Utredning av energikilder Rælingen kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utredning av energikilder Rælingen kommune"

Transkript

1 Utredning av energikilder Rælingen kommune Utarbeidet av: Rolf Selmer (ÅF infrastruktur AS, Lillestrøm) for Rælingen kommune ÅF Infrastruktur AS Visiting address and postal address: Nittedalsgata 7, 2000 Lillestrøm Switchboard: Mobile: Fax: ÅF - Green Advisor to four National Olympic Committees 1

2 Innholdsfortegnelse 1.1. OM RAPPORTEN SAMMENDRAG OG ANBEFALINGER GENERELT KOMMUNALE BYGG LOKALISERING AV BYGG VARMEKILDER VARMEKILDER PRISER OG LØNNSOMHET ENERGIKOSTNADER INVESTERINGER CO2 UTSLIPP FJERN/NÆRVARMEANLEGG OPPVARMINGSLØSNINGER I BYGG ELEKTRISK OPPVARMING BIOENERGI SOLFANGERE VARMEPUMPER VARMEPUMPE LUFT/LUFT VARMEPUMPE LUFT/VANN VARMEPUMPE VANN/VANN BERGVARME/ENERGIBRØNNER SJØVANN, FERSKVANN OG ELVER JORDVARME SPILLVARME SJEKKLISTE VED VURDERING AV NYE ENERGIKILDER

3 1.1. Om rapporten Rapporten er utarbeidet i forbindelse med kommunedelplan for klima og energi i Rælingen kommune og er ment som et utgangspunkt for å kunne vurdere ulike former for energikilder for bruk i kommunale bygg. Det er tatt utgangspunkt i en lokalisering av bygningsmassen som angitt i avsnitt 3 og tilhørende oversikter over eksisterende oppvarmingssystemer, arealer og byggeår. Energiforbruket til de enkelte byggene er ikke vurdert fordi forbrukstallene for olje/el til ren oppvarming ikke er periodisert slik at disse kan vurderes mot aktuelle normtall. Rapporten inneholder en beskrivelse av de mest aktuelle energikildene. Bruk av varmepumper av ulike typer synes å være en aktuell energikilde for mange av byggene, men lokale forhold som for eksempel plasshensyn, type oppvarmingsløsning i byggene samt dimensjoneringsdata for disse gjør det vanskelig å gi en generell anbefaling. Det er imidlertid satt opp en egen sjekkliste for punkter som bør vurderes ved hvert enkelt bygg ved valg av ny energikilde. Det er derfor vanskelig å angi noen generelle tall for lønnsomhet og tilbakebetalingstid fordi kostnadene ved lokale tilpasninger vil ofte utgjøre en stor del av investeringen og vil kunne variere mye for hvert bygg Sammendrag og anbefalinger Ved overgang til fornybare energikilder er det mange ulike faktorer og forhold å ta hensyn til og det er derfor umulig å gi noen generelle anbefalinger. Ved ombygninger av eksisterende anlegg vil det være nødvendig med nærmere undersøkelser av hva som er mulig å få til av tilpasninger til ny teknologi. Det er derfor laget en egen sjekkliste med punkter som bør undersøkes nærmere i hvert enkelt tilfelle. Ved nybygg eller større rehabiliteringer bør varmeanleggene prosjekteres for bruk av lavtemperert vann slik at forholdene ligger til rette for eventuelt varmepumpedrift. Bygg med elektrisk oppvarming i dag Dersom byggene er av mindre størrelse, og er elektrisk oppvarmet i dag, vil det kunne være et alternativ å undersøke muligheten for installasjon av en luft/luft varmepumpe slik nærmere beskrevet senere i rapporten. Dette er en oppvarmingskilde med høy virkningsgrad og enkel installasjon. Alternativ overgang til vannbåren varme vil medføre uforholdsmessige store kostnader og vil nok bare være aktuelt i forbindelse med større rehabiliteringer. Bygg med vannbårent system i dag Dersom et bygg har et vannbårent varmesystem med oljekjele i dag, kan det være aktuelt å skifte ut eksisterende kjele med en pelletskjele og/eller en varmepumpe. Varmepumper krever en tilpasning til lavtemperaturanlegg for en økonomisk drift av pumpen. Dersom anlegget kan bygges om/tilpasses en varmepumpeløsning er dette å anbefale, men kostnadene forbundet med dette påvirker 3

4 totalinvesteringen og dermed lønnsomhet og tilbakebetalingstiden. Luft/vann varmepumpe er rimeligst investeringsmessig, mens en vann/vann varmepumpe vil være mest gunstig dersom man også har behov for kjøling. Ingen av disse løsningene dimensjoneres for fullt varmebehov, og vil ha behov for en spisslast vanligvis dekket av en elektrokjele. Dersom deler av varmeanlegget har behov for en høyere temperatur enn et varmepumpeanlegg kan produsere, vil dette resultere i en lavere energidekningsgrad og igjen en lavere lønnsomhet. Dersom det ikke er kostnadsmessig forsvarlig å gå over på et varmepumpeanlegg, bør man vurdere å skifte ut oljekjel til enten pelletskjele (som er rimeligere i drift, men dyrt å bygge om til) eller bygge om eksisterende oljekjel til å benytte bioolje i stedet for fossil olje. Der byggene ligger noenlunde samlet, bør varmesystemene samkjøres i et felles nærvarmeanlegg for felles utnyttelse og økonomisk drift av anleggene. Hvor egnet et bygg er for tilpasninger avhenger av hvilke oppvarmings- og ventilasjonssystemer som er installert i dag. Dersom noen av varmesystemene har behov for en høyere temperatur enn de andre, (eksempel gulvvarme med 40 grader og radiatorer med 80 graders vann) vil dette kunne forårsake enn dårligere totaløkonomi ved drift av anlegget. Ofte kan dette avhjelpes ved tekniske ombygninger av anleggene og eventuelt installasjon av lokal ettervarme for deler av bygget ved lave utetemperaturer. 4

5 2. Generelt Oppvarmingen av bygningene i kommunen skjer i dag på ulike måter avhengig av plassering, type bygg og størrelse. De har også et spesifikt energibehov som varierer ut fra byggeår, aktivitet og tilstand. Nedenfor er vist «energirammer» basert på TEK for ulike typer bygg med spesifikt netto energibehov (kw/m2) avhengig av byggeår og hvilke forskrifter som gjaldt den gangen. Energirammene representerer hva man kan forvente av energiforbruk under ellers ideelle forhold. Beregningen av bygningenes energikarakter skjer i hovedsak etter de samme reglene som når man vurderer om en bygning tilfredsstiller byggeforskriftenes (TEK10) energikrav. Forskjellen er at byggeforskriftenes krav gjelder for bygningens netto energibehov, mens det også er levert energi som er vurderingsgrunnlaget for energimerket. Forskjellen mellom levert energi og netto energibehov er i hovedsak at levert energi tar varmesystemets virkningsgrad med i beregningen. Beregningen for energikarakteren tar dermed hensyn til varmesystemets virkningsgrad, mens dette ikke inngår i beregningen for TEK-kravene. Driftstider, internlaster som lys, utstyr og personer, luftmengder etc. inngår i defineringen av de forskjellige bygningskategoriene. Resultater fra beregningene er bl.a. årlig netto energibehov, som skal sammenlignes med rammekravet i TEK 10, og energikarakter iht. Energimerkeforskriften. Oppvarmingskarakteren sier noe om i hvor stor grad en bygning kan varmes opp med andre energikilder enn fossilt brensel og el. For bygninger > 500m2 må 60% av netto energi dekkes av fornybare kilder. For bygninger < 500 m2 er grensen 40%. 5

6 Nedenfor er vist en tabell som viser maks levert energi pr. m2 for ulike byggkategorier med karakterskala A-F. Tabell 2: Ny energikarakterskala fra Bygningskategorier Levert energi pr m 2 oppvarmet BRA (kwh/m 2 ) A B C D E F G Lavere enn eller lik /A 75 Lavere enn eller lik Lavere enn eller lik Lavere enn eller lik Lavere enn eller lik Lavere enn eller lik Ingen grense Småhus /A +2500/A +4100/A +5800/A +8000/A > F Leiligheter (boligblokk) +600/A +1000/A +1500/A +2200/A +3000/A +4000/A > F Barnehage > F Kontorbygning > F Skolebygning > F Universitets- og > F høgskolebygning Sykehus > F Sykehjem > F Hotellbygning > F Idrettsbygning > F Forretningsbygg > F Kulturbygning > F Lett industribygning, > F verksted A = oppvarmet del av BRA [m 2 ] Øvre grense for karakter C er basert på nivå for TEK Basert på underlag er det vanskelig å anslå hvordan de kommunale byggene ligger i forhold til denne tabellen, fordi noe er basert på olje og noe på strøm men generelt ser det ut til at de kommunale byggene ligger bra an, men at det fortsatt er rom for tiltak innen energiøkonomisering i noen bygg. 3. Kommunale bygg For å se på mulig samkjøring av varmeanlegg mellom forskjellige bygg, har vi markert områder som geografisk ligger i nærheten av hverandre, og sett på hvilke oppvarmingsløsninger som finnes i disse byggene pr i dag. 6

