KARTILL.: ELLEN JEPSON

Transkript

1 ÅRSMELDING 2008

2 KARTILL.: ELLEN JEPSON FYLKESVÅPENET FOR ROGALAND BLE GODKJENT I KONGELIG RESOLUSJON 11. JANUAR KORSMOTIVET ER INSPIRERT AV STEINKORSET SOM BLE REIST TIL MINNE OM ERLING SKJALGSSON FRA SOLA. SKJALGSSON VAR HØVDINGEN SOM FALT I SLAGET MOT OLAV HARALDSSON I SOKNASUNDET ÅR 1028 E.KR.

3 ROGALAND FYLKESKOMMUNE UTVIKLER ROGALAND Gjennom samarbeid med kommunene og andre offentlige og private aktører, har og tar vi ansvar for miljø og klima, utvikling av næringsliv, samferdsel, kultur, kompetanse, folkehelse og friluftsliv i hele fylket. Ved å levere til forventningene og med synliggjøring av resultatene skal vi skape stolthet for vår arbeidsplass. INNHOLD Fylkeskommunale priser 4 ROGALAND FYLKESKOMMUNE er det regionale forvaltningsnivået for innbyggerne i Rogaland. Fylkestinget i Rogaland har 47 representanter. Fylkesordføreren er den øverste folkevalgte lederen i fylkeskommunen. FYLKESTINGET er fylkeskommunens øverste folkevalgte organ. I valgperioden er representantene i Fylkestinget fordelt slik: Arbeiderpartiet: 11, Høyre: 11, Fremskrittspartiet: 10, Kristelig Folkeparti: 6, Senterpartiet: 3, Venstre: 3, Sosialistisk Venstreparti: 2 og Pensjonistpartiet: 1. FYLKESUTVALGET er fylkestingets arbeidsutvalg. Medlemmene er valgt fra medlemmene i fylkestinget. Fylkesutvalget har 15 representanter: Arbeiderpartiet: 3, Høyre: 4, Fremskrittspartiet: 3, Kristelig Folkeparti: 2, Senterpartiet: 1, Venstre: 1 og Sosialistisk Venstreparti: 1. UTVALGSMODELL Fylkestinget har opprettet tre fagutvalg: Regional- og kulturutvalget, opplæringsutvalget og samferdselsutvalget. Hvert utvalg har 15 medlemmer valgt inn fra fylkestingets medlemmer og varamedlemmer. Utvalgene innstiller til fylkestinget innen sine fagområder. Mot nye høyder i Fra de politiske vedtakene i Det står mennesker bak 8 Organisasjonskart 9 Regional utvikling 10 Videregående opplæring 16 Rogaland kollektivtrafikk FKF 20 Tannhelse Rogaland FKF 21 Kommunikasjonsvirksomhet 22 Administrative tjenester 23 Rogaland fylkeskommunes økonomi 24 Revisjonsberetning 33 Fylkestinget

4 FYLKESKOMMUNALE PRISER DEN CP-RAMMEDE SVØMMEREN CECILIE DRABSCH NORLAND FRA STAVANGER MOTTOK BRAGDPRISEN 2008 UNDER FYLKESTINGET I DESEMBER. NORLAND TOK GULL PÅ 50 METER FRI UNDER PARALYMPICS I BEIJING. DEBUTANT AGNES RAVATN (TIL VENSTRE) FRA ØLEN MOTTOK LITTERATURSTIPENDET PÅ KRONER. EDVARD STERNHOFF (I MIDTEN) FRA HAUGESUND FIKK KULTURPRISEN FOR SITT ARBEID OG ENGASJEMENT I SPORTSKLUBBEN VARD OG RASMUS LØLAND- STIPENDET FOR NY NORSK BARNE- OG UNGDOM- SLITTERATUR GIKK TIL ARNT BIRKEDAL (TIL HØYRE) FRA STAVANGER. MÅLET MED KULTURSTIPENDET ER Å GI KULTUR- AKTØRER I ROGALAND ØKT KOMPETANSE OG MULIGHET TIL VIDEREUTVIKLING OG NYSKAPING. F. V.: KJELL INGE TORGERSEN, TOMMY KOLNES, ELI GLADER, TOM TVEDT, JOHN HOLDEN OG SAMANTHA PICKERING (MARTIN SPINDLER VAR IKKE TIL STEDE). RAGDPRISEN TIL OL-MESTER CECILIE DRABSCH NORLAND Prisen er en honnør for en særmerket innsats innen et hvilket som helst samfunnsområde og kandidater må blant annet ha markedsført Rogaland på en positiv måte. I 2008 gikk prisen til den CP-rammede svømmeren Cecilie Drabsch Norland fra Stavanger. Norland tok gull på 50 meter fri under Paralympics i Beijing i september Prisen består av en statuett av kunstneren Kristoff Nasilovski og kroner. KULTURPRISEN TIL EDVARD STERNHOFF Sternhoff fikk prisen for sitt arbeid og engasjement i Sportsklubben Vard der han blant annet er mannen bak Vardmodellen. Modellen ble opprettet i 1995 som et ledd i å gi innvandrerfamilier bedre tilgang til et sosialt fellesskap i Vard. Arbeidet har vakt nasjonal- og internasjonal oppsikt. Kulturprisen er på kroner og en statuett av kunstneren John Th. Josefsen. TRAFIKKSIKKERHETSPRISEN TIL JOHN GUNNAR JOHNSEN Trafikksikkerhetsprisen går til personer som gjør en spesiell, viktig og god innsats for trafikksikkerheten i fylket. I 2008 gikk prisen til rektor på Goa skole i Randaberg kommune, John Gunnar Johnsen. Han berømmes for sitt engasjement på skoleveiene. Han tar personlig ansvar for elevene, og snakker med både foreldre og elever om trafikksikker atferd. Prisen er på kroner. REISELIVETS PRODUKTPRIS TIL JULEBYEN EGERSUND Julebyen er den eneste av sitt slag i Norge. Henrik Einar Seglem og Johan Aakre nevnes spesielt som primus motor. Sammen har de fått næringsliv og frivillige med på å etablere og utvikle Julebyen til det den er i dag. Reiselivets produktpris deles ut til personer, bedrifter eller organisasjoner som har arbeidet for å fremme reiselivet i fylket, og er på kroner. TILGJENGELIGHETSPRISEN TIL PAAL KLOSTER Kloster er overarkitekt i Stavanger kommune og har gjennom mange år vært en forkjemper for universell utforming. Prisen består av et diplom og en sjekk på kroner. Prisen deles ut til en enkeltperson, organisasjon, bedrift, kommune eller offentlig etat som har gjort en spesielt verdifull innsats for å bedre tilgjengeligheten for funksjonshemmede i lokalmiljøet, kommunen eller fylket. LØLANDSTIPEND TIL ARNT BIRKEDAL Rasmus Lølandstipendet for ny norsk barne- og ungdomslitteratur ble tildelt Arnt Birkedal fra Stavanger. Han debuterte i 1983 med diktsamlinga «Balladen om hålet i dørå». Siden 1998 har han vært forfatter på heltid. Stipendet er på kroner og ble delt ut for første gang i KRONER I KULTURSTIPEND Samantha Pickering kroner for å kunne reise til The Royal Academy of Dance i London og delta på et spesialkurs for lærere som underviser i klassisk ballett. Eli Glader kroner til utviklingen av et kunstprosjekt med fokus på barn i asylmottak. Prosjektet omfatter både foto, film, utstilling og bok. Tommy Kolnes kroner for å kunne satse videre på BMX-sykling og delta på konkurranser i inn- og utland. Kjell Inge Torgersen kroner i støtte til innspillingen av en CD med egenprodusert nynorsk materiale. John Holden kroner for å kunne foreta en studietur til USA for å samle inn bakgrunnsstoff til bøker om den norske utvandringen til Nord-Amerika på 1600-tallet. Martin Spindler kroner til en studietur til Tyskland for å studere gamle orgel. Dette er en videreføring og oppfølging av et prosjekt han fikk stipend til i LITTERATURSTIPEND TIL AGNES RAVATN Debutant Agnes Ravatn fra Ølen fikk fylkeskommunens litteraturstipend for Ravatn er tidlig i etableringsfasen som forfatter og debuterte i 2007 med romanen «Veke 53», som ble belønnet med Bergensprisen for beste bok. Hun arbeider nå med en ny voksenroman og en barnebok. Litteraturstipendet er på kroner. MILJØVERNPRISEN TIL OLE JAKOB VORRAA Ole Jakob Vorraa fra Haugesund fikk prisen for sitt engasjementet for naturvern. Han er spesielt opptatt av hubroen og er etter over 30 år med feltstudier kanskje den fremste kjenneren av denne truede uglearten i Rogaland. Miljøvernprisen er en hubro i bronse laget av Svein Magnus Håvarstein og kroner. 4

5 MOT NYE HØYDER I 2010 SLIK FYLKESRÅDMANNEN SER DET 2008 ble det klart at forvaltningsreformen fra 2010 tilfører fylkeskommunene en rekke nye oppgaver. I all hovedsak styrkes rollen som regional utviklingsaktør, spesielt innen forskning og næringsutvikling. I 2008 har vi derfor iverksatt en rekke tiltak som skal forberede oss til reformen. Blant annet fikk ansatte i regionalutviklingsavdelingen i oppgave å definere rollen som regional utviklingsaktør. Resultatet ble både en visjon, et mantra og et motto jeg er stolt over: «Gjennom samarbeid med kommunene og andre offentlige og private aktører, har og tar vi ansvar for miljø og klima, utvikling av næringsliv, samferdsel, kultur, kompetanse, folkehelse og friluftsliv i hele fylket. Ved å levere til forventningene og med synliggjøring av resultatene skal vi skape stolthet for vår arbeidsplass.» I 2008 har det vært mye fokus på samferdsel, både i media og på det fylkeskommunale sakskartet. Engasjementet viser at Rogaland trenger ny og forbedret infrastruktur. Gode samferdselprosjekter er kanskje viktigste virkemiddel for fortsatt vekst i hele fylket. Rogaland fylkeskommune anerkjenner samferdselområdets betydning både i forhold til den fylkeskommunale areal- og transportplanleggingen, ved utbygging og vedlikehold av fylkeskommunale veiprosjekter, og ved drift av kollektivtilbud med buss og båt. Jeg vil nevne fylkestingets vedtak om finansiering av Ryfast, oppretting av bybanekontoret og innføring av universell utforming på busser som spesielt gode eksempler på viktige tiltak. I Rogaland fylkeskommune lager vi gode fylkesdelplaner. Vår «Fylkesdelplan for vindkraft» ble ved årsskiftet, som aller første av sitt slag i landet, godkjent av Miljøverndepartementet. Det er vårt håp at planen får like stor gjennomslagskraft som «Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren» har hatt. Arbeidet med nok et pionérprosjekt, «Fylkesdelplan for energi og klima» er også startet opp. Gjennom disse to planene er vi enda nærmere målet om bærekraftig utvikling har vært spesielt innenfor kulturformidling. Gjennom fylkeskommunens partnerskap i Stavanger2008, har hele fylket tatt del i det europeiske kulturhovedstadsåret. Grensesprengende prosjekter er gjennomført. Gjennom 2008 har innbyggerne i Rogaland fått øynene opp for kultur og sett at kulturopplevelser kan bli ekstra magiske med naturen som scene og kulisser. Selv om budsjettene viser at store investeringer reduserer midler til drift, har vi likevel lykkes med å opprettholde satsingen på den digitale skolen. Det er en viktig prioritering for å nå målet om at Rogaland skal ha landets beste videregående opplæringstilbud. Videre viser gjennomføringen av Yrkes-NM i Stavanger at Rogaland ligger på topp når det gjelder opplæring innen yrkesfag. At hele syv av tolv gullmedaljer gikk til elever i Rogaland gjør at vi har god grunn til å være stolte over kvaliteten på den videregående opplæringen i fylket. I 2008 vedtok vi «Arbeidsgiverstrategi ». Dokumentet erstatter tidligere «Personalpolitisk plan » og er en felles referanseramme for ledere, tillitsvalgte og medarbeidere i fylkeskommunen. Strategidokumentet konkretiserer mål, verdier og satsingsområder overfor dagens og framtidens medarbeidere. Videre peker den på viktige områder fylkeskommunen vil ha fokus på i årene framover. Frem mot 2013 skal vi konsentrere oss om: omdømme beholde og rekruttere ansatte utvikling, kompetansebygging og læring ledelse. Jeg er godt fornøyd med arbeidet som er gjort i forbindelse med strategien og har høye forventninger og forhåpninger til resultatene. I 2008 gjennomførte vi også en forvaltningsrevisjon av arbeidsforholdene i fylkeskommunen. Rapporten konkluderte med at fylkeskommunen er en god arbeidsgiver, ansatte trives, og de aller fleste mener at de har interessante arbeidsoppgaver. Jeg vil takke alle medarbeidere i Rogaland fylkeskommune for god innsats også i Som jeg har sagt utallige ganger tidligere: Det er lett å være fylkesrådmann når en har dyktige og engasjerte medarbeidere. Jeg vil også benytte anledningen å takke for et godt samarbeid med fylkespolitikerne. Rogaland, januar 2009 Liv Fredriksen Fylkesrådmann FYLKESRÅDMANNEN ER FYLKESKOMMUNENS ØVERSTE ADMINISTRATIVE LEDER OG HAR ANSVARET FOR ORGANISASJONENS SAMLEDE VIRKSOMHET. FYLKESRÅDMANNEN STÅR ANSVARLIG FOR AT VIRKSOMHETENE BLIR DREVET I SAMSVAR MED DE MÅL OG RAMMER SOM DE FOLKEVALGTE ORGANER BESTEMMER. FYLKESRÅDMANNEN HAR ANSVAR FOR SAKSBEHANDLING OVERFOR FOLKEVALGTE ORGAN OG FOR AT VEDTAK BLIR IVERKSATT. FYLKESRÅDMANNENS LEDERGRUPPE ØVERST FRA VENSTRE: FYLKESDIREKTØR FOR REGIONALUTVIKLING, TERJE FATLAND OG FYLKESDIREKTØR FOR OPPLÆRING, MAGNE NESVIK. UNDER FRA VENSTRE: FYLKESDIREKTØR FOR ADMINISTRASJON, HÅKON SCHWALB OG FYLKESINFORMASJONSSJEF, ASLAUG M. NESET. 5

6 FRA DE POLITISKE VEDTAKENE I 2008 ADMINISTRASJON Registrering av verv og økonomiske interesser. FT 26. februar Rogaland fylkeskommune har knyttet seg til registeret for verv og økonomiske interesser. SAMMEN MED KOMMUNENE OG NÆRINGSLIVET ØNSKER FYLKESKOMMUNEN Å GJENNOMFØRE EN ØKT SATSING FOR ET BEDRET KOLLEKTIVTILBUD TIL OG FRA FORUS-OMRÅDET. SOMMEREN 2008 BLE TRE NYE DOBBELTDEKKERE SATT INN I RUTE X30 FRA HUNDVÅG TIL FORUS. DE NYE BUSSENE HAR TO ETASJER OG MÅLER 4 METER I HØYDEN, ER 14 METER LANGE, HAR 82 SITTEPLASSER OG OPPTIL 15 STÅPLASSER. Tilslutning til europeisk charter for likestilling. AU 09. mai Charteret er utviklet for å bevisstgjøre og sette fokus på praktisk likestillingsarbeid i regionen og inneholder både prinsipper for likestilling og anbefalinger om konkrete tiltak. Arbeidsgiverstrategi mot AU 17. oktober Arbeidsgiverstrategien synliggjør hvilke utfordringer fylkeskommunen står overfor og beskriver fokusområder og hvilke strategiske veivalg fylkeskommunen vil ta for å nå sine mål. Etikk og forvaltningsrevisjonsrapport. FT 14. oktober Formålet med forvaltningsrevisjonen var å gå gjennom status for etiske retningslinjer i fylkeskommunen. Attraktiv arbeidsgiver, forvaltningsrevisjonsrapport FT desember Formålet med prosjektet var å belyse i hvilken grad fylkeskommunen framstår som en attraktiv arbeidsgiver blant egne ansatte og potensielt framtidig ansatte. REGIONALUTVIKLING St.mld. nr. 12 ( ) Regionale fortrinn - Regional framtid - 2. runde. FT 22. april Rogaland fylkeskommune leverte sin høringsuttalelse til Kommunal- og regionaldepartementet. Internasjonal strategi for Rogaland fylkeskommune : Evaluering av vennskapsfylkeavtalene. FT 10. juni Blant annet utgår samarbeidsavtalene med Liepaja og Isle of Man. Det vurderes i stedet bredere samarbeidsavtaler med Västra Götalandsregionen og Aberdeenshire. Partnerskapsavtale mellom Stavanger-regionen næringsutvikling AS og Rogaland fylkeskommune. FT juni Bevilgning til Stavanger-regionen næringsutvikling utgjør kroner. STAVANGER KATEDRALSKOLE VIL FÅ EN FILIAL I BJERGSTED. UTBYGGINGEN GJENNOMFØRES AV PROSJEKTORGANISASJONEN FOR KULTURHUSPRO- SJEKTET. ROGALAND FYLKESKOMMUNE BLIR EIER AV SIN ANDEL PÅ RUNDT M² NYBYGG. DEN NYE FILIALEN FÅR RUNDT 180 ELEVER SOM FÅR SIN UNDER- VISNING I MUSIKK, DANS OG DRAMA. BYGGEARBEIDET SKAL VÆRE FERDIG I Regionalt utviklingsprogram (RUP) for Rogaland FT juni RUP gir støtte til aktiviteter rettet mot miljøvennlig transport, trafikksikkerhet, økning i gang- og sykkeltrafikken, prosjekter om helsefremmende arbeid, kulturbasert næringsutvikling, energifylket Rogaland og veiledning ved valg av utdanning og yrke. Handlingsplan for et inkluderende samfunn. FU 21. oktober Planen utvides til å fokusere på etnisk bakgrunn, religion, alder, kjønn, seksuell orientering og funksjonsevne og skal se nærmere på blant annet kultur, kompetanse, tilgang til arbeidsmarkedet og tilgjengelighet. SAMFERDSEL Fylkesplan for samferdsel i Rogaland FT 22. april Planen behandler hele fylkets samferdsel i et samlet perspektiv. Planforslaget oppsummerer innholdet i de regionale transportplanene samtidig som nye forhold er fanget opp. Evaluering av Rogaland kollektivtrafikk. FKF. FU 15. april Det kjøpes inn ekstern kompetanse i regi av Fylkesrådmannen for å få gjennomført evaluering av Rogaland kollektivtrafikk FKF. Økt kollektivsatsing for Forusområdet. FT juni Sammen med kommunene og næringslivet ønsker fylkeskommunen å gjennomføre en økt satsing for å bedre kollektiv-tilbudet til og fra Forus-området. 6

7 Utvidelse av ungdomspassordningen ned til 15 år. FT 14. oktober Aldersgrensen for ungdomspassordningen settes til å gjelde ungdommer fra og med de fyller 15 år. Nytt ferjetilbud i midtre og nordre Finnøy-samband. FT 14. oktober Det legges opp til å fastlegge framtidig ferjerutestruktur i midtre og nordre Finnøy-samband etter at de nye veisambandene til/fra og i Finnøy er etablert. Justering av bomtakster og fullføring av Nord-Jærenpakke 1. FT desember Fylkestinget vedtok blant annet å justere bomtakstene til 20 kroner for lette kjøretøy og 50 kroner for tunge kjøretøy. Finansieringsplan for ny kollektivterminal på Judaberg. FU 25. november Fylkesutvalget ga sin tilslutning til å inngå avtale om finansiering av kollektivterminal på Judaberg med kostnadsramme på 26,5 millioner kroner. OPPLÆRING Avdeling Stavanger Katedralskole i Bjergsted avtale med Stavanger kommune. FT 26. februar Rogaland fylkeskommune har inngått avtale med Stavanger kommune om avdeling for musikk/dans/drama knyttet til Stavanger katedralskole avdeling Bjergsted. ETABLERINGEN AV KARRIERESENTER ROGALAND ER ET RESULTAT AV ØKT SATSING PÅ YRKES- OG UTDANNINGSVEILEDNING I FYLKET. MÅLET FOR KARRIEREVEILEDNINGSSENTRENE ER Å BIDRA TIL Å REDUSERE FEILVALG OG OMVALG VED Å GJØRE SKOLENES KARRIEREVEILEDNING BEDRE GJENNOM Å INVOLVERE HELE SKOLEN I ARBEIDET MED FAGET UTDANNINGSVALG. Fysisk plassering av det tredje karriereveiledningssenteret. FT 26. februar Det tredje karriereveiledningssenteret etableres på Bryne. Senteret skal samlokaliseres med NAV. Rogalandsrettighet til et påbyggingsår for de som har fullført en yrkesfaglig utdanning, men mangler studiekompetanse. FT juni Elever som velger en yrkesfaglig utdanning på VG3 får rett til å komme inn på VG3 påbygg til generell studiekompetanse, komprimert kurs, etter avsluttet yrkesutdanning i skole eller bedrift dersom de faglig er kvalifisert. Tilbudsstrukturen skoleåret 2009/2010. FT desember Det er ingen økning i størrelsen på ungdomskull som kommer ut av grunnskolen våren Tilbudsstrukturen fordelt på de enkelte regionene ble vedtatt i samsvar med Fylkesrådmannens forslag. Framtidig skolesituasjon i Sandnes. FT desember Blant annet skal Lundehaugen selges til Sandnes kommune og nybygg for Gand videregående skole og Lundehaugen videregående skole legges til eksisterende tomt i Hoveveien. Handlingsplan mot diskriminering. FT desember Handlingsplanen utarbeides i samarbeid med interesseorganisasjoner og gjelder lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. FOLKEHELSE Avvikling av folkehelserådet. FT 14. oktober Folkehelsearbeidet er et nytt satsingsområde for fylkeskommunen. Det regionale utviklingsarbeidet innen folkehelse legges til fylkesutvalgets virkeområde. Folkehelserådet i Rogaland fylkeskommune avvikles. Partnerskap for folkehelse partnerskapsavtale med Nasjonalforeningen for folkehelsen. FU 25. november Rogaland fylkeskommune har inngått partnerskapsavtale med Nasjonalforeningen for folkehelsen. Partnerskapsavtalen trer i kraft fra 2009, og organisasjonen tildeles et tilskudd for 2009 på kroner. FOLKEHELSE ER ET VIKTIG SATSINGSOMRÅDE FOR ROGALAND FYLKESKOMMUNE SOM BLANT ANNET ER MED I PROSJEKTET «ET SPREKERE NORGE». BILDET ER FRA UTE- OMRÅDET PÅ SKUDENESHAVN SKOLE I FORBINDELSE MED ANLEGGSBEFARING I KARMØY KOMMUNE I AUGUST Et sprekere Norge forslag til samarbeidsprosjekt i Rogaland om idrett og folkehelse. FU 25. november «Et sprekere Norge» er et samarbeidsprosjekt i Rogaland om idrett og folkehelse. Prosjektet er tenkt å erstatte IDEAL AS i Rogaland. Rogaland fylkeskommune går inn i prosjektet med kroner. 7

8 DET STÅR MENNESKER BAK SOMMERTUR FOR ALLE ANSATTE ER EN VIKTIG TRADISJON I ROGALAND FYLKESKOMMUNE. I 2008 GIKK TUREN TIL FORTIDSMINNELANDSBYEN PÅ FORSAND. ANSATTE BLE DELT INN I LAG OG UTKJEMPET TVEKAMP ETTER TVEKAMP I HISTORISKE OMGIVELSER. TILSATTE Sentraladministrasjonen Videregående skoler TOTALT KJØNNSFORDELING KVINNER MENN Sentraladministrasjonen Videregående skoler TOTALT SYKEFRAVÆR Sentraladministrasjonen 3,1 6,45 Videregående skoler 3,9 5,03 TOTALT 3,8 5,15 I Rogaland fylkeskommune er det rundt 3341 ansatte som sørger for at brukerne får god service og drar nytte av de tjenestene fylkeskommunen tilbyr. ARBEIDSGIVERPOLITIKK Høsten 2008 ble arbeidsgiverstrategi for Rogaland fylkeskommune mot år 2013 vedtatt. Arbeidsgiverstrategien har fokus på omdømme, beholde og rekruttere ansatte, utvikling, kompetansebygging og læring, samt ledelse. Videre har Rogaland fylkeskommune vedtatt etiske retningslinjer og etablert rutiner for varsling. KOMPETANSEUTVIKLING Lederopplæringsprogrammet for rektorer og avdelingsledere på de videregående skolene er gjennomført. Det er gjennomført et fireårig opplæringsprogram i administrasjon og ledelse for merkantilt ansatte på skolene. I tillegg er det gjennomført kurs, fagmøter og kompetanse-utviklingstiltak for ansatte på alle nivå. LØNNSPOLITIKK OG AVTALEVERK Lønnsoppgjøret 2008 var et hovedoppgjør med ny hovedtariffavtale og sentrale lønnsforhandlinger for ansatte i kapittel 4, gjeldende fra 1. mai Høsten 2008 ble det gjennomført lokale lønnsforhandlinger for alle ansatte. LIKESTILLING Det blir utarbeidet en egen årsmelding for likestillingsarbeidet. Hovedtiltaket har vært opplæringsprogrammet på Universitetet i Stavanger for merkantilt ansatte på skolene. Alle deltakerne i programmet var kvinner. Programmet ble fullført våren Rogaland fylkeskommune har undertegnet Europeisk Charter for likestilling. Charteret forplikter fylkeskommunen å arbeide aktivt med likestilling og samarbeide med institusjoner og organisasjoner for å fremme reell likestilling. INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Rogaland fylkeskommune har som inkluderende arbeidslivsbedrift fokus på målene i avtalen for inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Fylkeskommunen har fokus på å legge til rette for ansatte som for kortere eller lengre tid har redusert arbeidsevne på grunn av skade eller sykdom. I samarbeid med NAV gjennomføres arbeidstrening og arbeidsmarkedstiltak. Alderssammensetningen i organisasjonen tilsier at mange ansatte vil gå ut av arbeidslivet i løpet av de nærmeste årene. Det er iverksatt fl ere tiltak for å holde på seniorene og deres kompetanse i arbeidslivet lengst mulig. Tiltakene omfatter både lønn, stipendmuligheter og arbeidstidsordninger. Statistikken viser at mange seniorer velger å fortsette i arbeidslivet utover fylte 62 år. Relativt få går av med avtalefestet pensjon ved fylte 62 år, slik de har anledning til. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Fylkesrådmannens HMS-tjeneste har gitt råd og hjelp i hele organisasjonen når det gjelder ergonomisk tilrettelegging, helsesamtaler, psykososial kartlegging og kartlegging av innemiljø. Det er gjennomført obligatoriske grunnkurs i HMS for verneombud, medlemmer av arbeidsmiljøutvalg og ledere. I tillegg har det blitt arrangert fagdag for alle renholdere og samling for stoffkartotekansvarlige ved skolene. Arbeidet med et elektronisk stoffkartotek for de kjemiske stoffene som blir benyttet i fylkeskommunen, fortsetter. HMS-tjenesten har også bistått med gjennomføringen av en medarbeiderundersøkelse i sentraladministrasjonen. VELFERDSTILTAK Det blir årlig satt av velferdsmidler til ulike fellestiltak og tiltak på den enkelte arbeidsplass. STYREVERV Styrevervregisteret er et verktøy som KS tilbyr kommuner, fylkeskommuner og kommunalt eide selskaper til å ta i bruk. Det er frivillig om den enkelte ønsker å la verv og økonomiske interesser om seg selv bli registrert. Registeret vil derfor ikke gi en fullstendig oversikt. Pr. 16. desember 2008 hadde 40 ansatte og politikere i Rogaland fylkeskommune registrert seg i styrevervregisteret. 8

9 ORGANISASJONSKART Fylkestinget Fylkesutvalget Kontroll- og kvalitetsutvalget FRA DEN GAMLE TREHUSBEBYGGELSEN I SKUDENESHAVN. BEVARING AV TREHUS- BEBYGGELSE ER ÉN AV ARBEIDSOPPGAVENE TIL KULTURSEKSJONEN. Administrasjonsutvalget Opplæringsutvalget Regional- og kulturutvalget Samferdselsutvalget Fylkesrådmannen Informasjon Juridisk Opplæring Regionalutvikling Administrasjon Inntak og yrkesrådgivning Pedagogisk/psykologisk tjeneste Opplæring i skole Fagopplæring Regional planlegging Samferdsel Næring Kultur Økonomi Bygg og kontrakt Personal og organisasjon HMS IKT og arkiv JÅTTÅ VIDEREGÅENDE SKOLE BLE ÅPNET I 2007 OG HAR RUNDT 800 ELEVER. FYLKESKOMMUNEN EIER 28 VIDERE- GÅENDE SKOLER OG 2 SKOLER FOR ELEVER I SOSIALE ELLER MEDISINSKE INSTITUSJONER. DET ER RUNDT ELEVER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I ROGALAND. 28 videregående skoler 2 skoler for elever i sosiale eller medisinske institusjoner Fylkeskommunale foretak: Rogaland Kollektivtrafikk FKF, Tannhelse Rogaland FKF Folkevalgte Tjenesteytelse og administrativ struktur pr EN AV DE MEST OMFATTENDE REGISTRERINGENE AV KULTURHISTORIE I 2008 FANT STED PÅ UTSOLA. PÅ BILDET ER EN BERGARTSØKS FRA SEN STEINALDER SOM BETYR AT DEN ER RUNDT ÅR GAMMEL. 9

