Høring vedr. skolestrukturplan for videregående opplæring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høring vedr. skolestrukturplan for videregående opplæring"

Transkript

1 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /1562 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/7 Komitè for levekår Høring vedr. skolestrukturplan for videregående opplæring Forslag til vedtak Bodø kommune avgir følgende uttalelse: - Kommunen ser at det ikke er lagt opp til de store strukturelle endringer i Bodø kommune. - Den relativt store forventede elevtallsnedgang i fylket ikke vil ha de samme store utslag i Bodø kommune. - Kommunen er oppmerksom på det friere skolevalg til videregående skoler. Det friere skolevalg vurderes til å kunne ha ulike konsekvenser som Bodø kommune ber fylkeskommunen følge og være oppmerksom på, samt eventuelt justere over tid. Konsekvensene kan være: o At elever fra Bodø kommune kan bli presset ut av egen kommunen for å ta videregående. Dette kan ha uheldige konsekvenser for gjennomføringsmuligheter. På den annen side kan konsekvensene være: o At flere elever fra andre kommuner vil søke studieretninger i Bodø kommune. Det kan være positivt for Bodø kommune og de videregående skoler her. Således kan flere elever være med å gi økt grunnlag for et stort og variert tilbud på de videregående skoler i kommunen. Dette vil medføre kapasitetsutfordringer. Det forutsettes at fylkeskommunen gjør tilhørende nødvendige investeringer. Sammendrag og vurderinger Nordlands Fylkeskommune har d. 18. februar 2014 utsendt følgende: «Strukturplansak - strategier for fremtidig struktur i videregående opplæring høring» (se vedlegg). Svarfrist er den 7. mars Det er utarbeidet en høringsuttalelse basert på noen hovedpunkter som Bodø kommune vil fokusere på. Saksbehandler: Ulrik B. Thomsen Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Side57

2 Trykte vedlegg: Strukturplansak - strategier for fremtidig struktur i videregående opplæring høring, fra Nordlands Fylkeskommune Side58

3 Vår dato: Vår referanse: 14/6598 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: Til alle høringsinstanser Strukturplansak - strategier for fremtidig struktur i videregående opplæring - høring Fylkestinget skal i juni 2014 behandle strukturplansak som omhandler strategiske føringer for hvordan den fremtidige tilbudsstrukturen i videregående opplæring skal håndteres i et langsiktig perspektiv. Høringsdokumentet tar for seg de viktigste elementene der fylkeskommunen har handlingsrom for å gjøre endringer og tilpasninger for å nå målene om kvalitet i opplæringen, bedre gjennomføring og mindre frafall. Med bakgrunn i føringer gitt i vedtatte økonomiplan for skal tilbudsstrukturen vurderes opp mot fremtidig nedgang i elevtallet og arbeidsmarkedets behov for kompetanse. Høringsdokumentet inneholder en del spørsmål innenfor en del tema som jeg ønsker tilbakemeldinger på. Jeg er interessert i å vite hvilke reaksjoner, tanker og innspill høringsinstansene kan gi oss i de gitte problemstillingene. Innspillene skal danne grunnlag for saksdokumentet som legges fram for fylkestinget i juni Innspill kan sendes enten pr. post eller elektronisk på e-postadresse: Høringsfrist: 7. mars 2014 Med vennlig hilsen Oddleif Olavsen fylkesråd for utdanning Adresse Postmottak Dir.: Saksbehandler: Bjørnar Nystrand Fylkeshuset Tlf.: Avdeling: Utdanning 8048 Bodø Faks: Tilbud, inntak og formidling Besøksadresse Prinsensgate 100 E-post: Side59

4 Strategier for fremtidig struktur i videregående opplæring Innledning I denne høringen inviteres høringsinstansene til å komme med innspill til strategier for hvordan man bør innrette de videregående opplæringstilbud i Nordland fram mot år Det vil være aktuelt å gjennomføre strukturelle endringer både som følge av en forventet elevtallsendring, endrede behov og som følge av endrede økonomiske rammer. Høringsuttalelsene vil bli innarbeidet i en strukturplansak som skal behandles i fylkestinget i juni Høringen tar for seg de viktigste elementene der fylkeskommunen har handlingsrom for å gjøre endringer og tilpasninger. Det overordnede målet for den videregående opplæringen er å øke antallet som gjennomfører opplæringen innenfor en periode på 5 år. Skolen skal svare på arbeidslivets kortsiktige behov og gi elevene en kompetanse som kan utvikles gjennom flere tiår i et arbeidsliv i endring. Nasjonale myndigheter fastsetter utdanningsprogram, læreplaner og fag og timefordeling. Fylkeskommunenes dimensjonerer og tilbyr videregående opplæring. Mandatet for strukturplansaken er Fylkesting-sak 115/13 - Økonomiplan og budsjett 2014 hvor det sies at «Det fremmes en egen strukturplansak for fylkestinget i juni 2014, der tilbudsstrukturen vurderes opp mot fremtidig nedgang i elevtallet og arbeidsmarkedets behov for kompetanse» Fylkeskommunen har iverksatt store investeringer i skolesektoren. En viktig prioritering er å sørge for mest mulig moderne og hensiktsmessige skolebygg og det er igangsatt svært mange byggeprosjekter knyttet til våre videregående skoler. Driftskostnadene må tilpasses de betydelige kapitalkostnadene. I økonomiplanen for er det planlagt at utdanningssektoren skal redusere driftskostnader med 45 millioner kroner i forhold til 2013-nivå. 1. Utviklingstrekk og utfordringer i Nordland Utvikling i arbeidslivet og folketallet Den store etterspørselen etter arbeidskraft som følge av høgkonjunktur de senere år har ført til mangel på kvalifisert arbeidskraft. Krisene i internasjonal økonomi har påvirket Nordland i mindre grad hittil, men det er tegn på at veksten nå flater ut. Ved langtidsplanlegging av utdanningstilbud må det forventes at etterspørselen vil svinge i årene fremover som følge av varierende konjunkturer, og andre forhold. Side60 2

