Unios kommentarer til Stoltenberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014

Transkript

1 Unios notatserie nr. 7/2013 Unios kommentarer til Stoltenberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 Brev til Finanskomiteen og Kommunal- og forvaltningskomiteen 31. oktober 2013 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata 2, 0158 Oslo Telefon:

2 Innhold Side Internasjonal økonomi...4 Norsk økonomi...5 Skatter og avgifter...7 Arbeidsmarkedet Kommuneøkonomien for Barnehager Grunnskole og videregående opplæring Helse- og omsorgstjenester Høyere utdanning og forskning Politiet Den norske kirke Unios notatserie på (utdrag) Nr Pensjonsopptjening for studier Nr Tjenestedirektivet en oversikt Nr Uføreutvalget en kort presentasjon og noen foreløpige vurderinger Nr Arbeidsmiljø, sykefravær og inkludering Nr Unios innspill til Likelønnskommisjonen januar 2008 Nr AFP-utvalget, en kort presentasjon og noen kritiske merknader Nr Skift/turnus og deltid Nr Kan ny AFP i privat sektor overføres til offentlig sektor? Nr Makt og innflytelse i EU fagbevegelsens rolle Nr Offentlig tjenestepensjon om meklingsresultatet 2009 Nr Ny pensjonistbeskatning - kommentarer til regjeringens forslag Nr Skattlegging av pensjonsinntekt - Unios høringssvar Nr Kombinasjon arbeid og pensjon Nr Brutto er best Nr Uførepensjon og skatt Nr Kunnskapskommunen Nr På arbeidsgivers nåde - privat tjenestepensjon Nr Er forskning arbeid? Nr Hybriden tjenestepensjon à la carte Nr Frontfagsmodellen modell under press Nr Hybriden Unios høringssvar Nr Unios innspill til regjeringen Stoltenberg i forkant av 2014-budsjettet Nr Yngre årskull og offentlig tjenestepensjon Nr Trygdedrøftingene 2013 Nr Unios kommentarer til Revidert budsjett 2013 og Kommuneproposisjonen 2014 Nr Unios hovedkrav og forventninger til en ny regjering Nr Ny uførepensjon i offentlig tjenestepensjon fra 2015 Nr Ny uførepensjon i privat tjenestepensjon fra 2015 Nr Unios kommentarer til Stoltenberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 Unios notatserie gir bakgrunn og kommentarer til aktuelle faglige og politiske spørsmål. Her trykker vi også Unios syn i viktige høringssaker og våre innspill i forbindelse med statsbudsjett mv. Unios notatserie nr. 7/2013 2

3 Unios 10 krav 1. Unio mener det er rom for å satse noe mer offensivt i finanspolitikken. Høy befolkningsvekst, lav prisvekst, lave renter, redusert lønnsvekst og nedjusterte vekstanslag for fastlandsøkonomien og økende ledighet tilsier at oljepengebruken kan økes noe ut over Stoltenberg-regjeringens opplegg. Økningen må ikke gå til skattelette, men til å styrke offentlig tjenesteyting. 2. Unio krever at kommunesektorens frie inntekter i 2014 økes med 2 mrd. kroner utover regjeringens forslag bl.a. for å dekke demografi- og pensjonskostnadene og styrke kvaliteten i kommunenes helse-, omsorgs- og utdanningstjenester. 3. Unio mener at finansieringen av barnehagene har uheldige incentivvirkninger til innsparingstiltak i hele sektoren. En konsekvens er at mange kommuner vurderer å privatisere flere barnehager for å spare penger. Unio støtter intensjonen om to barnehageopptak, men mener at dette kommer for tidlig og at det vil føre til ytterligere press på kvaliteten. 4. Unio mener at midlene til øremerkede lærerstillinger til utvalgte ungdomsskoler etter en tid må følges opp med endringer i regelverket som sikrer en nasjonal norm for lærertetthet i hele grunnopplæringen. Rammetilskuddene til fylkeskommunene må ta hensyn til at elevene i videregående skole blir eldre, antall elever har langt passert antall innbyggere i alderen 16 til 18 år. 5. Unio mener at bemanningen i hjemmetjenesten og sykehjem må styrkes. Alle nytilsatte må være faglærte, og to tredeler av disse bør ha minimum 3-årig høyere utdanning og representere en faglig bredde. Det er nødvendig med en helhetlig og forpliktende opptrappingsplan for rehabilitering og habilitering i kommunene. 6. Unio støtter forslaget om å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Forslaget må følges opp med en forpliktende opptrappingsplan for å nå Helsedirektoratets mål om 1550 flere ansatte i disse tjenestene. 7. Unio mener det bør innføres ISF-refusjon for fysioterapeuter i spesialisthelsetjenesten fra Ergoterapeutenes aktivitet bør registreres i 2014 med tanke på fremtidig ISF-refusjon. ISF-refusjon må på sikt være basert på oppgaven som gjøres, uavhengig av profesjonen som utfører oppgaven. 8. Unio mener det bør etablerers offentlig spesialistgodkjenning for fysioterapeuter, ergoterapeuter, radiografer, stråleterapeuter og sykepleiere. 9. Unio støtter innføringen av en langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Planen må ha som ambisjon å tallfeste økningen i investeringene i forskning og høyere utdanning og bidra til å skape langsiktighet i norsk forskning. 10. Unio er fornøyd at nyutdannede politifolk fra 2013 og de som går ut våren 2014 sikres jobb. Det betyr at vi kan komme nærmere målet om to politifolk per 1000 innbygger i Unios notatserie nr. 7/2013 3

4 31. oktober 2013 Unios kommentarer til Stoltenberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 Unio mener det er rom for å satse mer offensivt i finanspolitikken. Høy befolkningsvekst, lav prisvekst, lave renter, redusert lønnsvekst og nedjusterte vekstanslag for fastlandsøkonomien og økende ledighet tilsier at oljepengebruken kan økes noe ut over Stoltenberg-regjeringens opplegg. Økningen må ikke gå til skattelette, men styrke offentlig tjenesteyting der oppgavene står i kø. Det må satses på forskning og trygghet. De frie inntektene i kommuneopplegget må økes med 2 mrd. kroner for å øke kvaliteten i kommunenes helse-, omsorgs- og utdanningstjenester. Internasjonal økonomi Den svake utviklingen internasjonalt fortsetter. IMF har nylig nedjustert sine vekstanslag ytterligere for både euroområdet og USA. I euroområdet er det nullvekst og arbeidsledigheten ventes å holde seg over 12 pst til Veksten i Sverige holdes nede av lav etterspørsel i eksportmarkedene. I USA tar veksten seg noe opp og ledigheten går noe ned. Blant framvoksende økonomier er bildet blandet. Samlet anslås det i Nasjonalbudsjettet at veksten hos våre handelspartnere vil være på 1 pst i år og 2 pst i 2014, litt lavere enn anslått i RNB. Internasjonalt preges den økonomiske politikken av kutt i offentlige utgifter og ekspansiv pengepolitikk. Disse tiltakene har så langt ikke gitt gode resultater og det er få tegn til noe ønske om å legge om denne politikken. Selv om budsjettunderskuddene i Eurolandene går noe ned, øker den offentlige nettogjelda og arbeidsledigheten holder seg skyhøy. På verdensbasis anslår ILO at det er 200 millioner arbeidsledige, en økning på 28 millioner fra før finanskrisa. Unio mener at budsjettkuttene i flere europeiske land har gått alt for langt. Mer gjeld må slettes, og overskuddslandene i nord må være villige til å øke etterspørselen så det monner. ILO har anbefalt at lønnsveksten må opp. Arbeidsfolk i Europa må få en større del av kaka. Det må investeres i infrastruktur og satses på utdanning og forskning. Offentlig sektor må brukes i kampen mot ledighetsondet og sikre folk et minimum av inntekt og anstendighet. Tabell 1: BNP-vekst og arbeidsledighet i USA og eurolandene, prosent USA Eurolandene Gj.sn Gj.sn Vekst BNP 2,9 1,6 2,6 3,4 2,2-0,4 1,0 1,4 Arbeidsledighet 5,2 7,6 7,4 6,9 8,7 12,3 12,2 12,0 Offentlig nettogjeld i pst. av BNP 45,4 87,4 88,3 87,7 54,4 74, ,4 Kilde: IMF World Economic Outlook oktober 2013 Unios notatserie nr. 7/2013 4

