SEMINAR C: Delkostnadsnøklene i inntektssystemet en forutsetning for pålitelige KOSTRA-analyser

Transkript

1 SEMINAR C: Delkostnadsnøklene i inntektssystemet en forutsetning for pålitelige KOSTRA-analyser Sigmund Engdal, Kommunekonferansen 2016, 26. mai 2016

2 Problemstilling Kan utnyttelse av informasjon fra inntektssystemet gi en ny dimensjon til regnskapsanalyser (Kostra-analyser)?

3 KOSTRA Ressurser Årsverk Utgifter og inntekter Produktivitet Tjenester Mottakere Grad og frekvens Prioritering Dekningsgrader Brukergrupper Befolkning Befolkningskarateristika

4 Prioritering Nøkkeltall utvikles gjerne i dimensjonen ressursbruk sett i relasjon til innbyggere eller ulike aldersgrupper Legger indirekte til grunn at innbyggerpopulasjonen er lik fra kommune til kommune; forutsetter da at: Sosioøkonomiske karakteristika har ikke betydning for ressursbruk, eller Lik fordeling av innbyggere med ulike sosioøkonomiske karateristika mellom kommunene Og at innbyggere eller innbyggergrupper er det som har betydning for ressursbruken, mao. at det ikke er andre faktorer som gir ufrivillige kostnadsforskjeller mellom kommuner

5 Inntektssystemet for kommunene

6 Inntektssystemet for kommunene 2016 N-N-tilskudd (inkl Namdalen) Småkommunetilskudd Storbytilskudd 124 mrd. kr 117,6 mrd.kr Skjønn Distriktstilskudd for Sør-Norge Vekstkommune -tilskudd Saker med særskilt fordeling Likt innbyggertilskudd, kr per innb.

7 Men ved ressurstildelingen til kommunene tas et annet utgangspunkt Utgiftsutjevningen: Kompenserer for ulike kostnads- og etterspørselsforhold (ufrivillige) for at kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud. Variasjoner for behovet for kommunale tjenester fanges i hovedsak opp gjennom Alderskriterier Sosioøkonomiske kriterier Strukturelle kriterier Beregnet utgiftsbehov kr pr innb Omfordeling trekk Omfordeling tillegg Kr (i 2015) / (i 2016) Gjennomsnitt Kommune A Kommune B

8 Utgiftsbehov beregnes på grunnlag av delkostnadsindekser Samlet utgiftsnivå for disse sektorene er 249,6 mrd. kroner i 2016

9 Pleie og omsorg (33,03 pst av utgiftsbehov kr per innb) Kriterium Vekt Innbyggere 0-66 år 0,115 Innbyggere år 0,110 Innbyggere år 0,197 Innbyggere 90 år og over 0,138 Dødlighetskriteriet 0,132 Ikke-gifte over 67 år 0,132 Sone 0,012 Nabo 0,012 Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 0,140 Basiskriteriet 0,012 1,000 Delkostnadsindeks Delkostnadsindeks 0221 Aurskog-Høland 1, Øvre Eiker 1, Enebakk 0, Klepp 0, Nannestad 0, Sykkylven 1, Sør-Odal 1, Skaun 0, Lunner 1,04

10 Sosial (4,96 pst av utgiftsbehov Kr per innbygger) Kriterium Vekt Innbyggere år 0,176 Uføre år 0,092 Flyktninger uten integreringstilskudd 0,095 Urbanitetskriteriet 0,358 Opphopningsindeks 0,279 1,000 Delkostnadsindeks Delkostnadsindeks 0221 Aurskog-Høland 0, Øvre Eiker 0, Enebakk 0, Klepp 0, Nannestad 0, Sykkylven 0, Sør-Odal 0, Skaun 0, Lunner 0,79

11 Kriterium Samlet kostnadsnøkkel 2016 Vekt Kriterium Vekt Innbyggere 0-1 år 0,0055 Innbyggere 2-5 år 0,1268 Innbyggere 6-15 år 0,2880 Innbyggere år 0,0210 Innbyggere år 0,0938 Innbyggere 0-17 år 0,0000 Innbyggere år 0,0000 Innbyggere år 0,0000 Innbyggere år 0,0453 Innbyggere år 0,0693 Innbyggere 90 år og over 0,0464 Landbrukskriteriet 0,0029 Sonekriteriet 0,0132 Nabokriteriet 0,0132 Basiskriteriet 0,0226 Innvandrere 6-15 år, ekskl. Skandinavia Norskfødte med innvandrere foreldre 6-15 år, ekskl. Skandinavia 0,0083 0,0009 Dødelighetskriteriet 0,0460 Barn 0-15 år med enslige forsørgere 0,0115 Lavinntektskriteriet 0,0062 Uføre år 0,0046 Flyktninger u/ integreringstilskudd 0,0047 Opphopningsindeks 0,0139 Urbanitetskriteriet 0,0177 Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 0,0461 Ikke-gifte 67 år og over 0,0437 Andel barn 1 år uten kontantstøtte 0,0296 Innbyggere med høyere utdanning 0,0188 SUM 1,0000

12 Korrigerte «inntekter» kommunene 2014 Inkl. eiendomsskatt, konsesjonskraftinntekter, renteinntekter, utbytte og gevinst omløpsmidler I alt 269,1 mrd. kr Gjennomsnitt per innbygger 2014: kr ,- Korrigerte inntekter Antall 89,2 95, ,3 99, ,2 104, ,6 115, ,7 282,4 85

13 KOSTRA informasjon potensiale for videreutvikling Illustrasjon med eksempler

14 KOSTRA Noen huskeregler Kvaliteten blir aldri bedre enn det som blir lagt inn I Kostra-sammenligninger tas det ikke direkte hensyn til: Inntektsforskjeller Utgiftsbehov (alderssammensetning, sosiale forhold, størrelse) Men, kommunene er inndelt i 16 grupper Ulik organisering av tjenester (egen kommune, KF og IKS) SSB lager Konserntall Konserntall bør brukes ved sammenligning Viktig å velge passende kommuner å sammenligne seg med?

15 Bruk av KOSTRA til kommunesammenligninger

16 Kommuneregnskapet gir ikke alltid hele bildet (regnskap 2014) Økonomisk sosialhjelp kr. pr innb Delkostnadsnøkkel sosialtjeneste 1, ,5 0 Kongsvinger Nes Kongsvinger Nes 0

17 Samlet kostnadsnøkkel ,2000 1,0000 0,9830 0, Aurskog-Høland 0229 Enebakk 0,8000 0,6000 0,4000 0,2000 0,0000

18 Samlet kostnadsnøkkel Forskjeller skjuler seg bak tallene 0221 Aurskog-Høland 0229 Enebakk 1,2000 1,0000 0,9830 0,9819 0,8000 0,6000 0,4000 0,2000 0,0000

19 KOSTRA Netto driftsutgifter grunnskole ekskl. skolebygg per innb 6-15 år, sammenlignet med landsgjennomsnitt =

20 KOSTRA Netto driftsutgifter grunnskole ekskl. skolebygg per innb, sammenlignet med landsgjennomsnitt =

21 Utgiftsbehov (per innbygger) grunnskole 1,2000 1,1717 1,1294 1,1396 1,1411 1,1506 1,1000 1,0432 1,0262 1,0000 0,9000 0,9582 0,

22 Netto driftsutgifter grunnskole (ekskl. skolebygg og avskrivninger) korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjon med mer per innb, sammenlignet med landsgj.snitt =

23 Netto driftsutgifter grunnskole (ekskl. skolebygg og avskrivninger) korrigert for forskjeller i inntektsnivå og utgiftsbehov (inkl. arbeidsgiveravgift og pensjon samt elever i statlige/private skoler) per innb, sammenlignet med landsgj.snitt =

24 Modell for sammenligning

25 Mulig å gjøre bruk av Kostra-informasjonen på en enda bedre måte? Kostra gir kommunene god informasjon og et godt grunnlag for å sammenligne utvikling i egen kommune over tid og samtidig gjøre sammenligninger med andre Men det ligger et forbedringspotensial i mer ensartet føringspraksis i kommunene KS utfører analyser for de 10 største kommunene, der bl.a. regnskapsinformasjon kobles med informasjon om behov fra inntektssystemet (utviklet av Trond Hjemervik Hansen).

26 KS har utviklet en regnearkmodell Bygger på de analysene som KS har gjort for de 10 største kommunene Synliggjøring av hvordan kommunen prioriterer sin ressursbruk i forhold til landsgjennomsnitt korrigert for : kommunenes utgiftsbehov (kostnadsnøklene fra inntektssystemet) Kommune med mange eldre må nødvendigvis bruke mer penger på eldreomsorg enn kommune med få eldre ulikheter i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter antall elever i statlige/private skoler, vertskommunetilskudd PU og statlig del av barnevernstjenesten i Oslo at Oslo både er kommune og fylkeskommune

27 KS har utviklet en regnearkmodell (forts) Betydningen nivået på kommunens frie disponible inntekter har for prioriteringene synliggjøres Alle tallstørrelser er i kroner per innbygger og resultatene presenteres i diagrammer Hovedmodell utvikling i egen kommune over tid, men også i en utgave der en kan sammenligne seg med inntil 3 andre kommuner

28 Formålet med modellen Synliggjøring av og gi et drøftingsgrunnlag for hvordan kommunen prioriterer sin ressursbruk også med mulighet for sammenligning med andre. Modellen må imidlertid ikke brukes som en fasit for hvordan kommunen skal prioritere sine ressurser til de ulike tjenestene. Slik fasit finnes ikke! Modellen inneholder ikke informasjon om tjenestekvalitet, og kommune bør ved derfor bruk av modellen vurdere å supplere illustrasjonene av ressursbruk med egen informasjon om tjenestekvalitet Modellen synliggjør kommunens ressursbruk på en ny måte. Avvik fra Kostra-standarden kan bli synliggjort, og kanskje modellen derigjennom også kan være med å heve kvaliteten på inndataene i Kostra.

29 Korrigerte frie disponible inntekter Korrigerte frie disponible inntekter = Netto driftsutgifter (alle tjenester korrigert for utgiftsbehov mm.) + Netto renteutgifter og avdrag + Netto driftsresultat Forskjeller i korrigerte frie disponible inntekter gjenspeiler at de ulike kommunene har forskjellige muligheter til å yte det samme tjenestetilbudet.

30 Modellens begrensninger Data for ressursbruk er hentet fra KOSTRA. Kvaliteten på sammenligningene er dermed avhengig av kvaliteten på innrapporterte data i KOSTRA. Denne type modeller har en viss iboende usikkerhet knyttet til datakvalitet, beregningsmetoder mv. Kommuner med lavt folketall må bruke modellen med større forsiktighet. Skyldes at unøyaktigheter i regnskapsføringen gir større utslag for disse kommunene (Modellen viser tallstørrelser per innbygger).

31 Hvor finnes modellen?

32 Bla nedover på siden

33 Inngangsside til modellen

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43 Eksempel tre kommuner fra samme område 43

44 DISPONIBEL INNTEKT OG KOMMUNENS PRIORITERINGER Kommune 1119 HÅ Sammenlignes med: Kommune 1120 Kommune 1121 KLEPP TIME

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54 Tjenesteeksempel Sosialtjenester (laget utenfor modell, men med tall fra modellen)

55 Sosialtjeneste beregnet utgiftsbehov og ressursbruk Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger per innb. pst av landsgjennomsnitt (= 100)

56 Sosialtjeneste Ressursbruk korrigert for utgiftsbehov sammenlignet med landsgjennomsnitt (=0)

57 Sosialtjeneste 2014 Beregnet utgiftsbehov korrigert for inntektsnivå og ressursbruk prosent av landsgjennomsnitt (=100)

58 Sosialtjeneste Ressursbruk korrigert for utgiftsbehov og inntektsnivå sammenlignet med landsgjennomsnitt (=0)

59 TAKK FOR MEG