Høring - Kvalitetsutvalgets innstilling og andre aktuelle problemstillinger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høring - Kvalitetsutvalgets innstilling og andre aktuelle problemstillinger"

Transkript

1 Utdannings- og orskningsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Vår dato Vår referanse Deres dato Deres referanse SAY/OSØ Høring - Kvalitetsutvalgets innstilling og andre aktuelle problemstillinger Elevorganisasjonen avgir med dette vår høringsuttalelse på Kvalitetsutvalgets innstilling og andre aktuelle problemstillinger gitt i høringsbrev av 17. juni or Elevorganisasjonen såvel som resten av skole-norge har behandlingen av Kvalitetsutvalgets innstilling gitt oss anledning til å tenke helhetlig og overordnet på hele opplæringsløpet. I dette arbeidet har det også dukket opp problemstillinger som vi mener er nært knyttet til Kvalitetsutvalgets innstilling, men som utvalget i liten grad har behandlet. Mange av disse kommentarer, utdypninger og presiseringer vil bli presentert under hvert kapittel. Denne høringsuttalelsen tar utgangspunkt i strukturen fra Kvalitetsutvalgets innstilling, men med noen andre inndelinger der dette virker naturlig. De øvrige punktene som blir nevnt i høringsbrevet under b) vil bli behandlet i den utfyllende utredningen/teksten for hvert kapittel. or hver del av innstillingen vil vi først liste opp alle forslagene, og i en kolonne til høyre vil det være en eller M for «or» eller «Mot». Der vi stiller forutsetninger eller bare støtter deler av et forslag, vil det være markert med en stjerne (*) etter eller M. På de forslagene der vi stiller oss bak Kvalitetsutvalgets forslag og mener at det er lite å tilføye eller påpeke i forhold til utredningen i innstillingen, har vi forsøkt å ikke gjenta argumentasjonen i utdypningen. Utdypningene vil derfor omhandle de punkter der vi er uenige med utvalget eller ønsker å tilføye forutsetninger og argumenter. Kort om høringsprosessen Elevorganisasjonen har i forbindelse med Kvalitetsutvalgets innstilling fått et oppdrag fra Utdannings- og orskningsdepartementet som går ut på å samle inn høringsuttalelser fra alle elevrådene. Dette høringsdokumentet har ingenting med det oppdraget å gjøre. Denne høringsuttalelsen er bygget på prinsipper vedtatt av Elevorganisasjonens Landsstyre den 17. oktober Som for all politikk Elevorganisasjonen vedtar, kreves det 2/3 flertall for ethvert standpunkt. Dette gjør at vi på ett punkt i høringen ikke har kommet frem til enighet om et standpunkt. På den andre siden er det bred konsensus rundt de øvrige standpunkter som presenteres i dette brevet.

2 Høring - Kvalitetsutvalgets innstilling og andre aktuelle problemstillinger Generelle merknader Elevorganisasjonen mener at Kvalitetsutvalget har presentert et spennende og helhetlig forslag til revitalisering av den norske grunnopplæringen. På de fleste punkter går det en rød tråd og klar sammenheng mellom forslagene. I utvalgets innstilling er det både forslag av stor prinsipiell og lite konkret karakter, og forslag som er svært detaljerte og «små». Det er naturlig at det blir slik når utvalgets mandat inneholder såpass store overordnede spørsmål og noen detaljerte tilleggspørsmål. Vi mener at det er viktig å se på utvalgets forslag som en helhet, men at det likevel finnes enkeltstående forslag som er mer spørsmål om prioritering enn del av helheten. Elevorganisasjonen er av den oppfatning at kvalitetsutvalgets helhet er relativt grovt skissert på de fleste områder. Arbeidet videre med utviklingen av konkret regelverk og rammeverk på bakgrunn av utvalgets innstilling vil derfor være like viktig som selve utvalgets arbeid. Det er i denne prosessen de konkrete konsekvensene av utvalgets ambisjoner og visjoner skal utformes. Vi forutsetter derfor at departementet vil legge opp til en like bred og inkluderende utviklingsprosess som denne høringsprosessen har vært. Innholdsfortegnelse Høring - Kvalitetsutvalgets innstilling og andre aktuelle problemstillinger...1 Basiskompetanse (kapittel 8)...3 Læreplaner (Kapittel 8)...4 En tilpasset opplæring for alle (kapittel 9)...6 En sterk start - om barnehagen og overgangen til grunnskolen (kapittel 11)...10 En god fortsettelse - grunnskolen (kapittel 12)...11 ordypning og spesialisering - om videregående opplæring (kapittel 13)...13 Realfagene og 2. fremmedspråk i grunnopplæringen (kapittel 14)...17 IKT - en teknologi uten grenser (kapittel 15)...20 Grunnopplæring for voksne (kapittel 16)...21 Rådgivningen i grunnopplæringen (kapittel 17)...22 Vurdering og dokumentasjon av læringsutbytte (kapittel 18)...24 Elevmedvirkning og skoledemokrati...27 Øvrige forslag...30 NOU 2003:16 - Elevorganisasjonens høringsuttalelse 2

3 Basiskompetanse (kapittel 8) Basiskompetanse (kapittel 8) Det helhetlige kompetansebegrepet i opplæringslovens 1-2 og læreplanens generelle del videreføres. Basiskompetanse er en del av den helhetlige kompetansen og består av: lese- og skriveferdigheter samt regneferdigheter og tallforståelse ferdigheter i engelsk digital kompetanse læringsstrategier og motivasjon (innsats og utholdenhet) sosial kompetanse Basiskompetansen uttrykkes gjennom egne kompetansemål i alle læreplanene for fag. agkompetanse er en del av den helhetlige kompetansen. Basiskompetanse skal være gjennomgående i all opplæring fra 1. årstrinn. (grunnskole og videregående skole) /M Utdypning Elevorganisasjonen støtter forslaget om å innføre basiskompetanse etter kvalitetsutvalgets innstilling. Vi mener det er fornuftig å vektlegge de områder som inngår i basiskompetansen, men mener det er viktig at basiskompetansefeltene; spesielt lese-, skrive-, og regneferdighetene ikke blir fokusert på som resultater en skal måle, men at fokuset blir hvordan denne kompetansen blir anvendt og integrert i opplæringen slik at en kan benytte seg den til livsvid læring i hele grunnopplæringen og samfunnet for øvrig. De målbare resultatene i basiskompetansen blir fort veldig synlig, og kan lett fremheves. Elevorganisasjonen mener det er viktig at en ser basiskompetansen helhetlig når den skal utformes gjennom egne kompetansemål i læreplanene for de enkelte fag. Hvis ikke kan det veldig raskt utvikle seg en praksis der basiskompetansen blir sett på som en legitimitet for at enkelte fag er viktigere enn andre. Dette er ikke poenget, og må aktivt motvirkes. Det kan raskt også bli til at de kvanitifiserbare og målbare delene av basiskompetansen blir overprioritert i forhold til de øvrige delene av basiskompetansen. Dette ville være svært uheldig. Digital kompetanse og spesielt sosial kompetanse er uhyre viktige deler av en kompetanse som bygger opp under livsvid og livslang læring. Det må derfor gjøres ettertrykkelig klart overfor skolene og lærerne at basiskompetanse ikke i seg selv innebærer en prioritering av fagene norsk, engelsk og matematikk, og at myndighetene må følge utviklingen innenfor sosial kompetanse med argusøyne. En sentral indikator for dette er ungdommers demokratiske beredskap, kunnskap og engasjement. En annen er kampen mot mobbing. NOU 2003:16 - Elevorganisasjonens høringsuttalelse 3

4 Læreplaner (Kapittel 8) Læreplaner (Kapittel 8) Det utvikles en ny læreplanstruktur bygd på følgende elementer: Læreplanens generelle del Prinsipper for realisering av målene for elevenes kompetanse. Læreplaner i fag: ormål med faget agets trinn og moduler agets innhold, kvalifikasjoner og kunnskapskrav utrykkes gjennom mål for elevenes basiskompetanse og fagkompetanse. Vurdering i faget Læreplanene reviders i samsvar med rammene for ny læreplanstruktur Revisjon av læreplanen bør føre fram til gjennomgående læreplaner for hele grunnopplæringen. Læreplanene i hele grunnopplæringen modulbaseres. Læreplanene knyttes til årstrinn, men med mulighet til å kunne se kompetansemål innen hovedtrinnet i sammenheng hvis det er nødvendig for å tilpasse opplæringen, jamfør forskrift til opplæringslova 1-1. Læreplanene skal være modulbaserte, gjennomgående og kunne anvendes på tvers av utdanningsprogrammene og gi rom for fleksibilitet. Særmerknad fra Grøndahl og Nielsen om at systemet med nasjonalt angitt timefordeling i årstimer i fag erstattes med studiepoeng. Særmerknad fra Grøndahl, Johansen og Nielsen om at læreplanene i norsk, engelsk og matematikk i grunnskolen ikke knyttes til årstrinn. /M * M Utdypning Generelt Elevorganisasjonen støtter kvalitetsutvalget i at læreplanstrukturen bør endres og syns utvalgets forslag til struktur er bra. Det er også bra at utvalget vil videreføre den generelle delen av læreplanen. Den har vært et viktig dokument som et manifest for verdigrunnlaget for den norske grunnopplæringen. Elevorganisasjonen ser også positivt på at å ta inn prinsipper for realisering av målene for elevenes kompetanse. De fagspesifikke læreplanene trenger en fornying. Per i dag har de vært alt for detaljerte med lite handlingsrom til elevene og lærerne. Spesielt gjelder dette grunnskolen. Læreplanene må stille færre konkrete og spesifikke krav til selve opplæringen. Dette blir enda viktigere i en skole som forsøker å oppnå tilpasset opplæring til hver enkelt elev. Det er viktig for elevene å ha god kjennskap til formålet og vurdering i faget for å kunne aktivt medvirke i planleggingen og gjennomføringen av opplæringen. Det er også en forutsetning for motivasjonen i faget. Modulbasering Kvalitetsutvalgets forslag om å modulbasere læreplanene vil gjøre det enklere å tilrettelegge NOU 2003:16 - Elevorganisasjonens høringsuttalelse 4

5 Læreplaner (Kapittel 8) opplæringen for hver enkelt elev. Det vil også gi mer ansvar og frihet til elevene. Elevene få mulighet til å spesialisere seg eller ta en bredere utdannelse om de ønsker det. Muligheten for å ta moduler fra andre årstrinn er positivt for de elevene som ønsker større utfordringer. Ser man de modulbaserte læreplanene i sammenheng med den foreslåtte mappevuderingen, kan man også se for seg elever som setter sammen moduler på egenhånd ut fra egne forutsetninger og behov og blir vurdert ut fra mapper som viser sammenhengen mellom elevens valgte moduler. Det bør være både obligatoriske og valgfrie moduler i alle fag. Dette systemet finner vi blant annet i inland, og tilbakemeldingene fra elevene der er at det øker motivasjonen og lysten til å lære når man selv får velge ett visst antall moduler. Mindretallets forslag om studiepoeng Ett mindretall av utvalget forslår å erstatte systemet med nasjonalt angitt timefordeling i årstimer i fag med studiepoeng. Dette er noe Elevorganisasjonen stiller seg bak. Det er opplagt at elever lærer i ulikt tempo, og nasjonalt angitt timefordeling i årstimer i fag er derfor en bremsekloss for tilpasset opplæring. Dagens system tar utgangspunkt i at alle bruker like lang tid på å lære det samme. Dette er stikk i strid med tanken om at alle er forskjellige og at opplæringen skal tilrettelegges for alle. Alle elever opplever nok at tiden ikke strekker til i et fag mens det er mye dødtid i andre fag. Ved hjelp av et mer fleksibelt system som kan erstatte timefordelingen, vil skolene og elevene ha et mye bedre utgangspunkt for å tilpasse opplæringen til hver enkelt. Spesielt gjelder dette skoler som ikke ønsker å organisere seg i tradisjonelle klasser og fagtimer. NOU 2003:16 - Elevorganisasjonens høringsuttalelse 5

6 En tilpasset opplæring for alle (kapittel 9) En tilpasset opplæring for alle (kapittel 9) Kravet om tilpasset opplæring for alle etter opplæringslovens bestemmelser forsterkes ( 1-2), og nåværende bestemmelser om spesialundervisning utgår. Atferdsproblemer må løses gjennom utvikling av læringsmiljøet, samarbeid med foreldrene og eventuelt andre hjelpeinstanser. Atferdsproblemer er en pedagogisk og organisatorisk utfordring for skolen og skolens ledelse. Alle elevene skal tilhøre en basisgruppe. Størrelsen på denne skal i prinsippet gjenspeile forholdstallet mellom lærere og elever ved skolen, og til vanlig ikke være større enn 12. Sammensetningen skal gjenspeile mangfoldet i elevgruppen. Basisgruppen skal sikre den enkelte elev en individuelt tilpasset oppfølging. En basislærer skal ha ansvaret for gruppen Elever/lærlinger med situasjonsbestemte behov vil ha rett til spesiell tilrettelegging av opplæringen. Slik tilrettelegging kan være bruk av assistent, IKT-verktøy, tilrettelagt tilgjengelighet til lærestedet, fysiske hjelpemidler eller andre spesielt tilrettelagte læremidler. Elever/lærlinger som har en individuell plan ut fra bestemmelser i helselovgivingen, kan få enkeltvedtak om avvik fra gjeldende læreplan dersom dette er nødvendig. Dette enkeltvedtaket må bygge på en sakkyndig vurdering og angi hvordan vedtaket skal følges opp, jamfør forslag 6. Skoleeier skal ha et kvalitetssikringssystem som kan dokumentere hvordan skolene iverksetter et inkluderende læringsmiljø og gir tilpasset opplæring til alle. Bestemmelsen i opplæringsloven 5-6 om at skoleeier (hver kommune og hver fylkeskommune) skal ha en pedagogisk veiledningstjeneste (i dag pedagogisk-psykologisk tjeneste), videreføres. Private godkjente skoler og skoleeiere skal ha likeverdig tilgang til tjenesten. Tjenesten kan som før organiseres i samarbeid med andre kommuner eller med fylkeskommunen. Denne veiledningstjenesten må forpliktes til å gi skolen eller lærestedet råd om hvordan opplæringen kan tilpasses alle elever, og skolen eller lærestedet må redegjøre for hvordan rådet er fulgt opp. Tilpasset opplæring for alle forutsetter som et minimum at ressursnivået i dagens grunnopplæring opprettholdes inkludert ressursene som brukes til spesialundervisning. /M * * * Utdypning Generelt Det er bra at Kvalitetsutvalget ser på tilpasset opplæring for å bedre kvaliteten på opplæringen. Det er derimot svært merkelig at utvalget velger å ikke kommentere elevmedvirkning og skoledemokrati i denne sammenhengen. Vår erfaring er at medvirkning, demokrati og tilpasset opplæring henger nøye sammen, og at det burde vært gjort tiltak for å forbedre skoledemokratiet og elevenes medvirkningsrett i samme omgang. Vi er beroliget av departementets klare signaler om at dette vil bli tatt opp i den videre prosessen, men vil understreke at dette er en mangel og en overfokusering på strukturelle spørsmål fra utvalgets side. Spesialundervisning Elevorganisasjonen støtter Kvalitetsutvalgets forslag og resonnementer knyttet til NOU 2003:16 - Elevorganisasjonens høringsuttalelse 6