5 Krisa i Europa viser at det kreves en samordnet politikk for å stimulere aktiviteten og stoppe den kraftige utvandringen av unge mennesker som på sikt kan svekke produksjonsgrunnlaget i de gjeldstyngde landene. Ensidige innstramninger må erstattes av en kraftig balansert budsjettendring på europeisk nivå i form av skatteøkninger som brukes på offentlige investeringer og offentlig forbruk. Norsk økonomi I Nasjonalbudsjettet nedjusteres vekstanslagene for i år. Utviklingen i produksjon og sysselsetting er svakere enn mange har forventet. Norges Banks regionale nettverk har nylig rapportert om lavere vekst og særlig svakere tjenesteetterspørsel fra husholdningene, en av drivkreftene bak den relativt gode utviklingen det siste tiåret. Etter anslagene i Nasjonalbudsjettet vil veksten i privat konsum og offentlig konsum om lag ligge på nivå med veksten i fastlandsøkonomien hvis vi ser 2013 og 2014 under ett. Konsumet bidrar således nøytralt til veksten i økonomien. Den kraftigste impulsen til norsk økonomi kommer fortsatt fra petroleumsvirksomheten med rekordhøye investeringer og kraftig vekst i norsk leverandørindustri. Todelingen av norsk næringsliv fortsetter. Tabell 2: Økonomiske anslag for norsk økonomi , prosentvis endring fra året før der annet ikke er oppgitt FIN okt 13 FIN mai 13 FIN okt 13 FIN okt 13 SSB mai 13 SSB mai 13 Privat konsum 3,0 3,4 2,3 2,7 4,3 4,4 Offentlig konsum 1,8 2,5 2,6 2,2 2,4 2,4 Br.inv. i utvinning og rørtransport 14,5 10,0 9,0 7,5 4,2 3,3 Br.inv. fastlandsbedrifter 3,2 1,9 1,6 5,5 4,2 4,1 Boliginvesteringer 7,4 6,8 5,0 3,0 2,2 4,8 Br.inv. i offentlig forvaltning -0,6 6,0 5,9 3,6 6,1 6,9 Eksport tradisjonelle varer 2,6 0,5 0,1 2,6 1,5 2,2 Import tradisjonelle varer 2,7 4,8 3,2 3,5 4,6 4,5 BNP Fastlands-Norge 3,4 2,6 2,2 2,7 3,0 3,3 - industri og bergverk 2,4 2,2 2,9 3,8 Sysselsatte personer 2,2 1,3 1,1 1,0 1,5 1,6 AKU-ledighet, nivå 3,2 3,4 3,4 3,5 3,5 3,5 Årslønn 4,0 3 ½ 3 ½ 3 ½ 3,8 3,8 KPI 0,8 1,7 1,9 1,6 1,9 2,1 KPI-JAE 1,2 1,2 1,5 1,8 1,9 2,1 Sparerate husholdningene, nivå 8,5 8,4 8,6 8,3 7,0 3-mndr. pengemarkedsrente, nivå 2,2 1,8 1,9 2,0 2,7 Råoljepris, kroner per fat Kilde: Nasjonalbudsjett 2014 (FIN okt 2013), Revidert nasjonalbudsjett 2013 (FIN mai 13) og ØA 3/2013 (SSB mai 2013) Unios notatserie nr. 7/2013 5

6 På den annen side får de konkurranseutsatte bedriftene god hjelp av kronesvekkelsen. Så langt i år (30. okt.) har krona svekket seg med 8 prosent. Det gir et betydelig bidrag til å ta igjen kronestyrkingen på om lag 15 pst siden år Tradisjonell eksportindustri er fortsatt sterkt preget av svak utvikling i internasjonal økonomi, og særlig hos våre viktigste handelspartnere i Europa. Nasjonalbudsjettet anslår en ytterligere kronesvekkelse på om lag 3 pst i Arbeidsledigheten øker Norge har fortsatt historisk høy befolkningsvekst grunnet den høye arbeidsinnvandringen på i gjennomsnitt personer årlig siden Sysselsettingsveksten må derfor være høy for å holde arbeidsledigheten på et lavt nivå og sikre flere jobber også for nordmenn som sliter med å komme inn i arbeidsmarkedet. Sysselsettingsandelen har gått ned de siste årene og vi ser nå et noe svakere arbeidsmarked med økende ledighet. Nasjonalbudsjettet anslår en svak økning i AKU-ledigheten og den registrerte ledigheten neste år. Etter at Nasjonalbudsjettet ble lagt fram har NAV lagt fram prognoser (23. okt.) som anslår flere registrert ledige enn anslaget i Nasjonalbudsjettet, det innebærer at den registrerte ledigheten vil ligge på helt ledige i 2014, mens AKU-ledigheten ventes å ligge på 3,5 pst eller helt ledige. Rom for sterkere satsing i finanspolitikken Nasjonalbudsjettet legger opp til å bruke reelt 2,9 pst av oljefondet. Det tilsvarer 135 mrd. kroner, 54 mrd. kroner under 4-prosentbanen. Sammenliknet med anslått oljepengebruk i år som ventes å utgjøre 3,2 pst av oljefondet, øker likevel oljepengebruken neste år med hele 33 mrd. kroner. Dette har sammen med god avkastning og høye oljeinntekter som har økt mulighetsrommet innenfor "4-prosentbanen". Videre kan en god del forklares med svakere krone som har økt fondets verdi målt i norske kroner (men ikke i internasjonal kjøpekraft). Regjeringens økonomiske opplegg bidrar til en stimulans til norsk økonomi på ¼ prosentpoeng av trend-bnp for fastlandsøkonomien (omlag 6 mrd. kroner). Samlet sett viser modellberegninger at 2014-budsjettet virker om lag nøytralt på aktiviteten. Anslaget på veksten i fastlandsøkonomien nedjusteres i forhold til anslaget i RNB fra 2,6 til 2,2 pst. for 2013 og fra 3,0 til 2,7 pst. i Veksten i 2014 vil dermed ligge om lag på trend-vekst. Målt per innbygger er veksten derimot betydelig mer beskjeden. Rett nok bør innfasingen av oljepenger dempes når fondskapitalen øker raskt og særlig når mye av økningen skyldes svakere krone. Unio mener likevel at høy befolkningsvekst, lav prisvekst, lave renter, redusert lønnsvekst og nedjusterte vekstanslag for fastlandsøkonomien og økende ledighet tilsier at oljepengebruken bør økes noe ut over Stoltenberg-regjeringens opplegg. Å gå så langt som enkelte bankøkonomer har gjort i sin iver etter å presse rentene opp er derimot å gå for langt. Unio mener at oljepengebruken kan økes tilsvarende en vekstimpuls på ¼ pst av fastlands-bnp, dvs. 6 mrd. kroner. Unio mener at mye av denne økningen må brukes til å styrke fellesskapstjenestene nå som befolkningsveksten er så sterk. Det er rom for å presse arbeidsledigheten ned. Økt satsing på helse, utdanning og omsorg gjennom bedre kommuneopplegg vil hjelpe hardt pressede kommunale tjenester samtidig som det vil bidra til å presse arbeidsledigheten ned. Videre vil økt satsing på utdanning og forskning og aktive arbeidsmarkedstiltak bidra til å presse den strukturelle ledigheten ned på sikt. Det vil ta tid før handelspartnerne gir oss drahjelp. Unios notatserie nr. 7/2013 6

7 Lav prisvekst I Nasjonalbudsjettet i fjor høst ble det lagt til grunn en lønnsvekst i år på 4 pst, SSB anslo i mars årslønnsveksten til 3,8 pst. I Nasjonalbudsjettet opprettholdes anslaget fra RNB på 3 ½ pst. For 2014 er anslaget også 3 ½ pst. Nasjonalbudsjettet legger videre til grunn at konsumprisene vil vokse med 1,9 pst i år og 1,6 pst neste år. KPI-JAE, som viser den underliggende prisveksten, anslås til 1,5 pst i år og 1,8 pst neste år, med andre ord en svakt tiltakende prisvekst fra et lavt nivå. Nasjonalbudsjettet legger derfor til grunn at rentene holder seg lave også til neste år. Fortsatt kronesvekkelse bidrar til å bedre konkurranseevnen. Skatter og avgifter Stoltenberg-regjeringen fremmer i Nasjonalbudsjettet 2014 flere skatteforslag som antas å ha god fordelingseffekt både innenfor inntektsbeskatningen og formuesbeskatningen. I tillegg følger Nasjonalbudsjettet opp skatte- og avgiftsforslagene i vekstpakken for næringslivet som ble presentert i Revidert nasjonalbudsjett. Innenfor det samlede skatteopplegget flyttes det på 6-7 milliarder kroner, men det såkalte skatteløftet om ikke å øke skattene ut over 2004-nivået videreføres i opplegget for Formuesskatten og arveavgiften Nasjonalbudsjettet øker bunnfradraget i formuesskatten med 15 pst fra kroner til 1 mill. kroner. Videre mer enn dobles fribeløpet i arveavgiften fra kroner til 1 mill. kroner. For ektepar blir bunnfradraget i formuesskatten 2 mill. kroner. Unio mener at disse justeringene på en bedre måte tar hensyn til den verdistigning det har vært på boliger som er den viktigste kilden for formuesskatt og arveavgift for folk med ordinære inntektsforhold. Færre vil betale formuesskatt og antallet som betaler arveavgift anslås å bli redusert med hele 65 pst. Unio mener at store formuer fortsatt skal beskattes som formue og ved arv. Omleggingen bedrer fordelingsegenskapene i skattesystemet. Presset fra oljerelatert aktivitet kan dempes gjennom petroleumsskattesystemet Impulsene fra oljevirksomheten er av et helt annet omfang enn impulsene fra finanspolitikken. Oljerelatert aktivitet bidrar tre ganger så sterkt inn i norsk økonomi som oljepengebruken over statsbudsjettet. Det går bra så lenge aktiviteten øker, men vi har sett tidligere at oljeselskapene snur raskt om oljeprisen faller sterkt. Da blir problemene større jo mer avhengig vi har gjort oss av denne aktiviteten i utgangspunktet. Det vil bli lettere å styre norsk økonomi hvis investreingene på sokkelen ikke svinger så sterkt og hvis disse er på et noe lavere nivå. Petroleumsskattesystemet bør i større utstrekning ta høyde for å dempe og holde jamn investeringsaktivitet på sokkelen. Det vil bidra til å dempe kostnadspresset fra den oljerelaterte aktiviteten mot fastlandsnæringene. Unio er glad for at regjeringen Stoltenberg i Revidert nasjonalbudsjett for første gang tok tak i denne problemstillingen og at det forrige Stortinget vedtok å redusere friinntekten i petroleumsskatten fra 7,5 til 5,5 pst. Redusert friinntekt øker skattegrunnlaget for grunnrenteskatten i petroleumsvirksomheten. Da friinntekten er knyttet til fradragsberettigede investeringer reduseres også en fradragsordning Unios notatserie nr. 7/2013 7