7 3.1. Lokalisering av bygg (3) (2) (4) (5) (6) (1) 1 Bjørnholthagan 1 2 Bjørnholthagan 2 3 Blystadlia skole og barnehage 4 Buholen boliger 5 Bygdetunet 6 Dovre aktivitetssenter 7 Elgen barnehage 8 Fjerdingby boliger 9 Fjerdingby omsorgssenter 10 Fjerdingby skole 11 Hauger boliger 12 Heimen barnehage/grendehus 13 Holt skole 14 Lilleborg barnehage 15 Løvenstad barnehage 16 Løvenstad skole 17 Løvenstadtunet 18 Løvlia barnehage 19 Løvenstadvegen boliger 20 Marikollen skole 21 Marikollhallen 22 Mårbakken barnehage nedre 23 Mårbakken barnehage øvre 24 Nordby skole 25 Norumlia boliger 26 Rud skole 27 Rælingen rådhus 28 Sandbekken skole 29 Sandbekkhallen 30 Sandbekkstua 31 Sannum barnehage 32 Sentralverkstedet/trivselssenteret 33 Rælingen kirke (nye) 34 Rælingen kirke (gamle) 35 Tajetun boliger 36 Torva barnehage 37 Smestad boliger 38 Smestad skole 39 Aamodt ungdomshus 40 Åsvang samfunnshus 41 Sætervegen 3 Figur 1: Figuren viser plassering av kommunale bygg inndelt i hovedområder 7

8 Fjerdingbyområdet (1) Areal Kart Bygg Byggeår Type m2 Kommentar Boliger Bjørnholthagan Boliger Vannbåren gulvvarme + radiatorer Varme fra Rådhuset Boliger 5 Bygdetunet El direkte Helsebygg Dovre Aktivitetssenter Elektrisk direkte Ventilasjonssystem Boliger Fjerdingby El panel + varmekabler 8 Omsorgsleiligheter Helsebygg Fjerdingby Pleie og Legalett el luftbåren gulvvarme 9 Omsorg Skole Fjerdingby Skole Panelovner + el varmekabler gymsal 360 pers Boliger 11 Haugerveien Boliger Elektrisk direkte Skole Marikollen U-Skole Vannbåren radiatorer + noe el.panelovner og gulvvarme Kultur/idrett Marikollhallen Vannbåren oppvarming gulv + 21 takvarme og radiatorer Egen fyrkjele + el kjele Kultur/idrett Marikollen Idrettsanlegg - 21 Ute Svømmehall Marikollen Svømmehall 21 - Inkl. i skole 1970 Vannbåren Boliger 25 Norum Terrasse Elektrisk direkte Adm 27 Rælingen Rådhus + U-skole Vannbåren Olje + el.kjel Barnehage 31 Sannum Barnehage El varmekabler + panelovner Helsebygg Kommunens El direkte 32 verkstedsbygning Kirke Øvre Rælingen Kirke Varmepumpe. I drift våren med gulvvarme i kirkerom, menighetssal oh inngangspart Boliger 35 Tajetun Boliger Vannbåren gulvvarme Kultur/idrett 39 Aamodt Ungdomshus El direkte I dette området ligger en del større forbrukere som allerede har vannbårent varmeanlegg (Merket med grønt) Et felles nær/fjernvarmenett her vil kunne forsyne flere av bygningene. I følge oversikt er det flere av disse som i dag har lokale eksisterende kjeler som eventuelt kan samkjøres i et slikt anlegg som spisslast eller backupløsning. Ved å integrere en varmepumpeløsning i dette systemet vil man få en god utnyttelse av rimelig varmeenergi, ha tilstrekkelig varmekapasitet og få inn frikjøling på ventilasjonsanleggene. Investeringsmessig vil en luft/vann varmepumpe bli rimeligst, men dersom frikjølingsmuligheten utnyttes vil nok også en vann/vann varmepumpe basert på energibrønner være aktuelt. 8

9 Type Skole Alternative løsninger basert på energibrønner, alternativt jordvarme for en kunstgressbane bør også vurderes her. Felles varmesentral kan da skiftes ut eller suppleres med en varmepumpeløsning avhengig av de lokale forhold. Blystadlia området (2) Kart Bygg Byggeår 3 Blystadlia Skole og barnehage Areal m2 Kommentar Vannbåren varme. Ombygget 2014 til Varmepumpe med energibrønner med el.kjele som spisslast Gymsal 150 pers, svømmehall Barnehage 7 Elgen Barnehage El varmekabler + panelovner Barnehage 22 Mårbakken Barnehage El varmekabler + panelovner Barnehage 23 Mårbakken Barnehage El varmekabler + panelovner I dette området er det bare Blystadlia skole og barnehage som har vannbårent anlegg, mens de øvrige barnehagene har elektrisk oppvarming pr i dag. En tilknytning av disse kan eventuelt vurderes i forbindelse med større rehabilitering/ombygning. 9

10 Løvenstadområdet (3) I dette området ligger en del forbrukere som allerede er tilknyttet Løvenstad fyrsentral og har vannbårne varmeanlegg. Energien fra denne sentralen kan imidlertid ikke garanteres å være fornybar. Flere bygg ligger til rette for en samkjøring av varmeanlegget, og en mulig løsning her bør vurderes nærmere Areal Kart Bygg Byggeår Type m2 Kommentar Barnehage 15 Løvenstad Barnehage El varmekabler + panelovner Skole Løvenstad Skole Radiatorer, ventilasjon, fra 16 fjernvarme Løvenstad, Elstrips gymsal Skole Løvenstad SFO Radiatorer, ventilasjon, fra 16 fjernvarme Løvenstad, Elstrips gymsal 1994 Inkl Helsebygg Løvenstadtunet Pleie og Fjernvarme fra Løvenstad - 17 Omsorgs Radiatorer + gulvvarme. Planlagt utvidet i 2015/2016 med VP og energibrønner Barnehage Løvlia Barnehage Fjernvarme fra Løvenstad - 18 Radiatorer + gulvvarme Helsebygg Skole Svømmehall Skole/idrett omsorgsboliger. Planlagt utvidet til totalt 9 stk i 2017 Sandbekken Skole Tar varme fra Løvenstad skole som igjen tar varme fra Bori sin fyrsentral Vannbåren fra Sandbekkhallen. Radiatorer Rehab 2001 /TEK Sandbekken Svømmehall - Ink i skole 1974 Vannbåren Sandbekkhallen Vannbåren oppvarming Egen fyrkjele + el kjele frittstående container. Svømmehall 100 pers + idrettshall 470 tribune 380 pers Leverer varme til Sandbekken skole Helsebygg 30 Sandbekkstua El direkte 10

11 Område Rud (4) Kart Bygg Byggeår Areal Kommentar Type m2 Helsebygg 4 Buholen PU-boliger Elektrisk direkte Barnehage 12 Heimen Barnehage og grendehus Barnehage 14 Lilleborg Barnehage VP jordvarme + El Vannbåren varme Vannbåren + noe el - egen fyrkjele Helsebygg 26 Rud Skole Vannbåren, Oljefyr i kjeller l + el Kirke 33 Rælingen Kirke Barnehage 36 Torva barnehage VP jordvarme og vannbårent varmesystem Adm 41 Sæterveien Elektrisk direkte Dette området ligger en del større forbrukere som allerede har vannbårent varmeanlegg. Spesielt i barnehagene her, kan det vurderes om varmepumper kan være et alternativ Område Smestad (5) Areal Kart Bygg Byggeår Kommentar Type m2 Boliger 37 Smestad boliger Elektrisk direkte Skole Nye Smestad Skole - VP jordvarme og vannbårent 38 Inkl. gymsal varmesystem Skole 13 Holt skole Elektrisk direkte Område Nordby (6) Areal Kart Bygg Byggeår Type m2 Kommentar Helsebygg 24 Nordby Skole Kun elektrisk + ventilasjon vvann Kultur/idrett 40 Åsvang Samfunnshus Elektrisk direkte 11