10 REGIONAL UTVIKLING MILJØVERNDEPARTEMENTET HAR GODKJENT FYLKES- DELPLAN FOR VINDKRAFT I ROGALAND - YTRE DEL. FYLKESDELPLANEN ER DEN FØRSTE I SITT SLAG I NORGE. HOVEDMÅL Ta vare på og sikre utvikling av levedyktige lokalsamfunn i alle deler av Rogaland Innbyggerne skal få dekket sine behov for kvalitetstjenester innen samferdsel, kultur og næringsutvikling Vi skal arbeide for en framtidsrettet forvaltning av natur og miljøressurser Styrke samarbeidet med kommunene, næringslivet og partene i næringslivet. HOVEDOPPGAVER Regional planlegging Næringsutvikling Samferdsel Kultur. i Rogaland. OLKEHELSEARBEID I oktober 2008 ble det inngått skriftlig avtale med ytterligere tre kommuner om en folkehelsesatsing i fylket: Karmøy, Lund og Gjesdal kommuner. Med dette er 11 kommuner med i partnerskap for folkehelse I november 2008 ble det fattet politiske vedtak om folkehelsesamarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen og Rogaland idrettskrets/norges Idrettsforbund. Folkehelserådet ble i fylkesutvalgssak 97/08 vedtatt lagt ned og fylkestinget vedtok i desember å henstille generalforsamlingen om å oppløse og avvikle IDEAL AS. REGIONAL PLANLEGGING Fylkesplan for Rogaland er det overordnede politiske styringsdokument for fylkeskommunens plan- og utviklingsarbeid. Planen inneholder også Strategisk næringsplan for Rogaland. Fylkesplanen blir fulgt opp gjennom mer detaljerte og konkretiserte fylkesdelplaner og prosjekter. Arbeidet er rettet mot de prioriterte satsingsområdene som er sammenfattet i de fire K-ene: Konkurranseevne Kommunikasjon Kompetanse Kvalitet. Universell utforming er et gjennomgående tema i alle planoppgaver. Prinsippet er at alle mennesker er likestilte og på lik måte skal kunne ta del i samfunnslivet. Regionalt utviklingsprogram (RUP) er fylkesplanens handlingsprogram. RUP revideres årlig. I budsjettet for 2008 ble rammen for de fylkeskommunale RUP-midler redusert med fem millioner kroner. kjerneområdene for landbruk og grøntstruktur, lokaliseringsstyring av næringsliv (særlig handel) og rekkefølge/utvikling av transportsystemet. Det skal fremmes revidert planforslag for høring i løpet av En viktig milepæl for oppfølgingen av planen er at dobbeltsporet på jernbanen Stavanger-Sandnes nærmer seg fullføring (i løpet av 2009). Dette er et viktig steg i retning av et høyverdig banebasert kollektivsystem på Nord-Jæren. I 2008 startet arbeidet med en konseptvalgutredning (KVU) som skal gi et tilstrekkelig grunnlag for regionale og sentrale myndigheter til å ta et endelig valg på hvilket kollektivtransportkonsept som skal velges. Det har i løpet av høsten 2008 vært arbeidet med revisjon av Transportplan for Jæren , og en Jærenpakke 2 som skal erstatte nåværende ordning som går ut i Det er lagt opp til å fremme revidert handlingsprogram i løpet av 2009, basert på KVU og revidert fylkesdelplan. Fylkesdelplanen for areal- og transport i Ryfylke er fulgt opp gjennom detaljplanlegging av flere prosjekter. Anleggsarbeidet i Finnfastprosjektet er godt i gang, og blir fullført høsten Reguleringsplanene for Ryfastprosjektet er fullført og en vedtatt revidert finansieringsplan skal behandles av sentrale myndigheter. Fylkesdelplan for areal og transport for Haugalandet ble vedtatt av fylkestinget i juni 2003, men er ennå ikke godkjent av Miljøverndepartementet. Fylkesdelplanen er fulgt opp av et handlingsprogram som også omfatter bompengefinansiering. «Haugalandspakken» ble satt i drift i 2008, og det ble arbeidet videre med detaljering og prioritering av prosjektene i pakken. ROGALAND FYLKESKOMMUNE HAR SIGNERT AVTALE MED TELENOR TELECOM SOLUTIONS AS OM UTBYGGING AV BREDBÅND I FYLKET. MÅLET ER TILBUD OM BREDBÅND TIL ALLE HUSSTANDER I ROGALAND. I tillegg til fylkeskommunes egne midler (RUP, FINK, Folkehelse, Strategisk kulturplan og stedsutviklingsmidler) mottok Rogaland fylkeskommune 8,6 millioner kroner i statlige midler til regional utvikling for I alt ble det tildelt 33,7 millioner kroner via RUP-programmet i 2008, mot 36,4 millioner kroner i Det ble gitt støtte til i alt 145 prosjekter. Fylkesutvalget vedtok våren 2007 å sette i gang arbeid med revisjon av Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Det er vedtatt planprogram for arbeidet. Revisjonsarbeidet har hovedfokus på videreutvikling av mål og retningslinjer for bo- og miljøkvalitet, forvaltning av Revidert fylkesdelplan for samferdsel i Rogaland ble vedtatt av fylkestinget i 2008 og sendt Miljøverndepartementet for godkjenning. Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern (FINK) blir fulgt opp gjennom prosjekter innenfor satsingsområdene: Geografiske partnerskapsområder Styrking av samarbeidet for å utvikle turveier, ny bruk av kulturminner, restaurering og aktivering av kulturminner, skilting og informasjon Oppfølging av Fylkesdelplanen for universell utforming. 10

11 TERJE FATLAND FYLKESDIREKTØR FOR REGIONAL- UTVIKLING Fylkesdelplan for byggeråstoffer (sand, grus og pukk) på Jæren ble godkjent av Miljøverndepartementet. Det arbeides videre med et kartleggingsprogram for mineralressursene i fylket og supplerende undersøkelser i Ryfylke. Dette er et nødvendig grunnlag for et tilsvarende planarbeidet i Ryfylke, med oppstart i begynnelsen av Mineralkartleggingen har gitt kunnskaper som har ført til etablering av nye bedrifter. Fylkesdelplan for vindkraft ble vedtatt av fylkestinget i september Planen anviser ni potensielle utbyggingsområder for vindkraft, med et samlet energipotensial på rundt 3 TWh. Planen ble godkjent av Miljøverndepartementet i januar I april 2007 vedtok fylkestinget at det skulle utarbeides en helhetlig energi- og klimaplan for Rogaland. Det ble lagt opp til at arbeidet skulle gjennomføres i nært samarbeid med kommunene, næringslivet, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og ideelle organisasjoner. Et høringsutkast forventes klart i løpet av første halvår Etter initiativ fra Miljøverndepartementet, har fylkeskommunene i Agder, Telemark og Rogaland startet revisjonsarbeidet av Fylkesdelplan for Setesdal-Ryfylkeheiane. Forvaltning av villreinstammen (Norges internasjonale forpliktelser) gir overordnede føringer. Styringsgruppe er etablert og planprogram påbegynt. I 2008 startet også arbeidet med Fylkesdelplan for landbruket i Rogaland. Planen ser på langsiktige utfordringer og utviklingsmuligheter for landbruket i fylket. PROSJEKTARBEID Det har i 2008 blitt arbeidet med nye internasjonale samarbeidsprosjekter innenfor Interreg. IVB-programmet. To nye prosjekter knyttet til regionalutvikling er godkjent. Rogaland fylkeskommune er partner i Coast Aliveprosjektet, som er en oppfølging av North Sea Cycle Route og Nortrail-prosjektene. Hovedfokus er fysisk aktivitet/folkehelse og bærekraftig reiselivsutvikling. Arbeidet med kvalitetsforbedring av Nordsjøsykkelruta fortsetter, både fysisk forbedring av traséen og servicetilbudet langs ruta. Det internasjonale Nordsjøsykkelnettverket videreføres under fylkeskommunens ledelse. Rogaland fylkeskommune er også partner i prosjektet Vital Rural Areas, sammen med Finnøy kommune. Hovedformålet er samarbeid om virkemidlene for småsamfunnssatsing. En lignende satsing er prosjektet Småsamfunnsutvikling på Utsira og Røvær. Kommunalog regionaldepartementet ga i 2007 tilsagn om tilskudd på inntil én million kroner i støtte i tre år til prosjektet. Fylkeskommunen følger opp med tilsvarende bevilgning. Fylkeskommunen deltar videre i Answer, som skal utvikle et «barometer» som kartlegger Stavangers utslipp av klimagasser, der også videregående skoler deltar. Aksjon Jærvassdrag (AJV) har nok en gang hatt et aktivt år for videre forbedring av vannkvalitet og miljøkvaliteter langs vassdragene på Jæren. Fylkeskommunen har støttet prosjekter med 1,55 millioner kroner. I 2008 har også Statens forurensingstilsyn (SFT) gitt støtte til drift av AJV sin avløpsgruppe, utvidet overvåkning av Jærvassdragene, utarbeidelse av faktaark, informasjonstiltak og kartlegging av fosfor i landbruksjord. En viktig prioritering har vært å bekjempe vasspest som har etablert seg i Figgjovassdraget og Fuglestadåna. Det er utarbeidet et utkast til forvaltningsplan med tiltaksprogram for Figgjovassdraget, som sendes på høring tidlig i Planen skal vedtas som fylkesdelplan i løpet av ANNET PLAN- OG VEILEDNINGSARBEID Fylkeskommunen arbeider kontinuerlig med utvikling av elektroniske kart (GIS) og regionale databaser for ulike egenskapsdata for arealer og objekter. GIS-analyser er et viktig redskap for all pågående arealanalyse og planlegging. Det foregår et samarbeid med statsetater for å utvikle kvalitet og tilgjengelighet til en lang rekke tematiske databaser. FRILUFTSARBEID Det er i 2008 bevilget til sammen kroner i driftstilskudd til de fire interkommunale friluftsrådene (Friluftsrådet Vest, Ryfylke Friluftsråd, Jæren Friluftsråd og Dalane Friluftsråd), samt Rogaland Arboret, Stavanger Turistforening og Haugesund Turistforening. I tillegg er det bevilget kroner til vedlikehold av veier til friluftsområder. Det er gitt kroner i tilskudd til motivering og opparbeiding av turveier og stier, informasjonstavler og parkeringsanlegg i offentlige friluftslivsområder i hele fylket. Tiltak som inkluderer universell utforming har vært prioritert. Det var gledelig å registrere aktivitet i hele fylket i anledning at Stavanger i 2008 var Europeisk kulturhovedstad. Arrangementene Himlaleite i Svandalen i Sauda og danseoppvisningen Bandaloop i Gloppedalsura var spektakulære og særegne og ble bredt formidlet og omtalt. Det er alltid stort engasjement når det gjelder samferdsel og kommunikasjon uansett hvor en er i fylket - selv når utgangspunkt og utfordringer er ulike. Problemer med trafikkavvikling i en storby krever andre løsninger enn der infrastrukturen er avgjørende for å opprettholde folketall og bosetting. Det ble gjort noen grep i Et bybanekontor ble etablert og utredning av en framtidig bybane satt i gang. T-forbindelsen ble vedtatt i Stortinget og Fylkestinget sa ja til Ryfast. Altså: Samferdselsfokus i både by og distrikt var året da Rogaland som første fylke i landet fikk godkjent Fylkesdelsplan for vindkraft. Igjen var Rogaland fylkeskommune banebrytende i plansammenheng var også året da Rogaland fylkeskommune bidro sterkt til å reetablere Gastronomisk Institutt AS og dermed sikre at institusjonen fortsatt har forankring i Rogaland. Matfylket Rogaland ble i 2008 definert og materialisert ved Måltidets Hus som er reist på Ullandhaug. RUP Folkehelse 1,2 0,5 Næringsutvikling 6,8 6,8 Statlig RUP - 8,6 FINK 5,0 5,0 Strategisk kulturplan 1,0 1,0 Regionale idrettsanlegg 2,5 - RUP felles midler 5,0 10,0 Stedsutviklingsmidler - 0,8 TOTALT 21,5 32,7 Tall i millioner REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM - RUP - ER FYLKES- PLANENS HANDLINGSPROGRAM. I BUDSJETTET FOR 2008 BLE RAMMENE TIL RUP ØKT MED 10 MILLIONER KRONER, I TILLEGG TIL AT OGSÅ ANDRE POSTER BLE PÅPLUSSET. 11

12 2008 VAR DET EUROPEISKE KULTURHOVEDSTADSÅRET STAVANGER2008. ROGALAND FYLKESKOMMUNE BIDRO MED 25 MILLIONER KRONER AV ET BUDSJETT PÅ TOTALT 300 MILLIONER KRONER. PÅ BILDET: KULTURSJEF EGIL H. GRUDE. DEN 36. GENERALFORSAMLINGEN I CPMR, ORGANISASJONEN FOR EUROPAS KYSTREGIONER BLE HOLDT I FRANSKE BAYONNE OKTOBER. FRA VENSTRE: GEIR SØR-REIME OG TOM TVEDT FRA ROGALAND FYLKESKOMMUNE SAMMEN MED KENT GUDMUNDSEN OG MARIA JOHANSEN FRA TROMS FYLKESKOMMUNE. NETTO DRIFTSUTGIFTER FOR TILRETTELEGGING OG STØTTEFUNKSJONER FOR NÆRINGSLIVET PR. INNBYGGER Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal I 2008 har Rogaland fylkeskommune hatt sekretariatet for Vestkystparken i samarbeid med Hordaland fylkeskommune. Samlet driftsstøtte fra staten og de to fylkeskommunene har i 2008 vært på kroner. Både Rogalands og Hordalands andel i 2008 var kroner. Statens naturoppsyn bidro med i alt kroner i driftsstøtte. Rogaland fylkeskommune har gitt kroner i ekstra driftsstøtte til Jæren Friluftsråd, som er medlem av Vestkystparken, men ikke omfattes av tilskuddsordningen. I tillegg ble det gitt én million kroner i statlige tiltaksmidler til Vestkystparken for NÆRINGSUTVIKLING Det er vedtatt følgende satsingsområder for næringsutvikling i Rogaland: Nyskaping i næringslivet Energifylket Rogaland Maritime næringer Matfylket Rogaland Reiseliv - opplevelsesfylket Kulturbasert næringsutvikling. I 2008 har det vært fokus på følgende prosjekter: ARENA: INNOVATIV FJORDTURISME Arenaprosjektet Innovativ Fjordturisme er et samarbeidsprosjekt mellom reiselivsnæringen og reiselivsorganisasjonene i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. I tillegg til fylkeskommunene, deltar de fire fylkesmennene og Innovasjon Norge (regionkontorene). ARENA-prosjektet ble godkjent i slutten av har derfor vært første driftsår. I 2008 er det arbeidet særlig med kunnskap (markedsdata og studieturer) og kobling mot internasjonale salgs- og markedsføringsledd. Hovedarbeidsområder har vært rundreiser (kollektiv- og bilbasert), tematurisme og stedsog identitetsutvikling. I Rogaland utvikles blant annet Lysefjordområdet som et kollektivbasert rundreisetilbud. For stedsutvikling er Skudeneshavn valgt. EUROPAMESTERSKAPET I KOKKEKUNST 1. og 2. juli 2008 ble historiens første Bocuse d Or Europa arrangert. Norge og Stavanger var vertskap for denne prestisjetunge kokkekonkurransen. Stavanger Forum var arena og skueplass for 20 land i Europa. Det ble god mediedekning, god politisk oppslutning nasjonalt og regionalt. Matfylket Rogaland fikk markert seg på det kulinariske kartet. MARIN SEKTOR: BLÅ MAT Ved hjelp av RUP-midler og aktivt styrearbeid har deltakelse i kråkebolleprosjekt ved Rygjabø videregående skole resultert i at det er startet kommersielt selskap som skal drive klekking og landbasert produksjon av kråkeboller. Kommersiell landbasert produksjon av porsjonshummer er i ferd med å bli en realitet på Kvitsøy. Rogaland fylkeskommune har deltatt med tilskudd til utvikling av fôr på tidlig stadium, lån til sikring av patenter, samt gitt utviklingstilskudd sammen med partnere i Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsarter. Langsiktig deltakelse i prosjekter med oppvelling av næringssalt i Lysefjorden har gitt Havforskningsinstituttet i Bergen anledning til å drive forskning på fjordkultivering, med resultater som vekker internasjonal oppmerksomhet. VRI ROGALAND Gjennom VRI (Virkemidler for regional FoU og innovasjon) videreføres virkemidlene i de tidligere forskningsrådsprogrammene Verdiskapning 2010, Forskningsbasert kompetansemegling og Næringsrettet høgskolesatsing. Med VRI kan det utvikles et program som spisses inn mot regionen og som tar i bruk nye virkemidler. Rogaland fylkeskommune er prosjekteier av VRI Rogaland, og i samarbeid med det regionale partnerskapet har fylkeskommunen først å fremst valgt å satse på: Energi (energifylket Rogaland) Maritime næringer Mat (matfylket Rogaland). VRI er et spleiselag mellom Rogaland fylkeskommune, Innovasjon Norge Rogaland, Fylkesmannens landbruksavdeling, Norges forskningsråd og næringslivet i regionen. I 2008 var budsjettet på 18,5 millioner kroner, som blant annet er blitt brukt på kompetansemegling, dialogkonferanser, forprosjektmidler og til å iverksette personmobilitetsprosjekt på Universitetet i Stavanger (UiS) og Høgskolen Stord/Haugesund (HSH). VRI har engasjert åtte kompetansemeglere som til sammen har besøkt 114 bedrifter. Dette har resultert i til sammen 33 FoU-prosjektsøknader og FoU-forprosjektsøknader til Forskningsrådet og Innovasjon Norge. 12

13 ENERGI Arbeidet med et HyNor (hydrogenveien Stavanger - Oslo) og med næringsaktiviteter knyttet til knutepunkt Stavanger fortsatte i En videreføring av HyNor er HyRis; hydrogen i Risavika. Rogaland fylkeskommune har deltatt med økonomisk støtte til ulike prosjekter som har bidratt til at Risavika Gas Centre og Energiparken AS ble etablert i I nordfylket arbeides det med etablering av et eget senter for marin strømproduksjon. Marine Energy Test Center (MET-senteret) har fått økonomisk støtte fra Rogaland fylkeskommune. INTERNASJONALE AKTIVITETER Fylkeskommunen har vært aktiv innen Conference of Peripheral Maritime Regions (CPMR) og i North Sea Commission - Nordsjøkommisjonen. Rogaland fylkeskommune har hatt koordineringsansvaret for Nordsjøkommisjonens tematiske gruppe Innovation and Education. Gruppen har blant annet ledet arbeidet med å utvikle internasjonale skoleprosjekter innenfor EUs Comeniusprogram. Flere skoler i Rogaland deltar i prosjektene. KULTUR 2008 var det europeiske kulturhovedstadsåret Stavanger2008. Det gjenstår ennå å gjøre opp status for de mange og storstilte arrangementene. I anledning Stavanger2008 var fylkeskommunen nyskapende innen kulturminnevernet. Lyd- og lysinstallasjonen «Markører i landskap» brukte år gamle helleristninger på Austre Åmøy som både inspirasjonskilde og lerret. Målet var at publikum skulle føle et bånd tilbake til den fjerne fortid. Etter tilbakemeldingene å dømme, virket det. Organisasjonen Stavanger2008 var eid av Stavanger kommune, Sandnes kommune og Rogaland fylkeskommune. Til gjennomføringen av året bidro Stavanger kommune med et driftstilskudd på 50 millioner kroner og Sandnes kommune og Rogaland fylkeskommune med 25 millioner kroner hver. Totalt var budsjettet på 300 millioner kroner. DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN (DKS) Rogaland fylkeskommune formidlet skoleåret 2007/ besøk til fylkets omtrent grunnskoleelever. Det er litt mer enn tre opplevelser per elev, inkludert to rikskonserter. Høsten 2008 arrangerte DKS Rogaland i samarbeid med Rikskonsertene og Musikk i skolen den første kursrekken med «Elever som arrangører» for elever i ungdomsskolene i nordfylket. Dette vil fortsette i sørfylket i DKS Rogaland har i 2008 hatt flere samarbeidsprosjekt med Stavanger2008, blant andre «Spor i sand», som involverte fire kommuner og 2660 elever, Norwegian Wood i samarbeid med Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Bokgaven og «Sau på alle kanter» i samarbeid med kommunene Bjerkreim og Eigersund og VM i saueklipping. Fylkestinget vedtok i 2008 ny utviklingsplan for DKS i Rogaland for perioden MANGFOLD OG MANGFOLDSÅR 2008 var Mangfoldsåret med hovedvekt på kultur i et flerkulturelt samfunn. En gjennomgang av Fylkesplan for Rogaland vedtatt i 2005, viste at mangfoldsperspektivet er godt dekket. Mangfoldsåret førte like fullt til ekstra oppmerksomhet på strategier og handlingspunkter om det flerkulturelle. I Rogaland var dette en vesentlig årsak til at Handlingsplan for etnisk likestilling ble evaluert, noe som igjen har resultert i oppstart av en ny planprosess mot Handlingsplan for et inkluderende samfunn. Krav om mangfoldsperspektiv blir vesentlig styrket i tildelingsbrev og spesielt mot de større kulturinstitusjonene i fylket. Et viktig poeng med Mangfoldsåret var at det ga føringer på sikt, noe fylkeskommunen er opptatt av å følge opp. DEN NORDISKE BARNE- OG UNGDOMSLITTERATURKONFERANSEN februar 2008 var Rogaland fylkesbibliotek vertskap for Nordens største barne- og ungdomslitteraturkonferanse. Målet var å vise mangfoldet i barne- og ungdomslitteraturen, samt skape en arena for samtale og inspirasjon og et møtested for tverrfaglig litteraturformidling. I alt 406 personer fra inn- og utland deltok, og tilbakemeldingene var positive. KULTURVERN Planseksjonen i fylkeskommunen hadde i 2008 et høyt antall plansaker til behandling, og kulturvernkontoret følgelig høyt aktivitetsnivå. De fleste konfliktene hadde utgangspunkt i fortetting i byer og tettsteder, men konfliktnivået var likevel ikke spesielt høyt i EN ARKEOLOG DOKUMENTERER FORHISTORISKE STOLPE- HULL OG ANDRE AKTIVITETSSPOR PÅ UTSOLA. JOHAN AAKRE (TIL HØYRE) MOTTAR REISELIVSPRISEN FOR 2008 PÅ VEGNE AV JULEBYEN EGERSUND AV JON LUND, MEDLEM AV REGIONAL- OG KULTURUTVALGET. NETTO DRIFTSUTGIFTER I ALT TIL KULTUR- SEKTOREN PR. INNBYGGER I KRONER Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal 13

14 DRIFTSUTGIFTER SAMFERDSEL TOTALT PR. INNBYGGER Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal DRIFTSUTGIFTER FYLKESVEIER PR. INNBYGGER Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal DRIFTSUTGIFTER KOLLEKTIVTRANSPORT PR. INNBYGGER Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Tilstandsrapporter over fredede anlegg er gjennomført og danner grunnlag for statlig støtte til videre ivaretakelse. Styrket saksbehandlingskapasitet i 2008 har gjort kontoret i bedre stand til å gå videre med påbegynte fredninger og bedre vårt arbeid generelt. Tilskuddsordningene til verneverdig bebyggelse ble økt, noe som har kommet mange flere eiere til nytte i deres vedlikeholdsarbeid. SAMFERDSEL Et godt transportsystem skal legge grunnlaget for utvikling av hele fylket og opprettholde robuste bo- og arbeidsmarkedsregioner. Fylkesplan for Rogaland legger følgende hovedstrategier til grunn for utvikling av et helhetlig og samordnet transportsystem: Intensivere og videreutvikle transportsektorens sikkerhets- og trygghetsnivå Styrke miljøvennlig transport i storbyområdene gjennom utvikling av et høyverdig kollektivsystem Videreutvikle gang- og sykkelveinettet i fylket Utvikle høyverdige stamveier gjennom fylket og hovedforbindelsene til disse Unngå konflikter mellom natur- og kulturmiljøer og friluftsområder og transportanlegg, samt redusere utslipp til luft og støyplager fra transportsektoren Sikre en tilfredsstillende tilgjengelighet i transportsystemet for alle Forbedre rammebetingelsene for overføring av godstrafikk fra vei til sjø Videreutvikle flyplassene i fylket Utvikle transportsystemet slik at det bidrar til å skape vekst i reiselivsnæringen. KOLLEKTIVTRAFIKK I 2008 ble det brukt rundt 450 millioner kroner på kollektivtransport. Tilskuddet til kollektivtrafikk forvaltes gjennom en avtale med Rogaland Kollektivtrafikk FKF som har et helhetlig ansvar for å utvikle kollektivtilbudet i tråd med vedtak fattet av fylkestinget. TILRETTELAGT TRANSPORT (TT-ORDNINGEN) Rogalands bevilgninger til TT-ordningen var i gjennomsnitt 53 kroner per innbygger i Antallet aktive brukere er i løpet av året redusert fra brukere til i overkant av Godkjenning av TT-brukere skjer i henhold til de forutsetninger fylkestinget har fastsatt. Antall brukere i Rogaland er lavere enn gjennomsnittet for fylkene (17 per 1 000). Landsgjennomsnitt i 2003 var 23 per Bildet som tegner seg for Rogaland, med relativt få brukere og større ytelser for prioriterte brukere, er i samsvar med de holdninger som uttrykkes i brukerorganisasjonene og fra fagmyndigheter. UNIVERSELL UTFORMING Nye holdeplasser og nytt buss- og båtmateriell skal være så godt tilrettelagt for brukerne at alle kan nytte kollektivtransporttilbudene. Særlige tiltak iverksettes for å forbedre forholdene på eksisterende terminaler og holdeplasser. I 2008 ble det satt av én million kroner til særlige tilretteleggingstiltak. I samarbeid med andre etater ble det gjennomført opprusting av flere holdeplasser og foretatt en kartlegging av behov for utbedringstiltak på kaier som har anløp av offentlige båtruter. Det ble også holdt kompetansehevingskurs for sjåfører for å gi dem god kunnskap om hvordan det kan oppleves å reise med buss som blind eller bevegelseshemmet. PERSON- OG GODSTRANSPORT UTENFOR RUTE I Rogaland finnes godstransportløyver, 859 turvognløyver, 706 drosjeløyver, 193 reservedrosjeløyver og 24 selskapsvognløyver. Rogaland utgjør ett løyvedistrikt og har 16 drosjesentraler. Gods-, turvogn-, og selskapsvognløyve gir innehaveren rett til å drive person- og godstransport innenfor gitte rammer. Drosjeløyve/reservedrosje gir innehaveren rett og plikt til å drive persontransport. VESTLANDSSAMARBEID Rogaland fylkeskommune samarbeider med Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal om utvikling av transportsystemet på Vestlandet. Arbeidet i 2008 har vært konsentrert om oppfølging av Transportplan for Vestlandet og utbyggingsplan for E39 Kyststamveien mot sentrale myndigheter, samt Ekspressbuss Vestlandet. 14

15 I FRAMTIDEN MÅ EN BETYDELIG STØRRE ANDEL AV TRANSPORTBEHOVET I BYOMRÅDER I FYLKET LØSES MED KOLLEKTIVTRAFIKK. FYLKESVEIER Fylkesveiene representerer rundt 1/3 av det offentlige veinettet i Rogaland og utgjør rundt kilometer. Totalt ble det i 2008 bevilget 228,6 millioner kroner til fylkesveiene fordelt med 107,8 millioner kroner til investeringer og 120,8 millioner kroner til drift og vedlikehold. Arbeider ved Fv 832 Skrevegen samt fylkesveier i Randaberg sentrum ble ferdigstilt i Arbeidene ved Fv 618 Nord-Talgje-Tjul samt ved Fv 1 Mydland-Skåland fortsatte i I tillegg er det gjennomført utbedringsarbeider ved en rekke eksisterende veier. FYLKESVEIER RESULTAT AV INVESTERINGER REGNSKAP BUDSJETT Tall i hele Driftsutgifter Driftsinntekter Netto Investeringer Aktivitet/produksjon Resultat Plantall HOVEDUTFORDRINGER Forberede organisasjonen til forvaltningsreformen trer i kraft 1. januar 2010 Styrke rollen som regional næringsutvikler Arbeide for bedre samarbeid med kommunene Legge til rette for lønnsomt næringsliv i fylket Styrke innsatsen på utbygging av infrastruktur og kollektivtransport Gjennomføre vedtatte planer. FYLKESVEIER - RESULTAT AV INVESTERINGER Antall km ny fylkesvei 0,8 3,1 3,1 3,7 1,8 Antall km ny gang/sykkelvei 5,8 2,0 0,3 0,2 - Antall strekninger rassikret 0,0 1,0 0,0 0,0 - Antall km fylkesvei forsterket til 10 tonn aksellast 6,5 0,0 0,0 1,7 - Del av fylkesveinettet tillatt for 10 tonn aksellast Viktige transportruter 95 % 95 % 95 % 95 % 95 % Øvrige fylkesveier 49 % 49 % 49 % 49 % 49 % Antall km fylkesvei med grusdekke 49,6 48,5 47,4 49,6 54,0 SKURVEKRYSSET PÅ E39 I GJESDAL BLE ÅPNET I SLUTTEN AV HØSTEN

16 MAGNE NESVIK FYLKESDIREKTØR FOR OPPLÆRING I 2008 fikk grunnskolen ny formålsparagraf. Den omfattes ikke med samme interesse som elevenes resultater på internasjonale undersøkelser. Verken i mediene eller på lærerrommene ble vedtaket i Stortinget behørig markert. Det burde det gjerne blitt? Skolen har et dobbelt formål: Våre barn og unge skal få kjennskap til vårt lands historie, våre tanker og tradisjoner, vårt levesett og vårt demokrati. Ved siden av hjemmene er skolen den viktigste verdiformidleren samfunnet har. Med et litt gammeldags ord kan vi gjerne si at skolen skal være til gavn for den enkelte og for samfunnet. Men gjennom skolen skal barn og unge også bli gjort i stand til å bidra til samfunnets vekst og utvikling. Når skolen i dag blir kritisert for ikke å levere kunnskaper og ferdigheter i tråd med samfunnets behov og forventninger, er det nettopp nytteverdien ved skolen som trekkes i tvil. Skolen skal være en kritisk røst i samfunnsdebatten. Den røsten er det ikke plass til hvis alt fokus er på snevre faglige mål og formålsparagrafen ikke blir et overlys for alt som foregår i skolen. Begrepene «nytte» og «gavn» balanserer og supplerer hverandre. Derfor kan heller ikke aktivitetene i skolen deles i to, noe som handler om læreplaner i fag og har nytteverdi og noe som handler om «livet» og som først og fremst skal være til gavn. Det må være rom for ulike aktiviteter på skolens årsplaner og elevenes timeplaner. Noen av aktivitetene er åpenbart mest til gavn, andre mest til nytte, men de aller fleste er både til nytte og gavn, slik formålsparagrafen uttrykker det: «Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.» VIDEREGÅENDE OPPLÆRING YTT OM SKOLEBYGG Skolebruksplanen ble revidert av fylkestinget i juni Planen forutsetter at fylkeskommunen gjennomfører en rekke byggeprosjekter, både av større og mindre omfang. For tiden bygges det en ny videregående skole i Sandnes; Vågen videregående skole forventes å være ferdig til skolestart høsten Det pågår også bygging og totalrenovering av Hetland videregående skole. Dette prosjektet ventes ferdig våren Opplæringsutvalget har fått fullmakt til å fordele investeringsmidler til kvalitetsforbedrende tiltak i forbindelse med oppfølging av skolebruksplanen og nødvendige bygningsmessige tiltak ved de videregående skolene. Videre fordeler de også investeringsmidlene til utbedring av arbeidsplasser for lærere, tilrettelegging av arealer ved skolene for elever med nedsatt funksjonsevne, og til tiltak for å bedre innemiljøet for elever og tilsatte. For 2008 ble det fordelt en samlet bevilgning til disse formålene på nærmere 50 millioner kroner. Pengene ble brukt til forbedringstiltak ved mange av fylkeskommunens videregående skoler. IKT OG DIGITAL KOMPETANSE Rogaland fylkeskommune har i løpet av året gjennomført flere arrangement og tiltak i forbindelse med digital kompetanse for både skoleledere, lærere og elever. Fylkeskommunen har blant annet: Gjennomført IKT-basert eksamen Utarbeidet strategi for implementering og opplæring av Nasjonal digital læringsarena (NDLA) Satt sterkere fokus på pedagogisk bruk av It's learning. Høsten 2008 startet «Lederopplæring IKT» for rundt 110 skoleledere. Denne opplæringen fortsetter til og med juni BETT 2008 BETT 2008 er en årlig konferanse innen IKT og utdanning. 72 personer fra skoleledelse, lærere og fra sentraladministrasjonen i fylkeskommunen deltok. Alle fikk nye og spennende inntrykk fra eget interessefelt på messen, fra de siste teknologiske nyvinninger og programvare til spesialundervisning og foredrag om nye læreplaner i Storbritannia. Den brede kompetansen til deltakerne fikk fritt spillerom på kveldskonferansene som ble arrangert på hotellet hver ettermiddag. Mange av deltakerne bidro selv med foredrag. 20 personer fra studiegruppen fikk også med seg skolebesøk til John Kelly Girls Technology College. IKT-BASERT EKSAMEN Våren 2008 ble det gjennomført IKT-basert eksamen på 13 av de videregående skolene i fylket. Dette var stort sett vellykket. En evaluering vil kvalitetssikre IKT-basert eksamen våren NASJONAL DIGITAL LÆRINGSARENA (NDLA) Læringsressurser i norsk, naturfag og helse- og sosialfag for Vg1 ble lansert høsten Rogaland fylkeskommune har engasjert seks ressurspersoner som tilbyr opplæring av lærere. NDLA har i løpet av året opprettet flere nye fagredaksjoner. Utviklingsarbeid i engelsk, kroppsøving, matematikk, samfunnsfag, elektrofag og restaurant- og matfag er godt i gang. Det vil være tilgjengelig digitale læringsressurser i disse fagene fra høsten Tre personer fra de videregående skolene i Rogaland er representert: to som redaktører i miniredaksjonen for henholdsvis elektrofag og restaurant- og matfag, og én som redaksjonsmedlem i fagredaksjonen for engelsk. DIGITALE LÆRINGSRESSURSER I KOMMUNIKASJON OG KULTUR Kommunikasjon og kultur er et nytt programfag med få elever på landsbasis og ingen passende lærebøker. Rogaland fylkeskommune søkte sammen med Nord- Trøndelag fylkeskommune om midler, og høsten 2008 ble det bevilget 2,5 millioner kroner til å utvikle digitale læringsressurser i faget. Fylkeskommunene samarbeider med e-læringsenheten i NRK, som har bred erfaring med å utvikle digitale nettressurser til bruk i skolen på alle nivåer. Den digitale nettressursen i Kommunikasjon og kultur vil bygges opp som en del av NDLAs læringsressurser. NETTVETT/NETTETIKK Rogaland fylkeskommune arrangerte et kickoffseminar og workshop høsten 2008 i samarbeid med Elevorganisasjonen, Utdanningsforbundet, skoleledelsen, politiet og konfliktrådet. Utgangspunktet for deler av seminaret var internettsiden dubestemmer.no, en side som henvender seg til ungdom og som handler om personvern. 16

17 FAGOPPLÆRING PRAKSISBREV I 2008 har det innenfor fagopplæringen i Rogaland vært særlig fokus på alternative opplæringsarenaer for ungdom som står i fare for å falle ut av videregående opplæring. Kunnskapsdepartementet har invitert Rogaland fylkeskommune, Vestfold og Oslo til å delta i et forsøksprosjekt med praksisbrev. Bakgrunnen for invitasjonen er statistisk materiale, forskning og offentlige utredninger knyttet til ungdoms gjennomføring av fagog yrkesopplæring på videregående nivå. Praksisbrev er en underveiskompetanse på veien mot fag- eller svennebrev. Praksisbrev kan oppnås etter to års yrkesfaglig opplæring i skole og bedrift. Opplæringsmetoden fordrer et nært samarbeid mellom skole og lærebedrift, og det forutsettes også at det meste av opplæringen skjer på en arbeidsplass. Dette gjelder så vel opplæring i yrkesfaget som i fellesfagene matematikk, norsk og samfunnsfag. Opplæringen er basert på de nasjonale læreplanene for yrkeskompetanse innen restaurant- og matfag og byggfag. I Rogaland er det først og fremst Karmsund og Haugaland videregående skoler som har vært engasjert. Høsten 2008 ble metoden også tatt i bruk ved Godalen videregående skole. Totalt er det 55 elever som følger opplæringsmetoden med sikte på praksisbrev etter to år. Ungdom som har tatt praksisbrev kan gå videre med resten av den faglige kompetansen innenfor det faget de har praksisbrev i. Slik kan de få utstedt fag- eller svennebrev etter ytterligere to års gjennomført og bestått opplæring. Så langt i prosjektet er det avdekket viktige forutsetninger for å lykkes: Læreplanene må være nasjonale Kompetansen som opplæringen fører til, må ha en funksjon i arbeidslivet Kompetansen med praksisbrev må være nasjonalt akseptert Analysen av hvilke elever som skal få benytte metoden må være grundig Metoden må tilbys elever som normalt kan oppnå full yrkeskompetanse Skole og bedrift må ha et tett faglig og praktisk samarbeid Bedrifter som deltar i opplæringen må være godkjente lærebedrifter Ungdommene som deltar i prosjektet må få lønn når de er i bedriften Praksisbrev må være en metode og ikke en opplæringsordning Yrkesretting av fellesfagene norsk, matematikk og samfunnsfag er viktig. Prosjektet vil sluttføres våren 2010 med en konklusjon som skal fastsette nasjonale rammer for opplæringsmetoden og kompetansen med praksisbrev. SAMARBEIDSPROSJEKT MED NAV OG HELSE VEST Våren 2008 inngikk Rogaland fylkeskommune et samarbeid med NAV og Helse Vest om opplæring av minoritetsspråklige fram til fagbrev i helsearbeiderfaget. Målgruppen for prosjektet var minoritetsspråklige som ikke var i arbeid eller hadde lave stillingsprosenter, og som manglet kunnskaper i norsk. Høsten 2008 startet første del av opplæringsløpet med kurs i norsk, inkludert fagterminologi knyttet til helsearbeiderfaget. Deltakerne ble utplassert i bedrift for å få språktrening. Målet med opplæringen er at deltakerne skal nå nivå 3 for norskprøve både skriftlig og muntlig. Norskopplæringen avsluttes våren Aktuelle kandidater vil deretter bli vurdert i forhold til et videre løp mot helsearbeiderfaget. De som får tilbud om videre opplæring må ha tilstrekkelige norskkunnskaper, være motivert og egnet og ha mulighet for å gjennomføre hele opplæringsløpet. Opplæringen på Vg1 Helse- og sosialfag starter i mai 2009 og på Vg2 Helsearbeiderfag i august Opplæringen vil bli en veksling mellom teori og praksis hos Helse Vest. Etter gjennomført opplæring tegner deltakerne lærekontrakt med Helse Vest. Deltakerne vil bli realkompetansevurdert, og opplæringen og læretiden vil bli avkortet og tilpasset i forhold til resultatet av denne vurderingen. Opplæringsløpet avsluttes med fagprøve i helsearbeiderfaget. 108 DELTAKERE FRA SKOLELEDELSEN, IKT-PEDAGOGER I ALLE DE VIDEREGÅENDE SKOLENE, SKOLE- SEKSJONEN OG IKT-SEKSJONEN I ROGALAND FYLKESKOMMUNE STARTET PÅ LEDEROPPLÆRING IKT I OKTOBER HOVEDMÅL Fylkeskommunen har som målsetting å ha et opplæringstilbud av høy kvalitet tilpasset alle mellom 16 og 21 år, og i tråd med regionens behov og næringslivets etterspørsel. Vi tar mål av oss for å være landets ledende fylke innen fagopplæring samt å ha et relevant videregående opplæringstilbud for voksne, i tråd med kompetansereformens intensjoner. MARITA KALLESTEIN FRA ROGALAND TOK ANDRE- PLASSEN I BILLAKKERFAGET UNDER YRKES-NM. 17

18 KARMSUND VIDEREGÅENDE SKOLE LIGGER SØR FOR HAUGESUND SENTRUM. I TILLEGG TIL MARITIM FAGSKOLE, TILBYR SKOLEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRING INNEN ELEKTROFAG, HELSE OG SOSIAL, RESTAURANT OG MAT SAMT TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON. FAGFORUMSARBEID Fagforumsstyrene har arrangert etterutdanningskurs «Kompetanse for utvikling » etter nasjonale føringer i tre år. Styrene er klare til å fortsette etter nye føringer: «Kompetanse for kvalitet », med både videre- og etterutdanning. Rogaland fylkeskommune arbeidet i 2008 med å utvikle og forbedre rutinene for saksbehandling, sakkyndig vurdering og oppfølging av skolenes planarbeid. Målet er å ha et forsvarlig system som sikrer at individuelle opplæringsplaner planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes på skolene. HOVEDOPPGAVER Videregående opplæring ved 28 videregående skoler Opplæring ved to skolesentre for barn, unge og voksne i sosiale og medisinske institusjoner Videregående opplæring i bedrift for lærlinger og lærekandidater Videregående opplæring for voksne, herunder vurdering av realkompetanse og praksis for voksne Pedagogisk-psykologisk tjeneste. NETTO DRIFTSUTGIFTER TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING, PR. INNBYGGER ÅR Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Nytt i 2008 var fagforumsstyrenes mulighet til å arrangere fellessamlinger for lærere, inntil to per år, med faglig fokus og erfaringsdeling. De som har gjennomført fellessamlinger til nå, har hatt stor nytte av dem. Læreplaner er konkretisert på Vg3 i 2008 ved hjelp av læreplangrupper som samarbeider med fagforumsstyrene. Til sammen er nå 161 læreplaner konkretisert, fordelt på Vg1, Vg2 og Vg3. STYRKET SOSIALPEDAGOGISK TJENESTE En del elever gjennomfører ikke videregående opplæring. Tall fra Oppfølgingstjenesten viser at store yrkesfaglige skoler har flest elever som avbryter skolegangen, både i antall og prosent. Skolene har flere elever med svakt karaktergrunnlag, store tilretteleggingsbehov og motivasjonsvansker. Dette er risikofaktorer for skolesluttere. Et viktig satsingsområde i Rogaland fylkeskommune er å forebygge og redusere antallet skolesluttere. Høsten 2008 ble det satt i gang et forsøksprosjekt med styrking av den sosialpedagogiske tjenesten ved fire videregående skoler i fylket. Prosjektet strekker seg over tre år og avsluttes våren I forbindelse med prosjektet er det opprettet fire stillinger som prosjektmedarbeider fordelt på Gand, Godalen, Time og Haugaland videregående skoler. Formålet med prosjektet er å planlegge og videreutvikle strategier for å redusere og forebygge skolesluttere. Hovedfokus er på elevers psykiske helse og oppfølging av elever i risikosonen. I prosjektet skal skolen utarbeide en handlingsplan som beskriver skolens satsing, både på system- og individnivå. TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING «En skole for alle» er et viktig mål for grunnskolen og den videregående opplæringen. Opplæringen i begge skoleslag skal være inkluderende, likeverdig og tilpasset. Alle elever skal ha et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. I løpet av 2008 er det utarbeidet beskrivelser av alle skolenes tilbud innenfor tilrettelagt opplæring. De oppgir hovedmålet for opplæringen, den faglige profilen, innholdet i opplæringen og hvordan den er organisert. Arbeidet med å sikre at individuelle opplæringsplaner og halvårsrapporter oppfyller kravene til opplæringsloven vil fortsette i YRKES-NM 2008 Yrkes-NM 2008 ble arrangert i Stavanger Forum oktober Arrangementet var et samarbeid mellom Rogaland fylkeskommune og World Skills Norway. Under Yrkes-NM ble det konkurrert i 12 fag og gjennomført landskamper og nordiske mesterskap i ytterligere fire fag. Deltakerne fra Rogaland gjorde det svært bra og tok i alt 15 medaljer i NM. I svært mange av konkurransene var resultatet avgjørende for om vinneren får plass på yrkeslandslaget til Yrkes-VM i Calgary i september Det er fagenes bransjeforeninger som har ansvaret for å plukke ut og trene sine deltakere til VM. Arrangementet, som fylte kvadratmeter i Stavanger Forum, omfattet også en integrert yrkesmesse. Elever fra hele Rogaland ble busset til Stavanger for å orientere seg om mulige yrkesvalg og for å følge konkurransene. Arrangementet var gratis og åpent for alle som ville komme å se. I alt benyttet rundt personer seg av muligheten til å besøke NM-arrangementet og Yrkesmessen. Yrkes-NM arrangeres hvert annet år, og World Skills Norway arbeider aktivt for å få med stadig flere fag i et stort og slagkraftig arrangement. 18

19 OPPLÆRING REGNSKAP BUDSJETT Tall i hele Driftsutgifter Driftsinntekter Netto Investeringer Aktivitet / produksjon Resultat Plantall SØKERE/INNTATTE TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Antall elevplasser i videregående opplæring Antall søkere til videregående opplæring Antall inntatte til videregående opplæring ROGALAND FYLKESKOMMUNE HAR GJENNOMFØRT FLERE ARRANGEMENT OG TILTAK I FORBINDELSE MED DIGITAL KOMPETANSE FOR BÅDE SKOLELEDERE, LÆRERE OG ELEVER. Omvalg Antall ledige skoleplasser Antall elever som slutter VOKSENOPPLÆRING Antall voksne søkere Antall realkompetansevurderte Antall voksne under opplæring PRIVATISTEKSAMEN/TVERRFAGLEG EKSAMEN Privatisteksamen, allmennfag Tverrfaglig eks. for praksiskandidater FAGOPPLÆRING Antall inntatte lærlinger med rett Antall inntatte lærlinger uten rett Antall lærlinger på kontrakt Antall avlagte fag-/svenneprøver Antall lærlinger til læreplass HOVEDUTFORDRINGER Kunnskapsløftet: Implementering av nye læreplaner og ny vurderingsforskrift Kompetanseutvikling: Gi fl ere lærere, instruktører og faglige ledere relevant faglig etterutdanning og tilby lærere videreutdanning i sentrale realfag Introdusere praksisbrev som opplæringstilbud ved alle skoler med yrkesfag Rekruttere studenter til lektorprogrammet ved Universitetet i Stavanger med tanke på rekruttering til læreryrket Få fl ere lærere til å ta i bruk digitale læringsressurser i undervisningen Fortsette arbeidet mot frafall og bortvalg. 19

20 ROGALAND KOLLEKTIVTRAFIKK FKF ROGALAND KOLLEKTIVTRAFIKK FKF Driftsinntekter 724,3 856,2 Tilskudd fra RFK 451,0 537,4 Billettinntekter 248,9 269,5 Refusjon fra kommuner 17,4 30,3 Belønningsmidler 12,4 8,3 Kollektivtransport i distriktene,- 2,1 Tilskudd diesel,- 8,6 BRA-tilskudd 1,0 - Driftsutgifter 711,0 855,6 RESULTAT -4,0-3,4 Tall i millioner Kolumbus skal administrere kollektivtrafikken med buss og båt i Rogaland. Det vil si: Planlegge og justere ruter Kjøpe inn transporttjenester fra undertransportører Følge opp alle leveranser fra undertransportører og andre leverandører Drive og vedlikeholde rutedatabase for all kollektivtrafikk i Rogaland Drive, vedlikeholde og videreutvikle det elektroniske billettsystemet Markedsføre og informere om rutetilbudet. ogaland kollektivtrafikk, også kjent som Kolumbus, er et fylkeskommunalt foretak som arbeider for å gi folk i Rogaland et best mulig kollektivtilbud med buss og båt. Ledelsen for foretaket er et styre med seks medlemmer, hvor Oddbjørg A. Starrfelt er styreleder. I Kolumbus er det i dag til sammen 34 tilsatte fordelt på 31,9 årsverk: 20 personer i administrasjonen og 14 personer på Kolumbus sitt kundesenter. MÅL Strategiplan for kollektivtrafikken i Rogaland i perioden fastslår at det skal arbeides aktivt med å øke kollektivtrafikkens konkurransekraft i forhold til personbiltrafikken. I et langtidsperspektiv skal konkrete handlingstiltak innebære at kollektivandelen på Nord- Jæren økes ved en vekst i antall kollektivreiser på 4 % i snitt for hvert år i forhold til 2007, tilsvarende 2 % på Haugalandet. For å sørge for videre vekst i framtiden, vil Kolumbus sikre kvaliteten i rutetilbudet i form av pålitelige avgangstider, høystandard bussmateriell, god informasjon og markedsføring av tilbudet. KOLLEKTIVÅRET 2008 Kolumbus har hatt vekst i antall reiser i ,2 % fl ere reiser i Sør-Rogaland og 2,9 % fl ere reiser på Haugalandet. Totalt er det foretatt rundt fl ere reiser med buss i 2008 enn i På Nord-Jæren har det vært en samlet passasjervekst på 25,4 % siden Veksten har vært størst på hovedrutene der frekvens og trafikkgrunnlag er størst. 170 nye busser med høy kvalitet og større kapasitet ble satt inn i trafikk i Sør-Rogaland i Komforten i bussene er betydelig bedret og samtlige tilfredsstiller krav til universell utforming og utslippsnivå. Blant disse bussene var tre dobbeltdekkere og 35 naturgassbusser. Opprusting av holdeplasser med mer enn 500 nye reklamefinansierte leskur ble satt opp på riks- og fylkesveinettet, både i sør og i nord. Flere holdeplasser ble også oppgradert med tanke på universell utforming. Ruteinformasjonen ble forbedret med blant annet nye rutehefter, nye rutekart og videreutvikling av reiseplanlegger med kartfunksjon. Forsøk med X-rutene (ekspresstilbud X30, X40, X50 og X60) har gitt så gode resultater at de ble tatt med i den ordinære produksjonen. I forbindelse med oppstart av sju nye X-ruter i 2009, har det i 2008 vært sterkt fokus på å skape oppmerksomhet rundt tilbudet og informere bedriftene og deres ansatte på Forus. Stadig fl ere passasjerer bruker reisekontoløsningen. Mot slutten av året hadde nærmere kunder opprettet reisekonto. I 2008 har vi fokusert ytterligere på å lage en enda mer kundevennlig reisekonto, som betyr at kundene i 2009 vil få saldovarsling på SMS, betaling med kredittkort på Internett og fl ere bruksområder. NYE BUSSER OG NY BUSSKONTRAKT Fra 1. januar 2008 trådde en ny busskontrakt, med Veolia Transport i Sør-Rogaland i kraft. Oppstartsfasen ble vanskelig. Sjåførmangel og usikkerhet i forhold til rutejusteringer, i kombinasjon med dårlig framkommelighet, overskygget storsatsing på et helt nytt høykvalitets, miljøvennlig bussmateriell. Busstrafikken på Haugalandet har de siste tre årene vært drevet på anbudskontrakt med Tide Buss Haugesund. Godt samarbeid med operatøren og stabil drift har bidratt til god passasjervekst. BÅT Rutekjøring med båt har fungert godt med stabil drift og få uforutsette hendelser i Antallet billettkontroller på båtene ble intensivert i løpet av året og dette har gitt gode resultater. I slutten av året ble det lagt ut ny anbudskonkurranse for Byøyene, Usken og Hommersåk med driftsoppstart 1. januar 2010 og kontraktsinngåelse innen påske UTFORDRINGER I 2009 Tilliten til kollektivtilbudet må styrkes. Kapasiteten på enkelte ruter høsten 2007 var på bristepunktet og det førte til at passasjerer ble forbikjørt. Sjåførmangelen i januar 2008 resulterte i at fl ere avganger ble innstilt. Sterk vekst i trafikken, gravearbeid i forbindelse med utbedringer som gjøres på veinettet, skaper fremkommelighetsproblemer for bussen. God informasjon til publikum og et godt grep om de tiltakene vi kan sette i verk for å bidra til en bedre kollektivhverdag, er de viktigste utfordringene for Kolumbus i