5 Etterspørselen styres i tillegg av behov for tjenestetilbud, spesielt videreutvikling av velferdsordninger. Utviklingen innenfor offentlig sektor styres både av behov i befolkningen, utvikling av tilbud, men også offentlige budsjetter og prioriteringer. Mangelen på arbeidskraft har i stor grad blitt kompensert ved innvandring av arbeidskraft, mens utflyttingen fra fylket har gjort at tilgangen på arbeidskraft er blitt relativt mindre enn i andre fylker som har opplevet en relativt sterkere vekst i befolkningen. Ut fra SSBs middelalternativ for forventet befolkningsutvikling i Nordland når fylket innbyggere innen 2024 og innbyggere innen Prognosen viser at veksthastigheten forventes å bli langt lavere enn for landet totalt sett. Mens veksten i et 10-års perspektiv ventes å ligge på 4,7 % i Nordland, ventes veksten nasjonalt å nå 12,3 % de neste 10 årene. Prognosen antyder derfor en enda langsommere befolkningsvekst enn hva vi har i dag. De tiltakene som antas gi størst effekt er økt attraktivitet i sentrums- og bykommuner, økt jobbskaping innenfor kunnskapsarbeidsplasser og økt innvandring til fylket. Bolyst i aldersgruppen 20 til 40 år sier noe om Nordlands attraktivitet i den tidlige fasen av vår arbeidskarriere hvor de fleste av oss stifter familie. I Nordland utgjør denne aldersgruppen 23,7 % av befolkningen i 2013 sammenlignet med 26,7 % i landet totalt. Det var personer i denne aldersgruppen i Fra 2010 har antall personer i aldergruppen 20 til 40 år økt forsiktig i Nordland. Den negative trenden er brutt og erstattet med en moderat positiv trend. Gruppen har imidlertid vokst med 7,2 % på 10 år i Norge, mens i Nordland er det en nedgang på 7,7 %. Det er urovekkende at utviklingen er svakere både i by- og landkommunene i Nordland sammenlignet med Norge. Utfordringen med å holde på unge voksne er sterkest i omlandskommunene i Nordland. Bykommunene har noe mindre negativ utvikling med et fall på 4,4 % siste 10 år. Også her er veksten svakere enn landsgjennomsnittet, med den konsekvens at andelen eldre øker mer i Nordland. Utviklingen er uheldig både for tilgangen på arbeidskraft og for samfunnsutviklingen. I aldersgruppen 30 til 40 år er det derimot blitt hele 20 % færre innbyggere enn i Nordland har dermed en stor utfordring med å holde på innbyggere i den tidlige fasen av karriere og familieliv. Endringer i arbeidsstyrken skjer både som følge av demografiske endringer med tilgang og avgang av arbeidssøkere og etterspørsel etter arbeidskraft. Flyttebevegelser i befolkningen, endringer i alderssammensetningen ved at arbeidstakere når pensjonsalderen mens nye aldersgrupper kommer til er de viktigste faktorene for endringer i arbeidsstyrke. I tillegg kommer etterspørsel etter arbeidskraft. I de senere årene har vi registrert at veksten er bremset av mangel på kvalifisert arbeidskraft. Dette kunne ha blitt en langt sterkere begrensende faktor for samfunnsutviklingen hadde det ikke vært for en sterk vekst i arbeidsinnvandringen. Denne er blitt langt sterkere enn prognosert og har betydd mye for verdiskaping og sysselsettingsvekst i næringslivet og dekning av behov i offentlig sektor. Det har utviklet seg en sterk nasjonal konkurranse om arbeidskraften som både fører til økt nettoutflytting og at deler av arbeidslivet sliter med å konkurrere om tilgjengelig arbeidskraft. Ved hjelp av demografiske og økonomiske modeller finner Statistisk sentralbyrå at det norske utdanningssystemet er tilpasset fremtidens etterspørsel etter utdannet arbeidskraft på mange områder. Men det utdannes trolig for få personer med videregående fagutdanning rettet inn mot Side61 3

6 industri og bygge- og anleggsvirksomhet, ingeniører, andre med realfagsbakgrunn, helsepersonell og lærere. Strukturelle endringer gir seg uttrykk ved at antallet industriarbeidsplasser går ned både som følge av at produksjon overtas av andre land, innføring av ny teknologi og effektivisering av arbeidsprosesser. En del arbeidsplasser i industrien forsvinner ikke, men overføres til andre næringer for eksempel til økonomisk tjenesteyting. Ved siden av olje og gass vil næringspolitiske initiativ gå i retning av en videre satsing på industriutvikling, mineralsatsing, fiskeri og havbruk og andre deler av havets ressurser (tang og tare). Det er fortsatt underdekning av fagutdannet arbeidskraft innen bygg- og anlegg. Aldringen av befolkningen tilsier en betydelig sysselsettingsvekst i helse- og omsorgssektorene. Mest sannsynlig vil det fortsatt bli vekst innen teknologiske yrker, tjenesteyting og helse- og omsorgssektoren. Det er ikke mulig å lage detaljerte prognoser for utviklingen på arbeidsmarkedet for mange år framover. Mange forhold ved samfunnsutviklingen vil være svært vanskelig å forutse. Innenfor en 15-års horisont vil det oppstå ny teknologi, nye fagfelt og nye produksjonsområder som vi i dag ikke kjenner konsekvensene av for arbeidsmarkedet. Dette får konsekvenser for planleggings- og beslutningssystemene. En må sikre tilfredsstillende informasjonsflyt mellom aktører med ansvar på området som skoleeiere, arbeidsmarkedsmyndigheter og organisasjoner som representerer etterspørselssiden. Økt vekt på samarbeid mellom aktørene og bedre forankring av virksomme system, som for eksempel studiesentra og karrieresentra kan bidra i den operative planleggingen. Både studiesentra og karrieresentra er utviklet for å bedre tilpasningen på arbeidsmarkedet og har innsikt som kan bidra til målretting av tilbudene. Opplæringskontorene har en innsikt i arbeidslivet som kan utnyttes strategisk. Fylkesprognose over åringer (SSB-tall) Side62 4

7 Erfaringsmessig følger søkertall til videregående opplæring ikke direkte denne prognosen, men den gir indikatorer som må tas med i planleggingen. Dette er en fylkesoversikt og prognosene er ikke like i hele fylket. Byområdene, og spesielt Bodøområdet har ikke denne markerte nedgangen fram mot Her viser prognosene en nesten flat kurve før en stigning fra ca Erfaringsmessig følger søkertall til videregående opplæring ikke direkte denne prognosen, men den gir indikatorer som må tas med i planleggingen. Dette er en fylkesoversikt og tallene er ikke like i hele fylket. Byområdene, spesielt Bodøområdet har ikke denne markerte nedgangen ned mot Her viser prognosene en nesten flat kurve før man får en stigning fra ca Utfordringer i opplæringen Kan vi på en bedre måte bruke de muligheter regelverket og systemet gir til å tilpasse elevenes vei fram til studie-, fag- og yrkeskompetanse? Det må være bredde i valg for elevene ved skolene slik at flere gjennomfører og består. Skolen må utfordres til å finne flerfaglige løsninger som ikke genererer økte kostnader, men gir bedre ressursutnyttelse. Kan en debatt i denne saken bli en debatt om hvordan vi best kan organisere videregående opplæring i Nordland for at flest mulig elever skal fullføre og oppnå ønsket kompetanse? Heller det enn en kamp om hvor tilbudet skal ligge innenfor en region? Strukturdebatter med fokus på hvor tilbudet skal ligge gir ofte liten grad av innovative forslag. Disse debatter hører hjemme i de årlige struktursaker i desember. I denne saken ønsker vi å diskutere de mer strategiske grep på fylkesnivå. Et spørsmål som er hvorvidt det å bruke prognoser fra SSB et for enkelt bilde av elevtilfanget framover? Tas det for eksempel høyde nok for tilfanget av minoritetsspråklige og ikke minst antall vandrere med rett i skolesystemet i Nordland? «Vandrere» er en samlegruppe for alle som ikke har normal progresjon i utdanningsløpet. Her er de som slutter, tar permisjon, gjør omvalg og som kommer tilbake senere. Omvalgsprosenten ligger på mellom 4 og 6 prosent og gjelder de som gjennomfører et årstilbud, men som neste år velger et annet tilbud på samme nivå eller nivået under. Ser en også på antall elever som vandrer / ikke følger normal progresjon i skolesystemet og regner inneværende skoleår som et normalår, utgjør denne elevgruppen over 20 % av et årskull elever. I tillegg er det ikke tatt med de rettighetselevene fra yrkesfag som står utenfor skolesystemet på Vg3. Hvordan kan vi gi ungdommen i Nordland valgmuligheter og et godt skoletilbud samtidig som vi sikrer mest mulig nærhet til hjemmet? Hvilke tiltak bør satses på for at ungdom skal knytte seg bedre til skolen og gjennomføre utdanningsløpet? Kan vi gjennomføre tiltak som medfører reduksjon av tomme elevplasser og vandrerne i skolesystemet i Nordland? 2 Stortingsmelding nr. 20 «På rett vei» Et av hovedområde i denne meldingen behandlet i 2013 er fleksibilitet og relevans i videregående opplæring. De tre hovedutfordringene som skal møtes er for lav gjennomføring, at får få ender opp med fag-svennebrev/yrkeskompetanse og at opplæringen ikke er tilstrekkelig relevant. Side63 5

8 Tiltakene i meldinga bygger på tre prinsipper; godt grunnlag for livslang læring, fleksibilitet i utdanningsprogrammene og økt relevans i opplæringa. Stortingsmelding 20 har etter behandling i Stortinget i juni 2013 blitt til 72 tiltak som det skal jobbes videre med og som iverksettes etter hvert. Meldingen varsler at hele tilbudsstrukturen på nasjonalt nivå skal gjennomgås i samarbeid med partene i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet vil sørge for høringsrunder i forbindelse med implementeringen av de ulike tiltakene. Tiltakene vil påvirke tilbudsstrukturen og organiseringen av videregående opplæring i Nordland i årene framover. Disse endringer må tas høyde for gjennom de årlige struktursaker. I denne forbindelse finner vi grunn til å trekke frem at meldingen fokuserer på større fleksibilitet innen yrkesfagene, praksisretting og alternative modeller. Her ønsker Stortinget at fylkene tar initiativ for flere alternative modeller enn den tradisjonelle 2+2 modellen som er mest vanlig. Nordland fylkeskommune er med i en utprøving på en vekslingsmodell i helse og oppvekstfagene ved to videregående skoler / to kommuner.. Videre jobbes det med andre utradisjonelle modeller. Vår erfaring er at fleksibilitet kan være ressurskrevende og by på større utfordringer å gjennomføre der det er færre elever. Hvordan bør slike fleksible opplæringsmodeller og praksisretting utformes i Nordland for best mulig nytteverdi for elevene våre? Vi velger også å trekke frem et av de øvrige tiltakene i meldinga; rett til påbygging til generell studiekompetanse for de som har fullført og bestått fagbrev. Det er i dag slik at mange som starter på yrkesfaglige utdanningsprogram, som gir mulighet til å oppnå fagbrev, hopper av løpet og tar påbygg til studiekompetanse istedenfor læretid. For mange av disse elevene blir dette året med komprimert teori i tøffeste laget og de ender ofte opp uten fullført og bestått eksamen eller fullført fagutdanning. For å motivere til å fullføre yrkesfagløpet, gir denne endringen elevene rett til påbygging til studiekompetanse etter fullført og bestått fagbrev. Hvordan kan den nye ordningen innenfor påbygging til generell studiekompetanse best mulig innrettes i forhold til dagens ordning? 3. Utviklingsmål for utdanningssektoren i Nordland Fylkestinget (FT) vedtok i 2013 nye utviklingsmål for utdanningssektoren i Nordland. Den viktigste målsettingen er økt gjennomføring innenfor den videregående opplæringen. I tillegg skal man ivareta et godt læringsmiljø og også legge bedre til rette for de høyt presterende elevene. I FT-sak 24/14 «Tilstandsrapport 2013», ble nåsituasjonen for gjennomføring vist. Her ble resultatdata presentert og vurdert opp mot målene som er satt for sektoren. Side64 6

9 Indikator Mål Status Fullført og bestått etter 5 år 75 % i 2018 Overgang Vg1 Vg2 87 % i ,3 % i 2013 (2007-kullet) 80,3 % i 2012 Overgang Vg2-Vg3 y-fag 75 % i ,7 % i 2012 Sluttere i skoleåret 4 % i ,8 % i Det er pr i dag stort avvik mellom status og mål. Hovedutfordringen er gjennomføringen i yrkesfagene, i overgangen fra Vg2 til VG3/opplæring i bedrift er det mange som faller fra. FT-sak 24/14 gir også føringer for arbeidet med å nå målene: Arbeidet med å nå utviklingsmålene krever kontinuerlig oppmerksomhet og innsats over tid. Mange av tiltakene som er etablert i prosjektene «En bedre skole for elevene våre» og i Ny GIV, har vist seg å ha positiv effekt og skal derfor videreføres. Videreutvikling av dialogen mellom skoleeier og skoler/lærebedrifter skal ha fokus. I 2013 har fylkesutdanningssjefen gjennomført besøk ved alle skolene, hvor det har vært satt fokus på elevens læring. Hovedmålet er å bidra til utvikling av kvaliteten på opplæringen gjennom tettere dialog og samarbeid, og gi skoleeier innsikt i skolenes styrker og utfordringer. Det lages en rapport fra hvert skolebesøk som viser status og behovet for videre oppfølging. En oppsummering av funn vil danne grunnlaget for oppfølging av skolene i Dialogmøter mellom skoleeier og opplæringskontorene vil bli gjennomført i Fokuset vil være lærlingenes og lærekandidatenes læring. Det er viktig for skoleeier å få innsikt i hvordan arbeidet i opplæringskontorene og samarbeidet mellom opplæringskontorene og skolene, påvirker målet med økt gjennomføring av videregående opplæring. For å oppnå resultater må vi ha et system for oppfølging og dialog, i alle ledd i organisasjonen og mellom de ulike aktørene innen videregående opplæring og eksterne aktører. Med bakgrunn i vedtatte utviklingsmål er det laget et strategidokument som gir retning for prioriteringer og innsats både hos skoleeier, skolene og lærebedriftene. Strategidokumentet danner grunnlaget for utdanningsavdelingens og skolenes handlingsplaner som skal vise hvordan det arbeides for å nå utviklingsmålene. I strategidokumentet er det angitt tre overordnede områder som skal gis størst fokus Profesjonell skoleledelse Profesjonell undervisning Styrking av Fag og yrkesopplæringen Side65 7

10 4. Føringer i økonomiplan for I vedtatt økonomiplan for gir Fylkestinget føringer på forhold som vil bli tatt videre og behandlet i forbindelse med strukturplansak i juni Fylkestinget angir følgende skoleenheter som vurderes avviklet: Lødingen I FT-sak 33/2010 ble Lødingen vgs. og Sortland vgs. sammenslått. Fra 2015 ligger elevkull i Lødingen på mellom 20 og 25, noe som er et marginalt grunnlag for drift av et eget opplæringssted. Den økonomiske innsparingen forutsetter at LOSA ikke blir gitt som tilbud i Lødingen fra høsten 2014, og at øvrige opplæringstilbud (Vg1 studiespesialisering, Vg1 helse- og oppvekstfag og Vg2 IKT-servicefag) avvikles fra høsten Den formelle nedleggelsen skjer gjennom vedtak i struktursak som behandles i fylkestinget i desember Bø I Bø har fylkeskommunen et skolebygg der det skoleåret 2012/13 ikke var aktivitet. Skoleåret 2013/14 er det en LOSA-klasse i Bø. Inneværende skoleår er det 6 elever som har tilbud i Bø. Drift på stedet er allerede avviklet gjennom vedtak om nedleggelse av LOSA. Vedtaket får virkning fra og med skoleåret Steigen Fra 2015 ligger elevkullene i Steigen på rundt 30 personer. De senere år har det vært gitt tilbud innenfor Vg1 studiespesialisering og LOSA i Steigen. Rekrutteringen har vært tilfredsstillende. Avvikling av LOSA fører til at det bare er en klasse innenfor studiespesialisering igjen i Steigen. Dette gir et marginalt læringsmiljø, og opplæringsstedet foreslås avviklet fra høsten Den formelle nedleggelsen skjer gjennom vedtak i struktursak som behandles i fylkestinget i desember Drag Det var LOSA-tilbud på Drag noen år frem til Senere har det ikke vært opplæringsaktivitet på Drag. Drift på stedet er allerede avviklet gjennom vedtak om nedleggelse av LOSA. Vedtaket får virkning fra og med skoleåret Side66 8

11 5. Effektivisering av tilbudsstrukturen naturbruk Det vises til Fylkeskommunens økonomiplan for ( side 60) der det er sagt at ; «For å frigjøre driftsmidler til andre formål er det behov for gjennomgang av tilbudsstrukturen innenfor landbruksfaglig opplæring. I den sammenheng vil det bli gjort en grundig vurdering av de to landbruksskolene.» Problemstillinger som vil bli lagt til grunn er at på den ene siden er det store forskjeller i søkningen til utdanningstilbudene og på den andre side er det behov for å gjøre store investeringer på disse skolene dersom undervisningstilbudet skal videreføres som i dag. I generalplanen ( plandokument knyttet til fremtidig bygningsmessige behov) er det antydet at investeringsbehovet vil ligge på over 100 mill. kr. Det vil derfor bli gjort en vurdering av om det er tilstrekkelig å ha en tradisjonell landbruksskole på ett sted i fylket. Dette må sees opp mot elevenes mulighet for å ta Vg1 naturbruk ved skoler som tilbyr utdanningsprogrammet, men ikke er tradisjonelle landbruksskoler, ved skoler i andre fylker eller gjennom alternative opplæringsmodeller. Det må inngås avtale med ekstern kompetanse for å få en vurdering av problemstillingen. Denne vil ikke være ferdig før behandling av strukturplansaken i juni. Det tas imidlertid sikte på at man i juni kan presentere et faktagrunnlag og nærmere skissere aktuelle problemstillinger, men beslutninger i forhold til dette må utsettes til behandling av struktursak i desember Regionalisering Fylkestinget vedtok i desember 2013 FT-sak 119/13 om friere skolevalg- å endre antallet inntaksområder fra 11 til 3. Elevene har nå et større geografisk område der de fritt kan velge hvilket tilbud de vil søke. Gis ikke tilbudet innenfor egen region, kan elevene som tidligere velge fritt i hele fylket. ( i tillegg finnes noen tilbud man kan søke fritt til innenfor fylket eller i hele landet) Fylkestinget uttalte i desember i forbindelse med behandling av økonomiplanen: «Gjennom friere skolevalg legges det til grunn en regional samordning av tilbud. Dette er både et tiltak for å få en bedre styring med tilbudsstrukturen, bygge mer robuste fagmiljø og øke oppfylling i klasser. «Økonomisk innsparing er ikke et primært mål, men en viss økonomisk innsparing forventes fra Hvordan kan man styrke samhandlingen mellom skoler og mellom skoler og arbeidsliv innenfor inntaksregionene? Kan det etableres regionale fora som samordner og foreslår endringer i tilbudsstrukturen? Side67 9

12 7. Læreplasser Læreplassituasjonen i Nordland er ikke tilfredsstillende og er et av hovedelementene for at gjennomføringsgraden er for lav. Populære fag mangler læreplasser. Dette gjelder fag som elektro, mange fag innenfor teknikk og industriell produksjon, og ikke minst helse- og oppvekstfagene. Samtidig er situasjonen ulik innen disse fagene. Kanskje er det for mange elever som velger TIP og elektrofag? Bransjene har tidvis problemer med å tilby nok læreplasser. Dette er bransjer som har lang erfaring med rekruttering gjennom lærlingeordningen og generelt gjør en god jobb på dette felt. Innenfor helse og oppvekstfagene, der helsefagarbeider og barne- og ungdomsarbeider dominerer, er det de framtidige arbeidsplassene som svikter i opplæringsløpet. Mange kommuner, barnehager og helseforetak har ikke tatt sin naturlige rolle i opplæringsløpet og tilbyr for få læreplasser. I forhold til eget rekrutteringsbehov framover skulle læreplasstilbudet vært mangedoblet. Spesielt i disse fagene er det svært mange som ikke fullfører sin videregående utdanning innenfor normert tid. Innenfor andre utdanningsprogram, spesielt service og samferdsel, bygg og anleggsteknikk og restaurant- og matfag, er det mangel på søkere og de ledige læreplassene fylles ikke opp. Innen disse fagområdene er det stor mangel på søkning og nyrekruttering gjennom opplæringssystemet. Manglende læreplasser vil kunne påvirke dimensjoneringen av de tilbudene som gis. Det er problematisk å ta inn elever i opplæring som ikke kan fullføres på grunn av manglende læreplasser. Vi må arbeide for at skolene i samarbeid med næringslivet inngår reelle partnerskapsavtaler som forplikter til samarbeid gjennom hele opplæringen. Her kan funksjonen formidlingskoordinator, som nå er etablert på alle skolene, bidra. Ved å legge praksisopplæringen utenfor skolen på små fagområder vil en i større grad få en sammenheng mellom læreplasser og skoleplasser. I tillegg vil en ta høyde for den store elevgruppen som ikke finner skolen som utdanningssystem tilfredsstillende. Det er igangsatt mange tiltak for å forbedre formidlingen til læreplass og få lærebedriftene til å ta imot flere lærlinger. Den viktigste er Samfunnskontrakten forplikter avtalepartnerne å arbeide for at antallet godkjente lærekontrakter øke med 20 prosent fra utgangen av 2011 og fram til Dette er den forpliktende målsettingen som Kunnskapsdepartementet, sammen med alle arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene, satte i Temaet har også betydelig fokus i Nordland. Gjennom Prosjekt fagopplæring er skolene gitt et større ansvar for formidlingsprosessen. Nærmere og tettere samarbeid og samhandling med opplæringskontorene er et annet viktig tiltak. Regionale møter mellom fylkesrådet og lokalt arbeidsliv, videregående skoler og opplæringskontor er gjennomført i Ennå tettere samarbeid og samhandling med partene LO, NHO og også KS for å belyse situasjonen og utvikle nye tiltak vil være viktig. Hvordan bør vi jobbe videre for å utvikle et enda tettere og mer forpliktende samarbeid mellom skole, skoleeier og arbeidslivet slik at antallet læreplasser øker? Hvordan arbeide med svakt organiserte bransjer eller bransjer med svake opplæringstradisjoner? Side68 10

13 8. Ny utfordring i overgang skole - læreplass En nasjonal forskriftsendring angående inntak og rettigheter vil gi en stor utfordring framover. Fra og med formidlingsåret 2014 har alle med ungdomsrett som er formidlingsklar til læreplass rett til enten læreplass eller et annet opplæringstilbud innen 1.septemer. Dette gir fylkeskommunen en stor utfordring. Hittil har det vært slik at for de fleste som blir formidlet til læreplass, skjer formidlingen i september, oktober og begynnelsen av november. Det blir et stort arbeid å få til denne tidsetablerte prosedyre endret hos bedriftene, et arbeid som er startet på gjennom informasjon til bedriftene og påvirkning gjennom opplæringskontorene. Et scenario er at det må opprettes mange Vg3-tilbud rundt om på skolene, og at disse tappes for elever etter hvert som bedriftene «henter ut» til læreplasser utover høsten. Da blir fylkeskommunen sittende med både kostnadene til disse nye Vg3-tilbud og må samtidig ut med tilskudd til lærebedriftene for lærlingene. Hvordan kan de nye utfordringene i overgang fra skole læreplass håndteres på en mest mulig hensiktsmessig måte? Hva vil skolene bidra med i forhold til økt ansvar når det gjelder formidling av læreplasser? 9. Bygningsmessige forhold I FT-sak 122/13 «Sluttrapport for rullering av generalplaner skolebygg» slås det fast at vesentlige endringer i tilbudsstruktur vil gi bygningsmessige utfordringer. Mindre avvik basert på endringer i tilbudsstrukturen med bakgrunn i politiske føringer, som for eksempel friere skolevalg og etablering av nye tilbud, kan endre forutsetningene i generalplanene. Det samme kan uventede endringer i bosettingsmønstret, endrede rettigheter, nasjonale føringer og endringer i utdanningsprogrammene gjøre. Har høringsinstansene forslag til smartere utnytting av bygningsmassen? 10. Oppfyllingsgrad tilbudsstruktur Et viktig element for oppfylling av elevplasser, må være at tilbudsstrukturen holdes på et så nøkternt nivå som mulig. Dette er komplisert siden det er mange faktorer som spiller inn. Faktorene er ofte utenforliggende, og utenfor fylkeskommunens kontroll. Søkertallet er sterkt førende for hvilken struktur som blir gjeldende. Søkertallet og hvordan disse fordeler seg på de ulike tilbudene er ikke mulig å forutsi i forkant, da det kan være store forskjeller i søkermønster fra år til år. Samtidig har vi demografiske forskyvninger som gjør at søkerne nødvendigvis ikke får tilbud på sine førsteønsker. Side69 11

14 Noe beror også på tilfeldigheter. Vi trekker frem følgende eksempel: skoleåret var det 778 ledige elevplasser, tilsvarende 7,7 % pr Årsaken til dette var en spesielt stram struktur og tilfeldigheter som gjorde at vi fikk så god oppfylling. Dette tallet er lavt sammenlignet med andre år. Inneværende skoleår har vi 947 ledige elevplasser (9,3 %) pr Dette er et tall som ligger nærmere et normalår, sammenlignet med tidligere. Strukturen er heller ikke like stram som foregående år, men heller nærmere et normalår. For fremtiden vil det derfor bli viktigere å fokusere på hvor mange vi klarer å få inn i klassene i stedet for å fokusere på ledige pulter. Vi har i dag ca. 550 klasser fordelt på alle skolene i Nordland. Deler vi antall ledige plasser på antall klasser, vil vi se at gjennomsnittet er lavt 1,4 pulter i og 1,7 pulter pr klasse i inneværende år. I betraktning av dette, vil det ikke være enkelt på kort sikt å kutte klasser på grunn av ledig kapasitet. Med den forventede elevtallsnedgangen er det viktig å opprettholde en så nøktern tilbudsstruktur som mulig. Bruk av kombinasjonsklasser bør derfor fortsatt være et tiltak for å unngå ikke igangsetting av tilbud. Hvilke andre tiltak kan øke oppfyllingsgraden? 11. Reduksjon av kostbare tilbud? Utdanningsprogrammene musikk, dans og drama (MDD) og idrettsfag (ID) er studieforberedende utdanningstilbud som krever ekstra ressurstilførsel. Samtidig har begge utdanningsprogrammene stor ledighet i dag, sammenlignet med øvrige utdanningsprogram. Inneværende skoleår har musikk, dans og drama ledighet på 14,3 %, mens idrettsfag har 16,2 %. Snittet ellers ligger på 9,3 %. Noe av problematikken er at mange elever velger seg ut av utdanningsprogrammet etter Vg1 når de opplever et stort antall uketimer som en belastning og videre den begrensede mulighet til fordypning i studieforberedende fag. Mange elever på disse studieretningene har ikke planer om å bruke sin fagkompetanse innenfor en karriere etter videregående skole. De bruker i stor grad den studieforberedende kompetansen til videre studier utenom fagområdet, samtidig som de får mulighet til å dyrke sin fritidsinteresse i skoletiden. Ved skoler som bare har to paralleller innen studiespesialiserende utdanningsprogram blir kombinasjonen med tilbud innen musikk, dans og drama eller idrettsfag spesielt kostbar fordi studiespesialisering må ha ekstra ressurser for å tilby tilstrekkelig med fag. En endring som medfører innbytte av enten idrettsfag eller MDD til studiespesialisering kan redusere kostnader betydelig, samtidig som vi styrer elevene i en retning som kanskje er mer hensiktsmessig. Kan terskelen for inntak på ID og MDD gjøres høyere ved å redusere antall tilbud? 12. Færre parallelle utdanningsprogram/tilbud i samme region? Gjennom FT-sak 119/2013 «Friere skolevalg» er det vedtatt en reduksjon av antall inntaksområder fra 11 til 3. Dette medfører at vi får store inntaksområder med flere skoler i hvert område. Side70 12

15 Dersom det gis føringer om færre parallelle utdanningsprogram/tilbud i samme region, kan dette medføre at flere elever må belage seg på hybellivet. I ytterste konsekvens kan dette ramme fagsvake elever, samt minoritetsspråklige som av kulturelle hensyn ikke kan reise hjemmefra. En gjennomgang av parallelle tilbud viser at «naboskoler» i samme region i noen tilfeller konkurrerer med samme tilbud. Det er en del ledighet ved disse tilbudene. Ved å samle parallelle tilbud til færre skoler i regionen, kan det øke mulighetene for at den faglige kompetansen ved gjeldende skole styrkes. Skolene i regionen vil på denne måten få utdanningsprogram som de får et spesielt ansvar for å utvikle. Her gjelder det å bygge opp egen fagkompetanse, forholdet til bransjen og læreplasstilgang. Hvordan kan vi sikre et godt og relevant tilbud ved samordning av tilbud? På hvilken måte kan skolene bidra til faglig styrking av «sine» utdanningsprogram? Egne fortrinn og profileringsområder for skolene? Hvordan ivareta marginale tilbud? Hva bør være prosedyrene for oppretting av nye tilbud? 13. Forslag til minimum tilbud av utdanningsprogram på skole-, region- og fylkesnivå Det kan være hensiktsmessig å definere minimumstilbud av utdanningsprogram på skole-, regionog fylkesnivå. Dette vil gi føringer som fremtidig tilbudsstruktur bør styres etter. Søkertallene vil være styrende for den endelige strukturen, også i fremtiden, men for å ta høyde for elevtallsreduksjonen som er forventet i hele fylket, skal føringene hjelpe oss til en «riktigere» styring av strukturen. Nedenfor viser vi et forslag til hvordan utdanningsprogram på Vg1-nivå kan fordele seg på de ulike nivå: Alle skoler: Studiespesialisering Utdanningsprogram som bør tilbys på de fleste skoler: Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstsfag Side71 13

16 Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Utdanningsprogram som bør tilbys minimum i regionen: Idrettsfag Musikk, dans og drama Medier og kommunikasjon Restaurant- og matfag Naturbruk Tilbud som bør tilbys minimum i fylket? Det tenkes at disse tilbud ligger på Vg2- og Vg3-nivå. Hva er høringsinstansenes reaksjoner, tanker og innspill på viste oversikt/inndeling? På hvilken måte kan en slik inndeling være til hjelp i arbeidet med struktursaker? 14. Oppsummering: Fylkesrådet inviterer høringsinstansene til å gi innspill på utviklingen av videregående opplæring i Nordland fram mot 2020, både det som skal foregå i skolene og den del arbeidslivet tar ansvar for. Forslag om organisering, strukturelle forhold og samarbeidsformer er det anledning å fremme. Spørsmål knyttet til de ulike elementene i høringen det særlig ønskes tilbakemelding på. Utfordringer i opplæringen Hvilke tiltak bør satses på for at ungdom skal knytte seg bedre til skolen og gjennomføre utdanningsløpet? Kan dette gi reduksjon av tomme elevplasser og vandrerne i skolesystemet i Nordland? Regionalisering: Hvordan kan man styrke samhandlingen mellom skoler og mellom skoler og arbeidsliv innenfor inntaksregionene? På hvilken måte kan det etableres regionale fora som samordner og foreslår endringer i tilbudsstrukturen? St.meld.nr. 20 Hvordan bør slike fleksible opplæringsmodeller og praksisretting utformes for best mulig nytteverdi for elevene våre? Side72 14

17 Hvordan kan den nye ordningen innenfor påbygging til generell studiekompetanse best mulig innrettes i forhold til dagens ordning? Læreplasser Hvordan utvikle et enda tettere og mer forpliktende samarbeid mellom skole, skoleeier og arbeidslivet slik at antallet læreplasser øker? Hvordan arbeide med svakt organiserte bransjer eller bransjer med svake opplæringstradisjoner? Ny utfordring i overgang skole læreplass Hvordan kan de nye utfordringene i overgang fra skole læreplass håndteres på en mest mulig hensiktsmessig måte? Hva vil skolene bidra med i forhold til økt ansvar når det gjelder formidling av læreplasser? Bygningsmessige forhold Har høringsinstansene forslag til smartere utnytting av bygningsmassen? Oppfyllingsgrad - tilbudsstruktur Hvilke andre tiltak kan øke oppfyllingsgraden? Reduksjon av kostbare tilbud Kan terskelen for inntak på ID og MDD gjøres høyere ved å redusere antall tilbud? Færre parallelle utdanningsprogram/tilbud i samme region Hvordan kan vi sikre et godt og relevant tilbud ved samordning av tilbud? På hvilken måte kan skolene bidra til faglig styrking av «sine» utdanningsprogram? Egne fortrinn og profileringsområder for skolene? Hvordan ivareta marginale tilbud? Hvordan håndtere oppretting av nye tilbud? Forslag til minimum tilbud av utdanningsprogram på skole-, region- og fylkesnivå Hva er høringsinstansenes reaksjoner, tanker og innspill på viste oversikt/inndeling? På hvilken måte kan en slik inndeling være til hjelp i arbeidet med struktursaker? Side73 15

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Saksframlegg Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 Saksbehandler: Cathrine Furu HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG:

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Utdanningsavdelingen Buskerud fylkeskommune. Til regionrådet i Midt-Buskerud

Utdanningsavdelingen Buskerud fylkeskommune. Til regionrådet i Midt-Buskerud Utdanningsavdelingen Buskerud fylkeskommune Til regionrådet i Midt-Buskerud INVITASJON TIL INNSPILL TIL REVIDERING AV LANGSIKTIG VIDEREGÅENDE SKOLETILBUD I BUSKERUD Bakgrunn Fylkestinget vedtok i desember

Detaljer

Vi trenger fagarbeidere

Vi trenger fagarbeidere Vi trenger fagarbeidere Møteplass lærebedrifter 17. september 2014 VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE Dagens program 10:00 Vi trenger fagarbeidere, Kari Hoff Okstad, Spekter 10:30 Samarbeid mellom skoler og virksomheter,

Detaljer

Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020

Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020 Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020 Hva skal vi leve av i Telemark? Hvilken kompetanse trenger vi? Hvordan innretter fylkeskommunen tilbudet innen videregående opplæring? Prosjektstatus

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014 Dato: Arkivref: 03.03.2011 2010/706-3733/2011 / 243/A50 Saksframlegg Saksbehandler: Erling Steen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget Fylkesutvalget

Detaljer

Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016

Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016 Saknr. 14/10707-4 Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016 Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar tilbudsstrukturen for skoleåret

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder

Detaljer

Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune

Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune Vedtatt av fylkestinget i Telemark 18.06.14 med hjemmel i forskrift til opplæringsloven 6-2 og 6A-2. I. Generelle vilkår 1 Virkeområde Denne

Detaljer

Sak 127/12 Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Nordland fra og med skoleåret 2013-2014

Sak 127/12 Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Nordland fra og med skoleåret 2013-2014 Komite for utdanning Sak 127/12 Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Nordland fra og med skoleåret 2013-2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vedtar følgende endringer

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Videregående opplæring Arkivsak-dok. 201307486-25 Saksbehandler Jane Kjerstin Olsson Haave Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 04.11.2014 Komite for opplæring og kompetanse 03.11.2014 PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring Vår saksbehandler: Ellen Marie Bech/Hilde Austad Vår dato: 24.04.2014 Vår referanse: 2014/1466 Til høringsinstansene, jf liste Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Vedlegg til strategi for Kunnskapsskolen i Buskerud. Plan for skoletilbudet 2014-2017

Vedlegg til strategi for Kunnskapsskolen i Buskerud. Plan for skoletilbudet 2014-2017 Vedlegg til strategi for Plan for skoletilbudet 2014-2017 Innhold 1. ELEVTALLSUTVIKLING... 4 2. SKOLENE OG REGIONENE... 6 3. STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM... 7 4. YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM...

Detaljer

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike.

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. 9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. Som grunnlag for behandling av en strategi for utdanning og kompetanse settes nedenfor sammen et

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Telefon: 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118 Deres dato: Deres referanse: Dato: 9. september 2011 Sted:

Detaljer

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen Lærebedrift Bli en godkjent lærebedrift Hvordan rekruttere lærlinger Hvor lang er læretiden Hva har lærebedriften ansvaret for Hvilke fordeler har en lærebedrift Tilskudd Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Detaljer

Strategiplan for videregående opplæring. Rektorsamling 13.12.2013

Strategiplan for videregående opplæring. Rektorsamling 13.12.2013 Strategiplan for videregående opplæring Rektorsamling 13.12.2013 Mandat Komité for opplæring og kompetanse skal utarbeide en helhetlig strategiplan for videregående opplæring. Mål og strategier for videregående

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

Utkast til tilbudsstruktur ved de videregående skolene i Nord-Trøndelag skoleåret 2013-2014

Utkast til tilbudsstruktur ved de videregående skolene i Nord-Trøndelag skoleåret 2013-2014 Til Høringspartene Utkast til tilbudsstruktur ved de videregående skolene i Nord-Trøndelag skoleåret 2013-2014 Fylkesopplæringssjefen oversender utkast til tilbudsstruktur for 2013-2014 til kommentering.

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE- TILBUDSSTRUKTUR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I TELEMARK - "SKOLETILBUD 2020"

HØRINGSUTTALELSE- TILBUDSSTRUKTUR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I TELEMARK - SKOLETILBUD 2020 't~ Kragerø kommune Enhet for Stab og støtte Administrasjonsavdelingen Telemark fylkeskommune post@t-fk.no _cp E ARt (s,fy! HEelk 'NE Vår ref. Arkivkode Deres ref. Dato 13/489-5/TURI 18.03.2013 HØRINGSUTTALELSE-

Detaljer

Møte om regionenes kompetansebehov i et langsiktig perspektiv - Lillehammer 09.04.2015

Møte om regionenes kompetansebehov i et langsiktig perspektiv - Lillehammer 09.04.2015 Møte om regionenes kompetansebehov i et langsiktig perspektiv - Lillehammer 09.04.2015 Kompetansebehov i Nord-Gudbrandsdal 2015-2024 Regionalt kompetanseforum Ole Aasaaren, regionsjef (leder) Unnvald Bakke,

Detaljer

Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar

Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar Utdanningsprogram - de ulike programmene - fag- og timefordeling Hvor kan du på skole? Hvilke rettigheter/plikter har du? Vi snakker litt om: - 3 alternativer

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Innspill til arbeidet med dimensjonering av ungdomsopplæringa 9. april 2015

Innspill til arbeidet med dimensjonering av ungdomsopplæringa 9. april 2015 Innspill til arbeidet med dimensjonering av ungdomsopplæringa 9. april 2015 Mandat: Med bakgrunn i drøfting av status og dagens kompetansetilbud i regionen og sett i forhold til forventet utvikling i regionens

Detaljer

Østfold fylkeskommune Vår dato 29.09.2014. sentralpost@ostfoldfk.no Vår referanse APOL07-ENE Deres referanse 2013/10750 42195/2014

Østfold fylkeskommune Vår dato 29.09.2014. sentralpost@ostfoldfk.no Vår referanse APOL07-ENE Deres referanse 2013/10750 42195/2014 Østfold fylkeskommune Vår dato 29.09.2014 Klikk her for adresse. Deres dato sentralpost@ostfoldfk.no Vår referanse APOL07-ENE Deres referanse 2013/10750 42195/2014 Skolebruksplan Fase 2 - Høringssvar Næringslivets

Detaljer

Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram. Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015

Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram. Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015 Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015 Oppdraget «Udir skal gjennomgå tilbudsstrukturen på yrkesfaglige utdanningsprogram i samarbeid

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Informasjon om videregående skoler og

Informasjon om videregående skoler og Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER SKOLEÅRET 15/16 Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som

Detaljer

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Sissel Øverdal ass. fylkesopplæringssjef 22.02.2010 Endres i topp-/bunntekst 1 STATISTIKK UTDANNINGSNIVÅ I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning

Detaljer

Møte om utlysning og dimensjonering for skoleåret 2015-2016

Møte om utlysning og dimensjonering for skoleåret 2015-2016 Møte om utlysning og dimensjonering for skoleåret 2015-2016 31. oktober 2014 Noen utfordringer til oss alle Vi har aldri gjort dette før og håper vi sammen kan få møtet til å fungere Tidsskjemaet er stramt!

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2011 2012 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - ENDRINGER I ANTALL GRUPPER OG TILBUD - SKOLEÅRET 2009/10

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - ENDRINGER I ANTALL GRUPPER OG TILBUD - SKOLEÅRET 2009/10 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 17.04.2009 2008/1907-4379/2009 / A40 Saksframlegg Saksbehandler: Karen Grundesen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Fylkesutvalget VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo

Vekslingsmodellene i Oslo Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Nasjonal nettverkssamling 13.-14. oktober 2014 Anita Tjelta prosjektleder Avdeling for fagopplæring Kjell Ove Hauge rektor Kuben videregående Kirsti

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2

Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 16.11.2015 Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 Gjennomgangen av tilbudsstrukturen er hovedtemaet for utviklingsredegjørelsen 2015-2016. Utdanningsdirektoratet har bedt de faglige rådene om å levere

Detaljer

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Voksenopplæringsutvalget 27.05.2009 Y-nemnda / til orientering

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Voksenopplæringsutvalget 27.05.2009 Y-nemnda / til orientering Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 25.05.2009 2004/98-10340/2009 / A02 Saksframlegg Saksbehandler: Trine Nilsen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Voksenopplæringsutvalget 27.05.2009 Y-nemnda

Detaljer

Informasjon om videregående skoler og

Informasjon om videregående skoler og Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER SKOLEÅRET 16/17 Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som

Detaljer

Arkivsak: 15/5591-3 Tittel: HØRING - ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN - FRIERE SKOLEVALG, MULIGHET TIL Å TILBY MER GRUNNSKOLEOPPLÆRING M.M.

Arkivsak: 15/5591-3 Tittel: HØRING - ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN - FRIERE SKOLEVALG, MULIGHET TIL Å TILBY MER GRUNNSKOLEOPPLÆRING M.M. SAKSPROTOKOLL Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: 07.12.2015 Utvalgssak: 244/15 Resultat: Arkivsak: 15/5591-3 Tittel: HØRING - ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN - FRIERE SKOLEVALG, MULIGHET TIL Å TILBY MER GRUNNSKOLEOPPLÆRING

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 «På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 Tre grunnprinsipp: En inkluderende opplæring i fellesskolen Grunnopplæring for framtidens samfunn Fleksibilitet og relevans i videregående

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Anita Tjelta, prosjektleder Bakgrunn for vekslingsmodeller Økt kvalitet og økt andel som

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2014 2015 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Analyse av søkertall 2011

Analyse av søkertall 2011 Analyse av søkertall 2011 Sammendrag Det var 204 543 søkere til videregående opplæring i offentlige skoler for skoleåret 2011-12 per 1. mars. Søkerne er fra 14 til 65 år, men mesteparten er mellom 16 og

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat.

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat. 022247596 Kunnskapsdepartement 09:47:28 29-10 -2010 1 /5 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200905339-/KEM 28.10.2010 Oppdragsbrev

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2016 2017 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

Vedlagt oversendes høringsuttalelse fra Kragerø kommune til sak Tilbudsstruktur videregående opplæring - lnnspill om framtidige behov.

Vedlagt oversendes høringsuttalelse fra Kragerø kommune til sak Tilbudsstruktur videregående opplæring - lnnspill om framtidige behov. Ra nhild Nordnes W9S- 4ql Fra: Hallvard Kristian Ripegutu 1 7-fi-- r t'it-- Sendt: 12. september 2011 10:09,-) T Til: TFK-Post arkiv 1 /q ir i Emne: VS: Høringsuttalelse - Tilbudsst e-opptæring'------

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Tema Videregående skole - Struktur og søkeprosess v/ Elin Arntsen- you-rådgiver Gjeldende per 15.10.2014 Side 1 Ditt valg! Videregående opplæring 2015

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2008 2009 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

Et felles løft for grunnopplæringen i Sør-Trøndelag KS skoleeierprogram Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK

Et felles løft for grunnopplæringen i Sør-Trøndelag KS skoleeierprogram Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK Et felles løft for grunnopplæringen i Sør-Trøndelag KS skoleeierprogram Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK Hovedutfordringer og utviklingstrekk Tre viktige faktorer påvirker

Detaljer

Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge

Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge Dette notatet gir en oversikt over utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge, med vekt på bakgrunnen, utformingen og resultatene av Reform 94 og Kunnskapsløftet.

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

BEDRE LÆRING. Strategiplan 2014-2018

BEDRE LÆRING. Strategiplan 2014-2018 BEDRE LÆRING Strategiplan 2014-2018 INNHOLD 1. Forord 2. Skoleeierrollen 3. Skolen i samfunnet 4. Profesjonell skoleledelse 5. Profesjonell undervisning 6. Profesjonell fag- og yrkesopplæring 7. Videreføring

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole Presentasjon «Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre, uden at han holder noget af dets liv i sin hånd. Det kan være meget lidt, en forbigående

Detaljer

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2013:1

Gjennomførings -barometeret 2013:1 Gjennomførings -barometeret 213:1 Dette er fjerde utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Gjennomføringsbarometeret er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten viser

Detaljer

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo. Hamar, 02.01.2012

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo. Hamar, 02.01.2012 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Hamar, 02.01.2012 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 12/55-1 Ark Saksbeh. Ingrid Juul Andersen Tlf. 91 19 75 16 HØRINGSUTTALELSE FRA HEDMARK FYLKESKOMMUNE PÅ

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

DObbelkompetanse. et solid springbrett. lier.vgs.no

DObbelkompetanse. et solid springbrett. lier.vgs.no DObbelkompetanse et solid springbrett lier.vgs.no Nye utdanningstilbud med muligheter for å velge både yrkes- og studiekompetanse, gir elevene et solid og unikt springbrett for fremtidig karrierevalg.

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Hvem er Norsk Industri? Den største landsforeningen i NHO 2 300 medlemsbedrifter

Detaljer

Prosjekt til fordypning

Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning Retningslinjer 2011 2 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Føringer fra fylkesutdanningssjefen... 3 3. Omfang og formål... 4 3.1 Presisering fra fylkesutdanningssjefen... 4 4. Planlegging...

Detaljer

Referat fra møte i felles Skoleutvalg for Orkdal vgs. og Meldal vgs. Sted/dato; Orkdal vgs tirsdag 27. mars 2012 kl.09:00-11:00

Referat fra møte i felles Skoleutvalg for Orkdal vgs. og Meldal vgs. Sted/dato; Orkdal vgs tirsdag 27. mars 2012 kl.09:00-11:00 Sør Trøndelag fylkeskommune Orkdal vidaregåande skole Referat fra møte i felles Skoleutvalg for. og. Sted/dato; tirsdag 27. mars 2012 kl.09:00-11:00 Medlemmer til stede: Ordfører Orkdal Ordfører Meldal

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Vidaregåande opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medium og kommunikasjon Naturbruk Restaurant-

Detaljer

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland Gry Okan 23.november 2015 Velkommen til Nordland! o 700 km fra Andenes til Bindal o 240 000 innbyggere o 44 kommuner o Et variert næringsliv o 16 videregående

Detaljer

11.06.2009 09/01911-3 : --- Saksbehandler: Ann Kristin Grimsmo Deres dato Deres referanse

11.06.2009 09/01911-3 : --- Saksbehandler: Ann Kristin Grimsmo Deres dato Deres referanse 1 av 7 Vår dato Vår referanse INNTAK- OG FORMIDLINGSSEKSJONEN 11.06.2009 09/01911-3 : --- Saksbehandler: Ann Kristin Grimsmo Deres dato Deres referanse Videregående skoler i Vest-Agder Kommunene i Vest-Agder,

Detaljer

ADMINISTRATIVT VEDTAK Vedtaksdato Sak nr. Delegert myndighet A 07

ADMINISTRATIVT VEDTAK Vedtaksdato Sak nr. Delegert myndighet A 07 Videregående opplæring De videregående skolene Opplæringskontor og opplæringsringer Regionråd v/regionkoordinator Vår ref. 200809049 45 / A40 Deres ref. ADMINISTRATIVT VEDTAK Vedtaksdato Sak nr. Delegert

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Skjervøy Formannskap Møtested: Kantina, Skjervøy Rådhus Dato: 25.10.2010 Tidspunkt: 19:30

Møteinnkalling. Utvalg: Skjervøy Formannskap Møtested: Kantina, Skjervøy Rådhus Dato: 25.10.2010 Tidspunkt: 19:30 Møteinnkalling Utvalg: Skjervøy Formannskap Møtested: Kantina, Skjervøy Rådhus Dato: 25.10.2010 Tidspunkt: 19:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 7777 5503. Vararepresentanter møter etter nærmere

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer