LO Notat: Innspill til ny stortingsmelding om Kunnskapsløftet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LO Notat: Innspill til ny stortingsmelding om Kunnskapsløftet"

Transkript

1 LO Notat: Innspill til ny stortingsmelding om Kunnskapsløftet Evalueringsforskningen viser til at Kunnskapsløftet forstås ulikt av ulike aktører og det derved oppstår ulike typer barrierer for videre utvikling. Noen ønsker sterke nasjonale føringer mens andre viser til at fordeler som finnes gjennom det lokale handlingsrommet kan gå tapt. Hvordan kan Kunnskapsløftet utvikles videre som en felles idé som forstås mer likt av ulike aktører? Utdanning som virkemiddel for sosial utjevning En større andel av den norske befolkningen har mer utdanning enn noen gang tidligere, men utdanning som et verktøy for sosial utjevning fungerer fortsatt begrenset. Sosioøkonomiske og kulturelle faktorer slår sterkt inn. Barn av foreldre med høyere utdanning gjennomfører i større grad grunnskole og videregående opplæring, de tar høyere utdanning og deltar i arbeidsgiverfinansiert EVU i større grad enn andre grupper. Bosetningsmønstre, klasseaspekter og opptaksregler legger ulike rammer og forutsetninger for den enkeltes mulighet for å oppnå et godt læringsutbytte. Den kommende meldingen må diskutere virkemidler og ressurser som i større grad realiserer den enkeltes potensial og legger grunnlag for livslang læring for alle. Grunnskolen og ungdomstrinnet Tverrfaglighet i grunnskolen og i videregående skole LO er enig i regjerningens utdanningslinje og mener at norsk grunnskole og videregående opplæring skal ha ambisjoner på vegne av alle elevene i ungdomskullene. Det må innebære en forpliktelse om å bruke ressurser som er med på å innfri opplæringsretten for alle. Hvordan får vi til at flere gjennomfører utdanningen med bruk av tverrfaglig kompetanse og definering av roller på barne- og ungdomstrinnet og i videregående opplæring? Vi har ca årsverk i skolen som ikke er kategorisert som undervisningspersonale. Meldingen bør vurdere ulike yrkesgruppers kompetansebidrag inn i skolen, for å vurdere om en trenger en systematisk og nasjonal satsning på å sikre skolen nødvendig kompetanse i forhold til de utfordringer skolen står oven for. Samspill og kompetanse må utnyttes i en skolehverdag der lærerne ønsker seg mer tid til formidling og pedagogisk arbeid, enn til rapportering. LO mener meldingen bør drøfte hvordan en bedrer utnyttelse av den samlede kompetansen innen skolen og i fritidsordningene, leksehjelpsordningen, i helse- og miljøarbeidet, i kulturskolene og i samhandling med lokalmiljø og arbeidsliv. Grunnleggende ferdigheter K06 legger til grunn et mer snevert syn på hvilke basiskompetanser vi definerer nasjonalt enn for eksempel EU gjør. Den sterke vektlegging av teoretiske kunnskaper ser ikke ut til å gi det ønskede læringsutbyttet alene. Det bemerket også den rødgrønne fraksjonen i KUF-komiteen i 2004 i sin innstilling om Kultur for læring:

2 2 Disse medlemmer mener at Regjeringens valg av fem grunnleggende ferdigheter kun fremhever den teoretiske delen av opplæringen, og fortrenger at mye av elevenes læring skjer gjennom praktisk og sosial tilnærming til lærestoffet. LO mener meldingen bør diskutere utvalget av de grunnleggende ferdighetene i lys av behovet for å gjøre opplæringen mer praksisorientert. Eksempler på andre grunnleggende ferdigheter kan være sosial og kulturell kompetanse og lærings- og motivasjonskompetanse. Læringsutbytte i klasse- og kjønnsperspektiv I deler av evalueringsforskningen diskuterer man om innhold og kultur i skolen står nærmere middelklassehjemmene enn arbeiderklassehjemmene. Guttene fra arbeiderklassen må tolke koder som er fremmede, mens jenter fra øvre middelklasse kan være seg selv. Også ulik modning mellom jenter og gutter på samme alderstrinn trekkes fram. Innvandrere har først og fremst et språkproblem, men foreldrenes tilknytning til arbeidslivet og bosetting vil også være med å avgjøre læringsutbyttes som oppnås. LO mener at mer praksis og speiling av flere virkeligheter vil gi positivt læringsutbytte for flere. Vil et bredere utvalg av grunnleggende ferdigheter bidra positivt til en slik utvikling i grunnskolen og i videregående opplæring? LO mener meldingen må diskutere og beslutte hvordan man aktivt skal endre de kjønnsdelte utdannings- og yrkesalgene og viser til arbeidet Jenter i bil og elektro 1 Arbeidslivsfaget i grunnskolen Arbeidslivsfaget er blitt populært blant elevene, men har størst tilslutning blant gutter med gjennomgående dårligere skolekarakterer enn andre. Er det faget i seg selv eller gleden over å gjøre noe praktisk som gjør faget attraktivt? LO har villet avvente utprøvingen for å se hvilke resultater som avdekkes, og kommer tilbake med nærmere innspill og synspunkter til meldingen om dette faget Ressurser i videregående opplæring I NIFU-rapporten Spørsmål til Skole-Norge melder skoleeierne og skolelederne i utvalget om mangel på ressurser i en slik grad at det vanskeliggjør lokalt utviklingsarbeid. Et karakteristisk trekk ved Kunnskapsløftet er større lokalt handlingsrom enn i Reform 94. Derved understøttes heller ikke et annet hovedmål med K06, tilrettelagt opplæring. Tilstanden for de gruppene som trenger spesielt tilrettelagt opplæring og språklige minoriteter befinner seg igjen blant de som ikke får tilstrekkelig oppmerksomhet. Samtidig registreres mye positivt lokalt utviklingsarbeid og pedagogisk innovasjon. Hvilke ressurser må tilføres en fellesskole som tar mål av seg til å føre alle fram til en dokumentert kompetanse? LO vil framheve: 1 12.april: 2 NIFU Rapport 5/2012:

3 3 Tid og ressursmessig rom for rektorer, lærere og lærebedrifter i å drive lokalt utviklingsarbeid med læreplaner og å skape samarbeidsarenaer i fag- og yrkesopplæring Bedre organisering og samarbeid mellom ulike yrkesgrupper innen skolen for å utnytte det fulle kompetansepotensialet. slik at flere får den oppfølgingen de trenger utenfor formidlingssituasjonen En lærertetthet i grunnskolen og i videregående opplæring som realiserer tilpasset opplæring Utstyr og materialer som gir bedre grunnlag for motivasjon og læringsutbytte i yrkesfaglig opplæring Økte ressurser til rådgiving, jf. Karlsen-utvalgets anbefaling om dobling av ressursene og at lærlingene gis rett til å benytte skolenes yrkes- og sosialpedagogiske rådgivertjeneste etter tegnet lærekontrakt. Elever med behov for spesialundervisning taper igjen? NIFU STEP konkluderer med at det så langt ikke er mulig å spore noen endringer i spesialundervisningen og ekstra hjelp og støtte i videregående opplæring etter innføringen av Kunnskapsløftet. I høringen om leksehjelp uttalte LO blant annet: LO mener at leksehjelp skal tilbys likeverdig til alle elever uavhengig av om de har behov for spesialundervisning og har behov for skyss. Når det skal gis leksehjelp til elever med rett til spesialundervisning må undervisningspersonalets kompetanse forholde seg til gjeldene krav. LO støtter direktoratets forslag om at forskriften må understreke at leksehjelpen skal være for alle elever. LO mener meldingen må komme med tydelig forsterkninger av innsatsen på dette området både når det gjelder bruk av kompetent personale i formidlingssituasjonen og ved tilrettelegging, oppfølging og samarbeid mellom ulike hjelpeinstanser Samarbeid skole- arbeidsliv Forskningen viser til manglende resultater i å bedre overganger mellom trinnene i videregående opplæring Fag- og yrkesopplæringen har en mer komplisert struktur enn studieforberedende programmer med overgang til lærebedrift. Arbeidet med å skape felles utviklingsarenaer der lærefaget og dets kompetansemål diskuteres, konkretiseres og forstås gjennom samhandling mellom de som i praksis skal forestå opplæringen må forsterkes..eleven må få oppleve en mer helhetlig opplæring. Faget Prosjekt til fordypning kan være et naturlig fokuspunkt i denne samhandlingen. Dersom fylkeskommunene begrenser heller enn utvikler fleksibiliteten kan dette kunne føre til et forutsigbart frafall slik det ble varslet ved inngangen til Reform 94? (Nilsson 1996) 3. LO mener at samarbeid skole- arbeidsliv kan omfatte aktører som lærere,andre yrkesgrupper enn undervisningspersonell, skoleleder, skoleeier - lærebedrift/virksomhet, partene i arbeidslivet lokalt, yrkesopplæringsnemnder, prøvenemnder og opplæringskontor. Hospiteringsordninger for lærere og instruktører må tas i bruk for kontinuerlig kompetanseutvikling og gjensidig kompetanseutveksling. 3 Nilsen og Haaland Sund (2008), Læring gjennom praksis, Pedlex, Oslo.

4 4 Om Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS) og utvikling av kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringen Fra Utdanningsdirektoratet kan vi lese at Agderforskning og DPU fremhever NKVS som en fornuftig avveiing mellom behov for styring og behov for læring innenfor et sett rammebetingelser. Men på skolenivå fremstår ikke NKVS som et helhetlig system. Lærerne har vanskelig for å skille de ulike elementene i NKVS og bruk av dem, fra andre undersøkelser og verktøy. Å skape støtte til lokal evalueringskultur og kvalitetsutvikling er en utfordring i det videre arbeidet med utformingen av NKVS. Fra rapportens side 264 siste avsnitt leser vi: Slik det fremgår av tabell 6.32 er både rektorer og lærere entydige i at de stoler mest på egne krefter også til å forbedre sine system. Videre side 269 siste avsnitt: Det er uklart om en har maktet å etablere en forståelse for kvalitetsvurderingssystemet som helhet. Hovedinntrykket er at man har kjenneskap til de ulike instrumentene, men ikke til at disse samlet utgjør et system, og enda mindre til hvordan man skal kunne nyttiggjøre seg den kommunikasjon som dette systemet muliggjør. LO ser derved at diskusjonen om hva som kjennertegner kvalitet i opplæringen, hvordan den utvikles, styres og måles fortsetter å være et svært aktuelt tema som må drøftes grundig i den kommende meldingen. Kvalitetsbegrepene står ikke fritt fra en politisk vurdering der læringssyn, verdier og holdninger til ressursbruk inngår. LO har tidligere gitt uttrykk for at lærling- og instruktørundersøkelsene bør bli obligatoriske, samtidig som det generelle byråkratiet i opplæringssystemet ikke må øke som følge av systemkrav uten at resultatene brukes til forbedringer og videre utvikling. PISA-undersøkelser og nasjonale prøver kan gi nyttig informasjon, men de reflekterer ikke helheten. LO ønsker ikke at systemene og nasjonale prøver skal kunne føre til resultatrangering av enkeltskoler og lærebedrifter. LO har støttet Karlsen-utvalgets forslag til tiltak i kap om selve grunnlaget for utvikling av et kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringen Likeverd mellom ulike sluttkompetanser i videregående opplæring LO mener at alle som har fullført og bestått videregående opplæring er studieforberedt, uavhengig av valgt utdanningsprogram. Vi registrer at dette synet fortsatt møter betydelig motstand fra flere sentrale miljøer. Regjeringen vurdere å innføre rett til påbygning til generell studiekompetanse for personer med fullført fagutdanning, og LO støtter intensjonen. LO anser forslaget som en delvis innfrielse i retning av bedre likeverd mellom utdanningene. Det må gis fleksibel anledning til å gjennomføre påbygningen både under læretiden og som heltids/deltids/kveldstudie etter man har begynt å arbeide.

5 5 LO vil bemerke at dette tiltaket ikke fører til videre diskusjon omkring forståelsen av likeverd i innhold og kompetanse, og av hvordan innføring av læringsutbyttebaserte læreplaner og kvalifikasjonsrammeverk som dekker alle utdanningsnivåer kan gjøre det aktuelt å se på denne saken i nytt lys. Realkompetansevurdering og praksiskandidatordningen - videre utvikling VOX har oppsummert status og foreslått en rekke praktiske grep som ligger innefor deres mandat. LO har lenge meldt om umiddelbart behov for å få på plass nasjonale kriterier og retningslinjer for realkompetansevurdering i videregående opplæring, og er glad for at regjeringen har besluttet å utvikle nasjonale kriterier for realkompetansevurdering i videregående opplæring. Fylkeskommunene må bruke mer ressurser på å utvikle, synliggjøre og kvalitetssikre denne tjenesten slik at flere kan oppnå livslang læring. For LO blir det viktig at kriteriene bidrar til mer ensartede behandlingsformer på tvers av fylkeskommunene. VOX peker på at dokumentasjon fra arbeidslivet er lite benyttet i vurderingsarbeidet. Dette framstår for oss som et paradoks, og viser et behov for videre utvikling av dokumentasjonsordningene. Likeså utbredelsen av opptak til fagskoleutdanninger og innen høyere utdanning. Voksne og praksiskandidatordningen LO er skeptisk til endringer i kravene til praksiskandidatordningen, men er innstilt å vurdere lengden på praksiskravet for enkelte yrker med utbredt deltidsproblematikk i de tilfeller der det for øvrig kan dokumenteres kompetanse på linje med læreplanenes krav. Saken må behandles av Samarbeidsrådet for yrkesopplæring. De faglige rådenes kompetanse kan benyttes mer aktivt i vurdering av hvilken type praksis som kan anses relevant innen de ulike fagområdene. Det må også informeres bedre og gjøres mer bruk av retten til å avlegge muntlig eksamen for de kandidatene som har grunnlag for det.. Åpning for mer forskjellighet - hvor går skjæringspunktet? Enkelte fagmiljøer ønsker alternativer til hovedmodellen og har tilkjennegitt dette over en viss tid. Byggenæringen ved BNL og Felleforbundet er tydelige i sitt ønske. Nå også Fagforbundet gjennom forslaget til vekslingsmodell introdusert gjennom St.meld Utdanning for velferd. LO har ment at fleksibiliteten som ligger i Opplæringsloven har vært lite utnyttet uten å ta stilling til en særskilt modell som løsning på fleksibilitetsbehovet. LO ønsker ingen ny reform innen fag- og yrkesopplæringen, men en kunnskapsbasert og gradvis tilrettelegging for mer forskjellighet. LO legger til grunn dagens innhold og faglige og rettslige rammer i yrkesfaglig videregående opplæring. Flere fagmiljøer ser seg tjent med å beholde hovedmodellen, og mener den fungerer godt for sine fag.

6 6 En alternativ modell må kunne tilpasses ulike- fag- og yrkesområder og ha klarhet omkring lærlingenes avlønning: Når har eleven elevstatus, og når er han/hun lærling med rett til lønn under opplæring? Konsekvensene av slike endringer må drøftes innefor rammen av hele fag- og yrkesopplæringen. Temaet mer forskjellighet må diskuteres i SRY, de faglige rådene og blant partene i arbeidslivet som brukere og eiere av fagene. Om ulike modeller - problematisering Det er derved mange vurderinger som må foretas ved utvikling av alternative gjennomføringsmodeller. LO mener det må opprettes en trepartsbasert arbeidsgruppe som problematiserer de mest sentrale alternativene til hovedmodellen som grunnlag for videre beslutninger. I mellomtiden kan det utføres forsøk innen et begrenset antall utdanningsprogram med vekslingsmodellen for å gjøre seg praktiske erfaringer med denne i en norsk opplæringskontekst. Teori og innhold i videregående skole - fag- og yrkesopplæring Teori Vs praksis - bredde Vs spesialisering Funn i forskningen og generell samfunnsorientering kan tyde på at man i noe grad må velge hvilken kompetanse som skal vektlegges i de ulike programmene og lærefagene. Om unge skal kunne nå et fornuftig kompetansenivå ved fag/svennebrev, stilles det spørsmål om det finnes praktisk og ressursmessig rom for ja takk begge deler i fag- og yrkesopplæring til fellesfagene. Ungdom har i mindre grad enn tidligere erfaring fra praktisk arbeid når de begynner i videregående opplæring. LO vektlegger og sidestiller andre sider ved opplæringen enn den rent yrkesfaglige, jf. personlig utvikling, grunnleggende ferdigheter og bredde som sikrer omstillingsevne for fagarbeideren. Så lenge fagopplæring skal være en integrert del av norsk utdanning, vil det ikke være individuelt eller samfunnsmessig forsvarlig å utelukkende vektlegge den yrkesfaglige kompetansen. I noen fag er dybde mer enn breddekompetanse det som sikrer et godt grunnlag for mestring, selvstendig arbeid og videre læring, mens i andre er det nettopp en generell breddekompetanse med tydelig innslag av fellesfag som utgjør den moderne kjernekompetansen i lærefaget. Å stille teori opp mot praksis slik enkelte politiske miljøer gjør, vil etter vårt syn være en for enkel måte å behandle dette grunnleggende viktige spørsmålet på. LO legger dagens rammer til grunn for den grundige innholdsdiskusjonen som meldingen bør legge opp til. Bredde og dybde gjennom strukturen Når temaet forskjellighet skal drøftes bør fagopplæringens struktur med mange smale fag med spisskompetanse drøftes. Et alternativ kan være å utvikle moduler i fagskolen som påbygging på de store og bredere fagene.

7 7 Yrkesretting og relevans i formidlingene i alle fag Mening og motivasjon er to sider av samme sak (Mjelde 1997) Jo bedre motivasjon, jo større glede i læringsarbeidet. Oppfølgingsgruppen for evaluering av Reform 94 anbefaler derfor at arbeidet med yrkesretting på styrkes, ikke minst av hensyn til de lite teoretisk-motiverte elevene.(kirke, -utdannings- og forskningsdepartementet 1998:24. Evalueringen av reformen antyder at opplæringen ikke hadde blitt yrkesrettet i den grad det var forventet. Ifølge forskerne bak evalueringen rammet dette særlig de elevene som i utgangspunktet har størst problemer med å nå målene i læreplanene for disse fagene. I debatten omkring tilpasset opplæring og yrkesretting er det viktig å forstå og bruke begrepene noenlunde likt. Begrepet yrkesretting slik det blir benyttet av Ny GIV - Overgangsprosjektet er hentet fra NOU 2008: 18, Fagopplæring for framtida. LO legger samme forståelse til grunn i sitt arbeid. «Med yrkesretting av fellesfagene menes at fagstoff, læringsmetoder og vokabular som brukes i undervisningen av fellesfaget, i størst mulig grad skal ha relevans for den enkeltes yrkesutøvelse. Yrkesrettingen innebærer også å forklare hvordan kompetanser fra fellesfaget blir brukt og kommer til nytte i opplæringen i programfagene og i yrkesutøvelsen innenfor de relevante yrker.» Tilpasset opplæring er en opplæring som er i overensstemmelse med elevens og lærlingens læreforutsetninger og interesser. Differensiert opplæring kjennetegnes av variasjon og mangfold i måter å arbeide på innenfor sentrale områder i yrkesopplæringen, uavhengig av om elevene er like eller ulike. Interessedifferensiering tilrettelegger opplæringen slik at den tar utgangspunkt i hver enkelt elevs interesser for ulike lærefag. Selv om vi i dette prosjektet tar utgangspunkt i fellesfagene, ser vi på tverrfaglig samarbeid som en viktig del av strategien for å lykkes med yrkesretting. Lærere i alle fag har et ansvar for å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter, og det vil være nødvendig at fellesfaglærere samarbeider seg imellom, samtidig som de må samarbeide med lærerne i programfagene. 4 LO ser på yrkesretting og relevans i formidlingen som faglig grunnleggende forutsetninger for å kunne drive kvalitetsmessig fag- og yrkesopplæring. Opplæringskontorenes rolle - en del av fag- og yrkesopplæringen? I SINTEF- rapporten om Kunnskapsløftet og fagopplæring 5 omtales opplæringskontorene. Vi ser at opplæringskontorene utfører vesentlig oppgaver innen rekruttering, formidling og opplæring av lærlinger. Mange av oppgavene ville tilfalt fylkeskommunen som ansvarlige for opplæringen dersom opplæringskontorene ikke fantes. LO har tidligere uttalt i høringssvar til Karlsen-utvalget: 4 KD 13.april 2012 : 5 Buland, Mathiesen, Mordal, Finne, Aaslid og Dahl (2011): Kunnskapsløftet i fag- og yrkesopplæringen - på flere veier? SINTEF Teknologi og samfunn

8 8 Opplæringskontor mangler i dag et regelverk som sikrer lærlingen grunnleggende rettigheter og arbeidstakersiden innflytelse. Et slikt regelverk må utvikles. Representanter for tariffpartenes arbeidstakerorganisasjoner må få representasjon i opplæringskontorenes styrer. Forskningen viser til en signifikant økning i andel opplæringskontor som gir teorikurs, tolket som uttrykk for svakere læringsutbytte i skoleopplæringen. Rapporten går langt i å antyde at opplæringskontorene nærmest er blitt et integrert ledd i både opplæring og kvalitetssikring. Da tar de rollen til både fylkeskommunen og skolen uten at arbeidstakersiden er representert slik de ellers er i trepartssamarbeidet innen fag- og yrkesopplæring. Lærlinger med kontrakt gjennom opplæringskontor som er lærebedrift mangler støtten og tryggheten som hovedavtale og tariffavtalene gir, sammenlignet med de som tegner lærekontrakt direkte med bedriftene. Dette skaper uavklarte juridiske forhold og det svekker lærlingenes mulighet for å ivareta sine interesser, både i opplæringsforholdet og i arbeidstakerforholdet. LO mener myndighetene og partene i arbeidslivet nå må gjennomgå opplæringskontorenes oppgaver og organisering med sikte på å styrke de nevnte forholdene spesielt. Voksne i videregående opplæring Evalueringsforskningen har i liten grad hatt særlig fokus på hvordan Kunnskapsløftet slår ut for voksne som vil benyttes sin rett til å gjennomføre videregående opplæring. Dette forholdet må meldingen være oppmerksom på slik at voksnes opplæring unngår å bli et ikke-tema i den kommende meldingen. Mange fylker ser ut til å prioritere ungdom med rett i sine budsjetter. LO har fått melding om at engelskkravet kan utgjøre et problem for voksne minoritetsspråklige som ikke har gjennomført norsk grunnskole og som skal ta fagbrev i Helsearbeiderfaget. Samtidig melder andre lærefag om at engelsk fremmedspråk oppleves som sentral fagkompetanse innen for eksempel service og samferdsel i en generell høring om engelskfaget innen yrkesfaglige utdanningsprogram. Innen St. Meld 13 Utdanning for velferd fremmes en rekke tiltak innen videregående skole som får betydning for voksne. LO gjengir her de viktigste momentene i sin høring til komiteene: Økt satsing på rådgiving og tilgang på livslang karriereveiledning er viktige verktøy for å øke rekrutteringen til yrkesfagene og helse- og sosialfagene spesielt. LO har lenge meldt om umiddelbart behov for å få på plass nasjonale kriterier og retningslinjer for realkompetansevurdering i videregående opplæring. Fylkeskommunene må bruke mer ressurser på å utvikle, synliggjøre og kvalitetssikre denne tjenesten slik at flere kan oppnå livslang læring. LO er skeptisk til endringer i kravene til praksiskandidatordningen, men er innstilt på å vurdere lengden på praksiskravet for enkelte yrker med utbredt deltidsproblematikk i de tilfeller der det for øvrig kan dokumenteres kompetanse på linje med læreplanenes krav. Saken må behandles av Samarbeidsrådet for yrkesopplæring.

9 9 LO er positive til å gjennomføre forsøk med Y-veitilbud for kandidater med yrkesutdanning i helse- og sosialfag, og har ventet på dette siden St.meld. 44 Utdanningslinja. Inkluderende opplærings- og utdanningspolitikk Minoritetsgrupper må gis de samme mulighetene til å anvende sine kunnskaper som landets øvrige befolkning, og deres kultur og egenart bør benyttes til å skape ny viten, og bidra til økt toleranse, forståelse og kompetanse. Fra og med 1. september 2005 fikk innvandrere rett og plikt til opplæring i 300 timer norsk og 50 timer samfunnskunnskap etter gitte regler. Unntakene i ordningen omfatter blant annet statsborgere fra EU/EØS-land som har oppholdstillatelse etter EØS/EFTA- regelverket og arbeidstakere med tidsbegrenset oppdrag. Fortsatt utgjør språk en vesentlig barriere for innvandrere. En viktig forutsetning for at arbeidet mot sosial dumping skal lykkes og for integrering i det norske arbeids- og samfunnslivet er at alle innvandrere som bosetter seg i Norge får rett til gratis grunnopplæring i norsk og samfunnsfag. Ved godkjenning av utenlandsk utdanning må utenlandsk og norsk utdanning og praksis sammenlignes slik at en likestiller krav til norske og utenlandske fagarbeidere. Godkjenning av utenlandsk fagutdanning bør, på samme måte som høyere utdanning, vurderes av en nasjonal instans. Det må bli lettere å få godkjent utdanning fra utenlandske læresteder og anerkjennelse for medbrakt realkompetanse. Styrking av Oppfølgingstjenesten LO har sett for seg at garantiordningene for unge om arbeid eller utdanning skulle nå ut til alle som hadde et faktisk behov. Rapporteringer fra fylkeskommunene viser at Oppfølgingstjenesten gjennom flere år har manglet oversikt over om lag av sin målgruppe på ungdommer. På KD nettsider vises det til nye tall som viser at oppfølgingstjenesten nå klarer å hjelpe flere av ungdommene i målgruppen. Det mener LO er bra, men flere venter ennå. LO mener meldingen bør diskutere om de virkemidlene som ligger til grunn for ungdommers garanti for utdanning eller arbeid er tilstrekkelig med utgangspunkt i erfaringene fra Oppfølgingstjenesten. Yrkesfaglærernes faglige utdanningsbakgrunn og livslang læring LO tenker at arbeidsfellesskapet innen skolen med fritids- og kulturaktivitetene ideelt sett burde ha gode forutsetninger for å utvikle sterke lærende organisasjoner. Systematisk og tilgjengelig livslang læring og kompetanseheving må stå sentralt i å utvikle en positiv læringskultur. Derfor bli det for oss et paradoks når vi leser på Utdanningsdirektoratets nettsider fra oppsummeringen av Fafo-rapport 2009:21 Kompetanse for hvem?:

10 10 Forankring av arbeidet har vært en gjennomgående utfordring i hele strategiperioden. Lærerne har i liten grad vært involvert i prosessen med å definere kompetansebehov og velge tiltak. Faren med dette er at det ikke skapes konsensus om behov og at tiltakene ikke svarer på de opplevde behovene. Bredden i utdanningsprogrammene, prinsippet om tilpasset opplæring og forskriftsfesting av yrkesretting av fagene stiller store krav til lærerpersonalet. Dette må arbeidsgiver ta på alvor. LO forventer at strategien for med ny finansieringsfordeling gir økt aktivitet i en slik grad at hele den statlige rammen benyttes. LO vil særlig peke på grupper som har fått lite tilbud til nå, yrkesfaglærere og ikke-pedagogisk personell som ikke er del av strategien men har en aktiv rolle i opplæring i bedrift, slik som instruktører og prøve- og klagenemnder. LO mener meldingen må diskutere hvordan erfaringene fra utprøvingen av hospiteringsordninger for lærere og instruktører kan føres videre i et bærekraftig system for hospitering basert på nasjonale bestemmelser og retningslinjer. Det er sterkt bekymringsfullt at vi i dag mangler yrkesfaglærere i de fleste utdanningsprogrammene. Dette behovet kommer til å stige dramatisk i årene som kommer. Karlsen-utvalget foreslo at det må settes i gang strakstiltak for å rekruttere nye studenter til yrkesfaglærerutdanningene. LO mener meldingen må undersøke om GNIST-kampanjen dekker behovet for rekrutteringstiltak for yrkesfaglærere, og eventuelt forsterke med andre tiltak. Livslang karriereveiledning LO deltok i partnerskap med regjeringen og en rekke sentrale organisasjoner for å legge grunnlaget for de karriereveiledningstjenestene som finnes tilgjengelig i dag. LO har lenge jobbet for bedre rådgiving i skolen, og støttet Karlsen-utvalget forslag om å doble ressursene til rådgiving i skolen etter at tjenesten ble delt. LO er glad for at det har funnet sted viktig utvikling innen karrieierveiledning, og ser at mange strukturelle forbedringer er kommet på plass. Vi tror karriereveiledning blir viktigere for flere enn de som tradisjonelt har gjort karriere, og at vi møter behovet for veiledning gjentatte ganger i livet. Derfor kan ikke ungdomskolens rådgiving gjøre jobben en gang for alle. LO mener det må innføres en allmenn rett til livslang karriereveiledning. Denne må være uavhengig av alder, sammenheng og privat status og supplere dagens lovgiving innen feltet. Dette betyr at alle grupper av innbygger må få tilgang til en slik tjeneste fra det offentlige. LO krever at lærlinger/lærekandidater gis rett til å benytte skolenes yrkes- og sosialpedagogiske rådgivertjeneste etter tegnet lærekontrakt. LO krever systematiske tiltak for å bygge ned de tradisjonelle skillene mellom kjønnene når det gjelder yrkes- og utdanningsvalg. LO mener det er særskilt viktig å tilby gode karriereveiledningstjenester for innvandrere og etniske minoriteter som tar hensyn til de spesielle utfordringene de enkelte ulike gruppene har. Dette er viktig for å sikre sosial inkludering og god forankring i arbeidsmarkedet

11 11 Utdanninger for rådgivere og karriereveiledere må inkludere opplæring i rådgivning/karriereveiledning til ungdom med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom. Fagskolene som karrierevei og livslang læring LO har ønsket en strategisk nasjonal satsing på fagskolenivået som mulig karrierevei for de med fag- og yrkeskompetanse som bakgrunn. Fagskolen bør kunne dekke behovet for både faglig spesialisering, videreutdanning og omskolering til nye yrker for både unge og voksne. Dersom fagskoleutdanningene ble mer synlige og mer likeverdig i status, ville kanskje studenter som velger høyere utdanning og ikke gjennomfører, velge en fagskoleutdanning og oppnå et yrke på kortere tid. Det er derfor ikke gitt at samfunnets kostnader ville øke med en økt satsning på fagskolenivået. LO mener at den kommende meldingen må diskutere sammenhengen mellom behovet for å styrke rekrutteringen til yrkesfaglige utdanningsprogram og med tilgang til livslang læring innen både fagskolenivå og høyere utdanning. NOU 2008: 18 Fagopplæring for framtida LO etterlyser en oppfølging av Karlsen- utvalgets anbefalinger på følgende punkter siden vi anses problemstillingene som ble drøftet for å være like aktuelle da som nå: Utstyrssituasjonen ved de videregående skolene må kartlegges. Kartleggingen må følges opp med økonomiske ressurser som sikrer at utstyr og undervisningsmateriell er oppdatert, og at det settes av midler til drift og vedlikehold. Læreplanene i Kunnskapsløftet reflekterer store endringer på arbeidsmarkedet, og mange skoler mangler helt nødvendig og grunnleggende utstyr for å følge opp læreplanene. Om forskriftsfestingen av yrkesretting av opplæringen skal få en praktisk betydning, må dette forholdet tas opp i meldingen som del av gjennomføringsproblematikken. Landslinjene i videregående opplæring representerer rekruttering av viktige kompetanser og gir anledning til praksisveier innen mange fag. Disse må sikres forutsigbarhet og tilstrekkelig økonomi. Vi er heller ikke kommet fram til en bærekraftig måte å organisere opplæringen i små- og verneverdige fag på i reformperioden. LO ønsker å fremme internasjonalisering av utdanning ved at det legges til rette for økt utveksling av elever, lærlinger og studenter også innenfor rammen av det nye Erasmus for all -programmet som avløser dagens Lifelong Learning-program. Landsorganisasjonen i Norge

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 SRY Formål: arbeide for kvalitet og utvikling av fag- og yrkesopplæringen Oppgaver: foreslå endringer i rammevilkårene

Detaljer

Stortingsmelding nr. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis. LOs kommentarer til tiltak innen videregående opplæring:

Stortingsmelding nr. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis. LOs kommentarer til tiltak innen videregående opplæring: Stortingsmelding nr. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis LOs kommentarer til tiltak innen videregående opplæring: Regjeringen vil kartlegge elevenes motivasjon for å søke utdanningsprogram

