Det viktige. Under mars er siste søknadsfrist for videregående. Under20 gir deg full oversikt over linjene på de lokale skolene.

Transkript

1 Fredag 24. januar epost: Under20 i Smaalenene FOTO: ANDREAS HARJO KJELLMANN Det viktige skolevalget 1. mars er siste søknadsfrist for videregående utdanning. Under20 gir deg full oversikt over linjene på de lokale skolene. Bla om

2 14 Fredag 24. januar 2014 Kreativt samarbeid Vi lager filmer, tar bilder, driver med lyd, opptak og grafisk design, sier Ida Frank Stubberud (17) og Malin Imerslund (17). MYSEN: Jeg valgte medier- og kommunikasjon (MK) fordi jeg ville finne en studieretning som inneholdt det jeg hadde lyst til å jobbe med. Jeg vil jobbe med film eller tv og har en brennende interesse for det, forteller Ida Frank Stubberud fra Spydeberg. Medeleven Malin Imerslund fra Skiptvet er veldig glad i media generelt og interesser seg blant annet for film. Jentene forteller at det hele tiden kommer prosjekter og så fort de er ferdig med ett, så kommer det et nytt. Vi gjør mye morsomt. Blant annet har vi hatt tv-sendinger, lagd kortfilmer, logoer og filmet teaterstykker, forteller de. Andreklasse i MK har også startet en egen bedrift som heter «Creative media UB». En god gjeng Man blir sosial av media. Det er mye samarbeid, man snakker med folk og man må være åpen. Det er ikke en overraskelse at vi blir kalt mediefolka. Vi er god gjeng og en sammensveiset klasse som er sammen i tykt og tynt, absolutt hele tiden. Både ved gruppearbeid og på fritiden, sier de to jentene. Vi jobber ofte på tvers av klassene. Vi blir som en familie og lærerne er en del av den, uttaler jentene. Lærerne her har erfaring fra felten, har peiling på det de driver med og er verdens beste, herligste lærer, forteller de. FOTOSTUDIO: MK har et rom delt i fire fotostudioer. Ida Frank Stubberud (t.v.) og Malin Imerslund forteller at de som vil følge med kan med på MKs Instagram som Teori og praksis Det er ufattelig mye teori i startfasen, mimrer Stubberud og Imerslund. De som søker tenker ofte at det bare er chill, kaffe, kaker og bilder. Men det er mye medieteori. Det må til for at vi skal klare å løse ulike oppgaver i praksis. Teorien trengs for å kunne forstå medieverden, mener andreklassingene. MK kan bli kjedelig hvis man ikke er interessert nok. Det holder ikke at man har en speilrefleks eller en blogg, forteller Imerslund. Man bør føle at man kan jobbe med det som er innenfor MK resten av livet. Det kan bli en tung linje for de som ikke er interessert i å jobbe, forsetter hun. Likevel er MK en linje jentene anbefaler sterkt for andre. Man må ikke kunne ting før man kommer til MK. Vi lærer alt når vi kommer, men viljen til å gjøre en innsats trengs, forteller jentene som mener det er lurt å være kreativ om man skal gå media, selvom kreativitet kan trenes opp. Vi gjør ting som er relevant. Media er up-to-date og relevant for dagen i dag. Kommer det noe nytt så vet vi om det. Vi gjør nye ting hvert år og prøver ut mye. Media utvikler seg kontinuerlig, noe som gjør det gøy, avslutter jentene. JENNY WINGYEN LEUNG LYDOPPTAK: Ida Frank Stubberud (t.v.) og Malin Imerslund leker seg med opptaksstudioet. Medialinja gir et godt fundament FAGLEDER: Kjetil Langø er fagleder ved MK. Fagleder Kjetil Langø ved MK forteller hva linja gir og hva søkere bør kunne. De fleste som går MK fullfører tredje året, noe som gir generell studiekompetanse, forteller Langø. MK er på vei til å bli en studielinje ettersom ingen går rett til jobb etter VG3. De fleste yrkene innenfor medier og kommunikasjon krever høyere utdanning ved høyskole eller universitet, sier han. Man kan være lærling og bli enten fotograf eller mediegrafiker. Men er man ute etter å gå rett ut i arbeidslivet, så er ikke MK et sted å begynne, mener faglederen. Langø har også satt opp noen punkter som han mener medieelever bør være i stand til å greie: Det er viktig å være arbeidsom og ikke gi opp før man selv er fornøyd. Man må også tåle høyt arbeidstrykk. Det vil komme flere ulike oppgaver parallelt. Det begynner forsiktig i VG1 og når vi kommer til VG2, så har elevene enorm arbeidsmengde. De må jobbe jevnt og trutt og tåle å jobbe utover skoletid. MK er ikke noen «late seg-linje» hvis man vil nå høyt opp, forklarer Langø. Faglederen legger til at man skal være trygg på teknisk utstyr, men at elevene vil lære det på MK. Det er også viktig at man søker fordi man har lyst og har motivasjon for fagene. Langø kan også fortelle at medier på Mysen har Nordens beste fasiliteter innen linjen. Og vi har dyktige lærere. Det er stolte, flinke, proffe folk med masse erfaring, avslutter han. Medier og kommunikasjon (MK) Kun på Mysen videregående skole Gir generell studiekompetanse om man fullfører VG3 på media. Er en yrkesfaglig linje når man går ut som lærling etter VG2 år (valgfritt). Mulighetene for utvekslingsår er begrensede, men ikke umulig såfremt man fortsetter med VG3 på medier. Man kan ikke ta påbygg etter utvekslingsår. Mysens medielinje har en av nordens beste fasiliteter for faget: tv-studio og kontrollrom, fire fotostudioer, lydstudio og fire redigeringsrom.

