Utskrift fra kvalitetssikringssystem

Transkript

1 Utskrift fra kvalitetssikringssystem Studenthåndbok for fagskolen. Informasjon om HMS og kvalitetssikringsarbeidet Versjon : [] Håndbok-ansvarlig: Kjersti Strand Lyngvær Skrevet ut: :01:00 Datakvalitet AS

2 Studenthåndbok for fagskolen. Informasjon om HMS og kvalitetssikringsarbeidet INNHOLDSFORTEGNELSE Beskrivelse av organisasjonen Presentasjon av Kristiansund videregående skole Organisasjonskart kvalitetssikring Organisasjonskart Lover, forskrifter og standarder Styringsdokument for fagskolen HMS fra Systematisk arbeid med HMS og skolemiljø.politikk og mål Egenerklæring om helse, miljø og sikkerhet Kvalitetspolitikk HMS mål for skoleåret 2012/ Kvalitetsmål skoleåret 2012/ Universell utforming. Utforming og tilrettelegging av fysiske forhold. Ergonomi Reglement Reglement for fagskoleutdanning i Møre og Romsdal fylkeskommune. Vedtatt Arbeidsplan Arbeidsplan og krav til vurderingsmappe for fagskolen Møter og samtaler Studentsamtale Lærerteam ved fagskolen Evaluering og refleksjon Studentenes kartlegging og evaluering. Refleksjon rundt egen læringsprosess. Studentsamtale Evaluering og refleksjon. Fagskolen Fravær og manglende vurderingsgrunnlag Fravær og manglende vurderingsgrunnlag/tilstedeværelse for fagskolen Avvik, klage og forbedringsforslag Prosedyre for avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag SK-21.1 Skjema for registrering av avvik/klage/revisjon/hms forhold /forbedringsforslag Risiko Risiko ved bruk av maskiner og utstyr Sikkerjobbanalyse Risikoområder i bygg ved KVS Brann Branninstruks Brannvern. Brannøvelse Kart over oppmøteplasser Eksponering av kjemikalier Stoffkartotek Personlig hygiene- og renholdstiltak ved bruk av kjemikalier. Ryddighet på laboratoriet. Renhold. Inneklima Renhold og vedlikehold: Klasserom Renhold og vedlikehold: Kantine Renhold og vedlikehold: Spesialrom, naturfagsrom

3 Studenthåndbok for fagskolen. Informasjon om HMS og kvalitetssikringsarbeidet Endringer i denne utgave: Rev./Ver Lagt til SH Presentasjon av Kristiansund videregående skole Rev./Ver Lagt til STD Organisasjonskart kvalitetssikring Rev./Ver Lagt til STD Organisasjonskart Rev./Ver Lagt til INFO Styringsdokument for fagskolen Rev./Ver Lagt til INFO HMS fra Lagt til STD Egenerklæring om helse, miljø og sikkerhet Rev./Ver Lagt til SH Kvalitetspolitikk Lagt til INFO HMS mål for skoleåret 2012/ Lagt til STD Kvalitetsmål skoleåret 2012/ Rev./Ver Lagt til PRO Universell utforming. Utforming og tilrettelegging av fysiske forhold. Ergonomi Lagt til STY Reglement for fagskoleutdanning i Møre og Romsdal fylkeskommune. Vedtatt Rev./Ver Lagt til PRO Arbeidsplan og krav til vurderingsmappe for fagskolen Rev./Ver Lagt til PRO Studentsamtale Rev./Ver Lagt til PRO Lærerteam ved fagskolen Rev./Ver Lagt til PRO Studentenes kartlegging og evaluering. Refleksjon rundt egen læringsprosess. Studentsamtale Rev./Ver Lagt til PRO Evaluering og refleksjon. Fagskolen Rev./Ver Lagt til PRO Fravær og manglende vurderingsgrunnlag/tilstedeværelse for fagskolen Rev./Ver Lagt til PRO Prosedyre for avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag 6SK-21.1 Rev./Ver Lagt til SK Skjema for registrering av avvik/klage/revisjon/hms forhold /forbedringsforslag Rev./Ver Lagt til PRO Risiko ved bruk av maskiner og utstyr Rev./Ver Lagt til PRO Sikkerjobbanalyse Rev./Ver Lagt til INFO Risikoområder i bygg ved KVS

4 Studenthåndbok for fagskolen. Informasjon om HMS og kvalitetssikringsarbeidet Rev./Ver Lagt til INS Branninstruks Rev./Ver Lagt til INFO Brannvern. Brannøvelse Rev./Ver Lagt til INFO Kart over oppmøteplasser Rev./Ver Lagt til PRO Stoffkartotek Rev./Ver Lagt til PRO Personlig hygiene- og renholdstiltak ved bruk av kjemikalier. Ryddighet på laboratoriet Rev./Ver Lagt til INS Renhold og vedlikehold: Klasserom Rev./Ver Lagt til INS Renhold og vedlikehold: Kantine Rev./Ver Lagt til INS Renhold og vedlikehold: Spesialrom, naturfagsrom

5 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Presentasjon av Kristiansund videregående skole Kvalitetshåndbok Les mer om Kristiansund videregående skolen på skolens nettside: Kristiansund videregående skole og Fagskolen i Kristiansund til tjeneste for Kristiansund og regionen Kristiansund videregående skole og Fagskolen i Kristiansund har mer enn 60 tilbud innen videregående opplæring, fagskole, yrkessjåfør, voksenopplæring og kurs for næringslivet. Med det store omfanget av tilbud på forskjellige områder er vi blant skolene i landet med det bredeste fagtilbudet. Vi er over 1000 elever og studenter, rundt 230 ansatte, og nærmere 1000 personer gjennomfører årlig kurs i regi av ressurssenteret, RiK. Vår rolle er å gi god utdanning til våre elever, studenter og kursdeltagere, i best mulig samsvar med samfunnslivets, næringslivets og den enkeltes behov. Tilbudene endrer seg blant annet i takt med den teknologiske utviklingen. Sommeren 2011 tok vi i bruk et totalrenovert bygg som er spesialinnredet for design og håndverk, medier og kommunikasjon og studiespesialisering med formgivingsfag. Byggeprosjektet vil fortsette, og skolen vil om noen år framstå som en av de mest moderne i landet. Sommeren 2014 vil vi ha nytt kombinert administrasjonsbygg, verkstedbygg for bygg- og anleggsfag og en etasje med nytt naturfagrom. I kristiansundsregionen har det de siste årene blitt en stor aktivitet innen petroleumsnæringen en aktivitet som har en forventet økning. Det er mange og store prosessbedrifter, vi har stor fiskeriaktivitet, vi har stor aktivitet innen byggenæringen, og vi har en omfattende servicenæring som alle har behov for ansatte innenfor et bredt spekter av yrker. Det er skolens rolle å hjelpe til med å skaffe disse ansatte. Vår pedagogiske plattform og mål- og tiltaksplan forteller mer om hva vi legger vekt på ved Kristiansund videregående skole og Fagskolen i Kristiansund. Utgave: 6.00 Opprettet : Skrevet av: Bjørn Johannessen Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

6 Organisasjonskart med beskrivelse av ansvar for kvalitetssikring. Kristiansund videregående skole. Skoleåret 2012/2013. Rektor Bjørn Johannessen Assisterende rektor Marit Bjerkestrand Kvalitetsleder Kjersti Lyngvær Transport og logistikk + yrkessjåfør Avd leder Lisbeth Sandvik IK mat Avd leder Rigmor Gujord Avdelingsleder Ekstern kursvirksomhet (RiK) Marianne Myren Sertifisert opplæring transportfag og maritime fag Avdelingsleder Maritime fag vgs Aage Mokkelbost Avdelingsleder Fagskole Rune Dyrstad Sertifisert opplæring Transport og logistikk Faglig ansvarlig Thomas Grøvdal Yrkessjåfør Faglig ansvarlig Nils Gunnar Lie Faglig leder Gunhild Bergem Faglig ansvarlig Marianne Myren Faglig ansvarlig Aage Mokkalbost Faglig ansvarlig Rune Dyrstad Faglærer/kursholder transportfag Faglærer/kursholder Restaurant og matfag Faglærer/kursholder maritime fag Faglærer/kursholder maritime fag

7 Organisasjonskart Kristiansund videregående skole 12/13 Rektor Bjørn Johannessen Assisterende rektor Marit Bjerkestrand Kvalitetssikringsleder Kjersti Lyngvær Avdelingsleder Helse- og oppvekstfag, HO Restaurant og matfag, RM Rigmor Gujord Avdelingsleder Fagskole,FS Rune Dyrstad Avdelingsleder Elektrofag, EL Arne Olav Pedersen Avdelingsleder Merkantilt + Økonomi + IKT + Eksamen Johan Vullum Avdelingsleder RiK (Ressurssenteret) Marianne Myren Avdelingsleder Service og samf,ss Påbygging til generell studkomp,pb Yrkessjåfør Lisbeth Sandvik Avdelingsleder Design og håndverk,dh Studiespes med formgivingsfag,sf Medier og kommunikasjon,mk Randi Berge Avdelingsleder Teknikk og industriell produksjon, TP Bygg og anleggsteknikk BA Jørn Lie Avdelingsleder Teknisk allmenne fag, TAF Maritime fag Kjemi prosess Brønnteknikk Aage Mokkelbost Avdelingsleder Teknisk drift og renhold Johan Leithe Avdelingsleder Spesialpedagogikk Rådgivning Hallgeir Røsand Rådgivere: BA/RM/HO: MK/SF/TAF SS/DH/PB: EL/TP: Fagleder Ann Merete Lyster Paula R Lie Karin Aasgaard Bjørn Grønseth Paula R Lie OT-rådgivere: Hallgeir Røsand Kjell Bjarne Dahl Ressursteam spes.ped.: Avdelingsleder spes.ped. (leder) PPT Rådgiverne Helsesøster Kontorleder: Inger Fikkan Ledende vaktmester:: Nils Søderlund Ledende renholder: Lisbeth Røeggen Bibliotekar: Marianne Dahle IT-ansvarlig: Olav Angvik Hovedlærer yrkessjåfør: Nils Gunnar Lie Verneombud: Se egen oversikt. Arbeidsmiljøutvalg: Se egen oversikt.

8 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Styringsdokument for fagskolen Informasjon Lover/konvensjon STCW ISM Code Lov om fagskoleutdanning(fagskoleloven) Forvaltningsloven Forskrifter Kvalitetsforskriften FOR nr Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk. Sjøfartsdirektoratet- regelverk Standarder Standard for certifications No Standard Rundskriv RSV Instruks om godkjenning av maritime utdannings- og opplærings- institusjoner Sjøfartsdirektoratets oversikt over aktuelle rundskriv: Aktuelle nettsider Sjøfartsdirektoratet IMO Internasjonal maritim organisasjon Telenor. Maritim radio NOKUT NOF. Nasjonalt opptakskontor for fagskolen Nasjonale læreplaner. Fagskolen.info Hjemmeside KVS IKT reglement Utgave: 1.01 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

9 Kristiansund videregående skole Dok.id.: HMS fra Informasjon Lover Arbeidsmiljøloven Folketrygdeloven Forurensningsloven Brann- og eksplosjonsloven Eltilsynsloven Merknader Forskrifter Internkontrollforskriften Forlenget etter FOR nr Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning FOR nr.1356 Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften). FOR nr.1357 Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid). FOR nr.1358 Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier). FOR nr.1360 Forskrift om administrative ordninger på Arbeidstilsynets område (forskrift om administrative ordninger). Forskrift om maskiner Forlenget etter Utgave: 2.00 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

10

11 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Kvalitetspolitikk Kvalitetshåndbok Kristiansund videregående skole har som sitt overordnede mål å utvikle en organisasjon der elever, studenter, kursdeltakere og tilsatte i fellesskap skaper et levende og trygt lærings- og arbeidsmiljø, slik at alle kan få utviklet sine evner og realisert seg selv i et fruktbart samarbeid. HMS og kvalitetssikring skal være en naturlig del av alt lederskap og alt daglig arbeid for alle ansatte. I denne prosessen vil vi alle bestrebe oss på at kvaliteten på det arbeidet vi gjør, hver på vårt plan, skal bli best mulig. Kvaliteten på arbeidet skal formelt sikres gjennom at rutinene og tilbakemeldingsordningene stadig forbedres. Iverksettelse: Skolen utarbeider konkrete og målbare tiltak for det enkelte skoleår innenfor følgende områder: HMS mål. Kvalitetsmål Kvantitative indikatorer for fagskolen HMS mål: HMS mål bygger på fylkeskommunens retningsmål for HMS arbeidet. Det utarbeides resultatmål innenfor følgende områder: Fysisk arbeidsmiljø Helse og sikkerhet Organisatoriske faktorer Psykososialt arbeidsmiljø Ergonomi Brann Innkjøp Energieffektivisering Samferdsel Avfall/forurensning AMU og miljøfyrtårnsgruppen har ansvar for å utarbeide skolens HMS mål. HMS mål er tema ved ledelsens gjennomgang, i AMU, skolens miljøfyrtårnsgruppe, revisjonsgruppe, fellesmøter og avdelingsmøter. Kvalitetsmål: Kvalitetsmål skal være skolens konkrete mål for å sørge for at det elektroniske kvalitetssikringssystemet er tilstrekkelig, hensiktsmessig og oppdatert. Kvalitetsmål utarbeides av skolens revisjonsgruppe. Utgave: Opprettet : Skrevet av: Bjørn Johannessen Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

12 Kvalitetspolitikk Dok.id.: Side : 2 av 2 Kvalitetsmål er tema ved ledelsens gjennomgang, i skolens revisjonsgruppe, fellesmøter og avdelingsmøter. Kvantitative indikatorer for fagskolen: Det skal fastsettes kvalitetsmål for skoleåret for følgende emner: Samarbeid med næringslivet Markedsføring av skolens tilbud Eksamenssamarbeid mellom skolene Kompetanseheving av ansatte Gjennomstrømning Eksamensresultat Studenter i relevant arbeid etter utdanning Kvantitative indikatorer utarbeides av skolens ledelse Kvantitative indikatorer er tema ved ledelsens gjennomgang, i skolens revisjonsgruppe, fellesmøter og avdelingsmøter. Synlighet: Skolens ledelse skal gjøre skolens kvalitetspolitikk synlig i organisasjonen.

13 Kristiansund videregående skole Dok.id.: HMS mål for skoleåret 2012/2013 Informasjon Fastsatt iht krav i Internkontrollforskriften 5,pkt 4. Skolens HMS -mål er underlagt de mål som Møre og Romsdal fylkeskommune setter. HMS -nivå 1. Møre og Romsdal fylkeskommune: Møre og Romsdal Fylkeskommune. Systemhåndbok 1.2. Retningsmål for HMT arbeidet: Møre og Romsdal fylkeskommune vil gjennom eit integrert kvalitetssystem søkje å førebyggje mot personulykker, helseskadar, materiellskadar og driftsavbrott Møre og Romsdal fylkeskommune skal gjennom medveten miljøleiing leggje omsynet til ytre og indre miljø til grunn for all si verkemd. Møre og Romsdal fylkeskommune vil gjennom å halde ein god standard for helse, miljø og sikkerheit, leggje til rette for ei styrking av kvaliteten på produksjonen av Møre og Romsdal fylkeskommune sine tenester Resultatmål for HMT -arbeidet HMS -nivå 2. Kristiansund videregående skole. Skolen vil gjennom et systematisk interkontrollarbeid søke å skape et godt læringsmiljø og trygge og trivelige arbeidsforhold. Vi vil derfor prioritere HMS -arbeidet bl.a ved å gi alle medarbeidere informasjon om og opplæring i HMS og legge forholdene til rette for aktiv medvirkning både fra elever/studenter og ansatte. Resultatmål: Fysisk arbeidsmiljø Oppgradere skolens bygningsmasse slik at de tilfredsstiller alle gjeldene lover og forskrifter og kan oppfylle alle måle- og normverdier som er anbefalt. Tiltak/Mål Målgruppe Ansvar Tid Utført Tilettelegge for Påbygg B10 BYVE Iht byggeplan funksjonshemmede iht universell utforming. Ventilasjon bygg 9 iht krav Driftsleder X Sikre skolens el-anlegg B9. Sikringsskap HMS ansvarlig JL X Ventilasjon iht krav B2 HMS ansvarlig JL Iht krav? X Helse og sikkerhet Skolen vil systematisk arbeide for å forebygge personskade på arbeidsplassen. Skolen skal arbeide aktivt for å gi alle ansatte kompetanse til å utføre sitt arbeid på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte. Tiltak/Mål Målgruppe Ansvar Tid Utført Innkjøp av hjertestarter Rektor Skolestart X Introduksjon til bruk av hjertestartere og Alle ansatte Hjelp X Utgave: 0.02 Opprettet : Skrevet av: [] Gjelder fra: Godkjent av: <ikke styrt> Sidenr: 1 av 6

14 HMS mål for skoleåret 2012/2013 Dok.id.: Side : 2 av 6 hjerte/lungeredning Gjennomføre kurs i hjerte/lungeredning og bruk av hjertestarter. Hjelp 24 Mars 2013 X Organisatoriske faktorer Tiltak/Mål Målgruppe Ansvar Tid Utført Utarbeide beredskapsplaner etter fylkets retningslinjer Samarbeid med politiet Rektor I løpet av skoleåret Er i kontakt med politi Implementere nye forskrifter I løpet av skoleåret AMU deltar på kurs i regi av fylkeskommunen Psykososialt arbeidsmiljø Fremme trivsel og samarbeid bl.a ved å involvere alle i HMS -arbeidet gjennom informasjon og opplæring. Utvikle rutiner som bidrar til at arbeidsdagen blir enklere for den enkelte. Tiltak/Mål Målgruppe Ansvar Tid Utført Følge opp Alle ansatte I løpet av kompetanseutviklingsprogram skoleåret Ledelsen Settes opp som sak i ledermøte Følge opp Fylkets arbeidsgiverpolitiske program Alle ansatte Ledelsen, tillitsvalgte og verneombud I løpet av skoleåret Seniorpolitiske tiltak Seniorer Ledelsen I løpet av skoleåret Kontinuerlig. Saken er tatt opp i ledermøte Iverksatt Ergonomi Etablere trivelige og ergonomiske tilpassede arbeidsplasser til samtlige ansatte Tiltak/Mål Målgruppe Ansvar Tid Utført Kurs i ergonomi EL/FS/TP2 HMS -ansvarlig MB/ Mars 2013 X Hjelp 24 Tilpasse arbeidsplasser til den enkelte arbeidstaker Alle ansatte Den enkelte melder behov til HMS- ansvarlig JL. Kontinuerlig Brann Vi vil forebygge brann ved øvelser, opplæring og kontroll av brannutstyr, elektriske anlegg og en forsvarlig bruk av kjemikalier. Tiltak/Mål Målgruppe Ansvar Tid Utført Oppdatere skolens Bygg iht MR -fylkeskommune Iht byggeprosess Under

15 HMS mål for skoleåret 2012/2013 Dok.id.: Side : 3 av 6 brannvarslingssystem Revidere beredskapsplanene ved brann, kart over oppmøtested. byggeprosess B10 arbeidavsluttes nyttår HMS ansvarlig JL Høst 2012 X Innkjøp Anskaffelse i offentlig sektor bør skje med et minimum av miljøbelastning og med respekt for grunnleggende arbeider rettigheter og menneskerettigheter. Miljø- og etiske/sosiale hensyn i offentlige anskaffelser skal være et redskap som bidrar til en effektiv offentlig sektor og et konkurransedyktig næringsliv. Tiltak/Mål Målgruppe Ansvar Tid Utført Informere elever om Alle elever Kvalitetssikringsleder Aug 2012 X miljømerket Svanen, EUblomsten, Debio og Fairtrade merket. Hjemmeside Salg av minst 2 miljømerket Innkjøpsansvarlig kantine Des 2012 X produkter i kantine. Ledelsen: Marit Skolekjøkkenet skal anvende minst 5 økologiske matvarer. Fagkoordinator RM Ledelsen: Rigmor Des 2012 Under arbeid Mål for 2013 Mål miljømerkede produkter til eget bruk Renhold: 80% Andre avd: 50% Avdelingsleder merkantilt/økonomi Des : Renhold: ca 80% Kontor rekvisita: 31 produkttyper Mål miljøsertifiserte leverandører Renhold: ca 80% Andre: 50% Avdelingsleder merkantilt/økonomi Des 2012 Renhold: 1 stk leverandør - NorEngros AS Kontorrekvisita: Leverandør W&J er miljøsertifisert Montere projektor i møterom for å hindre unødig papirbruk Sette fokus på bruk av læringsplattformen fronter for å reduser unødvendig papirbruk. Innkjøp av lesebrett for å redusere papirforbruk ved møteaktivitet Lille møterom B3, 4.etg Johan Leithe Ledelsen Ledelsen Bjørn Johannessen X X X Bunntekst om miljøhensyn på Johan Vullum Høst 2012 X

16 HMS mål for skoleåret 2012/2013 Dok.id.: mail. Side : 4 av 6 Redusere forbruket av papir fra 1,7 mill ark i 2001 til 1,62 mill ark i løpet av 2012 Johan Vullum Des 2012 Resultat 2012: 0,96 mill ark Energieffektivisering Møre og Romsdal fylke vil arbeide for at bruken av elektrisitet til oppvarming og belysning i alle offentlige sektorer og private bygg i tjenesteytende sektor skal reduseres med 20% innen 2020 ( 200 GWh), i forhold til energibruken i Iht Regional energi og klimaplan, pkt 4.2: Tiltak/Mål Målgruppe Ansvar Tid Utført Lyssensorer monteres B10 BYVE Iht byggeplan Temperaturregulering ved bruk av rom B10 BYVE Iht byggeplan Energieffektive vindu B10 Iht byggeplan Isolering tak B10 Iht byggeplan Mål i forhold til energieffektivisering - kwh pr m 2 : reduseres med 20% i hvert bygg som har vært til renovering. B10 Johan Leithe Mål i forhold til energieffektivisering - kwh per elev Samferdsel Utslipp av klimagasser fra samferdselssektoren i Møre og Romsdal skal reduseres med 10% ( ca tonn CO 2 ekvivalenter) innen 2020, i forhold til utslippene i Iht Regional energi og klimaplan, pkt 4.3: Tiltak/Mål Målgruppe Ansvar Tid Utført Skolens kjøretøy skal parkeres innendørs. Hall ved B10 Biler yrkessjåfør Iht byggeplan Vurdere tilkobling til fjernvarme Vurdere innkjøp av elbil Hele skolen BYVE Rør er lagt til B1,B2,B3 og B10. Utsatt pga

17 HMS mål for skoleåret 2012/2013 Dok.id.: Side : 5 av 6 Montere ladestasjon til elbil. Montere utstyr som kan brukes til videokonferanse. Mål 2 videokonferanser Tilrettelegging av sykkelparkering prosjekteres inn i skolens uteområde Mål total mengde drivstoff HMS ansvarlig fysisk arbeidsmiljø Johan V tar kontakt med fylket HMS ansvarlig fysisk arbeidsmiljø HMS ansvarlig fysisk arbeidsmiljø/byve Holde forbruket på samme nivå som liter diesel. Dieselforbruket kan vanskelig reduseres når skolen tilbyr opplæring på kjøretøy. Juni økonomi 2012: Ca liter inkl yrkessjåfør Antatt: 50 l til tjenestereiser Avfall/Forurensning Vi vil forebygge forurensning av miljøet rundt oss. Videreføre arbeidet med bedre avfallshåndtering Tiltak/Mål Målgruppe Ansvar Tid Utført Redusere bruken av engangsartikler til et minimum. Kjøpe flerbrukskopper og oppvaskmaskin Personalrom B9 HMS ansvarlig fysisk arbeidsmiljø Mål kildesortering: Innføre kildesortering med dunker for papir/papp, restavfall, plast, glass, makulering Mål restavfall: Redusere restavfall med 5% i 2012 i forhold til Øke kildesorteringsgraden fra 59% i 2011 til 64% i løpet av B10 HMS ansvarlig fysisk arbeidsmiljø Kjemikalieskap B10 I byggeprosjekt Mål klima (i tonn CO 2 ) Bygger på tall fra Her var flere av punktene ukjent slik at beregning ikke kunne foretas X X Mengden restavfall er redusert fra kg i 2011 til kg i Dette utgjør 8,43 % Des : Ikke oppnådd. Kildesorteringsgrad: 46,4%

18 HMS mål for skoleåret 2012/2013 Dok.id.: Side : 6 av 6 Kryssreferanser Eksterne referanser

19 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Kvalitetsmål skoleåret 2012/2013 Standard Mål Tiltak: Ansvar Frist Utført Implementering av nye retningslinjer fra NOKUT for fagskolen Tema på avdelingsmøte utover skoleåret. Rune Dyrstad Kjersti Lyngvær Kontinuerlig Arbeide for å bli sertifisert som miljøfyrtårn Egen arbeidsgruppe ledet av Bjørn. Skoleåret 2012/2013 Under arbeid. Kryssreferanser Eksterne referanser Utgave: 0.01 Opprettet : Skrevet av: [] Gjelder fra: Godkjent av: <ikke styrt> Sidenr: 1 av 1

20 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Universell utforming. Utforming og tilrettelegging av fysiske forhold. Ergonomi Prosedyre Universell utforming. Utforming og tilrettelegging av fysiske forhold. Ergonomi. Kvalitetsmål: I uttrykket "universell utforming" ligger det en ambisjon om at alle produkt, tjenester, bygninger og omgivnaden skal planleggast slik at de kan brukes på like vilkår av så mange som mulig. Dette fordi fysisk tilgjengelighet ofte legg grunnlaget for sosial tilgjengelighet og deltaking i samfunnet. Universell utforming er en langsiktig nasjonal strategi for å bidra til å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle og forhindre diskriminering. Universell utforming dreier seg om utforming og tilrettelegging av fysiske forhold for å fremme like muligheter til samfunnsdeltaking. Pilotfylke for universell utforming Miljøverndepartementet har utpekt Møre og Romsdal til pilotfylke for universell utforming. Hovedmålet for prosjektet er å skape oppmerksomhet og oppnå resultat i heile Møre og Romsdal på tvers av fagområde og i alle kommunale, fylkeskommunale og statlige virksomheter, og gjennom dette medverke til å integrere universell utforming i offentlig forvalting og planverk. Ansvar og myndighet: Møre og Romsdal fylkeskommune har ansvar for at skolens lokaliteter er bygd og tilrettelagt etter regelverket om universell utforming. Mer informasjon: Du kan finne mer informasjon om universell utforming på hjemmesiden for Møre og Romsdal fylkeskommune. Universell utforming. Informasjon fra Møre og Romsdal fylkeskommune Kristiansund videregående skole er i dag i en ombyggingsprosess. Arkitekten har som overordnet mål at kravene til universell utforming skal være ivaretatt. Alle ferdigstilte bygg er utformet med hensyn til universell utforming. Utgave: 1.00 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

21 Universell utforming. Utforming og tilrettelegging av fysiske forhold. Ergonomi Dok.id.: Side : 2 av 2 Ergonomi Ergonomi kan forenklet beskrives som er et tverrfaglig kunnskapsfelt som omhandler tilpasning mellom arbeidsmiljø/teknikk og mennesket. For å unngå sykdom og belastningsskader, må man ta hensyn til hva som er god ergonomi. Les mer om ergonomi på Arbeidstilsynets hjemmeside Kryssreferanser Eksterne referanser

22 Bedriftsnavn: Kristiansund videregående skole Reglement for Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune Innhold 1 Formål Virkeområde Studentenes rettigheter og plikter Opptakskrav og vurdering av realkompetanse Modulvurdering Rett til å gå opp til eksamen Eksamensordning Særskilt tilrettelegging av eksamen Hjelpemidler til eksamen Ny eksamen Utsatt eksamen Bortvisning fra eksamen Annullering av eksamen Ugyldig fravær Klage på eksamen Vitnemål Fravær og manglende vurderingsgrunnlag Utvisning og utestenging Rett til advokatbistand Klagerett og klageinstans Klagefrist og formkrav Skolens og klageinstans behandling av klage Studentråd Formål Studentrådets oppgaver Styret Styrets oppgaver

23 Reglement for Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune Vedtatt i Fagskolestyret den Dette reglementet er utarbeidet med hjemmel i LOV nr. 56: Lov om fagskoleutdanning. Reglementet er revidert i juni 2011, vedtatt i Fagskolestyret og omfatter tidligere studentreglement, eksamensreglement og reglement for studentråd. Reglementet gjelder for alle studenter ved Fagskoleutdanningen i Møre og Romsdal fylkeskommune. Styret for Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune kan endre/gi utfyllende bestemmelser. Kap I. Formål og virkeområde 1 Formål Reglementet skal sikre studentenes rettigheter til opplæring i samsvar med gjeldende studieordning for Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune og bidra til å legge til rette for et godt læringsmiljø med vekt på samarbeid, respekt og medansvar. 2 Virkeområde Reglementet gjelder for alle studenter ved alle studiesteder i Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune. Reglementet gjelder også i forbindelse med aktiviteter utenfor skolens område når dette skjer under skolens ansvar og regi. Kap II: Studentenes rett til opplæring 3 Studentenes rettigheter og plikter a. Studentene ved Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal har rett til opplæring og vurdering samt dokumentasjon i samsvar med gjeldende lov og forskrift, utdanningsplaner og reglement. b. Studentene plikter å sette seg inn i utdanningsplaner og studentreglement. c. Studentene ved Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune plikter å delta aktivt i den opplæringa som blir gitt. Studentene skal møte opp til undervisning og veiledning og delta i evalueringer og vurderinger som fagskolen tilbyr. d. Studentene har møte-, tale- og forslagsrett i fagskolestyret når styret behandler saker som har betydning for studentenes velferd eller gjennomføring av godkjent fagskoleutdanning. Studentrepresentantene skal velges i samsvar med Vedtekter for fagskolestyret i Møre og Romsdal. e. Studentene velger tillitsvalgte og representanter til studentråd i samsvar med 27. f. Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal skal legge til rette for at studentene deltar i behandling av saker som gjelder studentmiljø og studentvelferd. g. Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal skal legge til rette for at studentene kan gjøre seg kjent med gjeldende reglement og utdanningsplaner. h. Forvaltningsloven gjelder for den virksomhet som Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal driver. 3 3

24 4 Arbeids- og læringsmiljøet Det skal legges vekt på å skape et godt arbeids- og læringsmiljø prega av engasjement, aktiv deltakelse og gode samarbeidsformer mellom alle i fagskolen. Det er viktig å vise respekt og medansvar og unngå eller hindre adferd som har negativ innvirkning på miljøet. Alle må opptre hensynsfullt og høflig. Plaging, mobbing, vold eller annen krenkende adferd vil ikke bli akseptert, og alle parter i skolesamfunnet plikter å hindre at dette skjer. Studentene skal rette seg etter undervisningspersonalets anvisninger med hensyn til bruk av mobiltelefon, pc og annet elektronisk utstyr i undervisningstida. Studentene skal følge reglement og prosedyrer som gjelder for undervisningsstedet. Skolemiljøet skal være rusfritt. Kap III: Inntaksreglement for Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune Nasjonalt og lokalt inntak Det er et samlet nasjonalt opptak for alle tilbud innenfor fylkeskommunale fagskoler og en del nettstudier (se fagskolekatalogen til NOF Nasjonalt Opptakskontor for Fagskolen). Det kan søkes på internett eller på papirsøknad, og søknadsfristen er 15.april. Informasjon om hvordan det praktisk søkes på internett eller på papir finnes på NOFs hjemmeside: eller Vigo: 5 Opptakskrav og vurdering av realkompetanse a) Opptakskrav For opptak til fagskoleutdanningene kreves: 1. Fullført og bestått videregående opplæring med fag- eller svennebrev eller vitnemål for annen yrkeskompetanse. Det vises til utdanningsplaner og nettsider for det enkelte studiested/fagskoletilbud om hvilke fag det kreves fag-, svennebrev i eller annen yrkeskompetanse på videregående nivå for opptak til fagskolen. 2. Det kan gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering, se 5b) 3. Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- /svenneprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve. 4. Kvalifiserte søkere kan tas inn fra venteliste, dersom det er ledige plasser etter sentralt opptak. Søkere vurderes da i forhold til reglene her i samråd med skoleeigar. Spesielle opptakskrav: I tillegg til kravene nevnt i 5a 1-3 ovenfor, må søkere til maritim utdanning dokumentere bestått grunnleggende sikkerhetsopplæring (IMO60).4 4

25 b) Vurdering av realkompetanse Realkompetansevurdering er en samlet vurdering av søkerens formelle og uformelle kompetanse ervervet gjennom formell utdanning, kurs og i praktisk lønnet eller ulønnet arbeid. Både dokumentasjon, intervju, egenvurdering og testing kan være metoder i realkompetansevurdering. Utdanningsplanen/katalogen gir nærmere opplysninger om prosedyrene for ulike studium. Studiestedet det søkes til er ansvarlig for å sikre en helhetlig faglig vurdering av søkere for å se om de har tilstrekkelig realkompetanse til å bli tatt opp ved fagskoletilbudet de har søkt. Søkarar må vere over 23 år for å søke opptak på grunnlag av realkompetanse-vurdering. Ved vurdering av realkompetanse vektlegges: 1. Minst fem års relevant yrkespraksis, vurdert opp mot aktuelle læreplaner i videregående opplæring og utdanningsplanene. 2. Kunnskapsnivå i norsk, engelsk og matematikk, tilsvarende karakteren 2 eller bedre på vg1 (tidligere grunnkurs) og vg2 (tidligere vk1) yrkesfaglige utdanningsprogram. 3. Relevant utdanning, ulønnet arbeid, organisasjonsarbeid, tillitsverv med mer, vurdert opp mot aktuelle utdanningsplaner, jf punkt 1. Vurdering i forhold til praksiskravet på 5 år (1) gjennomføres av studiestedet det søkes til. Realkompetansevurdering og dokumentasjon i høve til kravet til norsk, engelsk eller matematikk (2) skal skje ved en videregående skole eller ressurssenter, etter regler for realkompetansevurdering i videregående opplæring. Studiestedet det søkes til skal vurdere dokumentasjonen i høve til punkt 3 om relevant utdanning, organisasjonsarbeid mm. Viktig dokumentasjon er attest fra arbeidsgiver hvor stillingsandel og arbeidsforholdets varighet er påført, eksamensdokumentasjon fra videregående skole, realkompetansevurdering fra ressurssenter/kompetansesenter, samt dokumentasjon som bevitner utenlandsopphold/-arbeid hvor engelsk har vært hovedspråk. 6 Opptaksprosedyrer og behandling av inntaket Saksgang ved søknad på grunnlag av realkompetansevurdering: Søknad med vedlagt dokumentasjon sendes det aktuelle studiestedet. Søker mottar informasjonsbrev og eventuell innkalling til samtale. I tillegg sendes et skjema med læreplanas mål Det gjennomføres en eventuell samtale med fagvurderer Svarbrev med resultat fra vurderingen og eventuell dokumentasjon sendes søker. Poengberegning og rangering Det generelle grunnlag for opptak til fagskole etter 5a 1 3 gir 100 poeng. Det gis gjennomsnittlig karakterpoeng i alle fag på VK 1/VG2 og tverrfaglig eksamen Praksis utover det generelle grunnlag for opptak, 1 poeng pr måned Fartstid (tid ombord), 1 poeng pr måned Fagprøve med "bestått meget godt", 25 poeng Fagprøve i annet fag utover det generelle opptakskrav, inklusive praksistid, 50 poeng Ved lik poengsum skal det kjønn som er underrepresentert i det yrket eller den profesjon opplæringen skal føre fram til, kvoteres. Informasjon finner du også på NOFs hjemmeside/poengbergning og rangering: 5 5

26 7 Klage på vedtak om opptak og realkompetansevurdering Vedtak om opptak til fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune, herunder opptak på grunnlag av samlet realkompetanse etter 5 b, pkt 1 og 3 kan påklages til klagenemnda for Fagskolen i Møre og Romsdal fylkeskommune, jf kap IX. Klagefristen er tre uker regnet fra da søker ble kjent med eller burde ha gjort seg kjent med avgjørelsen. Klage på opptak og realkompetansevurdering, jf 5 b pkt 1 og 3, skal sendes til nasjonalt opptakskontor som sender klagen videre til det aktuelle studiestad. Klage på realkompetansevurdering på videregående opplæringsnivå etter 5 b, pkt 2 sendes til Utdanningsavdelinga i Møre og Romsdal og blir behandlet etter reglene i opplæringsloven Kap. IV Underveisvurdering og sluttvurdering (eksamensreglement) 8 Felles retningslinjer for vurdering Det skal foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og holdninger i forhold til læreplanmål i det enkelte faget. Det skal benyttes bokstavkarakterer. Karakterskalaen går fra A til og med F, hvor A er beste karakter og F er Ikke bestått. Nasjonalt utvalg for tekniske fagskoler (NUTF) har fastsatt at følgende beskrivelser skal legges til grunn for karaktersetting. Disse gjelder også for andre studium: A: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten har svært gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger. B: Meget god prestasjon. Studenten har meget gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger C: Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten har gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger. D: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten har nokså gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger. E: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten har oppfylt minimumskravene som stilles til kunnskaper, ferdigheter og holdninger. F: Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten har ikke bestått på grunn av vesentlige mangler når det gjelder kunnskaper, ferdighet og holdninger. Ved vurdering av enkeltfag i enkelte deltidsstudium benyttes karakterer etter følgende gruppering: Bestått: Karakteren gir uttrykk for tilfredsstillende måloppnåing i faget. Ikke bestått: Karakteren gir uttrykk for svak eller ingen måloppnåing i faget. Sluttvurdering skjer ved eksamen og/eller ved modulvurdering med bl.a. mappevurdering, etter regler fastsatt i utdanningsplanene for den enkelte fagutdanning. Vurdering i det enkelte fag kan være sammensatt av enkeltprøver, mappevurdering, prosjektarbeider, innleverte øvinger, laboratorieøvinger, deleksamener og/eller eksamen etter regler i den enkelte utdanningsplan/undervisningsplan. For å få bestått i det enkelte faget må kravene/målene i den enkelte studie/undervisningsplan oppfylles.6 6

27 Fullførte moduler fra annen fagskoleutdanning vil kunne inngå i studentens vitnemålsgrunnlag etter søknad. Sentrale emner fra tilsvarende eller høyere utdanning kan inngå i vurderingsmappen etter skriftlig søknad til rektor. Dersom modulen dette angår, trekkes ut til eksamen, må studenten gjennomføre denne dersom slik moduleksamen ikke er avlagt tidligere. Søknad må framsettes skriftlig innen én måned etter oppstart av modulen. 9 Modulvurdering/funksjonsvurdering Det gis en sluttkarakter i hver modul/funksjon. Denne skal fastsettes på grunnlag av en helhetlig vurdering av studenten, og skal gjenspeile studentens kunnskaper og ferdigheter i forhold til læreplanmålene. Faglærerne innen modulen samarbeider om fastsetting av modulkarakteren. Modulkarakteren/funksjonskarakteren fremkommer på grunnlag av en underveisvurdering og en sluttvurdering. Sluttvurderingen utgjør hovedvekten av karaktergrunnlaget. Den skal knyttes til studentens vurderingsmappe/sluttrapport/produkt og muntlige presentasjon. Mappevurdering er et sentralt element ved underveisvurdering og sluttvurdering i modulen/funksjonen. Det benyttes en arbeidsmappe og en vurderingsmappe. Vurderingsmappen skal inneholde utvalgt dokumentasjon fra arbeidsmappen. Dersom minimumskravene til innholdet i arbeidsmappen ikke er tilfredsstilt, skal studenten gjøres kjent med dette. Studenten skal informeres om hva som må forbedres samt få muligheten til forbedring. Dersom minimumskravene, slik de er fastsatt i utdanningsplan for det enkelte studium ikke blir tilfredsstilt, vil han/hun få karakteren F som modulkarakter. For at studentene skal kunne avlegge uttrukket eller obligatorisk eksamen, må normalt vurderingsmappen i forkant være innlevert og modulkarakter fastsatt. Ved manglende vurderingsmappe, gis studenten tid frem til neste ordinære eksamen med å ferdigstille denne. Dersom modulkarakterer basert på vurderingsmappe er ikke bestått (F) før eksamen, vil studenten ikke bli gitt mulighet til å gå opp til eksamen. En modul/funksjon er bestått når: de arbeidskravene som skal inngå i arbeidsmappen er gjennomført utvalgte arbeid er overført til vurderingsmappen arbeidene tilfredsstiller minimumskravene som stilles til kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Alle fag i den enkelte modul må være bestått for å kunne få modulkarakter. Dersom en student ikke består enkelte fag i modulen/funksjonen, må faget tas på nytt, og modulkarakter kan fastsettes. Studenten har to forsøk på å få vurderingsmappen godkjent. I særlige tilfeller kan rektor gi dispensasjon for et tredje og siste forsøk. Dersom studentarbeidene ikke er levert innen frist fastsatt i utdanningsplan, regnes dette som ett og første forsøk. Fristen for andre forsøk er ti (10) virkedager fra innleveringsfrist for første forsøk. I særskilte tilfeller kan rektor gi utsatt innleveringsfrist etter skriftlig søknad. En modulkarakter kan kun forbedres ved betydelig utbedring, omarbeiding og supplering av arbeidsmappen med påfølgende ny vurderingsmappe. Det vurderes i hvert enkelt tilfelle om det er rom for modulkarakterforbedringer, og i så fall hvilke kostnader en slik ekstravurdering vil medføre. Dersom tilstrekkelig vurderingsgrunnlag ikke foreligger, vil studenten ikke få modulkarakter. Dersom modulen/funksjonen trekkes ut til eksamen, kommer eksamenskarakteren i tillegg til modulkarakteren. Studenten kan kreve begrunnelse for modulkarakteren/funksjonskarakteren.7 7

28 9a Klage på modulkarakter Fastsettelse av modulkarakter kan påklages. Klagefristen er 3 uker regnet fra da studenten ble gjort kjent med eller burde ha gjort seg kjent med vedtaket. Ved klage skal modulkarakteren vurderes på nytt. Klagen kan føre til at karakteren blir stående uendret, eller endret til gunst eller til skade for kandidaten. Resultatet av ny vurdering kan ikke påklages. 10 Rett til å gå opp til eksamen Student som er tatt opp ved Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune har rett til å avlegge eksamen når følgende vilkår er oppfylt: a) Studenten har fått bestått i de moduler som utdanningsplanen fastsetter. b) Studenten ikke har mistet retten til vurdering eller eksamen pga stort fravær, jf 21 ). 11 Eksamensordning Eksamen skal være i samsvar med utdanningsplanene for studietilbudene ved Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune. 12 Særskilt tilrettelegging av eksamen En student som av medisinske eller andre grunner har behov for særskilt tilrettelegging av eksamen, kan få det etter søknad til skolen. Rektor eller den han gir fullmakt fastsetter søknadsfrist og behandler søknaden. Student som søker om særskilt tilrettelegging av eksamen, må legge fram erklæring fra sakkyndig instans som dokumenterer behovet. Sakkyndig instans vil kunne være f.eks lege, psykolog, logoped. Tilretteleggingstiltak må ikke føre til at studenten får fordeler framfor studenter som ikke har tilrettelegging. Tilretteleggingstiltak må ikke føre til at studentens faglige kompetanse ikke blir prøvd. For maritim utdanning gjelder spesielle regler for tilrettelegging av eksamen jf krav i internasjonale konvensjoner. Vedtak om særskilt tilrettelegging kan påklages etter reglene i kap IX. 13 Hjelpemidler til eksamen a) Studenten har rett til å bruke hjelpemidler til eksamen som fastsatt i gjeldende utdanningsplan. Utover dette kan fagskolen gi egne bestemmelser om hjelpemidler når det ikke fører til at grunnlaget for å prøve studentens kompetanse blir svekket. 14 Ny eksamen Dersom avlagt eksamen blir vurdert til strykkarakter (F) har studenten rett til ny eksamen i faget ved første etterfølgende eksamen. Studenter som har gjennomført eksamen og bestått, kan melde seg opp til ny eksamen for å forbedre karakteren. Studenter som melder seg til eksamen for å forbedre karakteren, skal betale eksamensavgift. Den beste karakteren blir gjeldende. Ny eksamen kan maksimalt avlegges tre ganger. 8 8

29 15 Utsatt eksamen Student som har dokumentert fravær fra ordinær eksamen eller ny eksamen, har rett til å framstille seg til første etterfølgende eksamen. Ved trekking skal det trekkes på nytt. Som dokumentert fravær regnes når studenten er forhindret fra å møte til eksamen, og dette skyldes forhold som ikke kunne forutses og studenten ikke kan lastes for forholdet. Studenten må framlegge skriftlig dokumentasjon for fraværet. Dokumentasjon må framlegges så snart som mulig og seinest 5 dager etter at eksamen ble holdt. Ved rett til utsatt eksamen skal det ikke betales ny eksamensavgift. 16 Bortvisning fra eksamen Studenter som er oppe til eksamen, skal ikke hindre eller forstyrre gjennomføringa av eksamen. Dersom en student opptrer i strid med denne bestemmelsen, kan studenten vises bort fra eksamenslokalet etter å ha fått muntlig advarsel. Bortvisning skal avgjøres av rektor eller den rektor har gitt fullmakt. Før vedtak blir gjort, skal studenten få anledning til å forklare seg muntlig for rektor. Vedtak om bortvisning kan påklages etter reglene i kap IX. Dersom klage på bortvisning blir tatt til følge, har studenten rett til ny eksamen ved første etterfølgende eksamen. 17 Annullering av eksamen Fagskolestyret kan annullere eksamen dersom det ved eksamen er begått formelle feil ved avvikling av eksamen eller dersom eksamen av andre grunner ikke er gjennomført i samsvar med gjeldende regler. Studenter som får sin eksamen annullert etter denne bestemmelsen, har rett til å gå opp til ny eksamen ved første etterfølgende eksamen. a) Dersom en student har vært oppe i eksamen i et fag eller modul som ikke er bestått, blir eksamen annullert. b) Fagskolestyret kan annullere eksamen eller annen prøve eller godkjenning hvis studenten ved hjelp av dokumentfalsk eller annen urettmessig opptreden har skaffet seg tilgang til studiet eller til å avlegge eksamen eller prøve. c) Fagskolestyret kan annullere eksamen eller annen prøve dersom studenten har fuska eller forsøkt å fuske ved eksamen eller prøven. Dersom det under eksamen blir oppdaget fusk eller forsøk på fusk, har studenten likevel rett til å få fullføre eksamen. Student som får eksamenskarakter annullert etter denne bestemmelsen, beholder annen sluttvurdering i faget. Studenten kan ikke melde seg til ny eksamen før det er gått ett år. d) Etter avgjørelse om annullering plikter vedkommende å levere eventuelt vitnemål eller annen karakterutskrift tilbake til studiestedet. e) Vedtak om annullering kan påklages etter reglene i kap. IX. 18 Ugyldig fravær Studentene som skal opp til eksamen, skal møte 15 min før eksamen begynner. Studenter som kommer for seint kan nektes adgang til eksamenslokalet etter den eksamensansvarliges vurdering. Studenten må da vente til neste ordinære eksamen. Ved trekkfag skal det trekkes på nytt.9 9

30 19 Klage på eksamen a) Klagefrist og formkrav Klagefrist er 3 uker regnet fra det tidspunkt kandidaten ble gjort kjent med eksamensresultatet eller burde ha gjort seg kjent med resultatet. Klage skal være skriftlig og gi opplysninger om hvem som er klager, hva det klages over, samt begrunnelse for klagen. Klagen skal være underskrevet og datert. b) Rett til begrunnelse for eksamenskarakter Krav om begrunnelse for karakter ved muntlig eksamen eller praktisk prøve må framsettes umiddelbart etter at kandidaten er kjent med karakteren. Ellers må krav om begrunnelse framsettes innen utløpet av klagefristen. Dersom kandidaten krever begrunnelse, løper det ny klagefrist på 3 uker fra det tidspunkt kandidaten har mottatt begrunnelsen. c) Rett til å gjøre seg kjent med sitt eget svar og eventuelle retningslinjer for sensorer ved skriftlig eksamen. Etter at karakteren ved skriftlig eksamen er fastsatt, har kandidaten rett til å gjøre seg kjent med sitt eget svar og kan på forespørsel få kopi av besvarelsen. Kandidaten kan også kreve å få gjøre seg kjent med eventuelle retningslinjer som er utarbeidet for sensor. d) Klage på karakteren til skriftlig eksamen. Klageinstans og klagebehandling. Ved klage på karakteren til skriftlig eksamen, skal det foretas ny sensurering. Klagen kan føre til at karakteren blir stående uendret, eller endret til gunst eller til skade for kandidaten. Resultatet av ny sensurering kan ikke påklages. e) Klage på karakter ved muntlig eksamen eller andre ikke-skriftlige eksamener. Klageinstans og klagebehandling. Klageinstans er klagenemnda for fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune. Ved klage på karakter til muntlig eksamen eller praktisk prøve, kan klageinstansen bare prøve om det er gjort formelle feil som kan ha hatt betydning for utfallet av eksamen/prøven. Dersom klagen fører fram, skal eksamen eller annet prøveresultat annulleres og kandidaten har rett til ny eksamen/prøve med ny sensor. Kap VI: Dokumentasjon av fagskoleutdanning 20 Vitnemål Studenter som har bestått alle moduler og eksamener, har rett til vitnemål. Dersom vilkårene for vitnemål ikke er oppfylt, blir det utstedt kompetansebevis. På sluttdokumentasjon skal fagretning og fordypning framgå. Sluttdokumentasjon skal omfatte de fagkoder med tilhørende fag og moduler, som inngår i utdanningen. Sluttdokumentasjon skal påføres modulenes omfang i fagskolepoeng og de modul/funksjoner- og eksamenskarakterer som er oppnådd

31 Tittel, beskrivelse, omfang og vurdering av hovedprosjektet skal også framgå der det inngår i vurderingsgrunnlaget. Sjøfartsdirektoratet stiller krav til spesiell dokumentasjon i maritim utdanning. Kap VII: Brudd på regelverket 21 Fravær og manglende vurderingsgrunnlag a) Studenter som har mindre enn 80 % oppmøte til det som i utdanningsplanene er fastsatt som obligatorisk undervisning, kan miste retten til å få vurdering og til å gå opp til eksamen. b) Vedtak om tap av rett til vurdering/eksamen blir gjort av rektor etter samråd med undervisningspersonalet. Ved vurderinga skal det bl.a. legges vekt på hva som er grunnen til fraværet. c) Studenter som pga stort fravær står i fare for å miste retten til vurdering/eksamen, skal så snart som mulig få varsel om dette slik at studenten har mulighet til bedre oppmøtet og beholde sine rettigheter. d) Varsel skal gis skriftlig og inneholde opplysninger om grunnen til at varsel blir gitt og om konsekvensene dersom studenten ikke forbedrer oppmøtet. e) Vedtaket kan påklages etter reglene i kap IX. 22 Utvisning og utestenging a) Dersom en student på tross av skriftlig advarsel fra rektor, opptrer alvorlig forstyrrende eller krenkende ovenfor andre studenter eller ansatte ved skolen, herunder opptrer ruset på skolen, kan rektor utvise vedkommende fra skolen for inntil 1 mnd. b) Før det blir fattet vedtak om utvisning, skal studenten ha forhåndsvarsel i samsvar med forvaltningsloven 16 med en rimelig frist til å uttale seg. c) Dersom en student på tross av skriftlig advarsel, ikke etterkommer vedtak om utvisning, kan fagskolestyret utestenge studenten fra studiet og fra retten til å gå opp til eksamen i inntil 1 år. Det samme gjelder dersom studenten vedvarende viser slik atferd som nevnt ovenfor i 21 a). d) Kandidat som har opptrådt som nevnt i 17 b) eller c) kan utestenges fra studiet og fra retten til å gå opp til eksamen i inntil 1 år. Vedtak fattes av fagskolestyret. e) Før det blir fattet vedtak om utestenging, skal studenten ha forhåndsvarsel i samsvar med forvaltningsloven 16 med en rimelig frist til å uttale seg. f) Vedtak om utvisning eller utestenging kan påklages etter reglene i kap.ix. 23 Rett til advokatbistand I sak om tap av rett til vurdering/eksamen og i sak om gjelder utvisning eller utestenging etter dette kapittel, har studenten rett til bistand av advokat. Rimelige og nødvendige advokatutgifter blir dekt av skolen. Kap IX: Klage 24 Klagerett og klageinstans a) Studenter ved Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune har etter dette kapittel klagerett på enkeltvedtak som skolen eller fagskolestyret gjør. Klage på 11 11

32 modulkarakter følger reglene i 9a og klage på eksamen følger reglene i 19. For klage på inntak gjelder reglene i dette kapitlet med de særregler som følger av 7. b) Klageinstans er klagenemnda for fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune. 25 Klagefrist og formkrav Klagefristen er tre uker regnet fra den dagen parten ble gjort kjent med vedtaket eller burde har gjort seg kjent med vedtaket. Klage som er framsatt etter utløpet av klagefristen skal avvises uten realitetsbehandling. Avvisningsvedtak kan påklages etter reglene i dette kapitlet. Klage som er framsatt etter utløpet av klagefristen kan likevel tas til behandling dersom parten eller partens fullmektig ikke kan lastes for fristoversittelsen eller det foreligger særlige grunner som tilsier at det likevel er rimelig at klagen blir behandlet. Klagen skal være skriftlig og framsettes for den instans som har fattet vedtaket som det klages på. Klagen skal være begrunnet. 26 Skolens og klageinstans behandling av klage Rektor skal gjøre de undersøkelser som klagen gir grunn til. Rektor kan ta klagen til følge eller fastholde sitt vedtak og oversende saken til klageinstansen til avgjørelse. Klage på vedtak fattet av fagskolestyret, skal legges fram for fagskolestyret som avgjør om klagen skal tas til følge. Dersom fagskolestyret fastholder sitt vedtak skal saken sendes klagenemnda til avgjørelse. Klagenemnda kan prøve alle sider ved saken. Dersom klagenemnda finner klagen begrunnet, kan klagenemnda endre vedtaket eller oppheve det og sende saken tilbake til ny behandling. Klageinstansens avgjørelse skal være begrunnet. Klagenemndas vedtak er endelig og kan ikke påklages. Kap X: STUDENTRÅD 27 Studentråd Det skal være et studentråd for hvert studiested. Hver klasse velger en tillitsvalgt med vararepresentant. De tillitsvalgte danner skolens studentråd, som velger eget styre og representanter til fagskolestyret. Tillitsvalgte fungerer også som klassens verneombud i saker som angår miljø og sikkerhet. Avdelingsleder er kontaktperson for klassenes tillitsvalgte. Samfunnskontakt er kontaktperson for Studentrådet.12 12

33 28 Formål Studentrådet skal fremme studentenes interesser og arbeide for et godt læringsmiljø med vekt på samarbeid, respekt og medansvar. Studentrådet skal arbeide for å ivareta hensynet til studentens velferd. Studentrådet representerer skolens studenter i fellessaker innad og utad. Ledelsen for fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune ser det som svært viktig at studentene tar aktivt del i det daglige arbeidet med drift og utvikling av skolen. 29 Studentrådets oppgaver Studentrådet har uttalerett i saker som angår studentenes rettigheter, saker som har alminnelig interesse ved skolen, samt velferdssaker. Studentrådet kan foreslå endringer i Studentrådets vedtekter. Ved vedtektsendringer i Studentrådet kreves at minst 2/3 av de frammøte stemmer for forslaget. Endringer må godkjennes av skolens ledelse. 30 Styre Studentrådet velger eget styre og avgjør selv hvor mange medlemmer styret skal ha. Studentrådet velger styrets leder. Valgperioden er 1 år. Vedtak i studentrådet og i styret avgjøres med alminnelig flertall. Det skal føres møteprotokoll for alle møter i Studentrådet og styret. Protokollen skal underskrives av leder og referenten og sendes skolen v/rektor til orientering. 31 Styrets oppgaver Styret er ansvarlig for organisering og drift av Studentrådet og kontakt med skolens ledelse. Styret kan ikke engasjere seg partipolitisk eller i kommersiell virksomhet. Styret avgjør etter gjeldende retningslinjer hvorvidt studentrådet skal være tilknyttet landsdekkende studentorganisasjoner eller Studentsamskipnaden. Møter og styremøter i Studentrådet avholdes minst to ganger pr. halvår. Møtene legges fortrinnsvis til undervisningsfrie timer, ev. etter samråd med skolens studentkontakt. Hvis studentrådet eller en femdel av studentene ønsker det, skal det holdes allmøte for studentene på skolen. Studentrådet er bundet av flertallsvedtak i allmøtet i saker som er nevnt i innkallingen til møtet, når mer enn halvparten av studentene på skolen er til stede og avgir stemme.13 13

34 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Arbeidsplan og krav til vurderingsmappe for fagskolen Prosedyre Kvalitetsmål: Arbeidsplan: Beskrive evalueringskriterier Lage oversikt over tid for gjennomføring Sikre referanser til STCW/ styringsdokument Gi informasjon om arbeidsmetoder Sette spesifikke studiekrav hvis behov Ansvar: Faglærer Avdelingsleder Arbeidsbeskrivelse: Arbeidsplan: Den enkelte faglærer utarbeider arbeidsplan for det fag/modul/funksjon det undervises i før undervisningsstart. Følgende skjema benyttes: Arbeidsplan for fagskolen Faglærer legger arbeidsplanen på Fronter, og holder den kontinuerlig oppdatert. Avdelingsleder skal ha kopi av arbeidsplanen. Avdelingsleder kontrollerer at alle arbeidsplaner har kommet inn til fastsatt tidspunkt. Faglærer gjennomgår krav til vurderingsmappe med studentene. Maritim utdanning: Tillitsvalg signerer arbeidsplan ved undervisningsslutt Vurderingsmappe: Den enkelte faglærer utarbeider krav til vurderingsmappe for det fag/modul/funksjon det undervises i før undervisningsstart. Faglærer legger krav til vurderingsmappe på Fronter, og sørger for kontinuerlig oppdatering. Faglærer gjennomgår krav til vurderingsmappe med studentene. Kryssreferanser Arbeidsplan for fagskolen Eksterne referanser Utgave: 8.04 Opprettet : Skrevet av: Rune Dyrstad Gjelder fra: Godkjent av: Sidenr: Bjørn Johannessen 1 av 1 Kristiansund videregående skole

35 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Studentsamtale Prosedyre Utgave: 5.00 Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1 Formål: Skape et godt læringsmiljø der den enkelte student kan oppfylle arbeidskrav. Gi muligheter for samtale om skolehverdagen og eventuelle positive/negative sider om dette. Omfang: Studentsamtale skal gjennomføres minst to ganger pr skoleår. Ansvar og myndighet: Kontaktlærer har ansvar for å gjennomføre studentsamtale. Arbeidsbeskrivelse: Kontaktlærer innhenter opplysninger fra faglærer før han/hun setter i gang med studentsamtalene. Studentene får beskjed om når studentsamtalene skal finne sted minst en uke på forhånd. Aktuelle tema for studentsamtale gjennomgås med klassen på forhånd. Kontaktlærer ber om innspill fra faglærere på lærerteam i forkant av samtalen. Aktuelle tema for en studentsamtale kan være: Læringsmiljøet Utbytte av undervisningen Mengden skolearbeid Positive og negative ting i skolehverdagen Studentens målsetninger for året Mål for utdanningen Fremgang i de ulike fagene/modulene/funksjonene Studentens syn på egen innsats Eventuelle behov for tilrettelegging Annet Kontaktlærer må kunne dokumentere at studentsamtaler er gjennomført slik regelverket krever. Kryssreferanser Studentenes kartlegging og evaluering. Refleksjon rundt egen læringsprosess. Eksterne referanser Studentsamtale

36 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Lærerteam ved fagskolen Prosedyre Kvalitetsmål: Skape et godt klasse og skolemiljø samt sikre et samarbeid mellom de enkelte faglærere i en klasse. Skape samarbeid og planlegging for oppfyllese av kvantitiative indikatorer Omfang: Lærerteam omfatter alle faglærere for en klasse. Det bør gjennomføres lærerteam minst tre ganger pr skoleår. Ansvar og myndighet: Kontaktlærer har ansvar for innkallelse, møteledelse og referat fra møtet. Aktuelle tema for lærerteam: (ikke utfyllende) Klassemiljø og skolemiljø Den enkelte student Undervisningssamarbeid Planlegging av bedriftsbesøk Diskusjon fra evaluering av klasse og skolemiljø. Fastsetting av tiltak Forberedelse til studentsamtaler Samarbeid rundt hovedprosjekt Tverrfaglig samarbeid med fokus på integrering av støttefag/fellesfag i linjefag/programfag. Kryssreferanser Eksterne referanser Utgave: 1.00 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

37 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Studentenes kartlegging og evaluering. Refleksjon rundt egen læringsprosess. Studentsamtale Prosedyre Kvalitetsmål: Studentene skal gis anledning til å vurdere utdanningstilbudets innhold, undervisning, arbeidsmetoder (inkludert eventuell praksis), utstyr og annen infrastruktur, samt det totale læringsmiljøet. Studentvurderingene skal dokumenteres og benyttes aktivt i kvalitetsarbeidet. Omfang: Prosedyren gjelder alle utdanningstilbud ved fagskolen. Ansvar og arbeidsfordeling: Kvalitetssikringsleder Avdelingsleder Kontaktlærer Faglærer Studenter Arbeidsbeskrivelse: Kartlegging av markedsføringstiltak. Kontaktlærer har ansvar for gjennomføring av kartlegging av markedsføringstiltak blant 1.års studenter i august. Elektronisk kartlegging gjennomføres via Questback med link fra Fronter. Eksempel på kartlegging av markedsføringstiltak. Gjennomføring via Questback Refleksjonsnotat: Refleksjon over egen læring er et viktig moment i læringsprosessen. Studentene skal kunne reflektere over egen innstas/fremgang i fagene/modulene/funksjonene, og dermed oppnå en mer helhetlig forståelse over egen læringsprosess. Studentene skal fylle ut refleksjonsnotat som skal legges i vurderingsmappen for det enkelte faget/modulen. Gjennomføring i oktober. Ved fagskolen i Kristiansund er det besluttet at vi skal benytte programmet Questback for å fylle ut refleksjonsnotatet. Kvalitetssikringsleder har ansvar for å utarbeide den elektroniske evalueringen. Studentene henter dette på Fronter- Info fagskolen Faglærer i det enkelte fag organiserer arbeidet med gjennomføring av refleksjonsnotatet. Studentene får sin egen besvarelse på mail etter at de har besvart spørsmåls -arket. Dette skal skrives ut, og leveres til faglærer. Refleksjonsnotatet skal deretter leveres tilbake til studenten slik at han/hun kan legge dette i vurderingsmappen. Refleksjonsnotatet er ikke anonymt. Innspill fra refleksjonsnotatet gis kontaktlærer for forberedelse til studentsamtaler. Kopi av undersøkelse: Refleksjonsnotat. Gjennomføres via Questback. ( Studentene fyller ut elektronisk versjon) Vurdering av klasse- og skolemiljø Kontaktlærer skal sørge for en tilbakemelding på klasse og skolemiljø. For fagskolen i Kristiansund skal vurdering skje via Questback. Kvalitetssikringsleder har ansvar for å utarbeide den elektroniske evalueringen. Det legges ut link til undersøkelsen på Fronter ( Info fagskolen). Gjennomføring i november. Kvalitetssikringsleder og avdelingsleder utarbeider rapporter fra den enkelte klasse samt samlerapporter for fulltidsstudenter og deltidsstudenter i fellesskap. Utgave: Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 3

38 Studentenes kartlegging og evaluering. Refleksjon rundt egen læringsprosess. Studentsamtale Dok.id.: Side : 2 av 3 Kontaktlærer har ansvar for å organisere arbeidet med evalueringen. Det avsettes tid i felleskap for gjennomgang. Kontaktlærer skal gjennomgå evalueringen med klassen. Kontaktlærer skal i samarbeid med klasse sette inn forslag til eventuelle tiltak. Kontaktlærer skal ta opp evalueringen i lærerteam. Avdelingsleder er tilstede på lærerteam. Erfaringer fra årets evalueringer skal drøftes på avdelingsmøte slik at disse kan gi innspill til utarbeidelse av tiltak og eventuelt gi innspill til nye kvantitative indikatorer. ( grønt- foreslås fjernet, gjøres når kartleggingen er gjennomført) Kopi av evaluering: Evaluering av klasse og skolemiljø.gjennomføres via Questback ( Studentene fyller ut elektronisk versjon) Vurdering av faglærer og læringsmiljø i den enkelte modul: Faglærer skal sørge for å få jevnlig dokumenterbar tilbakemelding fra sine studenter om hvordan læreren selv og ulike undervisningsopplegg har innvirkning på læringsutbyttet. For fagskolen i Kristiansund skal vurdering skje via Questback. Kvalitetssikringsleder har ansvar for å utarbeide den elektroniske evalueringen. Det legges ut link til undersøkelsen på Fronter ( Info fagskolen). Gjennomføring i desember. Kvalitetssikringsleder utarbeider rapporter evalueringene som sendes faglærer samt avdelingsleder. Faglærer skal gjennomgå evalueringen med klassen. Faglærer skal i samarbeid med klassen sette inn forslag til eventuelle tiltak. Avdelingsleder skal ha kopi av vurderingen. Resultatet av vurderingen drøftes med den enkelte faglærer under medarbeidersamtalen. Hvis behov må eventuelle forbedringstiltak drøftes. Avdelingsleder må dokumentere at vurderingen er gjennomført i den enkelte modul. Kopi av evaluering: Evaluering av faglærer og læringsmiljø. Gjennomføres via Questback. ut elektronisk versjon) ( Studentene fyller Evaluering av klasse og skolemiljø Refleksjonsnotat Hvem har ansvar for gjennom - føring: Kontakt - lærer Den enkelte faglærer Når skal undersøkels en være ferdig Høst Info om åpningstid på Fronter. Utføres innen utgang av des. Info om åpningstid på Fronter. Er undersøkels en anonym? Får studenten mail med egen besvarelse? Ja Nei Nei Skal undersøkelse skrives ut og leveres inn? Nei Ja Ja. Lever til faglærer. Faglærer leser gjennom.. Leveres tilbake til student. Legges i vurderingsmappa for de fag/moduler som krever dette. Evaluering av faglærer og læringsmiljø Den enkelte faglærer Utføres innen utgang av des. Info om åpningstid på Fronter. Ja Nei Nei Studentsamtale: Kontaktlærere har studentsamtale minst to ganger i skoleåret. Kontaktlærer har før samtalen fått innspill fra refleksjonsnotat i det enkelte fag, evaluering i det enkelte fag samt vurdering av klasse- og skolemiljø.

39 Studentenes kartlegging og evaluering. Refleksjon rundt egen læringsprosess. Studentsamtale Dok.id.: Side : 3 av 3 Prosedyre for : Studentsamtale benyttes Vurdering av utdanningstilbudet: Det gjennomføres en kartlegging der 2.års studenteter/avgangsstudenter bes vurdere utdanningstilbudets ved undervisningsslutt. Skjema for vurdering av utdanningstilbudet ved fagskolen benyttes. Kontaktlærer har ansvar for at kartleggingen gjennomføres. Avdelingsleder skal ha kopi av kartleggingen. Resultatet av vurderingen skal drøftes i klasseteam. Eventuelle tiltak for forbedring fastsettes. Avdelingsleder skal delta på klasseteammøtene. Avdelingsleder må organisere når drøftingene skal gjennomføres, og kunne dokumentere at drøftingene er gjennomført. Erfaringer fra årets evalueringer skal drøftes på avdelingsmøte ved slutten av skoleåret slik at disse kan gi innspill til utarbeidelse av tiltak og eventuelt gi innspill til nye kvantitative indikatorer. Kryssreferanser Studentsamtale Evaluering og refleksjon. Fagskolen Arbeidsplan for fagskolen Eksempel på kartlegging av markedsføringstiltak. Gjennomføring via Questback Evaluering av klasse og skolemiljø.gjennomføres via Questback Evaluering av faglærer og læringsmiljø. Gjennomføres via Questback Refleksjonsnotat. Gjennomføres via Questback Faglærers evaluering av utdanningstilbudet Eksempel på sensores vurdering av utdanningstilbudet. Skipsteknisk drift. Gjennomføres via Questback. Eksterne interessers vurdering av utdanningstilbudet, eksempel skipsteknisk drift Studentenes vurdering av utdanningstilbudet. Gjennomføres via Questback. Eksterne referanser Retningslinjer for kvalitetsstyring og godkjenning etter lov om fagskoleutdanning, kap 6 (2) er%20for%20fagskoleutdanning.pdf

40 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Evaluering og refleksjon. Fagskolen Prosedyre Kvalitetsmål: Studentene skal gis anledning til å vurdere utdanningstilbudets innhold, undervisning, arbeidsmetoder (inkludert eventuell praksis), utstyr og annen infrastruktur, samt det totale læringsmiljøet. Studentvurderingene skal dokumenteres og benyttes aktivt i kvalitetsarbeidet Faglærere og sensorer må gi sin egen skriftlige vurdering av styrker og svakheter i utdanningstilbudet, både som plan og gjennomført aktivitet i det enkelte studieåret/ semesteret. I vurderingen bør lærerne ta stilling til spesielle forhold(positive og negative avvik) som indikeres i den kvantitative informasjonen og i studentenes vurderinger. For at fagskoleutdanningen alltid skal ha nødvendig yrkesrelevans, må kvalitetssikringen omfatte periodiske undersøkelser av eksterne interessers vurderinger. Det gjelder arbeidslivet og/eller dets organisasjoner, herav aktuelle fagforeninger lokalt eller nasjonalt. På grunnlag av den informasjonen som kvalitetssikringssystemet frembringer, skal ledelsen årlig foreta en overordnet vurdering av kvaliteten for utdanningstilbudet(ene) og gi en kortfattet skriftlig fremstilling (årsrapport) av denne for styret. 1.termin Avdelingsmøte. Gjennomgang av kvantitative indikatorer for skoleåret Det enkelte fag. Utføres av faglærer Refleksjonsnotat i det enkelte fag. Klasse Utføres av kontaktlærer Vurdering av klasse- og skolemiljø Evaluering av faglærer og læringsmiljø. Drøfting i klasse. Forslag til tiltak utarbeides Drøfting av evaluering i klassen Utarbeidelse av tiltak for faget Innspill fra refleksjonsnotat og evaluering gis til kontaktlærer Lærerteam. Des Gjennomgang av fellestiltak. Studentsamtaler Utgave: 5.00 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 3

41 Evaluering og refleksjon. Fagskolen Dok.id.: Side : 2 av 3 2.termin Faglærer. Drøfter oppfyllelse av tiltak med klassen Medarbeidersamtaler. Eventuelle tiltak i samråd med avdelingsleder Kontaktlærer. Drøfter oppfyllelse av tiltak med klassen Lærerteam. Studentsamtale Oppsummering/sammendrag av undervisningsevalueringene til studentene Oppsummering/sammendrag av vurderingene fra faglærer, sensorer og eksterne interesser. Avdelingsmøte Erfaringer fra årets evalueringer Resultatoppnåelse av kvantitative indikatorer. Vurdering fra ledelsen ved studiestedet. Fremlegging av nye resultatmål og kvantitative indikatorer. Presentasjon av årsrapport for fagskolestyret ( sekretariatet). Styrebehandling Kryssreferanser Årshjul for lærere ved fagskolen

42 Evaluering og refleksjon. Fagskolen Dok.id.: Side : 3 av Studentenes kartlegging og evaluering. Refleksjon rundt egen læringsprosess. Studentsamtale Vurdering av utdanningstilbudet ved fagskolen for faglærere, sensorer og eksterne interesser. Eksterne referanser Ledelsens vurdering

43 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Fravær og manglende vurderingsgrunnlag/tilstedeværelse for fagskolen Prosedyre Kvalitetsmål: Sikre vurderingsgrunnlag i det enkelte fag/modul/funksjon Ansvar: Faglærer Arbeidsbeskrivelse: Tilstedeværelse registreres, men føres ikke på vitnemål og kompetansebevis. Ved fravær har studentene plikt til, på egen hånd, å skaffe seg oversikt over opplæringens innhold. I de tilfellene det er obligatorisk fremmøte til undervisningen for å tilfredsstille arbeidskrav, må studenten møte oppfor å få tillatelse til å gå opp til eksamener, og for å få evaluering. Det samme gjelder der det skal gjennomføres og leveres øvelser og annet pålagt arbeid i henhold til undervisningsplanen. Det skal orienteres om arbeidskrav i det enkelte fag ved undervisningsstart. Faglærer skal sende varsel til studenten så snart han/hun ser at studenten står i fare for ikke å oppfylle arbeidskravene. Skjema: Melding om manglende vurderingsgrunnlag. Avd. Fagskole benyttes. Faglærer sender utfylt skjema til kontoret som sørger for utsendelse til student og kopi i e-phorte. Faglærer beholder egen kopi samt sender kopi til kontaktlærer og avdelingsleder. Presisering av tilstedeværelsen og konsekvenser ved manglende oppfylling av arbeidskrav finner du i Reglement for fagskoleutdanning i Møre og Romsdal fylkeskommune. Vedtatt Kryssreferanser Reglement for fagskoleutdanning i Møre og Romsdal fylkeskommune. Vedtatt Melding om manglende vurderingsgrunnlag. Avd. Fagskole Eksterne referanser Utgave: 3.00 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

44 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Prosedyre for avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag Prosedyre Kvalitetsmål: Beskrive fremgangsmåte ved behandling av avvik, klage, revisjon og forbedringsforslag Sørge for korrigerende tiltak/hindre gjentakelse av avvik Skape et sikrere arbeidsmiljø Oppfylle krav i lover, forskrifter, regelverk og egne prosedyrer. Forbedre virksomhetens kvalitetsstyringssystem Omfang: HMS -faktorer Nesten ulykker Mindre alvorlige personskader (NB! Melding om alvorlige arbeidsulykker i egen prosedyre og skjema) Brudd på lover, forskrifter, regelverk og interne prosedyrer Avvik og forbedringsforslag i undervisningssammenheng Forbedringsforslag til skolens kvalitetssikringssystem Vedlikehold og utstyr Klage Definisjoner: Avvik: mangel på oppfyllelse av krav. Korrigerende tiltak: Tiltak for å fjerne årsaken til et avdekket avvik eller en annen uønsket situasjon. Ansvar og myndighet Alle som oppdager avvik, klage eller har forbedringsforslag plikter å melde dette i eget skjema. Kvalitetssikringsleder AMU Arbeidsbeskrivelse: Fyll ut Skjema for registrering av avvik/klage/revisjon/hms forhold /forbedringsforslag etter beste evne, og lever dette til skolens postmottak Saksbehandler mottar kopi av avvik, og har ansvar for å behandle dette. Kvalitetssikringsleder får kopi for registrering i KS-system. Kvalitetssikringsleder registrerer og kategoriserer avvik i virksomhetens elektroniske avvikssystem. Inndelt i behandlet og ubehandlet avvik. Saksbehandler sørger for at avviket analyseres og behandles videre i rette fora mht: o Omfang, aktuelle kostnader, endring av prosesser/prosedyrer/skjema/instrukser/rutiner/arbeidsmengde Saksbehandler gir tilbakemelding til avsender med kopi til kvalitetssikringsleder slik at oppfølging av avviket kan registreres i avvikssystemet. Dersom saksbehandler ikke tolker dette som avvik, gis dette beskjed til avsender og KS-leder. Avviksstatistikk behandles i AMU og på KS-revisjonsmøte. Utgave: Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

45 Prosedyre for avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag Dok.id.: Side : 2 av 2 Kryssreferanser Arbeidsulykke Melding om yrkesskade eller yrkessykdom som kan gi rett til yrkesskadedekning Intern revisjon. KS-revisjonsgruppe 6SK-21.1 Skjema for registrering av avvik/klage/revisjon/hms forhold /forbedringsforslag Eksterne referanser

46 Kristiansund videregående skole Skjema for registrering av avvik/klage/revisjon/hms forhold /forbedringsforslag Dok.id.: 6SK-21.1 Skjema Klassifiser: HMS Nesten ulykke Mindre alvorlig personskade Brudd på lover, forskrifter, regelverk eller interne prosedyrer Praktiske rutiner /uønsket hendelse Undervisning Forbedringsforslag til skolens kvalitetssikringssystem Vedlikehold og utstyr Klage Annet Beskrivelse/kommentarer: Kommentarer/forslag til tiltak: Hyppighet/gjentakelse av avvik: ( Fylles ut for å kunne hindre gjentakelse av avvik) Konsekvens: ( Hvilken konsekvens kan avviket/hendelsen medføre?) Dato Signatur Dette skjema skal leveres til skolens postmottak eller sendes til postmottak via mail: kristiansund.vgs@mrfylke.no Utgave: Opprettet : Skrevet av: Kjersti Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Sidenr: Bjørn Johannessen 1 av 1 Kristiansund videregående skole

47 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Risiko ved bruk av maskiner og utstyr Prosedyre Kvalitetsmål: Sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger Kristiansund videregående skole benytter retningslinjer utarbeidet av Møre og Romsdal Fylke: Omfang: Virksomheten skal kontinuerlig drive forebygging av risikofylt arbeid. Ansvar og myndighet: Avdelingsleder Arbeidsbeskrivelse: Møre og Romsdal Fylke har utarbeidet prosedyrer for risikovurdering av maskiner og utstyr. Arbeidsbeskrivelse. Risiko ved bruk av maskiner og utstyr. Retningslinje nr 12 Kartlegging av risikoområder ved bygg: Avdelingsleder har ansvar for årlig kartlegging av risikoområder innenfor sitt ansvarsfelt. Risikoområder i bygg ved KVS Godkjenning av faglærere for å drive opplæring på risikofylte maskiner og utstyr. Avdelingsleder godkjenner faglærer for denne type opplæring. Avdelingsleder har ansvar for dokumentasjon på godkjenningen. Godkjenning av lærer som opplæringsansvarlig for elever vedr HMS og bruk av maskiner og utstyr- teknikk og industriell produksjon Godkjenning av lærer for opplæring på farlige maskiner og utstyr - restaurant og matfag Godkjenning av lærer som opplæringsansvarlig på farlige maskiner DH-SF Opplæring for elever og studenter: Faglærer har ansvar for opplæring på maskiner og utstyr for elever ved skolestart eller der dette faller seg naturlig i opplæringsløpet. Retningslinje nr 12 fra Møre og Romsdal Fylke er erstattet med egne opplæringsplaner for den enkelte avdeling. Liste over gjennomgått opplæring skal finnes på verksted/verkstedkontor. Faglærer har ansvar for innholdet i permen. Avdelingsleder har ansvar for at perm er tilstede. Verneombud har ansvar for kontroll av dokumentasjon på vernerunde. Opplæring av elever på maskiner i verkstedene på verksted. TIP HMS opplæringsdokument for DH-SF Oplæring i bruk av farlige maskiner for elever på bygg og anlegg Opplæring for elever på farlige maskiner og utstyr-restaurat og matfag Skolen har i tillegg egne prosedyrer for: Vernerunde/HMS-runde Branninstruks Risiko- eksponering av kjemikalier Krav til bruk av verneutstyr og reglementert arbeidsbekledning for ansatte og elever/studenter Retningslinjer for håndtering av konflikt Konflikthåndtering elev(er)-lærer Vold og trusselhandling mot tilsatte i skolen -forebygging og oppfølging Utgave: Opprettet : Gjelder fra: Skrevet av: Møre og Romsdal Fylke Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

48 Risiko ved bruk av maskiner og utstyr Dok.id.: Varsling av kritikkverdige forhold IK mat. IK mat skal risikovurderes etter prinsippene for HACCP. Identifikasjon av kritiske punkter HACCP Side : 2 av 2 Kryssreferanser Krav til bruk av verneutstyr og reglementert arbeidsbekledning for ansatte og elever/studenter Sikkerjobbanalyse Risikoområder i bygg ved KVS Opplæring av elever på maskiner i verkstedene på verksted. TIP Godkjenning av lærer som opplæringsansvarlig for elever vedr HMS og bruk av maskiner og utstyr- HMS opplæringsdokument teknikk og industriell for produksjon DH-SF Godkjenning av lærer som opplæringsansvarlig på farlige maskiner DH-SF Oplæring i bruk av farlige maskiner for elever på bygg og anlegg Opplæring for elever på farlige maskiner og utstyr-restaurat og matfag Godkjenning av lærer for opplæring på farlige maskiner og utstyr - restaurant og matfag Sikkerhet ved bruk av kraner og løfteredskap Truck- og truckkjøring. Rutiner, kontroll og risiko Vernerunde/HMS-runde Vold og trusselhandling mot tilsatte i skolen -forebygging og oppfølging Retningslinjer for håndtering av konflikt Konflikthåndtering elev(er)-lærer Branninstruks Risiko- eksponering av kjemikalier Identifikasjon av kritiske punkter HACCP Varsling av kritikkverdige forhold Risikovurdering. Skjema utarbeidet av Møre og Romsdal fylkeskommune Eksterne referanser Møre og Romsdal Fylke- HMS system:

49 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Sikkerjobbanalyse Prosedyre Sikkerjobbanalyse Ved gjennomføring av en sikkerjobbanalyse følges følgende retningslinjer: 1. De forskjellige deloppgavene noteres nedover i den første kolonnen. Hvor detaljert en velger å være må vurderes ut fra behovet. 2. I kolonne to noteres mulige risiko ved de ulike deloppgavene. Det kan være fare for ras, fall fra en etasje, hengende last, tunge løft, farlige kjemikalier, mangel på informasjon, kommunikasjon, støy, monotont arbeid, arbeidsledelse, planlegging, sikring av område, arbeidsintensitet m.m. 3. I den siste kolonnen vurderes mulige tiltak for å redusere risikoen for den enkelte deloppgaven. 4. Nødvendige forebyggende tiltak iverksettes. Sikkerjobbanalyse skal utføres sammen med den som fysisk skal utføre jobben. Dette resulterer i at arbeidstakeren er godt forberedt på de mulige farer han/hun kan møte og vet hvilke tiltak som er iverksatt og hvilke tiltak som kan iverksettes ved behov. Lovverket sier: Det er ingen lovregler som pålegger arbeidsgiver å gjennomføre en sikkerjobbanalyse. Men for å ivareta sikkerheten på arbeidsplassen skal arbeidsgiver sørge for at arbeidstaker gjøres kjent med ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet med arbeidet, jf. arbeidsmiljøloven 3-2. Sikkerjobbanalyse er en metode som kan benyttes for å få frem risikoforhold ved arbeidsoperasjoner. Kryssreferanser Eksterne referanser Utgave: 3.01 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

50 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Risikoområder i bygg ved KVS Informasjon Skolens verksteder og laboratorier er å betraktes som risikoområder. Praktisk del av transportfagopplæringen kommer også med i risikoområdene. Bygg Verksted Krav til opplæring for elever/studenter for følgende maskiner/utstyr: 1 Verksted 1 +2 Avdeling TP1 og TP2: R dreibenker 3 fresemaskiner 3 boremaskiner 2 kappsager Platesaks 4 benkslipemaskiner Div. roterende håndverktøy(elektrisk/pneumatisk) Sveisemaskiner Gassveiseutstyr R0123 Hydraulisk presse Rørbøyer 2 søyleboremaskiner 1 radialboremaskin 2 Verksteder og laboratorier 3 Ingen spesielle områder 4 Alle fire verksteder + uteområde Kjøkken + naturfagrom Kjøkken: Avdeling TP1 og TP2: R0413/415 4 dreibenker 2 CNC- maskiner Kappsager Knekkemaskin/platesaks 3 fresemaskiner Radialboremaskin Div. roterende håndverktøy Sveisemaskiner Gassveiseutstyr Hydraulisk presse Benkslipemaskiner Båndsliper Rørbøyer Miksere Foodprosessor Kjøttkvern Utgave: 4.00 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 3

51 Risikoområder i bygg ved KVS Dok.id.: Side : 2 av 3 Steikovn( rengjøring) 7 8 Verksted for klima og energi samt bygg- og anleggsteknikk Oppvaskmaskin (oppslag på vegg) Avdeling TP1 og TP2: Sveisemaskiner Gassveiseutstyr Kappsager Div. roterende håndverktøy Benksliper Båndsliper Søyleboremaskin Mekanisk knekkeapparat Hydraulisk presse Bygg og anlegg: Søyleboremaskin Platesaks Vinkelsliper Gjengemaskin Plateknekker Kapp og klyvsag Design og håndverk. Studiespesialiserende formgiving Bord -kappsag Søyleboremaskin Båndsag Elektrisk drill Glassovn 9 Bilverksted, Keramikkrom Keramikkovn TP: Løftebukk 4-søyler 5 løftebukker 2-søyler Div. roterende håndverktøy Hjulmaskiner Plansliper Benksliper Høytrykksvasker Batterilader/ laderom 10 Smørehall og vaskehall

52 Risikoområder i bygg ved KVS Dok.id.: Side : 3 av 3 13 Kjøkken og kroppsøving Uteområde Følgende avdelinger har nov 2010 meldt at de ikke har farlige maskiner: Helse- og sosial Spes.ped Elektro Driftsavdeling Kryssreferanser Krav til bruk av verneutstyr og reglementert arbeidsbekledning for ansatte og elever/studenter Risiko ved bruk av maskiner og utstyr Opplæring av elever på maskiner i verkstedene på verksted. TIP Godkjenning av lærer som opplæringsansvarlig for elever vedr HMS og bruk av maskiner og utstyr- HMS opplæringsdokument teknikk og industriell for produksjon DH-SF Godkjenning av lærer som opplæringsansvarlig på farlige maskiner DH-SF Oplæring i bruk av farlige maskiner for elever på bygg og anlegg Eksterne referanser

53 BRANNINSTRUKS. 1) Brann varsles straks til Brann- og redningsvesen i kommunen, telefon 110. I etterkant varsles skolens BRANNVERNLEDER Nils Søderlund på telefon: eller internnr: 540. På bygg uten brannalarm varsles de som oppholder seg på bygget av de som oppdager brannen. 2) Få ut alle personer som er truet av røyk og brann. Bruk ikke heisene. 3) Forsøk å slokke brannen. Lukk dører og vinduer før du forlater rommet og bygget. 4) Møt på oppmøteplass for registrering sammen med faglærer som har undervisningen. Informere Brannvernleder, vaktmester og Brann og redningstjenesten i kommunen om viktig informasjon fra brannstedet. 5) Det er skolens BRANNVERNLEDER og vaktmester på møteplassen som gir beskjed til elever, studenter og ansatte når bygget kan tas i bruk igjen etter brannalarm. Kristiansund videregående skole

54 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Brannvern. Brannøvelse Informasjon BRANN Skolens BRANNVERNLEDER er ledende vaktmester Nils Søderlund. Ved BRANNALARM vil brannvernleder lede evakueringen fra de ulike bygg i samarbeid med andre ansatte. På bygg uten brannalarm må den som oppdager brann både varsle de som er på bygget, brannvernleder og Brann og redningsvesen. OPPMØTE skal skje på bestemte oppmøtested, jmf eget kart. REGISTRERING av elever og studenter. Faglærer har oversikt over oppmøte i klassen, og melder fra vil vaktmester. Vaktmester registrerer elever og studenter på avtalt oppmøtested. Avdelingsleder møter sammen med egen avdeling for å bistå registreringen. Følgende vaktmester registrerer på følgende møtested: Møtested 1: Anne Karina Fauskanger Møtested 2: Anders Taklo Møtested 3: Lars Fløystad Møtested 4: Terje Landre BRANNVERNLEDER er Brann- og redningsvesen sin kontaktperson ved BRANNALARM. De møtes på bygg 9 hovedinngang 1. etasje mot bygg 2. KONTAKTLÆRER gjennomfører teoretisk brannøvelse ved skolestart. Det er viktig at alle elever er klar over sitt oppmøtested. BRANNVERNLEDER gjennomfører praktisk brannøvelse i samarbeid med skolens ledelse og ansatte før eller rett etter høstferien. Følgende bygg har Brannalarm: Bygg 2 Bygg 3 ( ute av drift skoleåret 2010 / 11 ). Braatthallen har egen alarm. Følgende bygg har ikke Brannalarm: Bygg 1. Utgave: 6.00 Opprettet : Skrevet av: Johan Leithe Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

55 Brannvern. Brannøvelse Dok.id.: Bygg 4. Bygg 6. Bygg 10. Bygg 11. Side : 2 av 2 Ved brann på disse byggene må den som oppdager brann varsle etter instruksen, og i tillegg sørge for at de som er på bygget blir varslet. Alle som er på bygg uten brannalarm har varslingsansvar til medelever, faglærer, kontaktlærer, Brannvernleder og Brann- og redningsvesen. Kryssreferanser Branninstruks Kart over oppmøteplasser Eksterne referanser

56 M 4 Møtested M1: SPES, RM, RENHOLD, MERKANTIL/TOPPLEDELSE Møtested M2: TP1, DH/MK/SF M 1 Møtested M3: SS, HS, BA, PB M 2 M 3 Møtested M4: EL, FAGSKOLEN, TP2,RIK, ANSATTE I BYGG 2 OG BRAATHALLEN, YRKESSJÅFØR Hjertestarter : Plassert i bygg: 7, 13 og adm.brakke