12 4. Varmekilder 4.1. Varmekilder priser og lønnsomhet NVF (Norsk Varmeteknisk Forening) oppgir pr mars 2014 følgende energipriser til privatkunder. Kommunen har sannsynligvis andre innkjøpspriser men forholdet mellom de ulike varmekildene antas allikevel å være representative. Øre/liter og øre/kg Øre/kWh inkl.mva inkl.mva Trepellets 264 (bulk ca. 6 tonn) 63,2 Trepellets 281 småsekk/1 pall 63,6 Fjernvarme 70,5 (V3 pr september 2013) Elektrisitet 78,5 (29,9 strøm + 38,6 nettleie) Gass 1100 (ca1800kg) 91,7 Biofyringsolje 908 (ca liter) 100,8 Fyringsolje (fossil) 1000 ca liter 110,5 Fyringsparafin 1160 (ca. 1000liter) 160,5 Varmepumpe (SFP = 2,0) 39,25 (basert på el.pris og SFP) Varmepumpe (SFP = 3,5) 22,43 (basert på el.pris og SFP) Figur 2 Viser priser pr kwh pr mars 2014 (kilde: Norsk Varmeteknisk Forening) Tabellen viser at pellets er rimeligste energibærer fram til bygget med en pris på 63,2 øre/kwh. Dette utgjør 47,3 øre lavere enn fossil fyringsolje, 28,5 øre lavere enn gass og 15,3 øre lavere en elektrisitet regnet pr. kwh. Med en årsvirkningsgrad (SFP) for en varmepumpe på mellom 2.0 3,5 vil imidlertid kostnadene for denne utgjøre fra 39,25 øre/kwh til 22,43 øre/kwh basert på samme prisen på elektrisitet, og altså mye lavere enn pellets. Et årsforbruk på kwh vil dermed kunne gi en årlig besparelse på ca kr i forhold til drift med bare el.kjel, og en besparelse på ca kr i forhold til drift med fyringsolje. Lønnsomheten vil imidlertid avhenge av flere faktorer som f.eks.: Investeringsbeløp: I tillegg til selve varmepumpen, kommer system for distribusjon av varme. Denne kostnaden kan være betydelig avhengig av det eksisterende anlegget. Det er også store prisforskjeller mellom varmepumper, både med hensyn til type og merke. Generelt har luft-luft-varmepumper forholdsvis lave investeringsbeløp. 12

13 Økonomisk levetid: For større anlegg kan det regnes en økonomisk levetid på ca. 20 år. For varmepumper i boliger er typisk levetid ca. 15 år. Luft-luft-varmepumper kan ha noe lavere levetid (ca. 10 år). Alternative energipriser: Dimensjonering og dekningsgrader: Varmepumpen må vurderes opp mot alternative oppvarmingssystemer. Derfor er lønnsomheten avhengig av prisene på elektrisitet, olje, pellets etc. Jo høyere energiprisene er og desto mer energi som trengs, jo mer lønnsomt blir det å installere varmepumpe. Varmepumper benyttes ofte som en grunnlast og trenger en ekstra kilde som tilleggsoppvarming (spisslast) og som backup. Utstyret er kostbart og må dimensjoneres riktig. En tommelfingerregel sier at man skal dimensjonere varmepumpen til å dekke ca % av energibehovet. Dette vil da dekke ca % av det årlige energibehovet avhengig av type varmeanlegg i bygget og hvilke temperaturnivåer varmeanleggene i bygget er dimensjonert for. Dette vil gi den laveste investeringen pr kwh, og bedre driftsbetingelser for varmepumpen bl.a. pga mindre start/stopp.av anlegget. ENERGIDEKNING Energidekningsgraden angir hvor stor %-andel av årsforbruket (kwh) som kan dekkes av grunnlastkilden (ofte varmepumper) og hvor mye må dekkes av spisslasten (ofte olje- eller el.kjele). Dersom f.eks 90% av energiforbruket dekkes av grunnlasten, må 10% dekkes av spisslasten. Kostnadene for spisslasten må derfor også tae med i regnskapet. EFFEKTDEKNING Effektdekningen angir hvor stor andel av dimensjonerende effekt (f.eks ved -20 grader ute) som grunnlasten dimensjoneres for å klare. De årlige kostnadene til oppvarming vil være avhengige av bl.a.: Årsvarmefaktor SCOP /virkningsgrad grunnlast Dekningsgrader Virkningsgrad på grunnlast og spisslast (eks. olje eller el.kjel) Lokale forhold Tilbakebetaling av investeringer, avskrivinger 13

14 AKSEAKK. ENERGIKOSTNADER Utredning av energikilder Rælingen kommune Økonomisk levetid Etc etc Det er derfor vanskelig å sette opp en kategorisk kurve for hva som vil være mest lønnsomt. Dette fordi det vil være så mange individuelle faktorer som påvirker dette Energikostnader Nedenfor er vist en kurve som angir beregnede akkumulerte energikostnader for ulike oppvarmingsalternativer basert på en 4000m2 skole med forbruk 135 kwh/m2år. => kWh/år og installert varmeeffekt ca. 220 kw I kurven er det forutsatt 3 ulike årsvarmefaktorer SCOP som angir COP over året. Kurvene er basert på 60% effektdekning og 90% energidekning ved bruk av varmepumper. Investering, finansiering, avskrivning økonomisk levetid og vedlikeholdskostnader for utstyret vil også ha en stor innvirkning på kurvene. Akkumulerte energikostnader ÅR VP SCOP 2,0 VP SCOP 3,0 VP SCOP 3,5 Trepellets Olje Fj.varme Elkjele Figur 3 Beregnede akkumulerte energikostnader (Kilde NVF) Av dette går det fram at bruk av fossil fyringsolje er den desidert dyreste oppvarmingsmetoden og at pellets og luft/vann varmepumper er de rimeligste oppvarmingsmetoden basert på dagens priser der hvor dette passer inn. Med fallende oljepriser kan imidlertid dette forholdet bli endret, men med tanke på overgang til fornybare energikilder bør allikevel oppvarming med fossil fyringsolje fases ut. 14

15 Kostnad pr år Utredning av energikilder Rælingen kommune 4.3. Investeringer De anslåtte investeringskostnadene for ulike alternativer vil kunne variere vesentlig, spesielt ved ombygning/tilpasning av eksisterende anlegg. Vi har imidlertid lag noen forutsetninger til grunn for å få en sammenligning mellom de ulike løsningene. Forutsetninger VP SCOP 2,0 VP SCOP 3,0 VP SCOP 3,5 Trepellets Olje Fj.varme Elkjele Investering (1000kr) Øk.levetid 10 år 15 år 20 år 20 år 20 år 20 år 20 år Årlig vedlikehold 2 % 2 % 2 % 3 % 3 % 2 % 2 % Årlige kostnader VP SCOP 2,0 VP SCOP 3,0 VP SCOP 3,5 Trepellets Olje Fj.varme Elkjele Invest/øk.levetid Vedlikehold Energikost Tot kost/år Tabell 1 sammenstilling totalkostnader basert på gitte forutsetninger VP SCOP 2,0 VP SCOP 3,0 VP SCOP 3,5 Trepellets Olje Fj.varme Elkjele Typer energikilder Figur 2 Grafisk framstilling av tabell 3 15

16 Blå => Investering fordelt på økonomisk levetid (lik avskrivning pr år) Rød=> Anslått vedlikehold/service Grønn => Energikostnader Som søylene viser er det varmepumper, el.kjele og fjernvarmealternativene som kommer gunstigs ut i denne sammenligningen når man tar hensyn til investeringene. Forskjellen mellom disse er små og hvilken løsning som vil være best økonomisk vil derfor kunne variere mye med lokale forhold. Generelt vil det være gunstig og få til løsninger hvor man kombinerer nær/fjernvarmeforsyning og en varmepumpeløsning og dermed fordeler driftskostnadene på flere bygg. Ved behov for kjøling vil en varmepumpe komme ekstra gunstig ut fordi man slipper å installere en egne kjølemaskin for dette CO2 utslipp Basert på de samme forutsetningene for årlig forbruk har vi sett på utslippsmengder av CO2 for ulike energikilder. Utslippsmengdene basert på opplysninger fra grønn Byggallianse er satt til: Fyringsolje g CO2/kWh Fyringsolje g CO2/kWh Pellets/bioolje 0 g CO2/kWh * Elektrisitet 357 g CO2/kWh ** Fjernvarme 176 g CO2/kWh *** (Kilde: Klimapåvirkning fra våre eiendommer, Grønn byggallianse) For varmepumper er det beregnet ut fra tall for elektrisitet og årsvirkningsgrad *Anses som 0 fordi tilsvarende mengde blir bundet i levende materiale og frigjort ved eventuell forråtnelse eller forbrenning ** Avhengig av hvordan elektrisiteten blir produsert/importert fra. Gjennomsnitt OECD nivå. *** Beregnet ut fra gjennomsnittlig Fjernvarmeanlegg, ved forbrenningstype/effektivitet og varmetap i rør For varmepumper er der beregnet utslipp basert på el.forbruk og årvirkningsgrad (SCOP) 16

17 0 tonn 40 tonn 35 tonn 61 tonn 98 tonn 121 tonn 152 tonn 164 tonn 215 tonn 214 tonn Utredning av energikilder Rælingen kommune ÅRLIG CO2 UTSLIPP V P S C O P 2, 0 V P S C O P 3, 0 V P S C O P 3, 5 P A R A F I N T R E PELLETS F Y R I N G S - O L J E 1 Figur 3: Årlig CO2 utslipp (kilde: Grønn byggallianse) F Y R I N G S O L J E 2 F J. V A R M E E L K J E L E LNG ( G A S S ) Et lokalt nærvarmeanlegg basert på varmepumpe vil ha et utslipp basert på elektrisitetsforbruket og SCOP samt eventuelle varmetap i rør 4.5. Fjern/nærvarmeanlegg De kommunale byggene vil kunne dra fordeler av å samles i felles fjern/nærvarmenett i områder der dette er økonomisk forsvarlig og praktisk mulig. På den måten kan det oppnås en bedre ressursutnyttelse og også sikkerhetsmessig ved at det også kan etableres backupløsninger for varme flere steder ved å benytte de allerede installerte kjelene i hvert bygg. Eldre anlegg er derfor ofte ikke tilpasset et lavtemperaturanlegg. Disse anleggene krever derfor en relativt høy turvannstemperatur på vannet fram til varmeanleggene. En etablering av fjernvarmeanlegg/nærvarmeanlegg øker energiutnyttelsen og man vil ha større fleksibilitet og mulighet til å benytte flere ulike former for fornybar energi i varmeproduksjonen 17

18 5. Oppvarmingsløsninger i bygg Ved valg av oppvarmingsløsninger i bygg er det mange forhold som spiller inn, men løsningene vurderes ut fra gjeldende forskrifter og energipriser da byggene ble satt opp. Vi har nedenfor satt opp nåværende og tidligere forskriftskrav, samt en kort beskrivelse av ulike løsninger. I gjeldende forskrifter i TEK 10 er netto energirammer angitt i nedenstående tabell. Figur 4: Netto energirammer TEK10 Energirammen for kontorbygg i ny teknisk forskrift, TEK10, er 150 kwh/m2. Dette er netto energibehov, det vil si uten at man tar hensyn til type/effektivitet for energiforsyningssystem. I tillegg er det i bygg >500m2 krav om at minst 60% av varmeforsyningen skal baseres på andre energikilder enn elektrisitet og fossile brensler. I TEK07 gjaldt følgende energirammer. Figur 5: Rammekrav i TEK07 18

19 I TEK-97 gjaldt disse kravene Figur 6: Energirammer TEK97 Da byggene ble satt opp ble det valgt ulike tekniske løsninger avhengig av blant annet datidens krav og tilgjengelig teknologi. Dette vil også være avgjørende for hvilken løsning man bør gå for ved overgang til fornybar energi Elektrisk oppvarming På eksisterende bygg som allerede har elektrisk oppvarming vil det være relativt kostbart å gå over til vannbåren varme. Der oppvarmingen allerede skjer ved hjelp av f.eks. panelovner bør man allikevel vurdere en overgang til vannbåren varme i forbindelse med større rehabiliteringer eller ombygninger. Elektrisitet til oppvarming kan benyttes enten direkte til ovner, eller indirekte i form av sentrale el.kjeler i et varmeanlegg eller som kolber i elektriske beredere for varmt tappevann. a) Direkte elektrisk oppvarming Fordeler Meget fleksibelt ved omgjøring av rom/behov Lav investering Enkelt å tilpasse/renovere Innebygget temperaturstyring(termostat) Kan utstyres med nattsenkningsfunksjoner/behovsstyring av varme 19

20 Ulemper Kan være brannfarlig ved feil bruk Kan ikke benytte andre energikilder enn elektrisitet. Komplisert å samkjøre med andre oppvarmingskilder. b) Indirekte elektrisk oppvarming (el.kjeler, el.kassetter, beredere o.l.) Fordeler Stabil regulering, god regulerbarhet. Kan benyttes som spisslast/backupløsning sammen med andre oppvarmingskilder som f.eks. varmepumper. Enkelt å tilpasse/renovere Innebygget temperaturstyring(termostat) Kan tilpasses fyringskurver for varmeanlegg Kan utstyres med sentrale nattsenkningsfunksjoner (varmeanlegg) Ulemper Kan være brannfarlig ved feil bruk Krever stor kapasitet på strømforsyning (effekt kw) For bygningsmassen i Rælingen kommune, med mange små og spredte enheter vil det ofte være urealistisk å gå over fra elektrisk oppvarming til annen oppvarming basert på vannbåren varme. Ved større rehabiliteringer bør man imidlertid vurdere andre alternativer som for eksempel vann/luft eller luft/luft varmepumpe. Lønnsomheten vil avhenge av lokale forhold. Ved direkte oppvarming bør det, for å redusere energibruken, installeres systemer for automatisk nattsenking/behovsstyring av romtemperaturene i perioder som lokalene ikke er i bruk, eventuelt i kombinasjon med behovsstyring av lys Bioenergi For større bygninger eller samling av bygninger med eksisterende oljekjeler og vannbåren varme kan det være aktuelt å vurdere bioenergi som fornybar kilde. Enten som hovedoppvarming eller alternativ spisslast ved tilleggsinstallasjon av en varmepumpeløsning. Ved vurdering av pellets, må det også tas hensyn til estetiske og plassmessige forhold. a) Pelletskjele Fyring med pellets er en løsning som krever en del tilpasninger og plass dersom en slik kjele skal installeres som varmekilde. Denne er for tiden det rimeligste alternativet driftsmessig, men er relativt kostbart investeringsmessig med blant 20

21 annet plass for silo og ny pipe. Avhengig av størrelsen, kan det imidlertid installeres ferdige pelletsanlegg som egne enheter i utendørs containere. Vi har som et eksempel innhentet noen priser her fra en leverandør på en pelletskjele med en effekt på ca. 500 kw, med silo ca. 50 m3 og egen akkumuleringstank på 7500 liter inklusive nødvendig utstyr for automatisk drift og vil anslå en kostnad ca for en slik løsning. Løsningen krever ofte noe høyere kostnader til service og vedlikehold. Pellets vil med et årsforbruk på kwh gi en årlig besparelse på ca kr i forhold til drift med fyringsolje. Det vil si en tilbakebetalingstid på ca. 8 år. I forhold til drift med ren el.kjel, vil årlig besparelse være i overkant av kr ekskl. mva. det vil si omtrent 28 år tilbakebetalingstid Det er mulig å få tilskudd fra Enova ved en slik løsning b) Overgang til biofyringsolje En rimelig alternativ for å gå over til fornybar energi er å konvertere eksisterende oljekjeler til å kunne benytte bioolje. Dette alternativet kan være aktuelt der hvor den eksisterende oljekjelen er av nyere dato og forholdene ellers ligger til rette for dette. Dette krever blant annet rensing og utskifting av deler av anlegget, men den vil da tilfredsstille myndighetenes mål om at fossil fyringsolje skal fases ut innen Driftsmessig er det allikevel dyrere å benytte bioolje enn elektrisitet med dagens priser. Deler av anlegget må imidlertid skiftes ut for en slik overgang. En slik omlegging til bioolje vil normalt ikke kunne gi noen støtte fra Enova fordi prosessen kan reversere tilbake til fossil olje Solfangere I eksisterende eller nye bygninger som i dag har eller er tiltenkt vannbåren varme og et relativt stort og stabilt forbruk av varmt tappevann, vil installasjon av termiske solfangere kunne være et aktuelt alternativ. Det må installeres tanker for akkumulering av varmen, og det må tilpasses byggets arkitektur på en god måte. Solfangerpaneler finnes i dag i ulike varianter som vakuumrør eller plane paneler som kan benyttes på tak eller som en integrert del av en fasade. Dette kan være aktuelt i et nytt bygg, eller i forbindelse med større rehabiliteringer. Den årlige solinnstrålingen i Norge varierer fra ca. 700 kwh/m2 i nord til ca kwh/m2 i sør. Det er imidlertid store variasjoner mellom sommer og vinter. Dette betyr at man ikke kan basere seg 100% på solvarme, så lenge man ikke har mulighet for å lagre energien fra sommer til vinter. 21

22 Et solvarmeanlegg er kapitalintensivt, men har små driftskostnader. Dette innebærer at kjøperen i praksis forskuddsbetaler den energi som solvarmeanlegget skal levere gjennom anleggets levetid. Energikostnaden (kr/kwh) avhenger av hvor i verden systemet skal brukes ettersom energiforbruk, solinnstråling og kostnadsstruktur er ulike. Solintensiteten er størst om sommeren når vi har minst varmebehov. Det vil derfor gi en høyere lønnsomhet dersom man kan utnytte denne varmen også om sommeren som for eksempel i dusjanlegg hvor forvarming/akkumulering av varmt tappevann utgjør en stor del av forbruket. En økonomisk riktig dimensjonering av et solenergisystem avhenger av faktorer som: Energipris alternative kilder Geografisk plassering av bygningen Kapitalkostnadene for solenergisystemet Prosjektspesifikke forhold, for eksempel hvor godt solenergisystemet kan integreres i bygningen og f.eks. ved rehabilitering av fasader/tak I Norge vil det ofte være riktig å dimensjonere et tappevannsystem slik at det dekker 40 til 60 prosent av energibehovet. Tilsvarende tall for kombinerte systemer, som dekker både tappevann og varme, er 35 til 50 %. Jo bedre sammenfallet mellom energibehov og tilgangen på solenergi er, dess bedre økonomi får ofte solenergianvendelsen. En tommelfingerregel her er at 1 m2 solfanger kan produsere ca kwh pr år. Enova gir tilskudd til installasjon av solfangere 5.4. Varmepumper I eksisterende eller nye bygninger som i dag har eller er tiltenkt vannbåren varme bør installasjon av en type varmepumpe kunne være et godt alternativ. Et av de viktigste kriteriene for god økonomi rundt drift av varmepumper er at det lokale varmeanlegget er dimensjonert og tilpasset et lavt temperaturnivå. I nye bygg kan varmeanleggene tilpasses og dimensjoneres for dette med for eksempel større radiatorflater og større varmebatterier i ventilasjonsanleggene. Ved større ombygninger og rehabiliteringer med for eksempelbedret isolasjon og nye vinduer bør det imidlertid foretas nye beregninger for å se om det er mulig å gjøre tilpasninger som gjør det mulig å benytte eksisterende komponenter helt eller delvis. Ofte kan mye gjøres ved å tilpasse rørkoblinger, pumper og ventiler slik at disse kan tilpasses varmepumpedrift. 22

23 Varmepumper i nær/fjernvarmeanlegg Det finnes i dag en rekke fjernvarmeanlegg i Norge med varmepumpe som primær energikilde i tillegg til ulike former for bioenergi. De fleste varmepumpebaserte fjernvarmeanleggene i Norge henter energi fra sjøvann, men de største anleggene i landet (blant annet Skøyen vest i Oslo og Sandvika i Bærum) bruker avløpsvann. For bygg med vannbåren varme som ikke kan tilknyttes fjernvarme bør det vurderes å installere en lokal varmesentral basert på bruk av varmepumpe, enten luft/vann eller vann/vann. For bygninger som ligger samlet vil det være gunstig å etablere felles varmesentral for flere bygg. På denne måten fordeles kostnadene og man får ofte større fleksibilitet og gunstigere driftsbetingelser for varmepumpedrift. Kundesentralene (varmevekslere og utstyr rundt disse) som erstatter egen varmesentral i bygget består av enkle komponenter, og har derfor lang teknisk levetid og medfører veldig lave- eller ingen drifts- og vedlikeholdskostnader for det enkelte bygget. Besparelsene innen drifts- og vedlikeholdskostnader gjør fjern/nærvarme til et rimelig oppvarmingsalternativ over tid. I eldre varmeanlegg opereres normalt med følgende temperaturnivåer: Radiatorer/ventilasjonsanlegg 80/60 graders vann (nyere anlegg 60/40 grader) Gulvvarmeanlegg Tappevann 35/30 graders vann maks 65 graders tappevannstemperatur. De mest brukte typene av varmepumper i dag kan imidlertid dimensjoneres for en turvannstemperatur på grader for en effektiv drift. I et eldre varmeanlegg ligger som oftest fyringskurvene innstilt på rundt graders turvannstemperatur ved rundt 0 graders utetemperatur. Dersom anlegget også skal dekke et kjølebehov i bygget, er vann/vann varmepumper basert på energibrønner enerådende. Varmepumpen er gunstig miljømessig, ettersom det hovedsakelig brukes fornybar energi (det brukes elektrisitet til å drive varmepumpen). Avskrivninger varmepumper Etter at det kom nye avskrivningsregler for varmepumper kan investeringen nå saldoavskrives med en sats på 10 år. Dette gjør det enda mer lønnsomt å satse på varmepumper. De nye reglene gir derfor store økonomiske fordeler for byggherrene. Ofte vil investeringer i bedre teknologi gi mer energieffektiv drift, 23

24 noe som gir direkte positive økonomiske effekter for den som betaler energiregningen - eier og bruker av bygget. Oppsummert får byggherrene: En betydelig skattefordel gjennom høyere avskrivningssats. Et enda større incentiv til å velge tekniske installasjoner av høy kvalitet, med alle gevinstene det innebærer. Muligheten til å kreve høyere husleie, fordi leietakerne oppnår en rekke fordeler gjennom tekniske installasjoner av høy kvalitet. Det er ikke bare byggherrene som er tjent med de nye reglene. Endringene gir også en rekke samfunnsøkonomiske gevinster og incentiver for å nå sektorviktige politiske mål som: Lavere energibruk Økt el- og brannsikkerhet Lavere sykefravær Eksempel: Byggherren investerer i et varmepumpesystem. Investeringen er på 2 millioner kroner. Levetiden er 20 år, mens avkastningskravet er på 10 prosent. Det forutsettes at byggherren er i skatteposisjon og betaler betalbar skatt. Gamle regler: Investeringen på 2 millioner saldoavskrives med en sats på 2 prosent. Dette gir en reduksjon i betalbar skatt på kroner første år. Nåverdien av den reduserte betalbare skatten de første 20 årene blir på kroner. Nye regler: Investeringen saldoavskrives med en sats på 10 prosent. Dette gir en reduksjon i betalbar skatt på kroner første år. Nåverdien av den reduserte betalbare skatten de første 20 årene blir på kroner. Besparelsen altså forskjellen mellom de nye og gamle avskrivningsreglene i det tenkte eksempelet er dermed på kroner. Typer av varmepumper Prinsippet for varmepumpene er at varmeenergi blir flyttet fra et temperaturnivå til et høyere temperaturnivå hvor man dra nytte av den. De vanligste er luft/luft, luft/vann eller vann/vann. Varmepumpene har en betegnelse ut fra hvor den henter varmen fra og hvor den blir utnyttet. En luft/luft varmepumpe henter og avgir varme via luft, mens en luft/vann varmepumpe henter energien via luft og avgir varmen i form av varmt vann. Tilsvarende vil en vann/vann varmepumpe både hente og avgi varme med vann som medium. Hvilken type som bør velges vil avhenge av lokale forhold både innenfor og utenfor bygget. 24

25 Opp til i dag er det blitt prosjektert varmeanlegg i bygg basert på høye vanntemperaturer, ofte opp til C ved dimensjonerende utetemperatur. Skal man ha maksimal utnyttelse av en varmepumpe bør man benytte lavtemperatur for oppvarming, da er varmepumpen perfekt. Ved dimensjonering havner man fort opp med hvor det er behov for det varmeste vannet og hva anlegget skal dimensjoneres for. I et gammelt anlegg med små lave radiatorer under store vinduer der er det nesten bortkastet å installere en varmepumpe. Det finnes radiatorer med 1,2 eller 3 dyp eller kapslede radiatorer, men skal man ha skikkelig lavtemperatur er det gulvarme eller viftekonvektorer som er de beste alternativene. Skal man installere en varmepumpe mot radiatorer bør man være sikker på at man greier oppvarmingen med rundt 50 C vann ned til 0 C ute. Går ikke dette bør man heller skifte radiatorene til viftekonvektorer. For å oppnå god lønnsomhet i et varmepumpeanlegg, må varmedistribusjonssystemet være tilpasset den typen varmepumpe man velger. Blant annet bør distribusjonssystemet kreve så lav turtemperatur som mulig ut fra varmepumpen, fordi lav fordelingstemperatur gir god ytelse og driftsøkonomi. Et vannbårent anlegg for varmedistribusjon (sentralvarmeanlegg) bidrar til varmedistribusjon i alle deler av bygningsmassen hvor det er lagt røropplegg, enten i gulv, gulvlist, radiatorer eller konvektorer. Ved en eventuell ombygging av et eksisterende vannbårent radiatorsystem til varmepumpeløsning, kan man ofte senke turtemperaturen i anlegget. Dette fordi gamle anlegg ofte er overdimensjonerte. I sin tur vil dette gi bedre driftsbetingelser. I dag prosjekteres nesten alle anlegg med variabel vannmengde i rørsystemet, noe som også medvirker til gunstigere drift av varmepumpen pga muligheter for lavere returtemperatur. ENERGIBESPARELSER I forhold til direkte oppvarming med olje, gass eller elektrisitet, vil en varmepumpe redusere energiforbruket til oppvarming. Energien som brukes i form av elektrisitet går med til å transformere varmen fra et lavere nivå til et høyere nivå. Hvor mye energikostnadene kan reduseres, avhenger bl.a. av hvilken teknologi som velges, dekningsgrader for bygningene etc. Det er derfor vanskelig å gi en general oversikt over dette uten å gå nærmere inn på hvert enkelt tilfelle. Norsk Standard NS3031 beskriver veiledende systemvirkningsgrader for oppvarmingssystemer. Her er varmepumpeløsninger oppgitt til å ha en systemvirkningsgrad på 2-2,4. Det betyr at energiforbruket til oppvarming kan reduseres med prosent. For varmepumper til mer spesiell anvendelse kan prosent reduksjon oppnås i gunstige tilfeller. MILJØGEVINSTER Varmepumper er et miljøvennlig alternativ til fossile brensler som olje og gass i kjelanlegg. I Norge går det med en betydelig mengde olje til oppvarming av 25

26 bygninger. Derfor kan varmepumper være et viktig bidrag til å redusere utslipp av klimagassene CO2 og NOX. Hvorvidt varmepumpen er miljøvennlig, avhenger også av hvilket arbeidsmedium (gass) som sirkulerer rundt i systemet. For eksempel bidrar bruk av KFK og HKFK til nedbryting av ozonlaget. KFK er nå forbudt å bruke i varmepumpeanlegg, mens HKFK er forbudt i nye anlegg. For tiden benyttes også HFK-medier (fluorerte kuldemedier). Disse er også en miljøbelastning ved lekkasjer til luft. Alle disse syntetiske kuldemediene er internasjonalt regulert. En utfordring ved bruk av varmepumper er at disse opererer best ved lavere temperaturer på vannet enn det varmeanleggene er dimensjonert for. Normalt 55 grader på turvannet, og maks 40 grader på returvannet. Det er derfor nødvendig å foreta tilpasninger for å få en lønnsom og optimal drift av varmepumpen. Dette er nevnt i egne avsnitt om mengderegulering og tiltak i de enkelte bygningene. LØNNSOMHET I henhold til NVF oversikt over energipriser pr mars 2014 vil kostnadene for drift av en varmepumpe med COP = 2,5 ligge rundt 31,8 øre/kwh basert på en elpris på 78,5 øre (inkl. nettleie). Kommunen har nok andre innkjøpspriser enn denne statistikken bygger på, men forholdet mellom de ulike energikildene vil kunne bli det samme. Et årsforbruk på kwh vil kunne gi en årlig besparelse på ca kr i forhold til drift med bare el.kjel, og en besparelse på ca kr i forhold til drift med fyringsolje. Lønnsomheten vil imidlertid avhenge av flere faktorer som f.eks.: Investeringsbeløp: I tillegg til selve varmepumpen, kommer system for distribusjon av varme. Denne kostnaden kan være betydelig avhengig av det eksisterende anlegget. Det er også store prisforskjeller mellom varmepumper, både med hensyn til type og merke. Generelt har luft-luft-varmepumper forholdsvis lave investeringsbeløp. Økonomisk levetid: For større anlegg kan det regnes en økonomisk levetid på ca. 20 år. For varmepumper i boliger er typisk levetid ca. 15 år. Alternative energipriser: Varmepumpen må vurderes opp mot alternative oppvarmingssystemer. Derfor er lønnsomheten avhengig av prisene på elektrisitet, olje, pellets etc. Jo høyere energiprisene er og desto mer energi 26

27 som trengs, jo mer lønnsomt blir det å installere varmepumpe. Vedlikeholdsutgifter: Tilskuddsordninger: Dimensjonering: Avhengig av størrelsen på varmepumpeanlegg. For mindre anlegg kan vedlikehold og service estimeres til ca. 2 prosent av investeringsbeløpet per år. Som f.eks. ENOVA. Varmepumpeutstyr er kostbart og må dimensjoneres riktig. En tommelfingerregel er at man skal dimensjonerer varmepumpen til å dekke ca % av energibehovet. Dette vil dekke ca % av det årlige energibehovet avhengig av sammensetningen av anlegget. Dette vil gi den laveste investeringen pr kwh, og bedre driftsbetingelser for varmepumpen pga mindre start/stopp. Ofte blir varmepumpeanlegg dimensjonert for store, noe som gir for høye investeringskostnader i tillegg til en dårlig driftsøkonomi. Vi har nedenfor laget en kort forklaring av de mest aktuelle løsningene for kommunen: Varmepumpe luft/luft En løsning med lokale varmepumper basert på luft/luft i hvert bygg krever en romoppdeling og utforming som egner seg til dette. Mindre bygninger som f.eks. barnehager med åpne løsninger kan være aktuelt å vurdere avhengig av lokale forhold. Luft/Luft varmepumpene kan være av type single split med en utedel og en innedel, eller multisplit hvor det er flere innedeler med felles utedel. Innedelene finnes av forskjellige typer for tak, vegg eller for kanalmontasje som en del av et ventilasjonsanlegg Fordeler Varmekilden er alltid tilgjengelig (uteluft) Kan også benyttes til klimakjøling om sommeren Forholdsvis lave investeringskostnader (ingen kanaler) Ulemper Gir lavest effekt når det er kaldt ute (behovet er størst) Må avrimes ved utetemp<ca. 3 grader -> redusert effekt Fordamperdel kortere levetid i områder med aggressiv uteluft. Kan ikke benyttes til oppvarming av tappevann/gulvvarme På grunn av ny og energieffektiv teknologi kan COP for slike systemer lomme opp imot 3 for kjøling og 3,5 for oppvarming. Det vil si at man får igjen over 3 27

28 ganger så mye energi i form av varme/kjøling enn den strømenergien man bruker til å drive varmepumpen Varmepumpe luft/vann En løsning med lokale varmepumper basert på luft/vann prinsippet krever at bygget har et vannbårent varmesystem. Helst bør dette være lavtemperert, som for eksempel gulvvarme, slik at temperaturnivåene er tilpasset varmepumpedrift. Eldre radiatoranlegg er ofte dimensjonert for 80/60 graders vann ved dimensjonerende utetemperatur, og det vil fote være et behov for tilpasninger her dersom man ønsker å gå over til varmepumper. I noen tilfeller ser man imidlertid at eldre anlegg opprinnelig er overdimensjonert, og/eller at man senere har utført rehabilitering som tykkere isolasjon, bedre vinduer, mer effektive varmegjenvinnere for ventilasjon og så videre, slik at man kan klare seg med lavere temperaturer på vannet. Dersom det er kun noen få systemer som krever en høyere temperatur enn de andre, er ofte en billig og velfungerende løsning å sette inn lokale el.kassetter/el.kjeler for å ta den siste temperaturhevningen ute i anlegget. 28

29 Dette er et godt alternativ på plasser hvor forholdene ligger til rette for et slikt alternativ. Varmepumpen kan da dimensjoneres til ca % av maks effektbehovbelastning som vist nedenfor Eksempelet viser et system med ca. 550 kw totalt effektbehov kw Utetemp C Figur 7 Temperatur fra varmepumpe ved varierende utetemperaturer (kilde: Novema kulde) Varmepumpen installeres utendørs og en egen varmeveksler (30 % glycol) og tank innendørs. Varmepumpen er dimensjoneres for å ta lasten ned til 3 C ute (da dekkes ca. 60 % av behovet i forhold til TEK10). Og en tur/returtemperatur på anlegget på 53/43 grader. Den er tatt ut med en COP på 2,43 ved -3 grader. Ved andre temperaturer eks 45/40 ved + 7grader ute vil COP ligge rundt 3,4. Dvs at man får ut 3,4 ganger så mye effekt (kw) i form av varme enn det man putter inn som elektrisk effekt. Som vist i kurven over til høyre vil f.eks. anslått varmebehov rundt 0 grader være ca. 200 kw og alt over vil da kunne dekkes av en varmepumpe som da vil trekke ca. 70 kw. Det er altså viktig i en slik type anlegg at forholdene på sekundærsidene i byggene legges mest mulig til rette for lavtemperaturdrift for å få en god utnyttelse av varmepumpedrift Det er imidlertid også viktig at returtemperaturen tilbake til varmepumpen ikke blir for høy. Da vil denne stanse. Ofte kan mye gjøres lokalt med shuntkoblinger og omgjøringer av røranlegget i de lokale varmesentralene i byggene. For eksempel kan returvannet fra varmeanlegget benyttes til forvarming og akkumulering av varmt tappevann der dette er mulig. 29

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

System. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel.

System. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel. Varmepumpe luft vann. Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av anlegg. Novema kulde står ikke

Detaljer

- Vi tilbyr komplette løsninger

- Vi tilbyr komplette løsninger Bli oljefri med varmepumpe - Vi tilbyr komplette løsninger - Spar opptil 80% av energikostnadene! Oljefyren din er dyr i drift, og forurensende. Et godt og lønnsomt tiltak er å bytte den ut med en varmepumpe.

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri Hovedtyper oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Utfasing av oljefyr. Varmepumper, biovarme og solvarme. Mai 2012 COWI. Jørn Stene

Utfasing av oljefyr. Varmepumper, biovarme og solvarme. Mai 2012 COWI. Jørn Stene Utfasing av oljefyr Varmepumper, biovarme og solvarme Jørn Stene jost@cowi.no AS Divisjon Bygninger NTNU Inst. energi- og prosessteknikk 1 Mai 2012 Pelletskjel eller -brenner Uteluft som varmekilde Jord

Detaljer

Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler

Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler For dem uten vannbårne systemer Viktig når en konverterer fra fossilolje til varmepumpe? Et tradisjonelt radiatoranlegg er 80/60 anlegg. Hva er 80/60 anlegg?

Detaljer

Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger. Knut Olav Knudsen

Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger. Knut Olav Knudsen Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger Knut Olav Knudsen 60% synes boliger med oljefyr er mindre attraktive enn andre boliger En oljekjel slipper ut like mye CO 2 tilsvarende 5 biler. I en undersøkelse

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Varmesystemer i nye Energiregler TEK

Varmesystemer i nye Energiregler TEK Varmesystemer i nye Energiregler TEK muligheter for å se/e krav 3l dimensjonerende temperatur f.eks. 60 grader hvor stor andel skal omfa/es av kravet 3l fleksible løsninger mulige kostnadsbesparelser ved

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri Oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde - Enkeltstående

Detaljer

Varmepumpeløsninger for små og mellomstore bygg. Sivilingeniør Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS

Varmepumpeløsninger for små og mellomstore bygg. Sivilingeniør Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS Varmepumpeløsninger for små og mellomstore bygg Sivilingeniør Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS Nordisk Energikontroll AS Du fyrer, Vi styrer! Nettsted: www.noen.no Etablert 1996-15 år i 2011! 6 ansatte

Detaljer

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

Detaljer

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til

Detaljer

Fra olje til fornybart. Gunnar Grevstad

Fra olje til fornybart. Gunnar Grevstad Fra olje til fornybart Gunnar Grevstad Sweco Norge AS Norsk VVS- Energi- og Miljøteknisk Forening Oljefri 24.09.2014 Norsk VVS- Energi- og Miljøteknisk forening Ideell organisasjon Arbeider spesielt med

Detaljer

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier: Til: NOVAP Fra: Norconsult AS v/vidar Havellen Dato/Rev: 2015-05-06 Vurdering av TEK15 mht levert energi 1 BAKGRUNN Norconsult AS har på oppdrag for Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) beregnet levert energi

Detaljer

Fra olje til fornybart? Gunnar Grevstad

Fra olje til fornybart? Gunnar Grevstad Fra olje til fornybart? Gunnar Grevstad Klimameldingen, utfasing av oljefyr Skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Regjeringen vil senere

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Behov for ettervarming av varmtvann [%] 35 4,6 45 55 45 3,7 65 35 55 2,9 85 15

Behov for ettervarming av varmtvann [%] 35 4,6 45 55 45 3,7 65 35 55 2,9 85 15 Montasje av varmesystem mot vannbårne varmepumper. Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg Grenland Bilskade Geovarmeanlegg SLUTTRAPPORT Prosjekt: ENOVA SID 04-758 BB Miljøprosjekt: O2004.086 29.1.07 Bakgrunn På grunnlag av søknad til ENOVA ble prosjektet gitt en støtte på kr 50.000,- inkl.

Detaljer

Fra olje til fornybart? Knut Olav Knudsen

Fra olje til fornybart? Knut Olav Knudsen Fra olje til fornybart? Knut Olav Knudsen Klimameldingen, utfasing av oljefyr Skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Regjeringen vil senere

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse!

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! PRODUKTBLAD Viftekonvektorer vannbårne Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! 2 års garanti Jula Norge AS Kundeservice: 67 90 01 34 www.jula.no 416-087,

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Terralun - smart skolevarme Fremtidens energiløsning for skolene Lisa Henden Groth Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Agenda Bakgrunn Terralun-konsept beskrivelse og illustrasjon Solenergi Borehullsbasert

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. Eksempelsamling Energikalkulator Bolig Versjon 1.0 15.09.2008 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. 2: Sammenligning mellom pelletskjel med vannbåren varme og nytt elvarmesystem. 3:

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Innovative Varmepumpeløsninger. Grønn Byggallianse 23 oktober 2013

Innovative Varmepumpeløsninger. Grønn Byggallianse 23 oktober 2013 Grønn Byggallianse 23 oktober 2013 Kort om ABK Etablert 1991. Hovedkontor i Oslo Norges ledende grossist, leverandør og kompetansesenter innenfor varmepumper og varmeopptak 72 ansatte hvorav 17 ingeniører

Detaljer

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid Alternativer til Oljekjel Vår energi Din fremtid Støperiet 09.12.15 Alternativer til oljekjel 1. Presentasjon av NEE 2. Oversikt over alternative oppvarmingssytemer 3. Oversikt over alternativer til oljekjel

Detaljer

Komfort med elektrisk gulvvarme

Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Varme gulv - en behagelig opplevelse Virkemåte og innemiljø Gulvoppvarming med elektriske varmekabler har mange fordeler som varmekilde.

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Fra olje til fornybart. Gunnar Grevstad

Fra olje til fornybart. Gunnar Grevstad Fra olje til fornybart Gunnar Grevstad Sweco Norge AS Norsk VVS- Energi- og Miljøteknisk Forening Oljefri 22.10.2013 Norsk VVS- Energi- og Miljøteknisk forening Ideell organisasjon Arbeider spesielt med

Detaljer

Godt å vite før du anskaffer en varmepumpe

Godt å vite før du anskaffer en varmepumpe Godt å vite før du anskaffer en varmepumpe Informasjon, tips og gode råd for installasjon av varmepumpe. Vi vil dele vår kunnskap med deg Å bytte varmesystem er et stort inngrep i ditt hus, og medfører

Detaljer

Tappevannsoppvarming. System

Tappevannsoppvarming. System Tappevannsoppvarming Tappevannsforbruket varierer sterkt over døgnet og har i boliger en topp om morgenen og om kvelden. Vannet i nettet varierer litt over årstidene og kan gå fra 5 12 C når det tappes

Detaljer

Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering

Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering Det smarteste du kan gjøre med boligen din Best Best i det i lange det lange løp løp Smart, smartere, smartest Har du en bolig med vannbåren

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15. Fra: Ole Johnny Bråten Sendt: 13. mars 2015 16:12 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 Høring nye energikrav til bygg/ TEK-15 Vedlegg: Innspill til TEK-15.pdf; Eliaden 2014 Elvarme

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri F

Sluttrapport for Gartneri F PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri F Gartneriet Veksthusanlegget er ca 6300 m2. Veksthus, form, tekkemateriale

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt.

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. Bakgrunn. Denne utredningen er utarbeidet på oppdrag fra Hans Nordli. Hensikten er å vurdere merkostnader og lønnsomhet ved å benytte

Detaljer

Nye forretningsmuligheter. ved: Fjernvarmeleveranser til passivbygg / lavenergibygg. Climate zones in Norway

Nye forretningsmuligheter. ved: Fjernvarmeleveranser til passivbygg / lavenergibygg. Climate zones in Norway Side 1 Nye forretningsmuligheter ved: Fjernvarmeleveranser til passivbygg / lavenergibygg Trond Thorgeir Harsem Siv.ing. Norconsult Førstelektor HiOA trond.thorgeir.harsem@norconsult.com Climate zones

Detaljer

Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren Gedsø Varmeløsninger og deres dekningsgrader

Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren Gedsø Varmeløsninger og deres dekningsgrader Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren Gedsø Varmeløsninger og deres dekningsgrader Varmeløsning og deres dekningsgrader Redaktør : Ida H. Bryn Forfattere : Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Luft-vann varmepumpe. Systemskisser

Luft-vann varmepumpe. Systemskisser Luft-vann varmepumpe Systemskisser Erstatning av oljefyr Mot dobbelmantlet bereder Komplett løsning i nye boliger Flerboliger eller stort varmebehov Stort varmtvannsbehov 1 Boligoppvarming og varmt tappevann

Detaljer

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer

Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer V/ KRISTIAN H. KLUGE, ERICHSEN & HORGEN AS Nytt Nasjonalmuseum skal bygges på Vestbanen i Oslo. Byggherre: Statsbygg. Areal: 54.400 m² Byggestart:

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 11/2418 SAMLET SAKSFRAMSTILLING KUNSTGRESSBANE PÅ MÅNA - UNDERVARME Saksbeh.: Lars Tømt Arkivkode: GNR 22/1 Saksnr.: Utvalg Møtedato 38/12 Formannskapet 23.05.2012 50/12 Kommunestyret

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

Mobile varmeløsninger. Leveres med Gass, Olje, Strøm, Pellet eller Varmepumpe

Mobile varmeløsninger. Leveres med Gass, Olje, Strøm, Pellet eller Varmepumpe Mobile varmeløsninger Leveres med Gass, Olje, Strøm, Pellet eller Varmepumpe Norges største leverandør av mobile varmeanlegg. Parat Halvorsen AS har levert varmecontainere gjennom flere tiår. Vår filosofi

Detaljer

energibrønner vs. uteluft

energibrønner vs. uteluft energibrønner vs. uteluft som energikilde til varmepumper Oppdragsgiver Norsk brønnborerforening Bjørn Halvorsen Oppdragstaker Futurum Energi AS Bjørn Gleditsch Borgnes Sted / Dato Asker 31.03.09 Futurum

Detaljer

Terralun - energilagring i grunnen - brønner

Terralun - energilagring i grunnen - brønner Terralun - energilagring i grunnen - brønner Månedens tema, Grønn Byggallianse Nær nullenergibygg 13.3.2013 Randi Kalskin Ramstad, Asplan Viak og NTNU Institutt for geologi og bergteknikk Per Daniel Pedersen,

Detaljer

RAPPORTTITTEL OPPDRAGSGIVER. Guro Hauge FORFATTERE SAMMENDRAG

RAPPORTTITTEL OPPDRAGSGIVER. Guro Hauge FORFATTERE SAMMENDRAG OSLO: Postboks 4464 Nydalen, 0403 Oslo Telefon: 22 02 63 00 LILLEHAMMER: Elvegata 19, 2609 Lillehammer Telefon: 61 27 59 00 SKIEN: Lyngbakkveien 5, 3736 Skien Telefon: 35 58 85 00 Epost: firmapost@erichsen-horgen.no

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99. Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no

Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99. Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99 Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no Siste års økende forbruk av elektrisk energi har rettet fokus på andre energikilder. Bruk av elektrisitet

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Ove Thanke OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam

OPPDRAGSLEDER. Ove Thanke OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam memo01.docx 2012-03-28-14 NOTAT OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Mikael af Ekenstam DATO 09.12.2013 S-33 Strateginotat energi Frognerhagen

Detaljer

Informasjon om energieffektive varmeløsninger. Varmepumpe. et smart alternativ til panelovnene

Informasjon om energieffektive varmeløsninger. Varmepumpe. et smart alternativ til panelovnene Informasjon om energieffektive varmeløsninger Varmepumpe et smart alternativ til panelovnene Varmepumpe gir behagelig oppvarming og lavere strømutgifter En varmepumpe gir deg varme til boligen din. Mange

Detaljer

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær Fjernvarme infrastruktur i Svolvær SAMMENDRAG Prosjektet omfatter utvidelse av infrastrukturen for fjernvarme i Svolvær sentrum med levering av varme fra varmesentralen i Thon Hotell Svolvær. Prosjektet

Detaljer

Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER. Jørn Stene

Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER. Jørn Stene Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER Jørn Stene SINTEF Energiforskning Avdeling energiprosesser NTNU Institutt for energi- og prosessteknikk 1 Høyt spesifikt energibehov i KONTORBYGG! 250-350

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Kunstgresseminaret 12.10.2011. Jordvarme til undervarme, IL Jardar. Stikkord.

Kunstgresseminaret 12.10.2011. Jordvarme til undervarme, IL Jardar. Stikkord. Kunstgresseminaret 12.10.2011 Jordvarme til undervarme, IL Jardar. Stikkord. IL JARDAR: fleridrettslag Slependen; hopp, langrenn, sykkel håndball og fotball, fotball størst. Ca 1300 medlemmer. Jeg: Vært

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard - Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Energiseminaret 2016 er «Energikappløpet med fremtiden som mål» 26. og 27. februar 2016, NMBU,

Detaljer

14-2. Krav til energieffektivitet

14-2. Krav til energieffektivitet 14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene

Detaljer

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Varmepumper miljøvennlig og kostnadseffektivt

Varmepumper miljøvennlig og kostnadseffektivt Varmepumper miljøvennlig og kostnadseffektivt Bjørn Gleditsch Borgnes Futurum Energi AS Rådgivning fornybar energi Mulighetsstudier, tidlig planlegging Varmepumper Andre energikilder (bio, sol, etc) Lønnsomhetskalkyler

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Varmepumper. Av Thomas Lund. COWI presentasjon

Varmepumper. Av Thomas Lund. COWI presentasjon Varmepumper Av Thomas Lund 1 Temaer 1.Hva er en varmepumpe 2.Aktuelle varmekilder, tekniske krav og bruksområder 3.Eksempel på anlegg 2 Hva er en varmepumpe? 2deler 1del 3 deler lavtemp. + el. = varme

Detaljer

KJØP AV VARMEPUMPE Luft/luftvarmepumpe

KJØP AV VARMEPUMPE Luft/luftvarmepumpe EN GUIDE TIL KJØP AV VARMEPUMPE Luft/luftvarmepumpe Oppvarmingskostnader er kjedelig, men nødvendig i et land som Norge. For å redusere dem behøver du riktig oppvarming som fungerer for huset ditt. En

Detaljer

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Skjer energiomleggingen av seg selv? Hvorfor bruke vannbåren varme i energieffektive bygg? Marit Kindem Thyholt og Tor Helge Dokka 1 Innhold Fremtidens bygg med

Detaljer

energi fra omgivelsene av Roy Peistorpet

energi fra omgivelsene av Roy Peistorpet Varmepumper energi fra omgivelsene av Roy Peistorpet Emner Varmepumpens virkemåte Varmekilder Fjernvarmeløsninger Dimensjonering Varmepumper - viktige momenter Andre navn på varmepumper Omvendt kjøleskap

Detaljer

NOTAT 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING I PBL OG TEK10

NOTAT 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING I PBL OG TEK10 NOTAT Til: Medlemmer i Boligprodusentenes Forening Fra: Lars Myhre, lars.myhre@boligprodusentene.no Dato: 12.03.2012 (revidert 30.10.2014) Sak: KRAV TIL ENERGIFORSYNING I TEK10 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Asplan Viak AS Peter Bernhard Frokostmøte Bærekraftig rehabilitering Bergen, 10. desember 2014 Bakgrunn 40% Bygg står i dag for om lag 40 prosent av verdens energiforbruk,

Detaljer

Rådgivende ingeniører VVS - Klima - Kulde - Energi. Rådgivende ingeniører i miljø

Rådgivende ingeniører VVS - Klima - Kulde - Energi. Rådgivende ingeniører i miljø Rådgivende ingeniører VVS - Klima - Kulde - Energi Rådgivende ingeniører i miljø N 1 PROSJEKTORGANISASJON Utbygger/byggherre: Statsbygg RIV: Hovedentreprenør: HENT Rørlegger: VVS Senteret Automatikk: Siemens

Detaljer

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

Luft-vann varmepumpe. - Smart oppvarming av bolig og tappevann - Kvalifiserer til støtte fra Enova

Luft-vann varmepumpe. - Smart oppvarming av bolig og tappevann - Kvalifiserer til støtte fra Enova Luft-vann varmepumpe - Smart oppvarming av bolig og tappevann - Kvalifiserer til støtte fra Enova 1 Smart oppvarming Smarte sparetiltak Når du velger en kwsmart luft-vann varmepumpe vil energiforbruket

Detaljer

Hyggelig å være her!

Hyggelig å være her! Hyggelig å være her! Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsforvalter Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsbedrift. Eier 300.000 m2 21 Skoler 25 Barnehager 7 Bo - servicesentere

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år Adresse Strandgata 15 Postnr 2815 Sted Gjøvik Leilighetsnr. Gnr. 62 Bnr. 1071 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96144 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as v/ Bjørn

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv

Detaljer

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter

Detaljer