8 som har ført til et høyere investeringsnivå fordi ulønnsomme investeringer før skatt kan ha blitt lønnsomme for oljeselskapene etter skatt. Unio ber det nye Stortinget vurdere ytterligere utvidelser av skattegrunnlagene på sokkelen for å bringe grunnrenta inn i statskassa der den hører hjemme og for å fjerne incentiver i skattesystemet som gir for høye investeringer på sokkelen. Innstramningen i friinntekten var et moderat grep. Petroleumsskatteutvalget (NOU 2000: 18) pekte i sin tid på at høye fradrag for både avskriving, friinntekt og rentekostnader kunne føre til for høye petroleumsinvesteringer. Denne problemstillingen drøftes også i Holden-utvalget. Tabell 3: Viktige provenyendringer i skatteopplegget for 2014, påløpt virkning (helårsvirkning) Stoltenbergs forslag til skatteøkninger Fjerner skatteklasse 2 for ektepar, gir likebehandling med samboere (fjernet for enslige forsørgere fra 2013) Mill. kr Øker påslaget i normrenta fra 0,5 til 1 prosentpoeng 20 Øker likningsverdien av sekundærbolig og næringseiendom fra 50 til 60 pst 400 Øke grunnrenteskatten for vannkraftanlegg 150 Begrense fradraget for gjeldsrenter mellom nærstående Økte avgifter på utslipp av klimagasser 700 Økt elavgift med 1,12 øre per kwh 725 Stoltenbergs forslag til skattereduksjoner Mill. kr Økt maksgrense i fradraget for fagforeningskontingent fra kr til kr 50 Øke satsen i minstefradraget fra 40 til 42 pst (øvre grense lønnsjusteres) 254 Øke bunnfradraget i formuesskatten fra kr til 1 mill. kr 650 Øke fribeløpet i arveavgiften fra kr til 1 mill. kr, hhv 10 og 15 pst av overskytende Redusere overskuddsskatten for fastlandsbedrifter fra 28 pst. til 27 pst Tilsvarende reduksjon for personlig næringsdrivende (-0,72 prosentpoeng på trygdeavgiften) Startavskrivninger på 10 pst for maskiner mv. (saldogruppe d) 960 Utvide Skattefunn, øvre beløpsgrensen økes fra 11 til 22 mill. kr, økt timesats for egne ansatte fra 530 til 600 kr Redusert omregistreringsavgift med i gjennomsnitt 12,5 pst. reelt 250 Redusert tinglysningsgebyr, ned til kostnadsriktig nivå Vekstpakke for næringslivet Regjeringen Stoltenberg varslet i RNB tiltak for å dempe todelingen av norsk økonomi gjennom en vekstpakke for næringslivet. I Nasjonalbudsjettet for 2014 følges dette opp: Overskuddsskatten reduseres fra 28 til 27 pst, skattelette 2,6 mrd. kroner Tilsvarende reduksjon for næringsinntekt for selvstendige, skattelette 0,7 mrd. kroner Unios notatserie nr. 7/2013 8

9 Innføre 10 pst startavskrivninger i saldogruppe d, maskiner mv, skattelette 1 mrd. kroner Utvide Skattefunn, skattelette 0,1 mrd. kroner Multinasjonale selskap med virksomhet i Norge må dekke brorparten av regninga: Begrense fradraget for rentekostnader i konsernforhold, skatteøkning 2,6 mrd. kroner Øke formuesskatten for sekundærbolig og næringseiendom ved å øke ligningsverdiene fra 50 til 60 pst av markedsverdi, skatteøkning 0,4 mrd. kr Unio støtter hovedtrekkene i vekstpakken. Den antas å gjøre flere investeringer lønnsomme og dermed gi økte investeringer. Forslaget om å innføre 10 pst startavskrivninger på maskiner mv. kan bryte med skattereformens prinsipper om at avskrivningene skal reflektere det reelle verdifallet på kapitalgjenstandene. Vi legger til grunn at Scheel-utvalget som skal se på selskapsskatten tar en helhetlig gjennomgang av avskrivningsreglene. For at grunnrentenæringene ikke skal få glede av reduksjonen i den ordinære overskuddsskatten, foreslår regjeringen at grunnrenteskatten for petroleumsvirksomhet og vannkraftanlegg økes med ett prosentpoeng til hhv 51 og 31 pst for å opprettholde den samlede marginalskatten for disse næringene. Unio mener at skattegrunnlaget må være bredest mulig også for disse næringene, og at særskattesatsen med hell også kan økes ut over den foreslåtte økningen på ett prosentpoeng. Alt for stor del av grunnrenta tilfaller oljeselskapene på sokkelen. Petroleumsskattereglene ble laget i en tid med mye lavere oljepriser enn det vi har i dag. Land-for-landrapportering i alle bransjer Unio støtter Stoltenberg-regjeringens viktigste inndekningsforslag i vekstpakken. Et flernasjonalt konsern skal ikke lenger kunne kreve fradrag for ublu høye renter på de lån konsernet gir til et norsk datterselskap. I Nasjonalbudsjettet er forslaget fra Revidert budsjett moderert noe, antatt skatteøkning anslås nå til 2,6 mrd. kroner, 0,5 mrd. lavere enn anslaget i RNB. Unio viser til at forslagene er forsiktige og de bør følges opp med ytterligere forslag. 21 år etter skattereformen av er det blitt internasjonalt trykk bak slike skatteendringer. Unio støtter ikke forslaget om å avgrense virkeområdet og rapporteringsplikten for land-forlandrapporteringen. LLR-kravet må gjelde for alle selskaper i alle bransjer slik de fleste høringsinstansene har gitt uttrykk for, og rapportering må også omfatte alle land, også der selskapene har såkalte "støttefunksjoner" som i stor grad er skatteparadis. LLR er et viktig politisk tiltak som utvider skattegrunnlagene og får fram de reelle inntektene til beskatning. Ny grønn skattekommisjon Det er 17 år siden «Grønn skattekommisjon» avga innstillingen om «Grønne skatter - en politikk for bedre miljø og høy sysselsetting» (NOU 1996: 9). Innstillingen er senere bare delvis fulgt opp. Selv om grønne skatter har et relativt høyt nivå i Norge, mener Unio at tiden nå er inne til å sette ned en ny grønn skattekommisjon. Fagbevegelsen og miljøbevegelsen må være godt representert. Klimautfordringene krever omstilling i produksjon og forbruk. En klimalov, grønn skattepolitikk og klimarettet forsknings- og næringspolitikk må bidra til å skape nye 1 Se også Unios kommentarer til Revidert budsjett 2013 i Unios notatserie nr 3/2013 Unios notatserie nr. 7/2013 9

10 arbeidsplasser når andre faller bort. Vi har kapital, naturressurser, et omstillingsdyktig arbeidsliv og arbeidstakere med høy kompetanse. Målet om en grønnere økonomi må nås med skatter og avgifter på miljøskadelig aktivitet og stimulanser i form av tilskudd og skatteincentiver til investeringer og virksomhet som skaper «grønne arbeidsplasser» og «grønn teknologi». Arbeidsmarkedet Det er tegn til noe svakere utvikling i arbeidsmarkedet. Etter to år med kraftig sysselsettingsvekst på til sammen personer, og hele bare i fjor, ligger sysselsettingen i første halvår i år bare over første halvår i Sysselsettingsandelen er fortsatt lav sammenliknet med toppåret før finanskrisen. Andre kvartal 2013 var 68,9 prosent av befolkningen i alderen år i arbeid mot 72 pst i toppåret Det er nå flere sysselsatte enn før finanskrisa, men for å komme opp på samme sysselsettingsandel som før finanskrisa måtte ytterligere flere personer vært i arbeid. Den sterke befolkningsveksten og sysselsettingsveksten de siste årene skyldes den rekordhøye arbeidsinnvandringen etter Nasjonalbudsjettet anslår at arbeidsinnvandrere har stått for om lag to tredeler av den samlede økningen i sysselsettingen siden 2004 og tre firedeler i Nasjonalbudsjettet viser til SSB som anslår at nettoinnvandringen i år og neste år vil holde seg om lag på samme nivå som de to foregående årene, for deretter å avta noe. I år og neste år anslås sysselsettingsveksten til 1 pst per år tilsvarende personer årlig. Figur 1: Arbeidsledighet og ordinære Figur 2: Personer (1000), sysselsatte (1000) tiltak i prosent av arbeidsstyrken og sysselsettingsandel (prosent, høyre akse) Jan2005 Sept K K2 AKU (SSB) Registrert ledige (NAV) Ordinære tiltak (NAV) Personer år Sysselsettingsandel Sysselsatte Kilde: SSB og NAV Kilde: SSB AKU Stoltenberg-regjeringen legger i Nasjonalbudsjettet til grunn at AKU-ledigheten i 2014 vil øke til 3,5 pst av arbeidsstyrken, opp fra 3,4 pst i år. Også den registrerte ledigheten ventes å gå svakt opp. Etter at Nasjonalbudsjettet ble lagt fram har NAV lagt fram prognoser (23. okt.) som anslår flere registrert ledige enn anslaget i Nasjonalbudsjettet, det innebærer at den registrerte ledigheten vil ligge på helt ledige i 2014, mens AKU-ledigheten ventes å ligge på 3,5 pst eller helt ledige. Unios notatserie nr. 7/

11 Aldringen i befolkningen har de fire siste årene bidratt til å trekke den totale sysselsettingsandelen ned med om lag ¼ prosentpoeng årlig. Økt yrkesdeltakelse blant de eldre demper denne nedgangen. I internasjonal sammenheng er ledigheten i Norge fortsatt svært lav og sysselsettingsandelene høye, særlig for eldre arbeidstakere. En mer aktiv kompetanse- og sysselsettingspolitikk Unio mener at de kraftige omstillingene i norsk næringsliv og den stadig tiltakende todelingen av norsk industri krever en mer aktiv kompetanse- og sysselsettingspolitikk. Det må satses mer på etterutdanning og omskolering. Utdanningsinstitusjonene må styrkes med tanke på å lette omstillingene. Unio støtter ikke regjeringens Stoltenbergs forslag om å redusere nivået på de ordinære arbeidsmarkedstiltakene med til plassene neste år når anslått ledigheten øker og ungdom og mange andre sliter mer med å få et fotfeste i arbeidsmarkedet. Langtidsledigheten er fortsatt høy. Unio støtter forslaget om å øke antall tiltaksplasser overfor yrkeshemmede med Tiltakene overfor de yrkeshemmede vil dermed i gj.sn. ligge på i Arbeidstid Unio forventer at arbeidet for å utvikle «heltidskultur» i sektorer som har forholdsvis mye deltid fortsetter. Arbeidet må i større grad organiseres rundt hele stillinger. Særlig for kvinnedominerte yrker i offentlig sektor er utfordringene store. Reglene om Rett til utvidet stilling for deltidsansatte, tilsvarende deres faktiske arbeidstid, bør revideres. Deltidsansatte som får utvidet stilling må ikke overbelastes med ubekvem arbeidstid, men få rett til samme arbeidstidsordning, som øvrige ansatte. Arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser er fleksible og forutsetter godt partssamarbeid, både lokalt og sentralt, som gir nødvendig forankring av arbeidstidsordningene. Unio støtter videreføring av dette systemet. Unio krever imidlertid at rene nattevaktstillinger omfattes av arbeidstidsforkortelsen på samme måte som i tredelt turnus. Inkluderende arbeidsliv Unio støtter IA- avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. Videre forhandlinger må foregå med utgangspunkt i de prosesser, evalueringer og oppsummeringer som partene allerede har gjort. Unio vil bidra til en forenklet IA-avtale, men slik at den blir mer effektiv og øker trykket på IA-arbeidet i virksomhetene. Tillitsvalgte og verneombudenes posisjon må styrkes. For å få mer kunnskap om kjønn og sykefravær må det settes i gang et bredt anlagt forskningsprogram om kvinners arbeidshelse og sykefravær. Dette blant annet for å utvikle bedre metoder for å fange opp de antatt akkumulerte virkningene av manglende likestilling i samfunn, arbeidsliv og familie på kvinners sykefravær. Arbeidskraft og sosial dumping Unio støtter ambisjonene om å mobilisere ubenyttede arbeidskraftsressurser som finnes blant ledige, sykmeldte, personer med redusert arbeidsevne og andre som står utenfor arbeidslivet. Arbeidsinnvandring er et positivt supplement til dette, men må følges opp med effektive virkemidler for å hindre sosial dumping. Unios notatserie nr. 7/

12 Unio mener at offentlig sektor må gå foran som et godt eksempel i kampen mot sosial dumping og viser til forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Arbeidstilsynet må styrke tilsynsoppgavene på dette området. Videre må kampen mot undergraving av offentlig ansattes pensjonsvilkår ved konkurranseutsetting og anbud skjerpes. Lovfeste nettolønnsordningen for sjøfolk Sjøfolk tar med seg viktig praktisk kompetansen inn i den maritime klyngen. Uten en forbedret og mer robust nettolønnsordning vil en viktig næring bli svekket. Unio mener det er avgjørende for konkurransekraften til norske sjøfolk at nettolønnsordningen forsterkes og at taket som ble satt i 2008 og som har forblitt uendret, nå fjernes, eventuelt justeres i takt med lønnsveksten som har vært i disse årene. Videre er det avgjørende at ordningen gjøres robust ved at den lovfestes. Boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse Unio støtter ikke regjeringens forslag om å øke påslaget i normrenten fra 0,5 til 1,0 prosentpoeng. Forslaget vil gi en vesentlig forringelse av vilkårene for medlemmer av SPK. Endringen av påslaget medfører dessuten et brudd med de forutsetninger for de låneopptak som er gjort. Kommuneøkonomien for 2014 Regjeringen Stoltenbergs økonomiske opplegg for kommunesektoren i 2014 er ikke tilstrekkelig til å gi en voksende befolkning et like godt tjenestetilbud som i år. Unio mener at det må satse sterkere på utdanning og helse, den økonomiske situasjonen ellers i Europa viser at det er viktig å satse på utdanning som et langsiktig virkemiddel for vekst, nyskapning og utvikling. Frie inntekter må økes med 2 mrd. kroner Unio krever at kommunesektorens frie inntekter i 2014 minst økes med 2 mrd. kroner ut over forslaget i statsbudsjettet. Stoltenberg-regjeringens forslag er ikke tilstrekkelig til å dekke demografisk utgiftsvekst, økte pensjonskostnader og andre kjente «ekstraforpliktelser». Stoltenberg-regjeringen satte seg viktige mål for utviklingen i velferdstjenestene, blant annet rett til barnehageplass for alle barn i alderen 1-5 år og nasjonale regler for lærertetthet. Det ble også satt kvantitative mål for helsetjenestene. Noen av de kvantitative målene er nådd. Full barnehagedekning er realisert, en bragd i seg selv få ville trodd var mulig for ti år siden. Antall sysselsatte i kommunehelsetjenesten og antall enkeltrom i bl.a. sykehjem er økt. Vektleggingen av kvantitet har ofte gått på bekostning av kvalitet. Unio mener at tiden nå har kommet til å rette oppmerksomhet om kvaliteten i de kommunale velferdstjenestene. Meget stramt kommuneopplegg for 2014 Statsbudsjettet legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 7,7 mrd. kroner i 2014, tilsvarende en realvekst på 2,0 prosent. Av den samlede veksten er 5,2 mrd. Unios notatserie nr. 7/

13 kroner frie inntekter. Dette tilsvarer en realvekst på 1,7 prosent. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2013 i Revidert nasjonalbudsjett for Veksten i frie inntekter fordeler seg med henholdsvis 4,3 mrd. kroner til kommunene og 0,9 mrd. kroner til fylkeskommunene. Det reelle økonomiske handlingsrommet til kommunesektoren har økt med omlag 11½ mrd. kroner siden 2005 når det justeres for økte demografiutgifter, pensjonskostnader og rentekostnader. Selv mye av dette handlingsrommet har blitt brukt på andre områder enn barnehage, skole og helse, for eksempel har vedlikehold av det fylkeskommunale veinettet tatt en vesentlig del av «de frie inntektene». Muligheten til å bedre kvaliteten i deler av tjenestetilbudet må derfor skje gjennom effektivisering eller på bekostning av andre tjenesteområder. Sterk økning i demografiutgiftene Den demografiske utviklingen med flere barn i barnehage- og skolealder og flere eldre øker utgiftene i kommunesektoren gitt uendret kvalitet og dekningsgrad. Det demografiske utgiftsbehovet er beregnet under forutsetning av konstante gjennomsnittskostnader og konstant dekningsgrad og er et uttrykk for kostnadsøkning ved tjenestetilbudet knyttet til befolkningsøkning og endret befolkningssammensetning. Det reelle utgiftsbehovet har imidlertid historiske sett vært større enn beregningene har lagt til grunn. Beregningene fanger ikke opp økning i pensjonskostnader, investeringsbehov knyttet til tjenestetilbudet eller eventuelle økte gjeldskostnader. Figur 3: Frie inntekter og økonomisk handlingsrom i kommunesektoren. Realvekst , mrd kroner Anslag på kommunesektorens handlingsrom i Dem Rente Pensj Pris Frie Rom -10 Økning i frie inntekter - demografisk utgiftsvekst - utelatt fra ny beregning - økte pensjonskostnader - ekstra vedl. av fylkesveier - heltidsbrannmenn, helsestasjons- og skolehelsetjeneste 5,2 mrd -2,8 mrd -0,3 mrd -1,8 mrd -0,5 mrd -0,2 mrd - ressurskrevende tjenester -0,2 mrd Økonomisk handlingsrom -0,6 mrd Kilde: Nasjonalbudsjettet, TBU, KS. Demografiberegningene i statsbudsjettet 2014 er gjort etter «ny beregningsmetode», jf. rapport fra Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi i april Mens det gamle beregningsopplegget ville ha omfattet 84 prosent av Unios notatserie nr. 7/

14 kommunesektorens utgifter, reduseres utgiftsandelen til 77 prosent i det nye beregningsopplegget. Begrunnelsen for reduksjonen er et ønske om en tydeligere avgrensning av individrettede tjenester. Det gamle beregningsopplegget ville ha gitt en vekst i demografiutgiftene knyttet til oppgaver som finansieres av de frie inntektene på 3,1 mrd. kroner, det vil si 0,3 mrd. kroner mer enn det reviderte beregningsopplegget. Unio mener at det er uheldig at det nye beregningsopplegget skjuler større deler av den reelle kostnadsveksten for kommunesektoren. Kostnader til kommunal administrasjon og fylkesveier er ikke direkte individrettede kostnader, men like fullt reelle kostnader for kommunesektoren. Økte pensjonskostnader Beregningsmetoden for økte demografikostnader (den gamle og den nye) fanger heller ikke opp økningen i pensjonskostnader. Unio mener at det er behov for at pensjonskostnadene reflekteres fullt ut i både beregningsmetoden for demografisk utgiftsvekst og i den kommunale deflatoren. Kommunale tjenestepensjoner er fondert og alle fremtidige rettigheter skal være betalt og satt av på fond i livselskapene eller i egne pensjonskasser. Fondenes avkastning er avhengig av utviklingen i rente- og aksjemarkedet. Svak avkastning øker kommunesektorens pensjonskostnader. Dette er hovedforklaringen på at pensjonskostnadene for kommunesektoren øker. I motsatt retning virker indekseringen av løpende pensjoner som trekker ned veksten i pensjonskostnadene. Økte pensjonskostnader må også dekkes av økningen i kommunesektorens frie inntekter. Det er usikkerhet knyttet til de foreløpige beregningene av pensjonskostnadene for Men Kommunal- og regionaldepartementet har gjort et grovt anslag i statsbudsjettet som tilsier at veksten i de regnskapsmessige pensjonskostnadene for kommunesektoren i 2014 vil være i størrelsesorden 1,75 mrd. kroner utover det som dekkes av den kommunale deflatoren. Kommunesektorens gjeld fortsetter å øke Netto gjeld i kommunesektoren har steget til 42 prosent av inntektene. Trekker en fra lån som er gebyrfinansierte og lån der staten dekker rentekostnadene, hadde kommunesektoren ved utgangen av 2012 en samlet netto renteeksponert gjeld på om lag 28 prosent av inntektene, om lag 126 mrd. kroner. Dersom rentenivået stiger med ett prosentpoeng, vil det medføre økte netto renteutgifter for kommunesektoren på nær 1,3 mrd. kroner. Nasjonalbudsjettet anslår en svak økning i pengemarkedsrentene fra 2013 til De fleste prognosemiljøer anslår at økningen vil tilta i 2015 og Økte renter må dekkes av økningen i de frie inntektene. Stram kommuneøkonomi svekker netto driftsresultat Netto driftsresultat viser driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt og er et uttrykk for hva kommuner og fylkeskommuner har til disposisjon til avsetninger og investeringer. Skiftende regjeringer og KS har omtalt netto driftsresultat som hovedmål for økonomisk balanse i kommuner og fylkeskommuner. Det har vært enighet om å betrakte en kommuneøkonomi med netto driftsresultat på 3 prosent av driftsinntektene eller høyere som Unios notatserie nr. 7/

15 «sunn» og i finansiell balanse. De siste syv årene har netto driftsresultat i gjennomsnitt ligget på 2,9 pst, mens de åtte foregående hadde et gjennomsnitt på 1,6 pst. Unio er redd stram kommuneøkonomi og økt gjeld vil svekke netto driftsresultat framover. Det vil redusere kommunenes mulighet til å vedlikeholde realkapitalen og investere for en økende befolkning. Figur 8: Netto driftsresultat i kommunesektoren. Prosent av driftsinntekter Netto driftsresultat Gj.snitt Gj.snitt Rentens betydning for kommunesektorens gjeld og pensjonsforpliktelser Bruttogjeld fratrukket gjeld hvor staten dekker avdrag og renter og fratrukket bankinnskudd mv. utgjør kommunesektorens netto rentebærende gjeld. Denne anslås i 2014 til 126 mrd. kroner eller 28 pst av inntektene. Ett prosentpoeng økning i renta utgjør da nær 1,3 mrd. kroner i økte utgifter. Kommunesektorens fonderte pensjonsmidler anslås til om lag 332 mrd. kroner i Økt rente på pensjonsfondenes rente- og obligasjonsplasseringer gir reduserte pensjonskostnader. Barnehager Unio har i flere runder påpekt viktigheten av økt pedagogtetthet og flere ansatte i barnehagene. Budsjettforslaget legger ikke opp til flere barnehagelærere. Det er heller ikke lagt inn rekrutteringstiltak som vil kunne ha noen effekt på kvaliteten i barnehagene. Unio har særlig etter overgangen til rammefinansiering, uttrykt bekymring for kvaliteten i barnehagene. Strammere barnehagebudsjett og et sterkt insentiv til innsparing og budsjettkutt er særlig fremtredende for sektoren. Finansieringen av sektoren må evalueres Finansieringssystemet har uheldige insentivvirkninger. Særlig uheldig er den direkte koblingen mellom driftstilskuddet til henholdsvis kommunale- og private barnehager. Koblingen gir kommunene et sterkt insentiv til å kutte i budsjettene i sine egne barnehager fordi dette også gir økonomiske gevinster i form av redusert tilskudd til de private barnehagene i kommunen. Dette rammer kvaliteten i hele sektoren, kommunale så vel som private barnehager. Finansieringen virker dessuten som et direkte insentiv for enkelte kommuner til ytterligere privatisering av barnehagene. I beslutningsgrunnlaget for privatiseringen av Oslos barnehager presenteres følgende innsparingspotensiale ved privatiseringen: (1) den direkte besparelsen Unios notatserie nr. 7/

16 ved at kontraktsbeløpet kommunen betaler til den konkurranseutsatte barnehagen er lavere enn det driftskostnadene var i kommunal regi og (2) at konkurranseutsettingen av barnehagene som er dyrest i drift vil trekke ned de gjennomsnittlige driftskostnadene per barn i kommunen og dermed trekke ned tilskuddssatsen per barn i private barnehager. Med en finansiering som gir sterke insentiver til budsjettkutt i barnehagene og driftskostnader i barnehagene der cirka 80 prosent er kostnader knyttet til lønn og pensjon til de ansatte, er det naturlig å tenke seg at lønn og pensjon er de postene som rammes hardest av innsparingen. Likeverdige lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i kommunale- og private barnehager Budsjettforslaget tar stadig sikte på å oppnå økonomisk likeverdig behandling av kommunale og private barnehager og foreslår 169,5 mill. kroner i 2014 for å dekke helårseffekten av opptrappingen av tilskuddet fra 92 til 96 prosent i Økningen i minimumstilskuddet skal legge til rette for å jevne ut forskjellene mellom kommunale og private barnehager i forhold til antall barn per voksen og lønns- og arbeidsvilkårene for de ansatte. Etter planen skal tilskuddssatsen til de private barnehagene trappes opp til 100 prosent av de kommunale barnehagenes driftstilskudd innen utgangen av Når det prosentvise minimumstilskuddet til private barnehager trappes opp vil insentivet til budsjettkutt i kommunale barnehager med påfølgende reduksjon i tilskuddet til de private forsterkes ytterligere. Det er også uheldig at den absolutte størrelsen på private barnehagers tilskudd øker uten at det følger krav til bruken av midlene. I hele denne perioden med opptrapping av tilskuddene til de private barnehagene har det vært et argument at kommunene ikke kan stille krav om tariffavtale ved tildeling av tilskudd til private aktører fordi private og kommunale barnehager økonomisk sett har blitt forskjellsbehandlet. Når opptrappingen nå nærmer seg likeverdig behandling er det viktig at nasjonale myndigheter starter på arbeidet med en endring av regelverket som ikke bare likebehandler private og kommunale barnehager i forhold til tilskudd, men også likebehandler private og kommunale barnehager når det gjelder krav til bruken av tilskuddene. En gjennomgang av lovverket må sikre at de ansatte i private og kommunale barnehager i større grad er sikret likeverdige lønns- og arbeidsvilkår enn det som er tilfelle i dag, for eksempel ved at kommunene får anledning til å stille krav om tariffavtale ved tildeling av tilskudd. En gjennomgang av lovverket må dessuten sørge for at lovverket stiller strengere krav til kvaliteten i sektoren på en måte som i større grad sikrer at offentlige barnehagemidler kommer barna til gode. Flere barnehageopptak gir ytterligere satsing på kvantitet fremfor kvalitet Det foreslås 241 mill. kroner til gradvis opptrapping til to barnehageopptak i året. Opptrappingen innebærer at barn født i september og oktober skal ha rett til barnehageplass fra februar året etter. I bevilgningen ligger det også en plan om videre opptrapping over tre år inntil retten er utvidet til å gjelde alle barn født i perioden september til februar. Tabell 4: Brutto bevilgningsbehov, mill. kroner Brutto bevilgningsbehov ved opptrapping over 3 år Kilde: Kunnskapsdepartementet Unios notatserie nr. 7/

17 Unio støtter intensjonene bak forslaget om en opptrapping til to opptak, men mener at det kommer for tidlig, og at midlene heller må benyttes til tiltak som kan heve kvaliteten for de barna som allerede har plass i barnehagene. Dersom det utvides til flere opptak allerede nå, uten at det bevilges midler til andre kvalitetsfremmende tiltak, risikerer vi ytterligere press på kvaliteten i sektoren med et dårligere barnehagetilbud som resultat. Utvidet rett til barnehageplass vil også gi et ytterligere press på den generelle bemanningen i barnehagene. En bemanningsnorm for barnehagene er planlagt innført innen En slik norm vil bidra til å sikre at størrelsen på barnegruppene er forsvarlig med en grunnbemanning på en voksen per tre barn for barn under tre år og en voksen per seks barn for barn over tre år. Kostnaden ved innføringen av en bemanningsnorm er i anslått til 830 mill. kroner og planene for innføringen av normen tar forbehold om at det er budsjettmessig dekning for tiltaket. Unio beklager at regjeringen ikke prioriterer denne satsingen allerede i 2014-budsjettet. Dispensasjoner fra utdanningskravet på historisk høyt nivå Tallet på dispensasjoner fra kravet om godkjent barnehagelærerutdanning for styrer og pedagogisk leder har stabilisert seg på i overkant av ansatte, et historisk høyt nivå. For å redusere antall dispensasjoner må det satses på kompetanseheving blant barnehageansatte, det må rekrutteres flere til barnehagelærerutdanningen og allerede utdannede barnehagelærere må rekrutteres tilbake til barnehagene. 50 prosent av de som er utdannet barnehagelærere jobber per i dag andre steder. Det foreliggende statsbudsjettet mangler konkrete og målrettede tiltak rettet mot kompetanseheving og rekruttering. Figur 5: Antall ansatte med dispensasjon fra kravet om førskolelærerutdanning Fra forskrift om bemanning i barnehager: "Det skal være minimum en pedagogisk leder per barn når barna er over tre år og en pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under tre år og barnas oppholdstid er over seks timer." Forskrift 16. desember 2005 nr om pedagogisk bemanning, 1 Norm for pedagogisk bemanning. Kilde: KOSTRA Unios notatserie nr. 7/

18 Grunnskole og videregående opplæring Regjeringen Stoltenberg programfestet en lærerressursnorm for skoleverket i Soria Moria 2. Her het det at «regjeringen vil legge til rette for flere lærere gjennom styrket kommuneøkonomi og ved å endre opplæringsloven for å sikre en maksimumsgrense for tallet på elever per lærer på hver skole». Statsbudsjettet for 2014 var regjeringen Stoltenbergs siste mulighet til å sikre ressursene til skolene gjennom en slik regulering. Øremerkede lærerstillinger til ungdomstrinnet De nasjonale tallene for lærertetthet målt ved gruppestørrelser har vært relativt stabile over tid. Gruppestørrelse 1 og 2 har ligget på henholdsvis om lag 14 og 17. Det er imidlertid store lokale variasjoner. Særlig er presset på lærerressurser stort i sentrale strøk. I over 60 prosent av fylkene er tendensen at forskjellene øker mellom kommunene. Dette utfordrer overordnede prinsipper om likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring. I stedet for en nasjonal norm for lærertetthet for hele grunnopplæringen, ble det fra august 2013 opprettet en ordning med øremerkede lærerstillinger til ungdomstrinnet. Ordningen gjelder ungdomsskoler der gruppestørrelse 2 var større enn 20 og der gjennomsnittlige grunnskolepoeng for skolen lå under landsgjennomsnittet på måletidspunktet (august 2011). I statsbudsjettet for 2014 er det foreslått å bevilge 217 mill. kroner for å kompensere for helårseffekten av tiltaket. For skoler som mottar disse øremerkede midlene kan tiltaket oppfattes som om en regel om minste lærertetthet er innført. Men ressursene fordeler seg annerledes på skolene enn de ville ha gjort med en generell norm der gruppestørrelse 2 var eneste kriterium for tildeling. Evalueringen av ordningen kan belyse konsekvenser av høyere lærertetthet på de skolene som er tildelt ekstra ressurser. Det er vesentlig at en slik evaluering også omfatter en vurdering av konsekvensene på de skolene som ikke er tildelt øremerkede lærerstillinger. Unio mener at det øremerkede tilskuddet må følges opp av en forpliktende opptrappingsplan som sikrer fremtidige ressurser til hele grunnopplæringen. Utvidelse av valgfagsordningen på ungdomstrinnet Regjeringen foreslår å innføre valgfag for 10. trinn fra høsten Det er foreslått å bevilge 71,2 mill. kroner til formålet i Innføringen av valgfag for 10. trinn kommer i tillegg til innføring av valgfag på 8. trinn høsten 2012 og 9. trinn i Unio har tidligere påpekt at valgfagsordningen er underfinansiert. Syv nye læreplaner i valgfag har vært på høring og skolene kan velge mellom 15 ulike valgfag fra høsten Dersom skolene skal få mulighet til å tilby en viss bredde av disse valgfagene, må finansieringen trappes opp. Ellers blir bredden i valgfagstilbudet en symbolsk øvelse mens realiteten for mange vil være det minimum kommunene er forpliktet til, nemlig to valgfag. Kompetanseutvikling og videreutdanning må prioriteres høyere Dagens ordning med etter- og videreutdanning av lærere videreføres. Til tross for at finansieringen av ordningen er gunstig for skoleeier, følger ikke disse i tilstrekkelig grad opp sine forpliktelser. Resultatet er for lav deltakelse. Unio er bekymret for denne lave deltakelsen og mener at det må innføres tiltak som bidrar til at skoleeier i større grad legger til rette for at lærerne får gjennomføre etter- og videreutdanning. Unios notatserie nr. 7/

19 Det er fortsatt høyt frafall fra videregående opplæring Rundt 70 prosent av norske ungdommer fullfører videregående opplæring med studiekompetanse eller fagbrev innen fem år. For enkeltindividet kan frafall fra videregående medføre svært uheldige konsekvenser. Blant unge mellom 20 og 24 år som ikke har fullført videregående opplæring, står 1 av 5 utenfor arbeidslivet og skolegang. For unge som har fullført videregående, er det tilsvarende tallet 1 av 20. Nesten alle unge som mottar uføretrygd, har falt ut av videregående opplæring. På grunn av dette har frafall fra videregående store samfunnsmessige konsekvenser. I følge regjeringen er det å hindre frafall et av de viktigste tiltakene for å utjevne sosiale forskjeller i landet. Det er viktig å ha et bredt spekter av tiltak mot frafall. Når Ny GIV nå er i ferd med å avsluttes som et treårig prosjekt, må tiltakene som har vist seg virkningsfulle videreføres på en måte som sikrer ressursene til «Ny GIV»-elevene. Samtidig er det viktig å påse at kvaliteten heller ikke svekkes for resten av elevene. For at vi skal lykkes i arbeidet mot frafall er det vesentlig at lærerinnsatsen styrkes også i videregående. Regjeringen foreslår å innføre rett til påbygging etter oppnådd fagbrev. Hensikten med å innføre denne retten er å sikre at flere fullfører videregående med yrkeskompetanse i stedet for å gå over til påbygg midt i opplæringsløpet mot fagbrev. Tiltaket retter seg direkte mot en elevgruppe der frafallsprosenten er stor og kan slik sett virke positivt på frafallsprosenten i videregående. Rammetilskuddet til fylkeskommunene må ta hensyn til elevtallet i videregående I henhold til statistikken går antall elever per lærer i videregående opp. Unio følger feltet tett og advarer mot større elevgrupper i videregående. Hvis lærerinnsatsen fortsetter å utvikle seg negativt, vil det blant annet være ødeleggende i kampen mot frafall. Figur 6: Folketall og elevtall i videregående opplæring Ungdom år, bostedsfylke Elever ved videregående skoler, skolefylke Kilde: KOSTRA Unios notatserie nr. 7/

20 Fylkeskommunene får sine rammetilskudd ut fra blant annet antall innbyggere år i fylket. Rammetilskuddet skal blant annet finansiere videregående opplæring. Siden skoleåret 2010/11 har imidlertid antall elever i videregående passert antall åringer. Utviklingen kan tyde på at elevene i videregående opplæring blir eldre. Det demografiske utgiftsbehovet beregnes ut fra antall åringer i fylkeskommunene. Når fylkeskommunene får tilskudd ut fra antall åringer og antall elever i videregående overstiger ungdom år, er det på høy tid at finansieringen av fylkeskommunene også evalueres og oppdateres. I motsatt fall får fylkeskommunene langt flere elever enn finansieringssystemet tar høyde for med ytterligere press på ressursene som resultat. Helse- og omsorgstjenester Unio er glad for at de økonomiske rammene for spesialisthelsetjenesten styrkes. Men det økonomiske handlingsrommet for kommunesektoren er begrenset med dette budsjettforslaget. Det er en uttalt forutsetning i samhandlingsreformen at flere pasienter skal behandles i kommunene. Vi kan ikke se at kommuneopplegget i budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg bygger opp om denne målsettingen. Samhandlingsreformen er en viktig, men dyr reform for norske kommuner. Det skal etableres en rekke nye tilbud for å ta i mot pasienter som skrives ut fra sykehusene og for å forebygge unødvendige innleggelser samt utvikle forebyggende helsetjenester og tverrsektorielt folkehelsearbeid. Dette krever både flere sykepleiere, fysioterapeuter, radiografer og ergoterapeuter, og midler til kompetansebygging. Helsefremmende og forebyggende helsetjenester Det foreslås 180 mill. kroner mer til helsestasjon og skolehelsetjenesten. Unio mener det er riktig og i tråd med samhandlingsreformen og samfunnsutfordringene med en målrettet satsning på helsestasjonene og skolehelsetjenesten. Bevilgningen bør imidlertid være starten på en større opptrapping i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger om 1550 flere ansatte i tjenesten. Parallelt må det etableres et system for å sikre at satsingen bidrar til en reell styrking, da midlene er foreslått bevilget i form av frie inntekter til kommunene. En reell økning i antall helsesøstre er ikke på plass. Vi ser også en nedgang på 3,5 pst. årsverk fysioterapeuter i tjenesten. Det må derfor etableres en opptrappingsplan med tilstrekkelige kontrollmekanismer for å hindre at kommunene trekker ut ressurser i bunnen. Unio mener at midlene må øremerkes en styrking av denne tjenesten i kommunene. I tillegg må det utvikles tiltak som retter seg mot hele livsløpet fra vugge til grav. Helsefremmende og forbyggende tiltak må styrkes i alle deler av helsetjenesten. Eldreomsorg Det er positivt at tilskudd til utvikling og utprøving av modeller for hverdagsrehabilitering foreslås økt med 12 millioner kroner til 22,3 mill. Undersøkelser viser at kommunenes utgifter vil reduseres ved å ansette flere sykepleiere, fysioterapeuter og ergoterapeuter innen pleie- og omsorgssektoren. Dessverre er det ingen styring mot økt bruk av høyskoleutdannede grupper. Heller ikke en satsing på personell med videreutdanning og mastergrad som vil bidra til faglig Unios notatserie nr. 7/

21 bredde og aktuell spesialkompetanse, i dette budsjettet. Tidsstyringen i hjemmetjenesten hindrer i dag sykepleiere i å levere et godt faglig tilbud. I enkelte kommuner får sykehjemsbeboere så lite som 6 minutter fysioterapi i uka og lav dekning av ergoterapeuter. Mulighetene som ligger i gode tverrfaglige team utnyttes ikke. Unio mener bemanningen i hjemmetjenesten og sykehjem må styrkes. Alle nytilsatte må være faglærte, og 2/3 av disse bør ha minimum 3-årig høyskole og representere en faglig bredde. For å bedre rekrutteringen må en ha økt verdsetting av de kvinnedominerte yrkene i helsetjenesten, større fagmiljøer samt tilbud om hele stillinger. Dette krever styrking av kommuneøkonomien. Behandling, habilitering og rehabilitering i kommunene Det er nødvendig med en helhetlig og forpliktende opptrappingsplan for rehabilitering og habilitering i kommunene. Det er ingen satsing på behandling, habilitering og spesifikk rehabilitering i kommunene i dette budsjettet. Dette får konsekvenser for enkeltpasienters helsesituasjon og svekker muligheten til å mestre eget hverdagsliv. Antall fysioterapeuter og ergoterapeuter per innbyggere er redusert fra 2011 til 2012 og ventetiden for vurdering hos fysioterapeut øker. Fremdeles mangler rundt 100 kommuner ergoterapitjenester. Det er henvisingene fra spesialisthelsetjenesten som øker mest, særlig knyttet til nyopererte pasienter og manglende rehabiliteringstilbud i spesialisthelsetjenesten. Unio mener det må sikres finansiering av mobile spesialisthelsetjenester i primærhelsetjenesten. Dette gjelder blant annet bildediagnostikk, både som tjeneste på distrikts medisinske sentre (DMS) og for lite mobile pasienter på sykehjem eller i egen omsorgsbolig. Spesialisthelsetjenesten Unio er glad for at de økonomiske rammene for spesialisthelsetjenesten styrkes. For sykepleiere er det på begrensede områder innført ISF-refusjon. Potensialet som ligger i å styrke og effektivisere den store veksten i poliklinisk virksomhet er ikke utnyttet. Det innføres ikke ISF-refusjon for poliklinisk fysioterapi. Regjeringen understreker at det er viktig at ISFordningen ikke hindrer god organisering av tilbudet i den enkelte avdeling eller mellom avdelinger. Unio mener ordningen for ISF-refusjon må videreutvikles for sykepleier og innføres for fysioterapeuter i spesialisthelsetjenesten fra Unio mener også ergoterapeutenes aktivitet bør registreres i 2014 med tanke på fremtidig ISF-refusjon. ISFrefusjon må på sikt være basert på oppgaven som gjøres, uavhengig av profesjonen som utfører oppgaven. Unio mener det er positivt at midlene til forskning i de regionale foretakene økes med 100 millioner kroner. Unio støtter særlig at områdene; muskel og skjelett, alvorlige psykiske lidelser, nevrologiske sykdommer (inkl. demens) styrkes. Det mangler tilsvarende satsning på helsefremming, forebygging og rehabilitering. For å få opp forskningsinnsatsen knyttet til profesjonsfagene må forskningsutvalg i helsetjenesten få en bredere sammensetning. I dag domineres dette ensidig av medisin. Spesialistgodkjenning for flere helsepersonellgrupper Det er politisk vedtatt at spesialisthelsetjenesten i fremtiden skal ytterligere spesialiseres. I tillegg kommer økning av pasienter med komplekse lidelser som skal behandles i kommunehelsetjenesten. Det krever økt bruk og kvalitetssikring av spesialistkompetanse. Stoltenberg-regjeringen påpeker i budsjettforslaget at de ikke ønsker å utvide antall Unios notatserie nr. 7/

22 personellgrupper med spesialistgodkjenning. De ønsker samtidig å heve kvaliteten, men foreslår ingen tiltak for å sikre dette på mindre arbeidsplasser og hos selvstendig næringsdrivende med avtale med det offentlige. Det er ingen offentlige krav til hvilke kompetanse f. eks en fysioterapeut skal ha for å kunne omtale seg som spesialist. Dette gjør det vanskelig for pasienten å orientere seg i helsetjenesten. En spesialisttittel innebærer at man har spisskompetanse innen et fagfelt. Unio mener det bør etablerers offentlig spesialistgodkjenning for fysioterapeuter, ergoterapeuter, radiografer, stråleterapeuter og sykepleiere. Satsing på videreutdanning/kompetanseutvikling Utviklingen i spesialisthelsetjenesten i retning av økt spesialisering og kortere liggetider vil innebære et økt behov for spesialkompetanse. Etter hvert som kommunene bygger opp mer avanserte tilbud forventes det også at helsepersonell har kompetanse utover grunnutdanningen. Sykehusene har gjennom en årrekke unnlatt å finansiere utdanningen av nok spesialsykepleiere. Mangelen på operasjon-, anestesi- og intensivsykepleiere er stor og situasjonen er i dag prekær flere steder. Med dagens utdanningstakt vil kommuner og sykehus derfor ikke ha tilgang til nok spesialsykepleiere. Unio mener det må utvikles en nasjonal plan som beskriver behovet for spesialister innen helsefagene utover medisin. Planen må sikre riktig dimensjonering i utdanning og etablering av konkrete virkemidler for rekruttering. Departementet må være tydelig i sine forventninger til arbeidsgiverne i kommune- og spesialisthelsetjenesten når det gjelder deres ansvar for å sørge for videreutdanning av egne ansatte. En tidligere Fafo-undersøkelse om etter- og videreutdanning blant sykepleiere viste at få arbeidsgivere legger til rette for slik utdanning, og at mange sykepleiere opplever ikke å få uttelling for videreutdanning i etterkant. Høyere utdanning og forskning Det er viktig at universitets- og høyskolesektoren har arbeidsvilkår som virker rekrutterende. Nær 20 prosent av de ordinære vitenskapelige ansatte i UH-sektoren er midlertidig tilsatt. Omfanget av midlertidig tilsetting ved universitetene og høyskolene er alvorlig for den enkelte ansatte og et problem for fagmiljøenes mulighet for langsiktig planlegging. Unio etterlyser tiltak for å redusere andelen midlertidig tilsatte. Studieplasser og studiekvalitet Økningen i studieplasser har siden 2006 vært stor. Regjeringen Stoltenberg varslet 400 nye studieplasser for skoleåret 2014/15 og foreslår en bevilgning på nesten 19 mill. kroner til dette. Unio mener at det er behov for å øke utdanningskapasiteten ytterligere. Ny tall fra SSB viser at det vil være økende behov for både lærere og helsepersonell med høyere utdanning i årene framover. Skal alle studentene sikres tilgang til god, forskningsbasert utdanning er det nødvendig å prioritere ressurser til stillinger, infrastruktur og bygg som setter sektoren i stand til å kunne ta i mot den forventede studentveksten. Unio mener det bør utarbeides en plan for hvordan vi skal sikre tilgangen til og utbygge høyere utdanning. Det bør avsettes 5 mill. kroner på budsjettet for å starte et slikt arbeid. Vi foreslår at det bevilges 10 mill. kroner over KDs budsjett (Kap 260) til umiddelbare tiltak for å starte utbygging av tilbudet innen lærerutdanningen i tråd med den nye regjeringens løfte om etterutdanning. Unios notatserie nr. 7/

23 De fleste universitetene og høyskolene produserer flere studiepoeng enn studentmåltallet som de får finansiering til. Studiepoengproduksjonen ut over måltallet er finansiert gjennom den resultatbaserte komponenten som er beregnet til å utgjøre 40 pst. av de samlede kostnadene. I 2010 ble 27,5 pst. av studiepoengsenhetene ved statlige universiteter og høyskoler produsert med 40 pst. finansiering. Dette er en trussel mot utdanningskvaliteten og den forskningsbaserte undervisningen ved institusjonene og det er nødvendig å sikre bedre balanse mellom finansieringen og den faktiske studentmengden i systemet. Det er derfor nødvendig å dempe insentivvirkningen i utdanningskomponenten i finansieringssystemet. Fullfinansiering av studieplassene vil koste 1,7 mrd kroner, etter departementets egne satser. Unio foreslår at den resultatbaserte delen av utdanningskomponenten reduseres fra 40 pst. til 20 pst. slik at 80 pst av midlene utbetales når studentene tas opp og 20 pst. etter to år. Unio foreslår at det i denne omgang bevilges 250 mill. kroner på Kap 260 Universitet og høgskoler som et skritt på veien for å sikre kvaliteten innen høyere utdanning. Ved å knytte ekstrabevilgningen opp mot utdanningskvalitet og arbeidet med redusert midlertidighet, ville man samtidig få mer effektive insentiver for å fremme fast tilsetting i sektoren. Forskning Regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett for 2014 innebærer en videreføring av dagens politikk for forskning. Det gir et forskningsbudsjett med en realvekst på ca. 1,8 pst. som primært går til bygg og infrastruktur. Det beste signalet i budsjettet er forslaget om å innføre en langtidsplan for forskning og høyere utdanning i Unio er svært positiv til og støtter innføringen av en langtidsplan. Det er et godt grep som kan gi institusjonene økt handlingsrom for kvalitetsheving og prioritering av ressurser og med det skape en lenge etterspurt langsiktighet i norsk forskning. Det er fortsatt slik at Norge investerer minst i Norden på forskning. For å snu dette bildet er det nødvendig å tidfeste målsettingen for opptrapping av forskningsinnsatsen og knytte det til en årlig opptrappingsplan. De foreslåtte økningene i forskningsbevilgninger i statsbudsjettet går primært til bygg og infrastruktur, hvor særlig to nye forskningsfartøy utgjør en betydelig andel av veksten. Dette er finansiering til gode formål som Unio støtter. Imidlertid er det i liten grad foreslått økte bevilgninger til FoU-virksomhet eller strategiske endringer/økninger i finansieringen av forskningsinstitusjonene. Økningen i bevilgningene til forskning på helse og omsorg over Helse- og omsorgsdepartementets budsjetter er positivt. Det foreslås økte bevilgninger til fri prosjektstøtte og gaveforsterkningsordningen. Unio støtter dette. Stoltenberg-regjeringen foreslår videre å bevilge midler til 60 nye stipendiatstillinger innenfor matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag, samt til profesjonsfag. Stipendiatstillingene skal bidra til å styrke de fagmiljøene som driver med ingeniørutdanning, helse- og sosialfaglig utdanning og lærerutdanning. Det er foreslått at 23 av de nye stipendiatstillingene skal gå til profesjonsfagene, noe Unio mener er et lite, men et viktig første skritt i oppbyggingen av en mer kunnskaps- og forskningsbasert profesjonsutøvelse. Unio savner en styring av forskningsinstituttene i forslaget til statsbudsjett. Basisbevilgningene til de samfunnsvitenskapelige og teknisk-industrielle forskningsinstituttene er jevnt over lavere i Norge enn i andre sammenlignbare land. Dette Unios notatserie nr. 7/

24 kombinert med økt rapporteringskrav, lavere tersker for anbudsutsetting og store egenandeler for EU-prosjekter, gjør instituttene sårbare og i mindre grad i stand til å utvikle mer innovasjonsrettet virksomhet og samarbeid med næringslivet. Unio foreslår at det avsettes 50 mill. kroner til å styrke grunnbevilgningene (alternativt som øremerkede strategiske midler til næringsrettet samarbeid) til de forskningsinstituttene som inngår i basisfinansieringssystemet. Det er på høy tid å prioritere tiltak som vil bidra til at vitenskapelig tilsatte får gjennomført forskningsplikten innenfor normalarbeidsdagen. Undersøkelsen fra Arbeidsforskingsinstituttet som ble lagt frem i 2012 viser i likhet med mange tidligere studier at de vitenskapelige ansatte har alt for lange arbeidsdager og må ta fritiden til hjelp for å få utført forskningsplikten. Dette sammen med den utstrakte bruken av midlertidig tilsetting gjør det vanskelig å kombinere en vitenskapelig karriere med et familieliv. Det er alvorlig for rekrutteringen til forskning. Unio foreslår at det avsettes 10 mill. kroner til et prosjekt som skal identifisere tiltak for at undervisnings- og forskningsplikten lar seg løse innenfor normalarbeidsdagen. Studentvelferd En god studiefinansiering er en viktig forutsetting for å sikre bedre sosial mobilitet, god studieprogresjon og minst mulig frafall i høyere utdanning. Norge er tjent med at studenter fullfører på normert tid og kommer ut i jobb for å bidra med sin kompetanse i samfunnet. Unio støtter derfor forslaget om å utvide studiestøtten til 11 måneder og håper det kan bli et viktig bidrag til økt gjennomstrømning og utdanningskvalitet. Unio støtter Stoltenberg-regjeringens forslag om å bygge 1300 nye studentboliger, og vi mener det er veldig positivt at det i budsjettforslaget ligger en økning både i kostnadsramme og statstilskudd til bygging av nye studentboliger. Unio vil likevel understreke at selv med en utbygging av 1300 nye studentboliger, vil behovet for flere studentboliger være økende. Politiet Unio er fornøyd med at regjeringen Stoltenberg foreslår en bevilgning på 314 mill. kroner for å sikre jobb til nyutdannede politifolk fra 2013 og til dem som går ut våren Dermed kan det umiddelbart virke som om regjeringen ga garanti om jobb til de nyutdannede. Forutsatt at dette er en reell styrking, vil dette også innebære en reell vekst i antall politifolk. Det betyr at vi vil være nærmere målet om to politifolk per 1000 innbygger i Statsbudsjettet foreslår også 200 millioner til IKT-tiltak i politiet, som blant annet skal brukes i forbindelse med ikrafttredelse av politiregisterloven og Merverdiprogrammet. IKT-situasjonen i politiet er noe Unio har kommentert i innspillene til statsbudsjettet ved flere anledninger. Det er bra at det øremerkes midler, men vi er usikre på om beløpet dekker behovet. Høyst sannsynlig vil det enda en gang måtte tas penger fra driftsbudsjettene i distriktene for å dekke manglende tildeling. Dermed får politimestrene heller ikke i 2014 økt handlingsrom til å takle utfordringene i sine distrikt. Unios notatserie nr. 7/

25 Unio mener det er positivt at det foreslås påplussinger til utrykningsenhetene, PST og nytt beredskapssenter i Oslo. Budsjettforslaget har imidlertid ikke funnet plass til økte satsinger på Politihøgskolen i Oslo der kapasiteten er sprengt og det er dårlige arbeidsforhold både for studenter og ansatte. Den norske kirke Unio støtter regjeringen Stoltenbergs forslag om å øke bevilgningene til diakonstillinger med 3 mill. kroner og at trosopplæringsreformen på det nærmeste er fullfinansiert. Forutsetningen for en landsdekkende folkekirke er velfungerende prestetjeneste i alle sogn. En økning i utbyggingen av trosopplæringen medfører også økt arbeidsbelastning for prestetjenesten. Basisbevilgningen til prestetjenesten er uendret, mens tidligere ekstratiltak for rekruttering er falt bort. I realiteten betyr forlaget til budsjett en innstramming i prestetjenestens rammer. Prestedekningen i Norge er lavest i Norden og økt urbanisering er særlig utfordrende for å kunne yte en god prestetjeneste til alle kirkens medlemmer. Unio mener bevilgningene til prestetjenesten må økes for å sikre den politiske målsettingen om en landsdekkende folkekirke. Vennlig hilsen Unio Anders Folkestad Leder Erik Orskaug Sjeføkonom Kopi: Arbeids- og sosialkomiteen Familie- og kulturkomiteen Helse- og omsorgskomiteen Justiskomiteen Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Parlamentariske ledere Partigruppene på Stortinget Regjeringen Unios notatserie nr. 7/

26 Unios notatserie Unio har over medlemmer : lærere, lektorer, førskolelærere, sykepleiere, forskere, politi, prester, fysioterapeuter, ergoterapeuter, diakoner, skatterevisorer, konsulenter, ledere, radiografer og maskinister Unio vil sikre og videreutvikle velferdsstaten og samfunnets fellesverdier : sikre full sysselsetting : øke forskningen : kjempe mot offentlig fattigdom og privatisering av sentrale offentlige tjenester : øke verdsettingen av utdanningsgrupper i offentlig sektor : sikre gode trygde- og pensjonsordninger Skatterevisorenes Forening Unios notatserie nr. 7/