7 En tilpasset opplæring for alle (kapittel 9) spesialundervisning. Det er viktig for oss å understreke behovet for en styrket undervisning for elever med særskilt behov for tilrettelegging, samtidig som vi fullfører vår intensjon og målsetting om en integrerende, inkluderende, tolerant og åpen skole. Vi deler utvalgets bekymring for at spesialundervisningen ikke treffer godt nok, og at den bidrar til å skape store skiller mellom de normale og de spesielle. Per i dag fungerer systemet på den måten at skolene skyver ansvaret over på spesialundervisningen, og derfor unnlater å ta problemene knyttet til særskilt tilrettelegging på alvor. Vi vil også påpeke at det er vanskelig å trekke skillelinjene i denne debatten på en riktig måte. Vi tar avstand fra at det finnes en gruppe med spesialelever som krever spesialundervisning. Det finnes derimot elever med forutsetninger som krever særskilt tilrettelegging. Dette behovet grunner ofte i funksjonshemminger etc. Likevel er det behov for å gjøre noe med den norske skolens holdninger i forhold til hva som er normalt og hva som er spesielt, noe som bl.a. Peder Haug peker på i evalueringen av Reform 97: Skolen synes å være sterkest og best for de som passer inn i det mønsteret som skolen har skapt gjennom årene. Skolen har konstruert en standard for hva som kreves for å kunne få utbytte av å være der. De som ikke kan møte den som den er, får vansker. Mange av dem kommer til kort faglig. Ved å legge forholdene bedre til rette for de elevene som nå synes å være minst inkluderte i skolens virksomhet, vil en også heve det totale resultatet som skolen oppnår Vi mener at det kreves et svært stort holdningsarbeid i skolen for å utvide rammene av hva som er normal undervisning. Behovet for et slikt arbeid vil bli svært mye større dersom retten til spesialundervisning fjernes. or å få til dette kreves det også utstrakt lokal handlefrihet på avgrensede områder, som for eksempel organisering av skolehverdagen, vurderingsformer og fagsammensetninger. Samtidig er det av største viktighet at det opprettes en nasjonal minstestandard på kvalitet i opplæringen, i særdeleshet mot elever med behov for særskilt tilrettelegging. Kvalitetsutvalget stiller flere forutsetninger for at forslaget om å fjerne retten til spesialundervisning skal kunne gjennomføres. Elevorganisasjonen vil i aller høyeste grad støtte dette. Det er ikke bare ønskelig, men også nødvendig, at ressursene som i dag brukes til spesialundervisning forblir i skolen. I denne sammenheng er det også viktig å poengtere at begrepet ressurser dreier seg om både menneskelige og økonomiske ressurser. Kvalitetsutvalget mener at retten til tilpasset opplæring skal styrkes. Vi kan vanskelig se hvordan denne retten rent konkret kan styrkes ytterligere, ettersom den i dag er en vilkårsløs og individuell rett til tilpasset opplæring. Vi mener at en styrking må dreie seg om iverksetting og praktisering (operasjonalisering) av denne retten. Retten til tilpassing må derfor operasjonaliseres i lovs form. Retten til en tilpasset opplæring må operasjonaliseres på mange områder. Noen av disse områdene må i alle fall være: Sterkere bestemmelser og beslutningsavklaringer mellom lærer og elev (forelder på barneskolen). Elevens selvbestemmelse må vektes opp, og skolen må bli pålagt et ansvar for å tilpasse opplæringen til elevens ønske uavhengig av lærerens anbefaling, dog innenfor ansvarlige rammer. Dagens system med en rett til medvirkning sier i realiteten ingenting om den endelige beslutningsmyndighet. Utvidet andel av stillingsressurser som ikke er låst opp i undervisningstimer. Dette muliggjør tilpassing gjennom bruk av flere lærere, mindre gruppeoppdelinger osv. Mappevurdering/dokumentasjonsbasert vurderingssystem som muliggjør benyttelse av andre læringsarenaer enn klasserommet. I denne sammenheng er det også verdt å nevne rapporten fra Ns komité for barns rettigheter, som i sin rapport for 2002 sier følgende: NOU 2003:16 - Elevorganisasjonens høringsuttalelse 7

8 En tilpasset opplæring for alle (kapittel 9) «13. Komitéen erkjenner at partens [Norges, vår anm.] beslutningsprosesser, forvaltningssystem og tjenestetilbud er sterkt desentralisert, og merker seg at den betydelige delegeringen av fullmakter fra riks- til lokalplan synes å være til ulempe for partens gjennomføring av [barne-, vår.anm.]konvensjonen ved at ikke alle kommuner fullt ut tar hensyn til konvensjonen» Og videre: «16. Komiteen er betenkt over at bredden ig kvaliteten i lokale myndigheters velferdstjenester overfor barn fra lavinntektsfamilier, og dermed barnas levestandard, varierer fra kommune til kommune, dels som følge av betydelige økonomiske forskjeller kommunene imellom, prioriteringsforskjeller og varierende systemer for behovsprøving og støttetildeling. Disse skjevhetene fører til at støtten til barn, særlig barn med funksjonshemninger, gis etter ulike kriterier alt etter hvor barna bor. 17. Komitéen ber parten innstendig om å vurdere hvordan alle barn kan sikres lik adgang til et likeverdig tjenestetilbud, uansett hvor de bor, for eksempel ved at det i forbindelse med velferdstjenester fastsettes landsdekkende retningslinjer for og bevilges midler til gjennomføring av konvensjonens bestemmelser» Elevorganisasjonen stiller seg fullstendig bak komiteens bekymring og oppfordring. Ved bortfall av rett til spesialundervisning vil vi kunne få en ytterligere forskjell i tilbudet til de som trenger det aller mest. Dette må motvirkes med nasjonale minstestandarder og klare rettigheter, og en aktiv innsats for å forhindre at enkelte kommuner bryter loven. Dette taler også for en sterkere nasjonal styring med ressursinnsatsen i forhold til særskilt tilrettelegging. Elevorganisasjonen mener at nye, nasjonale reguleringer må til for å nå målet om en lik rett til utdanning også for elever med behov for særskilt tilrettelegging. Vi vil advare sterkt mot å overlate så vidt viktige spørsmål til lokal styring, ettersom retten til tilpasset opplæring skal være vilkårsløs og individuell. Særlig viktig blir dette når «krisesikringen» som ligger i spesialundervisning etter enkeltvedtak faller bort. Basisgrupper EO mener det er svært positivt at utvalget setter fokus på nødvendigheten av god oppfølging av elevene. Et av problemene med å få reell differensiering av opplæringen har vært at antallet elever hver lærer har hatt ansvar for har vært for høyt, og at det har dermed vært svært vanskelig å ha blikk for den enkelte. om å innføre basisgrupper er derfor, etter Elevorganisasjonens syn, et svært positivt tiltak for å bedre oppfølging og tilrettelegging til hver enkelt elev. Basisgruppene vil gi læreren en bedre oversikt over elevenes behov og utvikling, da læreren både har ansvar for en mindre gruppe, og fordi det med denne ordningen legges opp til å sette av tid med enkeltelevene i gruppen. Elevorganisasjonen mener at gruppestørrelsen bør være maksimalt 10 elever. Elevorganisasjonen mener det er nødvendig å stille klare krav til aktivitet i basisgruppene. Det kan være en risiko for at basisgruppene blir nedprioritert på grunn av mangel på tid eller vilje, eller at de ikke blir utnyttet til det de er ment som fordi det ikke er lagt opp klare føringer på hvilken rolle basisgruppene skal ha i skoledagen og hvor mye tid og ressurser en skal legge ned i ordningen. Det vil være hensiktsmessig å gi klare signaler om hvilke krav som stilles til basisgruppene, og dette vil være spesielt viktig i startfasen. or at intensjonen i forslaget skal bli ivaretatt er det nødvendig at basisgruppene møtes jevnlig. or at basisgruppene skal fungere godt som forum for oppfølging er det nødvendig med både kvalitet og kvantitet på oppfølgingen. De lengre samtalene med den enkelte er nødvendig for å gi et godt blide av eleven og ta tak i problemer, mens den daglige oppfølgingen i grupper gir NOU 2003:16 - Elevorganisasjonens høringsuttalelse 8

9 En tilpasset opplæring for alle (kapittel 9) rutine og trygghet for eleven, holder fokus på elevens arbeid og innsats og sørger for at læreren plukker opp behov hos eleven kontinuerlig. or å hindre enkelt skoler og enkeltlærere fra å nedprioritere basisgruppene mener Elevorganisasjonen det er nødvendig med et kvalitetssikringssystem for basisgruppene. Dette systemet må sikre at det raskt fanges opp av den pedagogiske ledelsen på skolen når basisgrupper ikke fungerer. Skolene må så sørge for å ta tak i problemet på et tidlig tidspunkt. Både lærere og elever må være klar over muligheter for å ta opp problemer, gjøre endringer i både gruppesammensetning og organisering, og konsekvenser dersom man ikke deltar i arbeidet i basisgruppen. Skolen må også sikre at erfaringene man gjør underveis i opplegget blir brukt med sikte på å videreutvikle basisgruppene. Innføring av basisgrupper vil medføre betydelig endringer i dagens lærerrolle og i organiseringen av skolen. Dersom lærere ikke støtter opp om og er motiverte for å gjennomføre denne endringen vil det kunne delvis eller fullstendig kunne sabotere basisgruppeordningen. Det er med andre ord, etter Elevorganisasjonens syn, en viktig forutsetning at lærerne rundt om på skolene er motivert for tiltaket. Det bør derfor sikres at lærerne blir inspirert til å arbeide med dette, og at prosessen med å innføre ordningen i stor grad blir opp til lærerne og elevene ved skolen. Rollen som basisgruppelærer er en forsterking av det generelle ansvaret lærere har for oppfølging av sine elever. Det kan stilles spørsmål ved om alle lærere bør ha ansvaret for en basisgruppe. Ved å innføre basisgrupper vil et langt større ansvar bli lagt på lærerne for å tilrettelegge og følge opp elever. Det blir da relevant å stille spørsmål ved lærernes kompetanse på dette området. I dag kan lærere stort sett selv avgjøre i hvor stor grad de ønsker å engasjere seg i oppfølging av elevene. Relativt få lærere har i dag klassestyreransvar. Mulighetene for at et pålagt forsterket oppfølgingsansvar skal fungere, vil i stor grad være avhengig av lærernes interesse for denne rollen. Elevorganisasjonen mener det skal stilles slike krav til lærerne, men er bekymret for konsekvensene på kort sikt. Lite motiverte lærere vil bety at basisgruppe ordningen i noen tilfeller får svært liten eller ingen effekt. Derfor går Elevorganisasjonen inn for at hver basislærer skal maksimalt kunne ha to basisgrupper. Dermed vil hver lærer ha oppfølgningsansvar for maksimalt 20 elever. Vi tror at det er bedre med en inspirert og dyktig basislærer som har ansvar for 20, enn en lite inspirert og tradisjonell formidlingsorientert lærer med ansvar for 10. NOU 2003:16 - Elevorganisasjonens høringsuttalelse 9

10 En sterk start - om barnehagen og overgangen til grunnskolen (kapittel 11) En sterk start - om barnehagen og overgangen til grunnskolen (kapittel 11) Alle barn skal ha en lovfestet rett til heldags barnehagetilbud. Prisen for barnehageplass må være så lav at foreldrenes økonomi ikke blir utslagsgivende for om tilbudet benyttes eller ikke. Alle barn får gratis kjernetid fra det året barnet fyller fem år. Barn i familier der begge foreldrene er minoritetsspråklig, får gratis kjernetid fra det året barnet fyller tre år. Ansvaret for barnehagene flyttes til Utdannings- og forskningsdepartementet slik at barnehagene og grunnopplæringen samles i ett departement. Rammeplanen for barnehagene gjennomgås med tanke på barnehagene som en del av livslang læring og for å styrke overgangen til grunnskolen. Rammeplanens basiskompetanse skal ivaretas og ses i sammenheng med basiskompetansen i grunnskolen. Opplæringslova 2-1 videreføres slik den står når det gjelder skolestart. Skoleeierne oppfordres til å vurdere organiseringen av skolestarten. I dette arbeidet må oreldrene tas med på råd. /M * M* Utdypning Når begrepet livslang łæring tas i bruk, er det naturlig å også tenke på tiden før skolen. Elevorganisasjonen ser positivt på at utvalget har behandlet barnehagen. Barnehagen er og bør være en viktig læringsarena for barns utvikling, og den bør derfor være tilgjengelige for alle som ønsker det. orslag som lovfestet rett til barnehage, priser som ikke stenger noen ute og gratis kjernetid fra fylte fem år er forslag som er svært viktige sett i forhold til lik rett til utdanning. Elevorganisasjonen mener at på sikt bør det bli gratis kjernetid fra fylte tre år for alle, men støtter seg til flertallet i at dette i en prioriteringssituasjon først bør gjelde de med minoritetsspråklige foreldre. Slik får barna lære det norske språket i ung alder, noe som all forskning viser er en nøkkel til å lykkes med videre utdanning. Utvalget forslår å flytte ansvaret for barnehagene til Utdannings- og orskningsdepartementet. Dette er også naturlig når man ser på barnehagene som en del av det livslange læringsløpet. Elevorganisasjonen er kritisk til rullerende/flytende skolestart, der elevene begynner på skolen på forskjellige tidspunkt. Vi mener det ikke bør være opp til kommunene å bestemme dette, og at alle barn normalt sett skal begynne på skolen på høsten det året de fyller seks år. NOU 2003:16 - Elevorganisasjonens høringsuttalelse 10

11 En god fortsettelse - grunnskolen (kapittel 12) En god fortsettelse - grunnskolen (kapittel 12) Basiskompetanse skal være gjennomgående i all opplæring fra 1. årstrinn. Årstimetallet på småskoletrinnet økes slik at det tilsvarer årstimetallet på mellomtrinnet. Det økte timetallet på småskoletrinnet skal benyttes til grunnleggende matematikk-, leseog skriveopplæring, samt fysisk aktivitet. Minoritetsspråklige elever gis spesiell oppfølging i forbindelse med den første lese- og skriveopplæringen. Skolene skal ha faglige ressurspersoner innenfor norsk, matematikk og engelsk. Det legges til rette for en periode med variert fysisk aktivitet midt på dagen de dagene elevene ellers ikke har fysisk trening. På småskoletrinnet inngår fysisk aktivitet i den utvidede årsrammen. Lekpregede aktiviteter på småskoletrinnet skal ta utgangspunkt i kompetansemål i læreplanen. Skolefritidsordningen blir en integrert del av skoledagen ved at skolen og SO har felles standarder for et godt lærings- og samhandlingsmiljø. Det stilles kompetansekrav til ansatte i SO. Kontakten mellom det kommunale hjelpeapparatet og SO sikres i forskrift til opplæringsloven. Teknologi og design opprettes som et fag på ungdomstrinnet. aget skal kombinere teori og praksis. Det innføres programfag til valg på ungdomstrinnet. Programfagene tar utgangspunkt i de 8 utdanningsprogrammene i videregående opplæring. Programfagene erstatter dagens ordning med skolens og elevens valg og tas innenfor den totale årsrammen. Elever på ungdomstrinnet kan velge moduler fra videregående opplæring i tillegg til obligatorisk fag- og timefordeling. Begrepet livsvid læring og begrepet realkompetanse tas i bruk på ungdomstrinnet gjennom aktiv bruk av elevenes kompetanse som oppnås gjennom aktiviteter utenom skolen. /M * M Utdypning Årstimetall på småskoletrinnet Elevorganisasjonen mener at årstimetallet på småskoletrinnet bør økes noe, men ikke så mye som til timetallet på mellomtrinnet. Det er viktig å ivareta barnas lek og fritid, og det er ikke minst en svært viktig del av deres livsvide læring. Det er også viktig å ha tilstrekkelig fritid for å kunne utvikle sin sosiale kompetanse i «friere» miljø enn skolen. Mindre lekpregede aktiviteter Elevorganisasjonen tar ikke stilling til dette spørsmålet. På den ene siden virker det som om barna ønsker å lære mer konkret «skolekunnskap». Samtidig er det viktig, som nevnt over, å utvikle ferdigheter og kunnskaper som læres gjennom lek. NOU 2003:16 - Elevorganisasjonens høringsuttalelse 11

12 En god fortsettelse - grunnskolen (kapittel 12) Moduler fra videregående opplæring på ungdomsskolen Elevorganisasjonen mener at det er uheldig å utsette elever på ungdomsskolen for det presset som oppstår dersom de får anledning til å ta hele eller deler av fag fra videregående på ungdomsskolen. Vi tror det vil føre til et, for enkelte, voldsomt press fra familie og venner for å bli «ferdig» med ungdomsskolen slik at de kan begynne på videregående. Dette er igjen et press som presser ungdomsskolen til å bli mindre grundig i sin behandling av sine egne fag. Den gjør også at de som ikke begynner på videregåendefag fort får et taperstempel på seg. Differensiering og tilrettelegging handler ikke om å la de flinkeste gå raskt gjennom systemet og la de dårligste bli igjen. Det synet på mennesker og samfunn kjenner vi igjen fra gamle dager, da de «dummeste» kunne bli igjen på et trinn i mange, mange år. Dessverre virker det som om mange ønsker seg tilbake til denne tiden, da dine evner (definert som «kunnskaper») skulle avgjøre om du noen gang kom ut av skolen eller ikke. Vi vet at mennesker utvikler seg og tenker svært forskjellig, og derfor må det være rom for denne forskjelligheten innenfor det samme årstrinnet. Skolen må ta høyde for at noen elever har kommet langt i skoleferdigheter, mens andre har kommet kortere. Men dette må gjøres innenfor skolens strukturer, og ikke gjennom et system som systematisk belønner de flinkeste. Det er utviklingen og fremgangen som må belønnes. Et system der noen får anledning til å gjøre seg ferdig med fag fra videregående skole på ungdomsskolen er et slikt belønningssystem. Vår bekymring er at elevene som får ta fag fra videregående på ungdomsskolen på veien vil gå glipp av mye breddekunnskap til fordel for spisset kunnskap i retning av enkeltfag. Vi tror også at disse elevene vil få mindre kontakt med sine jevnaldrende i det daglige skolearbeidet, og dermed gå glipp av mye viktig sosial kompetanse. Vi tror også at en slik mulighet vil virke særdeles demotiverende på de som aldri kommer i nærheten av å få begynne på videregående skole. Kort fortalt vil systemet skape A- og B-elever som etterhvert vil møtes mindre og mindre. Det er et stort tap å ta for samfunnet, spesielt når gevinsten kun er at noen få elever får litt færre timer per uke på videregående skole. Andre forslag orøvrig støtter Elevorganisasjonen utvalgets forslag. NOU 2003:16 - Elevorganisasjonens høringsuttalelse 12

13 ordypning og spesialisering - om videregående opplæring (kapittel 13) ordypning og spesialisering - om videregående opplæring (kapittel 13) Videregående opplæring skal som normalordning være 3 år som i dag og gi yrkesopplæring eller studiespesialisering. Det etableres en hovedmodell med 8 utdanningsprogrammer med tilhørende programområder: 1. Utdanningsprogram for industriell produksjon og teknikk 2. Utdanningsprogram for handverk 3. Utdanningsprogram for bygg og anleggsteknikk 4. Utdanningsprogram for service 5. Utdanningsprogram for design og formgiving 6. Utdanningsprogram for biologisk produksjon 7. Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon 8. Utdanningsprogram for studiespesialisering Årstrinnene får benevnelsen videregående trinn, og utgjør Vg1, Vg2 og Vg3. Hovedmodellen for fagopplæring i arbeidslivet videreføres, men det må kunne åpnes for større fleksibilitet i omfanget av og rekkefølgen på den opplæringen som foregår i bedrift, og den som foregår i skolen. Det må arbeides videre for å oppnå målsettingen om at all yrkesopplæring skal avsluttes med fag- eller svennebrev. Utviklingen av innholdet i strukturen skjer i nært samarbeid med arbeidslivets organisasjoner. Elever skal ha rett til sitt primære valg av utdanningsprogram på Vg1. Elever skal ha rett til et programområde på Vg2 som bygger på det utdanningsprogrammet de har valgt. Dersom elevene velger et programområde som bygger på et annet utdanningsprogram, skal dette være mulig uten at elevene må ta et ekstra år for å oppnå dette. ylkeskommunene må gi muligheter for ny opplæring til dem som har tatt program for studiespesialisering, men som ønsker å ta fagbrev. ullført videregående opplæring skal gjøre elevene generelt studieforberedt uavhengig av utdanningsprogram. Kravet om generell studiekompetanse bortfaller. ylkeskommunen har ansvar for å gi nødvendig teoriopplæring til de lærlinger som tar hele opplæringen i bedrift når bedriften ikke kan gi slik opplæring. Kvalitetsportalen gjøres også gjeldende for fagopplæringen. Læreplanene skal være modulbaserte, gjennomgående og kunne anvendes på tvers av utdanningsprogrammene og gi rom for fleksible tilbud. ellesfagene i de yrkesforberedende utdanningsprogrammene skal yrkesrettes både ved at innhold og tilnærming tilpasses de ulike utdanningsprogrammene. aget økonomi og informasjonsbehandling utgår og økonomidelen samordnes med det nye matematikkfaget. Samfunnslærefag erstattes av faget samfunnslære og politikk og plasseres på Vg1. aget kroppsøving får benevnelsen fysisk trening og utvides med 37 årstimer hvert år. /M * * M * NOU 2003:16 - Elevorganisasjonens høringsuttalelse 13

14 ordypning og spesialisering - om videregående opplæring (kapittel 13) Alle elever i videregående opplæring som ikke har læretid, bør få mulighet til å tilegne seg noe av fagkompetansen i for eksempel en bedrift eller høyere utdannings- og forskningsinstitusjon. Prinsippet om livsvid læring og realkompetanse legges til grunn ved at den kompetansen som elevene oppnår gjennom aktiviteter utenfor skolen, tas i bruk i opplæringen. Elever kan ta fag eller deler av fag i høyere utdanning eller fagskolen samtidig med videregående opplæring. Oppfølgingstjenesten i alle fylkeskommuner skal i et bredt samarbeid med tverrfaglige team ha et spesielt ansvar for oppfølgingen av ungdom med store og sammensatte problemer. /M Utdypning Utdanningsprogrammer Elevorganisasjonen støtter forslaget om å erstatte dagens struktur på videregående skole med utdanningsprogram med tilhørende programområder. Elevorganisasjonen mener den nye strukturen er en riktig vei å gå, og ser positivt på den fleksibiliteten denne ordningen kan gi til den enkelte elev. Siden både årstrinnene Vg1 og Vg 2 blir mer generelle som tidligere er det imidlertid også viktig at opplæringen tilpasses mer individuelt i større grad, og at prinsippet om at alle skal samles i klasser og tilhøre den samme opplæringsgruppen hele tiden. Det må i større grad fokuseres på moduler og individuelle ønsker, altså muligheten den nye strukturen gir til å spesialisere seg mot den kompetansen elevene ønsker. Elevorganisasjonen mener også at den nye strukturen i liten mindre grad trenger fellesfag, og at Kvalitetsutvalget har vær litt konservativ når de forsatt ønsker å beholde 30 og 20 prosent fellesfag på henholdsvis Vg1 og Vg2. Elevorganisasjonen mener Kvalitetsutvalget har satt sammen utdanningsprogrammene fornuftig, men er bekymret for stillingen omsorgsfagene har fått på Vg1 trinnet. Vi mener det er en vesentlig forskjell på den servicen som ytes i andre bransjer og den jobben som relaterer seg til omsorg. Vi foreslår derfor at det opprettes et eget utdanningsprogram for omsorg. Det er positivt at Kvalitetsutvalget foreslår at elever skal ha rett til sitt primære valg av utdanningsprogram på Vg1, men mener utvalget har lagt altfor få premisser til grunn når de sier at elever skal ha rett til et programområde på Vg2 som bygger på det utdanningsprogrammet de har gått på Vg1. lere av utdanningsprogrammene er svært vide og kan en kan mot til flere ulike yrkesretninger etter Vg1. or elevene kan konsekvensen bli at de kommer inn på sitt første ønske på Vg1, men at de får tilbud om et programfag som i liten grad relaterer seg til det yrket de ønsker å utdanne seg mot på Vg2. Elevorganisasjonen mener derfor en bør sikre at elever får den individuelle sluttkompetansen de selv ønsker når de avslutter videregående opplæring, og ikke ufrivillig har måttet skifte kompetanseretning underveis, i utviklingen av den nye tilbudsstrukturen på Vg1 og Vg2. Studiekompetanse Kvalitetsutvalget forslår at alle som har fullført videregående opplæring skal få mulighet til å ta høyere utdanning. Elevorganisasjonen støtter dette forslaget og mener det er på høy tid at en slik ordning innføres. NOU 2003:16 - Elevorganisasjonens høringsuttalelse 14

15 ordypning og spesialisering - om videregående opplæring (kapittel 13) I Sverige er det allerede mulig å ta høyere utdanning etter fullført videregående uten at det har ført til noe problem. Derimot utgjør det et problem at man må ha allmennfaglig påbygging for å komme inn på høyere utdanning i Norge i dag. Dette har vært en demotiverende faktor for mange med yrkesfaglig bakgrunn som ønsker å ta høyere utdanning. Norge er et land med behov for høyt utdannet arbeidskraft, og da er det viktig å ikke legge inn kunstige og unødvendige sperrer. Elevorganisasjonen ser imidlertid faren for at universitetene på bakgrunn av dette vil starte med opptaksprøver og opptakskrav for å komme inn på studier. Dette er en utvikling Elevorganisasjonen ikke ønsker. En opptaksprøve måler en liten del av den kompetansen en elev innehar og ikke bredden. Vi tror at en avgrensing av denne typen ikke har noen hensikt ettersom det ligger en grense i hvert enkelt menneske for hva man tror man vil mestre og hva man bruker flere år og tusenvis av kroner i studielån for å ta. Dersom det innføres slike opptaksprøver/opptakskrav har man ikke gjort noe positivt, bare flyttet problemet. Kvalitetsutvalget har også to forslag som går på å ta deler fra høyere utdanning mens man er i videregående opplæring. Dette ser Elevorganisasjonen positivt på. Det bidrar til større mulighet for differensiering og større valgmuligheter for den enkelte elev. I inland er dette allerede tillatt og tilbakemeldingene er gode. Økonomi- og informasjonsbehandling Elevorganisasjonen støtter ikke forslaget. Vi mener ikke det hendig å integrere økonomidelen av faget i matematikkundervisningen, siden vi ikke ønsker å øke matematikktimetallet i utdanningsprogrammet for studiespesialisering. Men dersom faget økonomi og informasjonsbehandling utgår, og økonomidelen samordnes med et nytt matematikkfag, vil Elevorganisasjonen stille som krav at informasjonsdelen av faget inngår i læreplaner for andre fag. Kvalitetsportalen Elevorganisasjonen har vært motstandere av kvalitetsportalen siden Kvalitetsutvalgets delinnstilling kom. Vi mener den, særlig i kombinasjon med karakterbasert inntak (såkalt «fritt skolevalg»), vil virke sementerende og stigmatiserende, bidra til økt sosial reproduksjon i skolen og tvinge skolenes opplæringsmetoder i retning av de nasjonale prøvene. Vår grunnholdning har hele tiden vært at nasjonale systemer kun skal benyttes for nasjonal utvikling, mens lokale systemer skal tas i bruk på lokalt plan. Nasjonale systemer som brukes lokalt og regionalt medfører ensretting. Kvalitetsportalen for fagopplæringen og lærebedrifter vil ha akkurat den samme funksjonen, og er derfor akkurat like skadelig som for skoleverket. Utvikling av innholdet i strukturen Elevorganisasjonen stiller følgende krav til utviklingen av strukturen, dersom den skal skje i samarbeid med næringslivets organisasjoner: Prosessen blir kvalitetssikret på en slik måte at det ikke blir næringslivets kortsiktige behov som styrer innholdet Det er tilstrekkelig bredde i organisasjonene som deltar i arbeidet. Både arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner må være representert i arbeidet NOU 2003:16 - Elevorganisasjonens høringsuttalelse 15

16 ordypning og spesialisering - om videregående opplæring (kapittel 13) Disse kravene kommer som en konsekvens av de svært dårlige erfaringene vi har med trepartssamarbeidet i RA. Bransjeproteksjonisme og særinteresser er ikke det samme som elevenes eller samfunnets interesser. Næringslivets behov er også langt fra ensbetydende med samfunnets behov. NOU 2003:16 - Elevorganisasjonens høringsuttalelse 16

17 Realfagene og 2. fremmedspråk i grunnopplæringen (kapittel 14) Realfagene og 2. fremmedspråk i grunnopplæringen (kapittel 14) Timetallet i matematikk økes med 38 årstimer på ungdomstrinnet. Obligatorisk matematikk i utdanningsprogram for studiespesialisering i videregående opplæring økes fra 187 til 300 årstimer. Elevene skal velge mellom "matematikk i praksis" og "matematikk for fordypning og anvendelser". 2. fremmedspråk blir obligatorisk de tre siste årene i grunnskolen og skal dermed telle ved inntak til videregående opplæring. I særlige tilfeller skal det være mulig å søke om fritak for 2. fremmedspråk. Elever som får innvilget fritak, får forsterket opplæring i engelsk. Det skal ikke være mulig å starte med begynneropplæring i videregående skole i det samme 2. fremmedspråket elevene har hatt i grunnskolen. Det legges til rette for at 2. fremmedspråk kan introduseres på grunnskolens mellomtrinn innenfor ordinær fag- og timefordeling. Det foretas en faglig revisjon av 2. fremmedspråk med tanke på innføring av nye metoder og sterkere vektlegging av de kommunikative elementene. Det legges bedre til rette for at elevene kan velge blant flere fremmedspråk, eventuelt ved bruk av digitale hjelpemidler. Andre styrkingsområder: Regneferdighet og tallforståelse inngår som en basiskompetanse. Utvidet timetall på småskoletrinnet skal fokusere på basiskompetanser, herunder regneferdigheter og tallforståelser. Teknologi og design opprettes som et eget fag på ungdomstrinnet Muligheter for fordypning allerede fra Vg1. Bruk av bilingual undervisning i ulike fag for åøke kompetansen i fremmedspråk. Økte muligheter for skolene om å gi tilbud om at deler av opplæringen gis i utlandet. Økte muligheter for at elevene på egen hånd kan få støtte til å gjennomføre deler av opplæringen i utlandet Økte muligheter på ungdomstrinnet til fordypning gjennom valg av moduler fra videregående opplæring. /M M* M M* M M* Utdypning Realfagene Elevorganisasjonen støtter utvalgets forslag om at timetallet i matematikk økes med 38 årstimer på ungdomstrinnet og er glade for at økningen har til hensikt å gi mer tid til forståelse og anvendelse av faget. Det vil gi alle en mulighet til å forstå stoffet som blir gjennomgått, og dermed henge med videre. Matematikk som et hierarkisk oppbygd fag stiller store krav til at man hele tiden klarer å henge med i det som blir gjennomgått. En økning i antall timer, men ikke i emner som gjennomgåes, vil derfor gjøre at flere opplever mestring i faget, og dermed får en mer positiv holdning til matematikken. NOU 2003:16 - Elevorganisasjonens høringsuttalelse 17

18 Realfagene og 2. fremmedspråk i grunnopplæringen (kapittel 14) Med bakgrunn i internasjonale sammenlikninger ser man en tendens til at norske elever generelt sett gjør det dårligere enn forventet i realfag, og en satsning på mer tid til faget matematikk på ungdomstrinnet ser vi derfor på som svært positiv. Tatt i betraktning at vi går en fremtid i møte der teknologi, og dermed realfagskunnskaper, kommer til å spille en stor og viktig rolle, ser vi viktigheten av økt satsning på matematikk. Samtidig er det viktig å huske på at økningen ikke bare må komme på ungdomstrinnet, når mange elever allerede har rukket å opparbeide seg en negativ innstilling til faget, men at det satses sterkt på matematikk allerede på småskolen. Elevorganisasjonen er derfor positiv til at regneferdighet og tallforståelse inngår som en basiskompetanse, og vil minne om hvor viktig det er å skape en positiv holdning til realfagene og matematikk allerede når elevene er små. Dette kan gjøres gjennom mer utbredt bruk av alternative læringsmetoder og større fokusering på den enkeltes mestring i tidlig alder. Utvalget foreslår å dele matematikken i utdanningsprogrammet for studiespesialisering i to; matematikk i praksis og matematikk for fordypning og anvendelse. Elevorganisasjonen støtter dette forslaget. Vi ser på mestring som en forutsetning for å trives med et fag, og er av den oppfatning av at det å dele matematikken i to deler på denne måten vil gi flere muligheten til å trives med og å mestre faget. Da en mangel ved matematikk i skolen har vært distanse fra det virelige liv, og at dette kanskje er en av årsakene til fagets dårlige oppslutning og lave popularitet, er vi også glade for at matematikk i praksis i stor grad kommer til å fokusere på sammenhengen mellom matematikken og den praktiske anvendelsen av faget. Utvalget foreslår å øke obligatorisk matematikk i program for studiespesialisering fra 187 til 300 årstimer. Dette forslaget støttes ikke av Elevorganisasjonen. Vi er fremdeles av den oppfatning at det er viktig med økt fokus på matematikk og realfag, men mener at det ikke er behov for en økning i timetallet på videregående. or å øke elevenes kompetanse i faget mener vi det er viktigst med flere timer på småskolen, mellomtrinnet og ungdomstrinnet, slik utvalget foreslår. En økning i timetallet på videregående vil skape negative holdninger til faget. Når elever er kommet til videregående skole er det på tide å få lov til å spesialisere seg. Svært mye bundet tid til matematikk er i strid med dette prinsippet. Det er også vanskelig å få til aktiv medvirkning, deltakelse og ansvar for egen læring når elevene føler seg bundet til fag de ikke ønsker. Elevorganisasjonen tror også at en slik økning i program for studiespesialisering vil føre til en sterk søkningsdreining, og at studiespesialiserende program på sikt vil bli en «realfagslinje», mens de skoleleie og lite teoritilpassede vil gå til yrkesforberedende studieprogram. Dette vil være svært uheldig - samfunnet trenger realfagskompetanse blant mennesker med yrkeskompetanse, og skoler/klasser/basisgrupper trenger elever med både realfaglige og andre hovedinteresser. 2. fremmedspråk om å gjøre 2. fremmedspråk obligatorisk på ungdomstrinnet støttes ikke av Elevorganisasjonen. Vi ser viktigheten av å satse på språk, men er bekymret for at kombinasjonen mellom økt timetall i matematikk og obligatorisk 2. fremmedspråk vil gjøre ungdomstrinnet for teoretisk for mange. Vi ser det derfor på som viktig å opprettholde dagens valgfrihet knyttet til 2. fremmedspråk på ungdomstrinnet. En god skole er ikke nødvendigvis en skole der alle lærer det samme. Elever som ønsker det må fremdeles få tilbudet om å velge 2. fremmedspråk, og dette tilbudet må gjerne utvides til mer utradisjonelle fremmedspråk som italiensk, russisk og kinesisk, slik utvalget foreslår. orslaget om å utvidet tilbudet ved bruk av digitale hjelpemidler er vi også positive til, men minner da om at dette må bli et reelt tilbud til alle skoler, ikke bare de som er best stilt økonomisk sett. Per i dag har 2. fremmedspråk på ungdomsskolen store frafallsprosenter - og det blant elever som har valgt det frivillig. Det er utrolig naivt å tro at fagene kan reformeres «over natten». Det krever at vi bytter ut de fleste lærebøker og lærere. Dermed tror vi at et tvunget 2. fremmedspråk vil føre til en stor motstand og mange elever med negative holdninger til språklæring allerede fra ungdomsskolen. NOU 2003:16 - Elevorganisasjonens høringsuttalelse 18

19 Realfagene og 2. fremmedspråk i grunnopplæringen (kapittel 14) Allerede i dag ser vi at mange elever velger økonomiske og administrative fag i stedet for allmenne fag for å slippe fremmedspråk på VK1 og VK2. En forsterking av denne utviklingen er ikke særlig i pakt med tankegangen om livsvid og livslang læring. Det er ingen grunn til å tro at språksituasjonen i verden om 50 år vil være lik dagens. Dermed blir skolens misjon å gi elevene grunnlag og mulighet til å lære språk, men ikke tvinge det på dem. Svært mange velger frivillig å lære seg språk når de blir voksne. Selv om det er lettere å lære språk når man er ung, tror vi det er lettere å lære seg tysk når man ønsker det selv i en alder av 25 enn som et ekstra, teoritungt ork i en alder av 14. Vi er forbauset over at Kvalitetsutvalget har lagt så lite vekt på voksenopplæringens (f.eks. olkeuniversitetets) funksjon i språkopplæringen. Det finnes fag som er så viktige at vi må tvinge elever til å ta dem. 2. fremmedspråk er ikke ett av dem. Utvalget foreslår at det ikke skal bli mulig å starte med begynneropplæring i videregående skole i det samme 2. fremmedspråket elevene har hatt i ungdomstrinnet. Elevorganisasjonen støtter ikke dette forslaget. Vi ser ingen grunn til at man ikke skal få muligheten til å få ny begynneropplæring hvis man ikke føler seg kompetent til å gå videre med et språk. Vi mener det er bedre å mestre det elementære ved et språk enn ikke å mestre noen deler av språket i det hele tatt. om å legge til rette for at 2. fremmedspråk kan introduseres på grunnskolens mellomtrinn innenfor ordinær fag- og timefordeling støttes av Elevorganisasjonen. Mulighetene dette gir for en opplæring tilpasset hver enkelt elev er vi svært positive til. Utvalget foreslår å foreta en faglig revisjon av 2. fremmedspråk med tanke på innføring av nye metoder og sterkere vektlegging av de kommunikative elementene. Elevorganisasjonen støtter dette forslaget. Vi mener generelt sett at de fleste fag er modne for en faglig revisjon. Den norske skolen preges i altfor stor grad av bruk av gamle læringsmetoder som skjærer alle elever over samme kam og statisk undervisning. NOU 2003:16 - Elevorganisasjonens høringsuttalelse 19

20 IKT - en teknologi uten grenser (kapittel 15) IKT - en teknologi uten grenser (kapittel 15) Digital kompetanse, som en del av basiskompetansen, må konkretiseres og bygges inn i læreplaner for fag I utvikling av nye læreplaner må det forutsettes at det er høy standard på utstyr og programvare for bruk av IKT i undervisningen Det stimuleres til økt innsats for å ta i bruk IKT ved avvikling av eksamen og nasjonale prøver samt utvikling av elektroniske elevmapper. Utvalget anbefaler: at samtlige lærere i grunnopplæringen får tilgang til sin personlige PC at samtlige skoler får bredbåndstilgang med LMS (læringsplattform) med mulighet til å utveksle faglige ressurser med andre skoler samt arbeids-, nærings-, og samfunnsliv at lærerne får muligheter til å bygge ut sin kompetanse med sikte på økt brukeranvendelse i sine fag, i kommunikasjon med miljøer utenfor skolen og med sikte på videreutvikling /M Utdypning Elevorganisasjonen støtter utvalgets vurderinger, forslag og anbefalinger. Det er åpenbart for de fleste at det trengs en betydelig satsing på IKT som pedagogisk virkemiddel. Det er også viktig at det ikke bare forutsettes at det er høy standard på utstyr og programvare, men at det også er det. I den forbindelse vil Elevorganisasjonen anbefale departementet å se på «Skolelinux» og andre prosjekter som promoterer åpen og gratis programvare overfor skoler. Selv relativt små støttebeløp til slike initiativer gir stor effekt, ettersom det er dugnadsbasert utvikling. Det er betydelige beløp å spare ettersom slike løsninger krever mindre av maskinvaren, og selvsagt ettersom selve programvaren er gratis. Det er særlig store innsparingseffekter dersom hele skole-norge tar slike løsninger i bruk. Det vil gjøre kompetansenivået høyere, og minske utgiftene til systemdrift. NOU 2003:16 - Elevorganisasjonens høringsuttalelse 20

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk ved Per Manne Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole 5045 Bergen per.manne@nhh.no Bergen, 21. april 2005 Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2011 2012 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Høringsuttalelse fra Musikernes fellesorganisasjon. Kvalitetsutvalgets utredning, NOU 2003:16 I første rekke.

