Høring vedr. skolestrukturplan for videregående opplæring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høring vedr. skolestrukturplan for videregående opplæring"

Transkript

1 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /1562 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/7 Komitè for levekår Høring vedr. skolestrukturplan for videregående opplæring Forslag til vedtak Bodø kommune avgir følgende uttalelse: - Kommunen ser at det ikke er lagt opp til de store strukturelle endringer i Bodø kommune. - Den relativt store forventede elevtallsnedgang i fylket ikke vil ha de samme store utslag i Bodø kommune. - Kommunen er oppmerksom på det friere skolevalg til videregående skoler. Det friere skolevalg vurderes til å kunne ha ulike konsekvenser som Bodø kommune ber fylkeskommunen følge og være oppmerksom på, samt eventuelt justere over tid. Konsekvensene kan være: o At elever fra Bodø kommune kan bli presset ut av egen kommunen for å ta videregående. Dette kan ha uheldige konsekvenser for gjennomføringsmuligheter. På den annen side kan konsekvensene være: o At flere elever fra andre kommuner vil søke studieretninger i Bodø kommune. Det kan være positivt for Bodø kommune og de videregående skoler her. Således kan flere elever være med å gi økt grunnlag for et stort og variert tilbud på de videregående skoler i kommunen. Dette vil medføre kapasitetsutfordringer. Det forutsettes at fylkeskommunen gjør tilhørende nødvendige investeringer. Sammendrag og vurderinger Nordlands Fylkeskommune har d. 18. februar 2014 utsendt følgende: «Strukturplansak - strategier for fremtidig struktur i videregående opplæring høring» (se vedlegg). Svarfrist er den 7. mars Det er utarbeidet en høringsuttalelse basert på noen hovedpunkter som Bodø kommune vil fokusere på. Saksbehandler: Ulrik B. Thomsen Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Side57

2 Trykte vedlegg: Strukturplansak - strategier for fremtidig struktur i videregående opplæring høring, fra Nordlands Fylkeskommune Side58

3 Vår dato: Vår referanse: 14/6598 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: Til alle høringsinstanser Strukturplansak - strategier for fremtidig struktur i videregående opplæring - høring Fylkestinget skal i juni 2014 behandle strukturplansak som omhandler strategiske føringer for hvordan den fremtidige tilbudsstrukturen i videregående opplæring skal håndteres i et langsiktig perspektiv. Høringsdokumentet tar for seg de viktigste elementene der fylkeskommunen har handlingsrom for å gjøre endringer og tilpasninger for å nå målene om kvalitet i opplæringen, bedre gjennomføring og mindre frafall. Med bakgrunn i føringer gitt i vedtatte økonomiplan for skal tilbudsstrukturen vurderes opp mot fremtidig nedgang i elevtallet og arbeidsmarkedets behov for kompetanse. Høringsdokumentet inneholder en del spørsmål innenfor en del tema som jeg ønsker tilbakemeldinger på. Jeg er interessert i å vite hvilke reaksjoner, tanker og innspill høringsinstansene kan gi oss i de gitte problemstillingene. Innspillene skal danne grunnlag for saksdokumentet som legges fram for fylkestinget i juni Innspill kan sendes enten pr. post eller elektronisk på e-postadresse: post@nfk.no Høringsfrist: 7. mars 2014 Med vennlig hilsen Oddleif Olavsen fylkesråd for utdanning Adresse Postmottak Dir.: Saksbehandler: Bjørnar Nystrand Fylkeshuset Tlf.: Avdeling: Utdanning 8048 Bodø Faks: Tilbud, inntak og formidling Besøksadresse Prinsensgate 100 E-post: post@nfk.no Side59

4 Strategier for fremtidig struktur i videregående opplæring Innledning I denne høringen inviteres høringsinstansene til å komme med innspill til strategier for hvordan man bør innrette de videregående opplæringstilbud i Nordland fram mot år Det vil være aktuelt å gjennomføre strukturelle endringer både som følge av en forventet elevtallsendring, endrede behov og som følge av endrede økonomiske rammer. Høringsuttalelsene vil bli innarbeidet i en strukturplansak som skal behandles i fylkestinget i juni Høringen tar for seg de viktigste elementene der fylkeskommunen har handlingsrom for å gjøre endringer og tilpasninger. Det overordnede målet for den videregående opplæringen er å øke antallet som gjennomfører opplæringen innenfor en periode på 5 år. Skolen skal svare på arbeidslivets kortsiktige behov og gi elevene en kompetanse som kan utvikles gjennom flere tiår i et arbeidsliv i endring. Nasjonale myndigheter fastsetter utdanningsprogram, læreplaner og fag og timefordeling. Fylkeskommunenes dimensjonerer og tilbyr videregående opplæring. Mandatet for strukturplansaken er Fylkesting-sak 115/13 - Økonomiplan og budsjett 2014 hvor det sies at «Det fremmes en egen strukturplansak for fylkestinget i juni 2014, der tilbudsstrukturen vurderes opp mot fremtidig nedgang i elevtallet og arbeidsmarkedets behov for kompetanse» Fylkeskommunen har iverksatt store investeringer i skolesektoren. En viktig prioritering er å sørge for mest mulig moderne og hensiktsmessige skolebygg og det er igangsatt svært mange byggeprosjekter knyttet til våre videregående skoler. Driftskostnadene må tilpasses de betydelige kapitalkostnadene. I økonomiplanen for er det planlagt at utdanningssektoren skal redusere driftskostnader med 45 millioner kroner i forhold til 2013-nivå. 1. Utviklingstrekk og utfordringer i Nordland Utvikling i arbeidslivet og folketallet Den store etterspørselen etter arbeidskraft som følge av høgkonjunktur de senere år har ført til mangel på kvalifisert arbeidskraft. Krisene i internasjonal økonomi har påvirket Nordland i mindre grad hittil, men det er tegn på at veksten nå flater ut. Ved langtidsplanlegging av utdanningstilbud må det forventes at etterspørselen vil svinge i årene fremover som følge av varierende konjunkturer, og andre forhold. Side60 2

5 Etterspørselen styres i tillegg av behov for tjenestetilbud, spesielt videreutvikling av velferdsordninger. Utviklingen innenfor offentlig sektor styres både av behov i befolkningen, utvikling av tilbud, men også offentlige budsjetter og prioriteringer. Mangelen på arbeidskraft har i stor grad blitt kompensert ved innvandring av arbeidskraft, mens utflyttingen fra fylket har gjort at tilgangen på arbeidskraft er blitt relativt mindre enn i andre fylker som har opplevet en relativt sterkere vekst i befolkningen. Ut fra SSBs middelalternativ for forventet befolkningsutvikling i Nordland når fylket innbyggere innen 2024 og innbyggere innen Prognosen viser at veksthastigheten forventes å bli langt lavere enn for landet totalt sett. Mens veksten i et 10-års perspektiv ventes å ligge på 4,7 % i Nordland, ventes veksten nasjonalt å nå 12,3 % de neste 10 årene. Prognosen antyder derfor en enda langsommere befolkningsvekst enn hva vi har i dag. De tiltakene som antas gi størst effekt er økt attraktivitet i sentrums- og bykommuner, økt jobbskaping innenfor kunnskapsarbeidsplasser og økt innvandring til fylket. Bolyst i aldersgruppen 20 til 40 år sier noe om Nordlands attraktivitet i den tidlige fasen av vår arbeidskarriere hvor de fleste av oss stifter familie. I Nordland utgjør denne aldersgruppen 23,7 % av befolkningen i 2013 sammenlignet med 26,7 % i landet totalt. Det var personer i denne aldersgruppen i Fra 2010 har antall personer i aldergruppen 20 til 40 år økt forsiktig i Nordland. Den negative trenden er brutt og erstattet med en moderat positiv trend. Gruppen har imidlertid vokst med 7,2 % på 10 år i Norge, mens i Nordland er det en nedgang på 7,7 %. Det er urovekkende at utviklingen er svakere både i by- og landkommunene i Nordland sammenlignet med Norge. Utfordringen med å holde på unge voksne er sterkest i omlandskommunene i Nordland. Bykommunene har noe mindre negativ utvikling med et fall på 4,4 % siste 10 år. Også her er veksten svakere enn landsgjennomsnittet, med den konsekvens at andelen eldre øker mer i Nordland. Utviklingen er uheldig både for tilgangen på arbeidskraft og for samfunnsutviklingen. I aldersgruppen 30 til 40 år er det derimot blitt hele 20 % færre innbyggere enn i Nordland har dermed en stor utfordring med å holde på innbyggere i den tidlige fasen av karriere og familieliv. Endringer i arbeidsstyrken skjer både som følge av demografiske endringer med tilgang og avgang av arbeidssøkere og etterspørsel etter arbeidskraft. Flyttebevegelser i befolkningen, endringer i alderssammensetningen ved at arbeidstakere når pensjonsalderen mens nye aldersgrupper kommer til er de viktigste faktorene for endringer i arbeidsstyrke. I tillegg kommer etterspørsel etter arbeidskraft. I de senere årene har vi registrert at veksten er bremset av mangel på kvalifisert arbeidskraft. Dette kunne ha blitt en langt sterkere begrensende faktor for samfunnsutviklingen hadde det ikke vært for en sterk vekst i arbeidsinnvandringen. Denne er blitt langt sterkere enn prognosert og har betydd mye for verdiskaping og sysselsettingsvekst i næringslivet og dekning av behov i offentlig sektor. Det har utviklet seg en sterk nasjonal konkurranse om arbeidskraften som både fører til økt nettoutflytting og at deler av arbeidslivet sliter med å konkurrere om tilgjengelig arbeidskraft. Ved hjelp av demografiske og økonomiske modeller finner Statistisk sentralbyrå at det norske utdanningssystemet er tilpasset fremtidens etterspørsel etter utdannet arbeidskraft på mange områder. Men det utdannes trolig for få personer med videregående fagutdanning rettet inn mot Side61 3

6 industri og bygge- og anleggsvirksomhet, ingeniører, andre med realfagsbakgrunn, helsepersonell og lærere. Strukturelle endringer gir seg uttrykk ved at antallet industriarbeidsplasser går ned både som følge av at produksjon overtas av andre land, innføring av ny teknologi og effektivisering av arbeidsprosesser. En del arbeidsplasser i industrien forsvinner ikke, men overføres til andre næringer for eksempel til økonomisk tjenesteyting. Ved siden av olje og gass vil næringspolitiske initiativ gå i retning av en videre satsing på industriutvikling, mineralsatsing, fiskeri og havbruk og andre deler av havets ressurser (tang og tare). Det er fortsatt underdekning av fagutdannet arbeidskraft innen bygg- og anlegg. Aldringen av befolkningen tilsier en betydelig sysselsettingsvekst i helse- og omsorgssektorene. Mest sannsynlig vil det fortsatt bli vekst innen teknologiske yrker, tjenesteyting og helse- og omsorgssektoren. Det er ikke mulig å lage detaljerte prognoser for utviklingen på arbeidsmarkedet for mange år framover. Mange forhold ved samfunnsutviklingen vil være svært vanskelig å forutse. Innenfor en 15-års horisont vil det oppstå ny teknologi, nye fagfelt og nye produksjonsområder som vi i dag ikke kjenner konsekvensene av for arbeidsmarkedet. Dette får konsekvenser for planleggings- og beslutningssystemene. En må sikre tilfredsstillende informasjonsflyt mellom aktører med ansvar på området som skoleeiere, arbeidsmarkedsmyndigheter og organisasjoner som representerer etterspørselssiden. Økt vekt på samarbeid mellom aktørene og bedre forankring av virksomme system, som for eksempel studiesentra og karrieresentra kan bidra i den operative planleggingen. Både studiesentra og karrieresentra er utviklet for å bedre tilpasningen på arbeidsmarkedet og har innsikt som kan bidra til målretting av tilbudene. Opplæringskontorene har en innsikt i arbeidslivet som kan utnyttes strategisk. Fylkesprognose over åringer (SSB-tall) Side62 4

7 Erfaringsmessig følger søkertall til videregående opplæring ikke direkte denne prognosen, men den gir indikatorer som må tas med i planleggingen. Dette er en fylkesoversikt og prognosene er ikke like i hele fylket. Byområdene, og spesielt Bodøområdet har ikke denne markerte nedgangen fram mot Her viser prognosene en nesten flat kurve før en stigning fra ca Erfaringsmessig følger søkertall til videregående opplæring ikke direkte denne prognosen, men den gir indikatorer som må tas med i planleggingen. Dette er en fylkesoversikt og tallene er ikke like i hele fylket. Byområdene, spesielt Bodøområdet har ikke denne markerte nedgangen ned mot Her viser prognosene en nesten flat kurve før man får en stigning fra ca Utfordringer i opplæringen Kan vi på en bedre måte bruke de muligheter regelverket og systemet gir til å tilpasse elevenes vei fram til studie-, fag- og yrkeskompetanse? Det må være bredde i valg for elevene ved skolene slik at flere gjennomfører og består. Skolen må utfordres til å finne flerfaglige løsninger som ikke genererer økte kostnader, men gir bedre ressursutnyttelse. Kan en debatt i denne saken bli en debatt om hvordan vi best kan organisere videregående opplæring i Nordland for at flest mulig elever skal fullføre og oppnå ønsket kompetanse? Heller det enn en kamp om hvor tilbudet skal ligge innenfor en region? Strukturdebatter med fokus på hvor tilbudet skal ligge gir ofte liten grad av innovative forslag. Disse debatter hører hjemme i de årlige struktursaker i desember. I denne saken ønsker vi å diskutere de mer strategiske grep på fylkesnivå. Et spørsmål som er hvorvidt det å bruke prognoser fra SSB et for enkelt bilde av elevtilfanget framover? Tas det for eksempel høyde nok for tilfanget av minoritetsspråklige og ikke minst antall vandrere med rett i skolesystemet i Nordland? «Vandrere» er en samlegruppe for alle som ikke har normal progresjon i utdanningsløpet. Her er de som slutter, tar permisjon, gjør omvalg og som kommer tilbake senere. Omvalgsprosenten ligger på mellom 4 og 6 prosent og gjelder de som gjennomfører et årstilbud, men som neste år velger et annet tilbud på samme nivå eller nivået under. Ser en også på antall elever som vandrer / ikke følger normal progresjon i skolesystemet og regner inneværende skoleår som et normalår, utgjør denne elevgruppen over 20 % av et årskull elever. I tillegg er det ikke tatt med de rettighetselevene fra yrkesfag som står utenfor skolesystemet på Vg3. Hvordan kan vi gi ungdommen i Nordland valgmuligheter og et godt skoletilbud samtidig som vi sikrer mest mulig nærhet til hjemmet? Hvilke tiltak bør satses på for at ungdom skal knytte seg bedre til skolen og gjennomføre utdanningsløpet? Kan vi gjennomføre tiltak som medfører reduksjon av tomme elevplasser og vandrerne i skolesystemet i Nordland? 2 Stortingsmelding nr. 20 «På rett vei» Et av hovedområde i denne meldingen behandlet i 2013 er fleksibilitet og relevans i videregående opplæring. De tre hovedutfordringene som skal møtes er for lav gjennomføring, at får få ender opp med fag-svennebrev/yrkeskompetanse og at opplæringen ikke er tilstrekkelig relevant. Side63 5

8 Tiltakene i meldinga bygger på tre prinsipper; godt grunnlag for livslang læring, fleksibilitet i utdanningsprogrammene og økt relevans i opplæringa. Stortingsmelding 20 har etter behandling i Stortinget i juni 2013 blitt til 72 tiltak som det skal jobbes videre med og som iverksettes etter hvert. Meldingen varsler at hele tilbudsstrukturen på nasjonalt nivå skal gjennomgås i samarbeid med partene i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet vil sørge for høringsrunder i forbindelse med implementeringen av de ulike tiltakene. Tiltakene vil påvirke tilbudsstrukturen og organiseringen av videregående opplæring i Nordland i årene framover. Disse endringer må tas høyde for gjennom de årlige struktursaker. I denne forbindelse finner vi grunn til å trekke frem at meldingen fokuserer på større fleksibilitet innen yrkesfagene, praksisretting og alternative modeller. Her ønsker Stortinget at fylkene tar initiativ for flere alternative modeller enn den tradisjonelle 2+2 modellen som er mest vanlig. Nordland fylkeskommune er med i en utprøving på en vekslingsmodell i helse og oppvekstfagene ved to videregående skoler / to kommuner.. Videre jobbes det med andre utradisjonelle modeller. Vår erfaring er at fleksibilitet kan være ressurskrevende og by på større utfordringer å gjennomføre der det er færre elever. Hvordan bør slike fleksible opplæringsmodeller og praksisretting utformes i Nordland for best mulig nytteverdi for elevene våre? Vi velger også å trekke frem et av de øvrige tiltakene i meldinga; rett til påbygging til generell studiekompetanse for de som har fullført og bestått fagbrev. Det er i dag slik at mange som starter på yrkesfaglige utdanningsprogram, som gir mulighet til å oppnå fagbrev, hopper av løpet og tar påbygg til studiekompetanse istedenfor læretid. For mange av disse elevene blir dette året med komprimert teori i tøffeste laget og de ender ofte opp uten fullført og bestått eksamen eller fullført fagutdanning. For å motivere til å fullføre yrkesfagløpet, gir denne endringen elevene rett til påbygging til studiekompetanse etter fullført og bestått fagbrev. Hvordan kan den nye ordningen innenfor påbygging til generell studiekompetanse best mulig innrettes i forhold til dagens ordning? 3. Utviklingsmål for utdanningssektoren i Nordland Fylkestinget (FT) vedtok i 2013 nye utviklingsmål for utdanningssektoren i Nordland. Den viktigste målsettingen er økt gjennomføring innenfor den videregående opplæringen. I tillegg skal man ivareta et godt læringsmiljø og også legge bedre til rette for de høyt presterende elevene. I FT-sak 24/14 «Tilstandsrapport 2013», ble nåsituasjonen for gjennomføring vist. Her ble resultatdata presentert og vurdert opp mot målene som er satt for sektoren. Side64 6

9 Indikator Mål Status Fullført og bestått etter 5 år 75 % i 2018 Overgang Vg1 Vg2 87 % i ,3 % i 2013 (2007-kullet) 80,3 % i 2012 Overgang Vg2-Vg3 y-fag 75 % i ,7 % i 2012 Sluttere i skoleåret 4 % i ,8 % i Det er pr i dag stort avvik mellom status og mål. Hovedutfordringen er gjennomføringen i yrkesfagene, i overgangen fra Vg2 til VG3/opplæring i bedrift er det mange som faller fra. FT-sak 24/14 gir også føringer for arbeidet med å nå målene: Arbeidet med å nå utviklingsmålene krever kontinuerlig oppmerksomhet og innsats over tid. Mange av tiltakene som er etablert i prosjektene «En bedre skole for elevene våre» og i Ny GIV, har vist seg å ha positiv effekt og skal derfor videreføres. Videreutvikling av dialogen mellom skoleeier og skoler/lærebedrifter skal ha fokus. I 2013 har fylkesutdanningssjefen gjennomført besøk ved alle skolene, hvor det har vært satt fokus på elevens læring. Hovedmålet er å bidra til utvikling av kvaliteten på opplæringen gjennom tettere dialog og samarbeid, og gi skoleeier innsikt i skolenes styrker og utfordringer. Det lages en rapport fra hvert skolebesøk som viser status og behovet for videre oppfølging. En oppsummering av funn vil danne grunnlaget for oppfølging av skolene i Dialogmøter mellom skoleeier og opplæringskontorene vil bli gjennomført i Fokuset vil være lærlingenes og lærekandidatenes læring. Det er viktig for skoleeier å få innsikt i hvordan arbeidet i opplæringskontorene og samarbeidet mellom opplæringskontorene og skolene, påvirker målet med økt gjennomføring av videregående opplæring. For å oppnå resultater må vi ha et system for oppfølging og dialog, i alle ledd i organisasjonen og mellom de ulike aktørene innen videregående opplæring og eksterne aktører. Med bakgrunn i vedtatte utviklingsmål er det laget et strategidokument som gir retning for prioriteringer og innsats både hos skoleeier, skolene og lærebedriftene. Strategidokumentet danner grunnlaget for utdanningsavdelingens og skolenes handlingsplaner som skal vise hvordan det arbeides for å nå utviklingsmålene. I strategidokumentet er det angitt tre overordnede områder som skal gis størst fokus Profesjonell skoleledelse Profesjonell undervisning Styrking av Fag og yrkesopplæringen Side65 7

10 4. Føringer i økonomiplan for I vedtatt økonomiplan for gir Fylkestinget føringer på forhold som vil bli tatt videre og behandlet i forbindelse med strukturplansak i juni Fylkestinget angir følgende skoleenheter som vurderes avviklet: Lødingen I FT-sak 33/2010 ble Lødingen vgs. og Sortland vgs. sammenslått. Fra 2015 ligger elevkull i Lødingen på mellom 20 og 25, noe som er et marginalt grunnlag for drift av et eget opplæringssted. Den økonomiske innsparingen forutsetter at LOSA ikke blir gitt som tilbud i Lødingen fra høsten 2014, og at øvrige opplæringstilbud (Vg1 studiespesialisering, Vg1 helse- og oppvekstfag og Vg2 IKT-servicefag) avvikles fra høsten Den formelle nedleggelsen skjer gjennom vedtak i struktursak som behandles i fylkestinget i desember Bø I Bø har fylkeskommunen et skolebygg der det skoleåret 2012/13 ikke var aktivitet. Skoleåret 2013/14 er det en LOSA-klasse i Bø. Inneværende skoleår er det 6 elever som har tilbud i Bø. Drift på stedet er allerede avviklet gjennom vedtak om nedleggelse av LOSA. Vedtaket får virkning fra og med skoleåret Steigen Fra 2015 ligger elevkullene i Steigen på rundt 30 personer. De senere år har det vært gitt tilbud innenfor Vg1 studiespesialisering og LOSA i Steigen. Rekrutteringen har vært tilfredsstillende. Avvikling av LOSA fører til at det bare er en klasse innenfor studiespesialisering igjen i Steigen. Dette gir et marginalt læringsmiljø, og opplæringsstedet foreslås avviklet fra høsten Den formelle nedleggelsen skjer gjennom vedtak i struktursak som behandles i fylkestinget i desember Drag Det var LOSA-tilbud på Drag noen år frem til Senere har det ikke vært opplæringsaktivitet på Drag. Drift på stedet er allerede avviklet gjennom vedtak om nedleggelse av LOSA. Vedtaket får virkning fra og med skoleåret Side66 8

11 5. Effektivisering av tilbudsstrukturen naturbruk Det vises til Fylkeskommunens økonomiplan for ( side 60) der det er sagt at ; «For å frigjøre driftsmidler til andre formål er det behov for gjennomgang av tilbudsstrukturen innenfor landbruksfaglig opplæring. I den sammenheng vil det bli gjort en grundig vurdering av de to landbruksskolene.» Problemstillinger som vil bli lagt til grunn er at på den ene siden er det store forskjeller i søkningen til utdanningstilbudene og på den andre side er det behov for å gjøre store investeringer på disse skolene dersom undervisningstilbudet skal videreføres som i dag. I generalplanen ( plandokument knyttet til fremtidig bygningsmessige behov) er det antydet at investeringsbehovet vil ligge på over 100 mill. kr. Det vil derfor bli gjort en vurdering av om det er tilstrekkelig å ha en tradisjonell landbruksskole på ett sted i fylket. Dette må sees opp mot elevenes mulighet for å ta Vg1 naturbruk ved skoler som tilbyr utdanningsprogrammet, men ikke er tradisjonelle landbruksskoler, ved skoler i andre fylker eller gjennom alternative opplæringsmodeller. Det må inngås avtale med ekstern kompetanse for å få en vurdering av problemstillingen. Denne vil ikke være ferdig før behandling av strukturplansaken i juni. Det tas imidlertid sikte på at man i juni kan presentere et faktagrunnlag og nærmere skissere aktuelle problemstillinger, men beslutninger i forhold til dette må utsettes til behandling av struktursak i desember Regionalisering Fylkestinget vedtok i desember 2013 FT-sak 119/13 om friere skolevalg- å endre antallet inntaksområder fra 11 til 3. Elevene har nå et større geografisk område der de fritt kan velge hvilket tilbud de vil søke. Gis ikke tilbudet innenfor egen region, kan elevene som tidligere velge fritt i hele fylket. ( i tillegg finnes noen tilbud man kan søke fritt til innenfor fylket eller i hele landet) Fylkestinget uttalte i desember i forbindelse med behandling av økonomiplanen: «Gjennom friere skolevalg legges det til grunn en regional samordning av tilbud. Dette er både et tiltak for å få en bedre styring med tilbudsstrukturen, bygge mer robuste fagmiljø og øke oppfylling i klasser. «Økonomisk innsparing er ikke et primært mål, men en viss økonomisk innsparing forventes fra Hvordan kan man styrke samhandlingen mellom skoler og mellom skoler og arbeidsliv innenfor inntaksregionene? Kan det etableres regionale fora som samordner og foreslår endringer i tilbudsstrukturen? Side67 9

12 7. Læreplasser Læreplassituasjonen i Nordland er ikke tilfredsstillende og er et av hovedelementene for at gjennomføringsgraden er for lav. Populære fag mangler læreplasser. Dette gjelder fag som elektro, mange fag innenfor teknikk og industriell produksjon, og ikke minst helse- og oppvekstfagene. Samtidig er situasjonen ulik innen disse fagene. Kanskje er det for mange elever som velger TIP og elektrofag? Bransjene har tidvis problemer med å tilby nok læreplasser. Dette er bransjer som har lang erfaring med rekruttering gjennom lærlingeordningen og generelt gjør en god jobb på dette felt. Innenfor helse og oppvekstfagene, der helsefagarbeider og barne- og ungdomsarbeider dominerer, er det de framtidige arbeidsplassene som svikter i opplæringsløpet. Mange kommuner, barnehager og helseforetak har ikke tatt sin naturlige rolle i opplæringsløpet og tilbyr for få læreplasser. I forhold til eget rekrutteringsbehov framover skulle læreplasstilbudet vært mangedoblet. Spesielt i disse fagene er det svært mange som ikke fullfører sin videregående utdanning innenfor normert tid. Innenfor andre utdanningsprogram, spesielt service og samferdsel, bygg og anleggsteknikk og restaurant- og matfag, er det mangel på søkere og de ledige læreplassene fylles ikke opp. Innen disse fagområdene er det stor mangel på søkning og nyrekruttering gjennom opplæringssystemet. Manglende læreplasser vil kunne påvirke dimensjoneringen av de tilbudene som gis. Det er problematisk å ta inn elever i opplæring som ikke kan fullføres på grunn av manglende læreplasser. Vi må arbeide for at skolene i samarbeid med næringslivet inngår reelle partnerskapsavtaler som forplikter til samarbeid gjennom hele opplæringen. Her kan funksjonen formidlingskoordinator, som nå er etablert på alle skolene, bidra. Ved å legge praksisopplæringen utenfor skolen på små fagområder vil en i større grad få en sammenheng mellom læreplasser og skoleplasser. I tillegg vil en ta høyde for den store elevgruppen som ikke finner skolen som utdanningssystem tilfredsstillende. Det er igangsatt mange tiltak for å forbedre formidlingen til læreplass og få lærebedriftene til å ta imot flere lærlinger. Den viktigste er Samfunnskontrakten forplikter avtalepartnerne å arbeide for at antallet godkjente lærekontrakter øke med 20 prosent fra utgangen av 2011 og fram til Dette er den forpliktende målsettingen som Kunnskapsdepartementet, sammen med alle arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene, satte i Temaet har også betydelig fokus i Nordland. Gjennom Prosjekt fagopplæring er skolene gitt et større ansvar for formidlingsprosessen. Nærmere og tettere samarbeid og samhandling med opplæringskontorene er et annet viktig tiltak. Regionale møter mellom fylkesrådet og lokalt arbeidsliv, videregående skoler og opplæringskontor er gjennomført i Ennå tettere samarbeid og samhandling med partene LO, NHO og også KS for å belyse situasjonen og utvikle nye tiltak vil være viktig. Hvordan bør vi jobbe videre for å utvikle et enda tettere og mer forpliktende samarbeid mellom skole, skoleeier og arbeidslivet slik at antallet læreplasser øker? Hvordan arbeide med svakt organiserte bransjer eller bransjer med svake opplæringstradisjoner? Side68 10

13 8. Ny utfordring i overgang skole - læreplass En nasjonal forskriftsendring angående inntak og rettigheter vil gi en stor utfordring framover. Fra og med formidlingsåret 2014 har alle med ungdomsrett som er formidlingsklar til læreplass rett til enten læreplass eller et annet opplæringstilbud innen 1.septemer. Dette gir fylkeskommunen en stor utfordring. Hittil har det vært slik at for de fleste som blir formidlet til læreplass, skjer formidlingen i september, oktober og begynnelsen av november. Det blir et stort arbeid å få til denne tidsetablerte prosedyre endret hos bedriftene, et arbeid som er startet på gjennom informasjon til bedriftene og påvirkning gjennom opplæringskontorene. Et scenario er at det må opprettes mange Vg3-tilbud rundt om på skolene, og at disse tappes for elever etter hvert som bedriftene «henter ut» til læreplasser utover høsten. Da blir fylkeskommunen sittende med både kostnadene til disse nye Vg3-tilbud og må samtidig ut med tilskudd til lærebedriftene for lærlingene. Hvordan kan de nye utfordringene i overgang fra skole læreplass håndteres på en mest mulig hensiktsmessig måte? Hva vil skolene bidra med i forhold til økt ansvar når det gjelder formidling av læreplasser? 9. Bygningsmessige forhold I FT-sak 122/13 «Sluttrapport for rullering av generalplaner skolebygg» slås det fast at vesentlige endringer i tilbudsstruktur vil gi bygningsmessige utfordringer. Mindre avvik basert på endringer i tilbudsstrukturen med bakgrunn i politiske føringer, som for eksempel friere skolevalg og etablering av nye tilbud, kan endre forutsetningene i generalplanene. Det samme kan uventede endringer i bosettingsmønstret, endrede rettigheter, nasjonale føringer og endringer i utdanningsprogrammene gjøre. Har høringsinstansene forslag til smartere utnytting av bygningsmassen? 10. Oppfyllingsgrad tilbudsstruktur Et viktig element for oppfylling av elevplasser, må være at tilbudsstrukturen holdes på et så nøkternt nivå som mulig. Dette er komplisert siden det er mange faktorer som spiller inn. Faktorene er ofte utenforliggende, og utenfor fylkeskommunens kontroll. Søkertallet er sterkt førende for hvilken struktur som blir gjeldende. Søkertallet og hvordan disse fordeler seg på de ulike tilbudene er ikke mulig å forutsi i forkant, da det kan være store forskjeller i søkermønster fra år til år. Samtidig har vi demografiske forskyvninger som gjør at søkerne nødvendigvis ikke får tilbud på sine førsteønsker. Side69 11

14 Noe beror også på tilfeldigheter. Vi trekker frem følgende eksempel: skoleåret var det 778 ledige elevplasser, tilsvarende 7,7 % pr Årsaken til dette var en spesielt stram struktur og tilfeldigheter som gjorde at vi fikk så god oppfylling. Dette tallet er lavt sammenlignet med andre år. Inneværende skoleår har vi 947 ledige elevplasser (9,3 %) pr Dette er et tall som ligger nærmere et normalår, sammenlignet med tidligere. Strukturen er heller ikke like stram som foregående år, men heller nærmere et normalår. For fremtiden vil det derfor bli viktigere å fokusere på hvor mange vi klarer å få inn i klassene i stedet for å fokusere på ledige pulter. Vi har i dag ca. 550 klasser fordelt på alle skolene i Nordland. Deler vi antall ledige plasser på antall klasser, vil vi se at gjennomsnittet er lavt 1,4 pulter i og 1,7 pulter pr klasse i inneværende år. I betraktning av dette, vil det ikke være enkelt på kort sikt å kutte klasser på grunn av ledig kapasitet. Med den forventede elevtallsnedgangen er det viktig å opprettholde en så nøktern tilbudsstruktur som mulig. Bruk av kombinasjonsklasser bør derfor fortsatt være et tiltak for å unngå ikke igangsetting av tilbud. Hvilke andre tiltak kan øke oppfyllingsgraden? 11. Reduksjon av kostbare tilbud? Utdanningsprogrammene musikk, dans og drama (MDD) og idrettsfag (ID) er studieforberedende utdanningstilbud som krever ekstra ressurstilførsel. Samtidig har begge utdanningsprogrammene stor ledighet i dag, sammenlignet med øvrige utdanningsprogram. Inneværende skoleår har musikk, dans og drama ledighet på 14,3 %, mens idrettsfag har 16,2 %. Snittet ellers ligger på 9,3 %. Noe av problematikken er at mange elever velger seg ut av utdanningsprogrammet etter Vg1 når de opplever et stort antall uketimer som en belastning og videre den begrensede mulighet til fordypning i studieforberedende fag. Mange elever på disse studieretningene har ikke planer om å bruke sin fagkompetanse innenfor en karriere etter videregående skole. De bruker i stor grad den studieforberedende kompetansen til videre studier utenom fagområdet, samtidig som de får mulighet til å dyrke sin fritidsinteresse i skoletiden. Ved skoler som bare har to paralleller innen studiespesialiserende utdanningsprogram blir kombinasjonen med tilbud innen musikk, dans og drama eller idrettsfag spesielt kostbar fordi studiespesialisering må ha ekstra ressurser for å tilby tilstrekkelig med fag. En endring som medfører innbytte av enten idrettsfag eller MDD til studiespesialisering kan redusere kostnader betydelig, samtidig som vi styrer elevene i en retning som kanskje er mer hensiktsmessig. Kan terskelen for inntak på ID og MDD gjøres høyere ved å redusere antall tilbud? 12. Færre parallelle utdanningsprogram/tilbud i samme region? Gjennom FT-sak 119/2013 «Friere skolevalg» er det vedtatt en reduksjon av antall inntaksområder fra 11 til 3. Dette medfører at vi får store inntaksområder med flere skoler i hvert område. Side70 12

15 Dersom det gis føringer om færre parallelle utdanningsprogram/tilbud i samme region, kan dette medføre at flere elever må belage seg på hybellivet. I ytterste konsekvens kan dette ramme fagsvake elever, samt minoritetsspråklige som av kulturelle hensyn ikke kan reise hjemmefra. En gjennomgang av parallelle tilbud viser at «naboskoler» i samme region i noen tilfeller konkurrerer med samme tilbud. Det er en del ledighet ved disse tilbudene. Ved å samle parallelle tilbud til færre skoler i regionen, kan det øke mulighetene for at den faglige kompetansen ved gjeldende skole styrkes. Skolene i regionen vil på denne måten få utdanningsprogram som de får et spesielt ansvar for å utvikle. Her gjelder det å bygge opp egen fagkompetanse, forholdet til bransjen og læreplasstilgang. Hvordan kan vi sikre et godt og relevant tilbud ved samordning av tilbud? På hvilken måte kan skolene bidra til faglig styrking av «sine» utdanningsprogram? Egne fortrinn og profileringsområder for skolene? Hvordan ivareta marginale tilbud? Hva bør være prosedyrene for oppretting av nye tilbud? 13. Forslag til minimum tilbud av utdanningsprogram på skole-, region- og fylkesnivå Det kan være hensiktsmessig å definere minimumstilbud av utdanningsprogram på skole-, regionog fylkesnivå. Dette vil gi føringer som fremtidig tilbudsstruktur bør styres etter. Søkertallene vil være styrende for den endelige strukturen, også i fremtiden, men for å ta høyde for elevtallsreduksjonen som er forventet i hele fylket, skal føringene hjelpe oss til en «riktigere» styring av strukturen. Nedenfor viser vi et forslag til hvordan utdanningsprogram på Vg1-nivå kan fordele seg på de ulike nivå: Alle skoler: Studiespesialisering Utdanningsprogram som bør tilbys på de fleste skoler: Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstsfag Side71 13

16 Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Utdanningsprogram som bør tilbys minimum i regionen: Idrettsfag Musikk, dans og drama Medier og kommunikasjon Restaurant- og matfag Naturbruk Tilbud som bør tilbys minimum i fylket? Det tenkes at disse tilbud ligger på Vg2- og Vg3-nivå. Hva er høringsinstansenes reaksjoner, tanker og innspill på viste oversikt/inndeling? På hvilken måte kan en slik inndeling være til hjelp i arbeidet med struktursaker? 14. Oppsummering: Fylkesrådet inviterer høringsinstansene til å gi innspill på utviklingen av videregående opplæring i Nordland fram mot 2020, både det som skal foregå i skolene og den del arbeidslivet tar ansvar for. Forslag om organisering, strukturelle forhold og samarbeidsformer er det anledning å fremme. Spørsmål knyttet til de ulike elementene i høringen det særlig ønskes tilbakemelding på. Utfordringer i opplæringen Hvilke tiltak bør satses på for at ungdom skal knytte seg bedre til skolen og gjennomføre utdanningsløpet? Kan dette gi reduksjon av tomme elevplasser og vandrerne i skolesystemet i Nordland? Regionalisering: Hvordan kan man styrke samhandlingen mellom skoler og mellom skoler og arbeidsliv innenfor inntaksregionene? På hvilken måte kan det etableres regionale fora som samordner og foreslår endringer i tilbudsstrukturen? St.meld.nr. 20 Hvordan bør slike fleksible opplæringsmodeller og praksisretting utformes for best mulig nytteverdi for elevene våre? Side72 14

17 Hvordan kan den nye ordningen innenfor påbygging til generell studiekompetanse best mulig innrettes i forhold til dagens ordning? Læreplasser Hvordan utvikle et enda tettere og mer forpliktende samarbeid mellom skole, skoleeier og arbeidslivet slik at antallet læreplasser øker? Hvordan arbeide med svakt organiserte bransjer eller bransjer med svake opplæringstradisjoner? Ny utfordring i overgang skole læreplass Hvordan kan de nye utfordringene i overgang fra skole læreplass håndteres på en mest mulig hensiktsmessig måte? Hva vil skolene bidra med i forhold til økt ansvar når det gjelder formidling av læreplasser? Bygningsmessige forhold Har høringsinstansene forslag til smartere utnytting av bygningsmassen? Oppfyllingsgrad - tilbudsstruktur Hvilke andre tiltak kan øke oppfyllingsgraden? Reduksjon av kostbare tilbud Kan terskelen for inntak på ID og MDD gjøres høyere ved å redusere antall tilbud? Færre parallelle utdanningsprogram/tilbud i samme region Hvordan kan vi sikre et godt og relevant tilbud ved samordning av tilbud? På hvilken måte kan skolene bidra til faglig styrking av «sine» utdanningsprogram? Egne fortrinn og profileringsområder for skolene? Hvordan ivareta marginale tilbud? Hvordan håndtere oppretting av nye tilbud? Forslag til minimum tilbud av utdanningsprogram på skole-, region- og fylkesnivå Hva er høringsinstansenes reaksjoner, tanker og innspill på viste oversikt/inndeling? På hvilken måte kan en slik inndeling være til hjelp i arbeidet med struktursaker? Side73 15

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015 Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015 Formidling og læreplasser 2014 Innledning I Nordland er det en overvekt av elever

Detaljer

Struktursaken. Historikk. FT160/2016 Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring skoleåret

Struktursaken. Historikk. FT160/2016 Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring skoleåret Struktursaken Struktursaken FT160/2016 Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring skoleåret 2017-2018 Fylkesting 5.-8. desember 2016 Møte gruppelederne 30. november 2016 Historikk Friere

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Saksframlegg Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 Saksbehandler: Cathrine Furu HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG:

Detaljer

Høring Fleksibilitet i fag- timefordelingen i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune - Dobbeltkompetanse

Høring Fleksibilitet i fag- timefordelingen i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune - Dobbeltkompetanse KOMPETANSE- OG PEDAGOGISK ENHET Adressater i følge liste Vår dato: 01.02.2017 Vår referanse: 2017/3340-1 Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Sigrun Bergseth, tlf. 32808792 Høring Fleksibilitet

Detaljer

Fylkestinget i Oppland Desember 2015

Fylkestinget i Oppland Desember 2015 Fylkestinget i Oppland Desember 2015 Tilstandsrapport for vidaregåande opplæring Tilstandsrapporten 2015 13-10 i Opplæringsloven "Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport

Detaljer

Det er noen viktige fylkestingsvedtak som vi må forholde oss til, og se i sammenheng med de nye økonomiske rammebetingelser.

Det er noen viktige fylkestingsvedtak som vi må forholde oss til, og se i sammenheng med de nye økonomiske rammebetingelser. Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Innlegg Rektorsamling Bodø, 02.desember 2015 Kjære rektorer En ting er sikkert: Vi ledere må hele tiden jobbe med omstilling og

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

FOS-rundskriv Oppdrag til skolene vedr. utlysning og dimensjonering av opplæringstilbudet

FOS-rundskriv Oppdrag til skolene vedr. utlysning og dimensjonering av opplæringstilbudet Videregående opplæring FR-sak Intern Videregående skoler i Oppland Vår ref.: 201200044-61 Lillehammer, 2. juli 2014 Deres ref.: Administrativt vedtak Vedtaksdato Sak nr FR-sak 02.07.2014 775/14 A-07 Fylkesrådmannen

Detaljer

Utbildning Nord

Utbildning Nord Utbildning Nord 24.05.2016 Lærebrev 1871 mai 16 2 Vg1 strukturen * Teknikk og industriell produksjon * Elektrofag * Bygg- og anleggsteknikk * Restaurant- og matfag * Helse- og oppvekstfag * Design og håndverksfag

Detaljer

6. Utdanning og oppvekst

6. Utdanning og oppvekst 6. Utdanning og oppvekst Kunnskap om utdanning og om utdanningsnivået i Hedmark er avgjørende i arbeidet for å øke andelen elever som fullfører og består videregående opplæring i fylket. Det er mange og

Detaljer

Søkertall videregående opplæring

Søkertall videregående opplæring Søkertall videregående opplæring 2015-2016 6743 søkere med ungdomsrett har søkt videregående opplæring i skole. 604 søkere med ungdomsrett har søkt videregående opplæring i bedrift. Søkertallene til skole

Detaljer

Fylkeskommunens arbeid for å skaffe flere læreplasser. Samhandlingsdagen Verdal

Fylkeskommunens arbeid for å skaffe flere læreplasser. Samhandlingsdagen Verdal Fylkeskommunens arbeid for å skaffe flere læreplasser Samhandlingsdagen Verdal 12.11.2014 Disposisjon Noen resultater fra kvalitetsmeldinga Arbeid med tilbudsstruktur Kvalitetsnettverket et samarbeid mellom

Detaljer

Oppgaven er å gi våre barn og unge god og relevant utdanning og sørge for at arbeids -og næringslivet får kompetent arbeidskraft.

Oppgaven er å gi våre barn og unge god og relevant utdanning og sørge for at arbeids -og næringslivet får kompetent arbeidskraft. Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Innlegg KS Høstkonferanse 2015 Bodø, 14 oktober 2015 Samarbeid om utdanning Kjære samarbeidspartnere Takk for invitasjonen. Jeg er glad for å kunne være her og

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Gjennomføringsbarometeret 2016 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret... 3 1. Hvor mange ungdommer fullfører

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Vi trenger fagarbeidere

Vi trenger fagarbeidere Vi trenger fagarbeidere Møteplass lærebedrifter 17. september 2014 VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE Dagens program 10:00 Vi trenger fagarbeidere, Kari Hoff Okstad, Spekter 10:30 Samarbeid mellom skoler og virksomheter,

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

Utdanningsavdelingen Buskerud fylkeskommune. Til regionrådet i Midt-Buskerud

Utdanningsavdelingen Buskerud fylkeskommune. Til regionrådet i Midt-Buskerud Utdanningsavdelingen Buskerud fylkeskommune Til regionrådet i Midt-Buskerud INVITASJON TIL INNSPILL TIL REVIDERING AV LANGSIKTIG VIDEREGÅENDE SKOLETILBUD I BUSKERUD Bakgrunn Fylkestinget vedtok i desember

Detaljer

Indikatorrapport 2017

Indikatorrapport 2017 Indikatorrapport 2017 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser (20162020) Foto: Tine Poppe Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Hvor mange

Detaljer

Endringer i tilbudsstrukturen og blikk mot viktige nasjonale tiltak for å bedre læreplassituasjonen

Endringer i tilbudsstrukturen og blikk mot viktige nasjonale tiltak for å bedre læreplassituasjonen Endringer i tilbudsstrukturen og blikk mot viktige nasjonale tiltak for å bedre læreplassituasjonen Sture Berg Helgesen, avdelingsdirektør i Opplæringsavdelingen Bodø, 24. januar 2017 Diagnosen fra Meld.

Detaljer

Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020

Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020 Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020 Hva skal vi leve av i Telemark? Hvilken kompetanse trenger vi? Hvordan innretter fylkeskommunen tilbudet innen videregående opplæring? Prosjektstatus

Detaljer

Startpakke for Medier og kommunikasjon

Startpakke for Medier og kommunikasjon Startpakke for Medier og kommunikasjon 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRMK Utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon er allerede i gang med en prosess,

Detaljer

Gjennomføring høst 2013

Gjennomføring høst 2013 Gjennomføring høst 2013 Tone Vangen 8. okotber 2013 Skulpturlandskap Nordland Meløy Foto: Aina Sprauten Videregående opplæring er viktig! SSB: Undersøkelse knyttet til ungdom som begynte i vg 1999-2000,

Detaljer

Årets søkertall viser at stadig flere søker seg til yrkesfag, og særlig til helseog oppvekstfag.

Årets søkertall viser at stadig flere søker seg til yrkesfag, og særlig til helseog oppvekstfag. Søkertall til videregående 2018-19 Årets søkertall viser at stadig flere søker seg til yrkesfag, og særlig til helseog oppvekstfag. ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.03.2018 Du finner alle søkertallene fordelt

Detaljer

FRIST FOR UTTALELSE

FRIST FOR UTTALELSE AVSENDER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 24.05.2017 24.02.2017 2017/2515 Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder

Detaljer

Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted

Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2015 Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted Elever og lærlinger elevtallet i Nordland er for nedadgående

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Mandag 2. september publiserte vi nye tall under området gjennomføring i Skoleporten. Dette notatet gir en overordnet oversikt over

Detaljer

Sak 127/12 Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Nordland fra og med skoleåret 2013-2014

Sak 127/12 Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Nordland fra og med skoleåret 2013-2014 Komite for utdanning Sak 127/12 Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Nordland fra og med skoleåret 2013-2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vedtar følgende endringer

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder

Detaljer

Videregående opplæring i Follo

Videregående opplæring i Follo Videregående opplæring i Follo F Y L K E N E S I N F O R M A S J O N S T J E N E S T E F O R S Ø K E R E T I L V I D E R E G Å E N D E O P P L Æ R I N G Flåtestad skole 8. januar 2018 Veiledningssenteret

Detaljer

Situasjonsbeskrivelse og enkelte utfordringer knyttet til fag- og yrkesopplæringen

Situasjonsbeskrivelse og enkelte utfordringer knyttet til fag- og yrkesopplæringen Situasjonsbeskrivelse og enkelte utfordringer knyttet til fag- og yrkesopplæringen 1. Innledning Samfunnet har gitt grunnopplæringen et omfattende mandat som konkretiseres i formålsparagrafen for grunnopplæringen,

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike.

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. 9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. Som grunnlag for behandling av en strategi for utdanning og kompetanse settes nedenfor sammen et

Detaljer

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen

Detaljer

Videregående opplæring - Muligheter og utfordringer. Oppland fylkeskommune Jørn Olav Bekkelund

Videregående opplæring - Muligheter og utfordringer. Oppland fylkeskommune Jørn Olav Bekkelund Videregående opplæring - Muligheter og utfordringer Oppland fylkeskommune Mulighetenes Jørn Olav Bekkelund Oppland 09.2018 Sluttere Gjennomføring Mangel på læreplasser Ny yrkesfag struktur Fagfornyelsen

Detaljer

Struktur og programmer i VGO

Struktur og programmer i VGO Struktur og programmer i VGO Yrkesfaglig utdanning Studieforberedene utdanning Dette fører frem til en yrkeskompetanse eller et fag-/ svennebrev. Gir generell eller spesiell studiekompetanse Mandal videregående

Detaljer

Søkerstatistikk. Antall primærsøkere

Søkerstatistikk. Antall primærsøkere Søkerstatistikk Søkere med ungdomsrett til fylkeskommunale vg skoler, pr 14.03.2016 Søkere til Vg1 med ungdomsrett Pr 14.03.16 Antall primærsøkere Utdanningsprogram 2012-2013 2013-2014 2014-2015 2015-2016

Detaljer

Tilpasninger i tilbudsstrukturen for videregående opplæring - skoleåret

Tilpasninger i tilbudsstrukturen for videregående opplæring - skoleåret Saknr. 16/11610-1 Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Tilpasninger i tilbudsstrukturen for videregående opplæring - skoleåret 2016-17 Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar at Vg1 bygg- og anleggsteknikk

Detaljer

Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune

Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune Vedtatt av fylkestinget i Telemark 18.06.14 med hjemmel i forskrift til opplæringsloven 6-2 og 6A-2. I. Generelle vilkår 1 Virkeområde Denne

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Terje Næss Arkiv: 15/ Dato:

Saksframlegg. Saksb: Terje Næss Arkiv: 15/ Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Terje Næss Arkiv: 15/4541-1 Dato: 06.08.2015 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Utrykt vedlegg: Høring. Plan for videregående opplæring i Oppland

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring

Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring Saknr. 17/92-1 Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet støtter departementets

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring

Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring Saknr. 17/92-1 Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet støtter departementets

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

Høring - Direkte overgang i retten til videregående opplæring og rett til videregående opplæring for de med slik opplæring fra utlandet

Høring - Direkte overgang i retten til videregående opplæring og rett til videregående opplæring for de med slik opplæring fra utlandet Saksframlegg Arkivsak-dok. 16/12774-3 Saksbehandler Karen Eva Grundesen Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda 16.12.2016 Fylkesutvalget 20.12.2016 Høring - Direkte overgang i retten til videregående opplæring

Detaljer

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen Lærebedrift Bli en godkjent lærebedrift Hvordan rekruttere lærlinger Hvor lang er læretiden Hva har lærebedriften ansvaret for Hvilke fordeler har en lærebedrift Tilskudd Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Detaljer

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014 Dato: Arkivref: 03.03.2011 2010/706-3733/2011 / 243/A50 Saksframlegg Saksbehandler: Erling Steen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget Fylkesutvalget

Detaljer

Ikke-igangsetting av klasser i de videregående skolene i Oppland skoleåret

Ikke-igangsetting av klasser i de videregående skolene i Oppland skoleåret Ikke-igangsetting av i de videregående skolene i Oppland skoleåret 2017-2018 Oversikt over som foreløpig vurderes ikke-igangsatt for skoleåret 2017-2018: VEDLEGG 2 Skole Tilbud Konklusjon Potensiell innsparing

Detaljer

Søkere til videregående opplæring

Søkere til videregående opplæring Søkere til videregående opplæring I løpet av perioden 2006-2009 innføres Kunnskapsløftet i videregående opplæring. Denne reformen medfører endringer både i opplæringens struktur, opplæringens innhold samt

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Videregående opplæring Arkivsak-dok. 201307486-25 Saksbehandler Jane Kjerstin Olsson Haave Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 04.11.2014 Komite for opplæring og kompetanse 03.11.2014 PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL

Detaljer

I 2018 var det totalt nye lærlinger. Det er 987 flere enn i fjor

I 2018 var det totalt nye lærlinger. Det er 987 flere enn i fjor Statistikk om lærlinger, lærebedrifter og fagbrev (analyse) Her finner du tall for fag og yrkesopplæringen for 2017-18. Du kan lese om hvor mange lærlinger som startet i lære, hvor mange lærebedrifter

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Fylkesutvalget

Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Fylkesutvalget 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 06.05.2016 2015/4725-16677/2016 / A02 Saksbehandler: Trine Nilsen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Fylkesutvalget BUDSJETT 2016 - FORDELING AV MIDLER TIL VOKSENOPPLÆRINGSTILTAK

Detaljer

Ditt valg. Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon

Ditt valg. Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Helse- og Oppvekst Naturbruk Restaurant- og matfag Service og

Detaljer

Møte om regionenes kompetansebehov i et langsiktig perspektiv - Lillehammer 09.04.2015

Møte om regionenes kompetansebehov i et langsiktig perspektiv - Lillehammer 09.04.2015 Møte om regionenes kompetansebehov i et langsiktig perspektiv - Lillehammer 09.04.2015 Kompetansebehov i Nord-Gudbrandsdal 2015-2024 Regionalt kompetanseforum Ole Aasaaren, regionsjef (leder) Unnvald Bakke,

Detaljer

Samfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) Innledning Bakgrunn Mål og innsatsområder i kontrakten

Samfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) Innledning Bakgrunn Mål og innsatsområder i kontrakten Samfunnskontrakt for flere læreplasser (2016 2020) Notat fra den nasjonale ressurs- og koordineringsgruppen til møtet i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd 7. mars 2017 1 Innledning Det er nå ett år siden

Detaljer

Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016

Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016 Saknr. 14/10707-4 Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016 Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar tilbudsstrukturen for skoleåret

Detaljer

Dykkar ref: Vår ref Saksbehandlar Dato 2015/ Kim Atle Kvalvåg

Dykkar ref: Vår ref Saksbehandlar Dato 2015/ Kim Atle Kvalvåg Fræna kommune Rådmann Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 MOLDE Melding om vedtak Dykkar ref: Vår ref Saksbehandlar Dato 2015/3539-6 Kim Atle

Detaljer

Skolestrukturutredning 2013

Skolestrukturutredning 2013 1 Skole- og tilbudsstruktur for fremtiden Skolestrukturutredning 2013 Nord-Trøndelag fylkeskommune, midtregionen Bakgrunn 2 Fylkestingsak 24/13 Eventuelle endringer i skolestrukturen for videregående opplæring

Detaljer

Hva er videregående opplæring?

Hva er videregående opplæring? Hva er videregående opplæring? 13 utdanningsprogram; 5 studieforberedende Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering 13 utdanningsprogram;

Detaljer

Vedlegg til strategi for Kunnskapsskolen i Buskerud. Plan for skoletilbudet 2014-2017

Vedlegg til strategi for Kunnskapsskolen i Buskerud. Plan for skoletilbudet 2014-2017 Vedlegg til strategi for Plan for skoletilbudet 2014-2017 Innhold 1. ELEVTALLSUTVIKLING... 4 2. SKOLENE OG REGIONENE... 6 3. STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM... 7 4. YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM...

Detaljer

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Saknr. 13/1019-1 Saksbehandler: Turid Borud Bruk av tiltaksmidler for styrking av fagopplæring i 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Tiltaksmidler

Detaljer

I samfunnskontrakt for flere læreplasser er det et mål om at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass.

I samfunnskontrakt for flere læreplasser er det et mål om at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass. Flere søker og flere får læreplass I 2018 var det over 29 000 søkere til læreplass, og rekordmange av disse, 74 prosent fikk læreplass. De siste årene har andelen søkere som har fått godkjent lærekontrakt

Detaljer

Lokal forskrift fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune

Lokal forskrift fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Lokal forskrift fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Yrkes- og studiekompetanse - salgsfaget, kontor- og administrasjonsfaget eller sikkerhetsfaget 4-årig

Detaljer

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring Vår saksbehandler: Ellen Marie Bech/Hilde Austad Vår dato: 24.04.2014 Vår referanse: 2014/1466 Til høringsinstansene, jf liste Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret

Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret Saknr. 15/8921-6 Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2016-2017 Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar tilbudsstrukturen for skoleåret

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Det aller beste med å ha lærlinger er at du er med å forme fremtidens fagarbeidere MYTER OG FAKTA OM DET

Detaljer

Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar

Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar Utdanningsprogram - de ulike programmene - fag- og timefordeling Hvor kan du på skole? Hvilke rettigheter/plikter har du? Vi snakker litt om: - 3 alternativer

Detaljer

Lokal forskrift fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune

Lokal forskrift fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Lokal forskrift fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Yrkes- og studiekompetanse - helsearbeiderfaget 4-årig løp til fagbrev og generell studiekompetanse

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Telefon: 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118 Deres dato: Deres referanse: Dato: 9. september 2011 Sted:

Detaljer

Kva skjer? Nasjonal hospiteringssamling. Anne Katrine Kaels Utdanningsdirektoratet 25. mars 2015

Kva skjer? Nasjonal hospiteringssamling. Anne Katrine Kaels Utdanningsdirektoratet 25. mars 2015 Kva skjer? Nasjonal hospiteringssamling Anne Katrine Kaels Utdanningsdirektoratet 25. mars 2015 Hva skjedde? 1994 Reform 94 2004 Kunnskapsløftet Litt reform Sentrale utfordringer: Frafall og arbeidslivets

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Utkast til tilbudsstruktur ved de videregående skolene i Nord-Trøndelag skoleåret 2013-2014

Utkast til tilbudsstruktur ved de videregående skolene i Nord-Trøndelag skoleåret 2013-2014 Til Høringspartene Utkast til tilbudsstruktur ved de videregående skolene i Nord-Trøndelag skoleåret 2013-2014 Fylkesopplæringssjefen oversender utkast til tilbudsstruktur for 2013-2014 til kommentering.

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Yrkesopplæringsnemnda

HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Yrkesopplæringsnemnda Protokoll Sted: Hedmark fylkeshus - møterom: Femunden Dato: 15.03.2012 Kl 0900-1300 Til stede: Medlemmer: Arild Sørum Stana Leder Hege Søberg Torbjørn Dybsand Christl Kvam Møtte kl. 0930. Tone Coucheron

Detaljer

Strategiplan for videregående opplæring. Rektorsamling 13.12.2013

Strategiplan for videregående opplæring. Rektorsamling 13.12.2013 Strategiplan for videregående opplæring Rektorsamling 13.12.2013 Mandat Komité for opplæring og kompetanse skal utarbeide en helhetlig strategiplan for videregående opplæring. Mål og strategier for videregående

Detaljer

HØRING AV ENDRINGER I DEN YRKESFAGLIGE TILBUSSTRUKTUREN

HØRING AV ENDRINGER I DEN YRKESFAGLIGE TILBUSSTRUKTUREN Utdanningsdirektoratet Postmottak post@udiro.no HØRING AV ENDRINGER I DEN YRKESFAGLIGE TILBUSSTRUKTUREN mandag 4. september 2017 Sjømat Norge viser til høringsdokument fra Utdanningsdirektoratet (UDIR)

Detaljer

Innspill til Lied utvalget fra Faglig råd for Frisør, blomster og interiørdesign (FRFBI).

Innspill til Lied utvalget fra Faglig råd for Frisør, blomster og interiørdesign (FRFBI). Saksbehandler: Karl Gunnar Kristiansen Vår dato: 4.9.2019 Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: Innspill til Lied utvalget fra Faglig råd for Frisør, blomster og interiørdesign (FRFBI). Faglig råd

Detaljer

STEIGENMODELLEN. - Når lokalsamfunnet tar tak for å løse egne rekrutteringsutfordringer

STEIGENMODELLEN. - Når lokalsamfunnet tar tak for å løse egne rekrutteringsutfordringer STEIGENMODELLEN - Når lokalsamfunnet tar tak for å løse egne rekrutteringsutfordringer HVOR, HVEM, HVA? KNUT HAMSUN VGS -3 KOMMUNER; TYSFJORD, HAMARØY, STEIGEN - Ca 6000 innbyggere - Ca 150 elever ved

Detaljer

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Herdis Floan, Fagenhet for videregående opplæring, STFK Karen Havdal, Enhet for regional utvikling, STFK Plan og bygningsloven 3 4 Regional

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

Høring Kompetanse 2010, utkast til strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen

Høring Kompetanse 2010, utkast til strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen 1 av 5 Utdanningsdirektoratet Postboks 2924 Tøyen 0608 Oslo Vår saksbehandler 2004/00187/027 Solveig Skogs 2006-02-27 Arkiv: -L22 Tlf. 22 05 45 58 Deres dato Deres referanse 2006-01-10 Høring Kompetanse

Detaljer

Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Hvorfor foreldre informasjonsmøte? Opplæringsloven legger vekt på foreldremedvirkning Forskning viser at foreldre, særlig mor, er den

Detaljer

HANDLINGSPLAN. Vedlegg til. Regional samfunnskontrakt Agder

HANDLINGSPLAN. Vedlegg til. Regional samfunnskontrakt Agder HANDLINGSPLAN Vedlegg til Regional samfunnskontrakt Agder 2016-2020 BAKGRUNN Regional samfunnskontrakt for Agder skal opprettholde og sikre rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. Fullført

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Innhold Kapittel 1 Formål og virkeområde Formål og virkeområde... 2

Innhold Kapittel 1 Formål og virkeområde Formål og virkeområde... 2 Forskrift om inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass, Vestfold og Telemark fylkeskommune Innhold Kapittel 1 Formål og virkeområde... 2 1. Formål og virkeområde... 2 Kapittel 2 Generelle

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer