FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT. Selvkostområdene vann, avløp, slam og renovasjon i Bodø kommune

Transkript

1 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT Selvkostområdene vann, avløp, slam og renovasjon i Bodø kommune September 2007

2 FORORD Kontrollutvalget i Bodø kommune har vedtatt at Salten kommunerevisjon IKS skulle gjennomføre et forvaltningsrevisjonsprosjekt innen selvkostområdet vann, avløp og renovasjon. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra undersøkelsen. Bodø, den Arne Willy Hillestad Kommunerevisor Solrun Kletteng Skagen Forvaltningsrevisor 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 0. SAMMENDRAG INNLEDNING FORMÅL, PROBLEMSTILLINGER, DEFINISJONER Formål Problemstillinger Definisjoner METODE OG GJENNOMFØRING REVISJONSKRITERIER FAKTA KONKLUSJONER ANBEFALINGER RÅDMANNENS KOMMENTAR...23 Vedlegg nr. 1: Årlige aktiverte investeringsutgifter Vedlegg nr. 2: Oppsummering av forhold som er bemerket i rapporten Vedlegg nr. 3: Rådmannens uttalelse til forvaltningsrevisjonsrapporten 3

4 0. SAMMENDRAG Salten kommunerevisjon IKS har på vegne av kontrollutvalget i Bodø kommune undersøkt hvordan kommunen praktiserer reglene om selvkostberegning innen vann, avløp og renovasjon. Vi har sett nærmere på dokumentasjon, beregning/utregning, på etterkalkulasjon og på om overskudd/underskudd og fond behandles riktig. Oppsummert finner vi at hovedlinjene i det regelverket som gjelder for beregning av selvkost synes å være fulgt. Imidlertid bør dokumentasjonen av hva som legges inn i avgiftsgrunnlaget bli bedre, samt at de investeringsutgifter som legges inn i selvkostkalkylen/ beregningsgrunnlaget og de investeringsutgiftene som fremgår av kommuneregnskapet bør avstemmes årlig. Dette for å avklare ulik behandling og ulik konsekvens for beregning av over/ underskudd på områdene. Dokumentasjon av selvkostområdene opp mot politisk behandling bør også bli bedre. En del prinsipielle og forskjellig vurderte forhold innad i kommunen har ført til at beregningen av overskudd/underskudd delvis har blitt feil. For utfyllende opplysninger vises til detaljert rapport. Samlet sett finner vi at for perioden totalt kan det være netto for mye beregnet avgift og for lite avsatt til selvkostfond tilsvarende et beløp på opp til ca 10,6 mill. Av dette utgjør effekten av innlagt byggelånsrente ca 6,0 mill. I tillegg utgjør effekten av ulik vurdering av avskrivningene internt i kommunen ca 3,4 mill. Rådmannen sier i sin uttalelse til rapporten at den gir et godt bilde av hvordan området forvaltes og at den vil danne grunnlag for konkrete forbedringer innen området. Videre sier han at faktiske feil vil bli rettet opp og at forholdene vedrørende byggelånsrente og avstemming av avskrivninger vil bli fulgt opp. 1. INNLEDNING Bakgrunnen for kontrollutvalgets bestilling av forvaltningsrevisjonsprosjekt er en overordnet analyse av kommunen basert på risiko- og vesentlighetsvurderinger og kommunestyrets vedtatte plan for forvaltningsrevisjon. For en del kommunale tjenester har sentrale myndigheter satt krav om selvkost for kommunale gebyrer. Selvkost setter en øvre grense for lovlige gebyrinntekter. Innen renovasjon og slam (tømming av slamavskillere, septiktanker o.l) skal det være 100 % kostnadsdekning. Innen vann og avløp kan det være inntil 100 % kostnadsdekning. Hensikten med disse bestemmelsene er å unngå at kommunene bruker gebyrene til å finansiere annen virksomhet. For brukerne er det viktig at kvalitet og pris på tjenestene henger sammen og at gebyrene beregnes riktig. Kontrollutvalget ønsket en gjennomgang av egenbetalinger på selvkostområder i kommunen. Dette for å få bekreftet at kommunen krever riktig betaling av brukerne på vesentlige områder i forvaltningen. 4

5 2. FORMÅL, PROBLEMSTILLINGER, DEFINISJONER 2.1 Formål Kontrollutvalget har vedtatt følgende formål med denne undersøkelsen: Vurder om kommunens fastsetting av brukerbetaling innen selvkostområdene vann, avløp og renovasjon utføres i henhold til lov og forskrift mv. Hvis det avdekkes mangler eller svakheter i forbindelse med forvaltningsrevisjonen, skal dette munne ut i anbefalinger til forbedring. 2.2 Problemstillinger Av formålet har vi utledet følgende problemstillinger: 1. Hvordan dokumenterer kommunen avgiftsgrunnlaget? 2. Er kommunens vedtatte avgiftsgrunnlag riktig beregnet? 3. Foretar kommunen etterkalkulasjon av de reelle kostnadene innen vann, avløp og renovasjon? 4. Behandles overskudd/underskudd og bruk av fond i tråd med retningslinjene? 2.3 Definisjoner Selvkost Selvkost er den merkostnad kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Selvkost - vann og avløp Utgangspunktet i lov og forskrift er at brukerne av tjenestene i kommunen bør bære kostnadene med tjenestene. Kommunen er imidlertid ikke pålagt full kostnadsdekning. Selvkost renovasjon (avfall og slam) Forurensningsloven omtaler både kommunal innsamling av husholdningsavfall og kommunal tømming av slam fra slamavskillere/septiktanker mv. Innen disse områdene er det satt et lovmessig krav om at selvkost skal danne grunnlag for innbyggernes brukerbetaling, jf forurensningsloven 34. Det vises også til forurensningslovens 26, 4.ledd som fastslår at bestemmelsen om selvkost på kommunal avfallsinnsamling får tilsvarende anvendelse på slambehandling. Salten Forvaltning IKS / Iris-konsernet forestår innsamling og sluttbehandling av ordinært husholdningsavfall i Bodø kommune. IRIS vedtar selv det årlige gebyret for dette. Utover dette kan kommunen vedta et gebyr som skal dekke de utgifter kommunen selv må dekke innenfor innsamling og behandling av husholdningsavfall. (Kan også dekke kommunens eventuelle kapitalkostnader til eldre avfallsdeponi). Gebyret innkreves av IRIS som tilbakefører dette til kommunen. 5

6 Generasjonsprinsippet Brukerne skal kun betale for tjenester de selv har nytte av og dagens brukere skal ikke subsidiere bruken til andre generasjoner. Investeringsutgiftene må derfor fordeles jevnt over investeringenes levetid gjennom avskrivninger. Selvkostkalkyle En beskrivelse av karakteristiske egenskaper ved ytelsen og som påvirker ytelsen. En generell modell for produktbeskrivelse er å dele opp totalytelsen i delkomponenter. I retningslinjene for selvkost er det lagt til grunn en modell hvor ytelsen splittes i tre delkomponenter: Kjerneprodukt, tilleggsytelser og støttefunksjoner. Kjerneprodukt Inneholder den arbeidsinnsats og bruk av varer og kapital kommunalt ansatte nytter på å betjene brukeren og/eller innleide tjenester for å betjene brukeren. F. eks. lønn, øvrige driftskostnader, inkl. betaling til private for utførte tjenester og kapitalkostnader for bruk av egne anleggsmidler. Tilleggsytelser Tilleggsytelsene utvider kjerneproduktet til en helhetlig organisert tjeneste/ytelse og sikrer en stabil og pålitelig tjeneste over tid. F. eks. ledelse, saksbehandling, kundekontakt, fakturering og regnskap, kontorstøtte. Støttefunksjoner Aktiviteter som er pålagt eller nødvendig for kommunen som helhet, men som står i et forhold til den enkelte tjeneste som gjør at de vanskelig kan avgrenses kalkylemessig. F. eks. personalkontor, bedriftshelsetjeneste, øverste ledelse. Alternativkostnad Den avkastning kommunen alternativt kunne oppnå ved å plassere penger tilsvarende investeringsbeløpet i markedet. I et fungerende marked vil renten angi alternativkostnaden. 6

7 Annuitetsmetoden Modell for avskrivning som innebærer stigende avskrivningskostnader ut over i avskrivningsperioden. Innebærer at det legges til grunn at den vesentlige del av verdiforringelsen av anleggsmidlet skjer i siste del av levetiden. Ved denne avskrivningsformen fastsettes årlige avskrivninger slik at summen av årlige finanskostnader og avskrivningskostnader blir lik for hele avskrivningsperioden dersom rentenivået holder seg uendret gjennom hele perioden. Annuitetsmetoden var tidligere vanlig å benytte. Begrunnelsen var at metoden sikret stabilitet i gebyrgrunnlaget. Lineær metode Metode for avskrivning som innbærer like avskrivningskostnader over avskrivningsperioden. I kommunenes årsregnskap er lineære avskrivninger forskriftsfestet. Lineære avskrivninger er også nasjonalt og internasjonalt den suverent mest brukte metode for å beregne bedriftsøkonomiske avskrivningskostnader. Metoden er beregningsmessig enkel, årlige avskrivningskostnader er uavhengig av eventuelle renteendringer. Metoden sikrer kostnadsriktighet og en rimelig fordeling over år. 3. METODE OG GJENNOMFØRING Undersøkelsen er gjennomført i henhold til Norges kommunerevisorforbunds Standard for forvaltningsrevisjon RSK 001. Vi har i denne undersøkelsen foretatt en gjennomgang av lov, forskrift, vedtak, kommunens interne dokumentasjon, økonomiplaner, budsjett, kommuneregnskap og bilag. Alle relevante dokumenter er stilt til vår disposisjon. Vi bygger også på samtaler med administrasjonen. Utkast til faktabeskrivelse ble sendt til både teknisk avdeling og til regnskapsenheten for verifisering. I endelig rapport er det tatt hensyn til de kommentarer som er gitt fra administrasjonen. 4. REVISJONSKRITERIER Revisjonskriteriene er en samlebetegnelse på de krav og forventninger som kan stilles til den funksjon, aktivitet eller prosedyre som er gjenstand for forvaltningsrevisjon. Kriteriene holdt sammen med faktagrunnlaget danner basis for de analyser og vurderinger som foretas, og de konklusjoner som trekkes i en forvaltningsrevisjon. Aktuelle kilder for utredning av revisjonskriterier er lover, forskrifter, retningslinjer, vedtak, avtaler og anerkjent teori. I denne undersøkelsen har vi lagt til grunn: Kommuneloven Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter Forskrift til lov om kommunale vass- og kloakkavgifter Forurensningsloven Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester H-2140, i kraft pr

8 Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr, Statens forurensningstilsyn - TA- 2001/2003. Detaljene i revisjonskriteriene fremgår i innledningen til hver faktabeskrivelse. 5. FAKTA 5.1 Hvordan dokumenterer kommunen avgiftsgrunnlaget? Kriterier Kommunen bør sørge for tilfredsstillende dokumentasjon for å vise at gebyrene ikke settes høyere enn kostnadene ved å produsere tjenesten. Før kommunestyret gjør sitt vedtak om gebyr skal de ha seg forelagt et overslag over beregningsgrunnlaget. Gebyrene skal være basert på et overslag over antatt kostnader for området og balansere kostnadene i løpet av en 3-5 års periode Fakta Intern dokumentasjon Tekniske etat har et eget regnearkbasert kalkylesystem som er utarbeidet for å ivareta selvkostsberegningen innenfor vann og avløpssektoren. Systemet viser sum årlige investeringer tilbake til år Systemet brukes også til å budsjettere frem i tid, dvs. i økonomiplanperiodene. Av dette kalkylesystemet fremgår det hva som er årets avskrivninger, årets renter og restverdi på de eiendeler som inngår i kalkylen. Når et regnskapsår er omme, erstattes de antatte/budsjetterte kostnader og investeringer i kalkylen med de faktiske tall. Det tas ikke ut dokumentasjon av beregningene i kalkylesystemet for arkivering for det enkelte år. Dette betyr at om man skal finne tilbake til tidligere års tall og beregninger så må man regne seg tilbake i selvkostkalkylen. For selvkostområdene slam og renovasjon foreligger det ingen særskilt kalkyle utover det detaljerte budsjettet som utarbeides for det enkelte år. Dokumentasjon ved politisk behandling Politisk beslutning om avgiftsnivået innen vann og avløpssektoren gjøres i forbindelse med at budsjett og økonomiplan behandles. I økonomiplanen fremgår det en egen oversikt over avgiftsgrunnlaget for vann og avløp. Her fremgår det at antatt avgiftsgrunnlag er basert på kjente planlagte investeringer og antatt rentenivå i Norges Bank. Fremstillingen viser både budsjetterte driftsutgifter, kapitalkostnader og antatt inntekt. Den viser også antatt bruk og/eller avsetning til fond og akkumulert saldo på fond. For selvkostområdene slam og renovasjon legges det ikke frem tilsvarende oversikter. Slamavgiften ble sist endret i budsjettet for året Det kommunale påslaget på renovasjonsgebyret ble sist vedtatt i budsjettet for året Størrelsen på påslaget ble vedtatt til kr 80,- pr. husstand og er ikke politisk vedtatt endret siden. Teknisk avdeling opplyser imidlertid at det kommunale påslaget er årlig indeksregulert med samme indeks som øvrige gebyrer ivaretatt av Salten Forvaltning IKS / Iris. For 2005 utgjorde dermed det kommunale påslaget i praksis kr 117,-. Dette ble for året 2006 justert ned med 25 % til kr 87,-. 8

9 I de siste års budsjettbehandlinger er verken slamavgiften eller det kommunale påslaget innen renovasjon nevnt under behandlingen av de kommunale betalingssatser. Det legges heller ikke frem oversikter for politikerne som viser status eller utviklingen innen disse selvkostområdene når gebyrene skal fastsettes Vurderinger Den interne dokumentasjon av grunnlaget for selvkostberegningene bør være tydelig og klar. Vår vurdering er at det i dag ikke foreligger en klar og tydelig dokumentasjon på avgiftsgrunnlaget. Vi har forsøkt å avstemme de innlagte tall i regnearket ved teknisk avdeling mot kommunens regnskapstall for årene 2004 og 2005 hensyntatt de forhold som er vurdert forskjellig, men får likevel en del avvik. Det vises til vedlegg nr.1. For at kommunen helt og fullt skal kunne forklare hva som legges inn i selvkostkalkylen bør dette hvert år kunne synliggjøres ved skriftlig dokumentasjon som arkiveres sammen med annet regnskapsmateriale for det enkelte år. Dette er spesielt viktig når det enkelte år registreres relativt store forskjeller på de verdier som legges inn i selvkostkalkylen og det som fremgår av kommuneregnskapet med tilhørende anleggsmodul. Innen selvkostområdene slam og renovasjon har det ikke vært utarbeidet særskilt kalkyle utover de årlige budsjetter. Her bør det utarbeides dokumentasjon som viser grunnlaget og hva som ligger i grunnlaget. Ved politisk behandling av kommunale betalingsgebyrer bør det være bedre synliggjøring av status på alle selvkostområdene. Dette for at beslutningsgrunnlaget skal være mest mulig. Ser vi hen til det kommunale påslaget på renovasjon har dette steget fra kr 80,- til 117,- fra årene 1996 til 2006 uten at dette er opplyst om eller særskilt vedtatt under bystyrets behandling av kommunale gebyrer. 5.2 Er kommunes vedtatte avgiftsgrunnlag riktig beregnet? Kriterier Utgiftene som inngår i beregningen skal være henførbar, dvs. at bare kostnader som har sammenheng med framstillingen av produkt eller betalingstjeneste medtas i beregning av selvkost. Indirekte utgifter skal være fordelt i samsvar med de nye retningslinjene, men valg av metode kan overlates til den enkelte kommunen. Historisk anskaffelseskostnad skal legges til grunn ved fastsettelse av avskrivningsgrunnlag. Avskrivningsgrunnlaget skal være basert på kommunens nettokostnad. Kommunen skal bokføre alle vesentlige anskaffelser og påkostninger i investeringsregnskapet - klassifisert etter god kommunal regnskapsskikk. Anskaffelseskostnadene skal avskrives over den økonomiske levetiden etter en lineær metode. Avskrivningsperiodene følger de perioder som er angitt i Forskrift for årsregnskap og årsberetning av o 5 år: EDB-utstyr, kontormaskiner og lignende 9

10 o 10 år: Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og transportmidler og lignende o 20 år: Brannbiler, parkeringsplasser, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), renseanlegg, pumpestasjoner, forbrenningsanlegg og lignende. o 40 år: Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier og ledningsnett og lignende. o 50 år: Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sykehjem og andre institusjoner, kulturbygg, brannstasjoner og lignende. Alternativkostnadene/kalkulatorisk rentekostnad skal beregnes av innskutt kapital (avskrivningsgrunnlag). Kalkylerenten skal være lik effektiv rente på norske statsobligasjoner med 3 års gjenstående løpetid, med et tillegg på 1 prosent (gjennomsnitt over året) Fakta Direkte utgifter (kjerneproduktet) henførbarhet Vi har tatt stikkprøver av driftsutgiftene som er bokført på områdene for vann, avløp, slam og renovasjon for å teste om disse er henførbare til de respektive selvkostområdene. Vi har ikke funnet vesentlige feil. Når det gjelder utgifter innefor renovasjon, så forutsetter vi at det i våraksjoner og miljøaksjoner foretas innsamling av husholdningsavfall og ikke av næringsavfall. Det kommunale påslaget på renovasjonsgebyret kan kun brukes til å dekke kommunens utgifter til innsamling av husholdningsavfall, jf forurensningslovens 34 og 35. Indirekte utgifter (tillegg- og støttefunksjoner) henførbarhet og valg av fordelingsmetode Innenfor selvkostområdene vann og avløp ble det i 2004 utarbeidet en grov oversikt over de indirekte utgiftene som legges til grunn i selvkostkalkylen. Av denne fremgår det at til sammen 2,3 mill av felleskostnader i kommunen er fordelt på vann og avløp. Kostnadene består av lønn til diverse administrasjon ved teknisk avdeling, andel utgifter til regnskap, strøm, renhold, husleie. Kostnadene er skjønnsmessig fordelt dels med bakgrunn i andel av bemanning som opplyses å jobbe innenfor områdene vann og avløp, og dels fordelt i forhold til andel kontorareal. I tillegg fordeles nettoutgiftene ved kommunalteknisk kontor til ansvarene vann og avløp. Innenfor selvkostområdet slam gjøres det ingen beregning eller belastning av andel indirekte utgifter. Innenfor selvkostområdet renovasjon opplyses det at de indirekte kostnadene representerer andel av stilling innenfor miljøvern og til administrering av kommunens oppgaver som forurensningsmyndighet. I tillegg tas det hensyn til at kommunal vaktmester på Helligvær skole administrerer husholdningsavfallet der. 10

11 Avskrivninger (og avskrivningsgrunnlaget) Vann og avløp Nye regler for beregning av selvkost trådte i kraft pr I Bodø ble ikke de nye reglene fullt ut iverksatt før Restverdien av investeringene innen vann og avløp pr hensyntatt kalkulatoriske byggelånsrenter, faktiske tilskudd, faktisk bruk av fond/overføringer fra drift og de allerede gjennomførte progressive avskrivningene ble verdsatt til henholdsvis kr 179,2 mill for vann og kr 190,3 mill for avløp. Det foreligger ingen skriftlig dokumentasjon for kalkylen. Revisjonen har forsøkt å avstemme hvordan investeringene er behandlet i årene Det vises til vedlegg nr. 1. Vi har ikke avstemt året 2006 da det i selvkostkalkylen kun ligger inne budsjettall og ikke faktiske tall. I flg teknisk avdeling vil kalkylen oppdateres med 2006-tallene når budsjetter for 2008 skal utarbeides. Ved gjennomgang av hvilke utgifter (og inntekter) som i 2004 og 2005 er hensyntatt i selvkostberegningen finner vi å kommentere en del forhold: Forskuttering av finansiering for Forsvarsbygg I 2004 ble kr 20 mill aktivert i selvkostkalkylen for så å trekkes ut av de aktiverte verdier i Disse 20 mill var en forskuddsutbetaling /midlertidig finansiering fra Bodø kommune til Forsvarsbygg for at Forsvarsbygg skulle kunne igangsette rullebaneforlengelse ved Bodø Hovedflystasjon. Med denne utbyggingen kunne også Forsvarsbygg kjøpe overskuddsmasse fra Bodø kommune. Forsvaret tilbakebetalte forskutteringen av disse 20 mill i Det ble i 2005 beregnet både kalkulatorisk byggelånsrente, alternativrente og et års avskrivning av disse 20 mill. Kalkulatorisk byggelånsrente er beregnet med 5 % / 2 (snitt over året) av 20 mill og utgjør ,-. Alternativkostnader (renteelementet i kapitalkostnaden) ble beregnet med 3,9 % av 20 mill og utgjør ca ,-. Et års avskrivning av 20 mill (det er brukt 40 års avskrivningstid) utgjør ,-. Til sammen ble dermed 1,3 mill belastet avgiftsgrunnlaget i 2005 som følge av at kommunens forskuttering/finansiering til Forsvarsbyggs ble lagt inn som investeringsutgift i selvkostkalkylen i ett år. Siden kr 20 mill ble tatt ut av avgiftsgrunnlaget i 2005 blir de nevnte forhold korrigert over tid. Beregning av kalkulatorisk byggelånsrente Innføringen av nytt regelverk for beregning av selvkost ga seg utslag i et vesentlig lavere avgiftsgrunnlag enn etter tidligere regelverk. Regelverket innen selvkost åpner for å ta hensyn til kalkulatorisk byggelånsrente. Det foreligger intet vedtak om at det skal innføres kalkulatorisk byggelånsrente, verken for investeringer innen selvkost eller for andre kommunale investeringer, og dette er heller ikke innført som praksis i kommuneregnskapet. I Bodø kommune ønsket teknisk avdeling å kompensere noe for at det ble et vesentlig lavere avgiftsgrunnlag etter nytt regelverk. Det ble derfor lagt inn byggelånsrente med 5% (beregnet av gjennomsnittlig investering over året), og dette ble gjort på investeringer 20 år tilbake i tid, dvs. med tilbakevirkende kraft. Konsekvensen blir at avskrivningsgrunnlaget i selvkostkalkylen blir høyere enn det som legges til grunn ved aktivering og avskrivning i kommuneregnskapet. For vann utgjør beregnet akkumulert byggelånsrente pr ca 8,1 mill, og for avløp ca 8,2 mill. For årene har dette gitt kostnader som er ca 4,2 mill høyere enn de ellers ville vært. Se detaljer i vedlegg nr

12 Fradrag for tilskudd, refusjoner og salgsinntekter I en selvkostkalkyle skal investeringene innen vann og avløp aktiveres netto etter fradrag av investeringstilskudd/anleggsbidrag fra andre enn kommunen. I selvkostkalkylen i Bodø kommune er diverse refusjoner, salgsinntekter og tilskudd trukket fra ved aktivering av investeringer. I henhold til god kommunal regnskapsskikk skal aktivering i kommuneregnskapet skje til brutto anskaffelseskost. Det kan og skal dermed være forskjell på hvordan de aktiverte verdier i henholdsvis selvkostkalkylen og i kommuneregnskapets investeringsoversikt/ balanseregnskapet behandles. Ved teknisk avdeling er det netto investeringsutgift det enkelte år som er lagt til grunn for aktivering i selvkostkalkylen. Med netto menes her den utgiften som til slutt skal lånefinansieres. Det gjøres da fradrag for diverse salgsinntekter, f.eks salg av overskuddmasser. Der er videre gjort fradrag for refusjoner fra Statens vegvesen for asfaltering gang- og sykkelveg som er ført på ansvaret for vann i forbindelse med investeringene til hovedvannverket. Konsekvensen blir at avskrivningsgrunnlaget blir lavere i selvkostkalkylen enn i kommuneregnskapet. Andel av utgifter til eiendomsskattetakstprosjektet I selvkostkalkylen er det i 2004 blant annet lagt inn kr 7,5 mill som vedrører eiendomsskattetakstprosjektet. Begrunnelsen for dette er opplyst å være kommunale vedtak som hjemler dette. Vi finner at det i k.sak 04/104, 05/61 og 06/73 bevilges henholdsvis kr 3,5 mill, 3 mill og 1 mill i form av at finansiering/lånemidler innen vann- og avløpsprosjekter overføres til finansiering av eiendomsskattetakstprosjektet. Begrunnelsen for å flytte finansiering fra vann- og avløpsprosjekter til eiendomsskattetakstprosjektet ble i saksfremlegget opplyst å være at ajourføringen kvalitetssikrer og effektiviserer i betydelig grad beregningen av vann- og avløpsgebyrer. Bevilgningen for dette kommer over tre år ( ), men ble altså i sin helhet lagt inn / utgiftsført i selvkostkalkylen for vann i året Teknisk avdeling opplyser at de vil korrigere dette slik at beløpene fremstår på riktige år. I kommuneregnskapet er investeringsutgiftene til eiendomsskatteprosjektet løpende og i sin helhet ført som IT-investeringer og avskrevet som dette - uavhengig av finansiering. Regnskapssjefen uttaler at etter hans vurdering vil riktig fremgangsmåte være å håndtere dette som kjøp av tjenester til VAR-sektoren når dette prosjektet er ferdig og satt i drift. Da skal det inngå enten i direkte eller indirekte kostnader, og det blir da en ren driftskostnad ut fra reelt forbruk eller ut fra en kostnadsnøkkel. Kjøp av brannbil/tankvogn I 2004 ble det av brann og beredskapskontoret kjøpt inn en brannbil/tankvogn til kr 2,7 mill inkl. mva. Denne ble i sin helhet utgiftsført på funksjon for vann og ble medtatt i de aktiverte verdier i selvkostkalkylen i Ved teknisk avdeling opplyses det at årsaken til at denne ble utgiftsført innen vannområdet, og ikke innen brann og beredskap, var at tankvognen skulle brukes på området hvor det var dårlig med vannforsyning. Tankvognen er et supplement til øvrig utstyr og materiell som nyttes ved brannutrykning. Tankvognen er i selvkostkalkylen aktivert med 40 års avskrivningstid. Riktig avskrivningstid på brannbiler er 20 år. I kommuneregnskapet er brannbilen/tankvognen aktivert og avskrevet som brannbil, dvs. med 20 års avskrivning. Dette betyr at restverdien i selvkostkalkylen er høyere enn i 12

13 kommuneregnskapet. Fra og med 2007 skal imidlertid denne brannbilen/tankvognen disponeres av Salten Brann IKS i henhold til selskapsavtale. Generelt sett gjelder det at anskaffelser under ,- ikke aktiveres, med mindre de inngår som en del av en større investering innenfor VAR-området. Tekniske anlegg er aktivert med 20 års avskrivningstid. Ledningsnett er aktivert med 40 års avskrivningstid. I selvkostkalkylen ligger det ikke inne investeringer til utstyr, maskiner eller transportmidler som benyttes innen selvkostområdene vann, avløp, slam og renovasjon. Ved teknisk avdeling får vi opplyst at disse investeringene gjøres av Bodø Bydrift. Avskrivninger på disse investeringene er belastet i kommuneregnskapet på ansvaret for Bodø Bydrift, og holdt utenfor selvkostområdene / selvkostberegningen. Ved teknisk avdeling opplyses det at de forutsetter at Bodø Bydrifts kapitalutgifter gjenspeiles i de fakturaer som sendes fra Bodø Bydrift og som utgiftsføres på selvkostområdene. Bodø Bydrift er en egen resultatenhet i Bodø kommune. Vi registrerer at nedskrevet verdi på anleggsmidler registrert på Bodø bydrift pr utgjør ca 9,6 mill i henhold til anleggsmodulen. Disse anleggsmidlene brukes på mange områder, herunder også innen selvkostområdene vann, avløp og renovasjon. I kommuneregnskapet har disse en raskere avskrivningsprofil enn det regnskapsforskriften legger opp til. Slambehandling I Bodø kommune føres driftsutgiftene til slam på ansvar 6910 privat slam og på funksjon 350 avløpsrensing. I henhold til Kostra-reglene skal utgiftene til slam føres på funksjon 354 tømming av slamavskillere, septiktanker o.l. Dette er tatt opp med teknisk avdeling og med regnskapsenheten som opplyser at de vil legge om sine rutiner. Slam er et særskilt selvkostområde hvor det etter forurensningsloven er krav om 100% dekning av faktiske kostnader, og området må derfor holdes adskilt fra avløp. Fra teknisk avdeling får vi opplyst at kommunen ikke har hatt investeringer innen slambehandling, men at dette ivaretas av Salten Forvaltning IKS / Iris og av innleid entreprenør. Det er derfor ikke beregnet kapitalkostnader på dette selvkostområdet i Bodø kommune. Renovasjon I Bodø kommune føres utgiftene til renovasjon på ansvar 6920 renovasjon og på funksjon 355 innsamling av husholdningsavfall. De investeringene som Bodø kommune fortsatt har kapitalutgifter på er avslutningsplan Bratten, jf ansvar Disse er ført på funksjon 357 gjenvinning og sluttbehandling av forbruksavfall. I selvkostkalkylen er det lagt til grunn investeringene for årene , dvs. kr 2,7 mill. Kapitalutgiftene, som utgjør kr ,- er dog beregnet etter gammelt regelverk, dvs. at kapitalutgiftene er beregnet etter annuitetsmetoden istedenfor etter lineær metode. Teknisk avdeling opplyser at de vil legge om sine rutiner for beregning av kapitalutgifter til gjeldende regelverk med lineære avskrivninger. Rentekostnad (alternativkostnaden) Vann og avløp Rentekostnaden skal beregnes av alle anskaffelser uavhengig av hvordan disse er finansiert. Selvkostkalkylen vil da inneholde et avkastningselement også for den finanskapital som 13

14 kommunen eventuelt selv har skutt inn ved finansieringen av anskaffelsen. Veileder for selvkost anbefaler at renten settes til effektiv rente på norske statsobligasjoner med 3 års gjenstående løpetid + 1 prosentpoeng. Grunnlaget for renteberegningen i Bodø kommune er restverdien på de investeringene som inngår i selvkostkalkylen. Kommunens beregning av rente fremgår av tabellen nedenfor. Rentekostnader (alternativkostnader) Vann Avløp Vann Avløp Vann Avløp Restverdi i kalkylen pr , , , , , ,00 Bokført rente , , , , , ,00 Bokført rente i % av grunnlag 4,61 4,58 3,90 3,98 4,50 4,50 Rente i følge Norges Bank Årlig rente + 1 % = 4,74 4,74 3,90 3,90 3,95 3,95 Korrekt beregnet alternativkostnad , , , , , ,83 Bokført på selvkostområdet , , , , , ,00 Differanse i kapitalkostnadene , ,62 (1 296,71) ( ,53) ( ,04) ( ,17) ( ,80) Kommentar: Det kan se ut som at rentekostnad i selvkostkalkylen for 2004 ble gjort med bakgrunn i budsjettert rentesats for 2004 (3,5 + 1=4,5) i stedenfor faktisk rentesats for året 2004 som var 2,95+1= 3,95 Som det fremgår av tabellen ble det i 2004 lagt til grunn en for høy rentesats sett i forhold til hva den faktiske renten var. Dette har gitt ca 2 mill for høye kapitalkostnader for vann og avløp. For 2005 er det noen små unøyaktigheter i beregningen, men ingen vesentlige beløpsmessige avvik. For 2006 er det lagt til grunn en for lav rentesats. Dette har gitt ca 0,9 mill for lave kapitalkostnader for vann og avløp. For 2003 ble kapitalkostnadene beregnet etter gammelt regelverk selv om nytt regelverk trådte i kraft pr Kapitalkostnadene (både renter og avskrivninger) ble derfor ikke helt riktig beregnet. Uansett er overskudd på området avsatt til særskilt bundet fond. Slambehandling Det er ikke ført særskilte investeringer på dette selvkostområdet, og det er derfor heller ikke beregnet rentekostnader på området. Renovasjon Som nevnt under beskrivelse av avskrivningsmetode, så har administrasjonen lagt til grunn gammelt regelverk for beregning av kapitalkostnader fram til nå. Det opplyses at det er lagt til grunn en rente på ca 6 % ved beregning av annuitet. På dette selvkostområdet må det derfor både utarbeides et nytt avskrivningsgrunnlag og benyttes en rentesats lik den for norske statsobligasjoner i Norges Bank med 3 års gjenværende løpetid + 1 % poeng Vurderinger De direkte utgifter synes i all hovedsak å være henførbare til de respektive selvkostområdene. De indirekte kostnadene bør etter vår vurdering dokumenteres bedre og de bør også ajourføres. 14

15 Forskuttering av finansiering til Forsvarsbygg ble aktivert i selvkostberegningen selv om det kan stilles spørsmål ved om det var en investeringsutgift som det året skulle belastes selvkostområdet 1. Utgiften ble ikke aktivert i kommunens regnskap, kun i selvkostkalkylen. Investeringsverdiene i selvkostberegningen ble dog justert året etter da Forsvarsbygg tilbakebetalte 20 mill. Vi mener at det bør gjennomføres en årlig avstemming av hvilke verdier som legges til grunn i selvkostberegningen og i kommunens anleggsmodul for å avklare eventuelle beløpsmessige avvik. Vår vurdering er at avgiftsgrunnlaget samlet sett ikke ble påvirket av forskutteringen av 20 mill til Forsvarsbygg, men at avgiftgrunnlaget individuelt sett for året 2005 ikke ga et riktig bilde av kostnadene innen selvkost. Teknisk avdeling har lagt til grunn at byggelånsrente skal beregnes og inngå i investeringsutgiftene i selvkost, selv om dette verken beregnes eller bokføres regnskapsmessig i kommuneregnskapet. Dette er med på å skape vesentlige differanser i hvilke investeringsverdier som legges til grunn i selvkostberegningen og det som fremstår i kommuneregnskapet. Etter vår vurdering burde det prinsipielle i beregning av kalkulatorisk byggelånsrente være forlagt politisk organ for avgjørelse. Uansett er det en fordel at det er lik vurdering i selvkostkalkylen og i kommuneregnskapet med tanke på hvordan byggelånsrente skal behandles og fremstå. Salgsinntekter og tilskudd/refusjoner er i sin helhet fratrukket de årlige investeringskostnadene i grunnlaget for selvkostkalkylen. Dette er i henhold til intensjonen i veilederen fordi det er naturlig å ta utgangspunkt i den investering kommunen faktisk står overfor. I kommuneregnskapet er investeringsutgiftene aktivert i sin helhet brutto. Dette gir ulik verdi på anleggsmidlene i selvkostkalkylen og i kommuneregnskapets anleggsmodul. I noen tilfeller skal det være differanser, jf ulike vurderingsregler i henholdsvis retningslinjer for selvkost og i god kommunal regnskapsskikk. I andre tilfeller skal det ikke være differanser. Som nevnt tidligere synes det derfor nødvendig med dokumentasjon av de verdier som legges til grunn i selvkost slik at differansene mot de regnskapsmessige verdier årlig kan avstemmes og forklares. Intensjonen i vedtakene om at utgiftene til eiendomsskattetakstprosjektet delvis skulle finansierers av vann- og avløpssektoren synes klar, nemlig at en andel av investeringsutgiftene skulle inngå i avgiftsgrunnlaget. At dette i selvkostkalkylen ble lagt inn på feil år og med feil avskrivningstid må rettes opp. Det stilles også spørsmål ved at det kun synes å være vannsektoren og ikke avløpssektoren som er belastet med disse investeringsutgiftene i selvkostkalkylen. Vi antar avløpssektoren har like stor andel i disse utgiftene som vannsektoren, og burde da fordeles rimelig likt mellom disse. Det bør for øvrig i størst mulig grad være samsvar mellom kommuneregnskapet og selvkostkalkylen når det gjelder utgiftsbelastning. Dette bidrar til å skape ryddige forhold avstemmingsmessig. Det bør også vurderes å synliggjøre den faktiske bruken av de IT-investeringer som er gjort. Dette bør gjenspeile seg i de direkte eller de indirekte utgiftene innen vann og avløp. Investeringsutgiftene til brannbil/tankvogn burde etter vårt syn ha blitt skjønnsmessig fordelt mellom vannsektoren og brann og beredskap. Dette er ikke gjort. I selvkostkalkylen er den i 1 Utgiften er ført på art Overføringer til andre. 15

16 sin helhet ført på vannsektoren, mens den i kommuneregnskapet i sin helhet er ført på brann og beredskap. Dette skaper differanser og kunne som tidligere nevnt vært avklart ved en årlig avstemming. I tillegg bemerkes det at investeringen er lagt inn i selvkostkalkylen med feil avskrivningstid, dette må også rettes opp. Fra og med året 2007 må det gjøres en ny vurdering av om utgiften skal inngå i selvkostkalkylen siden brannbilen/tankvognen nå skal disponeres av Salten Brann IKS og ikke av Bodø kommune, alternativt om kalkylen skal belastes med faktisk bruk. De investeringer som Bodø bydrift gjør for å betjene sine oppdrag innen vann, avløp og renovasjon vises ikke direkte i selvkostkalkylen. I selvkostkalkylen tas det kun hensyn til de regninger / bestiller-kostnader som faktisk oppstår mellom Bodø bydrift og kommunalteknisk kontor. Retningslinjene sier at det kun ved privatisering av tjenestene at kommunens selvkost består av anbudssummen / bestiller-kostnadene og eventuelt øvrige kommunale kostnader som kan henføres tjenestene. Vi stiller spørsmål ved om disse investeringene kan holdes utenom kalkylen. Bodø kommune har ikke privatisert tjenestene innen vann og avløp. Vi er av den formening at dette forholdet totalt sett ikke vil utgjøre vesentlige beløpsmessige avvik i selvkostkalkylen. Administrasjonen opplyser at de nå vil bruke riktig funksjon i regnskapet for slambehandling. I tillegg må administrasjonen gjøre en ny beregning av selvkost innen renovasjon. Her må både grunnlaget dokumenteres bedre og det må brukes riktig avskrivningsmetode og renteberegning. Våre undersøkelser viser at noen anskaffelser er ført i feil avskrivningskategori i selvkostkalkylen. Administrasjonen opplyser at dette vil rettes opp. Med en årlig avstemming av verdiene i selvkostkalkylen mot verdiene i kommuneregnskapets anleggsmodul ville dette forholdet blitt oppdaget og avklart umiddelbart. Når det gjelder renteberegningen i selvkostkalkylen så beregnes denne med utgangspunkt i restverdi på anleggsmidlene og med rentesats i Norges Bank. Våre undersøkelser viser at det i et av de to år vi har kontrollert ble brukt feil rentesats i de endelige tall, dette fordi man la til grunn budsjettert rentesats og ikke faktisk rentesats. 5.3 Foretas etterkalkulasjon av de reelle kostnadene innen vann, avløp og renovasjon? Kriterier Kommunen skal foreta en etterkalkulasjon av de reelle kostnadene knyttet til selvkostområdet for å føre kontroll med at gebyrinntektene ikke overstiger kommunens selvkost Fakta Teknisk avdeling fører selvkostkalkylen for vann og avløp i et regnearkbasert system. I den budsjetterte selvkostkalkylen er det de planlagte investeringer som legges til grunn for beregnede kapitalkostnader. Når året er omme, beregnes kapitalkostnadene på nytt og da med utgangspunkt i faktiske investeringer pr i regnskapsåret og i faktisk rentesats i 16

17 regnskapsåret. Det er de faktisk beregnede kapitalkostnadene som legges til grunn ved bokføringen i regnskapsåret og som skal legges til grunn ved beregning av overskudd/underskudd på det enkelte selvkostområdet. Som nevnt under rapportens punkt om rentekostnader så ble det i 2004 brukt riktig grunnlag, men feil rentesats ved beregning og føringen av rentekostnadene innen avløp. De indirekte kostnadene bokføres i all hovedsak i tråd med det som var budsjettert, her gjøres det ingen særskilt etterberegning for å se om de faktiske indirekte utgiftene stemte med de budsjetterte. Det er ingen særskilt etterkalkulasjon innen slam eller innen renovasjon. For øvrig føres de reelle inntekter og utgifter innen selvkostområdene på sine respektive ansvarsområder i regnskapet. Dette betyr at når regnskapsåret er omme, så viser ansvarsområdene for henholdsvis vann (ansvar 6900, funksjon 340/345), avløp (ansvar 6900, funksjon 350/353), slam (ansvar 6910, funksjon 350 (NB! riktig funksjon er 354)) og renovasjon (ansvar 6920, funksjon 355/357) resultatet av de reelle inntekter og utgifter for året som har gått. I tillegg vises altså kapitalkostnadene på disse nevnte ansvarsområdene. I note til kommuneregnskapet vises selvkostområdene slik de er saldert med regnskapsmessige avskrivninger, men ikke med selvkostberegnede avskrivninger Vurderinger Teknisk avdeling har en form for etterkalkulasjon innen vann og avløp ved at de budsjetterte tall i selvkostkalkylen erstattes med reelle tall for investeringer, tilskudd, inntekter og direkte utgifter. Vi mener dog at det bør etableres rutine for etterkalkulasjon også av de indirekte utgifter. Det må etableres rutine for å etterkalkulere selvkostområdene slam og renovasjon. Som fast note til kommuneregnskapet vises nå status for selvkostområdene. Det er dog ikke helt samsvar mellom den regnskapsmessige fremstillingen og den beregning som gjøres ved teknisk avdeling. Dette skyldes ulik fremstilling av avskrivningene og av overskudd/underskudd. Det vises til rapporten punkt og Behandles overskudd/underskudd og bruk av fond i tråd med retningslinjene? Kriterier Overskudd/underskudd skal være avsatt på et bundet fond. Selvkostfondet skal balansere inntekter og kostnader i løpet av en 3-5 års periode. I følge selvkostveilederen bør fondet godskrives/nedskrives med renter lik kalkylerenten. Investeringer i anleggsmidler kan ikke finansieres direkte av selvkostfond. 17

18 5.4.2 Fakta Beregning av overskudd/underskudd og føring av avsetning eller bruk av fond foretas ikke ved teknisk avdeling, men ved regnskapsenheten. Fra og med regnskapsåret 2006 er det pliktig å utarbeide en egen note til kommuneregnskapet som viser salderingen innen selvkostområdet vann, avløp, slam og renovasjon. Slik note ble utarbeidet i Bodø kommune allerede ved avleggelse av årsregnskapet for Tallene som er lagt til grunn ved beregning av overskudd i 2005 og i 2006 er saldering av selvkostfunksjonene og ikke selvkostansvarene. Forskjellen på disse måtene å saldere overskudd/underskudd på ligger i hvilke avskrivninger som faktisk legges til grunn. På grunn av ulik vurdering av hvilke/verdien på investeringene som skal medtas i henholdsvis selvkostkalkylen og i det ordinære kommuneregnskapet når det skal beregnes avskrivninger, kan og skal det være forskjell på avskrivningenes størrelse. Ved beregning av overskudd/underskudd i selvkostøyemed er det avskrivningene fra selvkostkalkylen som skal legges til grunn. Slik konteringen og bokføringen er gjort i 2005 og i 2006 så er det avskrivningene som er beregnet i kommuneregnskapet og ikke de i selvkostkalkylen som er lagt til grunn. Dette betyr at overskuddene ikke blir riktig og at avsetning til fond heller ikke fullt ut blir riktig. Regnskapssjefen forklarer dette med at det er knyttet usikkerhet til grunnlaget for beregning av kapitalkostnader. Videre har ikke regnskapssjefen fått noen forklaring fra teknisk avdeling på de store avvikene som er mellom de kalkulatorisk beregnede verdier og de avskrivningsverdiene som anleggsmodulen har produsert. Derfor er det lagt til grunn at de tall som kommer fra kommunens anleggsmodul er mest korrekte å benytte som grunnlag for å beregne overskudd/underskudd. Vi velger her å presentere overskudd/underskudd og avsetning/bruk av fond for hvert enkelt selvkostområde. Selvkostfond vann Selvkostfond Endring på fondet Overskudd ansvar Differanse vann i løpet av året 6900, F 340/ , , ,57 ( ,00) 1) , , , ,69 1) , , ,87 (0,49) , , ,67 ( ,12) 2) ,36 Endring , ,65 ( ,92) 1) Regnskapsenheten har kun hensyntatt de regnskapsmessige avskrivningene på vann (på ansvar 8903, men på funksjon for vann) og ikke de selvkostmessige. Avsetningen til fond er dermed også korrigert. 2) Ved saldering av overskudd har regnskapsenheten også tatt hensyn til kjøp av transportmiddel ved Bodø bydrift, avskrivninger og betalte renter Disse utgiftene er ført på funksjonene for vann (340/345), men på ansvar 63, 6000 og (Bilag , og bunke ) Siden det ved beregning av overskudd innen vann er tatt hensyn til føringer vedrørende Bodø Bydrift og differansen mellom avskrivningene i selvkost og i anleggsmodul/ kommuneregnskapet, så er det netto avsatt for lite til selvkostfondet for vann. 18

19 Selvkostfond avløp Selvkostfond Endring på fondet Overskudd ansvar Differanser avløp i løpet av året 6900, F 350/ , , ,93 ( ,00) 3) , , ,97 ( ,46) 3) , , , ,21 4) , , ,19 (99 994,20) 5) ,29 Endring , ,70 ( ,45) 3) Regnskapsenheten tar kun hensyn til de regnskapsmessige avskrivningene på ansvar 8903 og ikke de selvkostmessige. Dette gir igjen korrigering av avsetningen til fondet. 4) Regnskapsenheten avsetter overskuddet innen slam til fondet for avløp. I tillegg er det tatt hensyn til en forsikringsutgift som er ført på ansvar 4081, men på funksjon for vann. 5) Overskuddet på avløp er korrigert for underskudd på slam før avsetning til avløpsfond. Siden det ved beregning av overskudd innen avløp er tatt hensyn til både differansen mellom avskrivningene i selvkost og i anleggsmodul/ kommuneregnskapet og til overskudd/ underskudd innen selvkostområdet slam, så er det netto avsatt for lite til selvkostfondet for avløp. Selvkostfond slam Selvkostfond Endring på fondet Overskudd ansvar Differanser slam i løpet av året 6910, F 350/ , , , , , , , ,21 ( ,21) 6) ,95 - ( ,92) ,92 7) ,95 Endring , ,60 ( ,29) 6) Overskuddet på slam er avsatt på avløpsfondet istedenfor slamfond. 7) Underskudd på slam er trukket av avløpsfondet istedenfor av slamfondet. NB! Inntekter og utgifter er ført på funksjon 350/353 -riktig funksjon er 354. Netto overskudd innen slam for årene 2003 og 2004 er feilaktig avsatt til avløpsfondet i stedet for til slamfondet. Forurensningsloven forutsetter 100 % selvkost innen dette området og netto overskudd for disse årene må derfor tilbakeføres til riktig selvkostfond. 19

20 Selvkostfond renovasjon Selvkostfond Endring på fondet Overskudd ansvar Differanser renovasjon i løpet av året 6920, F 355/ , , , ,00 8) , , ,28 (23 495,00) 9) , , ,02 (0,02) ,40 ( ,08) ( ,90) (1 462,18) 10) ,48 Endring , , ,80 8) Avsetning til fond er større enn faktisk overskudd fordi man har "nullet ut" kapitalkostnadene ( ,-) og lagt til grunn de regnskapsmessige avskrivninger (23.495,-) i stedenfor. Jf ansvar , funksjon 355/357 9) Regnskapsenheten har i tillegg til kapitalkostnadene på ansvar 6900 lagt til de regnskapsmessige avskrivningene på ansvar Dette har igjen ført til at avsetningen til fond er korrigert. 10) Regnskapet viser et underskudd. Det er da allerede overført kr ,84 fra driftsregnskap til investeringsregnskap for å finansiere avslutningsplan for Bratten (ansvar 9697). Direkte finansiering av investeringer er ikke tillatt fra og med året 2003, slik at det egentlig skulle vært et overskudd på området på kr ,94. Generelt for alle fond Det har ikke vært praksis å godskrive selvkostfondene med renter. Innen alle selvkostområdene har det netto vært overskudd, også sett i et 3-5 års perspektiv. Økonomiplanen for perioden viser imidlertid at overskuddene budsjetteres til å bli vesentlig mindre, kanskje også underskudd. Det planlegges da å trekke på de selvkostfond som er bygget opp Vurderinger Det registreres at underskudd på slam i 2003, ca kr ,-, ble trukket av fondet for avløp istedenfor særskilt fond for slam. I 2004 ble overskudd på slam, ca ,-, avsatt til fondet for avløp istedenfor til særskilt fond for slam. Dette er forhold som bør tilbakeføres slik at hvert enkelt selvkostfond viser riktig verdi i forhold til hvilket selvkostområdet de tilhører. Vi registrerer at ved avslutning av regnskapet gjøres det en del regnskapstekniske føringer som leder til at det i praksis er de regnskapsmessige og ikke de selvkostmessige avskrivningene som legges til grunn ved beregning av overskudd/underskudd og dermed også til avsetning / bruk av selvkostfondene. Slik de regnskapstekniske føringen er gjort i 2005 og i 2006, blir de selvkostmessige avskrivningene eliminert ved beregning av overskudd / underskudd. Dersom de samme verdier hadde blitt lagt til grunn både i selvkostberegningen og i kommuneregnskapet, ville det ikke vært forskjell på avskrivningene eller på beregning av overskudd/ underskudd. Vår gjennomgang viser imidlertid at det er en del prinsipielle forskjeller, ikke minst på grunn av overgangen fra progressive avskrivninger til annuitetsmetoden. En avstemming og dokumentasjon av de årlige verdier som legges inn i selvkostberegningen sett opp mot de regnskapsmessige synes derfor å være på sin plass for å vise at beregningene blir riktige. Kommunen har ingen praksis for å beregne eller å godskrive rente på selvkostfondet. Forskriftene stiller intet krav om dette, mens veilederen for selvkost legger opp til at dette bør gjøres. Kommunen bør derfor ta stilling til det prinsipielle i dette forholdet. 20

21 Bodø kommune har i mange år hatt overskudd på vann og avløp, dette er også lagt til grunn i de årlige budsjetter for å ta høyde for fremtidig økning i avgiftsnivået. Som økonomiplanen for viser vil disse overskuddene over tid bli brukt til å finansiere det nye og høyere avgiftsnivået som er planlagt når det nye hovedvannverket står ferdig. 6. KONKLUSJONER Hovedformålet med vår undersøkelse er å vurdere om kommunens fastsetting av brukerbetaling innen selvkostområdene vann, avløp, slam og renovasjon utføres i henhold til lov og forskrift. Vi har i den anledning sett nærmere på dokumentasjon av og beregning av avgiftsgrunnlaget, på etterkalkulasjon og på behandling av overskudd/underskudd. Hovedlinjene i det regelverket som gjelder for beregning av selvkost synes å være fulgt. Våre stikkprøver viser dog at det er relativt store forskjeller mellom det som legges inn i kommunens avgiftsgrunnlag og de tall som fremkommer av kommuneregnskapet. Noe av dette kan forklares med relevante forhold som skal skape differanser, andre forhold er av mer ulik prinsipiell karakter, som for eksempel beregning av kalkulatorisk byggelånsrente. Siden den kalkulatoriske byggelånsrente utgjør vesentlige beløp i avgiftsgrunnlaget for vann og avløp, mener vi at denne faktoren trenger en nærmere avklaring i Bodø kommune. Vår vurdering er videre at dokumentasjonen av kommunens avgiftsgrunnlag bør bli bedre. Dette gjelder både innen vann, avløp, slam og renovasjon. Det gjøres til en viss grad etterkalkulasjon av avgiftsgrunnlaget ved teknisk avdeling når det gjelder vann og avløp. I praksis legges denne dog ikke til grunn fordi det regnskapsmessig gjøres andre vurderinger ved saldering av selvkostområdene, spesielt ved vurdering av avskrivning/avskrivningsgrunnlag. Det oppstår dermed ulike vurderinger internt i administrasjonen av hva som er selvkostområdenes overskudd/underskudd på de ulike områdene. Våre stikkprøver viser også at overskudd/underskudd innen avløp og innen slam har blitt blandet sammen. Disse er hver for seg selvstendige selvkostområdet og må derfor også skilles ut på riktige selvkostfond. Innen renovasjon er heller ikke de nye retningslinjene for beregning av kapitalkostnader innen selvkost tatt i bruk, dette må gjøres. Vi har forsøkt å gjøre et anslag over den økonomiske effekten av de forhold som vi har funnet å bemerke i rapporten: 21