SAKSDOKUMENTER. Fylkesutvalget

Transkript

1 SAKSDOKUMENTER Fylkesutvalget Dato: kl. 12:00 Sted: Arkivsak: Saksliste 136/13 Godkjenning av protokoll fra Fylkesutvalgets møte /13 Fylkesrådmannens orientering 138/13 Fylkesordførerens orientering 139/13 Referatsaker 140/13 Hvilke søkere skal danne grunnlaget for opplæringstilbudet ved de videregående skolene 141/13 Justering av opplæringstilbudet ved de videregående skolene /13 Regional jobbing i Sør-Trøndelag 2013-søknad fra Leiv Eiriksson AS 1

2 136/13 Godkjenning av protokoll fra Fylkesutvalgets møte Arkivsak-dok Saksbehandler Ragnhild Evelyn Tiller Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /13 FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING: Protokollen fra Fylkesutvalgets møte den godkjennes. VEDLEGG: Protokollen vil bli lagt ut for nedlasting på ipad Politisk Agenda straks den er klar. 2

3 137/13 Fylkesrådmannens orientering Arkivsak-dok Saksbehandler Ragnhild Evelyn Tiller Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /13 FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING: Framlagt informasjon tas til orientering. VEDLEGG: Det vil bli gitt en muntlig orientering under møtet. 3

4 138/13 Fylkesordførerens orientering Arkivsak-dok Saksbehandler Ragnhild Evelyn Tiller Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /13 FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING: Framlagt informasjon tas til orientering. VEDLEGG: Det vil bli gitt en muntlig orientering under møtet. 4

5 139/13 Referatsaker Arkivsak-dok Saksbehandler Ragnhild Evelyn Tiller Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /13 FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING: Referatsakene tas til orientering. VEDLEGG: Nummererte vedlegg som følger saken: 1. Møtebok fra styremøte den i Fosen regionråd. 2. Protokoll fra generalforsamling den i Museene i Sør-Trøndelag AS. 3. Grunnlovens 200-årsjubileum KS sin rolle. Vedtak i sak 13/12 i hovedstyret den

6 FOSEN REGIONRÅD 7170 Åfjord - Tlf: NOTAT TIL: Styret/rådet i Fosen Regionråd FRA: Sekretariatet/ VD Møtedato: STYREMØTE I FOSEN REGIONRÅD MØTEBOK Sted: Gymsalen, Brandsfjord Skole, Roan kommune Tid: Fredag , kl 1000 Disse møtte: Arnfinn Astad Hallgeir Grøntvedt Ove Vollan og Per Kristian Skjærvik Vibeke Stjern og Jon Husdal Einar Strøm og Line M. R. Abel Jan Helge Grydeland og Anbjørg Bremnes Jørn Nordmeland og Oddbjørn Ovesen Bjugn Ørland Rissa Åfjord Leksvik Roan Osen Forfall: Toril N. Madsø og Tore Melhuus, Bjugn, Randi Sollie Denstad, Rissa, Frank Aronsen og Bjørnar Dahlberg, Ørland kommune. Gunn Karin Olsen, tillitsvalgt, Karianne O. Tung og Torhild Aarbergsbotten, Sør-Trøndelag fylkeskommune hadde også meldt forfall Ellers møtte: Erlend Myking, Leksvik kommune, Kjell Inge Skaldebø, Åfjord kommune, Tor Langvold, Bjugn kommune, Snorre Glørstad, Ørland kommune, Michael Momyr og Randi B. Andersen, Roan kommune, Tor Erik Jensen, Nord- Trøndelag fylkeskommune, Alf Petter Tenfjord, Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, Leif Harald Hansen, Kysten er Klar og Vidar Daltveit fra sekretariatet. Odd Moldestad, Trygve Gudde, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Knut Sundet, Fosenvegene AS, ei tim' te' by'n deltok under orienteringen om Transportplan Sør-Trøndelag. Fordeling: Møteleder: Tilstedeværende, fraværende styremedlemmer, varamedlemmer styret, øvrige rådsmedlemmer, øvrige rådmenn, STFK, NTFK, KSST, KSNT og presse Styreleder Ove Vollan Ordfører Jan Helge Grydeland ønsket velkommen til Roan kommune og takket innledningsvis for den flotte oppmerksomheten som ble tildelt Runa Grydeland i forbindelse med hennes verdensmestertittel. Videre orienterte han om næringslivet i Roan og fremhevet bla de utfordringene som dårlig vegstandard medfører. 6 1

7 I forkant av styremøtet i Fosen Regionråd ble det avviklet representantskapsmøter i følgende Interkommunale selskap (IKS): (referater fra disse møtene sendes ut fra de ulike IKS) Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kontrollutvalgssekretariat IKS Fosen Helse IKS (tidligere Fosen Distriktsmedisinske senter IKS) Oppmøte i styremøtet i følge ovennevnte liste. Innkalling og saksliste til styremøtet enstemmig godkjent. Saker til behandling: SAK 01/13 Oppfølging av styrets vedtak Sekretariatets innstilling: Orienteringen tas til etterretning. Arbeidsutvalgets enstemmige innstilling: Orienteringen tas til etterretning. Styrets enstemmige vedtak: Orienteringen tas til etterretning. SAK 02/13 Utviklingsprisen for Fosen 2012 Arbeidsutvalgets enstemmige innstilling: 1. Utviklingsprisen for Fosen 2012 tildeles LC Production AS, Rissa. 2. Prisen utdeles i forbindelse med Fosen Regionråd sitt styremøte og årsmøte den 14. juni Begrunnelse for tildelingen: LC Production - stiftet 19. mars ble opprettet for hovedsakelig å møte behovene i verfts- og offshoreindustrien i form av rørinstallasjoner. Sveisefri teknologi er bedriftens satsingsområde nr. 1. LC Production AS kjøpte i 2009 et industribygg på Vangen i Rissa. I løpet av kort tid er det utvikla en solid bedrift med ca. 75 ansatte. De har som spesialfelt rørbøying, prefabrikkering av rørsystemer og hydraulikkutstyr. Nylig investerte LC Production AS kr. 5 mill. i ny rørbøyemaskin. I tillegg finnes det på verkstedet i Rissa avanserte maskiner for rørbøying og endebehandling samt en maskinpark med CNC dreiebenker og freser. Bedriften har i løpet av kort tid bygd seg opp et godt omdømme. De samhandler veldig godt med det øvrige næringslivet i regionen, og er kjent for å være løsningsorientert samt og legge vekt på å yte god service både til enkeltkunder og bedrifter. Bedriften motto er: GOD KVALITET TIL RETT TID. Styrets enstemmige vedtak: 7 2

8 1. Utviklingsprisen for Fosen 2012 tildeles LC Production AS, Rissa. 2. Prisen utdeles i forbindelse med Fosen Regionråd sitt styremøte og årsmøte den 14. juni SAK 03/13 Vindkraftsamfunn Fosen - Regional tilslutning til prosjektet Sekretariatets forslag til vedtak: 1. Styret i Fosen Regionråd slutter opp om etableringen av prosjektet «Vindkraftsamfunn Fosen». 2. Styret ber om å bli holdt orientert om fremdriften i prosjektet. Behandling i Arbeidsutvalget: Det ble informert om at etter behandlinga av saken i Rådmannsgruppen har Kjell Inge Skaldebø orientert VIVA Testsenter for vindturbiner (lokalisert på Valsneset i Bjugn) ved daglig leder Ole Svendgård om prosjektet og bedt om synspunkter. Han har gitt positive tilbakemeldinger på prosjektbeskrivelsen, og i en e-post til Kjell Inge Skaldebø skriver han bl.a.: VIVA vil kunne medvirke i en slik satsing via testsenteret på Valsneset og tilstøtende aktiviteter og dermed bidra til å styrke det totale vindkraftmiljøet på Fosen. Arbeidsutvalgets enstemmige innstilling: 1. Styret i Fosen Regionråd slutter opp om etableringen av prosjektet «Vindkraftsamfunn Fosen». 2. Styret ber om å bli holdt orientert om fremdriften i prosjektet. Styrets behandling: Det ble orientert om at prosjektets navn endres til Vindkraftsamfunn Fosen. Styrets enstemmige vedtak: 1. Styret i Fosen Regionråd slutter opp om etableringen av prosjektet «Vindkraftsamfunn Fosen». 2. Styret ber om å bli holdt orientert om fremdriften i prosjektet. Orienteringssaker: Innledningsvis i denne sekvensen ble det opplyst at den oppsatte orienteringen om Fosen Barnevernstjeneste utgår! Transportplan for Sør-Trøndelag Odd Moldestad og Trygve Gudde orienterte om arbeidet med Transportplan for Sør- Trøndelag. Det ble gitt en grundig orientering om arbeidet og utfordringene med å systematisere og prioritere alle innkomne innspill. Antall km med fylkesvegnett, innkomne forslag og den økonomiske situasjonen er slik at prioriteringene må styres med «hård hånd». Prosjektene som ligger i «utbyggingspakkene» til Fosenvegene AS, ei tim' te' by'n er medtatt i den fylkeskommunale prioriteringen. (presentasjonen fra Sør- Trøndelag fylkeskommune sendes til styrets medlemmer) 8 3

9 I etterkant av ovennevnte orientering ga daglig leder i Fosenvegene AS, ei tim' te' by'n, Knut Sundet, en oppdatering om situasjon/fremdrift i de ulike delprosjekter i Fosenvegene. LENSA Fosen Sekretariatet viste til tidligere orienteringer til styret om søknad som er sendt til kommunene. Vi har fått muntlig tilbakemelding fra styringsgruppen for LENSA-Fosen om at alle kommuner nå har funnet løsninger for finansiering av sin andel av de omsøkte prosjektmidler for en treårsperiode. Det avventes nå tilbakemelding fra fylkesmennene om medfinansisering. Når slik finansiering er på plass vil prosjektet bli igangsatt som skissert i søknaden til kommunene. Interkommunalt pilotprosjekt Plan/Miljø/Landbruk Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune og KS i samarbeid med departementene (KRD, MD og LMD) har satt fokus på dette temaet. Direktør Alf-Petter Tenfjord, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, orienterte om at det er avviklet et oppstartmøte for å få til Fylkespiloter for å styrke kapasitet og kompetanse innen planlegging, miljøvern- og landbruk. Det tas sikte på å utforme en felles søknad, til departementene, som omhandler alle kommuner/kommunegrupper som har vist interesse for prosjektet. I styremøtet fremkom det ingen signaler om at noen kommuner ikke vil være deltakere i et pilotprosjekt som omhandler Fosenregionen. (Presentasjonen til Alf-Petter Tenfjord sendes styrets medlemmer) Utredning om kommunesamarbeid - Samarbeidstrender og utfordringsbilde i Sør- Trøndelag Direktør Alf-Petter Tenfjord, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, orienterte kort om NIVI s rapport om ovennevnte. Denne rapporten vil i sin helhet bli presentert på KS-FM s felleskonferanse 15. mai. Sak behandles på fylkesmøte i KS i etterkant av konferansen. (Presentasjonen til Alf-Petter Tenfjord sendes styrets medlemmer) Kommunale selvangivelser orientering om arbeidet v/repr fra prosjektledelsen Leif Harald Hansen orienterte om arbeidet med kommunale selvangivelser. Svært mye data er innhentet og er i ferd med å bli systematisert. Tall fra Verdiskapingsanalysen vil også bli presentert sammen med annet materiale innhentet hos kommunene. Enkelte opplysninger gjenstår å kvalitetssikre, det vil bli tatt en oppklaringsrunde med enkelte kommuner. I møtet ble det presisert at innholdet i de kommunale selvangivelsen skal være et viktig grunnlagsdokument i forbindelse med utarbeidelsen av Strategisk næringsplan for Fosen. Prosjektgruppa og prosjektledelsen har som mål å presentere oppsummering av selvangivelsene i forbindelse med et ekstra møte for styret i Fosen Regionråd, som planlegges til den 14. august, i Trondheim. Dette er samme dag som 9 4

10 «Trøndelagskvelden» under AquaNor-messa. Vi ber om at styremedlemmene merker seg denne dato. Nærmere opplysninger om tid og sted vil bli sendt styremedlemmene så snart det er avklart! Desentralisert barnehagelærerutdanning Sekretariatet orienterte om at Regionkonsulenten for oppvekst og oppvekstansvarlig i kommunene (OFO) har fått avtale med Høgskolen i Nord-Trøndelag om desentralisert barnehagelærerutdanning i vår Region. Studiet vil gå over 4 år og er et samarbeid med Orkdalsregionen. (Nærmere informasjon om studiet finnes på: Differensiert arbeidsgiveravgift Sekretariatet opplyste om at det har kommet henvendelser om at enkelte kommuner har uttalt seg ang forslag til endringer i soneinndelingen for arbeidsgiveravgift. Styrets konklusjon: Dette er en sak som den enkelte kommune avgjør å engasjere seg i. Møtet slutt kl Vidar Daltveit Ref. 10 5

11 MiST MUSEENE I SØR-TRØNDELAG Protokoll Generalforsamling i Museene i Sør-Trøndelag AS Tid/sted: Fredag 12. april 2013 kl , MiST administrasjon, Havnegata 12, 7010 Trondheim Tilstede: Ant. aksjer: Tore O Sandvik Sør-Trøndelag Fylkeskommune Kjersti Lerseth Trondheim kommune Anne Kirkeby Rissa kommune 2.77S Omar Pleym Hitra kommune 2.77S Are Hilstad Meldal kommune Arve Slørdahl Orkdal kommune Rune Schei Museet Kystens Arv 2.38S Audun Otterstad Trondheim Kunstmuseum Per Ivar Maudal Ringve Museum Musikkhistoriske Samlinger Kirsti Leirtrø Kystmuseet i Sør-Trøndelag Randi Sakshaug Trøndelag Folkemuseum Are Hilstad Orkla Industrimuseum Marte Løvik Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum av totalt aksjer var representert i generalforsamlingen. Dette tilsvarer 100%. I tillegg møtte Johan Helge Andersen, Morten Olsen og Aage Aas fra Rørosmuseet under behandling av saken om konsolidering Rørosmuseet. Stig Klomsten, leder av valgkomiteen, møtte under saken om valg av styrerepresentanter og representanter til valgkomite. Fra styret: Styreleder Rasmus Brodtkorb Fra administrasjon: Adm.dir/daglig leder Suzette Paasche Økonomi og IT-sjef Randi G Hjelm-Hansen Styrets sekretær May Britt Granheim Valg av møteleder Vedtak: Rasmus Brodtkorb ble enstemmig valgt. Valg av referent Vedtak: May Britt Granheim ble enstemmig valgt. 11

12 Valg av undertegnere av protokoll Vedtak: Rasmus Brodtkorb og Per Ivar Maudal ble enstemmig valgt. Innkalling og dagsorden Vedtak: Generalforsamlingen godkjente innkalling og dagsorden. Årsregnskap og årsberetning 2012 Orientering ved styreleder, adm. direktør og økonomi og IT-sjef. Vedtak: Årsregnskap og årsberetning for 2012 ble enstemmig vedtatt. Samarbeidsavtale med Stiftelsen DS Hansteen Orientering ved styreleder og adm. direktør. Vedtak: Generalforsamlingen for Museene i Sør-Trøndelag AS vedtar at det tegnes en samarbeidsavtale mellom Stiftelsen DS Hansteen og Museene i Sør-Trøndelag AS. Samarbeidsavtalen trer i kraft når de økonomiske og andre betingelsene MiST AS har stilt, blir oppfylt. Konsolidering RØrosmuseet Orientering ved styreleder og adm. direktør. Ny aksjeoversikt i forbindelse med konsolidering med Rørosmuseet og vedtak fra Rørosmuseets styre av ble utdelt i møtet. Vedtaket viser at punkt 3 og 4 i Rørosmuseets styrevedtak av er endret. Punkt 3 er endret slik at det framkommer at også bygninger og eiendommer som eies av Olavsgruvas venner og Røros Museumsog historielag stilles til disposisjon for museumsdriften. Punkt 4 utgår. Representanten fra Sør-Trøndelag Fylkeskommune informerte om den dramatiske situasjonen som Rørosmuseet nå er i i forhold til videre tilskudd. Det vil være et møte i fylkesutvalget senere i dag hvor tilskudd til Rørosmuseet er tema. Videre utbetaling av tilskudd vil blant annet avhenge av generalforsamlingens vedtak. Representantene fra Rørosmuseet informerte blant annet om status i konsolideringsarbeidet i forhold til nødvendige vedtak med samarbeidende parter på Røros. Vedtak: Det vises til tilsagnsbrev fra Kulturdepartementet og Sør-Trøndelag fylkeskommune hvor det i tilskuddet for 2010,2011,2012 og 2013 også inngår tilskudd til Rørosmuseet. Departementet og fylkeskommunen har forutsatt at Rørosmuseet konsolideres med MiST. Generalforsamlingen ser positivt på den faglige effekten av inkludering av Rørosmuseet i MiST. Generalforsamlingen er informert om at etterspurt dokumentasjon vedrørende Rørosmuseets virksomhet pr i dag ikke er levert, samt at Rørosmuseets styrevedtak av ikke er i tråd med vedtak i konsolideringsprosessen. MiST AS skal innen utløpet av april 2013 på nytt levere en sammenfattet oversikt over de dokumenter som må fremlegges og de spørsmål som må besvares fra Rørosmuseet. Det forutsettes at Rørosmuseet oversender den etterspurte dokumentasjon og besvarer de stilte spørsmål innen Det forutsettes at en inkludering av Rørosmuseet i MiST skjer ved rettet emisjon iht aksjeoversikt utdelt i møtet. 12

13 Når Rørosmuseet har levert etterspurt dokumentasjon tas saken på nytt opp i en ekstraordinær generalforsamling. Ekstraordinær generalforsamling avholdes på e-post i løpet av juni Valg av styrerepresentanter og representanter til valgkomiteen Orientering ved styreleder og valgkomiteens leder. Det ble orientert om utarbeidet instruks for valgkomiteen og om valgkomiteens arbeid. Vedtak: Følgende styremedlemmer ble enstemmig valgt: Rasmus Brodtkorb, styremedlem for 2 år med personlig vara Gorm Lyng for 2 år Inger Jensen, styremedlem for 2 år med personlig vara Anne Kjellberg for 2 år Rasmus Brodtkorb styreleder for 1 år, Arve Slørdahl nestleder for 1 år Følgende medlemmer av valgkomiteen ble enstemmig valgt: Stig Klomsten, leder for 2 år Kjersti Lerset for 2 år Per Skjærvik for 2 år Eventuelt Det er ingen saker til behandling under eventuelt. Styret/administrasjonen orienterte om følgende forhold: MiST vil invitere til eiermøte kl (inkl lunsj). Det vil bli sendt ut egen invitasjon til eiermøte. Formålet med eiermøte vil være å informere om hva MiST holder på med, statusoppdateringer og rolleavklaringer mellom MiST og eierne. Styreleder Per Ivar Maudal Ringve Museum Musikkhistoriske Samlinger 13

14 o Arkivsak-dok. 13/00245 Arkivkode Saksbehandler Frode M. Lindtvedt Møtedato SAKSPROTOKOLL Grunnlovens 200-årsjubileum - KS sin rolle Hovedstyret har behandlet saken i møte sak 13/12 Vedtak KS mener Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014 gir et godt grunnlag for å synliggjøre kommunesektorens og lokaldemokratiets betydning for utviklingen av det norske samfunnet historisk og for framtiden. KS anbefaler kommuner og fylkeskommuner å markere Grunnlovens 200- årsjubileum med et særskilt arrangement rundt 25. februar, da lokalbefolkningen i 1814 på en ekstraordinær bededag på demokratisk vis valgte valgmenn som valgte representanter fra amtene til Grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll. KS anbefaler alle kommunestyrer og fylkesting å fatte vedtak med sterk henstilling til Stortinget om å inkludere det lokale demokratiet i Grunnloven. KS oppfordrer kommunene og fylkeskommunene til å fremheve demokratiet - det nasjonale og lokale - før, nå og framover på skolene og i sitt øvrige arbeid i forbindelse med Grunnlovens 200-årsjubileum. Hovedstyret legger møte til Møtet legges til Eidsvoll hvis mulig. 14

15 o Saksframlegg Dokumentnr.: 13/ Saksbehandler: Frode M. Lindtvedt Dato: Sak nr. Behandles av: Møtedato Hovedstyret GRUNNLOVENS 200-ÅRSJUBILEUM - KS SIN ROLLE Forslag til vedtak KS mener Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014 gir et godt grunnlag for å synliggjøre kommunesektorens og lokaldemokratiets betydning for utviklingen av det norske samfunnet historisk og for framtiden. KS anbefaler kommuner og fylkeskommuner å markere Grunnlovens 200-årsjubileum med et særskilt arrangement rundt 25. februar, da lokalbefolkningen i 1814 på en ekstraordinær bededag på demokratisk vis valgte valgmenn som valgte representanter fra amtene til Grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll. KS anbefaler alle kommunestyrer og fylkesting å fatte vedtak med sterk henstilling til Stortinget om å inkludere det lokale demokratiet i Grunnloven. KS oppfordrer kommunene og fylkeskommunene til å fremheve demokratiet - det nasjonale og lokale - før, nå og framover på skolene og i sitt øvrige arbeid i forbindelse med Grunnlovens 200- årsjubileum. Saksframstilling Grunnlovsjubileet vil rette seg mot hele den norske befolkning, men kommunesektoren er særskilt nevnt som målgruppe: «Alle kommuner og fylkeskommuner oppfordres til å engasjere seg, både ved feiringen av 17. mai 2014 og gjennom ulike aktiviteter i jubileumsåret» Det er naturlig for KS og kommunesektoren å peke på den nære sammenhengen mellom det nasjonale og lokale demokratiet både historisk og i tiden framover, og bidra til at det lokale demokratiet får en naturlig plass en slik feiring. Valgene til forsamlingen på Eidsvoll foregikk i to ledd. Først ble det valgt valgmenn i de fleste kirkesogn, og militære avdelinger. Valgmenn ble valgt av lokalbefolkningen ut fra kirkesognene, som utgjorde datidens lokale administrative enheter. De ble verken pekt ut utenfra eller ovenfra. Valgene foregikk på en ekstraordinær bededag 25. februar Disse valgmennene valgte så representanter fra amtene - som så utgjorde grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll. Stortinget håper gjennom Hovedkomiteen for Grunnlovens 200-årsjubileum på lokalt engasjement. Et naturlig tiltak kan være arrangementer for å markere valget av valgmenn/representanter. Dette blir bl.a. markert gjennom en ekstraordinær nasjonal bededagsgudstjeneste i Domkirken i Oslo den 23. februar 2014 og Kirken har oppfordret sine regionale og lokale ledd om tilsvarende. Som en bærer av det lokale demokratiet vil det være naturlig at kommunene engasjerer seg for å markere denne hendelsen i den demokratiske utviklingen. Dette kan f eks gjøres i samarbeid med kirkene, historielag m.v. Utviklingen fram til 17. mai 1814 førte til at eneveldet ble avviklet og Norge ble selvstendig. Samme høst ble unionen med Sverige dannet. Demokratiet ble innført og Norge fikk egen grunnlov. I 1 15

16 Grunnloven ble det bestemt at Stortinget, Kongen (Regjeringen) og Høyesterett skal styre landet. Dette var startpunktet for det nasjonale demokratiet. Sett fra lokaldemokratiets ståsted hadde likevel dette nyfødte demokratiet store svakheter. Embetsmannstyret i norske bygder og byer fortsatte og mangelen på lokalt selvstyre ble av mange opplevd som et misforhold; nordmenn skulle jo nå være et «fritt» folk. Det var først etter 1814 at en rekke grunnleggende demokratiske elementer vokste fram. Det gjelder særlig innføringen av kommunal organisering gjennom formannskapslovene av 1837, utvidelser av stemmeretten og framveksten av partiene. Etableringen av kommunene som egne folkevalgte organer fra 1837 fikk stor betydning for demokratiseringen av Norge, og vi finner flere uttalelser fra Stortinget - også i dagens stortingsdebatter - om at det kommunale selvstyret er en grunnstein i demokratiet. Det er først og fremst gjennom kommunepolitikken folk flest mulighet til å oppleve demokrati på nært hold. Kommunene har vært en fast forankret del av det norske demokratiet helt siden etableringen, bortsett fra okkupasjonstiden under annen verdenskrig. Okkupasjonsmakten beholdt den desentraliserte strukturen, men det folkevalgte elementet ble fjernet. Kommunenes folkevalgte ledelse ble raskt gjeninnført etter krigen. Kommunene har spilt, og spiller, en viktig rolle i utviklingen av demokratiet i videre forstand, blant annet i prosessen mot allmenn stemmerett. Kvinnenes stemmerett ble først innført ved kommunevalg i 1910, så ved Stortingsvalg i Før det hadde de fått stemme ved lokale folkeavstemninger om brennevinssamlag fra 1895 og ved tilsynsutvalg for skolene fra Kommunene har vært, og er viktige for å integrere stadig større deler av befolkningen i fellesskapet gjennom stemmerett for grupper det nasjonale demokratiet ikke har åpnet for. Grunnloven fra 1814 ivaretok imidlertid ikke hensynet til at et fullverdig nasjonalt demokrati også må komme til uttrykk på det lokale planet. Manglende regulering av lokaldemokratiet ble stående som et hull i konstitusjonen. Markering av 200-årsjubileet for Grunnloven er et naturlig og betimelig tidspunkt for å tette dette hullet med en uttalelse fra alle kommuner og fylkeskommuner, med en sterk henstilling til Stortinget om å benytte jubileet til å grunnlovsfeste det kommunale selvstyret. KS kan bidra med materiale til dette. Det er ønskelig at det sendes kopi av uttalelsene til KS som grunnlag for det videre arbeid med grunnlovsfesting av det lokale folkestyret. Forslag om grunnlovsfesting har vært avvist flere ganger tidligere. Ett forslag kom allerede i 1920, mens de resterende er fremmet fra 1980-tallet og fram til forrige stortingsperiode. Forslagene er noe ulikt utformet, men de fleste gjelder en form for grunnlovsfesting av «kommunalt/lokalt selvstyre». Det var først i forrige stortingsperiode at forslag om grunnlovsfesting av «lokaldemokratiet» ble fremmet. I denne stortingsperioden er det fremmet tre ulike grunnlovsforslag. Ett av dem bruker formuleringen kommunalt selvstyre, mens de to andre har ulike formuleringer om lokaldemokrati. Grunnlovsjubileet i 1814 vil ventelig bli bredt og omfattet med mye oppmerksomhet i offentligheten. I regi av blant andre Stortinget, Eidsvoll 1814, Forsvaret, ambassadene, universitetene, Kirken og museer, teater og andre kulturinstitusjoner blir det offisielle arrangementer en rekke steder rundt omkring i landet. Arrangementene når et høydepunkt rundt og på 17. mai, men vil foregå store deler av året. Det er viktig at det lokale demokratiet ikke blir borte i denne feiringen. I tillegg til markering av valget av valgmenn, er det naturlig at kommunene er aktive på 17. mai og ved å sette demokratiet før, nå og framover på dagsorden i skolene og i sitt øvrige arbeid. KS vil på sin side bistå kommunene så langt råd og vil følge arbeidet i Hovedkomiteen for Grunnlovens 200-årssjubileum. Sigrun Vågeng Helge Eide 2 16

17 140/13 Hvilke søkere skal danne grunnlaget for opplæringstilbudet ved de videregående skolene Arkivsak-dok Saksbehandler John Evjenth Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /13 FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Fylkesutvalget legger til grunn at opplæringstilbudet planlegges ut fra følgende forutsetninger: a. Opplæringstilbudet planlegges for søkere med ungdomsrett fra Sør - Trøndelag. Søkere fra andre fylker kan fylle opp tilbud som startes for søkere fra Sør - Trøndelag. b. Søkere med voksenrett og fullføringsrett skal normalt få sin opplæring i egne voksenopplæringstilbud. c. Søkere uten rett får tilbud på påbygging etter læretid og tas inn på ledige plasser. GJELDENDE FORUTSETNINGER: Fylkeskommunes forpliktelse for dimensjonering av opplæringstilbudet er gitt i opplæringsloven. «13-3. Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for vidaregåande opplæring Fylkeskommunen skal oppfylle retten til vidaregåande opplæring etter denne lova for alle som er busette i fylkeskommunen. Fylkeskommunen skal gi tilbod til søkjarar utan rett etter 3-1 eller 4A-3. Departementet gir forskrifter eller pålegg i enkelttilfelle om kven som skal reknast som busett i fylkeskommunen. Departementet kan gi forskrifter om at heimfylket i rimeleg grad har ansvaret for å refundere utgifter i samband med vidaregåande opplæring i eit anna fylke. Departementet kan påleggje fylkeskommunen å setje i gang vidaregåande opplæringstilbod som omfattar søkjarar frå andre fylke. Fylkeskommunen har ansvaret for vidaregåande opplæring i fengsel. Departementet kan i særlege tilfelle påleggje fylkeskommunen oppgåver i samband med anna opplæring i fengsel. Fylkeskommunen skal planleggje og byggje ut det vidaregåande opplæringstilbodet under omsyn til blant anna nasjonale mål, ønska til søkjarane og det behovet samfunnet har for vidaregåande opplæring i alle utdanningsretningar og for ulike aldersgrupper, og under omsyn til ansvaret sitt for opplæring i fengsel og i sosiale og medisinske institusjonar og behovet for spesialundervisning. 17

18 Offentlege vidaregåande skolar skal vere fylkeskommunale. I særlege tilfelle kan staten eller ein kommune drive vidaregåande skolar. Kommunen må ha godkjenning frå departementet.» FAKTISKE OPPLYSNINGER/DRØFTINGER: Det er ønskelig å få forankret prinsippene for dimensjonering som skal benyttes i dialog med skolene og arbeidslivet. Saken omhandler ikke en komplett drøfting av alle konsekvenser knyttet til rettsbegrepet og dimensjonering, men tar for seg noen prinsipielle forhold. Fylkeskommunes forpliktelser Fylkeskommunen har kun ansvaret for egne innbyggere, og det er disse det skal planlegges et tilbud for. Det angis som et unntak at departementet kan pålegge en fylkeskommune å sette i gang opplæring for søkere fra andre fylker. Dette er en bestemmelse som ikke er brukt. Behovet for samarbeid har vært løst gjennom ordningene «landslinjer» og «landsdekkende tilbud». Disse to ordningene er med å opprettholde tilbud som ellers ikke ville blitt tilbudt noe sted i Norge. Det er mulig for fylkeskommuner å inngå tosidige avtaler med andre fylkeskommuner om tilbud, men de er ikke forpliktet til å inngå slike avtaler. Det vil normalt være geografiske avstander og pendlerstrømmer som styrer opprettelsen av samarbeidsavtaler. Det normale er å la søkere fra nabofylket fylle opp eksisterende klasser og ikke opprette egne klasser på grunn av søkere fra andre fylker. Dette gjelder bla. Sør- Trøndelag sitt samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune og Nord Trøndelag fylkeskommune. Det er søkere med rett til videregående opplæring som har et individuelt krav på videregående opplæring. De kan påberope seg rett til opplæring. Voksne med rett til videregående opplæring etter 4A 3 skal normalt få tilbud som er tilpasset den voksnes livssituasjon, utdanning og praksis. Det organiseres normalt som egne tilbud med egen innsøking, der de voksne ikke er i konkurranse med søkere med ungdomsrett (16 19 år). Dette er gjort for å verne ungdommene og for å tilpasse opplæringen til de voksnes behov som er annerledes enn ungdommenes. Søkere uten rett til videregående opplæring kan ikke påberope seg rett til opplæring, men det må finnes opplæring til søkere uten rett. Dette kan løses ved egne tilbud til søkere uten rett f.eks. allmennfaglig påbygging etter fullført læretid. I tillegg kan de tilbys plasser som frigjøres fordi ungdommene trekker seg fra dem eller de kan få tilbud om plass i tilbud som opprettes før søkere med opplæringsrett etter 4A 3. Konsekvenser av å utvide gruppen som får videregående opplæring Det vil normalt gi fylkeskommunen økte økonomiske forpliktelser å ta inn voksne uten rett. Voksne uten rett er personer som tidligere har fått minst 3 års opplæring. I denne gruppa finner vi søkere som har fullført og bestått et studieforberedende løp, søkere som ønsker et fagbrev nr. 2 og praksiskandidater som uansett har rett til å gå opp til fagprøve. Det forutsettes at tilbud må opprettes/utvides for å gi plass til søkere uten opplæringsrett. Dersom rammen til opplæringsformål utvides, vil dette ikke berøre ungdommenes muligheter for å få oppfylt sine rettigheter til opplæring herunder tilpasset opplæring i skole, men det vil påvirke ungdommenes mulighet for å få læreplass. Av inngåtte lærekontrakter, går i dag ca. 30% til søkere uten opplæringsrett. Ved å øke antallet voksne som får opplæring kan andel voksne med lærekontrakt øke. Det kan bidra til å redusere ungdommenes muligheter for å gjennomføre videregående opplæring. 18

19 Der er per april søkere uten opplæringsrett som søker om plass ved de videregående skolene. Det er 186 til Vg1, 122 til Vg2 og 154 til Vg3. Søkere til allmennfaglig påbygging etter fullført læretid er ikke med i disse tallene. Det å gi tilbud til voksne kan stipuleres til en ekstra kostnad på ca. 23 millioner kroner bare til lønn. Det er i beregningen stipulert en gjennomsnittskostnad på kr ,- per voksen. Elevsatsen for yrkesfaglige utdanningsprogrammer er på ca Kr ,- og studieforberedende ca Kr ,-. Utregningen er bare tatt med for å vise størrelsen på utfordringen ved å inkludere voksne uten rett i plantallet for skolene. Dersom de voksne søkere skal finansieres innenfor vedtatte rammer, så vil dette ha betydning for muligheten for å opprettholde dagens lærertetthet, nivået på spesialundervisning med mer. Lærertettheten vil falle fordi tildelingen per elev faller og dermed muligheten for å ansette samme antallet lærere som tidligere. Det vil også medføre et praktisk problem i form av å finne undervisningslokaler til å gjennomføre opplæringen i Trondheimsregionen. Det er 201 av de 465 søkerne uten rett som kommer fra Trondheim kommune. Det å ta inn voksne søkere kan for den enkelte skolen ses på som en økonomisk fordel. De ser at egen ramme øker når plantallet øker. Men dette tar ikke hensyn til at elevsatsen vil falle dersom alle skoler tar inn voksne elever. Det er antallet voksne som tas inn totalt i fylket som vil avgjøre reduksjonen i elevsatsene. Dersom det kun er en eller noen få skoler som får planlegge med voksne søkere, så kan de få en stor gevinst av dette. Det kan være fordelaktig å ta inn voksne søkere fordi det er mangel på arbeidskraft i regionen og at voksne kan stabilisere læringsmiljøet i gruppene. De voksne kan bidra til et større læringstrykk og ro i gruppen. Det vil være kommuner som opplever at ungdomskullene ikke er store nok til å dekke etterspørsel etter arbeidskraft i kommunen. For kommunene kan det å utdanne voksne, som har fullført videregående opplæring, være et godt alternativ til arbeidsinnvandring. Det kan også være en fordel for voksne å kunne omskolere seg til arbeidsoppgaver som gir høyere inntekt og/eller er mer etterspurt lokalt. FYLKESRÅDMANNENS KONKLUSJON: Fylkesrådmannen anser det å planlegge opplæringstilbudet ut fra søkere med ungdomsrett ligger innenfor de rammene fylkestinget har tildelt opplæringssektoren. Det er satt av midler til opplæring av voksne med rett til videregående opplæring i egne tilbud tilpasset de voksne. Søkere uten rett får tilbud på påbygging etter læretid og tas inn på ledige plasser 19

20 141/13 Justering av opplæringstilbudet ved de videregående skolene Arkivsak-dok Saksbehandler John Evjenth Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /13 FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Fylkesutvalget vedtar endringene i opplæringstilbudet som de framkommer av saken inklusive vedlegg. 2. Fylkesutvalget gir fylkesrådmannen fullmakt til å foreta ytterligere tilpasning av tilbudet for skoleåret Vedlegg: 1. Søkerstatistikken for Innkomne høringsuttalelser. 3. Forslag til endringer i tilbudet for GJELDENDE FORUTSETNINGER: Fylkestinget delegerte til fylkesutvalget å tilpasse tilbudet for I fylkestingssak 117/12 ble følgende vedtak fattet: 1. Fylkestinget slutter seg til fylkesrådmannens vurderinger og forslag til opplæringstilbud for skoleåret slik det fremgår av vedlegg i saken, men med følgende endringer: i. Vg 1 Elektrofag lyses ut ved Selbu videregående skole, tilbudet settes ikke i gang med mindre det er minst 5 søkere. Dette grunnet god tilgang på lokale læreplasser. ii. Vg3 Automasjon lyses ut ved Hitra videregående skole. Skolen har i dag 10 intensjonsavtaler med store aktører innenfor blant annet oppdrettsnæringen som ønsker utdanning i regionen innenfor automasjon. iii. Vg1 Restaurant og matfag lyses ut ved Fosen videregående skole, tilbudet settes ikke i gang med mindre det er minst 5 søkere. Tilbudet etterspørres fra lokalt næringsliv, og det er god tilgang på læreplasser. iv. Vg 1 Restaurant og matfag lyses ut ved Åfjord videregående skole, tilbudet settes ikke i gang med mindre det er minst 5 søkere. Fordelingen av søkere mellom VG2 byggteknikk og vg2 anleggsteknikk ved Åfjord vgs fordeles når søkningen er klar. v. VG1 Media og kommunikasjon lyses ut ved Røros Vgs. VG1 design og håndverk lyses ut ved Røros vgs, tilbudet settes ikke i gang med mindre det er minst 5 søkere. Vg1 restaurant og matfag ved Røros vgs lyses ut, tilbudet settes ikke i gang med mindre det er 5 søkere. 20