Høringsuttalelse fra Musikernes fellesorganisasjon. Kvalitetsutvalgets utredning, NOU 2003:16 I første rekke. Høringsuttalelse fra Musikernes fellesorganisasjon Kvalitetsutvalgets utredning, NOU 2003:16 I første rekke. Kvalitetsutvalgets utredning er svært omfattende og behandler mange sider av grunnopplæringen.

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene VEDLEGG 1 Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 4-2010 Dato: 09.12.2010 Sted: Oslo SRY-sak 20-05-2010 Dokument Innstilling:

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2014 2015 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2016 2017 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring Vår saksbehandler: Ellen Marie Bech/Hilde Austad Vår dato: 24.04.2014 Vår referanse: 2014/1466 Til høringsinstansene, jf liste Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015 Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?

Detaljer

Politisk måldokument

Politisk måldokument Politisk måldokument Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag 2010/2011 Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig organisasjon for elever og lærlinger i videregående opplæring og ungdomsskolen. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2008 2009 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE

FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I KUNNSKAPSLØFTET Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser for hele grunnopplæringen... 1 1.1 60-minutters enheter... 1 1.2 Omdisponering av

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Tema Videregående skole - Struktur og søkeprosess v/ Elin Arntsen- you-rådgiver Gjeldende per 15.10.2014 Side 1 Ditt valg! Videregående opplæring 2015

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012)

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Tekst/pkt i skrivet Pkt. 1 Dokumentasjon i videregående opplæring Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål Pkt. 1.4 Fag- eller svennebrev

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring?

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring? Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Livslang læring Regjeringen vil gjøre det mulig for alle å tilegne seg kunnskap livet gjennom ved å bidra til å styrke opplæringstilbudene

Detaljer

Musikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Musikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Musikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Kost og helse (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Kost og helse (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Kost og helse (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den

Detaljer

Hva slags høringsinstans

Hva slags høringsinstans Høring om forskriftsendring for inntak til videregående opplæring Utdanningsdirektoratet ber om høringsinstansenes syn på spørsmål til foreslåtte endringer i forskrift til opplæringsloven om inntak til

Detaljer

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Notat Fra: Til: Sekretariatet Utvalget Dato: 02.02.15 Saksnr.: Kopi: Sekretariatet Saksbehandler: Torun Riise/Knut. G. Arsen/Susanne Skjørberg FELLESFAGENE PROBLEMNOTAT

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Innhold. Udir-1-2015: Endringer. Udir-1-2015: Vedlegg 1. Søk SØK

Innhold. Udir-1-2015: Endringer. Udir-1-2015: Vedlegg 1. Søk SØK Søk SØK SØK MENY Du er her: Forside Regelverk og tilsyn Finn regelverk - skole og opplæring Sortert etter tema Innhold i opplæringen Fag- og timefordeling og tilbuds... Innhold Udir--205: Endringer Endringer

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012

VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012 VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012 VELKOMMEN Hvem er jeg? Rektor Lill Harriet Koi Hvem er Skien VGS? Hva er Skien VGS? Hva kan Skien VGS tilby? Hva skjer i dag? Felles innsats

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Bjørnar Alseth og Are Turmo Oktober 2009 Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Innhold Innledning 3 Teknisk analyse

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE

INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE ER DERE VIKTIGE DA???? Det er DERE som først og fremst ivareta KVALITETEN i opplæringen av lærlingene. Hvorfor Reform 94? Hva resulterte reformen til? Hvilke muligheter åpner

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær 1. Bakgrunn Utdanningsdirektoratet er i oppdrag 18-14 fra Kunnskapsdepartementet bedt om å vurdere Barneombudets innspill om reglene for føring av

Detaljer

Inntak og overgang til videregående skole

Inntak og overgang til videregående skole Inntak og overgang til videregående skole Fokustreff for grunnskoler 5. april Hanne Haugli www.hioa.no/nafo Opplæringsloven 3-1. Rett til vidaregåande opplæring for ungdom Ungdom som har fullført grunnskolen

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilbudet skoleåret 2014/15 2.fremmedspråk: Tysk, spansk og fransk Fordypning: engelsk Praktisk alternativ: arbeidslivsfag

Detaljer

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet Vedlegg 1 til rundskriv F-012-06 Rev. 07.08.2007 Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser som gjelder hele grunnopplæringen... 2 1.1 Fastsetting

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud Departementet har foreslått at innføringstilbud skal bli lovlig «regelverket ikke bør være til

Detaljer

Longyearbyen lokalstyre Postboks 350 9171 LONGYEARBYEN 2009/1035-29-A40 15/1211. Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard

Longyearbyen lokalstyre Postboks 350 9171 LONGYEARBYEN 2009/1035-29-A40 15/1211. Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard Side 1 av 5 Fra: Skjebstad Elisabeth[Elisabeth.Skjebstad@kd.dep.no] Dato: 17.03.2015 15:27:33 Til: Postmottak LL Tittel: Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Postboks

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Samling i NAFO- skoleeiernettverket. Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011

Samling i NAFO- skoleeiernettverket. Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011 Samling i NAFO- skoleeiernettverket Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011 Dokumenter fra Utdanningsdirektoratet Veileder: Regelverk knyttet til minoritetsspråklige elevers og voksnes opplæringssituasjon

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Informasjonshefte om inntak:

Informasjonshefte om inntak: Videregående opplæring skoleåret 2014-2015. Informasjonshefte om inntak: Fortrinnsrett Individuell vurdering Minoritetsspråklige søkere Krav til dokumentasjon Tilrettelagt opplæring Spesialundervisning

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^ " " " ^

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^    ^ DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^ " " " ^ HORDALAND J TI.KESKOMMUN} : Adressater ifølgevedlagt liste Saknr.^lD

Detaljer

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo. Hamar, 02.01.2012

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo. Hamar, 02.01.2012 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Hamar, 02.01.2012 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 12/55-1 Ark Saksbeh. Ingrid Juul Andersen Tlf. 91 19 75 16 HØRINGSUTTALELSE FRA HEDMARK FYLKESKOMMUNE PÅ

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller

Detaljer

Prosjekt til fordyping

Prosjekt til fordyping Virksomhet: Østfold fylkeskommune Omfatter: Prosjekt til fordyping Hjemmel: Opplæringsloven 13-10 Ansvarsomfang 2. ledd Godkjent av: Direktør for Opplæringsavdelingen Dokumentutgave: Dokumentdato: Versjon

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole Presentasjon «Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre, uden at han holder noget af dets liv i sin hånd. Det kan være meget lidt, en forbigående

Detaljer

SPRÅK. Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet ELEV BOKMÅL

SPRÅK. Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet ELEV BOKMÅL SPRÅK Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet UNGDOMSSKOLE ELEV BOKMÅL Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet I et lite språkområde som Norge trenger vi folk som kan språk. Dette gjelder ikke bare engelsk,

Detaljer

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne?

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? 10. mars 2015 Ved fagkoordinator Siri Eidissen Voksenopplæringen i Rogaland Viktige regler innenfor videregående opplæring for voksne: 1. Hvem har

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

Plan for tilpasset opplæring

Plan for tilpasset opplæring Plan for tilpasset opplæring Nøtterøy videregående skole, 2015 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Tilpasset

Detaljer

NOU 2003:16 I FØRSTE REKKE - FORSTERKET KVALITET I EN GRUNNOPPLÆRING FOR ALLE - (SØGNENUTVALGET)

NOU 2003:16 I FØRSTE REKKE - FORSTERKET KVALITET I EN GRUNNOPPLÆRING FOR ALLE - (SØGNENUTVALGET) Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO 03/01713-026 010073/03 PS 670.00 Oslo, 20.10.2003 NOU 2003:16 I FØRSTE REKKE - FORSTERKET KVALITET I EN GRUNNOPPLÆRING FOR ALLE - (SØGNENUTVALGET)

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK Frisør 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer