 15 MND 17 MND

42 Se tilbake på utviklingen. Hvor lenge kan jeg leve? Hvor lenge er det igjen? La pasient og pårørende sette ord på endringene som har skjedd den siste tiden I en familiesamtale: Hvis det er vanskelig å snakke om sykdommen, da kan en spørre hva har endret seg (for deg) etter at han/hun ble syk?

43 Fokus på livskvalitet Hva er viktig for deg (nå)? Identifisere, kartlegge, tiltak Vurder behandlingsintensiteten Gjenkjenne mulige vendepunkter Hva skal vi gjøre hvis? funksjon Er det behov for å seponere ikke hensiktsmessig medikasjon? Er pasienten døende? Er det behov for å avtale evt. medikamenter ved livets slutt? tid

44 Uhelbredelig. Og likevel. gode samtaler om behandling, terminalfasen og døden Hvem tar initiativ til samtalen? Hvor raskt skal samtalen finne sted? Hvem skal være med? Pasient. Pårørende?, annet personalet? Hvor lenge varer samtalen? Hva gjøres etter at samtalen er ferdig? Er det noen som blir igjen?, Avtal at personalet spør etterpå hvordan pas /pårørende har det?

45 Phone to needle responstid 1. Ny oppstått problem 2. Akutt funksjonsvikt /endring 3. En kommer ikke i mål med symptomlindring Tidsfristen som settes, er tiden fra henvisningen mottas, til iverksetting av vurdering og eventuell behandling, dvs. til pasienten faktisk mottas eller tilses. Hvor lang tid går det fra problemet ble nevnt til tiltaket er satt i gang?

46 Top 10 Things Palliative Care Clinicians Wished Everyone Knew About Palliative Care Putting It All Together: Practical Reasons to Call Palliative Care Specialists: - Assistance with complex symptom management - Care of complex, severely ill patients over time - Assistance with medical decision making and determining goals of care - Questions regarding future planning needs Praktisk råd/ veiledning og hjelp ved symptomlindring av komplekse symptombilder ved vedvarende komplekse omsorgs og behandlingssituasjoner hos alvorlig syke pasienter Ved medisinske beslutningsprosesser og ved å avklare behandlingsintensitet Ved spørsmål om mulige framtidige behov Jacob J.Strand ea, Mayo clinic proceedings, august 2013

47 Erfaringsdeling 2. Hvilken pas historie har dere lyst å dele med de andre som er en del av bakteppe ( forforståelse ) for deres forventninger til denne dagen? 3. Hva er gode pasientforløp for palliative pasienter uansett diagnose eller for forskjellige diagnosegrupper. Hvilke erfaringer har dere? Nevn det som fremmer og det som hemmer.

48 Palliasjon og kommunikasjon Førde, , Aart Huurnink, Lindrende Enhet, Boganes sykehjem, Aleris Omsorg

49 kommunikasjon Pasient Pårørende Personalet Husk overganger

50 Brukermedvirkning. Hva ønsker pasienten? Samtaler med pasient / pårørende Hva tenker du om tiden framover? Hva er viktig for nå og i tiden framover? Hva håper du på? Hva er du bekymret for? Hva gjør dagen til en god dag?

51 Utfordringer i palliasjon Helsepersonell uttrykker usikkerhet om sykdomsforløpet Uklarhet rundt oppgavefordeling og rollefordeling blant helsepersonell Mangel på samarbeid mellom helsepersonell The challenge of uncertainty and interprofessional collaboration in palliative care for non-cancer patients in the community: a systematic review of views from patients, carers and health care professionals, Oishi and Murtagh, Palliative medicine, 2014,

52 Kommunikasjon "Det var ikke særlig klokt sagt Brumm" sa Nasse Nøff. Ole Brumm: "Det var klokt når det var inni hodet mitt, men så skjedde det noe på veien ut.."

53 beslutningsprosesser Beslutningsproses ser for begrensning av livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende IS 1691

54 Two key ethical values: Respecting life Accepting death Etiske verdier The best prospect for resolving conflicts is by focusing realistically on benefits and harms And by practicing good communication Takk til prof. David Jones, Director of the Centre for bioethics and Emerging Technologies, St. Mary s University College Twickenham ( London, LCP annual meeting, nov-2009)

55 Om forberedende samtaler Hva er viktig for en god beslutningsprosess på en institusjon for pasienter med demens og deres pårørende Gode relasjoner med pårørende og helsepersonell Gode erfaringer med omsorgen i hverdagen At personen med demens har akseptert at «sykehjemmet» er hjemmet Preferences and priorities for ongoing and of life care; a qualitative study of older people with dementia resident in care homes, Goodman, e,a, Int J. Nurs 2013

56 HÅP Håp har flere dimensjoner/perspektiver Realistisk perspektiv : håp er en forventning som er basert på behandlingsmuligheter Funksjonelt perspektiv: håper på å kunne mestre hverdagen og oppleve god livskvalitet Narrativt perspektiv: håp gir mening i pasientens liv Å gi støtte med utgangspunkt i pas. livsfortelling og pas. ønsker Å gi en positiv respons på pasientens ønske og håp: f.eks. ja, det hadde vært fint.

57 Restitusjonsfortellinger 3 typer sykdomsfortellinger Arthur W. Frank Jeg var frisk, jeg er syk, jeg blir frisk Kaosfortellinger Søk -fortellinger : tema på leting etter ny mening Sitert av Oddgeir Synnes, 2012

58 Et møte med forskjellige verdisyn Forskjellige behov i et multikulturelt samfunn: Pasientens: fortelle sannheten? Pårørendes: forskjellige behov, hvem tar avgjørelser, hvem skal få info Personalets forventninger og kultur, bl.a om behandlingsintensitet Relasjonsbygging er ofte nøkkelen for å kunne gi god informasjon

59 Et bedre liv Autonomi og sikkerhet Vi ønsker autonomi for oss selv, men vi ønsker sikkerhet for de vi er glad i. Sitert av Atul Gawanda, Being mortal, 2014

60 (Kliniske) utfordringer hos pasienter i palliativ fase Hvor i sykdomsforløpet er pasienten? God symptomlindring Redusere angst og uro hos pasienter, pårørende og personalet Gjenkjenne vendepunktene Den døende pasient

61 Ser du meg, dokter? Det første møtet Pasientforventninger: Kvalitet av hotell service God medisinsk informasjon Ikke bli usett, overlatt til seg selv ( neglect) ( patient satisfaction and geriatric care Z. Ger Ger 2006, Clausen G, Germany) Verdighet beholde kontrollen

62 Årsaker til angst og uro Redd for symptomer Tidligere erfaringer med helsevesenet Tapsopplevelser Det å miste kontrollen Økonomi Bekymret for familien: klarer de seg? Redsel for døden

63 Hvordan komme på sporet av angst/uro Hva håper du på? Hva er du bekymret for? Hva er viktig for deg (nå) Det som skjer nå: hva gjør det med deg?

64 Om natten tenker jeg ofte på min mann. Hva betyr dette utsagn? Hvilke forskjellige betydninger kan ligge gjemt i denne setningen? Fra: Richtlijn Spirituele zorg ( 2008), Oversatt fra nederlandsk d&tabid=4268&mid=6798

65 Om natten tenker jeg ofte på min mann En 60-årig kvinne er innlagt på sykehuset og sier: Om natten tenker jeg ofte på min mann. Hva gjør det med deg når du tenker på mannen din om natten?, spurte presten på pasientens utsagn. Hun svarte: Det gir meg trøst. Han døde for 2 år siden, og spesielt om natten erfarer jeg at han er nær meg, at han støtter meg i denne vanskelig tid.

66 Mål: pasient og pårørende er forberedt på at livet går mot slutten Standard pkt 1. Aktuelle spørsmål: Hva vet pasienten? Hva ønsker pasienten å vite? Hva vet pårørende? Hvordan formidle informasjon? Ta hensyn til: tidligere erfaringer, språk, kultur, religion, Hvordan formidle grunnholdning preget av respekt og trygghet? Hva er viktig for pasienten?

67 Samhandling med pasient og pårørende Takk til Ingrid Lotsberg Norås, Kreftsjukepleiar Klepp kommune, og Dagfinn Carlsen, tidligere fastlege i Klepp Føre var samtale: Kva tenkjer du om tida vidare? Kva er viktig for deg? Ofte når det er en endring i situasjonen

68 Samtaler med pasienten om behandlingsintensitet brukersamtale Pasienten med samtykkekompetanse: -Hva er pasientens syn og forventninger til behandlingsintensitet? -Hva skal vi gjøre hvis?: diskutere senere behandlingsintensitet med pasienten ønsker/reservasjoner-må dokumenteres,

69 Gjenkjenne vendepunkter Gjenkjenne viktige hendelser/mulige turning points Redefiner behandlingsmål sammen med pas og pårørende og personalet: hva er realistisk å forvente? - hva gjør vi hvis?

70 føre-var samtaler når livet går mot slutten Pas og pårørende tilbys samtale med lege og ansvarlig sykepleier der man formidler: At døden er nært forestående Hvilke fysiologiske forandringer man kan forvente fra mot døden inntreffer Hva personalet vil gjøre for å lindre plagsomme symptomer Og avklarer hva som er viktig for pasienten og familien Standard pkt 1.

71 familiesamtaler Familien finner sine plasser først Vær åpen for umiddelbare innspill, vurderinger, reaksjoner Sett av nok tid Hvis det ikke har vært åpenhet: Hva har endret seg etter at han/hun ble syk? Avtal oppfølging Ved avslutning: forlat rommet først for å gi familien mulighet til å snakke sammen

72 Kommunikasjon med pårørende Fra demens og palliasjon: God kommunikasjon med pårørende er både nøkkelen og utfordringen i gode beslutningsprosesser. Skape trygghet og et godt miljø.

73 Forestill dere som pårørende: Hva ville dere da legge vekt på når dere kommer på besøk?

74 Har dere sett på kommunikasjonen mellom pas med demens og barna.

75 Ta vare på gullkornene jeg er glad i deg, det er godt å være her, det er en fin dag, det er deilig mat,

76 Eller: jeg forstår ikke hva som skjer, jeg er redd for å dø, jeg er lei meg

77 Hva er viktig for pårørende? Hva er des oppfatning av hva som er viktig for pasienten? Hva er pas. i stand til å klare selv, mene selv, gjøre selv. Hva trenger pas hjelp til for å ivareta det som er viktig for pasienten, basert på det de vet fra før og basert på dagens situasjon ( preget av forskjellige grader av sykdom)

78 Hva ser pårørende? Ta utgangspunkt i det de ser og opplever: Pas har det bra, virker fornøyd. Pas er stelt, klærne er fine, lukter godt,rommet er ryddig. Pas deltar i det som pårørende opplever som noe positivt.

79 Hva ser pårørende? Eller pas er ustelt, har samme klær på som forrige gang med flekker på, ikke knappet igjen riktig. Baderommet er uryddig. Det er bråk og roping fra pas eller andre.

80 Hva skal til i kommunikasjon med pårørende for at de opplever at de blir godt informert og ivaretatt?

81 Forestill dere som pårørende, når pas ikke er i form Hva ville dere da ha ønsket av personalet?

82 Hvem skal svare på spørsmålene? Hvordan gjør en det når de personer ikke er tilstede?

83 Pårørendesamtaler er 1/2ØH. Må gjøres samme dag eller neste dag.

84 Skape trygghet og et godt miljø Å bli møtt med respekt og vennlighet og høflighet Å bli sett Å bli hørt Å bli tatt på alvor

85 Grunnleggende palliasjon ivaretar: Kartlegging av symptomer og plager Symptomlindring Informasjon Ivaretakelse av pårørende Terminal pleie/ den døende pasient Sorgarbeid og oppfølging av etterlatte Dokumentasjon og kommunikasjon mellom aktørene

86 Utfordringer i palliasjon Helsepersonell uttrykker usikkerhet om sykdomsforløpet Uklarhet rundt oppgavefordeling og rollefordeling blant helsepersonell Mangel på samarbeid mellom helsepersonell The challenge of uncertainty and interprofessional collaboration in palliative care for non-cancer patients in the community: a systematic review of views from patients, carers and health care professionals, Oishi and Murtagh, Palliative medicine, 2014,

87 Hvordan forbedre kommunikasjon mellom helsepersonell I vårt eget team? I samarbeid med andre?

88 Å ta beslutninger Hvordan endre praksis? Kommunikasjonsferdigheter Bevissthet om egne begrensninger Second opinion Villighet til å lytte til pårørende Stå i situasjonen Kollegial refleksjon Etisk refleksjon

89 Refleksiv læring Analyse av viktige hendelser trafikklysene Hva gikk bra? Hva kunne blitt gjort bedre? Hva gikk ikke (så ) bra? Er pårørende ivaretatt? Er personalet ivaretatt?

90 Når en ikke kommer i mål Hvem kan kontaktes? Når? Har den person oppdatert? Hva gjør vi hvis svaret ikke er tilfredsstillende

91 På godt og vondt har jeg fått erfare denne oasen i min ørken ressurser profesjoner møteplasser fleksibilitet livskvalitet estetikk etisk refleksjon forutsigbarhet Tverrfaglighet og brukermedvirkning i praksis Refleksjoner fra Lindrende Enhet, Boganes sykehjem Team Målrettet arbeid Utvikling og endring over tid Se i samme retning Hva kan vi gjøre noe med? Hva kan jeg bidra med? Lete etter andre innfallsvinkler Gi slipp på det vi ikke kan gjøre noe med Trø tilbake og gi rom Pasient og pårørende Pasienten i førersete Å bli sett og tatt på alvor Hva ønsker du? Hva er viktig for deg nå og i tiden framover? Hva håper du på? Hva er du bekymret for? Brukermedvirkning gir retning og innhold til det tverrfaglige teamet og øker pasientens livskvalitet Personalet på Lindrende Enhet, Boganes sykehjem, Stavanger aart.huurnink2@stavanger.kommune.no

92 Sokratisk dialog, basert på aktuell kasuistikk Prøv å gå i andres sko

93 I møte med andre Å bli berørt Å vise respekt/ Å komme nært Å trø tilbake Kjennskap til urørlighetssone Å være nær lidelse Å omgås med andres lidelse Å gå inn Å gå ut Å gi og holde ut Å lade opp sin egen batteri

94

95 Caregiver stress and staff support Burn out, compassion fatigue -- compassion satisfaction Self care Selfawareness: bevissthet over vår egen død Kontakt med det vanlige: godt nok Staff care Andrea Dehamps, i Caregiver stress and staff support in illness, dying and bereavement, ed. Irene Renzenbrink, Oxford,2011 Seeing beyond the sadness: håp, resilience og bærekraftig praksis

96 Hvordan klarer vi å stå i vanskelige situasjoner? Fokus på : Hva kan vi gjøre noe med Å se personen bak sykdommen:

97 Kjell Nupen