Valg av strategi for samfunnsengasjement Innhold:

Transkript

1 Valg av strategi for samfunnsengasjement Innhold: 1. Bakgrunn 2. Konsernets kommunikasjonsstrategi 3. Hva er samfunnsengasjement 4. Hvorfor en egen strategi for samfunnsengasjement 5. Status for SpareBank 1 SR-Banks samfunnsengasjement 6. Samfunnsengasjement i konsernet strategien 7. Vedlegg 1

2 1. Bakgrunn Arbeidet med samfunnsengasjement startet som følge av at det etter omdanning til ASA ble satt fokus på behovet for å øke bevisstheten til området, samt å oppfylle forventninger fra ulike interessenter som har et forhold til konsernet. Allerede tilbake til 1839 ved opprettelsen av Egersund Sparebank, var en sentral del av formålet med banken å være en engasjert og ansvarlig samfunnsaktør. Dette har siden den gang vært med oss som en del av grunnfilosofien i det å være et regionalt finanskonsern her på Sør- og Vestlandet. Det gjenspeiles også i konsernets vedtatte hensikt; Vi skal skape verdier for den regionen vi er en del av. Dette dokumentet legger til rette for at administrasjonen og styret skal få en orientering om konsernets muligheter og utfordringer rundt temaet samfunnsengasjement. Dernest om hvordan banken håndterer dette spørsmålet i dag. Nedenfor drøftes samfunnsengasjementsbegrepet, en beskrivelse av status for konsernets arbeid, drøfting av forretningsmessig risiko og muligheter knyttet til dette temaet. Avslutningsvis følger et skissert forslag til videre tiltak på et overordnet nivå. 2. Konsernets kommunikasjonsstrategi 2.1 Kommunikasjonsstrategisk målsetting SpareBank 1 SR-Bank skal fremstå som En skikkelig bank 2.2 Kommunikasjonsstrategi SpareBank1 SR Bank er en skikkelig bank. En bank som fremholder ordentlighet og skikkelighet som grunnpilarene i sin virksomhet. Dette gjør at vi er verdt å stole på. En skikkelig bank er også en profesjonell og dyktig bank som evner å gi gode råd og tilpasser sine løsninger til kundens behov. De ansatte er dyktige fagmennesker som drives av utvikling, samarbeid og initiativ for at kunden skal få dekket sitt behov for finansielle råd og tjenester gjennom ulike faser av livet. En skikkelig bank er også en moderne og fremtidsrettet bank. Som er tilgjengelig der og på den måte som passer kundens behov. En skikkelig bank bryr seg om regionen og tar ansvar. SpareBank 1 SR-Bank satser på Sør- og Vestlandet. Vi bygger på særtrekkene ved landsdelen; engasjementet, grundigheten og det utadrettede blikket. 2

3 3. Hva legges i begrepet samfunnsengasjement? 3.1 Definisjon Det er et bevisst valg å bruke begrepet samfunnsengasjement som erstatning for det engelskspråklige begrepet CSR (Corporate Social Responsibility). I tillegg er begrepet engasjement valgt til fordel for ansvar for å understreke at vi forholder oss til samfunnet på en proaktiv måte. ISO 26000: Veiledning om samfunnsansvar - definerer samfunnsansvar slik: Ansvar som en organisasjon har for innvirkningen av dens beslutninger og aktiviteter på samfunn og miljø, og som utøves ved å utvise åpen og etisk adferd som bidrar til bærekraftig utvikling, herunder helse og velferd i samfunnet tar hensyn til forventningene fra interessenter er i samsvar med gjeldende lov og forenlig med internasjonale atferdsnormer er integrert i hele organisasjonen og praktiseres i organisasjonens ulike forhold Diskusjonen om bedrifters samfunnsengasjement har særlig de siste ti årene vokst frem i skyggen av næringslivets globalisering, den økte bevisstheten om behovet for miljøvern og for å styrke menneske- og arbeidstagerrettigheter i mange deler av verden. En bedrift som er sitt samfunnsengasjement bevisst vil oppnå kommersiell lønnsomhet på en måte som er i tråd med grunnleggende etiske verdier og med respekt for mennesker, samfunn og naturmiljø. En bedrifts samfunnsengasjement handler med andre ord om å ta ansvaret for hvordan virksomheten påvirker sine omgivelser og styrer interaksjonen mellom bedriften og dens interessenter i en retning som er positiv for alle parter. Mer konkret handler bedrifters samfunnsengasjement om å identifisere, forstå og adressere de behovene som ulike interessenter har i sitt møte med virksomheten. Bedriftens interessenter omfatter eiere, medarbeidere, kunder, leverandører og andre samarbeidspartnere, myndigheter og samfunnet - der samfunnet også inkluderer naturressurser og virksomhetens ytre miljø. Diskusjonen om bedrifters samfunnsengasjement handler derfor ikke om å introdusere nye ansvarsområder, men om et perspektiv på hvordan dette skal utøves, synliggjøres og organiseres. Figuren skal illustrere interessentforståelse for SpareBank 1 SR-Bank 3

4 4. Hvorfor en egen strategi for samfunnsengasjement? 4.1 Interne forventninger Vi skal leve opp til konsernets egen kommunikasjonsstrategiske målsetting En skikkelig bank - samt sikre at vi lever opp til de forventninger konsernets ansatte har til egen virksomhet. 4.2 Eksterne forventninger Mens bedrifter tradisjonelt har vært styrt ut fra en nyklassisk økonomisk nyttemaksimerende modell, møter næringslivet nå en forventning om å se virksomheten i et mer helhetlig perspektiv. Her styres det mot en målsetning om bærekraftig ressursforvaltning og gjensidig nytte for bedriften og interessentgruppene. Det har skjedd et skifte i forventingene hvor næringslivet i mange kretser ikke lenger blir sett på som en del av problemet, men som en del av løsningen. Diskusjonen har gradvis spredd seg fra USA til Vest-Europa og Norden. I Norden har oppmerksomheten hittil vært større i Sverige og Danmark enn i Norge. Frem til nå nylig har verken myndighetenes eller opinionens forventninger til næringslivet vært presist definert. Likevel er fortsatt innholdet i samfunnsengasjementsbegrepet er gjenstand for både politisk-, akademisk- og næringslivsdiskusjon. Den 7. desember 2012 la regjeringen fram et nytt lovforslag som omhandler hvordan virksomheter fremover skal rapportere hvordan de følger opp sitt samfunnsengasjement (samfunnsansvar). Lovforslaget innebærer at store foretak etter regnskapsloven skal gi en årlig redegjørelse for hva de gjør for å integrere hensynet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, det ytre miljø og bekjempelse av korrupsjon i sine forretningsstrategier, i sin daglige drift og i forholdet til sine interessenter. Foretakene skal minst gi opplysninger om sin samfunnsansvarspolicy, om hvordan den er fulgt opp i året som er gått, samt om forventningene til arbeidet framover. Foretak som ikke har en samfunnsansvarspolicy skal opplyse om det. Det foreslås unntak fra rapporteringskravet for datterselskaper når morselskapet har gitt en redegjørelse for konsernet, som dekker datterselskapet. Redegjørelsen skal gis av styret, og skal offentliggjøres i årsberetningen eller i et annet offentlig tilgjengelig dokument som det er henvist til i årsberetningen. Dersom redegjørelsen gis i et annet dokument enn årsberetningen, kan opplysningene som i dag skal gis om arbeidsmiljø, det ytre miljø og likestillingsarbeid inntas i dette dokumentet. Revisor skal gi en uttalelse om redegjørelsen for samfunnsansvar på lik linje med uttalelsen som i dag gis om årsberetningen. Det er en sentral del av Regjeringens politikk for å fremme næringslivets samfunnsansvar på rapporteringsområdet, å støtte standardsettingsarbeidet som skjer i toneangivende internasjonale fora. I forslaget er det derfor forutsatt at det skal åpnes for at redegjørelse som nevnt, kan erstattes med rapportering i forbindelse med tilslutning til FNs Global Compact eller etter standardene som er fastsatt av Det globale rapporteringsinitiativet. Lovforslaget er utformet slik at foretakene selv skal kunne velge om og i hvilken utstrekning det skal arbeides med samfunnsansvar. 4

5 Lovforslaget legger opp til at kravet gjøres gjeldende fra og med rapportering av årsresultatet for Forventninger til Finansnæringen FNO påpeker i næringspolitisk holdningsdokument (2008) at samfunnsengasjementet må være en integrert del av bedriftenes overordnede strategi. Det handler om hvordan verdiene skapes og det forplikter bedriftene til å ta hensyn til hvordan mennesker, miljø og samfunn påvirkes. Engasjementet stiller krav også utover den lovgivningen som finansmarkedet er underlagt. Samfunnsengasjementet dekker alt fra kapitalforvaltning og investeringer, til inkluderende arbeidsliv og arbeidstakerrettigheter. Videre dreier det seg om svindel- og skadeforebyggende tiltak, sikring av liv, helse og verdier, tilpassede og gode produkter til kundene, forretningsetikk, miljømessig påvirkning, kredittpolitikk og lokalt engasjement. Å ta et aktivt samfunnsengasjement innebærer å ha et langsiktig perspektiv på virksomheten i hver enkelt bedrift. FNH oppfordrer alle medlemsbedrifter til å slutte seg til internasjonale retningslinjer, som for eksempel de ti prinsippene til FNs Global Compact. Forskningsstiftelsen Fafo la i januar 2009 frem en rapport hvor det dokumenteres at finansnæringen er en næring som står godt på egne ben, med høy verdiskapning og lønnsomme arbeidsplasser. Næringen har høyt utdannende og svært kompetente arbeidstakere som hele tiden møter nye utfordringer i et dynamisk og stadig mer internasjonalt marked. Fafo-rapporten viser også at bedriftenes samfunnsengasjement har fått økende betydning i finansnæringen de siste årene. Finansnæringen beskrives som en katalysator og en av drivkreftene for utviklingen av bedriftenes samfunnsengasjement i Norge. I 2010 ble det fra FNO sin side utarbeidet et eget dokument Penger forplikter som beskriver finansnæringens samfunnsansvar og som tar opp i seg ulike virksomheter i bransjen sitt syn og håndtering av området samfunnsansvar. 4.4 Avgrensing av engasjementet I møte med uklare og varierende forventninger, bør vi tenke gjennom hvordan vi skal avgrense vårt engasjement og hva arbeidet skal innebære. Et overordnet prinsipp kan være å lete etter områder som gir størst mulig nytte både for oss og omgivelsene. Dette må i stor grad skje ved å ta stilling til hver enkelt problemstilling, men noen overordnede betraktninger vil være nyttige. Juridisk avgrensning Som selskap er vi forpliktet av norsk lovgivning. Vi må som finansforetak forholde oss til en rekke lovkrav. Dersom vi har eierinteresser/investeringer/kunder i land med svakere eller uklare regler (for eksempel til arbeidstakerrettigheter, ytre miljø og forbrukere langt lavere enn i Vest-Europa), bør vi vurdere hvorvidt dette skal ha en betydning for vår opptreden. I tillegg til lovverk og reguleringer, finnes det enkelte internasjonale prinsipper og retningslinjer som det er naturlig at vi se forslag under punkt

6 Etisk vurdering Ettersom det per i dag ikke eksisterer ett sett av regler for hva godt samfunnsengasjement er, kan stikkordet positiv fleksibilitet være noe som vi kan legge vekt på i avgjørelser innen dette området. For å sikre ansvarlig drift i alle deler av selskapet, har vi etablert et sett av etiske retningslinjer som i dag er del av personalhåndboken. Vi har også etabler et sett av krav våre leverandører. Det vil også være fornuftig for oss å etablere egne prinsipper og minstekrav knyttet til viktige ansvarstemaer og effektive rutiner for implementering og kontroll, samt er minstekrav til HMS i våre ulike selskaper. Omdømmemessig vurdering Etiske vurderinger kan ofte gli over i omdømmevurderinger. De økonomiske konsekvensene av kritisk medieomtale kan bli høye, avhengig av hvor alvorlige de forholdene som omtales oppfattes å være og av ledelsens evne til å håndtere situasjonen. I tillegg til direkte kostnader knyttet til mediehåndtering, forbedringstiltak og eventuelle rettssaker, vil det være risiko for tapt salg og svekket tillit til selskapet og produktene blant kunder og forbrukere. Alt i alt er det liten tvil om at et sterkt omdømme styrker selskapets forhandlingsposisjon i forholdet til kunder, samtidig som det bidrar til å skape positive assosiasjoner til selskapets merkevare i markedet. Det kan også få stor økonomisk betydning for oss at vi har myndighetenes tillit. Konsesjoner og reguleringsplaner er eksempler på saker hvor et godt omdømme vil kunne påvirke utfallet av saken. Samtidig øker muligheten til å påvirke lovgivning og andre politiske beslutningsprosesser dersom vi oppfattes som en verdifull diskusjonspartner og bidragsyter, noe som vi i dag allerede gjør. Vi ser også fortløpende hvordan et godt forhold til lokale myndigheter og opinionsdrivere har betydning for våre muligheter. Sist, men ikke minst vil ledelsens holdning til etikk og samfunnsengasjement påvirke bedriftens interne omdømme. Lojaliteten til selskapet og motivasjonen for arbeidet øker når våre medarbeidere kan identifisere seg med våre verdier og opplever arbeidet som meningsfylt. Selv om tap av omdømme kan medføre betydelige økonomiske kostnader, bør ikke disse kostnadene alene utgjøre motivasjonen for omdømmebyggende tiltak. Det er viktig både for styrken og troverdigheten på satsingen at arbeidet med samfunnsengasjement springer ut av en mer etisk fundert målsetting om at virksomheten skal skape positive ringvirkninger for samfunnet. 6

7 4.5 Samfunnsengasjement er lønnsomt Det er viktig å understreke at når vi jobber med samfunnsengasjement, vil de positive konsekvensene i stor grad være et resultat av strategivalg og innsatsfaktoren som legges til grunn. De selskapene som over tid og med en klar retning investerer der driften også knyttes til samfunnsnytten, er de selskapene som høster de beste resultatene. Det er dermed et valg om å sette målsetninger og allokere tilstrekkelig ressurser for å oppnå disse målene. Businesscaset for samfunnsengasjement er ikke noe man kan sette to streker under. Likevel synes det å være riktig å summere opp de argumentene som benyttes i diskusjonen slik at vi bedre kan vurdere hvilke effekter som kan oppnås. Foruten de allerede nevnte faktorene av etisk og omdømmemessig karakter, er følgende begrunnelser relevante: a) Imøtekomme krav og forventninger fra myndigheter (regionale og nasjonale) og kunder. Samfunnsengasjement er kommet for å bli, og etterspørselen etter samfunnsansvarlige produkter og tjenester antas å øke hos forbrukerne. Man ser også en trend i at myndighetene kommer sterkere på banen innen samfunnsengasjement, jamfør forslag til ny lov om rapportering av samfunnsansvar fra 2013 ( g-om-samfunnsansvar.html?id=709468). b) Imøtekomme krav fra investorer. Stadig flere finansielle institusjoner benytter seg av samfunnsengasjementstema når de skal foreta investeringer og vurderinger av selskaper og porteføljer. c) Effektivisering av drift innenfor enkelte områder. Særlig fokus på miljøløsninger viser hvordan man kan spare penger (strøm, forretningsreiser, byggematerialer) samtidig som man tilfredstiller krav og forventninger. d) Gjennomslagskraft i rekrutteringsarbeid. Nevnt ovenfor, men et viktig argument som bør trekkes fram og undersøkes nærmere. Det er blant annet gjort undersøkelser som viser dette temaet er særlig viktig for enkeltgrupper man gjerne vil appellere til, og at det til en viss grad kan spille inn på lønnsnivået man er fornøyd med. e) Effektiv risikostyring. Ved å vite hva som forventes, vet man også hva som kan være potensielle fallgruber framover. Dermed kan banken foreta grep som begrenser effekten av potensielle trusler som for eksempel leverandørkjedeproblematikk. f) Motivering og kommunikasjon internt. Det er dokumentert at et systematisk og bevisst forhold til arbeidet med samfunnsengasjement bidrar til å bygge en kultur hvor medarbeidere motiveres og lojalitet økes. 7

8 5. Status for SpareBank 1 SR-Banks samfunnsengasjementsarbeid 5.1 Vi gjør allerede mye Det er viktig å ikke undervurdere det vi allerede gjør innenfor områder som sorterer under samfunnsengasjement. Det er ingenting i veien for at vår økonomiske verdiskapning også kan være en del av samfunnsengasjementsarbeidet. Hensikten vår er å skape verdier for den region vi er en del av. Primært skal denne verdiskapingen knyttes til vår evne til å allokere kapital, noe som i aller høyeste grad bør kunne anses som et aktivt samfunnsengasjement. Under er en ikke uttømmende liste over hva SR-Bank gjør som faller inn under samfunnsengasjement: Økonomi Samfunn Miljø HR God selskapsstyring Risikostyring Kredittstyring Lønnsomhet Soliditet Sysselsetting IA-bedrift Anti korrupsjon Etiske retningslinjer Svindelforebyggende tiltak Vår hensikt skape verdier for regionen Økonomiske tilskudd og sponsing Kompatanseoverføring (ulike arenaer) Innovasjon HMS Hybridbiler Videokonferanse Leverandørkrav Miljøsertifisering Etisk råd Etiske retningslinjer Personalhåndbok som inkluderer sterkt fokus på verdier og holdninger Opplærin 5.2 Risiko- og mulighetsområder Mangelfull evne til å håndtere konsernets samfunnsengasjement medfører, som drøftet ovenfor, en omdømmerisiko. Samtidig vil god håndtering av samfunnsengasjementet kunne bidra til å styrke vår samlede konkurransekraft, både gjennom relasjonen til kunder, medarbeidere, eiere og myndigheter. Det er viktig å merke seg at det er ulike oppfatninger om hva som er rett og galt samfunnsengasjement. Det vi ser har sett i kjølvannet av pågående globale finanskrise og bankenes opptreden tydeliggjør dilemmaet. Konsernets troverdighet hos våre mange ulike interessenter vil ha enda større kraft om vi faktisk tar beslutninger med grunnlag i samfunnsengasjement. At en slik beslutning også er i eierens interesse trenger ikke være uforenlig med samfunnsengasjementet, så lenge det er reelt. Vi har allerede en sunn bedriftskultur orientert mot kvalitet og skikkelighet, og høy bevissthet blant ledere på alle nivåer om lederens totalansvar for eget resultatområde. Dette er et godt utgangspunkt for godt arbeid med samfunnsengasjement. Samtidig innebærer den antatt lave kunnskapen om samfunnsengasjement som tema og den varierende bevisstheten omkring behovet for å ivareta våre stakeholderes interesser, en risiko for at uheldige forhold knyttet til driften ikke i tilstrekkelig grad er identifisert og adressert. 8

9 Det er verdt å merke seg at særlig den nye generasjonen arbeidstakere og kunder, urbane unge, i enda større grad enn tidligere generasjoner er opptatt av samfunnsengasjement og verdier som rettferdighet og åpenhet. Det er derfor naturlig å forvente at kravene til samfunnsengasjement både fra medarbeidere og kunder vil øke ytterligere i tiårene som ligger foran oss. 6. Samfunnsengasjement i konsernet SpareBank 1 SR-Bank 6.1 Hensikt/formål SpareBank 1 SR-Bank ønsker å bruke konsernets samlede kunnskap og ressurser til å bidra til en bærekraftig utvikling for det samfunn vi er en del av. Et aktivt samfunnsengasjement er direkte verdiskapende ved at det reduserer risiko, gir oss nye forretningsmuligheter, skaper motiverte medarbeidere og ikke minst bidrar til å opprettholde et godt omdømme. 6.2 Vår strategi overfor samfunnet SpareBank 1 SR-Bank skal skape verdier for det samfunnet vi er en del av. Vi bygger stein på stein. Beslutninger skal tas basert på langsiktighet, noe som betyr at kortsiktige gevinster skal unngås dersom dette kan forringe eller skade det samfunnet vi er en del av. Vi skal i alle sammenhenger opptre skikkelig. Det betyr; 1) SpareBank 1 SR-Bank skal ikke; - krenke menneske- og arbeidstakerrettigheter, - benytte seg av korrupsjon eller - bidra til alvorlig miljøskade og/eller andre handlinger som kan oppfattes som uetiske. 2) Konsernet skal kjennetegnes av høy etisk standard og god eierstyring og selskapsledelse. Konsernet følger Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse 3) Åpenhet og dialog vektlegges i møte med konsernets interessenter. All kommunikasjon til alle målgrupper skal være åpen, sannferdig og tydelig. 4) Konsernets arbeidsmiljø skal være preget av mangfold, respekt og omtanke. Diskriminering og trakassering tolereres ikke. 5) Vi skal ha et aktivt forhold til klimautfordringen, blant annet gjennom å stille krav til miljøforebyggende tiltak i egen organisasjon. Konsernet skal ha en egen strategi og retningslinjer for miljø som årlig vurderes. 6) Konsernet skal ha retningslinjer for finansielle investeringer og da i henhold til UN Principles for Responsible Investments (PRI) SpareBank 1 SR-Banks samfunnsengasjement skal bygge på norske standarder og FNs Global Compact se vedlagt. SpareBank 1 SR-Bank tegner medlemskap i United Nations Global Compact ( 9

10 FNs Global Compacts ti prinsipper for samfunnsansvar i næringslivet: Menneskerettigheter 1. prinsipp: - Bedrifter skal støtte og respektere vernet om internasjonalt anerkjente menneskerettigheter og, 2. prinsipp: - sikre at de ikke medvirker til menneskerettighetsbrudd. Arbeidslivsstandarder 3. prinsipp: - Bedrifter skal overholde organisasjonsfriheten og den reelle anerkjennelsen av retten til kollektive forhandlinger, 4. prinsipp: - sette en stopper for alle former for tvangsarbeid, 5. prinsipp: - avskaffe barnearbeid og 6. prinsipp: - sette en stopper for diskriminering i forhold til ansettelse og yrke. Miljø 7. prinsipp: - Bedrifter skal støtte et føre-varprinsipp i forhold til miljøutfordringer, 8. prinsipp: - ta initiativ for å fremme økt ansvarlighet i forhold til miljøet og 9. prinsipp: - oppmuntre til utvikling og spredning av miljøvennlig teknologi. Anti-korrupsjon 10. prinsipp: - Bedrifter skal motarbeide alle former for korrupsjon, inkludert utpressing og bestikkelser. 6.3 Omfang SpareBank 1 SR-Bank skal ta hensyn til miljø, etikk og sosiale forhold i alle deler av konsernets selskaper, inkludert forholdet til kunder og leverandører. SpareBank 1 SR-Banks samfunnsengasjement omfatter produkter og tjenester, markedsføring, anskaffelser og eierstyring og selskapsledelse så vel som internt arbeid med arbeidsmiljø, etikk og miljøeffektivitet. 10

11 6.4 Områder som vies spesiell oppmerksomhet Hvert år legges det opp til at konsernet fokuserer spesielt på noen områder som fremheves både hva angår tiltak og interne prosesser samt kommunikasjon intern og eksternt. Disse vil være (endelig handlingsplan og tidsplan for hvert område fastsettes i etterkant av godkjennelse av strategi): Kunder og leverandører også vårt ansvar - konstruktiv dialog med og tydelige krav til selskaper vi investerer i - retningslinjer for samfunnsansvar i vår kredittvirksomhet - konsekvent bruk av leverandørerklæringer Klimautfordringen - produktutvikling som tar hensyn til klimautfordringen - prising og kommunikasjon som fremmer miljøtenkning og etterspørsel etter miljøprodukter - kontinuerlig arbeid med intern miljøeffektivitet Bidrag til samfunnet - allokere kapital til næringsutvikling og bolig - formidle kunnskap om privat- og markedsøkonomi - øke bevisstheten om samfunnsansvar blant våre kunder og medarbeidere - støtte til idrett, kultur, ideelle organisasjoner og andre samfunnsnyttige formål Livsfase og mangfold - utviklingsmuligheter tilpasset den enkelte - en kultur som fremmer mangfold Åpenhet - etterrettelig og forståelig informasjon til våre kunder om våre produkter og tjenester - eierstyring og selskapsledelse i tråd med internasjonalt anerkjente prinsipper - en organisasjon preget av høy etisk standard 6.5 Ansvar og organisering Konserndirektør kommunikasjon har ansvar for å forvalte og vedlikeholde konsernets strategi for samfunnsengasjement. Fortløpende rapportering av konsernets aktiviteter og forhold til samfunnsengasjement, rapporteres i henhold til strategi og gjeldende handlingsplaner. De enkelte selskaper som inngår i konsernet samt bankens forretnings- og støtteområdene er ansvarlige for den daglige utøvelsen av samfunnsengasjement i henhold til gjeldene strategi og handlingsplaner. 11

12 7. Vedlegg FNs Global Compacts ti prinsipper for samfunnsansvar i næringslivet: Menneskerettigheter 1. prinsipp: - Bedrifter skal støtte og respektere vernet om internasjonalt anerkjente menneskerettigheter og, 2. prinsipp: - sikre at de ikke medvirker til menneskerettighetsbrudd. Arbeidslivsstandarder 3. prinsipp: - Bedrifter skal overholde organisasjonsfriheten og den reelle anerkjennelsen av retten til kollektive forhandlinger, 4. prinsipp: - sette en stopper for alle former for tvangsarbeid, 5. prinsipp: - avskaffe barnearbeid og 6. prinsipp: - sette en stopper for diskriminering i forhold til ansettelse og yrke. Miljø 7. prinsipp: - Bedrifter skal støtte et føre-varprinsipp i forhold til miljøutfordringer, 8. prinsipp: - ta initiativ for å fremme økt ansvarlighet i forhold til miljøet og 9. prinsipp: - oppmuntre til utvikling og spredning av miljøvennlig teknologi. Anti-korrupsjon 10. prinsipp: - Bedrifter skal motarbeide alle former for korrupsjon, inkludert utpressing og bestikkelser. 12