3 Fredag 24. januar Restaurant- og matfag I Indre Østfold må du til Mysen for å finne linja. Du kan utdanne deg til alt innen matfag. Du får ikke studiekompetanse. Du har fellesfag i første- og andreklasse. OVER GRYTENE: Vanessa Linderud (16) og Torbjørn Aarnes (16) er i full gang med matlagingen. Kokkelering og servering Man må ikke kunne eller like å lage mat for å søke det lærer man seg, hevder Marius Samuelsen. MYSEN: Restaurant og matfag var en mye bedre linje enn det jeg ventet meg, da jeg søkte og jeg anbefaler virkelig andre å søke også. Vi har utrolig mye gøy, og du både kan og må bruke kreativiteten din, forteller Marius Samuelsen videre. Han går førsteåret. I det første året tar man restaurantog matfag. Det andre og tredje året får man velge hvilken retning man vil studere. Selv valgte jeg å gå kokk- og servitør i andreklasse og skal etter hvert ut som lærling, forteller den spente andreklassingen Caroline Larsen. Ulike retninger Faglærer Berit M. Hølaas kan fortelle at man velger mellom kokk- og servitørfag eller matfag når man begynner i andreklasse. Hvis du velger matfag har du mer å velge mellom senere. Om du velger kokk- og servitørfag kan du bli servitør, restaurantkokk og institusjonskokk, mens matfag har en stor mengde fagbrev som man kan lese mer om på sier Hølaas. Man kan også velge å være lærling etter to år på restaurant og matfag om du vil ha erfaring fra arbeidslivet. Vi har litt lange dager noen ganger og må jobbe i friminutter mens andre har pause, men det går greit og vi lærer mye, forteller Samuelsen. Studiekompetanse og fellesfag Som elev på restaurant- og matfag har man fellesfag både i første- og andreklasse. I førsteklasse har man matte, engelsk og naturfag og i andreklasse har man norsk, samfunnsfag og engelsk. Til tross for dette, en elev på restaurant- og matfag får ikke studiekompetanse. For å få studiekompetanse må man velge enten påbygg i tredjeklasse eller å gå et ekstra år etter videregående. Påbygg eller et ekstra år er bare nødvendig dersom man vil søke høyskole, universitet eller annen videreutdanning etter videregående. Du må ikke ha spesielt høyt karaktersnitt for å komme inn, men det er en fordel å ha jobbet en del på ungdomsskolen. Du må altså bare ha et vanlig snitt, konkluderer Caroline Larsen. LIV GUNNERSEN PREPPER: Henrik Dybedahl (16) kutter opp grønnsaker til dagens måltid.

4 16 Fredag 24. januar 2014 FÅR BRUK FOR HENDENE: Design og håndverk er en linje der man får bruk for kreativiteten og håndarbeid. Elevene på VG1, Jenny Uddal (16) fra Askim, Sindre Andersen (16) fra Askim, Pernille Isetorp (16) fra Trøgstad og Cecilie Andresen (16) fra Mysen forteller at de har fått utfordret seg på mange måter. Får bruke hendene På design og håndverk får du utfordret kreativiteten til det ytterste. MYSEN: En vanlig skoledag for oss på design og håndverk er praktiske fag der vi får utfordre oss kreativt, forteller de to elevene, Cecilie Andresen (16) fra Mysen og Pernille Isetorp (16) fra Trøgstad, ved Mysen videregående skole. Jentene er godt i gang med sitt første skoleår på videregående, og ingen av dem angrer på at de valgte slik de gjorde. Det er en veldig spennende og lærerik linje. Vi får muligheten til å lære utrolig mye nytt, men også mye om det vi allerede kunne fra før. Jeg liker svært godt å tegne, og det er et fag vi har hatt mye det siste halvåret. Det har gjort at jeg har fått utvikle meg enda mer, forteller Pernille. Lærerne er også veldig flinke og dyktige til å lære bort. De er flinke innen sine fagområder, legger jentene til. Tester fagområder Gjennom elevenes første år på design og håndverk står faget prosjekt til fordypning på timeplanen. Her får elevene muligheten til å velge blant linjens mange ulike lærefag for å finne noe som kanskje passer dem ekstra godt. Vi kunne komme med tre ønsker på hvilket fag vi ønsket å jobbe med i prosjekt til fordypning. Her fantes blant annet interiør, frisør og keramikk. Jeg hadde frisør først, men byttet etter hvert til interiør siden det passet meg bedre, forteller Cecilie Andresen. På Mysen vgs. er det flere andre elever som også har fått prøve ut frisørfaget. Michelle Strand (16) fra Trøgstad og Rebekka Kehus (16) fra Ørje har hatt frisør som fordypning i et halvt år. Det er gøy å jobbe så mye praktisk. Det er fint at vi får prøve ut fagene slik at vi kan finne ut om det er noe for oss eller ikke. Selv har jeg funnet ut at jeg ikke skal gå videre som frisør, forteller Michelle Strand. Mange muligheter Design og håndverk er en linje som åpner veien til mange ulike yrker. Felles for alle er VG1 hvor man har fag innen design og håndverk, men man har også de vanlige fellesfagene som norsk, engelsk og matte på timeplanen, DAGLIG LEDER: Bjørg Kristin Berger (21) jobber nå som daglig leder i en frisørsalong etter utdannelsen sin på Mysen vgs. PRØVER SEG SOM FRISØRER: Michelle Strand (16) fra Trøgstad og Rebekka Kehus (16) fra Ørje har hatt frisørfag som fordypningsfag i deres første halvår på linjen. forteller fagleder på linjen, Christina Boyhan. Allerede i VG2 kan man velge innenfor hvilket felt man ønsker å jobbe med. Da kan man søke seg inn på linjer som frisør, interiør og utstillingsdesign, design og tekstil, blomsterdekoratør og aktivitør. De tre første linjene er I en alder av 21 år har Bjørg Kristin Berger allerede rukket å bli daglig leder i en frisørsalong. Jeg startet på design og håndverk på Mysen videregående i I VG2 gikk jeg videre på frisørlinjen hvor jeg gikk et år, før jeg flyttet til Sandefjord. Der sendte jeg inn søknad om lærlingplass hos de fleste frisørsalongene i nærområdet, forteller Bjørg Kristin som har erfart at det gjelder og ikke gi opp. Hun fikk nemlig napp hos frisørsalongen Hairshop, og etter et de som tilbys på Mysen. Etter VG2 får man valget mellom å gå ut som lærling eller å ta generell studiekompetanse, noe som gir det mulighet til å søke videre på andre studier. Fagleder Christina oppfordrer elever som ønsker å jobbe praktisk, ønsker å uttrykke seg visuelt Design og håndverk Finnes på Mysen vgs. Gir deg yrkeskompetanse etter vg2 Mulighet for påbyggingsfag etter vg2 Programfag: Kvalitet og dokumentasjon, produksjon og prosjekt til fordypning. Yrkesmuligheter: Blant annet aktivitør, blomsterdekoratør, frisør, urmaker, gullsmed, interiørkonsulent eller utstillingsdesigner. og har godt pågangsmot til å søke. LINNEA TVERAAEN 21 år og sjef i frisørsalongen intervju fikk hun jobben. I lærlingtiden deltok hun i konkurransen om å bli årets lærling, og i senere tid har hun også deltatt i årets frisør og årets avant garde. I dag jobber hun som daglig leder i en hårsalong i samme kjede som hun var lærling i. Det meste var gøy da jeg gikk frisørlinjen på Mysen, men jeg likte best de dagene vi arbeidet i salongen og utførte ting på de andre elevene eller dukker. Det var utrolig gøy å få lære og jobbe med det jeg var så interessert i, forteller Berger. Hva er det beste med å være frisør, og hvilke personer passer i jobben? Det beste med frisøryrket er å få lov til å være kreativ hver dag og rett og slett gjøre kunder finere på håret. Jeg tror alle kan bli frisør, men det viktigste er at man brenner ordentlig for faget. Det er opp og ned perioder, og da gjelder det å trives. Finner du ut at dette er noe for deg, så har du virkelig truffet riktig. Det er tross alt det beste yrket som finnes, sier 21-åringen.

5 Fredag 24. januar Gnistrende moro Elektrofag Ønsker seg skoleflinke elever. Må ha gode basiskunnskaper i matte. Må være motivert. Det er ni retninger å gå innen elektrofag. Er du i tvil om hva du skal velge, men liker elektronikk, sjekk ut denne linja. ASKIM: Er du usikker på hva du vil velge, så velg elektro, sier elev Ole Jørgen Dyreng-Johansen (17) fra Askim. Det samme sier lærer ved elektrolinja, Bård Tømmeraas Løken. Vi sitter aldri stille, og det er alltid noe å finne på, forteller Ole Jørgen. Elektro er en linje som krever en del arbeid, både med det faglige og ute i praksis. For å søke elektro, så må man være motivert for skole og jobb. Vi står opp tidlig og det er lange dager, sier Dyreng-Johansen. For å gå denne linjen, så må man kunne en del matte, og være motivert for å lære mer. Matte er en stor del av arbeidet elevene gjør, forteller Løken. Lærer mye Linja legger opp til at elevene lærer om elektrofagene og realfagene, både når man er på skolen og ute i praksis. Vi har gode lærere og er elever som vil det samme. Jeg går nå andreåret, og har lært veldig mye her på elektro som jeg kan ta med videre i jobb. Elektrolinja her i Askim er faktisk en av de beste skolene i Østfold, når det gjelder elektrikerfaget, sier Johansen og legger til at klassemiljøet er veldig bra. Vi har et godt samhold, og hjelper hverandre når det trengs. Vi liker å tulle med hverandre, og alle er med hverandre. Vi jobber mye ute i brakken, der vi hører på musikk, spiser og jobber sammen, forteller Johansen. Elevene hjelper hverandre å vise sin bedre side og oppfører seg veldig bra, sier Løken. SELVLAGET: Her viser Ole Jørgen Dyreng-Johansen (17) fra Askim og David Aasheim Torp (17) fra Spydeberg en selvlaget maskin. Bredt spekter Det er ni veier man kan gå på elektro. Den mest populære retningen hos elevene, er elektriker. Jeg vil si at 70 prosent blir elektrikere. Vi har også mange andre spennende retninger som: energimontør, elektrikerreparatør, skipselektriker, tavlemontør, togelektriker, heismontør, signalmontør og energimontør. Så det er mange spennende retninger man kan gå her, sier Løken og fortsetter. Man går to år på elektro, så kan man ta påbygg. Det er en veldig fin vei å gå for det faglige rundt elektro også får man generell studiekompetanse. Noe som har blitt veldig populært blant elevene er noe som heter forkurs. Dette forkurset er på ingeniørskolen og da går man noe som kalles for en y-vei. Det er etter at man har tatt fagbrevet, men uten generell studiekompetanse. Dette er noe som gjør det lettere og raskere å komme ut i jobb. HÅVAR NORDBERG GODT SAMMHOLD: Lærer ved elektro, Bård Tømmeraas Løken, sier at de som skal søke elektro, kan forvente seg et godt klassemiljø. Den nye generasjonen elektroelever Jesper Hansen (15) fra Askim har lenge hatt lyst til å gå elektrolinja, fordi han vil utdanne seg som noe innenfor dette faget. Det er et stort spørsmål for mange ungdomsskole elever for hvilken linje de vil gå på videregående. I 10. klasse må de søke om plass, og en som har planene klare og funnet ut hva han vil gå, er Jesper Hansen. Jeg har tenkt på elektrolinja siden 8. klasse, fordi jeg har lyst til å komme meg raskt ut i jobb, og tjene litt ordentlige penger. Jeg satser på å finne ut mer om dette på elektro linja, sier han. Når jeg blir større, så har jeg lyst til å jobbe på plattform eller båt. Jeg har også lyst til å jobbe med elektronikk. Jeg håper at jeg bestemmer for hva jeg vil gjøre videre, via denne linjen, fortsetter han. Jeg synes at det høres spennende ut med elektronikk, og jeg vil gjerne gjøre noe mer enn bare vanlig skole. Jeg gleder meg til å gå ut i praksis, sier han. Da får jeg et avbrekk fra den vanlige skoledagen, konkluderer 15-åringen. RASKT UT I JOBB: Jesper Hansen (15), vil søke elektro linja for å kunne komme seg rakst ut i jobb og begynne å tjene penger.

6 18 Fredag 24. januar 2014 TI TIMER: Idrettslinja gir deg ti timer med fysisk aktivitet i uka. Det kan være alt fra fotball til innebandy og dans. Fra venstre Alexander Carlsen (17), Anne Haugerud (52) og Hans Jacob Ratvik Tennøy (15). Linja for de spreke Drømmer du om å bli fotballspiller eller fysioterapaut? Ta en titt her. ASKIM: Alexander Carlsen (17) går i 2. klasse ved idrettslinja i Askim. Her får han prøve seg på utfordringer i og utenfor hallen. Jeg valgte å gå idrettslinja siden jeg liker å trene og å holde meg i form. Ved å velge idrettslinja får jeg flere gymtimer, fra to timer på studiespesialiserende til ti timer i uka! Ved siden av skolen spiller jeg fotball for Trøgstad/Båstad. Skolen kan gi meg trening i fotball, fem timer i uken, gjennom toppidrett, sier Carlsen. Ved idrettslinja har man også en del fag som omhandler idrett. Selv vet jeg hva nesten alle fagene idrettslinja tilbyr, men jeg vet dessverre lite om hvordan dagene er. Jeg har ikke et ønske om å bli verdensmester i volleyball, men jeg kunne tenke meg å bli politi eller advokat. Kan jeg velge å gå idrettslinja da? spør Hans Jacob Ratvik Tennøy. Under 20 har derfor spurt lærer, Anne Haugerud. Det første som er viktig å si om idrettslinjen er at du får generell studiekompetanse, men det er samtidig en linje som har 35 timer i uken. Grunnen er at du også har idrettsfag. Da får du engelsk, naturfag, samfunn og resten av de generelle fagene som studiespesialiserende og musikk, dans og drama har pluss idrettsfagene som vi tilbyr. Idrettslinjen tilbyr deg i tillegg ett teorifag i 1. klasse og det er treningslære. Her skal du som elev lære om hvordan kroppen fungerer. Det har du i to timer i uken samtidig som du har fem timer med aktivitetslære. Det er et fag som ligner veldig på den gymmen du har i dag. Til slutt har du ett fag du kan velge i 1. klasse. Det er mellom breddeidrett og toppidrett. I breddeidrett får du litt variasjon mellom sportene du driver med, mens på toppidrett driver du bare med en idrett, sier Haugerud. Andreklasse I andreklasse ved idrettslinjen får du flere teorifag som er rettet mot idrett, både i samfunnet og hvordan du skal gi idretten videre til andre. I andreklasse får vi to andre teoretiske idrettsfag. Det er idrett og samfunn samt treningsledelse. I idrett og samfunn lærer du om idrettshistorie og om hvordan idretten var før, slik som hvordan man løp en 100 meter eller kalt en lengde i antikken. I treningsledelse lærer du hvordan du skal lede en treningsgruppe. Her får elevene lede idrettsklassen og undervise Idrettslinja Gir generell studiekompetanse. Strekker seg over tre år. Gir ett teoretisk programfag i 1. klasse og et praktisk. Gir to ekstra teoretiske programfag i 2. klasse. 3. klasse er veldig likt 2. klasse. slik som gymlæreren har gjort i alle år. I tillegg så fortsetter du å ha topp- eller breddeidrett, forteller Carlsen. Alle teorifagene ved idrettslinja har skriftlige prøver. Også i aktivitetslære som er et fag i nærheten av gym hender det en sjelden gang at det er en prøve om regler i forskjellige idretter. Dette året velger alle linjene som får generell studiekompetanse matematikk og programfag. Programfagene til idrettslinja er som sagt idrett og samfunn samt idrettslære. Elever som går idrett kan velge mellom 2P, S1 eller R1 matematikk, etter hva de selv ønsker. Tredjeklasse Tredjeklasse er et år som minner veldig om andreklasse. GODT MOTTATT: Hans Jacob Ratvik Tennøy (15) vil bli godt mottatt av Alexander Carlsen (17) og Anne Haugerud (52) når han starter på idrettslinja til høsten. Det er ikke noen forskjell i idrettsfagene, men du får blant annet inn RLE og nyere historie. I andreklasse så får du eldre historie, geografi og samfunnsfag slik som musikk, dans og drama, forteller Carlsen. En annen ting som er viktig å legge til her er at om du har norsk fordypning eller engelsk fordypning så må du gå videre med fremmedspråket også i tredjeklasse. Om du har hatt fransk, spansk eller tysk i tre år på ungdomsskolen, så er du ferdig med fremmedspråk allerede etter andreklasse, legger Haugerud til. I fjor hadde idrettslinja dobbelt så mange søkere som plasser, det presser karaktersnittet oppover. Snittet for å komme inn i skoleåret 2013/2014 var på 4,4 og på Askim vgs. får man ikke tilleggspoeng for å drive med en idrett eller ha noen meritter. SIMEN HAVSTEIN redaksjonen@smaalenene.no

7 Fredag 24. januar Rocker skoledagen GODT KJENT: Rolf Ericsen sier at både elever og lærere får et godt samhold og blir kjent med hverandre ettersom alle jobber så tett sammen. Musikklinjen lar deg spille på flere strenger. ASKIM: De som går musikklinjen ved Askim vgs. kan bli hva de vil. De som er ekstra ivrige utdanner seg videre innenfor musikk, men ellers kan man gjøre det man har lyst til. Det forteller Rolf Ericsen, lærer ved linjen. Men det kan hende du må ta opp igjen litt vanskeligere matte, legger han til. Skoledagene er fylt med mye musikk, men også teori. Vi har for eksempel to fag som heter musikkteori, og gehør. I musikkteori lærer vi om historien om musikk, og i gehør lærer vi å høre de forskjellige notene bedre, sier Sebastian Aasen, elev ved linjen. Bli en bedre musiker Linjen legger opp til at du som vil lære om musikk kan bli en god musiker, og lære deg å spille flere instrumenter. Elevene kan få tilpasset enkelttimer innenfor instrumentet de spiller, eller hvis man vil lære et nytt. Du melder deg på med ditt instrument, og vi finner en lærer tilpasset til det, forteller Ericsen. I noen fag synger elvene sammen, og i andre spiller de sammen. Til slutt får de et godt samspill. Det er flere arrangementer musikklinjen arrangerer som elevene er med på og spiller. Det gjør at de får øvd seg på å spille foran en forsamling, samtidig som de blir bedre kjent med hverandre, sier Ericsen. Vi må bruke fritiden vår på å øve og planlegge, men det er gøy, forteller Aasen. GITARTIME: Fra venstre: Magnus Westgaard (17) fra Askim og Sebastian Aasen (18) fra Spydeberg har én time med gitarspilling i uka. Vi drar også rundt på diverse konserter for å høre forskjellig musikk, fortsetter han. Godt miljø Hvert år tar musikklinjen kun inn 15 elever. Til tross for små klasser, synes både Ericsen og Aasen at klassemiljøet er bra. Sett fra mitt ståsted er det et godt miljø. Elevene jobber bra sammen, Elever og lærere blir også godt kjent, på grunn av enkelttimene og den tette oppfølgingen, forteller Rolf. Aasen forteller videre at hans klasse har et godt miljø, og at han er veldig fornøyd med lærerne. Lærerne er veldig ungdommelige, og det gjør at det er lett å lære av dem. De er veldig flinke lærere!, sier han. De stopper både i gangene og på gata for å slå av en prat, og du kan også snakke med dem om alt mulig hvis du trenger noen å snakke med, legger han til. Jeg har utviklet meg mye! Før Aasen begynte på musikklinjen var han interessert i musikk og spilte gitar. Han var til og med på brobygging på musikklinjen da han gikk i 10. klasse. Etter at jeg startet på denne linjen har jeg utviklet meg mye. Jeg har fått bedre forståelse for musikk, og jeg har lært om musikkhistorien. I tillegg har jeg lært å spille bedre, og har til og med fått noen kontakter innenfor musikk, forteller Aasen. Jeg vil absolutt anbefale musikkinteresserte i å søke denne linjen, legger han til. EDEL LINNEA SAGLI CHRISTENSEN Musikk, dans og drama Treårig studie som gir generell studiekompetanse. Det blir tatt inn 15 personer hvert år. Det er 35 timer i uka. Det er flere konserter elevene er med på, både for å se og spille. Gleder seg til å få hobbyen på skolen Jeg spiller trombone, og gleder meg til å drive med hobbyen på skolen, sier Sivert Bjørkøi Woie (15) fra Askim. Woie skal nemlig søke musikklinjen ved Askim videregående skole neste år. 10-klassingen sier han alltid har hatt musikklinjen i tankene og nå har han bestemt seg for å søke. Jeg har valgt musikk fordi jeg synes at det er en god måte å komme seg gjennom videregående på. Jeg gleder meg spesielt til fagene med musikk-dans-drama, forteller han. Trombonen har vært med ham i syv år, og han har vært elev ved kulturskolen for å lære seg å spille. Jeg håper at jeg får lært så mye som mulig om musikk og lærer å spille bedre, sier Woie. Selv om Askim-gutten vil lære om musikk på videregående, har han andre planer når han blir eldre. Akkurat nå har jeg lyst til å bli lærer, forteller Woie. Men jeg vil likevel ha musikken som hobby. Musikk er en stor del av livet mitt, avslutter han. I TANKENE: Sivert Bjørkøi Woie har alltid hatt i tankene å søke musikk.

8 20 Fredag 24. januar 2014 Bygg- og anleggsteknikk En yrkesfaglig linje, som vil gi deg fagbrev/svennebrev i et yrke. Strekker seg over 4 år: to år på skole og to år som lærling i en bedrift. De to skoleårene har både praktisk og teoretisk utdanning. Første klasse er likt for alle elever. I andre klasse kan man velge seg programfag, som blir grunnlaget for yrket man velger. På byggfag i Mysen kan man studere: tømrer, murerfag, stillasbygger eller betong. På byggfag i Askim kan man bli få kompetanse i: Rørleggerfaget, taktekkerfaget, ventilasjonsog blikkenslagerfaget, industrimalerfaget, malerfaget, renholdsoperatørfaget Om man vil ha høyere utdanning, kan man ta påbygging til generell studiekompetanse etter de to årene på skolen. Handyman-skolen Det er deilig å komme rett ut iarbeid, og å finne ut av arbeidslivet allerede nå. Vi gleder oss,sier Hans Kristian Lien (16). MYSEN: På Susebakke i Mysen lyder det hamring, banking, drilling og latter fra det store bygget hvor elevene som går bygg- og anleggsteknikk holder til. Det er både artig og trevlig å gå her, smiler en gruppe førsteklassinger med hendene fulle av verktøy, som er bøyd over sitt byggverk. Her er det ordentlig praktisk arbeid. Og så går det jo an å preke under arbeidet også, forteller én av dem, Jan Thomas Trindborg. Her er vi to dager i uka, og resten av tida har vi vanlig skole, forklarer gjengen, som også består av Fredrik Konglebæk, Carl Christian Svensson, Nina Koblinger, Joakim Falch, Hans Kristian Lien, Jon Even Vikeby og Niklas Havnaas. I de to praktiske dagene lærer vi alt fra muring til stillasbygging og tømring. Og allerede nå skal vi ut på utplassering i bedrift, sier 16-åringene forventningsfullt. Ikke bare for gutta Nina Koblinger en av få jenter på byggfag. Jeg anbefaler jenter å søke. Byggfag er ikke bare for gutter. Og det virker jo som jenter kan ting bedre enn gutter også, sier hun med et lurt smil. Hun har planer om å bli anleggsmaskinfører, mens Jan Thomas har bestemt seg for å gå yrkesveien til ingeniør. I år har vi allerede bygd skjul, muret og satt opp garasje i Tittutveien, forteller Koblinger om deres praktiske aktiviteter. Sikret jobb fra 1. klasse Marius Holmen (18) fra Askim valgte å gå rørleggerfag. Siden første klasse har han jobbet fast i Rørlegger n Mysen, og nå er han i god gang med den toårige lærlingtiden. Nå er planen min å fullføre, slik at jeg får fagbrev som rørlegger. Deretter vil jeg videreutdanne meg innen VVSfaget, forteller den tidligere Askimeleven. I fremtiden vil jeg gjerne være med på å bygge opp dette firmaet slik at det blir stort og anerkjent, uttaler Holmen. Selv startet han som de fleste lærlinger helt på bunnen. Man starter som hjelpemann og gjør det man får beskjed om. Man kan jo ingenting, men det er bare å jobbe seg oppover, smiler Holmen som allerede har sikret jobb etter at utdanningen hans er ferdig. Jeg vil anbefale å søke seg inn på yrkesfag. Det er så mye mer målrettet, og du får virkelig et inntrykk av hva du utdanner deg til å bli, avslutter han. STINE ANDREASSEN RUD stine.rud@smaalenene.no KARRIERE: Marius Holmen (18) gjør karriere som rørlegger etter to år på bygg- og anleggsteknikk på Askim vgs. Flere lærlingplasser enn elever Her får man alltid bruk for det man lærer. Og lærlingplass, det skal man heller ikke bekymre seg for, mener fagleder Glenn Bernhus. Faglederen på Mysen vgs. kan fortelle at løpet på bygg- og anleggsteknikk er lagt opp med to års skolegang, før man går ut i toårig lære. Neste post er da et fagbrev eller svennebrev. På Mysen kan du utdanne deg til tømrer, murer, stillasbygger eller betongarbeider, forklarer han. Denne spesialiseringen velger man ikke før i VG2, og det første året brukes på fellesfagene norsk, gym, matematikk, naturfag og engelsk, i tillegg til to dagers praktisk arbeid per uke. Samlet utgjør dette 35 skoletimer i uka. Noen får også være ute i praksis disse to dagene, forteller Bernhus. Det hender vi har større etterspørsel etter lærlinger enn vi har elever her, uttaler Bernhus. Svært ofte er det slik at lærlingplassen ender med fast jobb etter at man har fått fagbrevet/svennebrevet. Nei, jeg er heller bekymret for at det er få som ønsker å bli håndverkere. Man trenger håndverkeryrkene også, konkluderer Bernhus. Han fremhever også at det går an å ta høyere utdanning etter byggfag, dersom man ønsker det. Etter fagbrevet kvalifiserer man for eksempel til visse typer ingeniørutdanning, legger han til som et eksempel.

9 Fredag 24. januar Blir gode hjelpere Helse- og oppvekstfag Finnes på både Mysen vgs og Askim vgs. Gir deg yrkeskompetanse etter vg2, og deretter er det to års lærlingtid før man får et fagbrev. Mulighet for påbygg etter vg2 Programfag: Helsefremmende arbeid, kommunikasjon og samhandling, yrkesutøvelse og prosjekt til fordypning. Yrkesmuligheter: Helsefagarbeider, ambulansearbeider, barne- og ungdomsarbeiderapotektekniker, helsesekretær, tannhelsesekretærhudpleier, fotterapeut, ortopeditekniker. Skap livsglede hos andre og bidra til et bedre liv. ASKIM: Ruben Jensen er en av 45 elever som fikk plass på helse- og oppvekstfag ved Askim videregående i år. Jeg valgte å søke helse- og oppvekstfag, fordi jeg har lyst til å jobbe med mennesker, forteller han. Han syns det er fint å gå på helse og sier at miljøet er veldig bra. På helse- og oppvekstfag finner man for det meste utadvendte og hyggelige mennesker, forteller Jensen. Fagleder ved helse- og oppvekstfag, Ida Kværnes, på Askim videregående forteller at det er en fordel å være utadvendt ettersom man vil komme i kontakt med mange forskjellige mennesker i en fremtidig jobb. Elevene bør være tolerante og åpne for ulikheter da dette også vil være en forutsetning i pleie og omsorg. De må like å samarbeide med andre, informerer Kværnes. Praksisbasert Kværnes forteller at praksisplass i VG1 skal hjelpe elevene til å gjøre de riktige valgene. De blir kjent med de ulike yrkene og gir forhåpentligvis noen gode opplevelser, forteller Kværnes. I VG1 er praksis lagt opp slik at elevene skal bli kjent med de ulike yrkene, og de velger nytt praksissted to ganger i året. VIL HJELPE ANDRE: Ruben Jensen (16) søkte helse- og oppvekstfag, fordi han vil hjelpe og jobbe med mennesker. I VG2 går de grundigere til verks og lærer hvordan de skal bli gode fagarbeidere på hver sine områder, forteller Kværnes. Ruben Jensen har praksisplass på Løkentunet sammen med mange av sine medelever og de har opplegget livsglede for eldre. Det er veldig hyggelig og lærerikt å ha praksisplass på Løkentunet, forteller Jensen. Livsglede for eldre går ut på at elevene planlegger og gjennomfører varierte aktiviteter med de eldre. Det blir aktiviteter som sang, dans, kaffeservering, bowling, kinovisning med mye mer. Elevene har fått mange positive tilbakemeldinger fra eldre, pårørende, ansatte og medier for livsglede for eldre, forteller Kværnes. Hun forteller også at praksisplass i seg selv er en veldig god ordning. Innsikt i hvordan teorien passer inn i praksis læres bedre ved å oppleve enn bare å lese, kan Kværnes bekrefte. Hun håper også at praksisplass er en god hjelp for elevene til å finne ut hva de vil eller ikke vil søke videre til VG2. Garantert jobb Det er en kjent sak at dagens samfunn trenger flere personer som vil jobbe innenfor helse og oppvekst. Tar du helse- og oppvekst kan du bli helsesekretær, tannhelsesekretær, hudpleier, fotterapeut, apotektekniker, ortopeditekniker, ambulansearbeider, helsefagarbeider og barne- og ungdomsarbeider. Og inni alle disse titlene finnes det enda flere jobber. De som burde søke helse- og oppvekstfag er de som vil jobbe GLEDER DE ELDRE: Ungdommene som er med på livsglede for eldre har aktiviteter for beboerne på Løkentunet en gang i uken. med mennesker og vil ha en meningsfull jobb. De som vil bety noe for noe, er sosiale og liker å samarbeide egner seg godt. Om man vil ha en kort vei til arbeidslivet, og et variert og spennende yrke og mulighet for videreutdanning, så er helse- og oppvekstfag er et godt valg, konkluderer Kværnes. LIVE TRONSTAD Vil gi andre et bedre liv Amanda Furuseth (16) vil gjøre en forskjell for andre, og håper på at hun kommer inn til høsten. Jeg har lyst til å søke helse og oppvekst, fordi jeg vil jobbe med mennesker, og jeg vil være til nytte, forteller Furuseth. Hun forteller at hun ikke bare vil jobbe for å ha en jobb, men at hun vil hjelpe folk og gjøre en forskjell. Hun tror årene på videregåndevil bli veldig spennende og lærerrike og hun ser veldig frem til å begynne på Askim videregående. Furuseth bestemte seg for å begynne på helse- og oppvekstfag da hun en gang hørte et veldig rørende innlegg på radioen om en gutt med leukemi. Jeg fikk veldig vondt inni meg, og ville være der og passe på han på en måte, forteller hun. Furuseth har også ambisjoner om hva hun vil bli. Jeg vil bli enten ambulansearbeider eller barnesykepleier, avslutter hun. VIL HA EN MENINGS- FULL JOBB: Amanda Furuseth (16) vil søke helse- og oppvekstfag fordi hun vil ha en jobb hvor hun kan føle seg til nytte og hjelpe andre.

10 22 Fredag 24. januar 2014 Har 92 yrker å velge i Teknikk og industriell produksjon (TIP) er en svært allsidig linje som åpner opp for hele 92 ulike jobber etter videregående. VIL BLI LANDBRUKSMEKANIKER: Sivert Johansen (18) fra Eidsberg går sitt 2. år på teknikk og industriell produksjon. SVEISER: Jeg kunne tenke meg å jobbe som industrimekaniker etter videregående, forteller Christian Traagstad (17) fra Eidsberg som går 2. året på TIP. MYSEN: Man behøver ikke være stor og sterk for å gå på TIP. Det er like viktig med god struktur, noe som gjør at jenter passer like godt inn, forteller Steinar Jansen, fagleder på TIP på Mysen videregående skole. Teknikk og industriell produksjon er en linje som inneholder lære om produksjon og tekniske tjenester, dokumentasjon og kvalitet. Studieretningen tilbys på både Askim og Mysen videregående skoler. Hvilke typer personer passer inn på TIP? TIP er en linje som gir kompetanse til hele 92 forskjellige yrker etter videregående opplæring, noe som betyr at nesten alle kan finne noe som passer. I tillegg tilbys det påbygg til generell studiekompetanse i VG3, noe som gjør at man også kan velge en annen retning dersom man finner ut at man ikke ønsker seg videre innen TIP. LAGER ET ANKER: Christian Traagstad (17) fra Eidsberg og Espen Håkelia (17) fra Trøgstad er her godt i gang i en skoletime med å lage et anker til en båt. Teknikk og industriell produksjon Finnes både på Mysen vgs. og Askim vgs. Gir deg yrkeskompetanse etter vg2 Mulighet for påbyggingsfag etter vg2 Programfag: Dokumentasjon og kvalitet, produksjon, tekniske tjenester og prosjekt til fordypning. Yrkesmuligheter: Blant annet bilmekaniker, asfaltør, landbruksmekaniker, grafisk trykker og yrkessjåfør. Lærer om landbruksdrømmen Lærling Ole Martin Lien (18) fra Eidsberg og VG2- elev Lars Erik Sørby (17) fra Trøgstad får begge prøvd seg hos Felleskjøpet i Mysen. En drøm om å bli landbruksmekaniker gjorde at Lars Erik Sørby startet på TIP på Mysen vgs. I et og et halvt år har han regelmessig vært utplassert gjennom skolen på Felleskjøpet i Mysen. Det er gøy å få prøve ut det jeg kunne tenke meg å drive med etter videregående. Jeg bor på gård, og en drøm er å kunne ta over den en gang. Da kan det være nyttig med utdannelsen jeg ønsker å ta innen landbruksmekaniker. Eidsberg-gutten Ole Martin Lien (18) er lærling på Felleskjøpet. Som lærling tjener han litt penger samtidig som han er på vei mot et fagbrev. Lærlingplassen har gitt meg et innblikk i hvordan det er å jobbe her. Det er noe jeg kunne tenke meg å gjøre fast i fremtiden, forteller han. Verkstedleder hos Felleskjøpet Mysen, Mads Eivind Grimsrud, har i ansvar å ta imot lærlinger og elever som skal på utplassering. Det er viktig at de som ønsker å få lærlingplass her har interesse for landbruk. Vi ser også på at eleven har lite fravær og helst gode engelskkunnskaper. Det er helt klart lettere å ansette en person som vi har sett jobbe over lang tid, noe som vi får gjort med lærlinger, legger han til. MEKKER TRAKTORER: Med et yrke som landbruksmekaniker kommer Lars Sørby (17) og Ole Martin Lien (18) til å skru mye på traktorer. Fornøyd elev Det jeg liker så godt med TIP er at vi får gjøre så mye praktisk arbeid i skoletiden. Det er derfor en veldig fin studieretning dersom man er lei av bare å sitte ved skolebenken etter ungdomsskolen, forteller Christian Traagstad (17) fra Eidsberg. Christian ønsker å jobbe som industrimekaniker, og gjennom å gå VG1 og VG2 på TIP kan han senere gå ut som lærling i bedrift. På veien mot målet er det viktig med den grunnleggende opplæringen på videregående, og det føler han at han har fått. Lærerne underviser bra, fordi de kan godt det de driver med. I tillegg kan vi velge litt selv også hva vi ønsker å produsere i timene dersom vi er ferdige med prosjektene vi driver med. Har vi en ting hjemme vi ønsker å fikse på eller lage, kan vi ta med den på skolen og bli ferdig med den der, forteller eidsbergingen. Utplassering i skoletiden Fagleder Steinar Jansen forteller at elevene jobber mye praktisk i skoletiden. 10 timer i uken står praktisk arbeid i verksted på timeplanen. Og i hele 18 dager i VG1 får elevene muligheten til å jobbe i en bedrift som de kunne tenke seg å lære mer om. I VG2 øker antall dagene til 27. Utplassering gir elevene en fin mulighet til å bli kjent med bedriften. De får også se om yrket er noe som passer for dem. Etter gjennomført VG2 gis det mulighet for at elevene går ut som lærlinger i det yrket de liker best. Til tross for at det har blitt spekulert om få lærlingplasser, mener Steinar Jansen at det er gode muligheter for elevene på TIP. Det er veldig bra med lærlingplasser for elever på TIP i Indre Østfold. Bedriftene i området ser positivt på å tilby lærlingplasser til unge fra Indre Østfold, fordi de da får mer lyst til å bli værende her. Men selv om det tilbys lærlingplasser, gjelder det å ha lavt fravær. Det koster mye for bedrifter å ha folk ute i jobb, og derfor ønsker de folk med lavt fravær, sier Jansen. LINNEA TVERAAEN

11 Fredag 24. januar ANBEFALINGER: Jeg valgte å gå studiespesialiserende fordi det var det folk anbefalte meg, og jeg hadde veldig lyst å reise på utveksling, og jeg visste ikke at man kunne gjøre det på andre linjer, sier Kristin Grinna Normann (18) fra Mysen. Langt studieløp Mange tenker nok «åh nei, ungdomsskolen om igjen» når de vurderer om de skal søke studiespesialiserende. Men stemmer egentlig dette? Studiespesialiserende er for de ungdommene som gjør det greit på ungdomsskolen, hvis du sliter kan du fort bli lei skolen, forteller realfagselev Kristin Grinna Normann (18). Når du velger studiespesialiserende utelukker du ingen utdanningsmuligheter på høyskole og universiteter etter videregående. Medier og kommunikasjon er en linje som ganske lik studiespesialiserende, men på studie har vi flere programfag å velge mellom, sier Kristin Normann. Fremmedspråk Noe av det viktigste på ungdomsskolen er at du velger et fremmedspråk. Hvis du ikke har fremmedspråk på ungdomsskolen, får dette konsekvenser når du kommer til VG2 og VG3 på videregående. Da begrenses valgmulighetene dine for programfagene. De som ikke har hatt fremmedspråk på ungdomsskolen må ha fremmedspråk alle tre årene på videregående, men de som har hatt fremmedspråk på ungdomsskolen må kun ha det i to år, forteller utdanningsleder ved Mysen vgs., Nanna Meeg. For at dette skal gå opp blir det begrenset med programfag for de som ikke har hatt fremmedspråk på ungdomsskolen. I verste fall må de kutte ut et fag de vil fortsette med, og beholde et fag de vil bytte ut. Det anbefales derfor at alle som søker studiespesialiserende har fremmedspråk på ungdomsskolen. Realfag vs. samfunn/økonomi Skal du velge realfag burde du gjøre det ganske bra i realfagene; matte og naturfag. I tillegg må du like disse fagene. Hvis du derimot ikke er så glad i realfag burde du nok heller velge samfunn og økonomi, konkluderer realfagselev Kristin. Skoledagen for samfunnselev Christine Iversen (17) er generelt lik som for realfagselevens dag. INTERESSE: -Jeg valgte samfunn fordi jeg ønsker å jobbe med mennesker, og er egentlig ikke så veldig interessert i realfag, forteller Christine Iversen (17) fra Marker. Jeg valgte å spesialisere meg innen arbeid med mennesker siden jeg ikke er så interessert i realfag. Dessuten har jeg mer lyst å jobbe med mennesker, forteller Iversen. Når du skal velge mellom realfag og samfunn er det viktig at du tenker på hva du ønsker å jobbe med videre, oppfordrer Christine. Både realfagseleven og samfunnsfageleven er derimot enige i at lærerne på studiespesialiserende ved Mysen videregående skole er kjempeflinke i de fagene de underviser i, og i tillegg er flinke til å variere innholdet i timene. ANDREAS HARJO KJELLMANN Programfag? På VG1 har du 30 fellesfagtimer. I VG2 og VG3 kan du velge deg minst 3 programfag. Programfagene du kan velge mellom er som følgende; Realfag biologi, fysikk, geofag, informasjonsteknologi, kjemi, matematikk R og matematikk S. Samfunnsfag, språk og økonomi: Antikkens språk og kultur, Engelsk, Entreprenørskap og bedriftsutvikling, Fremmedspråk (programfag), Historie og filosofi, Kommunikasjon og kultur, Markedsføring og ledelse, Medie- og informasjonskunnskap, Næringslivsøkonomi, Politikk, individ og samfunn, Psykologi, Reiseliv og språk, Rettslære, Samfunnsøkonomi, Samisk historie og samfunn. Man må velge seg minimum to fag fra samme programområde som man har i både VG2 og VG3. Studiespesialiserende gir generell eller spesiell studiekompetanse ut ifra fagvalg, og det vil si at man kan søke seg inn på alle høyskoler, universiteter og andre former for videreutdanning.

12 24 Fredag 24. januar 2014 FORNØYDE MED VALGET: Verken Anne Torper (17) eller Andrine Lund Lauritzen (16) angrer på at de valgte å søke service og samferdsel. Vil åpne egen butikk Service- og samferdsellinja gir deg kompetanse og mulighet til å jobbe i over halvparten av yrkene i Norge i dag. ASKIM: Andrine Lund Lauritzen (16) og Anne Torper (17) går Service og samferdsel på Askim videregående skole i 1. klasse, og de er veldig fornøyde med valget sitt. Jeg valgte service og samferdsel, fordi jeg har lyst til å jobbe innen yrkesfaget, forteller Lauritzen. Hun vil gjerne åpne egen butikk når hun er ferdig med videregående. Jeg har lyst til å jobbe innenfor reiseliv, forteller Torper. Jentene forteller videre at det er mange muligheter og fordeler når du går service og samferdsel. Du trenger jo ikke gå videre på høyskoler og lignende for å ta høyere utdanning, når du får kompetansen du trenger etter lærlingtiden, forteller Torper. Praksisplass Når man går på service og samferdsel vil man etter to år på videregående gå ut i lære i en bedrift. Man er lærling i to år, og etter det kan man ta fagbrev og få yrkeskompetanse. Man kan også etter de to årene være lærling samtidig mens man tar påbygning til generell studiekompetanse, så man kan ta høyere utdanning. Jeg tror kanskje jeg skal det, men jeg vet ikke, forteller Lauritzen. Hvis man velger å ta påbygning og å være lærling samtidig vil også dette gå over to år. Alle elever i VG1 og VG2 jobber i en bedrift en dag i uken gjennom hele skoleåret. Dette kalles en praksisplass. VG1-elevene er ute i bedrift hver onsdag. Praksisplass er det morsomste på service og samferdsel, forteller Lauritzen som jobber på Lindex. Vi skal også være i bedriften en hel uke i løpet av skoleåret, legger Torper til, som har praksisplass hos Europris. Mye nyttig læring Fagleder ved service og samferdsel, Jan-Erik Lien, på Askim videregående er fornøyd med praksisplassordningen. Vi vet at elevene våre lærer mye godt faglig og sosialt av dette, forteller Lien. Han kan også fortelle at det lokale næringslivet nyter godt av å bli kjent med nye potensielle medarbeidere, og han vil gjerne takke alle samarbeidsbedrifter. Lien forteller at alle som ser en fremtid innen kontor og administrasjon, salg, reiseliv, sikkerhet, transport, logistikk eller IKT-service bør søke service og samferdsel. Men man kan merke seg at service og samferdsel er et yrkesfag med mye teori og mye nyttig læring. Våre elever vil nok oppleve skoledagene som ganske teoretiske, men vi er en yrkesfaglig retning og elevene har praksis hver uke. Siden vi rekrutterer til mange store fag så får våre elever mange muligheter til spennende arbeid eller videreutdanning, informerer Lien. Elevene på service og samferdsel lærer å vise initiativ og arbeidsvilje, og de lærer å kunne samarbeide med mange forskjellige type mennesker. Lauritzen og Torper forteller at det ikke er så mange fellesfag på service og samferdsel, men mest programfag. Vi har kun naturfag, matte, engelsk og norsk i VG1 som fellesfag, forteller Torper. Godt miljø Vi er to klasser på VG1, hvor det er 15 elever i hver klasse, og det er ganske deilig, forteller Lauritzen. Jentene forteller også at miljøet er bra. Alle er snille mot hverandre, tuller og har det gøy, kan Torper bekrefte. Fagleder Lien kan også fortelle at det hvert år en god balanse mellom gutter og jenter i hver klasse. Vi gleder oss hvert år over å bli kjent med et flott utvalg av ungdommen fra Indre Østfold, avslutter Lien. LIVE TRONSTAD LEVER LÆRLINGLIVET: Etter to år på service og samferdsel på Mysen vgs., er Sondre Røyksund nå lærling på Carlings på Ski Storsenter. Lærling på Carlings etter to år på skole Sondre Røyksund (18) har etter to år på service og samferdsel gått i lære hos Carlings på Ski Storsenter. Lærlingeplassen fikk han etter at han var utplassert der gjennom service og samferdsel. Årene mine på service og samferdsel var delvis lærerrike og sosiale, forteller han. Røyksund sier at det var godt å begynne i jobb etter det andre året, ettersom han også var litt lei skolen. Carlings er en arbeidsplass der jeg kan bruke mine evner både sosialt og faglig. Jeg trives også fordi jeg har fantastiske kollegaer, forteller Røyksund videre. Jeg vil anbefale service og samferdsel for de som ikke vet helt hva de vil gjøre, fordi da har man mange valgmuligheter videre. Jeg vil også anbefale det for dem som virkelig vil bli noe innenfor salg, service og sikkerhet. Service og samferdsel Finnes på både Mysen vgs. og Askim vgs. Gir deg yrkeskompetanse etter vg2 Mulighet for å ta påbygningsfag etter vg2 Programfag vg2: Transport og logistikk (Askim), iktservicefag (Askim), Reiseliv (Mysen), Salg, service og sikkerhet (Mysen). De åtte lærefagene: salgsfaget, sikkerhetsfaget (vekter), kontor- og administrasjonsfaget, yrkessjåførfaget, logistikkfaget, IKT-servicefaget, reiselivsfaget og resepsjonsfaget.