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Høringssvar Februar 2009

Høringssvar Februar 2009 Høringssvar Februar 2009 NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida Med utredningen har utvalget foretatt en bred gjennomgang av fagopplæringa i Norge. Det er fremmet i overkant av 80, ulike forslag til tiltak

Detaljer

Materiell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet

Materiell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet Materiell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet Overgangsprosjektets samling 22. og 23. mars Holmenkollen Park Hotel Rica Åge Risdal Avdeling for Skoleutvikling Brev fra

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget 19.01.2009 Viser til Unios henvendelse om innspill til høringsvar på overnevnte NOU. Norsk Sykepleierforbund (NSF) tar

Detaljer

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012 Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Foto: Jo Michael NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er

Detaljer

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 «På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 Tre grunnprinsipp: En inkluderende opplæring i fellesskolen Grunnopplæring for framtidens samfunn Fleksibilitet og relevans i videregående

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Kunnskapsdepartementet Opplæringsavdelingen Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo

Kunnskapsdepartementet Opplæringsavdelingen Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Kunnskapsdepartementet Opplæringsavdelingen Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Saksbehandler Vår dato 22/12/2009 Vår referanse 08/656-1 Ingebjørg Johannessen Deres dato 27.10.08 Deres referanse 200806239 Høring

Detaljer

Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram. Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015

Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram. Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015 Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015 Oppdraget «Udir skal gjennomgå tilbudsstrukturen på yrkesfaglige utdanningsprogram i samarbeid

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Jørgen Leegaard direktør kompetansepolitikk, utdanning og rekruttering Byggenæringens Landsforening - BNL BNL 13 bransjeforeninger Rundt 4 000 medlemsbedrifter

Detaljer

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Sissel Øverdal ass. fylkesopplæringssjef 22.02.2010 Endres i topp-/bunntekst 1 STATISTIKK UTDANNINGSNIVÅ I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning

Detaljer

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Bakgrunn «Rogalandsmetoden» for en helhetlig fag- og yrkesopplæring er et resultat av lokalt utviklingsarbeid i

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen En tilbudsstruktur med kvalitet og relevans Anita Østro og Kjetil Tvedt Norsk Industri Utreding av ny fag- og yrkesopplæring Et innhold

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 1 Innledning. Høye ambisjoner: Videregående for alle og sosial utjevning... 13 Reform 94 var den sentrale reformen... 14 Høye ambisjoner... 18 Innholdet i boka... 23 Referanser...

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015 Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?

Detaljer

Høringssvar NOU 2008: 18 - Fagopplæring for framtida

Høringssvar NOU 2008: 18 - Fagopplæring for framtida Til Kunnskapsdepartementet Oslo, 27.januar 2009 Høringssvar NOU 2008: 18 - Fagopplæring for framtida Faglig råd for design og håndverk (FRDH) har behandlet NOU 2008:18 og mener utvalget foreslår mange

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Fra Faglig råd Teknikk og industriell produksjon (TIP) SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Vi viser til brev fra Utdanningsdirektoratet (UDIR) av 30.11.11 hvor UDIR ber

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat.

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat. 022247596 Kunnskapsdepartement 09:47:28 29-10 -2010 1 /5 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200905339-/KEM 28.10.2010 Oppdragsbrev

Detaljer

Innstillingen til utvalget for fag- og yrkesopplæringen Høring

Innstillingen til utvalget for fag- og yrkesopplæringen Høring Postboks 8783 Youngstorget 0028 OSLO Besøksadresse: Møllergt. 20 Tlf: 23 06 13 62, Fax: 23 06 13 83 E-post: skolenes@skolenes.no Org.nr.970 533 362 Bankgiro: 9001 06 00119 Postgiro: 0807 2364628 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Representantforslag 52 S

Representantforslag 52 S Representantforslag 52 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Giske, Marianne Aasen, Tone Merete Sønsterud, Christian Tynning Bjørnø og Martin Henriksen Dokument 8:52 S (2014

Detaljer

Vår dato: 29.04.2010 Deres dato:

Vår dato: 29.04.2010 Deres dato: Vår saksbehandler: Marianne Westbye Direkte tlf: 23 30 13 51 E-post: marianne.westbye@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 29.04.2010 Deres dato: Vår referanse: 2010/50 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015

Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015 Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015 Mål for FYR 2014-2016 Målet med FYR er å forbedre yrkesrettingen av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram for å øke elevenes motivasjon

Detaljer

HØYRINGSUTTALE - NOU 2008:18 FAGOPPLÆRING FOR FRAMTIDA (KARLSENUTVALET)

HØYRINGSUTTALE - NOU 2008:18 FAGOPPLÆRING FOR FRAMTIDA (KARLSENUTVALET) HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 200811372-2 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

VEKSLINGSMODELLEN OPPLÆRINGSKONTORENE TØMRER OG BETONGFAG SKOLE SLÅTTHAUG VIDEREGÅENDE

VEKSLINGSMODELLEN OPPLÆRINGSKONTORENE TØMRER OG BETONGFAG SKOLE SLÅTTHAUG VIDEREGÅENDE VEKSLINGSMODELLEN OPPLÆRINGSKONTORENE TØMRER OG BETONGFAG SKOLE SLÅTTHAUG VIDEREGÅENDE Hvorfor ny modell for fagopplæring, og hva innebærer ? Avtale som ble inngått juni 2011 mellom

Detaljer

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans?

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Nord-Trøndelag fylkeskommune, 11.3.2014 Anne Sigrid Haugset og Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling Todelt prosjektet «Yrkesretting og relevans

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Stortingsmelding 13. Utdanning for velferd Samspill i praksis

Stortingsmelding 13. Utdanning for velferd Samspill i praksis Stortingsmelding 13 Utdanning for velferd Samspill i praksis Er helse og sosial tatt like godt vare på? Sett fra et fagskoleperspektiv. Aud Larsen Leder i NUFHS Stortingsmeldingen favner: Helsetjenestene,

Detaljer

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN YRKESFAGKONFERANSEN 2014 Gyldendal Fredag 4. april 2014 Lars Jakob Berg YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN Lars Jakob Berg, Strømmen videregående skole SNU DEBATTEN

Detaljer

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Eksemplene i presentasjonen er hentet fra: 1. Studiet Yrkesretting av programfag Utdanningsprogram:

Detaljer

Evalueringen av Kunnskapsløftet - og veien videre. Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder Oppland fylkeskommune, 13. mars 2013

Evalueringen av Kunnskapsløftet - og veien videre. Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder Oppland fylkeskommune, 13. mars 2013 Evalueringen av Kunnskapsløftet - og veien videre Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder Oppland fylkeskommune, 13. mars 2013 Evalueringen av Kunnskapsløftet fag- og yrkesopplæringen NIFU Tilbudsstruktur og

Detaljer

Løft for yrkesfagene. (http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/100640?_ts=13d35246b20)

Løft for yrkesfagene. (http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/100640?_ts=13d35246b20) Løft for yrkesfagene Det trengs et løft for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Arbeiderpartiet vil forsterke politikken for fagutdanningene i Norge, og legger derfor frem flere konkrete forslag. Vi

Detaljer

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Notat Fra: Til: Sekretariatet Utvalget Dato: 02.02.15 Saksnr.: Kopi: Sekretariatet Saksbehandler: Torun Riise/Knut. G. Arsen/Susanne Skjørberg FELLESFAGENE PROBLEMNOTAT

Detaljer

Teknas politikkdokument om skole

Teknas politikkdokument om skole Teknas politikkdokument om skole Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.02.2015 _ 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 Teknas politikkdokument

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Referat fra SRY-møte 4 2012

Referat fra SRY-møte 4 2012 Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Direkte tlf: 23 30 27 14 E-post: ahb@udir.no Vår dato: 26.9.2012 Vår referanse: 2011/119 Deres dato: Deres referanse: Referat fra SRY-møte 4 2012 Dato: 6.9.2012 Sted:

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Overgangen til utdanning for deltakere i introduksjonsprogrammet

Overgangen til utdanning for deltakere i introduksjonsprogrammet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Overgangen til utdanning for deltakere i introduksjonsprogrammet IMDi - Kompetanseløftet for nye bosettingskommuner, 04./05. Februar 2015 Karsten Schroeder, seniorrådgiver

Detaljer

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Emneoversikt Litt om SL og NHO Mat og Bio Kunnskapsløftet, lokal organisering og behovet for godt samarbeid

Detaljer

Prosjekt til fordypning

Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning Retningslinjer 2011 2 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Føringer fra fylkesutdanningssjefen... 3 3. Omfang og formål... 4 3.1 Presisering fra fylkesutdanningssjefen... 4 4. Planlegging...

Detaljer

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Den norske modell for realkompetansevurdering Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Utdanningssystemet i Norge Obligatorisk grunnskole10 år. Skolestart 6 år Videregående skole 3 år (Vg skole er både studiekompetanse

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene VEDLEGG 1 Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 4-2010 Dato: 09.12.2010 Sted: Oslo SRY-sak 20-05-2010 Dokument Innstilling:

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

God morgen! God morgen!

God morgen! God morgen! God morgen! God morgen! Kvalifikasjoner og kompetanse, 10.10.2015 Sindre Festø (sindre.festo@afk.no) Veiledningssenteret Asker og Bærum, tel 67805350 Elias Smiths vei 15 (Sandvika videregående skole, 4.

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud 1 Glenn Johnsrud Interessedifferensiering Som metode for: Lære mer, fullføre og bestå 2 Glenn Johnsrud Skal vi drive yrkesopplæring, eller yrkesveiledning? Relevans og mening er sentrale begreper i kunnskapsløftet

Detaljer

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge Oslo, 3. mai. 2013 Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge 1. Er kreativitet og innovasjon ivaretatt i læreplanene/opplæringen, og i tilfelle

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Akademikernes og Teknas notat til Meld. St. 20 På rett vei.

Akademikernes og Teknas notat til Meld. St. 20 På rett vei. Akademikernes og Teknas notat til Meld. St. 20 På rett vei. Akademikerne og Tekna er positive til mye av innholdet i stortingsmelding 20 "På rett vei". Det er en stortingsmelding som inneholder mye politikk

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Anita Tjelta, prosjektleder Bakgrunn for vekslingsmodeller Økt kvalitet og økt andel som

Detaljer

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Fortid Partnerskap for Karriereveiledning Karriere Akershus Prosjekt lærling-ansvarlig Prosjekt rådgiver mot ungdomsskolen

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen

Detaljer

Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund:

Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund: Til YS v/ Gunn kristoffersen Høring fra NOKUT kvalitetssikring av høyskoler. Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund: HØRING: NOKUTs RETNINGSLINJER

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune

Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune Samfunnsutviklingen Karriereveiledning og sosialpedagogisk veiledning en utfordrende profesjon!

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Prosjektskisse videreutvikling hospiteringsordninger i Buskerud fylkeskommune 2013 2015.

Prosjektskisse videreutvikling hospiteringsordninger i Buskerud fylkeskommune 2013 2015. Prosjektskisse videreutvikling hospiteringsordninger i Buskerud fylkeskommune 2013 2015. Bakgrunn Fra Utdanningsdirektoratets invitasjon: "I forbindelse med oppfølging av Samfunnskontrakten, har Kunnskapsdepartementet

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer